2-3% høres veldig lite ut, men det blir brått kvalmende høyt i det man tar inn over seg det faktum at det for hver hundrende person, er 2-3 av disse fullblods psykopater, med alt dette innebærer av pur ondskap kombinert med en forbløffende evne til å komme unna med det.. Det er faktisk særs vanskelig å avsløre et ondsinnet menneske før det er for seint, og en er fanget i nettet deres, med betydelige sjanser til å bli alvorlig skadet, fysisk og/eller psykisk. Heldigvis, finnes det visse kjennetegn en kan ‘ta’ de på dersom en er seg disse bevisst..
For enkelte av oss, er andre mennesker kun å betrakte som et slags verktøy; Bruksgjenstander for å skaffe oss det vi måtte ønske og/eller oppnå det vi vil. Disse menneskene er som oftest svært så dyktige når det kommer til dette med å utnytte de som måtte stille seg til rådighet uten at de skjønner hva som foregår. Erkjennelsen av hva som faktisk har foregått er dermed svært vond når ‘katta først er ute av sekken’. Men heldigvis er ikke ‘vanskelig’ synonymt med ‘umulig! Det finnes nemlig visse visse fellestrekk som går igjen hos manipulatorene blant oss, så gjør en seg disse bevisst, er kjangsene store for at en vil klare å avsløre disse giftige personene på et tidlig tidspunkt.
De er ‘passive-aggressive: Manipulatorene unngår åpen/direkte konfrontasjon etter beste evne. Istedet lar de gjerne sin frustrasjon komme til uttrykk gjennom en tredjeperson, som ved at en felles venn forteller deg at ‘X er ikke særlig fornøyd med deg for tiden. Du burde virkelig ta en prat med ham/henne’. Dette er manipulativt fordi X har alt ansvaret over på deg til å få skværet opp mellom dere.
De lytter aldri til det du har å si: Samtalene dere har dreier seg skjelden om deg og ditt liv, og når de en skjelden gang gjør det, har du en sterk fornemmelse av at de ikke hører etter. De kan f.eks sitte å trykke på telefonen, eller så går de rett og slett inn og avbryter med noe som ikke har noe med saken å gjøre. Uansett forholder de seg til deg på et vis som tilsier at det du har å si er fullstendig uinteressant, -eller i allefall langt fra er langt fra så interessant som det de har å berette.
De er maktsyke og sørger for å ha overtaket: De vil bestandig være den som har ‘øverste kommando’. Av den grunn sørger de gjerne for å be deg hjem til seg, og/eller gjøre ting hvor h*n føler seg på hjemmebane. Videre har de en tendens til å lure/presse deg med på ting som er utenfor din komfortsone for å sette seg i en sårbar posisjon, og derav måtte ty til ham/henne for veiledning/hjelp.
De går rett i forsvar om de konfronteres for sin oppførsel: Når en konfronterer en manipulator med noe de har gjort eller noe ved deres oppførsel, går de rett i forsvar, og utviser ingen intensjoner om å høre din side av saken. De tyr imidlertid ofte til følelsesutbrudd i slike situasjoner for å dra fokus vekk fra det respektive problemet som tas opp til deres nåværende tilstand, eller så klandrer de gjerne en tredjeperson og/eller en spesiell hendelse e.l for at de har opptrådt sånn eller slik. Altså; Føler du at du ikke når igjennom når du tar opp ting med vedkommende, er det meget mulig at du blir manipulert.
De spør om en masse tjenester: En skal bestandig gjøre sitt ytterste for å hjelpe sine venner, det er ikke dét, men dersom det bestandig kommer noe i veien/ikke passer når det er du som måtte trenge en hjelpende hånd, er det grunn til uro..
De trekkes mot folk med makt/posisjon til å hjelpe de opp/frem: De enesta gangene en manipulator stiller opp for andre, er når de har noe å vinne på det på sikt. Å stille opp for deg passer aldri, men med en gang en som er i posisjon til å kunne hjelpe de opp og frem, er det ikke måte på hvor langt de kan strekke seg.
De ‘jatter’ med, og sier bare det du vil høre: Om de ikke finner noen/noe å legge skylden på, og det heller ikke finnes noen andre utveier, ‘jatter’ de gjerne med, og sier akkurat det de vet du vil høre uten å ha noen intensjon om å endre sin oppførsel. Dette innebærer at dersom du har ‘fått snakket ut’ med en sannsynlig manipulator, og kommet frem til en løsning på problemet, bør du vente å se om de faktisk følger opp det dere er blitt enige om i praksis, slik at du ikke tar seieren på forskudd.
