Som jeg tidligere har vært inne på her på bloggen, sørget jeg for å være særs godt forberedt på å måtte takle nett-troll i det jeg begynte å blogge. – Og nøkkelen til å få disse kommentarene til å prelle av som vann på gåsa, ligger i allefall for mitt vedkommende i de følgende punktene, som forøvrig er like aktuelle uansett hvilke media en opererer på. 

• Ha en klar policy på hva som tolereres og hva som ikke tolereres i dine kommentarfelt. Benytt deg f.eks av verktøy som å blokkere enkelte ord, og/eller gjør det til en vane å gå igjennom innkomne kommentarer for å slette de du betrakter som uønskede umiddelbart etter hver innlogging.
• Ignorer dem. Troll er ‘attention-seekers’ hvis mål ene og alene er å skape sinne, frustrasjon, osv. Uansett hvor vanskelig det måtte være, – ignorer de! Så lenge de ikke får noen respons, er det meningsløst for de å bli værende.
• Se humoristisk på det. Bruk av humor er også en måte å håndtere troll. Du gir de med dette ikke den reaksjonen de er ute etter, samt at en selv vil distansere seg fra det hele ved å gi de ondsinnede kommentarene en humoristisk vri.
• Avslør de.  Troll gjemmer seg som kjent bak anonymiteten, slik at ‘tar du denne, tar du alt’. Å avsløre de innebærer imidlertid ikke (nødvendigvis) identiteten deres, men de gir faktisk mer enn nok opplysninger gjennom hvordan de opptrer/hva de skriver. Eks: Har du en som har som vane å operere nattestid, er vedkommende etter alt å dømme uten jobb, osv, og du kan fyre tilbake med samme mynt.
• Vær bevisst på forskjellen mellom hets og kritikk.  I mange tilfeller, er en i overkant krass kommentar kun et behov for å bli hørt. Derfor kan et fyldig utført svar i en høflig og sakelig tone brått etterfølges av både takksigelser såvel som beklagelser over den i utgangspunktet skarpe tonen! Dette er noe jeg selv har fått erfare flere ganger allerede..

Håper disse tipsene kommer dere til nytte, slik at dere kan kose dere med deres sosiale medier uten at netthetsere får påvirket gleden ved det dere gjør.

Jeg skjønte tidlig at jeg hadde en medfødt ‘street-smarts’ som gjorde at jeg instinktivt visste å unngå ubehagelige, og rent farlige situasjoner. Sammen med denne viten, kom også viten om at dette så langt i fra er alle forunt å inneha denne evnen uten å måtte lære av ubehagelige erfaringer. – Det er vel faktisk de færreste forunt, når sant skal sies. 

Hva jeg her har gitt betegnelsen ‘street-smart’, er kort og godt synonymt med det å inneha en sterk intuisjon, – eller magefølelse, om du vil, – og ikke minst at en lytter til denne og handler deretter, selv i de tilfeller der den ikke har noen rasjonell forklaring..  

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

For å si det rett ut, finnes det nærmest et absurd antall tilfeller der det å lytte til magefølelsen utgjør forskjellen på liv og død!.. Derfor tenkte jeg det vil være til stor nytte å gjøre oppmerksom på situasjoner der det er eksepsjonelt viktig å stole på magefølelsen, eller instinktet, om du vil:

→  Jeg befinner meg i fare [for noe!]  Får du denne følelsen av fare i forbindelse med det du er i ferd med å gjøre, så må du bare IKKE gå videre med dette!! Uansett hvor irrasjonell denne plutselige innskytelsen syntes å være, ut i fra slik det ser ut, med de fakta/faktorer som foreligger! – For ikke snakke om hvor lyst du i utgangspunktet måtte ha til å gjøre nettopp det instinktet ditt advarer deg mot.

→  Andre befinner seg i fare, ev. noe er galt fatt! Det samme gjelder i de tilfeller hvor den dårlige magefølelsen er rettet mot andre enn deg selv. – Det være seg i forbindelse med noe vedkommende er i ferd med å gjøre, eller det kan rett og slett være en uforklarlig følelse av at noe er alvorlig galt fatt med vedkommende. Igjen; Uansett hvor irrasjonelt dette måtte syntes ut i fra et rasjonelt ståsted, må du bare IKKE gi deg! Bla.a har mange selvmord blitt stanset fordi de destruktive planene på uforklarlig vis har blitt snappet opp av en som ikke har gitt seg..

