Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg er en influencer, og stolt av det!!..

Neimenn, ser man det! En 15 plass, og derav to plasser opp fra gårsdagens liste, er nå i aller høyeste grad en respektabel plassering! Dette ville jo så absolutt vært en lovende start på bloggdagen uansett. Men det passet jo spesielt godt at såpass mange klikket seg inn akkurat i går, i det dagen var dedikert til spredning av den oppsatte spleisen til Vivian, aka Mamma på hjul! – Hvilket altså er en spleis hvis formål er at hun skal få penger til en advokat med den nødvendige spesialkompetanse for å få satt en stopper på den urett som begås av Bergen kommune.

Utsnitt av dagens toppliste fra Blogg.no

..- Og i den anledning, kan jeg så mektig imponert informere om at vi hittil har klart å samle inn svimlende kr. 55 000,-.

– Dessuten har dette avstedkommet med at jeg brått har begynt å se på denne influencer -greia vs. meg selv i et litt annet lys..

Dette begrepet ble nemlig praktisk talt innført fra den ene dagen til den andre her i bloggermiljøet, i det de som utgjorde datidens øvre gemakker gikk fra å titteluere seg som topp-bloggere til influencere i løpet av den tiden jeg var på jobb skjærtorsdag i 2018. – Jepp, du leste merkelig nok riktig; Jeg logget altså ut for å gjøre meg i stand til å dra på jobb denne ettermiddagen der man fremdeles var ‘bloggere’ og eventuelt topp-bloggere’, og i det jeg klikket meg inn igjen etter endt arbeidsøkt, så var de i besittelse av en form for kjendisstatus brått blitt influencere. – Det var altså så bort i veggen absurd at denne opplevelsen vil bli husket til den dagen jeg dør..

Ja, også jeg har designervesker, bare i vesentlig rimeligere i innkjøp da jeg går for bruktmarkedet kontra de respektive merkebutikkene! 

Så en må jo kunne si at dette begrepet og jeg kom relativt skjevt ut i utgangspunktet, siden jeg har problemer med å respektere det som på godt norsk går under betegnelsen tittelhoreri. Der det imidlertid virkelig skar seg, var at jeg på den ene siden, aktualitetsblogger der meningsytringer er selve fundamentet for bloggen, selvsagt var (- og er) ute etter å påvirke folk i hht de fremsatte ytringer. – Ergo; Pr. definisjon, basert på ordlyden, skulle jeg vært en typ influencer in training, eller noe. Men problemet var at ordet ble brukt til å titteluere en helt annen form for utøvd innflytelse enn den jeg tok sikte på! For meg, var det å ha innflytelse nemlig ensbetydende med det å kunne påvirke i samfunnsrelaterte saker, -altså i betydningen å kunne (bistå til å) gjøre en forskjell! Mens nå var plutselig dette ordet typ degradert til å påvirke folks klesvalg, hvordan de sminket seg, for ikke snakke om hvordan tidens ideal tilsa at en skulle deformere utseendet til det absurde igjennom kosmetiske inngrep!

For meg, var tanken på å nå ut til tusenvis av mennesker, for så ene og alene å bruke denne ‘stemmen’ til sånt som å vise skrytereportasjer av de absurd dyre eiendelene- og luksusferiene mine absurd nok i seg selv, om ikke dette også skulle bli ensbetydende med å være en ‘innflytelse’ i samfunnet!

Etter hvert som tiden har gått, har jo dette begrepet blitt utvidet til å gjelde alle områder i samfunnet, lik som jeg har lært at det også finnes en verdi i de såkalte rosa emner etter hvert som moter og ideal ble stadig mindre giftig. Men dette har allikevel ikke gjort meg fortrolig med dette influencer -begrepet, – før i går, vel og merke..

Jeg er blitt vesentlig ‘rundere i kantene’ i løpet av mine drøye 3 1/2 år som blogger, og går nå heller ikke av veien for å gjøre et og annet ‘rosa’ innlegg her på bloggen!

