En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Neimen, det var da som faen og, da!!!
Det var vitterlig ikke med glede jeg kunne konstatere at det bar rett ut i elendigheten igjen i form av en uggen 22 plass på dagens liste etter en gårsdag tilbragt i den trivelighet og trivsel som fulgte den 19 plassen som da var i min besittelse..
Nå føler jeg at jeg er blitt sittende fast i en metaforiske hengemyr hvor jeg fra tid til annen har klart å kare meg opp, bare for at en eller annen ondsinnet bloggskjebne skal dytte meg rett uti igjen.. Dessuten blir det heller ikke noe bedre av at dette konseptet følgelig er i ferd med å bli så surmulende og muggent at det rett og slett bør vurderes lagt på is dersom det ikke kan avholdes i et langt mer positiv tone og spirit enn den surmulingen som har rådet den siste tiden!
Her må noe gjøres, det er iallfall sikkert, for slik som dette, kan det jo bare ikke fortsette! Jeg mener.. Det er jo vitterlig ikke ment at denne bloggen skal ha som mål å sette en demper på den hverdagsglede og lystige spirit som måtte råde rundt om i det ganske land!
Dette er jo som kjent et konsept der jeg gjør mine refleksjoner ut i fra et i overmåte navlebeskuende ståsted, i det jeg under utformingen av disse innleggene forskalker meg inni den såkalte ‘blogger-boblen’ der jeg kun ser verden ut i bra bloggerens perspektiv. Følgelig, blir jo gjerne de reaksjoner som avstedkommer hakket mer dramatisk og altoverskyggende enn de i realiteten er når de kun er en faktor av de mange som er med på å sette standarden for hvorvidt en dag skal ansees for å være god eller dårlig. Men når det er sagt, så er jeg unektelig mer resultatorientert enn mitt eget beste, og jeg er vitterlig elendig på å takle- så vel som på å håndtere motgang! – Hvilket gjelder like fullt på alle de områder jeg går inn for her i livet.. Følgelig, ville jeg ha løyet dersom jeg nektet for at humøret ikke lar seg påvirke av misnøye med resultater på bloggfronten. Dessuten har jeg en lei tendens til å bli demotivert så fort jeg opplever litt motgang, for ikke snakke om krisemaksimeringen som finner sted i sådanne stunder, der jeg ser for meg alt være i fritt fall rett til helvete så fort jeg opplever litt ‘rusk i maskineriet!
Så nå er jeg rett og slett nødt til å ta drastiske grep mens jeg enda har muligheten til å redde meg selv fra meg selv! For det som jeg er fullt klar over er regelrett latterlig å gå i krise over objektivt sett, kan faktisk brått dras så til de grader ut av proposjoner i mitt hode at hele bloggigen stopper opp for en periode. Og dette vil følgelig være ødeleggende for det jeg nå tross alt har klart å bygge opp!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
It’s a beautiful day – for this 22 year-old!
(hvis aldersbenevnelse vil bli forklart i et eget innlegg..)
Ja, som det vel mer enn antydes over, så er det atter igjen duket for en dag med lystige bekjennelser og gladstemning; Med en fin-fin 19 plass med høyst respektable besøkstall for en onsdag ut i fra dagens standard, så er kravene oppfylt for at pilen skal stå stanfast på trivelig her jeg nå sitter å skriver ned disse gledens bekjennelser akkopagnert av solskinn og fuglesang, med rosenblader svirrende i luften rundt meg.. – Kort fortalt motsatsen til det stemningsleie som rådet i gårsdagens bekjennelser, hvorfra ble skrevet kun to plasser lavere i ‘hierarkiet’, men samtidig de to plassene som jeg vil si innebærer den største forskjellen på hele denne listen..
Da jeg først fikk se dagens liste, var imidlertid den første tanken at den igjen var ‘forkludret’ av dette, for oss, uforklarlige oppkommet av døde blogger, som oftest tilhørende gamle storheter som brått står oppført med besøkstall uten rot i virkeligheten i alt fra bare noen få minutter til timer, før de brått er forsvunnet som dugg for solen, hvorpå de så etterlater seg blogglisten i sin korrekte form. For, med unntak av Martine Halvorsen, som står oppført på min høyre side (altså som nr. 20) jeg er nemlig omringet av gamle ‘rosabloggere’ som for lengst har gjort sorti! Så til de grader selvsagt anså jeg altså dette plutselige oppkommet av ‘gammel storhet’ (om en kan referere til et fravær som strekker seg til en 8-10 mnd. for ‘gammel’, – der de respektive aktørene på toppen av alt antas enda å være et greit stykke unna å bikke 30) for å være et slikt ‘blast from the past’ at jeg aldri ville giddet å gå det nærmere etter i sømmene dersom det ikke var for at bloggen som har slått alle rekorder m.h.t ‘stayerevne’ i toppsjiktet uten å oppdatere var blant ‘oppkomlingene’..
Til tross for at jeg kun har avlagt et par visitter på bloggen til Stina, som figurerer på min venstre side (hvilket da er ensbetydende med plass nr.18) mens den ‘levde’, så har den nemlig brent seg fast i bevisstheten min som noe tilnærmet et ikon i tiden som fulgte etter at den ble erklært avsluttet (i et eget innlegg) i februar en gang. For selv den tiden Isabel Raad, Sophie-Elise Isaksen og Martine Lunde, som må kunne sies å være rikskjendiser forble værende i toppsjiktet etter å ha utgitt sine (foreløpige) siste innleggsoppdateringer kom til kort i forhold til den stayerevnen som denne bloggen skulle vise seg å ha. – Og dette til tross for at til Raad og Lunde ikke engang annonserte sin sorti, og dermed etterlot publikum hengende i sin uvitenhet om at det siste innlegget skulle bli det siste! Av en eller annen grunn, så utvikler jeg altså en ‘greie’ i form av å se hvorvidt den har greid å stå seg enda en dag.. – Og når den så til slutt begynte å vise en dalende kurve, så var den altså så svakt nedadgående at hennes sorti fra listeoppføringen etter alt å dømme ble foretatt av blogg.no. – For jeg hadde iallfall til gode å se henne falle under topp 40!
