Gryxen Awards 2023!?..

Altså.. Som jeg antar en del av dere kjenner til, gav jeg atter igjen uttrykk for min noe mugne oppfatning av bloggerprisen for alle andre bransjer enn nettopp bloggere; Vixen awards i en av mine ‘bekjennelser’ forleden gjennom rett og slett å omplassere de mest graverende av malplasserte utnevnelser i dette fesjå til deres rettmessige innehavere. Denne totalt udemokratiske overkjøring av Vixen-juryens lavpannede avgjørelser i mitt Stalin-inspirerte fantasiscenario  får så en såpass forbløffende god mottagelse generelt, og hos favorittkaninen spesielt at jeg er glad for å kunne informere om at ideen derav ‘fikk bein å gå på’, slik at den nå er på god vei til å ta overhånd.. -Om den ikke allerede har det i det jeg brått ‘finner meg selv’ i full sving med å utforme en prototyp på en potensiell Gryxen-pris.. 

 

Sett utenifra, så er jeg, i det jeg nå er inne i et (relativt) klart øyeblikk, stygt redd for at dere som har oppmuntret denne galskapen i gjennom bifall i kommentarfeltet, anført av nevnte blogger in crime som dedikerer et eget innlegg i hyllest av denne fantasiverdenens Gryxen awards, har skapt et monster..

For som nevnt innledningsvis, så har jeg, som liksom ikke har annet å fylle tiden min med i disse dager, funnet det for godt å skvise inn et utkast for en faktisk pris her! – Altså.. Jeg, som har en deadline å forholde seg til der tiden attpåtil har funnet det for godt å flusche sin relative side i form av å eskalere i hastighet dess nærmere denne vi kommer! Med andre ord, så tilsier absolutt alt av fornuft at jeg vitterlig skulle hatt både hender og hale fulle i en sådan stund!

 

 

Men når det er sagt, så er det jo heller ikke tvil i den restansen jeg måtte inneha av sans og samling at det å nære opp under denne øyeblikkets idé ville vært for borderline stein hakke galskap å regne selv midt under lock-down, med all tid i verden til ens disposisjon..

For i det dette innlegget kan romme mine siste relativt sinnsfriske ord i denne anledning, så ser jeg meg også nødt til å fremlegge en ærlig tilståelse angående tankeleker med utspring i spørsmålet; Hva står egentlig i veien for at vi bloggerne kan opprette vår egen pris!? Jeg mener.. Hvor vanskelig kan det være!?

– En trenger et lokale, og fysiske priser å dele ut.. Hva Vixen angår, lot jeg meg vitterlig overraske, i det sistnevnte nå viste seg å bestå av hva som for meg fremsto som en barnetegning på et hvitt A4 ark rammet inn i ei enkel, sort ramme!..  Ergo; Det eneste jeg kan se avstedkommer med en nevneverdig kostnad, er faktisk lokalet, i tillegg til hva nå de serverer på slike seanser! – Altså.. Brått så fikk noe så vanvittig som å opprette en egen pris på pur trass, og med latterliggjøring som bonusgode en forestilling av å være den enkleste sak i verden. – Og da snakker vi så til de grader enkelt at det fortoner seg tilnærmet problemfritt selv for blondinen fra Østlandet, vis praktiske evner beviselig er mildt sagt mangelfulle!

 

 

– Og da er jeg rett det går mot full krise her, folkens!.. For det står etter alt å dømme bare om det skulle poppe opp en bitteliten ukeslock-down, så vil det kunne være nok til at kongeriket i ettertiden også vil være belemret med hva som garantert vil avstedkomme som den mest harry eventen av sitt slag, og en regelrett skam for alle priser med en classy respekt for seg selv!  – Et ørlite krumspring fra Løvebakken, kan altså brått vise seg å være alt som skal til for at kultivert språk og skrekkelige kreasjoner til absurde priser mens en nipper til champagne – med og uten jordbærbit avløses av en entre akkopagnert av typ Adrian Sellevold & Onkl PO’s ‘Bella Hadid’, eller Queens We will rock you.. -I førstnevnte, vil det, som seg hør og bør være classy taffelmusikk akkopagnert av et blitsregn fra et par Se og hør -reportere med tilnærmet ubegrenset tilgang til C og D -kjendiser som enda har langt igjen før de eventuelt måtte nå dithen hvor det å bli oppført med navn og bilde i sladderpressen går fra å være tilnærmet orgasmisk til noe som er under deres verdighet å la seg affisere med.. Denne tidløse classy eleganse, vil så oppkomlingen fra Helvete torpedere, med den uendeligheten av eder utropt med det stemmevolum som følger kjeftesmella fra Askim som leder an denne komplette galskap, etter alt å dømme i tospann med sin mannlige tvillingsjel; Den tilsvarende ubehøvlede søppel-kaninen fra Drammen!..

La dette synke inn før jeg atter i gjen glit inn i den glade sinnsykdom der dette er en glimrende ide, folkens..

– ASKIM & DRAMMEN!!!

Det burde jo strengt tatt vært mer enn grunn nok til å få jekket ned dette kvinnelige utysket pronto!

 

(Mer prisgalskap med fokus pp de eksisterende kan leses HER)

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Back on track!..

Da ser jeg til alt hell at jeg også er tilbake der jeg slapp i hht besøkstall og annen statistikk, hvilket i praksis vil si en attende plass på dagens liste. – Så da kan med andre ord atter igjen sjelefreden senke seg over hus og hjem.. (Pga ekstra travle tider med restaurantjobben, var jeg tilbake på blogg etter noen dagers pause i går).

