En dag kommer Knert hjem etter å ha vært ute mye lenger enn normalt er for hans vedkommende. Det tar imidlertid ikke lange tiden før det blir klart at noe er galt, hvorpå det viser seg at han har fått et stygt sår på bakparten. Dermed bærer det som seg hør og bør til dyrlegen, med en real penicilinkur som utkomme.  Følgelig, må det sort-hvite bøllefrøet ha ro til restitusjon. – Og sånt er vitterlig ikke lett å forstå for en 4 mnd. vofsejente som bare vil vise sin kjærlighet- og leke som normalt med sin bestevenn.. 

Livet er en lek! 

Annonsørinnhold

De beste kuppene innen sport og friluft

Det aller første bildet av Leah på innflytningsdagen, var hennes aller første møte med Knert. 

Det aller første lille Leah gjorde da hun ble satt ned på gulvet i sitt nye hjem, var å løpe rett bort til Knert. – Og de to klikket umiddelbart! Et ubrytelig bånd ble knyttet der og da, og de to har i bunn og grunn utgjort en union av gladpøbel og pranks fra det øyeblikket.

Men så skjer altså det fatale; Knert må gjøres utilgjengelig. Brått er ikke ellevill gjensynsglede- og frontalangrep fra en lekelysten liten krabat av det gode, for ikke bare er skaden smertefull, men ro er også en betingelse for en så rask som mulig helingsprosess. – Men sånt har en jo ingen begrep om når en kun har snaue fire måneders fartstid på planeten, så alt stakkars Leah har fått erfare, er at hennes kjære bestevenn brått er erklært forbudt område.

Om jeg skulle beskrevet Leah med tre ord, måtte det blitt kjærlighet, energi & livsglede. – Hvilket også er en karakteristikk som matcher godt med Knerts persona.

Liksom barnemødre, er det ei heller noe som skjærer like dypt inn i hjerteroten for en pelsbarnsmor enn å se en tristhet skinne igjennom i de store brune øynene. Det har m.a.o vært en uke som har virket betydelig lenger enn sine 7 dager, for å si det sånn! Heldigvis har sårskaden leget seg oppskriftsmessig, slik at vi nå har en pusegutt på god vei mot sitt gamle jeg, med den følge at kontakten har kunnet gjenåpnes, om enn i noe modererte former..

Mens kattemafiaen kan betakke seg for enhver form for nedbør, har lille ‘Leah-minstemann’ en helt annen instilling til snøen.. 

2 uker med Leah!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Fjellvettregel a la Leah; ‘Husk å grave deg ned i tide og utide’

Fremdeles i WAF -modus etter å ha blitt ikledd hundegenser for første gang.

Som raportert ved siste korsvei, er ‘Casa Henriksen’ tatt form av det komplette kaosområde de siste par ukene, hvorav det også ble presisert at jeg ikke ville hatt det noe annerledes for alt i verden. 

I helgen var det altså to uker siden Leahs ankomst, og det er hinsides fascinerende å bevitne hvordan dynamikken i kattegjengen umiddelbart tok til å justere seg inn i forhold til den logrende nykommeren..

Like morsomt og like spennende med is som med snø, -og jo glattere, jo bedre er den rådende policy’en for Leahs vedkommende!

Leah la sin elsk på Knert- og vice verca fra det øyeblikk øynene deres møttes for første gang. – Jeg slutter imidlertid aldri å undres over tolvmodigheten hans, i det hun nærmest drukner den sort-hvite herremannen av glede hver eneste gang en av de kommer hjem etter å ha vært ute.

Etter lek er det kos!

..- For så at man lykkelig og mett tar turen inn i drømmeland for en time eller to for å få ladet batteriene igjen.

‘Casa Henriksen’ er herved erklært det komplette galehus! 

– Og med tanke på at Leah kun har 3½ mnd. fartstid på planeten, hvorav snaue to uker av disse under ‘the furry five’s innflydelse, måtte herren bevare konge & fedreland i det konseptet ragnarokk etter alt å dømme står på trappene til å tas til et helt nytt nivå.. 

