Quotes til Kvelds!

Glad-Tjukken!

Som annonsert i innlegget Kim Jong-pus, i går, vil dere få stifte bekjentskap med hver enkelt av ‘pelsmobben’ som regjerer her i huset. Det respektive innlegget var dedikert til eldstemann i flokken, og i dag er det yngstemann, Knerten, dere skal få bli kjent med. Den naturlige rekkefølgen, ville jo vært å fulgt opp med den nest eldste, osv, men jeg velger å omrokkere litt rett og slett fordi denne historien er så himla vanskelig å fortelle;  Knerten ble nemlig funnet blant søpla på dynga da han etter våre beregninger kun kan ha vært rundt 3 uker gammel.. 

 

 

Foranledningen var at vi hjalp ei venninne å flytte, hvorpå vi kjørte på natten i gjennom, for så å heller sove da jobben var gjort en gang ut på morgenen/formiddagen neste dag. Dette gjorde bla.a at det som skulle kastes var pakket og klart slik at det kunne kjøres til søppelplassen da denne var mer eller mindre tom for folk umiddelbart etter åpningstid. Min venninne hadde med seg kjæresten min for å hjelpe til med sjauingen, og de hadde såvidt kommet frem til den første konteineren da hun hørte den hjerteskjærende pipingen til hva som viste seg være en bitte liten kattunge. -Livredd var det vel heller han som fant de i et desperat søk om hjelp..

 

Knerten viste full tillit allerede dagen etter ankomst.

 

De han ble så tatt med til bilen, hvor han ble pakket inn i jakker og gensere for å holde varmen mens de fortet seg å bli kvitt skrotet, for så å få kjørt det lille nøstet hit til meg, siden jeg for det første iallefall hadde et snev av erfaring med håndmating, og for det andre at de håpte han ville bli akseptert av TwoFace som fremdeles ammet det drøye 2 mnd gamle ungekullet som ble født i juli..

Knerten en uke etter at han ble funnet og kjørt hit i de tidlige morgentimer den 17. september 2017.

 

Da Knerten kom, var det ene øyet fullstendig lukket, og vi tenkte som så at han kunne ha blitt plassert der fordi han var antatt blind på dette øyet, hvilket gjorde det hele om mulig enda mer hjerteskjærende. Han var jo så liten og redd denne lille karen, men overlevelsesinstinkt hadde han iallefall i stort monn! Erfaringsmessig, har ikke kattungene begynt å smake på fast føde før de er over en måned gamle. Det var dermed knyttet stor spenning til hvorvidt han ville evne å innta noe av den vellingen vi laget av ‘bløtmat’ most og blandet med vann og en liten skvett melk. Men dette var en kar som visste å ta for seg av matfatet! Han åpnet rett & slett bare munnen og pløyde seg bortover mens han svelget unna. Det var med andre ord en temmelig nedgriset liten pusegutt som så var klar for å introduseres for de øvrige av husets katter pluss hund, hvorpå det naturlige valget om å starte med ungene, skulle føre til det mest uventede så vel som rørende noen av oss hadde vært vitne til tidligere..

 

Knerten med sine dobbelt så store nye ‘søsken’ på ankomstdagen.

 

Samtlige av disse begynte nemlig umiddelbart å vaske ham ren, for så å gni snutene inn i pelsen hans, hvilket vi fant ut måtte være for å ‘dynke’ ham med lukten sin for å innlemme ham i flokken. TwoFace så derfor bare rart på ham, men brydde seg ikke døyten om å ha fått en ekstra i kosten utover det. I de påfølgende dagene, gjorde også hun sitt m.h.t den lille ved å la ham amme alene mens de andre på denne tiden ble mer og mer opptatt av den faste føden som ble servert.Samtlige syv firbeinte brøt fundamentalt med nedarvet adferds- og reaksjonsmønster i forbindelse med Knertens ankomst. Selv mannfolket hadde tårer i strie strømmer over det utrolige som foregikk foran øynene på oss i disse grytidlige morgentimene den 17. september for snart to år siden..

Med den lille trygt sovende i møljen av sin dobbelt så store nye søskenflokk, sloknet også vi tobeinte i hver vår stol/sofa. Jeg var den siste som våknet, vekket av en liten ‘knert’ som forsøkte å klatre opp via buksebeinet, -og som da jeg satte meg opp, så opp på meg med ikke bare ett, men TO vidåpne, friske øyne..

 

Knerten i dag.