Snakker om pauser.. Tro det eller ei, men bare det å returnere etter ha vært fraværende i en fire dagers tid, er faktisk en opplevelse en tar med seg her i dette bloggersamfunnet. Liksom ved forrige anledning jeg ble nødt til å legge bloggen på is i noen dager, returnerte jeg også denne gang med et mindset som tilsa at de færreste nok ville ha bitt seg nevneverdig merke i mitt fravær. – Hvorpå jeg på tilsvarende måte skal bli fullstendig satt ut, da det ventet en mottagelse med flagg og faner.. Det er nå så at vi ikke er kolleger og omgangsvenner i fysisk forstand i dette virket, men jeg tør allikevel påstå at det er forbannet langt mellom de grupperinger man frekventerer som kan få en til å føle seg betydningsfull, og at en etterlater seg et savn i ens fravær som det som blir en til del her på blogg.no! – Og for en som er nødt til å være den mest idiotisk lettrørte personen nord for Ekvator, så innebærer jo dette her en følelsesmessig opplevelse som jeg vil anslå tilsvarer noe slikt som den som avstedkommer sånt som f.eks sjømenn, bistandsarbeidere, osv som kommer hjem etter å ha vært borte fra familie og venner i både vinter og vår.. Dette er jo selvsagt temmelig pinlig i de tilfeller der det blir bekjentgjort en verdsettelse av min person i det offentlige rom, med alt av tilbakeholdte hulk til fullt fossefall! Men på den annen side, så gir jo det å være så forbannet billig i drift, for å si det sånn, i hht følelsesmessige opplevelser den gevinst at en blir langt flere av de forunt enn det som vanlig er, simpelthen fordi det kreves så mye mindre!

 

 

Nå har det jo vært skrevet adskillige spaltemeter, både av meg og av andre, om den fundamentale endringen som har skjedd hva bloggen som genre angår i løpet av det siste året; Bloggen har, kort fortalt, gått fra å være tilnærmet forbeholdt ’20-somethings’ med en målgruppe bestående av unge jenter fra 16-26 til å bli en genre som har noe for absolutt hele befolkningen; Kvinner som menn, ung som gammel, by & land. – You name it!

Følgelig, så har da selvsagt også snittalderen på oss utgiverne skutt i været, slik at denne nå er farlig nære den snittalderen som måtte gjelde for befolkningen for øvrig. Men det er én ting som det slo meg i går faktisk ikke har endret seg en dritt! Hvilket er intet mindre enn absurd, sakens natur tatt i betraktning!..

For mens disse blodrosa ‘kidsa’ dominerte genren, så rådet en typ kultur som innebar bloggere på sitt beste, hvilket er synonymt med overnevnte opplevelse, og en genuin evne til å både ønske ens med-bloggere suksess, og ikke minst viljen til å hjelpe hverandre opp og frem. Jeg ville f.eks, som jeg har vært inne på en uendelighet av ganger, aldri i verden ha kunnet ligge på det nivået jeg gjør nå dersom jeg ikke hadde blitt regelrett løftet opp og plassert her! Nå har jeg fremdeles et greit stykke igjen til å kunne skilte med en tilsvarende ‘boosting-effekt’ som hva tilfellet er for Asbjørn, aka Kokkejævel for ikke snakke om den massive dosen fremsnakk og booster-hjelp jeg har fått fra sjefs-kaninen i tillegg til så mange andre, store som ‘små’ av mine med-bloggere opp i gjennom.

 

 

Greia er imidlertid at denne bloggeren på sitt beste da, som nå, har sin likeså tilstedeværende motpol; Nemlig ‘bloggere på sitt verste’.. – Og ‘bloggere på sitt verste’, innebærer nøyaktig det samme plottet som det gjorde den gang det dreide seg om 18-22 år gamle jenter som kom på kollisjonskurs! – Og i enhver annen sammenheng og setting, så er jo slikt som nedsettende omtaler, velrettede replikker, grupperinger og drama forbeholdt de yngste generelt, og jenter som har fått utviklet en litt for stor divafaktor enn hva som er kledelig.. – Men i denne bloggverdenen, så slutter jeg altså aldri å la meg overraske over hvordan edsvorne ‘fiender’ barker sammen Sofie-Elise vs. Kristin Gjeldsvik -style uavhengig av både kjønn, alder, og hva det ellers måtte være som under normale omstendigheter ville gitt en overveldende sannsynlighet for at den respektive ‘kamphanen’ i stedet ville gjort sitt for å unngå konfrontasjoner av det mindre konstruktive slaget, for å si det sånn! De holdninger som ble fremmet som sto stikk i strid med ens egne, ville heller blitt imøtegått i form av å tale egen sak i egen utgivelse, -eventuellt at en uttrykte sin uenighet i reinspikkede saklige ordlag i kommentarfelt. Men sånt som å gå ut mot enkeltpersoner med stigmatiserende merkelapper som ‘rasist’, ‘uskikket som forelder’, ‘kyniker’, ‘sosial-pornografi’, ‘psykisk mishandler’, og det som verre er, ville en da imidlertid vitterlig holdt seg for god til i det en har bikket 30!

Og det verste er at jeg ikke har nevneverdig grunn til å tro jeg er noe bedre enn de fleste! – Ja, nå ville jeg vel ikke akkurat gått ut og frontet en opptreden som tilsier borderline sjikane, og ei heller vedholdt en oppførsel ovenfor en eller flere med-bloggere etter å ha blitt gjort bevisst på at min adferd gikk utover trivselen generelt, og trivselen her på blogg.no spesielt! Men ikke desto mindre, så har også jeg latt meg rive med etter at det, direkte- eller indirekte, er blitt rettet usakelige skyts mot en sak jeg har frontet, eller meg som blogger og person der jeg har vært overmåte krass i min tiltale, for å si det sånn! Ikke at dette har ledet til noe i nærheten av en ‘krig’ (-jeg mener.. Hvordan kunne det? – Jeg ville jo vunnet etter første slag uansett *haha*). Men det har allikevel vært nok til at jeg har fått kjenne på en følelse som etter alt å dømme også ville kunne fått meg til å la meg rive med i en personlig konflikt dersom den ultimate personlighetskrasjet skulle dukke opp!..