For i går var første gang jeg følte at jeg, i kraft av å drifte denne bloggen, var med på å gjøre en forskjell og derav også fikk definert hvor- og på hvilken måte jeg også har utviklet meg til å bli en form for influencer. – Ikke sånn å forstå at jeg er å anse som noen stor påvirkningskraft, -enda. – Men samtidig innser jeg hvordan mine uttrykte meninger og holdninger når frem til et sted mellom 800 – 1100 mennesker på en vanlig dag, og derav blir en del av de faktorer som spiller inn i deres vurderinger i det de tar sine standpunkt. – Hvilket jo ikke bare er nøyaktig den innflytelse jeg har ønsket å kunne oppnå siden oppstarten av denne bloggen, liksom det unektelig flasserer meg inn under begrepet en influencer!..

Narsissismen legges på is..

Ikke store forandringer å melde på bloggfronten for min del, med minste enhets fremgang fra en 18 plass på gårsdagens liste til en 17 på dagens. – Hvilket er ensbetydende med at pilen holder seg på trivelig, og verden fremdeles later til å kunne stå til påske..

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

Bortsett fra dette anliggende, bestående av at alt er på det jevne sett ut i fra denne metaforiske bloggerboblen hvor jeg befinner meg under utformingen av innleggene til denne spalten, så tenkte jeg faktisk å vende blikket ut over det sedvanlige navlebeskuende som vel må sies å være den røde tråden i dette konseptet.. – Og dette blir ei heller det eneste innlegget hvor det respektive tema blir bragt på bane, da den saken det her er snakk om er så altoverskyggende at også dagens hovedinnlegg, om en kan kalle det dét, vil dedikeres samme sak!..

For det har seg nemlig slik at verdens beste Vivian, aka Mamma på hjul trenger hjelp! – Og når det er Vivian det er snakk om, så blir dette altoverskyggende, og årsaken er som følger:

Vivian har ALS.

Og for de som eventuelt ikke vet hva dette innebærer, så er ALS etter alt å dømme den eneste sykdommen pr. i dag som får en kreftdiagnose til å fremstå som ‘a walk in the park’. Kort fortalt, så innebærer en diagnose bestående av disse tre bokstavene at en vil lammes gradvis, det ene organet etter det andre, inntil åndedrettet tar kvelden, og derav en selv. – Alt med det mentale 100% på stell, hvilket jeg, når sant skal sies, er tilbøyelig til å anse som alt annet enn et gode. Hvor lang tid en lever med denne diagnosen, varierer fra person til person, hvorpå forventet levetid ut i fra gjennomsnittet, ligger på 3 år.

Ergo; Det er et helvete som går langt utenfor normal fatteevne vi har med å gjøre!

I Vivians tilfelle, presenterte sykdommen seg i form av uforutsette komplikasjoner under fødselen til sin yngste sønn, for så at diagnosen ble stilt temmelig nøyaktig et år senere, altså da den lille gutten akkurat hadde rukket å feire sin første fødselsdag. – En gutt som nå har rukket å bli 6 år gammel, og går i 1 klasse på skolen, hvilket vil si at Vivian har levd med diagnosen i 5 av disse årene, hvorav tilstanden gudskjelov har holdt seg stabil over lengre tid. Nå er imidlertid ‘stabil’ i dette btilfellet sånn ca et lysår å regne fra ‘frisk’. – Eksempelvis, kan nevnes at bloggen hennes (som er linket over) er skrevet utelukkende ved hjelp av øynene, sånn for at alle skal være innforstått med hvor landet ligger..
Men til tross for å ha blitt belemret med hva som i mine øyne må være den verst tenkelige skjebne, så har altså dette unikumet av et kvinnemenneske klart å finne en glede- og en mening med livet i denne tilværelsen! – Ja, jeg mistenker henne vel for ikke å være riktig vel bevart enkelte ganger, i det hun har gitt uttrykk for noe så galt som at det faktisk også er goder som er utkommet av dette her! Et eksempel på dette, er hennes nyvunne interesse for ekstremsport.. – Jepp, du leste riktig; Ekstremsport! – Og det i ordets fulle, funksjonsfriske betydning, da Vivian er blitt for den reneste pioner å regne innen hanggliding!!

