Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

At det er noen som hverken føler seg som hverken mann- eller kvinne, og at vi dermed får innført en tredje, nøytral kjønnsbetegnelse ser jeg på som et flott tegn på at verden går fremover. Når det positive, som seg hør og bør, går overboard ved at det brått ikke er måte på hvor mange kjønnsidentiteter man kan påberope seg, har det imidlertid gått for langt, selv for meg… 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Forby sukker, kjøtt, alkohol & sigaretter! 

Den (mildt sagt) frittalende britiske TV -kjendisen, Pierce Morgan har altså nok en gang skapt furore i det han i kjent stil har kastet seg inn i kjønnsdebatten. Opptrinnet fant sted i programmet ‘Good morning, Britain’, og Morgan har som alltid tilegnet seg det som tilegnes kan av kunnskap om det aktuelle temaet, i tillegg til at han har toppet det hele ved å ta med den kjønnsopererte kvinnen Nicole Gibson i det han entrer den verbale bokseringen mot Benjamin Butterworth for å argumentere for at grensen settes ved tre kjønnskategorier; – Altså de vi på norsk refererer til som han, hun og hen.

De som eventuelt ikke har fått med seg denne i overmåte friske debatten, anbefaler jeg virkelig å vie et kvarters tid til å få med dere den respektive seansen i videoen som følger under. For her får du nemlig både topp underholdning og en solid dose fornyet innsikt i en og samme jafs:

Selv kunne jeg ikke vært mer enig med Morgan og Gibson i denne saken. For om en liker det eller ei, så er nå en gang naturen lagt opp slik at det for samtlige livsformer som er avansert nok til å praktisere kjønnet formering, er to kjønn; Mann og kvinne. Gutt eller jente; ‘Innovertiss’ eller ‘utovertiss’.. I utgangspunktet er stadfestelse av kjønn så basic det kan få blitt..

Men i moderne tid, har det altså fremkommet at det dann og vann skjer ett eller annet underveis som forkludrer- og/eller kompliserer dette her, hvilket i de fleste tilfeller dreier seg om at det kjønnet den respektive personen identifiserer seg med ikke samsvarer med det biologiske. For noen, er deres tilhørighet i motsatt kjønn enn deres biologiske klart som dagen allerede i god tid før skolepliktig alder, mens det også finnes de som forblir i en slags gråsone.. Non the less, fortjener disse menneskene samfunnets aksept- og respekt på lik linje med alle andre, med den følge at det altså ble nødvendig å få innført en nøytral kjønnsbenevnelse.

Kampen for aksept har jo imidlertid så langt i fra vært enkel for de med tilhørighet i en av LHBT -grupperingene, om en kan bruke det uttrykket. Vi har riktignok kommet langt på vei, i det minste hva homofile og lesbiske angår, men transseksualitet er for mange fremdeles en vanskelig pille å svelge, for å si det sånn. Og det blir så visst ikke noe lettere å få forståelse- og derav aksept ved å komplisere det hele så til de grader at det krever doktorgrad i emnet for å kunne forstå noe som helst! Jeg mener.. Når en ønsker å oppnå forståelse og aksept for en såpass liten minoritet som de transseksuelle (tar i den her anledningen transvisitter og transseksuelle over en kam for enkelhets skyld), som på toppen av det hele unektelig er den gruppen det er vanskeligst å identifisere seg med, så krever faktisk dette at de selv bidrar med å tilrettelegge for at omverdenen skal kunne få denne forståelsen. – Og det kreves da så visst ingen rakettforsker for å være helt på det rene med at oppskriften for å bli forstått så raskt- og godt som mulig, består av å få det forklart så enkelt som mulig. – Og det å komme med krav om å få offisielt innført 100+ ulike kjønnsidentiteter er vitterlig IKKE å tilrettelegge for forståelse og aksept! Dette er snarere å torpedere sin egen agenda, spør du meg!

– Det samme idiotiske opplegget, finner vi også hva dette med bifili angår. Her har det nemlig allerede i en årrekke rådet en policy som, iallefall sett utenfra, syntes å bestå av å gjøre seg særest mulig; For det er f.eks ikke bifili om en er pan-seksuell, og tenner på personlighet istedet for kjønn, må vite. – Som om vi som måtte ha vår tilhørighet i en av de øvrige hetro-, homo- eller bifile leire tenner på vandrende peniser/vaginaer festet til et i seg selv irrelevant kjøttstykke! – I tillegg til gud-vet hvor mange andre betegnelser det er blitt innen det som i mine øyne er og blir bifili, -hvilket fra mitt ståsted er betegnelsen for den seksuelle legningen der en har en (tilnærmet) like stor dragning til eget- som til det motsatte kjønn. – Og da får pan- og ‘what-ever’ betegnelser som måtte finnes innad i denne gruppen være akkurat det; Undergrupper.