 

 

I utgangspunktet, så gir jo dette en flau smak av patetisk oppførsel en relativt oppegående figur med respekt for seg selv burde holde seg for god til! Men samtidig så er det en del av meg (- ikke usannsynlig den som rommer bloggersiden) som ikke kan benekte at dette slettes ikke er nødt til å være av et onde.. – For hva om den dagen kommer der en blir en eller annens utpekte skyteskive for stadige ‘jabs’ og angrep på ens karakter!? Har en å gjøre med en person som opererer under lavmål, så er det nå en gang som oftest slik at de ikke lar seg stanse av de tiltak som befinner seg innenfor rammene av det verdige! Hva disse aktørene angår, er det nemlig kun et botemiddel som funker; Verbal knock-out på deres eget nivå! – Og jeg ville ha løyet dersom jeg uttrykte noen usikker uskyld hva egne evner i denne metaforiske ringen angår.. For ikke bare slår jeg hardt som et helvete, -men jeg har det også uforskammet gøy de gangene anledningen har bydd seg til å få gjøre det!

Men ikke desto mindre, ville jeg aldri selv latt meg synke til et slikt nivå i angrep på andre, eller under en meningsutveksling!! Verbale ‘stabs’ der man sikter mot vedkommendes akillishel er og blir hinsides under min verdighet, og er KUN forbeholdt situasjoner der det er åpenbare troll som skal temmes!

QUOTES til KVELDS!

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Back after a break!!..

Nå er det dessverre blitt noen dager der jeg rett og slett ikke har hatt tid til å blogge grunnet at har jobbet en del i restauranten, i tillegg til at jeg har en julemeny som må ferdigstilles innen ukens utløp! Vel.. ‘Ikke hatt tid’, er vel i utgangspunktet en anelse drøyt å si, for teknisk sett, kunne jeg selvsagt ha skviset inn et innlegg i løpet av dagen.. – Sannheten er snarere den at jeg ikke har hatt tid til å blogge ut i fra den standarden jeg mener bør følge en blogg med respekt for seg selv! Å slenge ut en 3-4 bilder i ‘Quotes til Kvelds’ e.l, krever rett og slett at dette kommer som en avslutning på en dag der det er utkommet noe av en viss substans tidligere, for å si det sånn. Så derfor er det altså ikke blitt noe blogging siden jeg kuppet Vixen i forrige uke..
Nå skal det sies at jeg så langt i fra er ferdig med den nevnte julemenyen, hvis fjorårsmodell så slik ut:..

første- og siste side
midtsidene

 

Nå innebærer jo årets utgave på langt nær så mye arbeid som det var i fjor, i og med at malen er der! Men det er allikevel nok, i det prisene skal reguleres, en og annen rett skal byttes ut, og ikke minst er skal samtlige overskrifter høyrestilles (- what was I thinking!?) I tillegg skal logoen (forsiden) endres i tråd med firmalogoen som sådan, som ser slik ut:

Dette høres ut som noe som er gjort i en håndvending, men jeg kan skrive under på at det så visst ikke er tilfelle! Men det er imidlertid utrolig artig å kunne presentere det ferdige resultatet til slutt! Dessuten er det jo noe med denne mestringsfølelsen.. – Det å ha et eget dommene, so to speak, der du er eksperten (-og derav får anledningen til å sjefe litt med sjefen som bonus *hehe*..)

Men nå er jeg, som sagt i gang, gjenåpningen har skjedd fyllest i alle tre lokaler, slik at ting dermed er i ferd med å gli over i god, gammel rutine. – Og med dette på stell, så også tidsskjemaet mitt!

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Gryxen Awards 2021!..

Lovlig sent ute på en elendighetens dag.. I motsetning til gårsdagens elendighet, så er dagens som fortjent: Den sure 21 plassen er altså atter igjen en realitet.. Og med tanke på hva jeg ser ut til å kunne rekke over i dag, er jeg stygt redd morgendagen ikke blir stort å rope hurra for den heller.. Men slik er det nå for oss alle; Win some, loose some..

Men på den positive siden, så er iallfall spleisen for en god advokat til ALS-rammede Vivian, aka Mamma på hjul (som kan leses mer om her) nå inne i sine siste timer, hvor det sist gang jeg sjekket nærmet seg kr. 85 000,-

Advokaten er for lengst sikret, så da får vi håpe at han får sving på sakene slik at Vivian kan få levd det livet hun ønsker mens hun fremdeles er i stand til det!

For min egen del, er det å ta del i dette prosjektet det desidert mest givende jeg har fått oppleve som blogger. Å sende av gårde en 200 -lapp eller hva det nå var, er en ting, men å bidra til at så mange gjorde det samme igjennom bloggen, er hva som virkelig føles betydningsfullt. Så i den anledning, så må jeg bare få takke alle dere som har klikket inn på spleisen, bidratt, spredt, og i det hele tatt latt dere engasjere sammen med oss her på blogg.no.

Nå har jeg dessverre ingen pris å dele ut, og om Vixen utdelingen er over for i år, så har de vist seg så blottet for verdier at det neppe ville spilt noen rolle okke som.. Men jeg tillater meg allikevel å utrope Chanett, aka Min lille dagbok  til hva jeg er cocky nok til å utrope som ‘Årets [rettmessige] forbilde‘. For all del, jeg har så visst ikke noe i mot Vixens utkårede, men en podcast omhandlende ‘kukk & fitte, dildo og fetisjer’ kan i anstendighetens navn ikke måle seg opp i mot det å la seg engasjere så til de grader i et annet, bort i mot ukjent menneskes skjebne at man trosser egne problemer og sykdom, og igangsetter en spleis for å få til en endring!  Hadde alle kunnet utvise den medmenneskeligheten kombinert med det initiativet Chanett har utvist i gjennom å organisere denne spleisen, så ville verden helt enkelt vært et langt bedre sted. – Og det er jo nettopp det å stå frem som et eksempel til etterfølgelse som er selve definisjonen på et forbilde.. – Derfor tar jeg meg rett og slett skamløst den frihet å sette Vixen-juryens avgjørelse til side, og utrope Chanett til tittelen Årets [reelle] forbilde!