→  Å gjøre dette, føles galt! Dersom du får en dårlig magefølelse i forbindelse med et valg du er i ferd med å ta, eller noe du er i ferd med å gjøre, så IKKE gjør det! Er det noe som ikke føles rett, så lar du være, uansett hvor fornuftstridig dette måtte fortone seg fra et objektivt ståsted. Dette kan dreie seg om mer eller mindre umiddelbare konsekvenser, så vel som at det kan være grunnet i en følelse av at det respektive valget/handlingen vil slå uheldig ut i det lange løp.

→  Noe er galt i kroppen! Får du følelsen av at det er ett eller annet som feiler deg, -i form av at det bare føles som om det er ett eller annet som er alvorlig galt fatt med deg, uten at du evner å sette fingeren på hva det er, må du IKKE la fornuften få slippe til! Føler du at en eller annen sykdom lurer, så ER det ett eller annet i utvikling (forutsatt at en ikke har tendenser til hypokonderi). Uansett hvor lite som backer denne følelsen av rasjonelle faktorer, og uansett hvor mange leger du må renne ned dørene hos for å få gehøs, osv, osv, må du bare ikke gi deg på dette..

→  Noe føles rett, og/eller gjør meg opprømt! Liksom de nevnte faresignalene, er det likeså viktig å være oppmerksom på de tilfellene hvor instiktene dine forteller deg om et RETT valg! For de fleste av oss, er den gode magefølelsen av en eller annen grunn den vi har klart vanskeligst for å kunne stole på. Derfor er jeg også rimelig sikker på at dette er punktet hvor behovet for bevisstgjøring er desidert størst! – For føles noe rett og slett bare ‘riktig’, og tanken gjør deg opprømt og glad, så IKKE la deg stanse av usikkerhet, frykt, og alt det folk måtte ha av motargumenter. Når du opplever dette at noe bare føles helt rett, så kan du stole på at det faktisk ER så!

I den tid vi er hensatt til å leve tilnærmet isolert fra omverdnen på ubestemt tid, skal det mye til for at husstandens medlemmer ikke går hverandre på nervene innimellom. De problemer og motsetninger som måtte finnes i en relasjon, vil unektelig innta gigantiske proposjoner i det en tvinges til å gå oppå hverandre dag ut og dag in, slik at forhold er spådd å ville ryke i hopetall. At det dermed er særs viltig å beholde hodet kaldt, slik at en unngår å handle overilt, er en selvfølge. Her følger syv elementer som gir deg de fleste svar du trenger i så måte..

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

→  Er livssyn og politisk ståsted forenlig? 

Et lykkelig og vekfungerende forhold er såvisst ikke avhengig av at partene stemmer likt under valg, og det er flust av levende bevis på lykkelige relasjoner på tvers av religioner. Men det skal vanskelig la seg gjøre å få noe godt ut av en relasjon uten en felles plattform; Med det, mener jeg at parter med ulik religiøs bakgrunn fint kan forenes, da de like fullt kan forenes i en felles gudstro. Men om den ene er dypt forankret i troen, mens den andre er fullstendig uforstående til at folk fremdeles ‘kjøper’ det verdensbildet som gis gjennom religionene, er forholdet imidlertid dømt til å mislykkes. Det samme gjelder med parter hvis politiske grunnsyn befinner seg i hver sin ende av skalaen.

→  En irriterer seg over ‘alt’ ved partneren.  

Etter at den første forelskelsesperioden er passé, vil det alltids være sider ved ens partner en irfriterer seg over. Men har en imidlertid kommet dithen hvor det føles som om alt ved den andre går en fullstendig på nervene, er det en sikker indikasjon på at drastiske grep er påkrevd for å få tilbake gleden over livet, for å si det sånn..

→  Kan du være deg selv fullt og helt?

Dersom en eller begge føler at de ikke kan være seg selv fullt ut i samværet med den andre, er ikke dette forholdet sunt. Om ikke en drastisk endring lar seg gjøre, bør forholdet avsluttes for å begrense skadeomfanget mest mulig.