De benytter seg av kompliment og smiger for å få deg på gli: Et av mankipulatorens beste våpen, er å ta i bruk noe flatterende om deg for å få deg på gli, som f.eks: ‘Du som er så engasjert i kampen mot fattigdom i u-land, hvordan kan du i det hele tatt vurdere ikke å hjelpe denne gutten som befinner seg i din egen bakgård!?’
De ‘guilt-tripper’ til den store gullmedaljen: Manipulatoren er også ekspert i å spille på følelsene dine generelt og samvittigheten spesielt for å få deg til å danse etter deres pipe.
De spiller dumme og hjelpesløse: Dette er et så vanlig triks hos den kvinnlige manipulatoren at det ofte ikke engang gjøres bevisst. Like fult er og blir det manipulasjon når de får deg til å gjøre ting for de ved å si slikt som f.eks: ‘Jeg er jo helt håpløs på slikt! -Jeg kommer jo bare til å rote til alt.. -Please, du må bare hjelpe meg!..’
Sosiale medier er fylt til randen av inspirerende sitater; ‘Du kan få til alt du måtte ønske, bare du jobber hardt nok!’ – ‘Du er unik, enestående og fantastisk!’ – ‘Dine muligheter er ubegrensede!’ – osv, osv. Hensikten bak spredningen av en slik innstilling, er utvilsomt den beste, men dessverre viser det seg at den pågående pushingen av en ‘positivitet for alle penga’ -innstilling har en lei tendens til å være mer til skade enn gagn..
→ Dersom den positive ‘punchen’ en person overøses med er langt unna vedkommendes eget selvbilde/hva h*n opplever som reelt, ender en gjerne med motsatt effekt i form av at selvbildet svekkes ytterligere. Den store avstanden mellom positivitetsparolen og hvordan personen anser de faktiske forhold for å være, fører til at de opplever veien frem for å være urealistisk lang..
→ Den visualiseringen av mestring som nærmest er beskrevet som en slags trolldomsformel for suksess, viser seg ofte å tappe vedkommende for energi slik at de heller presterer under- enn over pari når de skal i ilden.
→ I det sorg, sinne, oppgitthet, osv skal iprentes at ‘det går over’, ‘dette vil gjøre deg sterkere!’, ‘du vil være beriket av dette på sikt!’, osv, gjør at en for å oppnå dette, undertrykker følelser. Disse parolene blir som den reneste ‘mind-control’, hvor de negative følelsene skal skvises ned i underbevissthetens dype gemakker, -hvilken skadeeffekt er viden kjent..
→ Når en jobber inn evnen til å ‘ta brodden av’ de negative følelsene, går brodden av de positive følelsene med i dragsuget, slik at en ender opp med å bli flatere og flatere følelsesmessig.
→ Ved å gå ‘all in’ for innstillingen om at en kan komme hvor langt som helst innen et hvilket som helst område, legger en opp til et emosjonelt fall av dimensjoner. En kan nemlig ikke nå til topps innen hva som helst! Eksempelvis er det unge som hvert eneste år knuses på audition for diverse talentshow, all den tid de har vært hellig overbevist om at de kan bli popstjerner. Selv er jeg f.eks født kjangseløs til både en sangkarriere, til å bli Norges svar på Simone Biles, til å kunne håndtere et kjøretøy som Henning Solberg, og gudene vet hvor mye annet. Dette fordi jeg rett og slett er så blottet for talent på disse områdene at jeg aldri ville kunne nå toppen uansett den innsats som måtte vært nedlagt i så måte..
Til tross for den nærmest grenseløse åpenheten som råder rundt sex i vår del av verden, er det av en eller annen ubegripelig grunn et knippe grandiose misoppfatninger som nær sagt har tatovert seg inn i den allmenne bevisstheten; Disse seiglivede myters mor dreier seg om de mest grunnleggende ting som på mirakuløst vis har å bestå som sannheter i den ellers tett opptil overopplyste norske folkesjelen..
♥ Gutter/menn er mer ‘sexfokusert’ enn jenter/kvinner… Tro det eller ei, men begge kjønn tenker faktisk like mye og ofte på sex!
♥ Sex med kondom er ‘som å spise sjokolade med papiret på’… Det er i mine øyne helt utrolig at dette argumentet fremdeles holder stand i vår opplyste del av verden. Følgelig, risikerer en ikke bare uønsket graviditet og greit kurerbare kjønnssykdommer, men også varige, -og til og med livstruende sykdommer av redsel for tap av Casanova-imaget ved eventuell småfikling ved påføringen!..