Bare det å gå tur med en rekke katter diltende etter som en flokk med andunger går jo ikke akkurat upåaktet hen i nabolaget. Når en så kan legge til at de respektive katter ikke er vel bevart, hvilket er innkludert en lederkann som av en eller annen grunn har inntatt løvehannens måte å lede sin flokk, og mikser dette med en hundevalp innehavende en hunds hang til å gjøre sin skjerv i hht å holde flokken samlet, så tilsier jo dette kaos allerede her..

Her sees en Ruskegutt som er akkurat like oppgitt som han ser ut.  At en liten jypling som i hans øyne er åpenbart uskikket til å kunne overleve så mye som fem minutter uten tilsyn og beskyttelse skal komme så mye som i nærheten av lederposisjonen i følget, er fullstendig uaktuelt. Det har m.a.o blitt utdelt noen potespark underveis på disse turene, da dette vitterlig er en pus som er sitt ansvar bevisst, og styrer sin flokk med jernpote.

Tufsa lar seg vekselsvis sjokkere..

..- og lettere irritere av den logrende villstyringens krumspring.

• Og enda er ikke Knert innlemmet i regnestykket, da han holdes inne grunnet en liten skade han pådro seg etter å ha vært på en flere dagers rundtur.. Hvilket kaos som vil utspille seg når han joiner sin nye bjeffende BFF på pøbelgaleien, kan jeg ikke engang begynne å forestille meg..

..Men de vil iallefall garantert bli å få ertet på seg den her frøkna!

Et annet kaosområde, er dette med foring..

For av ubegripelige grunner, har det seg nemlig slik at fem katter styrter til hundematen, mens den ene som faktisk ER hund, på tilsvarende vis kaster seg over kattematen. Det er m.a.o et rent helvete å få rett mat konsumert av rett art.  I den anledning, lurer jeg jo på hva pokker disse dyrematprodusentene driver med, når de åpenbart klarer å få feilslått smakstilpasningen så fundamentalt i hht det som angivelig skal være hhv hunde- og kattemat!..

Som jeg antar en god del av dere har fått med dere, så har altså jeg drevet på i det mest irriterende influencer-vis som tenkes kan i en måneds tid nå, i form av å henvise til en major event som jeg så ikke vil røpe hva er (til Frodith’ens frustrasjon).

Dvs. før nå!!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Året 20-furry-5! 

Saken er altså den at jeg har den ubeskrivelige gleden av å introdusere verdens vakreste..

– Den lille jenta som kompletterer husholdningen for en hvis ‘American dream’ har byttet ut ‘standardmodellen’ bestående av tobeint jente og gutt med det firbeinte alternatigvet katt og hund.

Leah (4 mnd.) ankom altså ‘casa Henriksen’ i går, hvor hun så umiddelbart bønder med Knert (bilde nr.2 ovenfra), mens Tufsa går rett inn i en moderlig oppdragermodus. – Hvilket jeg ikke så komme i det hele tatt, da hun så langt i fra var noen ‘mother of the year’ -kandidat til sine egne unger i sin tid. Da gjorde hun nemlig kun det som var nødvendig i hht å holde de i live til de evnet å få i seg fast føde, for så å gi flatt faen..

Videre har Dolly overrasket ved å være oppsiktsvekkende imøtekommende i det hun ikke har avgitt et eneste fres i så måte. – Hvilket er for ren utopi å regne for hennes medkatter (med unntak av Tufsa), mens Pepsi har tilnærmet seg det hun i utgangspunktet syntes var et hinsides merksnodig vesen. Rusken derimot, er først nå begynt å komme litt på gli grunnet til dels saftige bestikkelser etter å ha furtet som et erketypisk storesøsken de siste 24 timene.

Vi fortsetter årskavalkaden over det beste på fotofronten i året spm gikk med ‘the furry five’.. 

Rusken på sitt mest majestetiske

Bildet over tror jeg må være det aller flotteste jeg har av Tufsa, hvilket vitterlig sier sitt, da hun er en særs vakker frøken som attpåtil vet å posere..