→  Tilliten er ødelagt. 

Det finnes så absolutt par som er i stand til å finne tilbake til hverandre etter at den ene har vært utro. Men for å lykkes i dette, forutsettes at den bedratte parten er i stand til å gjenvinne den tapte tilliten innen en viss tid, for uten å kunne stole på ens partner, er ikke forholdet liv laget.

→  Holder sammen av hensyn til andre. 

Blir du i forholdet fordi du er overbevist om at din partner neppe vil kunne håndtere det  dersom h*n ble forlatt? Blir du fordi et brudd vil gjøre det vanskelig i og med dere har felles venner? For barnas skyld? Uansett hvem du/dere måtte holde sammen av hensyn til, er dette ødeleggende. Er en ikke i et forhold fordi en selv ønsker det, er ingen tjent med å holde det gående.

→  Dere har ikke noe å snakke om. 

Om dere dag etter dag sitter i fullstendig taushet, kun avbrutt av hverdagslige, urkjedelige trivialiteter, uten at dere syntes å være i stand til å få til noen endring, er det regelrett nedbrytende for begge om dette forholdet får vedvare.

→  Du/dere søker bekreftelse fra andre. 

Nå skal det sies at de fleste av oss setter pris på komplimenter, og dette er det såvisst heller ingenting galt i. Men dersom en kun søker ut for å få bekreftelse, eventuelt er nødt til å gjøre så da dette ikke er å oppdrive i forholdet til ens partner, er dette en sterk indikasjon på at forholdet mest sannsynlig ikke er sunt.

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

• Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
• Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
• Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
• Unngår øyenkontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
• Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
• Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
• Kryssede armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
• Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
•  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.

Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)

Ved siden av sitt engasjement innen det spirituelle og paranormale, er Prinsesse Martha Louise og hennes amerikanske kjæreste, Durek Verret viden kjent for sin hyllest av den ‘frie spirit; Det å inneha evnen til å danne seg meninger og oppfatninger uavhengig av de verdier og syn som råder i samfunnet som sådan. Jeg innehar så absolutt denne evnen, men jeg anser den imidlertid like fullt for en forbannelse som en velsignelse..

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Altså.. Mens sjaman Durek Verret spør sine følgere om de er slaver eller fri, benytter prinsessen uttrykket ‘sheeple’ om det å la sine meninger og oppfatninger utformes av det store flertallet. Det de beskriver, er rett og slett en beskrivelse av min manglende evne til å ta til meg ‘gitte sannheter’, men mens de er enstemmige i sin hyllest, er min erfaring at også denne medaljen faktisk har sin bakside..

På den positive siden, har vi, kort fortalt, den utvidede kunnskap og viten om dette og hint som følger å være avhengig av å ‘grave’ frem alt som kan oppdrives av aspekter i forhold til det respektive emnet/fenomenet, for så å danne seg en mening gjennom å veie de oppsamlede positiver og negativer opp i mot hverandre. Her ligger også talløse ‘skjulte’ aspekter folk flest ikke er klar over, og som dermed vil slå grunnen vekk under beina på ‘mannen i gata’ i det de inntrer, mens jeg og mine likemenn vil stå langt bedre rustet til å takle det som måtte komme i kraft av at vi var beredt på muligheten. I denne sammenhengen, går tankene umiddelbart til ei dame jeg kom i kontakt med i jobbsammenheng for noen år tilbake. Hun var hva jeg vil tro i 50 -årene, og hadde hele veien levd i den hellige overbevisning om den norske rettsikkerhetens fortrefflighet i likhet med folk flest. Da denne illusjonen brast i forbindelse med at hun vitnet i en rettsak. Hun opplevde, kort fortalt, at dommen ble avsagt på helt gale premisser, hvilket førte henne rett inn i en krise. Grunnet en standfast oppfatning om at norske rettssaler får sannheten frem, og rettferdigheten skjer fyllest, raste en vesentlig del av virkelighetsbildet sammen rett for øynene hennes. – Ikke bare den delen som dreier seg om Norge som en rettsstat, for dette medførte at hun nå måtte forholde seg til at det kunne være langt flere ting som ikke stemte i forhold til hennes virkelighetsbilde. Hun måtte rett og slett stille spørsmålstegn ved alt som var i omgivelsene. Det hun hadde tatt for sannheter hevet over enhver tvil, var enten eliminert eller på usikker grunn, slik at hun risikerte å miste praktisk talt rubb og rake av den virkeligheten hun hadde levd i siden hun ankom planeten. – Og det er pokker ikke bare-bare å håndtere! Selv er jeg ikke et øyeblikk i tvil om at jeg ville opplevd det like traumatisk som henne dersom jeg var i hennes sko, Men i og med at jeg har gravd frem skjelettene i skapet, for å si det sånn, ville det gjort meg beredt på at løgner ville bli trodd, og bsannheter vridd på til det ugjennkjennelige..