Denne galskapen, sammen med en fantastisk familie og gode venner, utgjør altså hovedelementene i at denne dama fremdeles innehar evnen til å kunne leve et rikt liv tross de tre satans bokstaver hun er blitt belemret med. Så når selv  ALS ikke har klart å knekke denne dama, så skal faen ikke et par rasshøl av noen konsulenter i Bergen kommune få gjøre det!  For om en ikke får gjort noe i forhold til å knekke sykdommen, så kan en i det minste få gleden av å knekke Bergen kommune! Måten de herper livene til denne familien på, er så langt forbi hva jeg trodde var mulig i dagens Norge at det ikke kan beskrives med ord.

Dette, som jeg vil komme tilbake til i det ovenfor utlovede innlegg, kan du lese deg opp på i Vivians blogg, Mamma på hjul

Poenget er at det trengs penger til en advokat av beste merke for å kunne ta seg av dette her, slik at Vivian kan få muligheten til å få livsglede i den tid hun måtte ha igjen. – Hvilket jo bare skulle mangle! I den anledning, er det nå blitt opprettet en spleis som jeg inderlig håper så mange som overhodet mulig vil være med å bistå i. Og her er intet bidrag for lite, da alle monner drar! 

For å kunne bistå til noe så stort som å gi en ALS -syk et fullverdig liv, så er det bare å klikke.. 

–>>> HER! <<<–

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Jo’a..

Holder fremdeles koken blant de 20 med toppside-story-privilegium, og da må en jo faktisk være fornøyd, tross et fall á to plasser ned fra en 16 plass i går til en 18 i dag.

Utsnitt fra dagens toppliste hos Blogg.no.

En ting som har forblitt uendret siden den dagen jeg bestemte meg for å begynne å blogge, er at det er grunnet i et greit over gjennomsnitts behov for å bli ‘hørt’. Hadde noen fortalt meg at det skulle gå en tre års tid å nå opp til et nivå hvor en iallfall kan begynne å snakke om å ‘bli hørt’, spørs det vel om jeg ikke hadde gått for leserinnlegg i aviser i stedet, men jeg har altså (for en gangs skyld) stått i det.. Akkurat det at jeg ikke har gitt opp, er jeg faktisk stolt av, da dette med tolmodighet vanligvis ikke er min greie. – Snarere anything but, når sant skal sies..

Jeg er nemlig den som skamløst gir opp ved minste motstands vei, så det at jeg nå har klart å dra meg hit jeg er i dag, i all den tid det nærmest har stått fullstendig i stampe, er i grunn et så atypisk fenomen at det er å regne som en av de tilfeller der jeg har overrasket meg selv aller mest! Men nok om det, altså, for det som skal jabbes om i dag, er altså dette med hva som ligger til grunn for dette virket..

Greia er nemlig at jeg ikke kan huske å ha kommet over en eneste blogger som ikke begrunner dette foretagende med at de er glad i å skrive. Jeg kan imidlertid ikke si jeg er spesielt glad i å skrive.. – Det er altså ikke selve skrivingen som ‘gjør det’ for mitt vedkommende, men snarere hva som best kan betegnes som en formidlertrang. Det er med andre ord formidlingen som jeg liker, snarere enn metoden som benyttes for dette, om det gir noen mening.. I bunn og grunn, så er det hele med andre ord grunnet i at jeg er en attention junkie, kombinert med et fysisk behov for å bekjentgjøre mine meninger (les; snakke folk til fornuft). For hvor usjarmerende det enn måtte være, så er sannheten like ubarmhjertig den at jeg innerst inne er så forbannet cocky at jeg mener verdens problemer ville vært løst dersom jeg fikk bestemme..