Her sees hun imidlertid i en noe mer humoristisk positur etter at nysgjerrigheten har ført henne ut på et om ikke så alt for dypt vann, så iallefall hakket dypere enn hun setter pris på.

Husets lodne herre- og kattekonge av omegnen; HMH Rusken I.

Min ytterst staslige kjempepus, mammapus, kosepus og lokale pelsdiktator. Men om han kan være aldri så sjefete, og regjere sine (adoptiv)bror og søstre med jernpote, så våker han over de som lederhannen våker over flokken sin ovenfor ytre farer..

Selveste puseprinsessen, Pepsi; Katt på utsiden, -tilhørende en ehen art for seg selv på innsiden. Om du ikke tror meg på mitt ord, kan det f.eks nevnes at hun er redd for mus..

Stuegrisen og ‘babypusen’ i familien vet imidlertid å vise klør om noen prøver å innta eskesengene hennes!

Lille Dolly med det store hjertet..

Dolly har en lekenhet og fascinasjon over verden som er av nydeligste merke. Dette er pusen som ville gjort kattevideosuksess dersom jeg hadde visst hvordan de kunne filmes 24/7 som kreves dersom en skal få filmet disse øyeblikkene.

Den matglade storspiser og storsjarmør med det ikke lenger så talende navnet Knert. Generelt gjengens vanskeligste å få tatt bilde av, men når han først leverer, så gjør han det imidlertid til gangs.

Rett og slett en gladpøbel og kosepus verden ville vært merkbart fattigere foruten. En one of a kind pusegutt som vitterlig ikke har sin like.

Et av de mange blinkskudd av radarparet Tufsa & Dolly.

Dette er tiden husets lodne diktator, Rusken, aka ‘Kim Jong-pus, er på sitt aller flotteste. Oppsiktsvekkende ‘røslig’ som han er i utgangspunktet, boostes ut av alle proposjoner med den tykke, langraggede vinterpelsen, med det utkommet at han i størrelse faktisk tilsvarer den grensen der en hund går fra å være av liten- til mellomstor rase.

Og det er nå, på den tiden hvor kattekongen formelig ruver over sine artsfeller i all sin ti kilos prakt at jobben for å begrense den kommende pelskatastrofen må begynne.. 

Jeg freser derfor du er til!

Problemet er nemlig at denne pelsens praktfullhet kommer med en hake; Nemlig at den ikke floker seg slik normal langragget kattepels gjør, hvor det oppstår enkeltvise floker det bare er å få klippet av når de oppstår. I det vinterpelsen tar til å reduseres i tykkelse frem mot sommeren, hvilket betyr høysesong for pelsfloker, så er en eneste dags sløvhet med børste og kam nok. En eneste luftetur, og SCHMOCK!! – Hele forbannede pelsen har tatt form av et vevd gulvteppe! Det er altså ikke sånn at han får mange floker. På sett og vis kan en vel snarere si tvert i mot, da han kun får én..

– En eneste knute som imidlertid dekker det meste av kroppen. – Over, så vel som under. Og når så skjer, er det altså kun en ting å gjøre; Ta frem barbermaskinen.. – Og her snakker vi vitterlig ikke en sånn vanlig pusegreie! Her må det saueklipper til for at dette pelsteppet som da har knytt seg fast helt nedtil huden skal kunne la seg fjerne innen rimelig tid. For tid har en vitterlig ikke mye av når det kommer til stell av den her pusen! Det har seg nemlig så at Ruskegutten er alt annet enn samarbeidsvillig, kombinert med at han har en tilnærmet overnaturlig evne til å snappe opp hva som er på gang..

I praksis innebærer dette at det nå blir finne frem de hansker og votter hvis tykkelse er tiltenkt Norsk ekstremvær, men som i vårt tilfelle primært fungerer som rustning i møte med heftig irritasjon hos en massiv pusemann som på sitt smått røffe vis ‘melder i fra’ om at han vil ha seg sånn kiling og i det hele tatt ubrukelig kosing uten å ta det minste hensyn til at tobeinte ‘mamma’er totalt blottet for beskyttende pelslag mot klør og tenner..