Når det er sagt, må folk betegne seg som hva pokker de måtte ønske- og føle for hva jeg bryr meg rent personlig. Men i det jeg er blant de som brenner for at vi skal kunne få en full aksept for at alle skal kunne få være seg selv fullt ut, så kan jeg ikke si annet enn at de som går i bresjen for alt dette forvirrende fjaset provoserer i det de så langt jeg kan se, faktisk utgjør den faktoren som sammen med religion som i størst grad trenerer prosessen frem mot den respektive likeverdighet og aksept! Om så en er aldri så mye ‘inn’ i disse grupperingene, er det en ufravikelig regel som sier at en for å få (oppnådd) noe, er en pokka nødt til å gi/yte noe selv, og jeg kan iallefall ikke skjønne annet enn at det primære her må være å oppnå full likestilling for alle med tilhørighet i LHBT, med den følge at det å potensielt utvide denne betegnelsen med nær sagt resten av bokstavene i alfabetet rett og slett får skrinlegges av hensynet til hva som er det primære målet her..

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Liksom Pepsi har lagt sin elsk på esker/bokser, er det poser og sekker som er Knert sin greie, -både til å leke- og sove i, og denne her fra IKEA later til å være selve drømmesekken!

Dessverre er de fleste av sitt slag som kommer i hus av plast, og dermed ansett like uegnet til kattebruk som til småbarn. Med tanke på at jeg til dags dato enda har til gode å høre om noen fatale plastikkposeulykker, så har moder’n vist seg å ha klart å ‘tatovere’ barndommens store ‘no-no’ bestående av å tre plastposer over hodet så til de grader at jeg til dags dato ser akutt kvelningsfare bare ved synet av en tilgjengelig plastpose/sekk i nærheten av dyr og småunger..

Men IKEA skal iallefall ha kred for å ha barne- og dyrevennlige poser! For ikke bare er sikkerheten 100% på stell ved at de både er store nok til å kunne romme en flodhest, i tillegg til at også åpningen er så til de grader enorm at det rett og slett syntes klin hakke umulig å få lukket den igjen. – De topper nemlig det hele med å ha verdens mest spennende knitrelyd når man beveger seg der inne! Så det er m.a.o en særdeles fornøyd pusegutt som her sees i det han endelig har tatt kvelden etter et i overmåte lydhørt lekeraid som i menneskeøyne aldri syntes å ta slutt..

Siden jeg, som seg hør og bør på søndager, har tilbragt store deler av dagen på jobb, har det som vanlig ikke blitt tid til noe bloggrelatert før langt på kveld/natt. Derfor har jeg heller ikke hatt mulighet for å gi mitt bidrag til Linda Tetilmos diktutfordring før nå. 

Men non the less, er det jo i det minste bedre sent enn aldri, så here we go, altså… 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det faktum at jeg er pinlig lite bevandret på diktfronten, kombinert med at jeg som helt fersk blogger i sin tid skrev et dikt til en utfordring som gikk under tittelen ‘Blogging mot mobbing’, har jeg altså (absurd nok) valgt å gå for dette verket av den totalt ukjente dikteren, Gry Henriksen *hehe*.

Diktet har jo unektelig et særs viktig, -og ikke minst dagsaktuelt budskap, i tillegg til at jeg, når sant skal sies, ble riktig så godt fornøyd med resultatet..

Det står en liten stakkar,,

og gråter for seg selv. 

Helt fryktelig blir han mobbet, 

og gruer hver en kveld. 

Til alt vondt som venter neste dag, 

av skjellsord, hån, av spark og slag...  

♥

Det går ei lita jente, 

og grubler på vei hjem.  

For hun kan ikke skjønne

hva galt hun gjort mot dem. 

De sier hun er for stygg og sær, 

for å fortjene et liv på jorden her.  

♥

Om du møter en langs veien, 

som kan være en av dem.

Så må du bare vite, 

å gi trøst og en god klem. 

For litt godhet kan velte planen de har;   

om et adjø til jorden og den børen de bar. 

En av de tingene som preger denne årstiden, er jo unektelig  de store fargekontrastene… 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sommerlek i Vinterland!