Så når alt kommer til alt, er altså de besøkstall jeg refererer til i denne spalten det første steg på veien til det verdensherredømmet som vil redde verden! *hehe*

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Diva-Light!

Da viser det seg altså at pilen står standfast på trivelig, med en plassering opp til en høyst respektabel 16 plass på dagens liste!

Som jeg vil anta en del av dere husker, så var det den endringen blogg-genren har gjennomgått det siste året som var temaet i gårsdagens bekjennelser; Altså hvordan den tidligere massive dominansen av 20 år gamle ‘rosa-bloggere’ hvis målgruppe var jenter mellom 15 -25, er blitt erstattet av et mangfold som favner hele befolkningen. I dette, ligger da også at de nevne ‘rosa’s fronting av det ytre og det materielle er blitt normalisert, for å si det sånn.

– Men her burde jeg muligens være varsom med å gå beinhardt ut som det edsvorne motstykket til en typisk rosablogger som jeg har identifisert meg som.. For på vei hjem fra jobb, så treffes jeg brått av en smått uvelkommen erkjennelse; For ikke bare er det slettes ikke fritt for divanykker i blogg-Norge! Jeg er nemlig ikke fri for de jeg heller!..

Nei, det er ikke så galt at jeg har bestilt luksusferie i Dubai. -Ei heller vil det bli fronting med rabattkuponger på  verken silikon eller fillers med det første, liksom det av naturlige årsaker ser dårlig ut for slikt som un-boxing av av ei konvoluttveske fra Hermes til den nette sum av kr. 40 000,-  eller house-tour i ny luksusbolig til den nette sum av 8 millioner. MEN..

Her ses jeg altså i mitt hverdagsvirke på jobb, hvilket i motsetning til helgen består av å  vaske- og rigge til puben tilhørende samme kompleks som restauranten. – På ingen måte et vakkert bilde, men dog et ærlig bilde, i det jeg legger en svært så begrenset innsats i utseendet før jeg tar fatt på en jobb der jeg er skjermet fra alt offentlig innsyn bortsett fra sporadiske visitter med beskjeer fra sjef og kollegaer.. 

Diva-nykker innkluderer jo unektelig også dette med seine morgner..

Det er vel et sted mellom to- og tre år siden mitt arbeidsforhold i restauranten tok steget fra helgeettermiddager/kvelder der jeg som regel begynte kl. 15.00 eller 16.00, og ut i de dager og tider hvor også andre mennesker jobber.. Dette er en fast dag i uken, i tillegg til variabler etter behov; I praksis, innebærer dette at på onsdager, så har frk. Henriksen tidligdag på jobb, hvilket en, som seg hør og bør ser seg nødt til å forholde seg til hva leggetider på tirsdag kveld angår. Og her har jeg altså gått beinhardt ut, som om jeg skulle hatt en hvilken som helst ‘normal’ jobb der man er operativ i ‘arbeidstiden’. Først i dag gikk det altså opp for meg at dette vel må sies å være en sannhet med ganske så betydelige modifikasjoner! For saken er nemlig den at denne nevnte ‘tidligdagen’ vil si oppstart kl.12.00.. – Hvilket med en 5 minutters reisevei tilsier at yours truly setter klokkealarmen på 10.30, for med det å kunne tillate full slumring; Altså 3 ganger med 5 minutters mellomrom, slik at reell stå opp-tid vil si kl. 10.45, – et klokkeslett det slo meg, i dette grelle erkjennelses øyeblikk, tilsvarer lunsjtid for de stålmenneskene jeg har identifisert meg med i det også jeg fikk et minimum av en ‘tidlig-dag’..

Denne innstillingen har jo glatt blitt overført til bloggen etter at dette virket ble oppgradert til hva som kan sies å være et satsingsområde, i det god samvittighet over å ha fått utgitt et morgen-innlegg tilsier et innlegg som er ute på denne tiden. – Hvilket jo ikke er tilfellet i dag, da jeg, i motsetning til i går ikke klarte å utvise den nødvendige styrke og selvdisiplin som kreves for å kunne ferdigstille et innlegg før jobb. Dette fordi det ross alt var andre dagen på rad med tidligvakt, med angitt tidspunkt for oppstart pålydende; ‘Kom sånn tolv – halv ett-tiden, du Gry’..