– Og nå da jeg allerede har kuppet en tittel, så tar jeg like greit og døyver den strimen av dårlig samvittighet ovenfor Vixens utkårede, som tross alt ikke har gjort noe for å fortjene å bli detronisert av meg på denne måten, ved å opprette tittelen ‘Årets tabubryter‘ i hennes navn!

Når jeg har dratt det såpass langt, så kan jeg jo ikke bare la de opprinnelige agg jeg har til årets utkåringer fra nevnte prisutdeling få passere uten også å kuppe følgende titler;

Årets [reelle] sterke meningRoger, aka Bunnytrash

Årets [reelle] business: Asbjørn, aka Kokkejævel 

og ikke minst..

Årets [reelle] gullpenn: Vivian, aka Mamma på hjul

– Og hva meg selv angår, er jo dette opp til andre å avgjøre. Men jeg kan da vitterlig ikke skjønne annet enn at jeg, ved å gå inn og kuppe titler fra den offisielle prisutdeleren på denne måten, burde inneha et greit sterkt kandidatur til å få tittelen Årets metaforiske bulldoser opprettet i mitt navn (alternativt; Årets nazi eller Årets Kim Jong-un, alt ettersom en velger å vektlegge kuppingen av titler eller den totale mangelen på demokrati i avgjørelsene..)

Ikke desto mindre, så erklæres herved årets Gryxen -Awards for avsluttet, og takker for oss ehh.. –meg med å gratulere de utkårede med sine rettmessige titler..

Ville du skutt baby-Hitler??

Et av de aller mest fascinerende tankeeksperiment som er blitt meg bekjent, er spørsmålet om hvorvidt en ville tatt livet av ‘baby-Hitler’ om en med 100% sikkerhet visste at denne babyen ville vokse opp til å bli menneskehistoriens ondeste, dersom en var garantert å slippe unna med det?..
Selv om dette scenarioet er fullstendig umulig i virkelighetens verden, og derav aldri kan bli annet enn et tankeeksperiment, er det etiske dilemmaet som reises faktisk reelt! For det finnes nemlig mennesker i blant oss som en kan si vil foreta grusomme handlinger med en tilnærmet 100% sikkerhet dersom noe ikke gjøres! – Og et eksempel på dette, drepte for kort tid siden 5 personer i Kongsberg..

 

 

Vel.. Nå bør vel jeg være litt forsiktig i hht å begynne å diagnostisere folk her, så det blir i overkant drøyt å påstå at Espen Andersen Bøhler var gitt å ende opp som morder. Men ikke desto mindre, så trenger en ikke noen ekspertise innen psykologi for å kunne slå fast at fyren var en tikkende bombe!

Jeg mener.. Når en person opptrer på et vis som medfører at de får PST på døren, -og det ved flere anledninger, så er det faktisk mer enn nok for mitt vedkommende. Da har man lagt listen der den hører hjemme, det er ialle fall sikkert!

– Altså PST.. – Politiets sikkerhetstjeneste, -eller for å si det på godt norsk; Terrorpolitiet!.. Denne etaten utgjør motpolen av de karriæretaperne som de sender ut for et mulig beslag på halvannet gram speed og den slags fjas med illusjonen om at det de gjør skal ha noen betydning for samfunnet. – Her snakker vi the top of the pops her, i form av etaten som tar seg av selve rikets sikkerhet! Disse rykker ikke ut i anledning et potensielt beslag på en ‘hekker’ med hasj, for å si det sånn! Så når de dukker opp på husbesøk hos en enkeltperson slik som i dette tilfellet, så er det vitterlig alvor, og det i ordets fulle betydning! Hadde jeg fått vite at PST hadde vært på hjemmebesøk i nabolaget mitt, så ville det faktisk vært såpass alarmerende at jeg hadde valgt å flytte fra området..

Og som om dette ikke var nok, så er de psykologisk sakkyndige skjønt enige om at her var det en eller annen form for faenskap i vente!

Nå mener jeg selvsagt ikke at en skal ta stilling til hvorvidt man burde tatt livet av Andersen Bøhler før han fikk forvoldt det forventede skadeverk! Når det kommer til virkelighetens verden, blir det i stedet et spørsmål om hvorvidt det bør åpnes for tvungen/idømt psykiatrisk behandling der det foreligger diagnoser og da gjerne kombinert med utvist adferd som innebærer en tilnærmet garanti for fremtidige voldsforbrytelser?

Det samme spørsmålet gjør deg så om mulig i enda sterkere grad gjeldende der det er påvist alvorlige personlighetsforstyrrelser, altså psykopater, for å si det på godt norsk! Her er en i tillegg nødt til å forholde seg til at det iallfall per i dag er bred uenighet, -og dermed usikkert om det lar seg gjøre å behandle personlighetsforstyrrelser av dette kalibret! – For ikke snakke om at de med høyest score på den skalaen som utgjør graden av psykopati, er de jeg refererte til innledningsvis hvor det var snakk om å kunne forutsi med tilnærmet 100% sikkerhet at de vil gjøre seg skyldig i grove voldsforbrytelser dersom de får bevege seg fritt i samfunnet på lik linje med resten av befolkningen.

 

 

Altså; På den ene siden, vet man at det kun er et tidsspørsmål før vedkommende enten vil påføre noen alvorlig skade- og/eller i verste fall drepe noen.

På den andre siden, har vi det vi anser for å være grunnleggende prinsipper hva rettssikkerhet angår, i form av at ingen skal kunne straffes uten at det foreligger en rettskraftig dom der beviskravet er så strengt det får blitt!