Så i det hun nå plutselig poppet opp i godt gammelt sjikt, så vekker dette (selvsagt) min nysgjerrighet (- Jeg mener.. Vi snakker tross alt om en utgivelse som i min bevissthet har utviklet seg til å bli for et reinspikket ikon å regne i kraft av å være innhyllet i et [metaforisk] slør av overnaturlig mystikk her). Følgelig klikker jeg meg dermed inn, hvorpå det faktisk skal vise seg å ligge en aldri så liten førjulshilsen fra Stina, der hun uttrykker en gledelig overraskelse over aktiviteten som har forblitt bloggen hennes til del i tiden etter hennes sorti, i tillegg til en invitasjon til de besøkende til å følge henne på Instagram, der hun hovedsakelig opererer nå for tiden. – Følgelig, er jo dette, til min overraskelse, en i aller høyeste grad reell oppføring! – Og derav så freser jo luften rett ut av ballongen i hht den i utgangspunktet i overmåte sterke hypotesen om at det dreier seg om det nevnte sporadiske ‘hick-up’ i systemet, bestående av forbigående ‘oppkomlinger’ fra fortiden også hva de øvrige ‘gjenoppstandelsene’ angår! – Og ganske så riktig; Det skal vise seg at også bloggen til Andrea Badendyck (som et kjapt googlesøk kunne fortelle meg er en tidligere Farmen-deltager) har blitt tilført en oppdatering i form av et annonseinnlegg!
‘Hmmm.. Dette var jo et riktig så pussig sammentreff’, tenker så jeg, i det jeg etter disse to visittene anser det for bevist at den listen som figurerer på skjermen foran meg er reell.. Sannsynligheten for at flere døde blogger skal re-oppstå på samme dag sånn helt uten videre, må jo sies å være såpass liten at en er nødt til å gå ut i fra at det ligger noe mer bak enn et rent tilfeldighetenes spill!..
Nå har det seg jo slik at ‘every duck has its day’, hvilket denne gang materialiserer seg i form av nye og ukjente detektiv-skills som viser seg i form av at det inntrufne brått sees i sammenheng med sånt som Anna Rasmussens snarvisitt i bloggsammenheng, der hun dukket opp helt ut av det blå, for så å snu i døren og forsvinne igjen tidligere i høst.. Derav trekker jeg så den slutning at de respektive ‘pop-ups’ er grunnet i en varselsmelding om at bloggene vil bli slettet dersom de ikke oppdateres innen så og så lenge. Et eventuelt valg om å ta det nødvendige grep for at bloggen skal bli værende i blogg.no’s arkiver, vil jo eventuelt være høyst forståelig, og ikke minst et lurt valg mht å sørge for at muligheten for eventuelle come-back holdes åpen..
Men dette til tross, er det fremdeles gjenstående mystikk jeg i skrivende stund står på bar bakke i hht å kunne løse knyttet til 17 plassen på dagens toppliste: Denne innehas nemlig av bloggeren som kaller seg ‘Queen that’s me’, som, i alle fall ut i fra hva jeg har registrert, har vært aktiv inntil ganske så nylig, men dog uten å ha hatt noen form for ‘gjennombrudd’ som strekker seg utover topp 40 -plasseringer på dager med to- eller flere oppdateringer..
Så mens plasseringene som følger Stina- og Andrea Badendycks gjestevisitter er høyst forståelige, så er denne ‘Queenthatsme’s plutselige gjenåpenbaring med en plassering hinsides det sjiktet hun plasserte da hun ‘forsvant’ ut av bildet for hva jeg tipper må ha vært for et par-tre mnd tilbake! – Iallfall ut i fra hva jeg har observert i løpet av den tid jeg har delt plattform med henne..
Her er altså fraværet av en varighet som tilsier at det bare kan dreie seg om en pause (jeg tenkte ikke så langt som til å klikke inn på denne også før jeg tok til å skrive dette innlegget). Men ikke desto mindre har oppholdet vært av et såpass varighet at det, ut i fra egne erfaringer, etter alle solemerker skulle innebære et ‘set-back’ i forhold til det nivå en hadde klart å oppnå som en blogger uten noen form for kjendisstatus i ryggen. Så derfor blir dette come-backet rett inn på en topp 20 -plassering for intet mindre enn et logisk brist å regne, da all min erfaring som er blitt gjort i løpet av min nå på full fart mot 4 år lange atrabasiøse ferd opp og frem som blogger tilsier at hun selv med to-tre innlegg skulle slitt med i det hele tatt å kare seg inn blant de topp 40!
– Nå må jeg få presisere at dette overhodet ikke er grunnet i kvaliteten på utgivelsen! For hva jeg kan huske, har jeg kun vært innom på en kjapp visitt for år og dag siden, slik at jeg ikke har noe vurderingsgrunnlag i så måte, what so ever. Men i kraft av at hun vitterlig er en blogg.no -blogger, og dermed har oppfylt de kravene til kvalitet som stilles for å tas inn som blogger på hovedplattformen, så anser jeg det trygt å gå ut i fra at den er upåklagelig i hht den respektive genren. Som så typisk er for de utgivelser som figurerer her på plattformen, er det ingen kvalitative forskjeller som foreligger mellom de som typisk plasserer i toppsjiktet og de som befinner seg lenger nede i rekkene. nå mer enn noensinne, er det kun et spørsmål om graden av gjennombrudd, om en kandet på den måten. I dette ligger det at man for å kunne ha en topp 20 plassering som realistisk mål den påfølgende dagen, er nødt til å ha hatt en form for gjennombrudd; Det være seg om en har blogget gjevnt og trutt med høy kvalitet i en årrekke, har blitt skutt rett til topps i form av en TV-opptreden, eller som meg, der den første delen av tilbakelagt vei opp til dagens nivå er gjort på den harde måten, mens den siste delen er takket være uvurdelig hjelp, først og fremst fra ‘Kokken’ & ‘Kaninen’ Uten at et slikt gjennombrudd har funnet sted på noe tidspunkt, så er det derav regelrett naturstridig å plutselig feie inn på en topplassering etter et månedslangt opphold, uansett hvor høy kvalitet utgivelsen måtte holde! Så derfor later det til at det vil forbli et mysteriens slør liggende over dagens toppliste..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Dersom det fantes en typ måler for humør, lynne og temperament, hvorpå det følgelig også måtte ligge en måleenhet til grunn for dette her, så ville iallfall den indikatorpilen ha falt hodestupa ned fra trivelig i det jeg nå gikk inn i bloggermodus! For nå havner jeg jaggu like forbannet på ‘hat-plassen’ etter en høyst respektabel innsats (om jeg får si det selv) som en som er heller laber! [-Slik tilfellet var i det gårsdagens bekjennelser ble ført i (den dog så metaforiske) pennen].