Blant venner!

Blogging i går, plassering å skrive hjem om i dag! Som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser, så er de gode plasseringene ene og alene basert på prinsippet om lønn etter innsats her på berget! Og gårsdagens i aller høyeste grad gode innsats viser seg altså å krones med en fin-fin 17 plass på dagens liste, der jeg står mellom to av mine bloggvenner, med Livet med Vesla, aka Heidi på den ene siden, og min nr.1 her inne; Min ‘blogger in crime’ og gode venn, Bunnytrash, aka Roger på den andre.

Det er også en annen ting disse to har til felles bortsett fra deres relasjon til meg; De er de to bloggerne som virkelig kan kunsten å få folk til å le! Nå er de vel så forskjellig som de kan få blitt sånn rent konseptmessig, men har dog det til felles at de virkelig vet å treffe min humor!

Blogg.no er for så vidt flust av gode blogger for tiden, – innenfor en rekke konsept og emneområder, hvilket gjør at blogg-genren nå omfatter såpass med målgrupper at den favner hele landet! Derfor oppleves det nærmest provoserende når utenforstående ‘know it alls’ jabber om at blogg-genren er døende fordi den ikke lenger er fylt til randen av rosabloggende 20-åringer. Jeg mener.. Skal en uttale seg, bør en da vitterlig se hva som er i ferd med å vokse frem i deres fravær! I det allmennheten får oppdatert bildet av en blogg og derav en blogger, er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at genren ikke bare vil reise seg til nye høyder hva lesertall angår, men overgå gammel storhet så det monner! Dette fordi den nå favner om hele befolkningen, og ikke bare unge jenter mellom 15 og 25.

For det er jo ikke sånn å forstå at de ‘rosa’ er fullstendig forsvunnet! De beste er igjen, og utgjør en likeså viktig del av det nevnte mangfoldet som alle andre. De eneste som vel kan sies å ha ‘forsvunnet’, er reality-deltagerne fra hhv Paradise hotel og Ex on the beach, som nå gjerne velger Instagram og/eller Only fans som plattform kontra blogg. Men nå er det jo kun et ørlite mindretall av disse som har blitt værende utover et par måneder allikevel, så det er jo ikke snakk om store tapet som sådan.

Jeg må si jeg gleder meg stort til folk får øynene opp for den endringen blogg-genren har gjennomgått det siste året i en såpass stor grad at det begynner å syntes på det samlede lesertallet. – Liksom jeg gleder meg vel så stort til å være en del av denne ‘nye vinen’, for å si det sånn!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Hectic times, lousy blogging..

Atter et par dager med elendig blogging, altså.. Denne gang er det imidlertid ikke manglende nett som har skylden (hvilken frustrasjon fremkommer i dette innlegget), men at det rett og slett har vært litt hektisk, kombinert med den fryktede skriveblokkeringen som også ramme oss bloggere fra tid til annen.

Det er i grunnen litt underlig det der; Hvordan en den ene dagen lider valgets kval fordi det er så alt for mange emner man brenner inne med, mens de samme ideene bare avskrives som ubrukelige sammen med alt annet som måtte dukke opp den neste. – Og aller mest frustrerende er det de gangene en begynner å skrive, for ikke snakke om de gangene det ikke lenger bare er snakk om å begynne, men nummeret inntil å fullføre et innlegg, bare for å slette hele dritten..

Det har så visst blitt sendt ut mang en eder med denne bloggen, men det er for peanuts å regne kontra det som har falt under arbeidet med den, for å si det sånn!