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som den edsvorne ‘space-geek’ jeg er, var det jo som både julekvelden og 17 mai på en gang da jeg i går fikk se en av de klareste dag-måner jeg kan huske. Det er vitterlig ikke ofte en kan se konturene i landskapet avtegne seg så tydelig som her, så jeg ble stående der å glane opp i været som en annen idiot både lenge og vel, før jeg så topper det hele med å begynne å ta bilder. Så om det nå finnes de som har erklært meg for et vandrende freak-show, så kan jeg faktisk ikke si annet enn at de har min fulle forståelse..

Jeg trodde jeg hadde sagt mitt i hht livsstilsrelaterte helseproblemer i innlegget Skal jeg måtte betale for din fedme? som ble utgitt for et par dager siden, men så kommer altså ernæringsfysiolog Tine Sundfør på banen med ønske om å få lovregulert(!) max-størrelser på godteri- og snacksforpakningene.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Forslaget er jo helt i tråd med de siste tiårenes policy bestående av å lovregulere alt som viser seg å (kunne) ha et eller annet negativt utkomme- og/eller på ett eller annet vis misbrukes. Nå er det jo sånn fatt at det ikke er den ting i verden som er sort-hvitt, da selv de mest åpenbare goder/onder har ett eller annet ved seg som (potensielt kan) slå uheldig ut. – Ikke engang de mest selvsagte verdier som demokrati og ytringsfrihet kommer jo helt fritt for mulige negative utkomme! – Og med tanke på den barnehagementaliteten på steroider som har preget norsk- og vestlig lovgivning de siste 50-60 årene, så tenker jeg som så at det er vel ingen vits i å dra dette ut i langdrag, så hvorfor ikke forby alt som muliggjør uheldige valg, for ikke snakke om åpner for handlinger av slett moral- og herav potensielle lovbrudd (anno i dag) i en jafs, så er vi ferdig med det!?

Jeg mener.. Hvorfor ta steget innom lovregulerte forpakningsstørrelser og den slags når vi likeså godt kan forby varer inneholdende sukker- og mettede fettsyrer all together først som sist!? – Og da ville det jo være rent uhørt om vi ikke tok med alkohol og tobakksvarer i samme slengen! – Og hva det økonomiske angår, så vil jo problemet med forskjeller- og derav den såkalte fattigdommen enkelt kunne løses ved å sette et tak for tillatt max-inntekt på… – La oss si en 6-700 000,- brutto, hvorpå en følger opp med en minstesats på en 450-500 000,- for så å la skattesatsene fikse resten, -og voila! Problem solved!!

Videre, kan jeg heller ikke se hva det er å vente på i hht å forby bruk- og oppbevaring av kontanter, for så å gi myndighetene full kontroll over pengene våre igjennom bankenes pålegg om å registrere- for så å reagere på det minste tegn til avvik fra norm hva folks innskudd- og uttak angår! Da vil vi jo praktisk talt få lukket- og låst døren en gang for alle hva alt fra skatteunndragelse- og hvitvasking av penger til narkotikasalg, heleri, og gud-vet-hva angår. – Og på toppen av kransekaken så avstedkommer det med den bonusen at det nær sagt umuliggjør å gjemme seg!

– Og når vi er inne på dette med å gjemme seg, er det jo vitterlig på tide å få fart på prosessen i hht full statlig overvåkning, der det endelige målet må antas å være å få øremerket enhver borger med den berømmelige chip’en under huden! – For den som ikke har noe å skjule, har såvisst ingen grunn til å motsette seg den slags synlighet, må vite! Hva det å få satt det hele ut i praksis angår, er det jo bare å rette blikket til Nord-Korea! Sitt shady renommé til tross, kan jeg ikke tenke meg annet enn at den alltid så creepy smilende Kim Jong-un vil bistå sine potensielt nye brødre og søstre i nord med udelt glede- for ikke snakke om en åpenhet ut av denne verden!..

I det jeg ser en ‘true crime’ -dokumentar som tar for seg livsløpet til en kynisk morder før vedkommende tok steget fullt ut og tok et annet menneskes liv, så klarer jeg bare ikke å fri meg fra tanken om at det allerede fra barnsben av var så åpenbart hvor dette bar at fyren vitterlig burde vært sperret inne allerede før han nådde tenårene!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Slik overvinner du hersketeknikerne!

Jeg er fullstendig klar over at det å ta til orde for noe slikt vel er så politisk ukorrekt som det kan få blitt. Som kjent, er den rådende policy at barn ikke kan diagnostiseres med asosiale/dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser,  da dette etter sigende forutsetter at hjernen er ferdig utviklet. Som den legperson jeg er, kan jeg selvsagt ikke sitte her å påstå at de tar feil, men ikke desto mindre KAN jeg si følgende; I de tilfeller der unger med et smil om munnen plager dyr og angre barn, er likegyldige til straff, og i det hele tatt opptrer som om de var blottet for empati og samvittighet, så er det iallefall noe så til de grader galt fatt i toppetasjen til den ungen at massive tiltak bør iverksettes! – Både i forhold til (forsøk på) behandling av vedkommende selv, men i enda større grad i forhold til å beskytte omgivelsene..