I år klarte vi oss oppsiktsvekkende bra i så måte, da vi for en gangs skyld klarte å holde det hele såpass i sjakk at vi i det minste slapp å barbere bort mer enn hva som lett lot seg skjule av den omkringliggende pelsen. Derfor fremsto han også tilnærmet i all sin skrud allerede i oktober. Men slike redningsaksjoner er vitterlig blant unntakene!

Så da gjenstår det bare å se, da, hvorvidt vi klarer å gjenta den (relative) suksessen i året som kommer! – Vi går iallefall løs på oppgaven knallsterke i troen..

Om det lot seg gjøre å oversette kattekommunikasjon til ord, ville Dollys attitude ovenfor Knert uansett vært overflødig.. Den sort-hvite ‘glad-pøblen’ kan ikke engang passere henne uten at det avstedkommer med et grettent fres som taler sitt tydelige språk; «Jeg freser fordi du er til..» 

For den slettes ikke så lille Knerten, er den iltre pusefrøknas adferd fullstendig ubegripelig, så det hender både titt og ofte at han rygger tilbake med et uttrykk som skulle tilsi han hadde sett noe utenomjordisk i det hun møter ham med det mest mugne fres som tenkes kan.. 

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Kattetoppledelsen! 

Den godeste ‘glad-tjukken’ ser nemlig overhodet ingen link mellom hans i overmåte voldsomme overraskelsesangrep når de er ute- og den attituden han så blir møtt med inne..

Det har seg jo, som jeg går ut i fra en god del av dere har fått med dere fra tidligere, at Dolly, i tillegg til Pepsi, var del av det kullet Tufsa fikk før hun ble sterilisert, for så at den anslagsvis tre uker gamle Knerten ble reddet fra en søppelplass og bragt hit da de var drøye 2 mnd. gamle..

Ergo var jo selvsagt den nyankomne knøttliten i forhold til de ca halvannen måned eldre ungene som ble de reneste kjemper i forhold! Mottagelsen av en ny bror i kullet kunne vitterlig ikke vært bedre, og mer rørende, så han ble dermed en del av et kull som var over det dobbelte av hans størrelse.

Denne størrelsesforskjellen gav seg jo sine utslag i leken, for å si det sånn! Det ble nemlig fast rutine at det lille knøttet gikk ‘all in’ i sine talløse bakholdsangrep på de andre, for så at det respektive overtaket selvsagt var snudd typ 5 sekunder senere, hvilket like sikkert som ‘amen i kirken’ avstedkom med et hyl etter ‘mamma’. Etter å ha blitt reddet ut av knipen, gikk det vel neppe stort mer enn en 5 nye sekunder før et nytt bakholdsangrep var i opprulling..

Det som imidlertid skulle vise seg å bli det, iallefall for Dolly, forsmedelige utkommet av denne perioden, er jo at den godeste Knert ikke behøvde å ofre dette med å moderere styrken han angrep med i forhold til at det var lek, med den følge at dette konseptet er ham like fremmed den dag i dag..

Og i dag innebærer dette at hun er det ubestridte hovedmål for ‘Knertebombardement’ som i dag selvsagt innebærer en helt annen størrelsesorden enn det i utgangspunktet var, hvilket altså overhodet faller i noen god jord hos den ferskenfargede hissigproppen. Pepsi, derimot, har jo som seg hør og bør, gått fri av dette her, da hun, imotsetning til sin søster ikke lot seg jage, men gikk rett i kontra. Tufsa, kan han av og til erte på seg, men han har dog såpass respekt at han avstår fra sine mest graverende ufinheter. – Og hva Rusken angår, har han iallefall fått med seg såpass med konsekvensanalyse at bare tanken på noe slikt ville avstedkommet med et potespark i den pelskledde bakende som han sent ville glemme..

Rusken, som både er den eldste og (desidert) største i husets kattemafia, er jo den soleklare bossen. Men ‘The furry five’ har nå vitterlig også sin dronning i eldstejenta, Tufsa! – Og det er like rart- som det er artig, og ikke minst interessant å være vitne til den helt spesielle dynamikken som råder mellom disse to, hvilket jo blir spesielt godt synlig de gangene jeg har de to sammen, uten noen av de andre tilstede.. 