Det er jo jaggu så jeg blir nødt til å sjekke flyavgangene til Las Vegas her, ut i fra hvordan skjebnen later til å ha pinnet meg til tallet 21 for tiden! (For mitt vedkommende, er faktisk det å ta et durabelig svalestup nedover i rekkene grunnet manglende nyutgivelse den forutgående dagen, e.l langt å foretrekke hva lynne/spirit- og motivasjon angår enn en 21 plass etter en dag med solid innsats. -Forstå det den som kan!..)
For det er jo engang sånn at det som følger tallet 21 avhenger helt og holdent av settingen, for å si det sånn! Altså; Mood-killer nummer én i bloggsammenheng, er også et nummer som vil kunne gjøre meg steinrik når det kommer til gambling i spillet Black Jack! (Ohh, shit-pomfritt! Nå fikk jeg faktisk en antydning til frysning her, i det det slo meg at jeg faktisk har vært forbannet god i dette spillet, både når det er blitt spilt ‘in person’, så vel som elektronisk!..) Så et par dager til på dette viset, så kan jeg vel rett og slett ikke ta meg råd til å la være å finne frem til nærmeste spillebule av typen som opererer med de store pengene, for å si det sånn! Jeg vil jo være fullstendig uslåelig!! Det eneste jeg bør legge meg på minnet i så måte, er å vokte meg vel for å ikke la meg rive med på et sted, men å bare få røsket med meg kronasjene så snart anledningen byr seg for å forlate spillet, for så å ta turen til neste stopp, for så å gjenta det samme her! Jeg vet forsvinnende lite om gambling, men selv jeg har nå i det minste fått med meg såpass at de som driver i denne bransjen ikke har til hensikt at folk skal forlate stedet som vinnere, med den logiske følge at huset da blir taperen av den respektive duellen! Det er med andre ord ikke mange jackpots en skal ha før det begynner å murre i rekkene, slik at en i beste fall blir ‘lyst i bann’, hvilket så vil gjøre seg gjeldende i samtlige av den respektive statens spillebuer, om ikke enda lenger! – Og er en virkelig uheldig i så måte, har jeg forstått at det kan bli riktig så ubehagelig, for å si det sånn!
Men for all del.. Jeg, hvis maksimale innsats på gamblingfronten enten er de 100 kr. som jeg i et ellevilt øyeblikk satset i det jeg slo til med 5 bokstavflaks i en jafs, eller kostnaden som fulgte den gang jeg begav meg inn på et internt veddemål om hvem som ville komme best ut i en duell bestående av 5 kamper på langoddsen, burde ha de beste forutsetninger for å komme meg igjennom en slik runde med hodet kaldt.. Ikke minst fordi jeg etter alt å dømme heller ikke vil ha nevneverdig problem med å stagge grådigheten såpass at jeg faktisk vil kunne si meg godt fornøyd og vel så det så snart jeg får rasket med meg en 10-15 mill.. Dette skulle, ut i fra den rådende hyppigheten jeg ender opp på tallet 21, anslagsvis være unnagjort på en 5-6 timer, dog med et viss forbehold mht til potensielle køer ag annen venting i forbindelse med slikt som veksling, den tid som kreves i hht transport i mellom de valgte casino-buler, og den slags variabler. – Men ikke desto mindre, vil jeg glatt kunne passere under radaren uten å pådra meg så mye som noen rynkede øyenbryn hos den respektive spillmafia i det jeg utvilsomt ikke vil fremstå som noe annet enn en sånn typ et øyeblikk hverdagsirritasjon i form av en førstegangsgamblende spirrevipp med begynnerflaks. Ergo får det besørgede svinn passere uten reaksjoner som strekker seg utover en og annen potensiell øyehimling over det de ser som et typisk (dog i særdeleshet ‘pulbart’) kvinnfolk!..
Hmmm.. Kanskje det brått kan bli meg et tosifret antall millioner norske ‘fjelldollar’ til del, slik at det dermed vil følge en økonomisk gevinst ved å få tallet 21 pinnet til seg på dette viset som, i alle fall langt på vei, kan veie opp for det abnorme irritasjonsmomentet det utgjør i bloggsammenheng!?? – Det ville hjulpet godt på en dag som denne, for å si det sånn!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Recharged!
Etter den durabelige finishen i det nå i overmåte hyppig omtalte julemenyutformingen, der jeg først stresser for å få oppfylt egne krav til perfeksjon hva designet angår til kl. 05:30, for så at sjefs-bossen ringer i 10 -tiden for å få lagt inn disse ‘last minute second’ prisjusteringer ++ som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser, så skulle det vise seg av dagens overskudd ikke strakk seg lengre enn til å knote ned et spalteinnlegg på bloggfronten. Derfor har jeg ikke engang giddet å ta turen innom hjemmesiden for å sjekke status i forkant av dagens spalteinnlegg.. For selv om jeg ved et mirakel skulle plassert bra, så ville det uansett ikke vært fortjent, og derav vært av en begrenset verdi..
Tro det eller ei, men selv ‘Superwoman’ må ta en pust i bakken en gang i blant! *hehe*
Hmm.. Når vi nå penser inn på dette med opplevelsen av fortjent og ufortjent i sammenheng med en rangeringsliste basert på antall besøkende, så kan jeg jo ikke si annet enn at dette er temmelig irrasjonelt ut i fra et rent intellektuelt ståsted! For her har vi jo unektelig å gjøre med en rangeringsliste basert på en elektronisk registrering av besøkstall i løpet av det foregående døgn; Altså et system som er så ‘un-biased’ som det kan få blitt, i form av at typ to besøk er flere enn ett, og rangerer derfor høyere.. Her ligger all makt i antall, slik at det eneste som kan tenkes å kunne påvirke dette tallet i betydningen at et registrert antall ikke er reelt eventuelt må være tilfelle av ‘click-baits’ (altså overskrifter som med vitende og vilje er gjort maximalt dramatiske ene og alene for at folk skal klikke seg inn, uten at det som insinueres på noen måte står seg i forhold til innholdet). For dersom det er såpass grove tilfeller av click-baits at det fører til et skred av folk som klikker inn, for så å klikke ut igjen mer eller mindre umiddelbart etter ankomst, så kan en jo se på det som at antallet klikk er manipulert, men det er så vidt jeg kan se også det eneste..