Selv om det er mye som gjenstår i hht å komme til bunns i spørsmålet hvorfor- og hvordan enkelte mennesker utvikler såkalte dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser som psykopati, sosiopati og narsissisme, der den røde tråden som går igjen er liten- eller ingen evne til empati, så er det i det minste bred enighet om at enkelte er født uten evne til empati, mens det hos brorparten av tilfellene er en kombinasjon av arv- og miljø som ligger til grunn. I praksis, innebærer denne arv & miljø-kombinasjonen at vedkommende er arvelig disponibel for å ‘slå av’ det meste av menneskelige følelser som en overlevelsesmekanisme dersom vedkommende utsettes for mishandling/misbruk i tidlig alder.

At det i de sistnevnte tilfeller lar seg gjøre å (mer eller mindre) gjenopprette et ‘avslått’ følelsesregister igjennom behandling, syntes forståelig. Men i det mindretallet av tilfeller der unger født inn i de beste hjem opptrer tilsynelatende blottet for alt som er av både samvittighet og empati, er jeg imidlertid tilbøyelig til å mene at hensynet til omgivelsenes sikkerhet faktisk må veie tyngre enn at ethvert barn har krav på å vokse opp under de forskriftsmessige forhold og omgivelser. M.a.o syntes det fra mitt ståsted å være unntak fra den oppleste- og vedtatte norm om at det ikke finnes noe slikt som onde barn.

Som sagt, har ikke jeg noe grunnlag for å motsi den medisinske slutningen om at slikt som psykopati- og sosiopati ikke kan fastslås hos barn, med den underforståtte betydning at det inntil hjernen er fullt utviklet ‘kun’ er snakk om adferdsforstyrrelser/vanskeligheter, hvorpå ‘barnets beste’ -og barnets velferd’ uansett forhold skal være gjeldende praksis. Og i utgangspunktet lyder jo dette som en riktig så korrekt- og velbegrunnet. Men så slår det meg at den samme policyen om hva som er til ‘barnets beste’ like fullt må gjelde for det som måtte være av yngre søsken og øvrige slektninger, medelever, nabounger, osv, osv. – I tillegg til det som måtte være av tilgjengelige dyr, for den saks skyld! Når et barn utviser en så gjennomført kynisme at h*n ved gjentatte anledninger har gjort seg skyldig i regelrett tortur, og i verste fall hva som utvilsomt klassifiserer som drapsforsøk, der vedkommende topper det hele ved å opptre fullstendig uberørt av både hendelsen som sådan- og de reaksjoner som måtte avstedkomme fra hhv foreldre/foresatte, skole og samfunnet forøvrig, så kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at ‘det beste’ for de respektive ungene må være at tryggheten- og sikkerheten ders besørges ved at de gjøres utilgjengelige for den respektive trusselen, om denne så aldri så mye er en mindreårig!

For i det hva som på papiret er et barns beste blir satt opp i mot hva som er x-antall barns beste, kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at hensynet til ofrene- liksom de potensielle fremtidige- må veie tyngst, -fastsatt personlighetsforstyrrelse eller ei! – Men for all del.. Jeg skal som sagt ikke påberope meg å sitte på noen ubestridt sannhet i dette spørsmålet, så det ville vært interessant å høre andres tanker og meninger rundt dette..

Bunny’en har igangsatt en aldri så liten miniutfordring bestående av å poste et bilde av en selv i følge med et dyr. Av det store havet av mer eller mindre mislykkede forsøk på nydelige selfies med ‘the furry five’, falt valget til slutt på dette med Pepsi.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ring dyrebeskyttelsen!

‘Pepsen’ elsker nemlig å bli båret. – Problemet er bare at hun henger som en skurefille fra det øyeblikket hun tas opp.. Men non the less er vi begge i det minste synlige! For selv om Rusken også er glad i å få en ‘luftetur’, er han så stor at det rett og slett ikke lar seg gjøre å få stukket hodet frem på utsiden samtidig som en skal holde styring på stativ- eller selfie-stang..

I den frostfrie delen av året, har jo jeg en greie med å inkludere vann i bildene mine, og nå har jeg altså gjort en vinterversjon av denne sommerleken.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

When Hell freezes over.. 

Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?.. 

Tidenes bagatellisering! 

Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..

Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.

Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..

Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.

Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv.  For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..