Sosiale medier er fylt til randen av inspirerende sitater; ‘Du kan få til alt du måtte ønske, bare du jobber hardt nok!’ – ‘Du er unik, enestående og fantastisk!’ – ‘Dine muligheter er ubegrensede!’ – osv, osv. Hensikten bak spredningen av en slik innstilling, er utvilsomt den beste, men dessverre viser det seg at den pågående pushingen av en ‘positivitet for alle penga’ -innstilling har en lei tendens til å være mer til skade enn gagn..
→ Dersom den positive ‘punchen’ en person overøses med er langt unna vedkommendes eget selvbilde/hva h*n opplever som reelt, ender en gjerne med motsatt effekt i form av at selvbildet svekkes ytterligere. Den store avstanden mellom positivitetsparolen og hvordan personen anser de faktiske forhold for å være, fører til at de opplever veien frem for å være urealistisk lang..
→ Den visualiseringen av mestring som nærmest er beskrevet som en slags trolldomsformel for suksess, viser seg ofte å tappe vedkommende for energi slik at de heller presterer under- enn over pari når de skal i ilden.
→ I det sorg, sinne, oppgitthet, osv skal iprentes at ‘det går over’, ‘dette vil gjøre deg sterkere!’, ‘du vil være beriket av dette på sikt!’, osv, gjør at en for å oppnå dette, undertrykker følelser. Disse parolene blir som den reneste ‘mind-control’, hvor de negative følelsene skal skvises ned i underbevissthetens dype gemakker, -hvilken skadeeffekt er viden kjent..
→ Når en jobber inn evnen til å ‘ta brodden av’ de negative følelsene, går brodden av de positive følelsene med i dragsuget, slik at en ender opp med å bli flatere og flatere følelsesmessig.
→ Ved å gå ‘all in’ for innstillingen om at en kan komme hvor langt som helst innen et hvilket som helst område, legger en opp til et emosjonelt fall av dimensjoner. En kan nemlig ikke nå til topps innen hva som helst! Eksempelvis er det unge som hvert eneste år knuses på audition for diverse talentshow, all den tid de har vært hellig overbevist om at de kan bli popstjerner. Selv er jeg f.eks født kjangseløs til både en sangkarriere, til å bli Norges svar på Simone Biles, til å kunne håndtere et kjøretøy som Henning Solberg, og gudene vet hvor mye annet. Dette fordi jeg rett og slett er så blottet for talent på disse områdene at jeg aldri ville kunne nå toppen uansett den innsats som måtte vært nedlagt i så måte..
Til tross for den nærmest grenseløse åpenheten som råder rundt sex i vår del av verden, er det av en eller annen ubegripelig grunn et knippe grandiose misoppfatninger som nær sagt har tatovert seg inn i den allmenne bevisstheten; Disse seiglivede myters mor dreier seg om de mest grunnleggende ting som på mirakuløst vis har å bestå som sannheter i den ellers tett opptil overopplyste norske folkesjelen..
♥ Gutter/menn er mer ‘sexfokusert’ enn jenter/kvinner… Tro det eller ei, men begge kjønn tenker faktisk like mye og ofte på sex!
♥ Sex med kondom er ‘som å spise sjokolade med papiret på’… Det er i mine øyne helt utrolig at dette argumentet fremdeles holder stand i vår opplyste del av verden. Følgelig, risikerer en ikke bare uønsket graviditet og greit kurerbare kjønnssykdommer, men også varige, -og til og med livstruende sykdommer av redsel for tap av Casanova-imaget ved eventuell småfikling ved påføringen!..
♥ Manglende sexlyst (i kortere eller lengre perioder) er i bunn & grunn et kvinnefenomen, mens det gjengs over er utroskap som ligger til grunn når dette inntreffer hos menn.. En katastrofal misoppfatning/vranglære som ofte fører til alvorlige samlivskriser.
♥ Ved påvist kjønnssykdom, pliktes en (etter beste evne) å gå igjennom den, for mange, særs traumatiske ringerunden til samtlige sexpartnere gjennom X-antall år… For det første, kommer en eventuell opplysningsplikt helt an på hvilken sykdom det dreier seg om, og om det så skal være, finnes det faktisk folk her du kan bes henvist til som kan foreta disse oppringingene for deg. -Helt anonymt.