Ditto merksnodig er det at når en selv har skriveblokkering, syntes det som om alle andre overgår seg selv hva kule og interessante innlegg angår. Følgelig er følelsen at det bare ens egen hjerne som har kortsluttet, og det så til de grader! – Og jo mer en stresser noe, desto verre blir det, som kjent. Dette er jo ikke bare noe som gjelder skribenter, men alle som driver innenfor et eller annet kreativt virke. Så det eneste en kan gjøre, er også det klart vanskeligste; Nemlig å bare legge fra seg hele greia, og lene seg tilbake i vissheten om at her er det ingenting å hente for øyeblikket, så her er det bare å ta det helt med ro og tenke på noe annet inntil arbeidstitler og potensielle overskrifter atter igjen popper opp bak pannebrasken. – Slapp av, og ta det som en ferie!

Joda, visstnok er dette det eneste som funker i en sådan stund, men ferie my ass! Det er jo ikke mye gjennomførbart!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Back in business!

Etter de samfulle 2 og et halvt døgn uten nett, hvilke inngående ble redegjort for i gårsdagens bekjennelser, er jeg altså tilbake i det gode selskap med en 19 plass på dagens liste; Pilen står atter igjen på trivelig, og alle hjerter gleder seg! Eller.. Det er kanskje litt i overkant å komme trekkende med at alle gledes over mine plasseringer på denne topplisten, men men..

Utsnitt av dagens toppliste hos blogg.no

Det er imidlertid ikke bare egen retrett til de topp 20 som er å gledes over denne gråtriste oktobersøndagen; For her ser man nemlig at Livet med Vesla, aka Heidi er plassert på personbeste med en glimrende 17 plass! En plass som i aller høyeste grad er fortjent, da dette i aller høyeste grad er en blogg å anbefale. Ikke minst er dette bloggen for den som har sansen for en god latter! For er det noen som kan dette med å viderefortelle morsomme hverdagshistorier og refleksjoner, så er det nettopp denne dama, -for ikke snakke om den eldre datteren som fra tid til annen dukker opp i bloggen i form av avlagte rapporter de gangene hun styrer heimen i sin mors fravær.

Ellers ser i grunnen alt ut til å være ved det normale i bloggverdenen, og dermed ikke stort å rapportere. Så da er det bare for meg å få sendt denne dagens bekjennelser av gårde før jeg setter i gang å jobbe med å finne noe å blogge om i neste innlegg!

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Endelig!!

Som sagt i forrige utgave av ‘En bloggers bekjennelser, så skjedde altså det som ikke skulle skje natt til torsdag; Et eller annet arbeidslag som av en eller annen grunn hadde noe fore som innebar boring i bakken ved E18, går i gang med dette uten å kartlegge hvorvidt det var ett eller annet under denne bakken å ta hensyn til. – Og følgelig, så har hele kommunedelen blitt hensatt i en off-line huleboertilværelse i drøye 2 og et halvt døgn til ende..

At en som blogger er avhengig av et fungerende internett for å kunne fungere som nettopp det; En blogger, er jo åpenbart. Men jeg er også blant de hvis avhengighet av dette nettet stikker dypere enn som så; For da er det nemlig snakk om både arbeidsverktøy, nyhetskanal, underholdningskilde og oppslagsverk, samt at en slettes ikke ubetydelig del av ens sosiale liv utspilles her! At dette kan gi alt fra et trist og tragisk- til et regelrett patetisk inntrykk, har jeg overhodet ingen problemer med å forstå, men sannheten er nå en gang beklagelig vis akkurat så (potensielt) trist og patetisk som den er..

Når vi nå er inne på dette med sannheter, så er jo ‘en bloggers bekjennelser’ en sannhetens spalte, men dog, som det er anført innledningsvis, isolert til bloggerens perspektiv. For bloggens faste, liksom mer sporadiske lesere, har dette syntes å være et åpenbart faktum, hvorav det følger at fremstillingen av de respektive sannheter er gitt et i overmåte navlebeskuende, borderline narsissistisk perspektiv. Dette fordi en på dette viset gir det hele et mer ekstremt, så vel som enfoldig preg, slik at en på den ene siden, gir de som også opererer på nett (det være seg i form av blogg eller SoMe) en gjenkjennelsesfaktor hva mind-settet for akkurat denne delen av tilværelsen angår, liksom jeg antar det gir en underholdningsverdi for øvrigheten av leserne.