Så det vi står ovenfor, er med andre ord spørsmålet om hvorvidt;

A) Man skal åpne for en form for forhåndsdømming for fremtidige forbrytelser en mener å kunne forutsi med nær 100% sikkerhet vil bli begått dersom vedkommende ikke underlegges en eller annen form for vakthold eller innskrenkning av bevegelsesfrihet?

eller

B) Må se seg nødt til å ‘sitte på gjerdet’, da det motsatte innebærer et brudd på det mest grunnleggende av prinsipper for hva som definerer rettssikkerhet, og dermed er noe vi ikke kan gjøre oss bekjent av. – Uansett?

– Så.. Hva ville du ha valgt?..

 

[Avslutningsvis kan det dessuten nevnes er det mer galskap å lese i innlegget Psykopat søkes!]

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

W.A.F!??

Nå har jo jeg plassert bedre enn fortjent ut i fra besøkstall i flere dager, senest i går så at jeg i dag endte opp med å bli underbetalt jmf det sjikt besøkstallet normalt tilsvarer, ville jeg bare ha måtte akseptere..

Men som den observante leser muligens har lagt merke til, så tilsier ordvalget at her er det forhold rundt denne 23 plassen som skurrer..

Det har seg nemlig slik at det er dukket opp flere forlengst døde blogger med lesertall som ikke har rot i virkeligheten på dagens liste (hvilken jeg dessverre ikke får lagt ved i det jeg blogger fra telefonen, hvorpå jeg enda ikke har funnet ut av hvordan skjermbilder tas). – Og dette er ikke bare noe jeg tror, men derimot noe jeg kan si med 100% sikkerhet. Eksempelvis, er det ikke en gang er en snøballs sjanse i helvete for at bloggen ‘Strikkepiken’, som hadde sitt siste innlegg omtrent på samme tid jeg hadde mitt første en gang i 2018, ble lest av flere enn min i løpet av det foregående døgnet..

 

 

– Og dette er slett ikke den eneste.. Jeg kunne telle hele fire(!) blogger på høyere plasseringer enn meg på den listen som det ikke finnes den minste lille mulighet for at skulle plassert på topplisten i det hele tatt, for ikke snakke om blant de topp 20 med et antall sidevisninger som overgår mine åttehundere-og-ett-eller-annet!

Dessuten så jeg at det også fantes slike for lengst døde ‘oppkomlinger’ under meg på listen, hvilket innebærer at det er andre som følgelig har flere ufortjente foran seg på dagens liste enn de fire det dreier seg om i mitt tilfelle.

Dette har jo ikke all verden å si for de som uansett ville plassert innenfor samme sjikt (1-20, 21-40 & 41-100), men for de av oss som er henvist til et lavere sjikt som følge av dette, så har det faktisk konsekvenser utover det lettere irriterende som ligger i å stå oppført på en lavere passering enn den rettmessige; Lavere sjikt innebærer nemlig en reduksjon i promotering på hjemmesiden, hvilket igjen gir færre klikk. .

Og hvorfor gjøre så stort nummer ut av dette? Det finnes da viktigere ting i verden!

– Ja, det er riktig det! – Akkurat som det finnes viktigere ting i verden enn at du blir forbigått på jobben mht den forfremmelsen du har rettmessig krav på, eller at noen går inn og fullfører salgene dine, for så å høste din rettmessige provisjon!

 

 

For de av oss hvor bloggen enten helt eller delvis utgjør ens inntektskilde, samt de med ambisjoner i den retning, jobber nemlig som faen for å nå de mål vi har satt oss. – Både langsiktig, og fra dag til dag. Det har f.eks tatt meg drøye 3 1/2 år fra den spede begynnelse til å komme dit jeg er i dag, og det samme gjelder samtlige av de som utgjør dagens aktive bloggere. Enkelte har riktignok gjort grunnarbeidet på SoMe i forkant, men poenget er at det å plassere i de øvre gemakker krever at en legger ned en masse arbeid over tid.

Hva denne spesifikke dagen, så innebar det å ferdigstille de to omfattende innleggene som skulle avstedkomme med et sted mellom 8 og 900 sidevisninger, i tillegg til timene tilbragt i restauranten, en drøye 11 timers arbeidsdag. Nå er jo ikke blogging en arena der det er noen automatikk i retning av å lønnes etter innsats, så dersom det var 20+ blogger med høyere besøkstall enn meg det foregående døgnet, så ville det selvsagt ikke vært noe å si på det! Men nå er det derimot IKKE 20 blogger som har overgått mine sidevisninger det respektive døgnet, og jeg har lagt ned alt for mye innsats i den topp 20, og derav story-plasseringen som rettmessig er min til bare å kunne la det passere uimotsagt!

Nå er det imidlertid ikke første gang døde blogger har dukket opp fra intet med besøkstall uten rot i virkeligheten, så feilen blir forhåpentligvis rettet opp i løpet av dagen med den følge at skadeomfanget minimeres. Så en får jo bare vente og se om noe skjer..
Jeg kan nå bekrefte at FEILEN ER RETTET slik at den listen som nå ligger ute er korrekt, og sjelefreden følgelig gjenopprettet ved synet av egen trynesnylte i story-glideren på sidetoppen.

WHAT IF!?..

For noen dager siden, kom det meg for øre at den norske stat, via oljefondet, skal ha slått til med et durabelig oppkjøp av bitcoins i løpet av det siste halvannet året, i det kursen har vært rekordlav i  koronaperioden. Utkommet skal være at AS Norge nå er i besittelse av bitcoins hvis verdi etter sigende skal ha passert selveste oljefondet!.. Hvorvidt dette faktisk stemmer eller er en sannhet med visse modifikasjoner, kan jeg ikke gi noe sikkert svar på. Men det er i det minste på det rene at Oljefondet sitter på en ganske så anselig sum i form av denne kryptovalutaen! – Likeså er det en kjensgjerning at det i vesentlig grad dreier seg om en indirekte investering, i det denne er lagt til et selskap der staten er eier av et stort flertall av aksjene; Ergo er det åpenbart at de ikke ønsker å flagge disse midlene ut i allmennheten for innsyn, for å si det sånn! På bakgrunn av dette, så slo det meg at det ville være artig å foreta et aldri så lite tankeeksperiment.. For det er så absolutt mulig, og ei heller usannsynlig! Tankeeksperiment har vitterlig gått troll i ord mer enn en gang, hvilket det bla.a er gitt eksempler på i DETTE innlegget..  