Og så vidt meg bekjent, så har iallfall jeg enda til gode å komme over en blogg av denne typen her på plattformen, med den følge at den plassering en måtte ende opp på, ikke kan få blitt annet enn fortjent! For uansett hvor lavt besøkstallet måtte være i forhold til normen på den respektive plasseringen, så er det faktisk ikke flere som har overgått dette antallet i det aktuelle tidsrommet enn de som står oppført på plassene over! Det samme gjelder jo den opplevelsen av at bloggere som ikke har utgitt noe nytt på så og så lenge blir lønnet langt over innsats m.h.t plasseringer, for ikke glemme der følelsen av urettferdighet er grunnet i ens opplevelse av kvaliteten på de respektive utgivelser! Men nå er det jo ikke akkurat dette med motsetningsforhold mellom fornuft og følelser noe nytt, for å si det sånn! – Og når alt kommer til alt, så er det jo tross alt et gode å ha blitt en grei dose integritet til del, så..
*drum-rule…*
Men nå har vel kanskje den observante leser lagt merke til den sene spalteutgivelsen tross at dere nå igjen har å gjøre med en utvilt blogger, up to speed!.. – Og dette har sin forklaring i at jeg helt enkelt ble revet litt med i det jeg begynte på utformingen av et utkast for den kommende Gryxen-statuetten!
Så langt gikk det faktisk at hva som er antatt å bli selve statuetten, er såpass langt i sin utforming at den er klar for å presenteres- og derav evalueres!!
Nå gjenstår selvsagt både finpuss, for ikke snakke om ‘foten’ den skal plasseres på, hvor logo, vinner og kategori skal ‘inngraveres’, men ikke desto mindre..
Enhver pris med respekt for seg selv, er jo nødt til å være utformet som en statuett så jævlig glorete som tenkes kan (Oscar, Amanda, osv). Nå består jo f.eks Vixen av en slags innrammet barnetegning-lignende greie, men nå anser jeg det også som hevet over enhver tvil at dette heller ikke er en av de nevnte prisene med ‘respekt for seg selv, og derav heller ikke et relevant sammenligningsgrunnlag for Gryxen Awards..
Så nå er det tilbakemeldinger som gjelder, folkens! – Og dette går helt enkelt ut på følgende;
Oppfyller dette de gjeldende krav til smakløshet for å være eksklusivt nok til å matche selv de fremste prisutdelinger innen underholdningsbransjen??
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Ja, ett døgn skulle altså atter en gang bli så lenge denne fuckings Eva klarte å forbli i paradis!.. I gårsdagens bekjennelser gav jeg jo, som jeg vil tro en del av dere fikk med dere, uttrykk for et ønske om at vi kunne få noen dager med ‘mugg-frie’ bekjennelser. – Hvilket inkluderte et lønnlig håp om at også hva som nå har tatt form av et fenomen i bevisstheten jeg refererer til som ‘mandagsforbannelsen’ for en stakket gangs skyld kunne unngås; Men NEIDA!
Som seg hør og bør på mandager, besitter jeg altså IGJEN hatplassering nr.1, nemlig den etter hvert så berømmelige 21 plassen som følge av arbeidstider i restauranten på søndager som ikke lar seg forene med ideell blogging.. I går trodde jeg faktisk det kunne være en mulighet for å få ut et innlegg nummer to tidsnok til i det minste å kunne holde hodet over vannet, for å si det sånn. Men dette gikk ikke helt etter planen, i det jeg endte opp med å falle for hva jeg velger å referere til som egen fortreffelighet (for iallfall å ha noe), bestående av en tendens til å gjøre mer ut av innlegg enn hva som opprinnelig var planen. – Eller for å være helt konkret; At det som er ment å være et tilnærmet rent bildeinnlegg ender opp som et kombinert tekst og bildeinnlegg. Dette er selvsagt en greie jeg anser for å være en styrke snarere enn en svakhet! Følgelig, så kostet det meg etter alt å dømme en plassering eller to på dagens liste, men det er jo nettopp dette med ikke å gi ut innlegg i visshet om at de kunne vært gjort bedre som vil være det udelt mest formålstjenlige ‘in the long run’.
Men Evas utkastelse til tross..
Med dette ute av systemet, er det imidlertid slett ikke bare elendighet å skilte med denne novembermandagen her på berget! I dag er nemlig den i særdeleshet hyppig omtalte julemenyen hvis utforming i sin helhet kan krediteres yours truly gått i trykken! – Med det utkommet at jeg er i overmåte fornøyd med sluttproduktet i det jeg klarte å løse forsideproblemet med overføringen av firmaets sølvlogo fra sin normale mørke metallic bakgrunn til en hvit slik at det oppfylte mine krav til perfeksjon hva grafikk angår!
Da var det altså gjort; ‘Prosjekt julemeny’ er nå offisielt avsluttet i det den gikk i trykken ved 12-13 -tiden, etter noen hektiske morgentimer i form at noen siste endringer fra ‘bossen’, i tillegg til innsetting av en uteblitt ‘N’, samt å skifte ut en ‘I’ som hadde sneket seg inn i en ‘Y’s sted.
– Og det uten å bryte med grunnprinsippet om at absolutt alt av benyttede filer er 100% egne kreasjoner, med unntak av skriften (fonten). Men også her har jeg faktisk gjort endringer, slik at en sitter igjen med et sluttprodukt med en copyright som i sin helhet er tilhørende meg og Restaurant Øst!
Dette er en faktor jeg har vært opptatt av å sikre for alt jeg har designet i jobbsammenheng; Fra hjemmesiden til plakater og menyene. Men viktigheten av dette, gikk for alvor opp for meg i det jeg uforvarende skulle ende opp med å bli den som avslørte et fototyveri begått mot Solliv , som er en av mine bloggvenner her inne for en tid tilbake.. Nå dreide dette seg “kun” om en person som tok kreditten for hennes verk, men det kunne like gjerne vært en som hadde sørget for å ilegge det en copyright-beskyttelse for seg selv, slik at en i utgangspunktet blir avskåret fra å bruke egne kreasjoner! Det vil selvsagt la seg bevise, slik at en får rettet opp i dette her, men ikke desto mindre vil en da bli sittende med hele bevisbyrden juridisk sett. – Og dette kan brått avstedkomme med langt mer ‘pes’ enn det er verdt, for å si det sånn! – Og når det kommer til det å få sette mitt preg på bedriften jeg jobber for i form av å stå bak det som foreligger av design, så vil jeg ikke se så mye som sølvfargen i logoen hos en annen restaurants materiale, -eller (i hht dette spesifikke tilfellet) selv den minste kvast eller kongle fra granbaret, for den saks skyld! .