Som sagt, har det åpenbart ikke vært noe spørsmål blant kjernen av dere lesere rundt  dette her, av den enkle grunn at jeg har på ett eller annet vis klart å tiltrekke meg ønsket målgruppe; Nemlig de med en IQ som så til de grader overgår den som kan forventes hos en gjennomsnitts glassmanet som en bør kunne forvente av den art som etter sigende skal være planetens ledende på IQ-fronten kontra en som ikke har noen hjerne i det hele tatt! Det var dermed med en salig blanding av vantro og forlystelse jeg rakk å få et innblikk i hvordan ståa er hos de som ikke er tilhørende nevnte målgruppe; Altså de som frekventerer ‘trasher-trådene’ på Kvinneguiden.

Nå heter det seg jo at en ikke skal le av de.. – Ja, hva heter det nå som ’tilbakestående’ ble kastet på hodet ut av de politisk korrekte gemakker for akseptable betegnelser?.. – Mindre begavede? Enfoldige? Begrenset mht mental kapasitet- eller ressurser? – Samme faen kan det være, mindre begavede får funke som betegnelse for de vi altså ikke skal le av. For om jeg mot formodning holdt meg innenfor mht til valg av betegnelse, så brøt jeg allikevel så til de grader med de nevnte rammer igjennom å henfalle til krampelatter over de betegnelser jeg ble til del etter å ha tatt til orde mot måten de omtaler enkeltmennesker og deres virksomheter på.. For selv om JEG er blant de som ikke rammes av det som måtte komme min vei på nett, og derav kun ser det komiske i det, så gjelder dette så langt i fra alle.  For selv om dette er området hvor jeg har min ‘super-power’, så er jeg avhengig av psykolog for å kunne sette fot innenfor dørene på et offentlig kontor som f.eks NAV. Derfor vet jeg utmerket godt hvordan det er å rammes der den mentale skoen trykker, for å si det sånn, liksom jeg etter beste evne forsøker å gi en tilsvarende støtte på det feltet hvor jeg har min styrke, som den jeg anser for ubetalelig å motta der jeg har min svakhet. – Og det å rammes av netthets, er svært vanlig, og derav en hyppig årsak til at folk rett og slett ikke orker mer, og følgelig oppgir en virksomhet de i utgangspunktet elsker.

Dette er intet mindre enn forkastelig, og noe vi rett og slett ikke kan finne oss i får foregå uimotsagt slik det i bunn og grunn gjør per dags dato.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på turfavoritter

KRISE!!

Med en flotters 16 plass på dagens liste, hvilket vil si tre plasseringer opp fra i går, skulle det jo i grunnen bare vært velstand her på berget, men den gang ei!.. For om ikke søndagens prøvelser, i etterkant av drøye 19 måneder i lock-down a-la smittevernshelvetet i Oslo-området var nok (hvilket er redegjort for i dette innlegget), så våknet jeg i morges til en bloggers ultimate mareritt; Internettet var nede!!  

Utsnitt fra dagens toppliste hos blogg.no.