♥ Manglende orgasmer = dårlig sex… Dette er faktisk IKKE tilfelle, -verken for menn eller kvinner!
♥ Mens noen er gode, er andre ‘dårlige i senga’… Det er faktisk ingen målbare standarder som kan legges til grunn for å generalisere folks skills mellom lakenene, for å si det slik. Dette går mer enn noe annet på personkjemi, så mens en person oppleves som en seksuell tragedie av den ene, har vedkommende brått legendestatus hos den andre.
Vi alle lyver fra tid til annen. Men de av oss som innehar en viss personlig integritet begrenser dette til små løgner i de situasjoner hvor det enten går ut på å følge de gjeldende sosiale spilleregler (som f.eks å svare ‘bare bra’ på spm. om hvordan det står til selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet), og de tilfeller hvor intet godt kan komme ut av å si sannheten. Det finnes imidlertid også nok av de som lyver av årsaker som er alt annet enn noble. – Så hvordan avslører en et menneske som ikke bare er en løgner, men som også er himla god på det?
Unnvikenhet: Løgnere evner gjerne ikke å inkludere den samme spesifikke detaljrikdommen i historiene sine som sannferdige mennesker. Spør etter detaljer og be om oppfølging på ting som fremkommer i det som sies/fortelles. Hos en løgner, blir gjerne slike spørsmål besvart med at de ikke vet/ikke husker.
Falske ansiktsuttrykk: Disse er ofte vanskelig å avsløre hos en god løgner, men et ærlig uttrykk tar i bruk langt flere ansiktsmuskler enn et ‘faket’. Mangler f.eks smilerynker ved øynene, kan du være sikker på at det ikke er et ektefølt smil du ser.
Evner ikke å forholde seg til/fortelle historien i reversert utgave: Dvs. at dersom en tar for seg historien de har servert fra konklusjonen/sluttpoenget, for så å stille oppfølgingsspm. og be om ting gjenfortalt fra slutt til begynnelse istedenfor fra begynnelse til slutt, er den tilnærmet garantert å slå sprekker.
Manglende øyekontakt: Løgnere klarer svært sjelden å holde øyekontakt lenge av gangen, om de klarer det i det hele tatt.
Håndterer ikke uventede spørsmål: Å servere en løgnhistorie krever enormt mye mer av kjernekapasiteten enn det å fortelle noe som er sant. Et spørsmål som de ikke har kunnet regne med å få, som f.eks ‘hva hadde du på deg denne dagen?’ vil derfor som oftest sette de helt ut. (Se dette i sammenheng med det første punktet i denne listen).
Hyppig blunking: Blunker den respektive personen svært hyppig, er dette et tegn på at vedkommende med stor sannsynlighet lyver.
Avslørende kroppsspråk: Løgnere har en tendens til å ta hendene opp til munnen, bla.a slik jeg gjør på bildet over, og armene holdes gjerne i kors eller på annen måte tett inntil kroppen. I tillegg har en de uttrykkene som utspiller seg i brøkdelen av et sekund. Disse er gjerne svært vanskelig å legge merke til, men dersom du f.eks skulle få følelsen av å ha været et sint drag før den forventede latteren var på plass, kan du være sikker på at det første du ante, er det ærlige.
Faller for ‘djevlens advokat’: Om vi f.eks tenker oss en fortelle at de overhodet ikke er redd eggerkopper, og vi mistenker at dette ikke er sant, kan en få de til å avsløre seg gjennom å si noe slikt som; ‘Selv hater jeg virkelig edderkopper. Det er jo rimelig ekkelt med slike kryp kravlende oppover armen, da. -.Syntes du ikke?..’ Sjansene for at de avslører seg her er overraskende store.
Svært mange forsøker forgjeves å finne deres egen stil, mens andre føler det er på høy tid med en aldri så liten oppgradering, uten at de evner å finne ut hvor de skal begynne.. – Ja, selv for de som tilsynelatende HAR funnet frem til en stil de føler er den rette for dem, syntes det både interessant og morsomt å finne ut om denne samsvarer med resultatet av en stil-personlighetstest..