Dette er jo i grunnen temmelig ironisk, med tanke på hvordan jeg faktisk gir flatt faen i slikt ellers! Men det er nå ett eller annet som gjør at det som linkes til restauranten er noe jeg ønsker skal være unikt for akkurat vår bedrift..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Etter nært opptil 2 uker i eksil, er jeg i dag endelig tilbake i det gode selskap med en høyst respektabel 16 plass på dagens liste! Så nå er det bare å krysse fingre for at gårsdagens bekjennelser var de siste av den sutrende sorten på en stund, for det har jaggu ikke vært mye til gladstemning og hurra-modus å spore her i spalten i det siste!
jeg har vel et inntrykk at at det fortoner seg forskjellig fra blogger til blogger, men for mitt vedkommende, har det å få den ekstrapromoteringen som er forbeholdt topp 20 en betydelig effekt på besøkstallet den påfølgende dagen. Jeg opplever med andre ord at det er betydelig enklere å holde seg i dette sjiktet enn å komme seg dit! Etter alt å dømme, har nok det å innkluderes i denne ‘story’-promoteringen på sidetoppen mest å si for en blogger som meg; Altså en blogger som ikke innehar noen kjendisstatus i så måte, og derav ikke er etablert i toppsjiktet i hht det å ha ‘skapt seg et navn’ som (mer eller mindre) bærer bloggen.
Brorparten av mine klikk kommer i forbindelse med at utgivelsene lanseres, hvor de fleste av disse igjen later til å ha klikket inn via hjemmesiden. – Og selv om jeg ikke kan sies å ‘ha skapt meg et navn’ i så måte, later det i det minste til at jeg er kommet dithen at det har blitt en del mennesker innen målgruppen som, om ikke annet, klikker inn når det ligger nylanseringer ute! Følgelig, vil da en som regel minst dobbelt så lang promoteringstid på hjemmesiden, for ikke snakke om at den lengste varigheten er på sidetoppen, være av stor betydning!
Gryxen for Xmas??
Og med dette strategisk plasserte bildet, så tar vi rett og slett å går rett fra tre til halv fire her, i det jeg nå har måttet innse at ‘Gryxen Awards’ har klart å regelrett tatovert seg inn i hjernebarken to the point of no return, for å si det sånn.. (For de av dere som ikke har den ringeste anelse om hva jeg snakker om, kan sveipe en kjapp tur innom HER).
[- Det er for seint å rive seg i håret av frustrasjon nå, folkens! – Dere har kun dere selv å takke for det som nå utspiller seg i en stadig eskalerende grad, da de av dere det gjelder burde kjenne meg såpass at dere burde vite bedre enn å oppmuntre potensiell galskap som dette her..]
Greia er nemlig at det til stadighet popper opp nye ideer for pris-kategorier.. Eksempelvis, så avstedkom gårsdagens visitt hos Livet med Vesla med ideen om ‘Årets oppdrager’, altså mamma/pappa -blogger, hvorav kriteriene for en Gryxen avviker fra normen ved at det frontes en policy der de respektive avkom som utkommer vil være mennesker etter min smak. (- Hvilket jeg med sikkerhet kan si IKKE vil være tilfelle for de overbeskyttede asmatiske porselensdukkene som avstedkommer den som frontes av tradisjonelle ‘mamma-bloggerne’).
For mitt vedkommende, er nemlig den regelrette bragden som, i denne kropps- og motepressets tidsalder, ligger i å ha fostret et 20 år gammelt avkom av følgende avstøpning kongerikets beste oppdrager; Altså et avkom som er gitt den graden av trygghet at hun, som 20 åring(!) anno 2021, evner å gi så flatt faen at hun, i BESTE ‘sendetid’ hiver rundt seg ei badekåpe, mens håndkleet på hodet får bli værende som en turban i det hun skrider inn på kjøpesenteret og kjøper det hun manglet, før hun fullstendig uberørt, skrider tilbake til bilen, og kjører hjem igjen!!
– Og Denne Årets oppdrager’en til Heidi (som denne bloggeren heter) er så visst ikke den eneste ‘must-have’ prisen som har dukket opp i det siste..
Så med dette siste skuddet på Gryxen-stammen, fulgte derav ideen om å lodde stemningen for å la Gryxens første steg inn i virkelighetens verden komme i form av en julekalender, der det daglig vil bli utropt Gryxen Awards -vinnere i til sammen 24 kategorier??
*** Her må dere for all del fritt fyre løs, uavhengig om dere er all for- eller syntes det må være den mest idiotiske ideen som er lansert i tiden e.kr.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Nok en dag i den selvforskyldte elendighetens tegn, altså; Som i går, så får jeg lønn som fortjent med en 23 plass med ditto besøkstall etter kun å ha utkommet med et spalteinnlegg..
Men nå er det til gjengjeld nok! Prosjekt julemeny er praktisk talt overstått med kun noen få korrigeringer som gjenstår før det går i trykken, hvilket er ensbetydende med at det ikke lenger er noen unnskyldninger for elendig produktivitet her på berget!
Og i mitt tilfelle, er ‘produktivitet’ i denne sammenhengen ensbetydende med faktisk å utgi det jeg forbinder med selve innlegget for dagen; Altså slikt som meningsytringer, deling av nyervervet kunnskap, og/eller et bildeinnlegg i ny og ne; Hvilket er de innleggene jeg identifiserer meg med som blogger, og derav også er innleggene som drar de største besøkstallene, i tillegg til å utgjøre fundamentet for hvorfor jeg valgte å begynne i denne bransjen i utgangspunktet.
I bloggsammenheng, liksom så mange andre områder i livet, så legger jeg kvalitet fremfor kvantitet i det å være ‘produktiv’. Jeg har valgt en måte å blogge på som innebærer å legge mye arbeid i ganske så omfattende innlegg snarere enn en rekke ‘snutter’ i løpet av dagen.
Nå er det selvsagt et utall ulike måter å blogge på, liksom jeg selv har favoritter jeg følger blant de fleste. Men når det er sagt, er det faktisk en grense for hvor mange innlegg en kan slippe, det være seg på en gang, i en slags serie, eller i form av småinnlegg i løpet av en dag før det slår negativt ut. En ting er at bloggleserne nå mer enn noen gang, krever en viss substans på det de gidder klikke seg inn på. I tillegg, er slik adferd nemlig også for dårlig folkeskikk å regne blant oss bloggere!