 

Knerten har helt fra den dagen han kom til oss som et bitte-lite knøtt, hatt en enorm personlighet. Utgangspunktet var jo at vi skulle finne et godt hjem for ham også, slik som for de øvrige ungene, etter at ‘redningsarbeidet’ var vel utført. Men det tok ikke mer enn et par dager før det var fullstendig utelukket. En ting var vårt hurtig eskallerende bonding med ham, men han knyttet seg umiddelbart til oss så til de grader at hans plass i ‘familien’ på permanent basis bare var en selvfølge det hverken var noen vits i å vurdere eller diskutere.  De umenneskene som sørget for at han ble hensatt på dette fryktelige stedet, skulle visst hvilken gave og berikelse denne ugjerningen endte opp med å bli for oss. De skulle bare visst hva de gav avkall på i dette uber-søte vesenet!..

Dette er Skandale!!

Glem Paradise hotel og Ex on the beach! Disse blir som kristne barneprogram å regne i forhold til skandalekonseptet over alle; The one and only Temptation island! For mer spekulativ galskap enn dette, får det rett og slett ikke blitt.. 

 

 

Her går plottet kort og godt ut på å sende 4-5 par ned til ett eller annet sydhavsparadis, hvorpå de splittes opp i hhv en jentevilla og en guttevilla. Her blir de møtt av en herskare ‘fristelser’ av motsatt kjønn som de skal date og sende hjem til de står igjen med en hver som de velger for overnattingsdate. Underveis, blir det lagt opp til utroskap -og derav ‘parsplit’ etter alle kunstens regler. – Og da mener absolutt ALLE kunstens regler! – Ikke bare i forholdet til den single de bond’er med, men også ved hjelp av regelmessige samlinger underveis hvor de får se spekulativt klippede videosnutter av sine (i utgangspunktet) bedre halvdeler)..

 

(foto: renewcanceltv.com)

 

– Og det verste er at dette så visst ikke er et nytt konsept! Temptation island ble nemlig først lansert i kjølvannet av de enorme seertallene som i sin tid ble Big-brother til del, og den norske versjonen sørget for å normalisere knulling på TV etter snaue 36 timer i huset. Det ble til og med gjort en skandinavisk versjon, med et par fra Norge, et fra Sverige og et fra Danmark! – Og ut i fra det jeg har sett, fortoner det hele seg på nøyaktig samme vis som jeg husker det fra dets opprinnelse en gang på 2000 -tallet. Årsaken til at dette ikke er blitt noe drøyere enn det i utgangspunktet var, er enkelt og greit at det ikke får blitt noe drøyere enn dette her!..

 

(foto: screen rant)

 

Temptation island har en effekt på en som best kan beskrives som tilsvarende den som rett og slett tar over styringen av en i det man kommer over en brann, ulykke, e.l, slik at vi bare MÅ stoppe for å se og finne ut mest mulig. Hva denne realityen angår, er en helt på det rene med at dette er et ødeleggende/giftig konsept en bør holde seg for god for, men som en så alt for ofte ikke evner å holde seg for god for..

Nedrig som jeg er, må jeg ærlig innrømme at jeg er blant de som gir det antallet seere for at TV2 kjøper inn de nye sesongene etterhvert som de går av stablen i USA. Bedre er jeg altså ikke..

 

 

Dette er islamisering!

Da nylig avtroppede FrP -leder Siv Jensen innførte uttrykket ‘islamisering av Norge’ ble det et ramaskrik ut av den annen verden. Så hardt gikk de politisk korrekte apostler ut mot dette at det praktisk talt ble ulovlig å bringe på bane! Men når id-høytiden (hvilket markerer at fasteperioden er over) bla.a får ta over for ‘Gullrekka’ på NRK på fredagskvelden, og attpåtil drar med seg en gullrute, så kan jeg ikke skjønne annet enn at islam har presset seg inn som en del av det ofisielle Norge. – Og der mener jeg virkelig at den ikke har noe å gjøre.. 

 

 

For all del.. Folk må få ha akkurat de livssyn de ønsker, det er ikke dét det dreier seg om! Saken er imidlertid at disse troene koster oss skattebetalerne et gudjammerlig antall millioner kroner årlig. Som ihuget motstander til statsstøtte til religion, så opplever man altså at man istedet for at fremskrittet fører oss dithen hvor statsstøtten fjernes fra de kristelige trossamfunn, så får en istedet en ny og voksende religion å bale med!