Selv kom jeg ut som minimalist, -hvilke trekk samsvarer med hvilken stil jeg som regel kjører: Symmetrisk, klassisk, rene linjer, moderat bruk av mønstre, m.m. I tillegg til å få definert stilen din, kan du også klikke deg inn på ulike antrekk tilhørende din stiltype for inspirasjon.
Om du skulle ha lyst til å prøve, kommer du raka vegen til testen ved å klikke HER
(- Og bare så det er sagt, så er ikke dette betalt på noen måte, men kun jeg som har funnet noe jeg syntes var så kult at jeg fikk lyst til å dele)
Er det stor konkurranse for drømmejobben du har søkt, eller skulle du gjerne hatt en sterkere gjennomslagskraft for ditt syn og/eller ideer på jobben eller andre settinger der avgjørelser skal tas? Vi er mange som trakter etter en ‘sterkere stemme’, og endelig har jeg klart å finne frem til et knippe metoder som øker gehøret betraktelig..
→ Gå inn for å bli ansett for å være et verdifullt innslag i den respektive grupperingen: Faglig dyktighet, den som skaper god stemning, motivator, den loyale.. – You name it! Den som det vil være et tap å miste, og derav vrient å erstatte, er en folk vil strekke seg lenger for å ‘please’.
→ Be om for mye: Dersom du går ut med å spørre om betydelig mer enn hva du er ute etter i utgangspunktet, vil dette første ‘nei’et føre til at et ‘nei’ på henvendelse nummer to, -hvilket er hva du egentlig er ute etter, sitter mye lenger inne.
→ Finn ut hva du og motparten har felles: Felles interesse(r) eller annet du måtte ha med den du ønsker å påvirke i en spesiell retning er ‘priceless’. – Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) er rett og slett uvurdelig i hht det å få gehør i jobbsammenheng.
→ Bruk vedkommendes navn i samtalen, smil, og nikk med hodet: Disse faktorene får vedkommende til å føle seg anerkjent som person, hvorpå smilet og nikkingen appellerer til underbevisstheten.
→ Døyv nervene med tyggegummi: Urmennesket i oss er nemmelig programmert slik at det å spise er forbeholdt trygge omgivelser, hvorpå en ‘roer nerven’ for å si det sånn. Dersom en så tygger tyggegummi e.l. inntil en f.eks entrer talestolen, lures underbevisstheten til å tro at det er et måltid på gang, og besørger dermed å dempe stresset og nervøsiteten.
Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) øker dine muligheter for gehør betraktelig. Her illustrert gjennom min kunstneriske fremstilling (av tvilsom kvalitet) av den gjensidige ‘mobbingen’ som råder mellom meg og min sjef (til allmenn fornøyelse).
→ Imiter kroppsspråket: Ikke sånn å forstå at en skal gjennoppta ‘hermegåsa’ fra barndommen, men derimot sørge for en diskret gjentagelse av motpartens gester, da dette gir en følelse av fellesskap, hvilket igjen gir tillit.
→ Ordlegg deg konsist og presis: Unngå ord som ‘liksom’, ‘på en måte’, osv, da dette får en til å fremstå usikker på det en skal formidle.
→ Bestreb deg på å unngå å komme med kritikk: – Og dersom det ikke er noen vei utenom, står og faller det hele på hvordan den legges frem.
→ Få motparten til å tro det er hans/hennes idé: Vi mennesker er unektelig oss selv nærmest, og at noen ikke skal stille seg bak en idé de selv har kommet på, skjer bare ikke. Om vi f.eks tenker oss en restaurant som har behov for å øke omsetningen, og du mener dette lett vil kunne oppnås ved å begynne med utkjøring: Begynner du så å tenke høyt, hvorpå du tar for deg de mest successfulle virksomhetene i sitt slag i området.. ‘Vi har jo selvsagt sånt som Oles Pizza og kinarestauranten Li Chi, men her kommer jo en betydelig del av formuen fra utkjøring, hvilket vi jo ikke gjør..’ sier du. – Hvoretter sjefen lyser opp, og proklamerer ‘jeg tror jaggu utkjøring kan være nøkkelen her jeg, ass! Kan du ta å undersøke litt i hht hvor mye vi kan regne å få inn på dette, osv’. – Og voila! Baksiden er jo at du ikke vil få (full) kred for ideen, men dersom det f.eks sikrer jobben din, er jo dette en liten pris å betale..
Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd situasjoner hvor en har følt det upassende å vise glede over egen success, hvor en skammer seg over å måtte bry andre ved å be om hjelp, for ikke snakke om situasjoner hvor en til egen fortvilelse ikke har klart å si ‘nei’. Vel.. Her følger 8 ting du overhodet ikke har noen grunn til å skamme deg over..
Jeg kan desverre ikke gi deg svaret på det ultimate spørsmålet om hva en skal si/fortelle/spørre om på date med en fyr/ei dame du er betatt av. Men jeg kan i det minste fortelle deg hva du IKKE må finne på å si til en potensiell kjæreste!
->> ‘Du er bedre enn ex’en min‘. I det hele tatt er det å dra frem ex’en i samtale med et nytt kjæresteemne noe du er tilnærmet dømt til å komme dårlig ut av. – For hva har ex’en med dere to å gjøre? H*n skal du jo være ferdig med, og forholdet skal du ha lagt bak deg i det du skal etablere et nytt!
->> ‘Er du helt over ex’en?‘ – Igjen; Ex’er har ikke noe på denne daten å gjøre! Dessuten får spm av denne typen en til å fremstå som ‘sykelig sjalu’ og kontrollerende.
->> ‘Jeg har ‘stalket deg’ på sosiale medier‘. Å fortelle h*n du dater at du har bedrevet den standard googlingen og saumfaringen av sosiale medier som vi alle faktisk gjør i denne første begynnende forelskelsesfasen, får en (ironisk nok) både til å fremstå som desperat, ‘klengete’ og gjerne krydret med en dose innvaderende på toppen av det hele..
->> ‘Liker du meg/å være med meg bedre enn (med) [en eller flere personer i vedkommendes omgangskrets]‘. Det behøves vel neppe noen nærmere utdypning for å være helt på det rene med at utsagn som dette er synonymt med fullstendig krise..
->> ‘Hvorfor svarte du ikke på mld. jeg sendte deg?‘ Å ‘nage’ et kjæresteemne med et spørsmål som dette, blir etter alt å dømme oppfattet som at du viser deg som ei gnålekjærring/kontroll-freak, og dermed en relasjon som bare er å få satt en slutt for pronto.
->> ‘Kom med anbefalinger/legg deg opp i hvem h*n burde- og hvem h*n ikke burde omgås‘. Her har vi vel nok en ‘no brain’er’, eller hva!..
->> ‘Min familie ser virkelig frem til å møte deg‘. Blir familieintroduksjon bragt på bane på et for tidlig tidspunkt i relasjonen, er det kort og konsist fortalt klaustrofobifremkallende.
->> ‘Hvordan stiller du deg til giftemål, og ønsker du (flere) barn (du også)?‘ Altså.. *Se punktet over*.
Uansett hvilke intensjoner du måtte ha for å lire av deg disse tingene, så er disse garantert å ‘drukne’ i den negativiteten de bærer med seg. En har rett og slett ikke så mye som en snømanns sjangse i helvete for å komme OK ut av disse utsagnene/spørsmålene, enkelt og greit!
Å gi ens tillit til et menneske som bryter denne, er gjerne en dyrekjøpt erfaring en gjerne skulle vært foruten. I tillegg, vil det å oppleve et grovt tillitsbrudd gjerne føre til at en mister evnen til å åpne seg til et annet menneske for ettertiden.
Men til alt hell, er det visse tegn som avslører de mennesker som bør holdes på en armlengdes avstand!..
* Flere episoder med brutte løfter, og/eller at de ‘kommer i skade’ for å røpe ting som er sagt i fortrolighet.
* De skjuler deler av sitt liv (overdrevet opptatt av å forsikre seg om at ingen ser i telefonen deres, skifter umiddelbart tema i det man kommer inn på bestemte deler av livet deres, osv).
* Deres oppførsel strider mot deres beskrivelse/oppfatning av seg selv.
* Generell uforutsigbar oppførsel går ofte hånd i hånd med at vedkommende ikke er til å stole på.
* De reagerer negativt på alt mulig, og/eller blir sure/sinte for de minste og/eller merkeligste ting.
* De utviser en ‘syklig’ sjalusi.
* De verner om sine svake sider ved å bruke din usikkerhet/dine kompleksområder mot deg.