 

 

Samtidig er jo jeg hellig overbevist om at ting og tang har forgått i det skjulte i forbindelse med pandemien. – Hvilket er grunnet i de talløse selvmotsigelser, logiske brister og absurde tilfeldigheter som har fulgt de opplysninger og formaninger som er blitt oss servert i løpet av denne perioden. – Hvilke er redegjort for i stor skala her på bloggen plassert i kategorien ‘Samfunn’. Men om det syntes aldri så opplagt at det er NOE som er blitt bedrevet i det skjulte under dekke av C19, så har jeg imidlertid få holdepunkter for å kunne si noe om HVA dette kan bestå av..

– Og dette gjør det jo ekstra interessant å leke seg med tanken på at en av disse skjulte agendaer har vært bestående av å bistå skjebnen litt i hht å få presset prisene på denne kryptovalutaen til det ytterste, i den visshet at den respektive kursen vil regelrett eksplodere i det øyeblikket verdenssamfunnet gjenåpnes!

Jeg kan nemlig ikke fri meg fra tanken at dersom dette scenario skulle vise seg å ha rot i virkeligheten, så ville det vært genialt, og det i ordets fulle betydning!

En ting er at en ved å foreta en slik investering, vel må sies å ha sikret fremtiden en gang for alle. Men for å være helt ærlig, så er ikke jeg av noen nobel støpning som anser det å tilrettelegge for de kommende generasjoner med livet som innsats for å være selve meningen med livet. Når sant skal sies, er jeg så blottet for nobelhet at jeg i realiteten driter langflatt i verdenssituasjonen i typ år 2221, når samtlige av de som bebor planeten i dag er døde og begravet minst 100 år tidligere. Det blir rett og slett for fjernt for at jeg evner å relatere meg..

 

 

Jeg er en person som typisk lever i nuet, på godt og vondt, så derfor er den eneste fortiden for meg den håndgripelige; Altså den som ligger rett rundt neste sving! – Og det å sikre sine økonomiske interesser, er faktisk aldri feil. For om vi vil det eller ei, så er vi mennesker faktisk like fullt underlagt naturens prinsipp om den sterkestes rett som alle andre av jordens arter, liksom Darwins prinsipp er like gjeldende for det moderne mennesket som det var for hulemannen! Greia er imidlertid at utvelgelsen foregår i tråd med den retning arten har tatt mht det samfunnet som er bygget opp rundt arten; Ergo, så er den sterkestes rett betinget av sånt som f.eks å kunne leve i fred med de omkringliggende stammer (les; nasjoner), at det er en relativt jevn fordeling på livsmidler (les; unngå situasjoner med en rik ørliten elite mens det store flertall er nødlidende), for ikke snakke om det aller viktigste; At penger (les; å sikre seg slik at en sitter på den største mengden av livsmidler) er makt!

Situasjonen før C19, var bla.a at Kinas økonomi var i en tilnærmet eksplosiv vekst, og landet var allerede en supermakt å regne med, da de med sitt enorme folketall var oppe og nikket med selve supergigantene USA & Russland. For oss og våre samarbeidspartnere og allierte, er jo et Kina som kunne matche USA både i hht økonomi og som militærmakt særdeles ugunstig. – Og derfor er det jo en anelse besynderlig at akkurat i det de er i ferd med å krysse målstreken for å kunne kalle seg et i-land, for ikke snakke om en militærmakt å regne med, så skal det på uforklarlig vis klumses til så til de grader på et av nasjonens ledende laboratorier at verden aldri har sett maken! – Og dette skal så få fatale følger for den nevnte fremgang og økonomiske vekst at det er snakk om å ha blitt satt kraftig tilbake. – Så hva vil da ikke passe enda bedre enn at kongeriket gikk for å få full uttelling på det området vi fremdeles hadde et viss overtak på kommuniststaten som har fått tilnavnet ‘den gule mare’ av mang en dommedagsprofet: Nemlig penger..

 

 

Ved å sette Kineserne midlertidig ut av spill slik at vi får den økonomiske veksten deres under vår kontroll, så vil jo dette kunne se ut som en win-win situasjon; Kina får såvisst kvittet seg med u-landsstatusen, med en betraktelig høyning i levestandard, OSV, samtidig som vi har sørget for å sikre oss, slik at det er begrenset hvor mye penger det lar seg oppdrive for kineserne. – Ergo vi får befestet vår posisjon igjennom å ha kontroll på pengesekken! Penger er og blir makt, og har derfor tatt over for de fysiske styrkene som avgjorde den sterkestes rett ellers i dyreriket.

Men om mannen i gata skulle få innsyn i slikt som dette, ville selvsagt menneskets velsignelse og forbannelse; Nemlig empatien kicket inn, og stukket kjepper i hjulene på slikt som en slettes ikke kan se bort i fra simpelthen må gjøres..

Nå er som sagt dette kun et tankeeksperiment fra min side, kokt i hop av en serie ‘hvis-som-atte’, dersom-atte. Men like fullt er det et interessant tankeeksperiment, da det er spennende å følge tankerekken i hht å anslå sannsynligheter i hht hva som kan tenkes å vente rundt neste sving.,.

 

 

En Bloggers Bekjennelser!

En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk.. 

 

 

Sur & fornøyd..

 

Aller først skal det sies at dagens plassering er som et mirakel å regne, og trodde knapt mine egne øyne da jeg fikk øye på eget smått sleskt smilende åsyn i miniformat på plass nr.19.. – Om gårsdagens 15 plass var særs overraskende basert på de gjeldende besøkstall, så er dagens topp 20 -plassering regelrett absurd!..