Dette er grunnet i at promoteringen av innleggene våre på blogg.no’s hjemmeside, der nysluppede innlegg legger seg øverst på siden, for så å bli skjøvet nedover etter hvert som nye innlegg slippes. Følgelig, vil en som ‘spyr’ ut innlegg sørge for at denne prosessen fra ens nysluppede innlegg starter på topp, til det så ender med å bli dyttet ut etter å ha blitt dyttet ett og ett hakk lenger ned på siden etter hvert som nyere innlegg har utkommet, går betydelig fortere dersom en person pøser ut innlegg slik at vedkommende kan ha både 4 og fem innlegg på hjemmesiden! Og i og med denne hjemmesidelanseringen er vår desidert fremste promoteringskanal, så sier det seg jo selv at det ikke er greit at det er noen som ikke tar hensyn til at en faktisk er én av en samling bloggere som alle deler samme kanal for promotering av innleggene sine!
Nå er det imidlertid bloggkonsept der dette hensynstagendet blir hakket mer komplisert; Og da tenker jeg i bunn og grunn på de matbloggerne som baserer seg på ukesmenyer; I deres tilfelle, så utkommer de nemlig ukentlig, -som regel på søndager, med en bolk bestående av 8 innlegg; Et inneholdende rettene for den kommende uken, i tillegg til 7 innlegg bestående av oppskrift(er) for rettet(e) tilhørende hver av ukedagene. Her er det jo i seg selv hverken snakk om manglende substans eller ‘spamming’ av hjemmesiden i den forstand, i det dette jo faktisk er konseptet deres! Men samtidig har jeg selv fått utlagt innlegg rett i forkant av et slikt dropp hvor jeg har sittet og se på promoteringen av dette bokstavelig talt renne ut i sanden i det en matblogger med ukesmeny har hatt et dropp like i etterkant.. – For selv om det ikke er noe å si på kvaliteten av det som legges ut i disse tilfellene, liksom det er forståelige grunner til det som følgelig skjer, så er det like forbannet forsmedelig for de som har lagt ut innlegg rett i forkant.. – Innlegg som de respektive bloggere har lagt tid og arbeid i å ferdigstille, og som derav er berettiget en lansering verdt å nevne!
I utgangspunktet, er det i midlerid fullt forståelig at dette ikke har streifet de respektive bloggerne, i det denne hjemmesidepromoteringen på langt nær er av en slik avgjørende betydning for lanseringen av innlegg som for oss andre, liksom det jo er hva konseptet deres går ut på! Men nå i den senere tid, har dette problemet imidlertid vært fremmet såpass at det ikke lenger kan sies å foreligge noen unnskyldning for ikke å ha fått det med seg..
Blogger en under en utgiver slik tilfellet er for oss her på blogg.no, mener jeg nemlig at dette på sett og vis avkrever at en tar seg tid til et minstemål av tid til å sjekke ens medbloggeres utgivelser for med det å kunne snappe opp de signaler som måtte foreligge om ting og tilstander som råder i bloggverdenen. – Og har en i det hele tatt vært innom hjemmesiden de siste månedene, burde en vitterlig ha fått med seg den irritasjonen som foreligger hva problemet med innleggsspamming angår..
Av den grunn, mener jeg at vi også må kunne avkreve samme hensynstagen fra de respektive matbloggere som fra alle oss andre. I deres tilfelle, innebærer imidlertid et slikt hensynstagen at en f,eks foretar de respektive ukesdropp på tider med den laveste aktiviteten; Både mht slipp av innlegg, så vel som antall besøkende, for med dette å besørge en maksimal skadebegrensning, for å si det sånn. Dette innebærer jo selvsagt nattevåk, men i mine øyne, er dette faktisk prisen de må betale for å kjøre dette konseptet, dersom de ikke heller skulle velge å spre utgivelsene over dagen, eller rett og slett å utgi oppskriftene de avmerkede dagene! Dette skulle jo vitterlig ikke ha noe å si for tiden deres, i det innleggene jo like fullt kan ferdigstilles som vanlig, slik at de følgelig kun har å logge inn for å klikke ‘send’ de påfølgende dagene. – Og dette mener jeg en vitterlig må kunne forlange!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
I det jeg kun fikk knotet ned spalteinnlegget for så at resten av gårsdagen i sin helhet ble viet til ferdigstillingen av den etter hvert svært så omtalte julemenyen, så har jeg ikke engang giddet å sjekke dagens liste. Besøkstallene viser hva som kan forventes på en dag med et spalteinnlegg som eneste utgivelse, kombinert med et totalt fravær hva nettworking angår. Og da jeg knapt har fått satt fot på andre blogger eller nettsteder på over en uke, så kan en vel ikke annet si enn at en lønnes som fortjent, for å si det sånn!
Forside til besvær; Å snekre sammen en texture som er tro til den sølvskriften som firmalogoen har på sin skinnende gråsorte bakgrunn, samtidig som den skulle fremkomme tydelig og klar i det den i juleversjon skulle overføres til et hvitt bakteppe, har vært prosjektets hodebry, for å si det mildt! Hvor mange fargenyanser, effekter og styr, og ikke minst hvilke som er blandet inn i den mixen som endelig skulle tilfredsstille alle krav, har jeg ingen anelse om! Iallfall, er det kun den siste perfeksjoneringen av småfeil og ujevnheter som gjenstår før den går i trykken i begynnelsen av neste uke.
Men nå er i det minste ‘det store juleverket’ levert ‘bossen’ for korrektur, og jeg sitter igjen med opplevelsen av det hele som en udelt positiv greie, i det jeg kan si meg fornøyd med utkommet! For selv om det at noe blir hektisk aldri har påvirket opplevelsen min av et prosjekt som gøy og/eller givende, så fremt jeg kan si meg fornøyd med det sluttresultatet som kan legges frem, så har dette med hektiske tider og sprengjobbing fått en helt ny og uant verdi etter å ha levd i drøye halvannet år til ende med tilhørighet i den hardest rammede bransjen i landsdelen med de desidert strammeste smittevernstiltakene.. Det er vitterlig intet som er så galt at det ikke er godt for noe når selv den galskapen vi nå har vært igjennom, og spesielt de av oss med tilhold i Oslo og omegn, faktisk later til å ha avstedkommet med noe positivt. Men ikke desto mindre, har dette med å bli stilt krav til, liksom slikt som å få være til del arbeidsdager der stressfaktoren har lagt på 100-og-helvete fra begynnelse til slutt blitt for intet mindre enn en sann velsignelse å regne.