Nei, jeg refererer ikke til en krangel og/eller sinneutbrudd hvor dette er blitt benyttet i form av et uttrykk ment for å såre. – Jeg snakker om at din, -og min blotte eksistens i utgangspunktet er å betrakte som en umulighet på et tilnærmet nivå som at griser skulle bli flyvedyktige over natten.. – At akkurat du, – og jeg skulle komme til verden, er faktisk et mirakel større enn den menneskelige hjerne er i stand til å forstå omfanget av!
Og nei, jeg har ikke fått noe religiøst kall i løpet av det siste døgnet (det ville jeg ikke en gang hatt tid til, om så skulle være). Dette dreier seg rett og slett om de milliarder(!) av år med ufattbare mirakler på løpende bånd som har måttet til for at akkurat DU, – og jeg skulle se dagens lys!..
For å få formidlet dette, er en faktisk nødt til å begynne der historien ender, for å si det sånn; Altså, ved at dine foreldre til slutt møttes, for så å ‘hooke’ med det utkomme at din mor ble gravid med deg..
– Bare her har vi nemmelig å gjøre med en hinsides seier til tilfeldighetenes spill over en tilnærmet ikke-eksisterende odds! – Bare ta for deg følgende:
For det første, kreves det at akkurat disse to menneskene, av alle de mennesker som eksisterte på dette tidspunktet, – din mor og din far, skulle møte hverandre, og ikke minst bli tilstrekkelig tiltrukket av hverandre til at de i det minste ‘hooket’ én gang (omstendighetene som råder rundt de ulike barnefødsler får vi eventuelt ta i et annet innlegg).
– Og det stopper ikke her! For at det nettopp skulle være DEG som utkom fra en forplantning mellom disse to individene, altså din mor og din far, har også denne ubeskyttede seksuelle akten (ev. den hvor kondomet sprakk, P-pillen var spydd opp i fylla, eller hva det måtte være av sviktende prevensjon) på akkurat det tidspunktet hvor den respektive befruktningen fant sted! For, som basic biology tilsier, er man her avhengig av at det er akkurat dette egget hos din mor som ikke menstrueres bort, men som istedet blir befruktet av akkurat denne ene sædcellen, som for å få dette til, har måttet vinne over et gudjammerlig antall millioner motstandere en svømmekonkurranse ut av helvete! Bare her er jo oddsene for at ting skal klaffe så mikroskopiske at de får en jackpot i lotto til å virke skyhøye i forhold.. – For det stopper jo ikke her. – Så langt derifra!!
For akkurat de samme halsbrekkende odds måtte jo faktisk også overvinnes i forbindelse med at akkurat hun som skulle bli din mor, og at akkurat han som skulle bli din far skulle fødes til et liv her på planeten, – og derav kreves den nevnte oddsen overvunnet hele fire ganger for utkommet av akkurat de fire menneskene, -to av hvert kjønn, som skulle bli dine besteforeldre. – Og slik fortsetter rekken bakover i tid; For dine oldeforeldre (som altså er påkrevd for dine besteforeldres eksistens, kreves miraklet inntruffet hele 8(!) ganger, osv, osv..
For å være sikker på å få med oss alle, kan vi først, etter beste evne, ta inn over oss hvordan denne rekken vil fortsette bakover i tid helt frem (eller tilbake, burde det vel strengt tatt hete seg) til aller første homo -‘ett-eller-annet’ -art forlot trærne til fordel for en to-beint tilværelse.. Jeg minner om at det eksakt samme miraklet som var påkrevd for din, dine foreldre og besteforeldres fødsel, har måttet skje fyllest for hver eneste generasjon over så lang tid.. – Hvorpå det i tidligere tider også var påkrevd å overleve alt fra rovdyr til sykdommer tilstrekkelig lenge til å ha kunnet fostre opp de nødvendige etterkommerne..
Og ei heller stopper det her.. – For dette nevnte tilfeldighetenes største mirakel har nemmelig måttet inntreffe helt tilbake til den dagen for minst 2,7 milliarder år siden, da den aller første kjønnede formering inntraff et sted i de salte, svært oksygenrike havene som skyllet over størsteparten av ‘the third rock from the sun’!