Nysgjerrighet på verden! 

For det første, er det nærmest absurd hvordan disse to på den ene siden er i en klasse for seg i hht å fronte en regelrett opphøyet holdning ovenfor verden. Dette er DERES herredømme, og alt annet som måtte krype og gå er de underlegne. – Med unntak av meg, da jeg er gitt en status iallefall tilnærmet deres nivå grunnet mine eksepsjonelle egenskaper som flokkens “jeger” (les; på de urbane jaktmarker der byttet felles i ferdig tilberedt utgave, og, mellom oss sagt, bare plukkes ned av ei hylle inne på mine velkjente ‘jaktmarker’).

..- Men samtidig, er de, paradoksalt nok, så totalt forskjellige i måten de uttrykker- (her altså i betydningen kroppsspråk) og fører seg på at en faktisk ikke engang ville tatt de for å tilhøre samme art dersom det ikke var for deres fysiske utforming, for å si det sånn. ‘If it walks like a duck, as well as it talks like a duck, it sure IS a duck’ *hehe*

For mens Tufsa er den erverdige madammen med en oppførsel som oser verdighet, og rett og slett dannelse i enhver situasjon, og steller sin pels med den ypperste omhu, er Rusken det stikk motsatte. Kongen av Askim mangler riktignok ikke verdighet, men verdighet for Rusken er så visst ikke det samme som Tufsa legger i konseptet. For den lodne majesteten oppnås verdighet rett og slett ved slikt som å styre sitt regime med jernpote, så hans undersotter viser sin underdanighet i det han passerer. Dessuten er Rusken, ut i fra en gjennomsnittkatts standard, kort og godt for en slusk å regne..

Mens jeg kan telle på fingerne det samlede antall pelsknuter som har blitt klippet av Tufsa, er det max heldige utkommet at Rusken kun ender opp skamklipt- og ikke med typ 70% av kroppen barbert i forbindelse med rekeperioden på våren. Nå skal det sies at han har en helt annen pelstype enn Tufsa, der knuter ikke kommer enkeltvis, men snarere at en knute eksploderer ut i et regelrett teppe på null-tid. Men om han enten hadde giddet å legge litegrann sjel i ‘groomingen’ sin, eller utvist et minstemål av samarbeidsvilje når det kommer til børsting, ville vi i allefall kommet langt bedre ut av denne perioden enn en pusegutt som i beste fall går inn i sommeren seende ut som om han har fått skabb..

Disse to utgjør jo på sett og vis grunnstammen i ‘the furry 5’, og kjenner hverandre så godt at Rusken faktisk ikke engang inntar denne lederhannrollen, men istedet opptrer som om det kun var ham og meg med Tufsa som eneste katteselskap. Det eneste er at Ruskens berømmelige potespark i sine medkatters ‘rare ends’ rammer Tufsa i samme grad som Dolly og Knert. (Pepsi, derimot, tillates av en eller annen grunn ting som ville vært utenkelig for de andre). – Og slike ‘harry’ ufinheter er jo ikke overraskende den sikre måten å ertet opp en ekte primadonna!..

Ingen er mer åpenlyst nysgjerrig på alt enn ‘the furry five’. Her er nemlig intet for lite til å kunne vekke den nysgjerrige interessen. Selv om de alle er godt innenfor voksen alder, har de vitterlig beholdt en betydelig del av kattungen i seg.. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

What the mjau!?? 

Og den som er mest nysgjerrig av de alle, må vel være Tufsa, tror jeg. – Iallefall når vi er ute på tur.

Men Dolly er nå ikke helt borte hun heller..

..- og ei heller Knert.

Selv Pepsi klarer faktisk ikke å styre sin nysgjerrighet på omgivelsene, om så mye av det kan være litt skummelt i hennes øyne.

Selv sjefen selv, Rusken, må gi etter for trangen til å undersøke dette og hint nærmere dann og vann, selv om sånt egentlig ligger under hans verdighet..