Ikke for dét.. Jeg har vel alltid hatt en greie for dette med mestringsfølelse, og derav det å kunne se tilbake på en arbeidsdag som en prestasjon, for ikke snakke om at jeg bestandig har vært en sann ‘sucker for credit & admiration’. Men før jeg fikk erfare følelsen av den totale ørkesløshet med absolutt nada nytteverdi, så var disse gode følelsene forbeholdt ettertiden, for å si det sånn; Altså det å kunne konstatere at en hadde lykkes der oddsene for at noe skulle feile underveis lå greit over gjennomsnittet, eller å kunne ferdigstille et prosjekt en var stolt av tross et tidspress ut av en annen verden. Men jeg følte imidlertid ikke noen glede i det jeg befant meg i stormens midte, i det jeg da kun så frem til at det hele var vel overstått. Post COVID, er jeg imidlertid blitt i stand til å gledes over det å ha i iverkant mye som skal utføres innen en arbeidsdag- eller en deadlines utløp! – Og det er faktisk en berikelse å regne med, for å si det sånn, og definitivt noe jeg ser meg tjent med å være meg bevisst, og at den derav blir værende..
Når det er sagt, så er det selvsagt godt å få et slikt prosjekt ferdigstilt, da det som sagt har krevd det meste av døgnets våkne timer mens det har stått på. Siden bloggen jo er mitt daglige virke ved siden av stillingen som ‘restaurantpotet’, så er det jo selvsagt denne som har blitt forsømt i disse dagene, hvorav den første kimen til nag over det ikke å kunne levere og prestere etter ønske og målsetting dukker opp allerede etter første dagen! – Altså innehar jeg så absolutt en solid dose ‘flink pike-syndrom’ jeg også, selv om det kun gjør seg gjeldende i prestasjonsøyenmed. Hadde dette også gjort seg gjeldende hva slikt som hus, hjem, hage, og gud vet hva, slik som jeg har inntrykk av er ståa for en temmelig høy andel av mine medsøstre rindt om, så ville jeg seriøst befunnet meg i et mentalsykehus’ øvre gemakker med gitter for vinduene på permanent basis for lenge og vel siden!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Nei-og-nei-og-nei-og-NEEEEIIIII!! Hva er det her for no’ elendighet!??
– Kriseelendighet er hva det er!
Rett og slett kriseelendig!..
22 plass, og horrible besøkstall, er sånt som får en stakkars nevrotisk, borderline narsissistisk bloggers krisemaksimering til å gå fullstendig ut av kontroll! Nå kommer alt til å gå til helvete! i mitt hode.. Vissheten om at absolutt alle utgivelser på planeten har dager med dårlige leser- og/eller seertall, har ingen verdens innvirkning på den krisealarmen som skraller i vei på uante styrker i toppetasjen på dette sorgens kapittel av en bloggdag. Gårsdagen er passé, og morgendagen??
Vel.. Jeg kan bare legge kortene på bordet hva min karaktersvakhet angår, og erkjenne det åpenbare; Jeg er ikke av denne insta-positive typen som ikke ser annet enn muligheter og bedre tider. – Om noe, så må jeg vel snarere kunne defineres som en insta-negativ, da det i mine øyne, faktisk er så at uansett hvor ille det er, så kan det alltid bli enda verre!..
Her får nød og elendighet, krig og fattigdom være nød og elendighet, krig og fattigdom! For her har vi nemlig en lettere nevrotisk blogger med dårlige besøkstall siste døgn, så her er intet rom for trivialiteter, det skal være ‘Snickers & Twist’!
Og når en i tillegg kan legge til panikk grunnet en deadline for ferdigstilling av prosjekt hva den nødlidende bloggers andre virke angår, da snakker vi virkelig krisekår med stor ‘K’! Den eneste muligheten jeg kan se her jeg nå sitter i den irrasjonelle panikkens skruestikke av et grep, er at dette innlegget vil fremstå så forbannet navlebeskuende, narsissistisk og generelt lite sympatisk at det kan trigge ‘trollene’ på Kvinneguiden til å forbarme seg over meg med en post eller to dedikert til et sånn passelig utført karakterdrap i en eller annen tråd! At jeg skal bli beæret med en tråd i mitt navn, vil være å tro på julenissen når en har vært dum nok til å avsløre at en gir fllatt faen, og dermed ikke er ødeleggelsesbart materiale, men et par linjer omhandlende manglende intelligens og perspektiv på verden, kan da ikke være for mye å be om!? – Hvilket jo vitterlig sier sitt, og mer enn som så!..
Nei, her er det ikke annet å gjøre enn å la seg sylte ned i egen navlebeskuende elendighet og håpe på det miraklet en ikke tror på..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Da ser jeg til alt hell at jeg også er tilbake der jeg slapp i hht besøkstall og annen statistikk, hvilket i praksis vil si en attende plass på dagens liste. – Så da kan med andre ord atter igjen sjelefreden senke seg over hus og hjem.. (Pga ekstra travle tider med restaurantjobben, var jeg tilbake på blogg etter noen dagers pause i går).
Snakker om pauser.. Tro det eller ei, men bare det å returnere etter ha vært fraværende i en fire dagers tid, er faktisk en opplevelse en tar med seg her i dette bloggersamfunnet. Liksom ved forrige anledning jeg ble nødt til å legge bloggen på is i noen dager, returnerte jeg også denne gang med et mindset som tilsa at de færreste nok ville ha bitt seg nevneverdig merke i mitt fravær. – Hvorpå jeg på tilsvarende måte skal bli fullstendig satt ut, da det ventet en mottagelse med flagg og faner.. Det er nå så at vi ikke er kolleger og omgangsvenner i fysisk forstand i dette virket, men jeg tør allikevel påstå at det er forbannet langt mellom de grupperinger man frekventerer som kan få en til å føle seg betydningsfull, og at en etterlater seg et savn i ens fravær som det som blir en til del her på blogg.no! – Og for en som er nødt til å være den mest idiotisk lettrørte personen nord for Ekvator, så innebærer jo dette her en følelsesmessig opplevelse som jeg vil anslå tilsvarer noe slikt som den som avstedkommer sånt som f.eks sjømenn, bistandsarbeidere, osv som kommer hjem etter å ha vært borte fra familie og venner i både vinter og vår.. Dette er jo selvsagt temmelig pinlig i de tilfeller der det blir bekjentgjort en verdsettelse av min person i det offentlige rom, med alt av tilbakeholdte hulk til fullt fossefall! Men på den annen side, så gir jo det å være så forbannet billig i drift, for å si det sånn, i hht følelsesmessige opplevelser den gevinst at en blir langt flere av de forunt enn det som vanlig er, simpelthen fordi det kreves så mye mindre!