– I tillegg til miraklet rundt at akkurat de respektive individer fødes inn i den rekken som til nå ender ved din eksistens, i tillegg til den nevnte overlevelse av sykdommer, rovdyr, ulykker, og hva det ellers måtte være, har våre forfedre måttet være blandt den ørlille prosenten som klarte seg i igennom to(!) såkaldt totale ‘wipe-outs’ (hvor mer enn 95% av de eksisterende arter ble utslettet); Først den aller største, -med den følge at det var klar bane for de rundt to gjenværende prosent til å utvikle seg til store kjemper, mest kjent som dinosaurer, som hadde herredømmet over moderplaneten inntil en antatt koloss av en stein (meteoritt) kom susende ned fra verdensrommet, og braste ned i jordskorpen med det som følge at livet atter en gang kun var få prosent fra å totalutslettes..
Så de av mine likemenn som går rundt med en oppfatning av å være født under ‘an un-lucky star’, eller noe, anbefaller jeg å dreie tankene til dette. – Tro meg, det hjelper!
For noen, faller det seg naturlig å kun ha en person en betrakter som bestevenn, mens andre har flere personer som de anser for å være deres beste venner. Selv var jeg i tenårene da det gikk opp for meg at de som tilhørte min nærmeste krets faktisk dekket ulike behov ut i fra personlighet og væremåte. Det tok imidlertid mange år før jeg fikk de første nyss om at det faktisk var ganske så mange som individuelt hadde det på samme vis som meg, -og som på toppen av alt opererer med hva som må sies å være de samme kategoriseringene, hvis en kan bruke det uttrykket..
♠ ‘The social butterfly: Dette er h*n du først blir kjent med i det du trer inn i et nytt miljø. ‘The social butterfly’ er den reinspikkede utadvendte typen som henvender seg til fremmede med den største selvfølgelighet, er superfestlig og omgås, og særs inkluderende.
♥ ‘The secret-keeper: Dette er en de fleste av oss trenger å ha i livet vårt. H*n er den vi kan gå til med våre mest sårbare, mørkeste, og/eller mest pikante hemmeligheter med en 100% visshet om at det du forteller aldri vil bli fortalt videre til en sjel. ‘The secret-keeper’ er lojal til beinmargen, og den som alltid vil stille opp for en venn i nøden, såvel som en venn å glede seg over sine triumfer med.
♥ Den fryktløse eventyrern: Dette er h*n som står for de store opplevelsene. – Den som bare tar opp telefonen og bestiller tur til LA, fallskjermhopping eller hva det måtte v ære, hvorpå de gir deg beskjed om at nå er det bare å pakke kofferten, for flyet går om 4 timer!
♥ Mamma-substitutten: H*n kan imidlertid like gjerne være en mannlig- som en kvinnelig venn, da tittelen kun er blitt ansett som passende fordi dette dreier seg om h*n som later til å ha som livsoppgave såvel som lidenskap å besørge at de rundt h*m har det bra. Dette er personen som besørger at menneskene de omgås har hva de trenger, uten noengang å forvente noen form for godtgjørelse. De er blottet for egoisme, og har en hinsides kjærlighet og omsorgstrang ovenfor familie og venner.
♥ Storesøsteren/broren: For de med nære forhold til et eldre søsken, er det gjerne disse som utgjør denne rollen, mens det også finnes de personer som utgjør et fullverdig substitutt for de av oss som er enebarn, er eldstemann i søskenflokken selv, eller hva det måtte være. Dette er den du alltid kan rådføre deg med. De deler gladelig av sin tilsynelatende endeløse kunnskap og livserfaring, og guider deg trygt og sikkert på livets vei. De er de beste motivatorer, og intet gleder de mer enn å se deg lykkes.
♥ Den lojale barndomsvennen: Dette er h*n som har stått last og brast ved din side helt siden barndommen/ungdomstiden. Ulikt så mange andre ‘barndomsbestiser’, har dere ikke vokst fra hverandre, men med hverandre. Pga deres eviglange bekjentskapshistorie, er dette personen som kjenner deg bedre enn noen andre på planeten, muligens også bedre enn du kjenner deg selv. H*n er bunnløst lojal, og selv når ærligheten deres virkelig treffer et sårt punkt, vet du at de alltid vil ditt beste, uansett.