 

Utsnitt fra dagens toppliste på Blogg.no

Da jeg klikket inn på blogg.no hadde jeg nemlig stålsatt meg i forkant av å få bekreftet omfanget av hva jeg ikke var et øyeblikk i tvil om ville være en regelrett katastrofe, grunnet gårsdagens horrible besøkstall! Greit nok at jeg rakk å komme ut med to innlegg, men i det jeg så at klokken nærmet seg 23.00 i det jeg hadde klikket ‘Send’, så innså jeg allerede da at jeg var for seint ute til at det ville kunne rette opp i den ødeleggelsen som avstedkommer fra ikke å ha kommet med noe i all den tid folk er på nett..

Nå får det imidlertid være måte på gnål og gnetete utgreinger om årsaker for gårsdagens elendige besøkstall! Et sted må grensen for uttrykt narsissisme gå selv i denne spalten!..

For som det antydes innledningsvis, så følger det faktisk ikke noen blidhet i kjølvannet av at jeg er fornøyd i denne omgang. Når sant skal sies, er det snarere den etter alt å dømme særs usedvanlige kombinasjonen sur og fornøyd som råder på humørfronten i skrivende stund.. – Hvorpå den negativt ladede halvdel av denne selsomme mixturen har sitt utspring i en irritasjon som har ligget og murret under overflaten i månedsvis selvsagt måtte få den triggeren den har ligget å ventet på ved at jeg, som seg hør og bør med min erkeflaks, måtte komme opp med en så til de grader ræva timing for å klikke inn på TV2 at jeg får Vixen i overdoseformat pælmet rett i fleisen. – Og som jeg går ut i fra at en god del av dere, om ikke de fleste, nå er vel vitende om, så falt alle mine edle forsetter om å slutte fred, og komme til forsoning med Vixen mens stemmenominasjonen pågikk, fullstendig i fisk..

 

foto: byas.no

 

Denne gjeninnførte avstandstagen hadde sin direkte årsak i ‘unreconcilable differences’ hva faktorer som bør vektlegges i kategorier som beste forretningsdrift, sterkeste mening, ‘gullpenn’, årets influencer m.fl. Men i det jeg intetanende fikk fesjået i fleisen, og det i all sin gru, så finner imidlertid ‘de små grå’ det for godt å foreta de siste resterende koblinger som kreves for at det nevnte murrende issue får sin trigger;

Det hele begynte med at jeg intetanende satt meg til for å se Harm & Hegseth for hva som iallfall må nærme seg et år tilbake, om ikke det er enda lenger, der den tilsiktede underholdningen skulle få en brå slutt, for så å ende opp i en salig miks av sjokk og provokasjon i det de presenterer hovedinnslaget i den respektive episoden; Det store frafallet av etablerte [rosa]bloggere som fant sted på den tiden, og som dermed ligger til grunn for den totalendringen av bloggen som genre som vokste frem i kjølvannet av dette. I seg selv, så var det jo i aller høyeste grad relevant for et program hvis konsept består av nyheter fra underholdningsbransjen, å gjøre et innslag på at det hadde forekommet et såpass stort frafall av aktører som tross alt utgjorde de mest erfarne og veletablerte på bloggfronten. Men det skulle imidlertid vise seg at disse kun ble viet en lynkjapp oppramsing før det ble klart at dette innslaget slettes ikke var dedikert til de frafalne og eventuelle årsaker til det inntrufne, men snarere en diskreditering borderline karakterdrap av oss som utgjør de resterende; Altså det blogg-Norge som på det tidspunktet står i startgropen til å vokse frem i kjølvannet av det som nå er passé i det de legger ut på en hinsides redegjørelse bestående av en demonstrasjon med ditto ‘bevisføring’ for at blogg-genren nå var å betrakte som død og begravet. Dette utføres hovedsakelig i form av en seanse hvor de blar seg nedover alle nyutgivelser i skjønn forening med opplistede blogger på en uttrykt fåfengt jakt på nettopp blogger på blogg.no’s hjemmeside, der TV-kameraene er siktet inn på skjermene deres, slik at seerne tas med på dette paradokset av en søken. På denne ferden nedover hjemmesiden, får jeg øye på både egen- så vel som kjente og ukjente medbloggere i den grad at både plassering den aktuelle dagen, så vel som hvilke innlegg som lå ute for promotering i tidsrommet for innspillingen! – Og det var nettopp det å se min egen- og venners opplistinger i tillegg til annonseringene av de tallrike innlegg hvorpå det bak hvert eneste ett av disse står et menneske som har lagt ned betydelig tid og innsats like tydelig som jeg selv skulle vært inne på siden som gjorde det hele til en fornærmelse jeg aldri har kjent maken til..

 

dav_vivid

 

For jeg er nemlig alt annet enn en person som lar meg fornærme i tide og utide! For dette var faktisk min aller første opplevelse av å føle meg skikkelig tråkket på for det jeg kan huske!..

Dernest, så skal dette vise seg å bare være begynnelsen på en rekke hentydninger til at bloggen som genre er passé i riksdekkende medier. Følgelig så innebærer dette en regelrett motarbeidelse av det som unektelig er en betydelig kvalitativ oppgradering av konseptet som er i ferd med å vokse frem i kjølvannet av de rosa 20-somethings! Måten de avfeier genren i sin helhet, viser med all tydelighet at de respektive aktører har slått om seg med konklusjoner og stadfestelser uten så mye som å foreta en stikkprøve for å forsikre seg om korrektheten i påstandene som fremmes! – Og Vixen viste til fulle igjennom årets utdeling at dette med å være en organisasjon i de gode utgivelsers tjeneste, der kvaliteten skal stå i høysetet uavhengig av besøkstall overhodet ikke er i tråd med de faktiske forhold!