Nå har det jo vært skrevet adskillige spaltemeter, både av meg og av andre, om den fundamentale endringen som har skjedd hva bloggen som genre angår i løpet av det siste året; Bloggen har, kort fortalt, gått fra å være tilnærmet forbeholdt ’20-somethings’ med en målgruppe bestående av unge jenter fra 16-26 til å bli en genre som har noe for absolutt hele befolkningen; Kvinner som menn, ung som gammel, by & land. – You name it!
Følgelig, så har da selvsagt også snittalderen på oss utgiverne skutt i været, slik at denne nå er farlig nære den snittalderen som måtte gjelde for befolkningen for øvrig. Men det er én ting som det slo meg i går faktisk ikke har endret seg en dritt! Hvilket er intet mindre enn absurd, sakens natur tatt i betraktning!..
For mens disse blodrosa ‘kidsa’ dominerte genren, så rådet en typ kultur som innebar bloggere på sitt beste, hvilket er synonymt med overnevnte opplevelse, og en genuin evne til å både ønske ens med-bloggere suksess, og ikke minst viljen til å hjelpe hverandre opp og frem. Jeg ville f.eks, som jeg har vært inne på en uendelighet av ganger, aldri i verden ha kunnet ligge på det nivået jeg gjør nå dersom jeg ikke hadde blitt regelrett løftet opp og plassert her! Nå har jeg fremdeles et greit stykke igjen til å kunne skilte med en tilsvarende ‘boosting-effekt’ som hva tilfellet er for Asbjørn, aka Kokkejævel for ikke snakke om den massive dosen fremsnakk og booster-hjelp jeg har fått fra sjefs-kaninen i tillegg til så mange andre, store som ‘små’ av mine med-bloggere opp i gjennom.
Greia er imidlertid at denne bloggeren på sitt beste da, som nå, har sin likeså tilstedeværende motpol; Nemlig ‘bloggere på sitt verste’.. – Og ‘bloggere på sitt verste’, innebærer nøyaktig det samme plottet som det gjorde den gang det dreide seg om 18-22 år gamle jenter som kom på kollisjonskurs! – Og i enhver annen sammenheng og setting, så er jo slikt som nedsettende omtaler, velrettede replikker, grupperinger og drama forbeholdt de yngste generelt, og jenter som har fått utviklet en litt for stor divafaktor enn hva som er kledelig.. – Men i denne bloggverdenen, så slutter jeg altså aldri å la meg overraske over hvordan edsvorne ‘fiender’ barker sammen Sofie-Elise vs. Kristin Gjeldsvik -style uavhengig av både kjønn, alder, og hva det ellers måtte være som under normale omstendigheter ville gitt en overveldende sannsynlighet for at den respektive ‘kamphanen’ i stedet ville gjort sitt for å unngå konfrontasjoner av det mindre konstruktive slaget, for å si det sånn! De holdninger som ble fremmet som sto stikk i strid med ens egne, ville heller blitt imøtegått i form av å tale egen sak i egen utgivelse, -eventuellt at en uttrykte sin uenighet i reinspikkede saklige ordlag i kommentarfelt. Men sånt som å gå ut mot enkeltpersoner med stigmatiserende merkelapper som ‘rasist’, ‘uskikket som forelder’, ‘kyniker’, ‘sosial-pornografi’, ‘psykisk mishandler’, og det som verre er, ville en da imidlertid vitterlig holdt seg for god til i det en har bikket 30!
Og det verste er at jeg ikke har nevneverdig grunn til å tro jeg er noe bedre enn de fleste! – Ja, nå ville jeg vel ikke akkurat gått ut og frontet en opptreden som tilsier borderline sjikane, og ei heller vedholdt en oppførsel ovenfor en eller flere med-bloggere etter å ha blitt gjort bevisst på at min adferd gikk utover trivselen generelt, og trivselen her på blogg.no spesielt! Men ikke desto mindre, så har også jeg latt meg rive med etter at det, direkte- eller indirekte, er blitt rettet usakelige skyts mot en sak jeg har frontet, eller meg som blogger og person der jeg har vært overmåte krass i min tiltale, for å si det sånn! Ikke at dette har ledet til noe i nærheten av en ‘krig’ (-jeg mener.. Hvordan kunne det? – Jeg ville jo vunnet etter første slag uansett *haha*). Men det har allikevel vært nok til at jeg har fått kjenne på en følelse som etter alt å dømme også ville kunne fått meg til å la meg rive med i en personlig konflikt dersom den ultimate personlighetskrasjet skulle dukke opp!..
I utgangspunktet, så gir jo dette en flau smak av patetisk oppførsel en relativt oppegående figur med respekt for seg selv burde holde seg for god til! Men samtidig så er det en del av meg (- ikke usannsynlig den som rommer bloggersiden) som ikke kan benekte at dette slettes ikke er nødt til å være av et onde.. – For hva om den dagen kommer der en blir en eller annens utpekte skyteskive for stadige ‘jabs’ og angrep på ens karakter!? Har en å gjøre med en person som opererer under lavmål, så er det nå en gang som oftest slik at de ikke lar seg stanse av de tiltak som befinner seg innenfor rammene av det verdige! Hva disse aktørene angår, er det nemlig kun et botemiddel som funker; Verbal knock-out på deres eget nivå! – Og jeg ville ha løyet dersom jeg uttrykte noen usikker uskyld hva egne evner i denne metaforiske ringen angår.. For ikke bare slår jeg hardt som et helvete, -men jeg har det også uforskammet gøy de gangene anledningen har bydd seg til å få gjøre det!
Men ikke desto mindre, ville jeg aldri selv latt meg synke til et slikt nivå i angrep på andre, eller under en meningsutveksling!! Verbale ‘stabs’ der man sikter mot vedkommendes akillishel er og blir hinsides under min verdighet, og er KUN forbeholdt situasjoner der det er åpenbare troll som skal temmes!