Selvsagt ville en gal dom vært provoserende og trist, men virkelighetsbildet mitt ville vært uforandret, rett og slett fordi disse negativene var en del av dette i utgangspunktet.

Videre, anser jeg det som et enormt pluss ved at jeg er gitt et videre perspektiv på ting, slik at for meg, er det ikke slik at f.eks politi=snill, forbryter=slem, osv. Men som sagt.. De gavene som følger det ikke å la sine meninger formes av samfunnet, har så avgjort sin pris. – En pris som kan oppsummeres i et eneste ord; Tryggheten..

Følgen av å være inneforstått med slikt som de negativer som følger det som blir lagt frem for oss i ‘rosa innpakning’, såvel som samfunnsgoder som demokrati, ytringsfrihet, osv, er nemmelig at en betydelig del av den tryggheten folk flest innehar i vårt samfunn går tapt. Som eksempel kan nevnes hvordan det i de senere årene er blitt gitt et stadig større rom for overvåkning. Formålet som blir oss presentert, er å bekjempe kriminalitet, og folket stemmer i ved å slå fast at de som ikke har noe å skjule har heller ikke noe å frykte. Ergo: Allmennheten sitter igjen med en økt trygghetsfølelse, til tross for at det er snakk om at en grunnlovsgitt rettighet krenkes.

Jeg blir derimot livredd alt sånt, da de i mine øyne, tar litt og litt fra en slik rettighet, inntil det knapt finnes noe igjen. -Og dette med store deler av folkets fulle bifall!

Jeg har ikke tall på alle de gangene jeg har ønsket at jeg kunne leve i denne trygghetens kokong av et virkelighetsbilde.. Det ville unektelig ha vært særdeles behagelig! – Forutsatt at en da, som i historien over, slipper å oppleve noe som knuser denne illusjonen, og en ledes rett inn i en form for eksistensiell krise..

Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er det per i dag ca en halv million aleneboere her til lands, hvilket vil si en av ti. -Og dette tallet gjelder kun de som bor alene i ordets fulle betydning, dvs uten hjemmeboende barn. Hvor mange som lever uten en partner, måtte dermed gudene  vite, og hovedårsaken til dette, er rett og slett bagatellmessige tåpligheter som vi lar vokse fullstendig ut av sine proposjoner i vår bortskjemte bevissthet.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Saken er nemmelig den at nordmenn pr. i dag, ikke fikser å leve med andres uvaner, hvor bagatellmessige disse enn måtte syntes å være, objektivt sett.

Her følger listen over de uvaner/uenigheter som vi har aller vanskeligst å forsone oss med:..

1. At toalettsetet ikke legges ned etter bruk. Denne topplasseringen besørger vi kvinner altså mer eller mindre alene, bare sånn så det er sagt..
2. At korten ikke settes på tannpastatuben etter bruk.
3. At det er sminkerester i vasken, og hårspray på baderomsspeilet. Her har vi altså et mennenes sutre-domene..
4. At rullen med toalettpapir plasseres ‘feil’ vei i holderen.
5. Avklipte negler (tånegler spesielt) andre steder enn i søppelbøtta.
6. Brødsmuler som blir liggende igjen på benken, bordet, eller gud forby, i smøret.
7. At det drikkes rett fra juice-/melkekartongen og/eller brusflasken.
8. Hvorvidt sengen skal res eller om dette er å anse som fullstendig unødvendig.
9. At det ikke ryddes ut av oppvaskmaskin og/eller skittentøy legges i skittentøykurven.
10. At det blir etterlatt hår i sluket i dusjen.
11. Krangler om hva en skal se på TV.