Dersom en skal forhindre at disse aktørene skal få rett i sine ‘dødsannonseringer’ av bloggen, med den følge at et utall utgivelser av ypperste kvalitet for enhver smak skal gå tapt, så er vi faktisk nødt til å synliggjøre oss, og ta til motmæle slik at det neste forsøket med å tråkke oss ned, forblir med forsøket! Folket har rett til å få vite om vår eksistens, liksom vårt arbeid har krav på sin rettmessige anerkjennelse!

Hva kan ligge bak noe slikt?..

På torsdag mistet filmfotografen Halyna Hutchins livet etter å ha blitt truffet av et skudd i brystet under innspillingen av westernfilmen Rust. I tillegg, ble regissør Joel Souza, som sto bak henne, skadet. Skuddet ble avfyrt av hovedrolleinnehaver og regissør, Alec Baldwin, etter å ha mottatt våpenet fra en regiassistent med klar melding om at det ikke var ladd. Jeg, i likhet med store deler av verden for øvrig, lurer dermed på hvordan det i hele tatt kan være mulig at et skarpladd våpen, som også må ha vært av et durabelig kaliber, mht at kulen først har gått tvers igjennom brystet på den drepte for så å skade personen som sto bak, havner på en filminnspilling? – Hvor avleveringen av dette på toppen av det hele avstedkommer med et klart og tydelig ‘cold!’ (hvilket betyr at det er tomt for ammunisjon) i et utall vitners påhør! 

 

 

Men nå er jo jeg like cocky som jeg alltid har vært, så det burde jo ikke komme som noe sjokk at jeg mener jeg kan bistå de amerikanske etterforskerne i hht fremgangsmåten for å kunne komme til bunns i denne saken..

Altså: Våpenet vi har med å gjøre, er altså kraftig nok til å skyte kulen igjennom både ribbein, ryggbein, og det som måtte finnes av organer i mellom, for så å ha nok power til å skade den neste personen den treffer etter å ha passert igjennom førstemann såpass at vedkommende må behandles på sykehus. I dette, ligger jo at dette så visst ikke er et leketøy, og dermed vitterlig bør behandles deretter.

Dernest, vet vi at dette våpenet må ha en eier, hvorpå enten vedkommende selv, dersom dette er en privatperson, eller en våpenansvarlig – og derav sakkyndig dersom det er utlånt fra en våpenhandler eller er et tjenestevåpen tilhørende enten politi eller forsvar.

Det tredje sentrale punktet, er at det ett eller annet sted på den etter alt å dømme temmelig korte veien fra avleveringen ble foretatt av eier/ansvarlig til grepet til Alec Baldwin, er blitt feilaktig informert om at våpenet er tomt. – Og det er her vi kommer til selve kjernepunktet i dette resonnementet..

En trenger jo ikke å være Sherlock Holmes for å komme frem til at den ansvarlige for hhv ulykken eller ugjerningen er et av følgende alternativer:

1)  Mannen som var ‘nest sistemann på ballen’, altså regiassistenten som i forkant av den respektive skytescenen kom ilende til med den fatale rekvisitten:   Så visst ikke det mest sannsynlige alternativet, men utvilsomt det mest dramatiske.. For dersom skylden skulle ligge her, innebærer dette at vedkommende har sett sitt snitt til å lade våpenet på bakrommet i forkant av avleveringen, hvilket jo er ensbetydende med forsett! Dernest ville det jo bli spørsmål om hvorvidt dette var grunnet i at vedkommende ‘bare’ er en syk faen som gjorde det på pur ‘bæsj’ for å se hva som ville skje, eller om vi sto ovenfor et særdeles velkalkulert drap grunnet i at vedkommende visste nøyaktig hvem som ville stå hvor i det skytescenen skulle filmes, og skuddet ble avfyrt..

2) Våpeninnehaver/våpenansvarlig har feilaktig opplyst at våpenet er tømt. Av mulige årsaker her, har vi enten det særs lite sannsynlige alternativet at vi her har med en syk faen av det ovenfor beskrevne kaliberet å gjøre, eller det overveiende sannsynlige alternativet; At vedkommende har tatt for gitt at våpenet har vært tomt, og dermed utvist en kyndighet med betydelige modifikasjoner i det h*n da ikke gidder så mye som å ofre det respektive drapsvåpenet et blikk fra det tas frem fra oppbevaringsstedet til det overleveres personen som henter det for filmselskapet med en bekreftelse på at det er tomt for både kuler og fragmenter.

Av dette, kan vi altså konkludere med at en bør gå rett til eier/ansvarlig for dette våpenet ut i fra en svært sannsynlig hypotese om at vedkommende har opptrådt så uaktsomt det er mulig å få blitt i det h*n bryter selve grunnregelen for våpenhåndtering ved ikke å forsikre seg om at våpenet befinner seg i den tilstand som det sies å gjøre ved avlevering!

Her kan en selvsagt begynne å gnåle om at på papiret skal jo enhver som er i kontakt med et våpen sjekke ammunisjonslageret før det gjøres noe som helst annet. Men nå burde det jo være viden kjent at virkeligheten er ikke slik den er foreskrevet på papiret! Uten sammenligning for øvrig, så har jeg til dags dato enda til gode å kaste et kjapt blikk på en seddel i lyset for å forsikre meg om ektheten før jeg legger den i kassen på jobben, selv om dette er noe som en på papiret bør gjøre! – Hvilket er en form for ‘sløvhet/uansvarlighet jeg etter alt å dømme deler med folk flest! Så å klandre assistenten, og ikke minst Baldwin selv for å ha tatt opplysningen som ble gitt ved overleveringen for god fisk, blir regelrett urimelig i mine øyne.. Her må det skilles mellom det menneskelige- og det (hinsides) grovt uaktsomme!

PS: If someone involved in the investigation of this matter happens to come across this blog post, I’d be happy to send you an English version, free of charge. (Contact info’s in my bio, witch button is labelled ‘Om meg’).