♥ Manglende sexlyst (i kortere eller lengre perioder) er i bunn & grunn et kvinnefenomen, mens det gjengs over er utroskap som ligger til grunn når dette inntreffer hos menn.. En katastrofal misoppfatning/vranglære som ofte fører til alvorlige samlivskriser.
♥ Ved påvist kjønnssykdom, pliktes en (etter beste evne) å gå igjennom den, for mange, særs traumatiske ringerunden til samtlige sexpartnere gjennom X-antall år… For det første, kommer en eventuell opplysningsplikt helt an på hvilken sykdom det dreier seg om, og om det så skal være, finnes det faktisk folk her du kan bes henvist til som kan foreta disse oppringingene for deg. -Helt anonymt.
♥ Manglende orgasmer = dårlig sex… Dette er faktisk IKKE tilfelle, -verken for menn eller kvinner!
♥ Mens noen er gode, er andre ‘dårlige i senga’… Det er faktisk ingen målbare standarder som kan legges til grunn for å generalisere folks skills mellom lakenene, for å si det slik. Dette går mer enn noe annet på personkjemi, så mens en person oppleves som en seksuell tragedie av den ene, har vedkommende brått legendestatus hos den andre.
Vi alle lyver fra tid til annen. Men de av oss som innehar en viss personlig integritet begrenser dette til små løgner i de situasjoner hvor det enten går ut på å følge de gjeldende sosiale spilleregler (som f.eks å svare ‘bare bra’ på spm. om hvordan det står til selv om dette ikke nødvendigvis er tilfellet), og de tilfeller hvor intet godt kan komme ut av å si sannheten. Det finnes imidlertid også nok av de som lyver av årsaker som er alt annet enn noble. – Så hvordan avslører en et menneske som ikke bare er en løgner, men som også er himla god på det?
Unnvikenhet: Løgnere evner gjerne ikke å inkludere den samme spesifikke detaljrikdommen i historiene sine som sannferdige mennesker. Spør etter detaljer og be om oppfølging på ting som fremkommer i det som sies/fortelles. Hos en løgner, blir gjerne slike spørsmål besvart med at de ikke vet/ikke husker.
Falske ansiktsuttrykk: Disse er ofte vanskelig å avsløre hos en god løgner, men et ærlig uttrykk tar i bruk langt flere ansiktsmuskler enn et ‘faket’. Mangler f.eks smilerynker ved øynene, kan du være sikker på at det ikke er et ektefølt smil du ser.
Evner ikke å forholde seg til/fortelle historien i reversert utgave: Dvs. at dersom en tar for seg historien de har servert fra konklusjonen/sluttpoenget, for så å stille oppfølgingsspm. og be om ting gjenfortalt fra slutt til begynnelse istedenfor fra begynnelse til slutt, er den tilnærmet garantert å slå sprekker.
Manglende øyekontakt: Løgnere klarer svært sjelden å holde øyekontakt lenge av gangen, om de klarer det i det hele tatt.
Håndterer ikke uventede spørsmål: Å servere en løgnhistorie krever enormt mye mer av kjernekapasiteten enn det å fortelle noe som er sant. Et spørsmål som de ikke har kunnet regne med å få, som f.eks ‘hva hadde du på deg denne dagen?’ vil derfor som oftest sette de helt ut. (Se dette i sammenheng med det første punktet i denne listen).
Hyppig blunking: Blunker den respektive personen svært hyppig, er dette et tegn på at vedkommende med stor sannsynlighet lyver.
Avslørende kroppsspråk: Løgnere har en tendens til å ta hendene opp til munnen, bla.a slik jeg gjør på bildet over, og armene holdes gjerne i kors eller på annen måte tett inntil kroppen. I tillegg har en de uttrykkene som utspiller seg i brøkdelen av et sekund. Disse er gjerne svært vanskelig å legge merke til, men dersom du f.eks skulle få følelsen av å ha været et sint drag før den forventede latteren var på plass, kan du være sikker på at det første du ante, er det ærlige.
Faller for ‘djevlens advokat’: Om vi f.eks tenker oss en fortelle at de overhodet ikke er redd eggerkopper, og vi mistenker at dette ikke er sant, kan en få de til å avsløre seg gjennom å si noe slikt som; ‘Selv hater jeg virkelig edderkopper. Det er jo rimelig ekkelt med slike kryp kravlende oppover armen, da. -.Syntes du ikke?..’ Sjansene for at de avslører seg her er overraskende store.