Flaut pinlig, men gud så reelt! Her er det iallefall bare å krype til korset, og innrømme at det er flere enn ett punkt her som lett kan få meg til å gå fra vettet..

Vi har alle våre feil, det er ikke dét.. Men for det første, er de som regel ikke av en slik karakter at folk skyr vårt selskap, og for det andre, er de fleste av oss både villige og kapable til å jobbe med disse om så skal være. Men de fleste av oss har vel også hatt/har vel en person i livet vårt som generelt er en sann lidelse å omgås, og som en har forsøkt å hjelpe etter alle kunstens regler uten at det har hjulpet noe som helst..(?)

Jeg kan desverre ikke hjelpe deg å endre på disse menneskene, da de er uforandelige. Men jeg kan i det minste gjøre rede for hvilke egenskaper det er snakk om, slik at du slipper å kaste bort tiden din på et prosjekt som er dødfødt i utgangspunktet.. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

•  Offerne →  Dette er de som syter og klager ‘non-stop’. Det er ikke måte på hvor negativt alt er, og hvor dårlig de blir behandlet av alt og alle. Dette er de som syntes å livnære seg på bebreidelser. Prøver du å vri samtalen over på noe annet enn deres endeløse klagesang, biter de deg tvert av for å fortsette der de slapp. Alt er tilsynelatende fryktelig galt i livet til disse menneskene, men ingenting er noensinne deres skyld. – ALDRI!  All elendigheten skyldes svikere, skandaløst helsepersonell, trygdeetaten, politikerne, ledelsen på arbeidsplassen, svigermor, søster, bror, og faen hakke og hans oldemor.

•  De selvrettferdige  →  Den som kan- og vet absolutt alt om alt mulig! Dette er de menneskene som uansett emne og/eller aktivitet/oppgave opptrer som verdens ledende på feltet. De skal ALLTID gi uttrykk for at de er bedre enn alle andre, og feiler aldri. Slik holder de det gående 24/7, uansett setting og selskap, hvilket går alle i deres nærvær fullstendig på nervene.

•  De desperate  →  Dette er de som formelig hamrer ned døren din kl. ti over halv elleve en tirsdagskveld, hvorpå han braser inn, svett i luggen,  rødmusset i ansiktet og passe vill i blikket fordi det er noe han trenger akutt hjelp til, en ‘once in a lifetime’ sjangse dere bare MÅ slå til på, og det må skje NÅ. Her har vi de menneskene som hele tiden er på desperat jakt etter kjappe løsninger og raske penger, hvilket får de til å sette seg i ei knipe gang etter gang, hvilke selvsagt må ha kvikke løsninger. Dette er de som satser på å vinne i lotto pga et vanntett system, eller spiller seg fra gård og grunn i jakten på den store gevinsten med de raske pengene.

•  De falske og illojale  →  Dette er de en etter kortere eller lengre tid oppdager, gjerne gjennom en ‘a-ha’ -opplevelse, lyver, manipulerer, sviker og ‘backstabber’ non stop. Disse menneskene sier aldri et oppmuntrende ord, gir en kompliment eller løfter en finger uten å ha en eller annen agenda. Ironisk nok, syntes catch-frasen deres å være typ; “Du vil aldri møte noe mer lojalt menneske enn meg..” De som imidlertid ER lojale, føler imidlertid skjelden noe behov for å proklamere dette på forhånd, da loyalitet kun kan vises med handling, og aldri med flotte ord.

•  Tvilerne/konspirasjonsteoretikerne  →  Her har vi de paranoide. De som ikke evner å i det hele tatt se muligheten for at noe eller noe kan være genuint. I deres øyne, er alt nytt falsk nytt, og hele verden konspirerer mot dem. Det er disse som f.eks er hellig overbevist om at Barak Obama er Osama Bin Laden i forkledning, liksom både venner og familie konstant konspirerer mot de, forsøker og lure de, osv.