Umiddelbart så tror en jo at det er ens eget nett som har klikket, med de påfølgende desperasjonens handlingsmønster som seg hør og bør; Sjekking av innstillinger og kontaktfester, for så å ty til av- og på-slåinger.. Men denne gangen, var det faktisk ikke meg, men en eller annen brødgjøk av en kommuneansatt som ikke tenkte på å sjekke hvor man fritt kunne bore og grave i bakken uten å herpe eventuelle kabler og rør. – Og følgelig så VAR det i dette tilfelle kabler der vedkommende fant det for godt å kjøre maskineriet sitt ned.
Når jeg da kan fortelle at verken blogglister eller annet knyttet til det verdensomspennende nettet har latt seg åpenbare før nå, vil det nok allikevel være en og annen skarpsindig leser som lurer på hvorfor jeg da ikke bare kunne ta i bruk telefonnettet! – Og grunnen til det, er at jeg ikke har giddet å inkludere særlig med GB i telefonabonemanget, i og med jeg ikke bare HAR nett hjemme, i tillegg til at jeg som regel bruker internett hjemme. Så når jeg har behov for mer telefonnett, så fyller jeg bare på. – Og det ville jo definitivt bli gjort i dag, dersom dette hadde latt seg gjøre på ett eller annet utsalgssted innen en viss nærhet, for utenom på nett, slik jeg pleier å gjøre, men som jeg jo nå ikke har! Så da måtte det faktisk oppdrives en sjåfør for å få tak i dette her, milevis unna!..

Så for de som eventuelt måtte lure, så er ødeleggelsen fremdeles ikke fikset opp i, og det eneste man kan gjøre er da å håpe at de i det minste klarer å få reparert denne kabelen før hele området her ruineres som følge av å måtte punge ut for svinedyrt ekstrapåfyll av telefonnett!

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sommerens lekreste kjoler

Slettes ikke verst..

En plass i riktig retning i det gårsdagens 20 plass (hvis bekjennelser kan leses her) er blitt til en 19 plass i dag, og da kan en jo ikke klage! Det er i det hele tatt ingen grunn til klaging så lenge jeg holder meg innenfor den magiske topp 20 grensen. – En grense jeg, når sant skal sies, har klart å pådra meg et durabelig oppheng i på temmelig kort tid!

Utsnitt av dagens toppliste hos Blogg.no

Det er i grunn helt absurd når jeg tenker over den utviklingen jeg har hatt som blogger i løpet av det siste halvåret, samtidig som jeg setter tidspunktet for de passerte milepeler opp mot det som ellers skjedde rundt samme tid! For hva som virker som en evighet i bloggsammenheng, er brått ikke lenge siden i det hele tatt når det er snakk om livet for øvrig!

For å begynne ved begynnelsen, så skal vi faktisk ikke lengre tilbake enn til første halvdel av april for at normalen for mitt vedkommende innebar å plassere et sted mellom 50-70, hvor antallet besøkende stort sett befant seg mellom 150-250, avhengig av produktiviteten den foregående dagen. Personbeste den gang, mener jeg var en 42 plass, og at denne hadde en liten bismak i det besøkstallene normalt ville gitt en topp 40 -plassering, hvilket vil si ‘bildeplass’ i PC-modus.. Og det føles vitterlig som en hel evighet siden den gang topp 40 var for noe tilnærmet utopi å regne, men samtidig er det kort tid siden jeg hadde bursdag! – Hvilket kun var et par dager unna da jeg fikk den hjelpen som skulle dra meg den første halvdelen på veien opp og frem! For jeg hadde ALDRI vært der jeg er i dag om det ikke var for Asbjørn, aka Kokkejævel. For etter først å bli dedikert et innlegg i midten av april en gang, hvis utkomme skulle bli å etablere meg blant de topp 40, så skulle det jaggu vise seg at mannen hadde overmåte sansen for å bli herjet med i min persona i konseptet Hvis jeg var deg. Følgelig, så skal vi altså ikke lenger tilbake enn til den sommeren som knapt er avsluttet for at en topp 20 plassering syntes noe tilnærmet utopisk, mens det på samme tid føles som om det nevnte opphenget har vedvart i både vinter og vår!..

Men aller mest surrealistisk er tanken på hvordan jeg nå kan sitte her, i ferd med å etablere meg i denne plattformens øvre gemakker med ‘story’-plass på sidetoppen, i dag, og følgelig reagere med grin og tenners gnissel over plasseringer som syntes tilnærmet uoppnåelige for et skarve halvår siden!..  – Et halvår som tilsvarer noe sånt som et par tre år her i bloggverdenens bobletilværelse, men som nettopp har funnet sted hva de hendelser som er hjemmehørende i verden utenfor angår..