Svært mange forsøker forgjeves å finne deres egen stil, mens andre føler det er på høy tid med en aldri så liten oppgradering, uten at de evner å finne ut hvor de skal begynne.. – Ja, selv for de som tilsynelatende HAR funnet frem til en stil de føler er den rette for dem, syntes det både interessant og morsomt å finne ut om denne samsvarer med resultatet av en stil-personlighetstest..
Selv kom jeg ut som minimalist, -hvilke trekk samsvarer med hvilken stil jeg som regel kjører: Symmetrisk, klassisk, rene linjer, moderat bruk av mønstre, m.m. I tillegg til å få definert stilen din, kan du også klikke deg inn på ulike antrekk tilhørende din stiltype for inspirasjon.
Om du skulle ha lyst til å prøve, kommer du raka vegen til testen ved å klikke HER (- Og bare så det er sagt, så er ikke dette betalt på noen måte, men kun jeg som har funnet noe jeg syntes var så kult at jeg fikk lyst til å dele)
Er det stor konkurranse for drømmejobben du har søkt, eller skulle du gjerne hatt en sterkere gjennomslagskraft for ditt syn og/eller ideer på jobben eller andre settinger der avgjørelser skal tas? Vi er mange som trakter etter en ‘sterkere stemme’, og endelig har jeg klart å finne frem til et knippe metoder som øker gehøret betraktelig..
→ Gå inn for å bli ansett for å være et verdifullt innslag i den respektive grupperingen: Faglig dyktighet, den som skaper god stemning, motivator, den loyale.. – You name it! Den som det vil være et tap å miste, og derav vrient å erstatte, er en folk vil strekke seg lenger for å ‘please’.
→ Be om for mye: Dersom du går ut med å spørre om betydelig mer enn hva du er ute etter i utgangspunktet, vil dette første ‘nei’et føre til at et ‘nei’ på henvendelse nummer to, -hvilket er hva du egentlig er ute etter, sitter mye lenger inne.
→ Finn ut hva du og motparten har felles: Felles interesse(r) eller annet du måtte ha med den du ønsker å påvirke i en spesiell retning er ‘priceless’. – Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) er rett og slett uvurdelig i hht det å få gehør i jobbsammenheng.
→ Bruk vedkommendes navn i samtalen, smil, og nikk med hodet: Disse faktorene får vedkommende til å føle seg anerkjent som person, hvorpå smilet og nikkingen appellerer til underbevisstheten.
→ Døyv nervene med tyggegummi: Urmennesket i oss er nemmelig programmert slik at det å spise er forbeholdt trygge omgivelser, hvorpå en ‘roer nerven’ for å si det sånn. Dersom en så tygger tyggegummi e.l. inntil en f.eks entrer talestolen, lures underbevisstheten til å tro at det er et måltid på gang, og besørger dermed å dempe stresset og nervøsiteten.
Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) øker dine muligheter for gehør betraktelig. Her illustrert gjennom min kunstneriske fremstilling (av tvilsom kvalitet) av den gjensidige ‘mobbingen’ som råder mellom meg og min sjef (til allmenn fornøyelse).
→ Imiter kroppsspråket: Ikke sånn å forstå at en skal gjennoppta ‘hermegåsa’ fra barndommen, men derimot sørge for en diskret gjentagelse av motpartens gester, da dette gir en følelse av fellesskap, hvilket igjen gir tillit.
→ Ordlegg deg konsist og presis: Unngå ord som ‘liksom’, ‘på en måte’, osv, da dette får en til å fremstå usikker på det en skal formidle.
→ Bestreb deg på å unngå å komme med kritikk: – Og dersom det ikke er noen vei utenom, står og faller det hele på hvordan den legges frem.
→ Få motparten til å tro det er hans/hennes idé: Vi mennesker er unektelig oss selv nærmest, og at noen ikke skal stille seg bak en idé de selv har kommet på, skjer bare ikke. Om vi f.eks tenker oss en restaurant som har behov for å øke omsetningen, og du mener dette lett vil kunne oppnås ved å begynne med utkjøring: Begynner du så å tenke høyt, hvorpå du tar for deg de mest successfulle virksomhetene i sitt slag i området.. ‘Vi har jo selvsagt sånt som Oles Pizza og kinarestauranten Li Chi, men her kommer jo en betydelig del av formuen fra utkjøring, hvilket vi jo ikke gjør..’ sier du. – Hvoretter sjefen lyser opp, og proklamerer ‘jeg tror jaggu utkjøring kan være nøkkelen her jeg, ass! Kan du ta å undersøke litt i hht hvor mye vi kan regne å få inn på dette, osv’. – Og voila! Baksiden er jo at du ikke vil få (full) kred for ideen, men dersom det f.eks sikrer jobben din, er jo dette en liten pris å betale..