•  ‘Quitters’  →  Her har vi de som starter på nytt hele tiden, for så gi opp ved første korsvei. Prosjekter startes opp ‘non-stop’ og oppgis uten unntak i god tid før de er fullført. De skifter jobber oftere enn en gjennomsnittsnordmannen skifter undertøy, og er konstant på flyttefor fra det ene stedet til det andre. Å avtale noe med de, er umulig, da de garantert vil komme opp med en eller annen grunn for å trekke seg, og er i det hele tatt noe herk å ha med å gjøre.

Hvor langt kunne du strukket deg m.h.t tilgivelse for grove svik fra dine nærmeste? Ville du ha kunnet tilgi en som feilaktig utpekte deg som seksualforbryter eller morder? – Eller en som har myrdet eller på annen måte forbrutt seg grovt mot deg selv eller noen av dine nærmeste, for den saks skyld?.. Vel.. Det finnes faktisk mennesker hvis evne til å tilgi rett og slett er umenneskelig..  

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Jeg så akkurat et klipp fra et britisk talkshow hvor to kjente kvinner, deriblandt 80-tallsikonet Samantha Fox, var invitert for å snakke om grove svik fra sine aller nærmeste. Hun fortalte et for meg så grovt svik fra sin egen far at jeg slettes ikke er sikker på om jeg ville sagt et eneste ord til mannen igjen..

For de som ikke kjenner til Samantha Fox, var dette dama hvis plakater tapeserte de fleste gutterom på 80 -tallet. Hun var imidlertid ikke mer enn 16 år gammel da hun slo igjennom, og overlot dermed naturlig nok styringen av det økonomiske til sin far. Etter noen år blir hun imidlertid kontaktet av skatteetaten etter at det var oppdaget ganske så grove urettmessigheter. I følge de skulle hun være blandt øyrikets aller rikeste kvinner, hvis formue var hinsides over hva hun hadde oppført i sine papirer. Forklaringen, viste det seg, var at faren systematisk hadde tappet sin datter for penger, -store penger. På toppen av det hele, slår mannen seg vrang og hyrer advokater for i størst mulig grad å komme unna konsekvensene av hva han har gjort. På tross av dette, forsøkte alikevel Fox å rekke ut ei hand for forsoning helt frem til han døde in år 2000.  Greit nok at det faktum at det var hennes eget opphav det var snakk om, men i mine øyne er dette alikevel enormt storsinnet. Jeg er slettes ikke sikker på at jeg ville klart å gjennoppta forholdet etter et slikt svik, -og jeg ville iallefall ikke hatt det i meg å ta initiativet til denne forsoningen, det er sikkert og visst..

Men den ultimate tilgivelsen i mine øyne, er den som den uskyldig dømte voldtektsforbryteren Ronald Cotton sto for etter endelig å ha fått bevist sin uskyld etter ti år innesperret i et amerikansk høysikkerhetsfengsel. Dommen som falt i 1985 var i bunn og grunn basert på det ene av offrene, Jennifer Thompson-Cannino’s vitneforklaring, hvor hun, dog i beste mening, feilaktig utpekte Cotton som overfallsmannen. Utvelgelsen var et resultat av metoden som tidligere ble benyttet i amerikansk etterforskning, og som har vist seg å være svært mangelfull m.h.t rettssikkerheten. Men ikke desto mindre, var det Thompson-Cannino som ikke bare fikk ham dømt, men som også sørget for at alle hans forsøk på å nå frem ble blankt avvist ved å insistere på at hun hadde utpekt rett mann inntil dna-analysen ble innført, og derav fikk utelukket mannen fra forbrytelsen.

Greit nok at Thompson-Cannino ble regelrett manipulert til å tro hun hadde utpekt rett mann, men ikke desto mindre hadde mannen tilbragt 10(!) lange år som sexualovergriper i et helvete av et fengsel.. At han allikevel tilga sin ‘bøddel’ uten forbehold, er for meg stort hinsides fatteevne. -Og ikke nok med at han tilga henne, med full forståelse for at hun handlet i god tro, men på toppen av alt, båndet disse to så til de grader at de i ettertid ble som den nærmeste familie å regne, og reiser den dag i dag rundt hele USA for å opplyse om risikoen for feilaktige vitneutvelgelser og ditto domfellelser!.. Jeg kan bare bøye meg i støvet i nesegrus beundring..