Jeg vil tro de fleste av oss har opplevd situasjoner hvor en har følt det upassende å vise glede over egen success, hvor en skammer seg over å måtte bry andre ved å be om hjelp, for ikke snakke om situasjoner hvor en til egen fortvilelse ikke har klart å si ‘nei’. Vel.. Her følger 8 ting du overhodet ikke har noen grunn til å skamme deg over..
Jeg kan desverre ikke gi deg svaret på det ultimate spørsmålet om hva en skal si/fortelle/spørre om på date med en fyr/ei dame du er betatt av. Men jeg kan i det minste fortelle deg hva du IKKE må finne på å si til en potensiell kjæreste!
->> ‘Du er bedre enn ex’en min‘. I det hele tatt er det å dra frem ex’en i samtale med et nytt kjæresteemne noe du er tilnærmet dømt til å komme dårlig ut av. – For hva har ex’en med dere to å gjøre? H*n skal du jo være ferdig med, og forholdet skal du ha lagt bak deg i det du skal etablere et nytt!
->> ‘Er du helt over ex’en?‘ – Igjen; Ex’er har ikke noe på denne daten å gjøre! Dessuten får spm av denne typen en til å fremstå som ‘sykelig sjalu’ og kontrollerende.
->> ‘Jeg har ‘stalket deg’ på sosiale medier‘. Å fortelle h*n du dater at du har bedrevet den standard googlingen og saumfaringen av sosiale medier som vi alle faktisk gjør i denne første begynnende forelskelsesfasen, får en (ironisk nok) både til å fremstå som desperat, ‘klengete’ og gjerne krydret med en dose innvaderende på toppen av det hele..
->> ‘Liker du meg/å være med meg bedre enn (med) [en eller flere personer i vedkommendes omgangskrets]‘. Det behøves vel neppe noen nærmere utdypning for å være helt på det rene med at utsagn som dette er synonymt med fullstendig krise..
->> ‘Hvorfor svarte du ikke på mld. jeg sendte deg?‘ Å ‘nage’ et kjæresteemne med et spørsmål som dette, blir etter alt å dømme oppfattet som at du viser deg som ei gnålekjærring/kontroll-freak, og dermed en relasjon som bare er å få satt en slutt for pronto.
->> ‘Kom med anbefalinger/legg deg opp i hvem h*n burde- og hvem h*n ikke burde omgås‘. Her har vi vel nok en ‘no brain’er’, eller hva!..
->> ‘Min familie ser virkelig frem til å møte deg‘. Blir familieintroduksjon bragt på bane på et for tidlig tidspunkt i relasjonen, er det kort og konsist fortalt klaustrofobifremkallende.
->> ‘Hvordan stiller du deg til giftemål, og ønsker du (flere) barn (du også)?‘ Altså.. *Se punktet over*.
Uansett hvilke intensjoner du måtte ha for å lire av deg disse tingene, så er disse garantert å ‘drukne’ i den negativiteten de bærer med seg. En har rett og slett ikke så mye som en snømanns sjangse i helvete for å komme OK ut av disse utsagnene/spørsmålene, enkelt og greit!
Å gi ens tillit til et menneske som bryter denne, er gjerne en dyrekjøpt erfaring en gjerne skulle vært foruten. I tillegg, vil det å oppleve et grovt tillitsbrudd gjerne føre til at en mister evnen til å åpne seg til et annet menneske for ettertiden.
Men til alt hell, er det visse tegn som avslører de mennesker som bør holdes på en armlengdes avstand!..
* Flere episoder med brutte løfter, og/eller at de ‘kommer i skade’ for å røpe ting som er sagt i fortrolighet.
* De skjuler deler av sitt liv (overdrevet opptatt av å forsikre seg om at ingen ser i telefonen deres, skifter umiddelbart tema i det man kommer inn på bestemte deler av livet deres, osv).
* Deres oppførsel strider mot deres beskrivelse/oppfatning av seg selv.
* Generell uforutsigbar oppførsel går ofte hånd i hånd med at vedkommende ikke er til å stole på.
* De reagerer negativt på alt mulig, og/eller blir sure/sinte for de minste og/eller merkeligste ting.
* De utviser en ‘syklig’ sjalusi.
* De verner om sine svake sider ved å bruke din usikkerhet/dine kompleksområder mot deg.