Å leve med en sykelig sjalu partner, er rett og slett ødeleggende. Vissheten om at selv den minste ting vil føre til et tredjegradsforhør, kjeft, ‘silent treatement’, eller hva det måtte være, for ikke snakke om stadige kontroller av mobil, PC, o.l er særdeles anstrengende og uholdbart i lengden.  Problemet er at sjalusi ofte er vanskelig å avsløre, da vedkommende vet å sjule hva som ligger til grunn for disse handlingene. Her følger imidlertid åtte tegn som tyder på at problemadferden er bunnet i en giftig eiesyke, og derav at du bør reagere deretter.. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

—->>>>  H*n misliker at du snakker om andre:  Vedkommende vil sørge for å få avbrutt fremsnakk av andre så fort det lar seg gjøre ved enten å komme opp med en legitim avbrytelse eller unnskyldning for å forlate rommet (toalettet, sjekke mat i ovnen, osv).

—>>>  H*n blir plutselig unormalt oppmerksom/oppofrende:  Er vedkommende særs oppmerksom og godhjertet av natur, er det selvsagt ikke noen grunn til uro. Det er når dette kommer i form av en plutselig adferdsforandring over natten etter at du f.eks har fått en ny jobb, har blitt kjent med noen nye mennesker du ønsker å tilbringe tid med, e.l at det er grunn til bekymring. Årsaken til den tilsynelatende positive endringen, er nemmelig at h*n føler disse nye aspektene i livet ditt som en konkurranse om deg, og av frykt for å ‘tape’, oppfører h*n seg på denne måten for å ‘vinne deg tilbake’.

–>>  H*n er snarsint:  I motsetning til det forrige punktet, er også det å plutselig fare opp i sinne for bagateller og/eller ubegripelige ting en adferd som er typisk for sykelig sjalu/eiesyke mennesker. Begge disse tilsynelatende motpoler har imidlertid sine røtter i vedkommendes behov for å sjule sin sjalusi og derav usikkerhet, og formålet deres med disse raseriutbruddene er kun å få din fulle oppmerksomhet over på seg.

->  H*n ignorerer deg:  Dette gjøres eksempelvis ved å plutselig å skulle late som om de er fryktelig opptatt med noe, og derav ‘lukker seg inn i et tilnærmet ugjennomtrengelig skall’. Her er atter igjen hensikten å få all din fokus over på seg, og da helst ved at du skal tigge og be om deres oppmerksomhet.

->  H*n insisterer på å tilbringe mer tid med deg og/eller ringer deg konstant når du er utenfor synsvidde:  At partneren bestreber seg på å tilbringe så mye av sin tid med deg som mulig og/eller ringer deg med max en times mellomrom når dere er fra hverandre, er også noe som i aller høyeste grad gir grunn til uro for at det kan ha sitt utspring i eiesyke. Vedkommende søker i disse tilfellene å få ha deg for seg selv ut i fra sitt kontrollbehov.

–>>  H*n dukker plutselig opp på uventede/upassende steder:  Har du å gjøre med en partner som har det med plutselig å dukke opp på tilsynelatende uventede og/eller upassende steder og settinger, som f.eks jobb, venninnemøter/kompiskvelder, osv, er det stor grunn til uro. Er dette noe du kjenner deg igjen i, er det ikke engang et spørsmål om det foreligger et giftig kontrollbehov. Da er det bare å ta affære umiddelbart!

—>>>  H*n skal ‘vise’-/tøffe seg:  Et trekk som gjelder menn i særdeleshet, er at han føler konkurranse i enhver setting dere befinner dere i hvor det er andre av samme kjønn som vedkommende tilstede. H*n vil dermed gå ‘all in’ for å vinne det psykologiske overtaket.

—->>>>  H*n spør, graver og kontrollerer:  Opplever du ofte å bli utsatt for et ‘tredjegradsforhør’ i det du kommer inn døren, og som en sikker ting dersom du skulle være bare fem minutter senere enn avtalt, eller gud forby, at h*n ikke har fått tak i deg på tlf, har det allerede rukket å gå så alt for langt, og du er rett og slett nødt til å handle umiddelbart for å redde deg selv fra å slites i fillebiter. Det samme gjelder dersom du opplever kontrollsjekker av mobil, PC, o.l.

‘

*