En annen ting, er at vi har en kultur her i landet. En kultur som er bygget opp rundt de kristne grunnverdier, høytider og ritualer. Dette innebærer at de kristne høytider feires like fullt selv om de for de færreste av oss har noen religiøs betydning. I tillegg, har vi med oss ‘left-overs’ fra vikingtiden, samt de særegenheter som måtte ha vokst frem opp igjennom historien blant oss nordboere. At det kommer folk utenfra som tilfører nye elementer til denne kulturen, som mat o.l, er bare en naturlig følge av at verden er blitt mindre, for å si det sånn. Men når man er på vei til å likestille en fremmed kulturs høytider med de norske, da har det gått for langt. Enda verre er det at det finnes skoler, statlige skoler, her til lands der de ikke selger svinekjøtt i kantinen av hensyn til at dette ikke spises av muslimer. Jeg har selv jobbet i kantinen på Stovner v.g.s en kort periode, og der kunne du bare glemme å få en baguet med ost og skinke.. – Hvor galt er ikke det!? En kan pokker ikke komme å si at det ikke foregår noe sånt som islamisering av Norge når hensynet til disse umuliggjør den selvfølge det burde være å få ost og skinke på kantinematen her til lands!

 

 

Videre, har man jo moskeene, som faen skal vite ikke er gratis å sette opp, og som staten så rundhåndet gir oss skattebetalerne regningen for, og den sjenanse disse fører med seg for de som måtte være så uheldig å bo innen hørevidde av.. Som om det ikke var galt nok med disse kirkeklokkene som kimer med jevne mellomrom, så skal vi altså belemres med at det jalles fra disse i tide og utide på bønnetidene deres som om vi skulle befunnet oss i fucking Islamabad!

Som sagt, dreier det seg ikke om at de ikke skal få praktisere sin tro, men at denne pent får praktiseres privat, og finansiert med egne midler!

Fra politikerhold snakkes det om at Norge tar sikte på å være et multikulturelt land, som om dette skulle være et gode og et fremskritt. – Vel.. Det er det IKKE! Jeg ønsker ikke et multikulturelt samfunn. – Jeg ønsker et Norsk samfunn hvor det er norsk kultur som står og gjelder! Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være, er jeg faktisk stolt av min norske kulturarv, og det skremmer meg virkelig at det er sterke krefter blant norske styresmakter som (i praksis) jobber for å vanne ut denne så til de grader for at vi i stedet skal bekjenne oss til et sammensurium av kultur fra alle verdenshjørner. Det er faktisk ikke greit, hverken ovenfor oss nålevende-, eller fremtidens nordmenn..

DAGENS BLOGG! [mamma på hjul]

– Og nummeret som åpenbarer seg i det jeg bretter ut den respektive papirkulen, er…. 

3

..og bloggen som innehar denne listeplasseringen på dagens toppliste (hos blogg.no) er:..

 

MAMMA PÅ HJUL!

 

Etter så mange dager med ukjente blogger å bli kjent med, for så å gjøres stas på, var det godt å se at jeg i dag skal ut i kjent farvann igjen, for å si det sånn. Men nå har det imidlertid seg sånn at jeg skal ikke bare til en velkjent blogg og ditto blogger; Jeg skal nemlig til Vivian! – Mamma’n på hjul som jeg, og mange med meg, mener driver Norges viktigste- og mest meningsfulle blogg.

Kort fortalt, fikk nemlig Vivian diagnosen ALS som 36 åring, i det den yngste av hennes til sammen 4 barn nettopp var fylt ett år. – Og ALS er, som jeg vil tro de fleste kjenner til, det eneste som er verre enn kreft..

For meg, er Vivian en superhelt. En superhelt kjennetegnes jo at de innehar umulige egenskaper; Det være seg å være flygedyktig, stanse/manipulere tiden, superstyrke a-la Supermann og Pippi Langstrømpe. Vivian sin superpower er at hun evner å ha gode dager, smile & le, og bli eitrende forbannet.. Kort fortalt; Forbli den personen hun var oppe i det hele. Men størst av alt, er at hun evner å ha medfølelse for luksusproblemer og mindre plager! Dette er for meg så uhorvelig stort at det er langt over grensen til hva jeg anser for å være en superpower. Vivian er rett og slett et supert menneske!

Vivian gir, gjennom bloggen, denne horrible sykdommen et ansikt. På den ene siden, har dette garantert en ubetalelig verdi for de som lider samme skjebne, og på den andre siden, gir hun oss andre en innsikt som gir en et utvidet perspektiv som menneske. Det skjer noe med deg som person i det du klikker deg inn og begynner å lese denne bloggen. For denne dama skriver noe så inn i granskauen godt, og måten hun evner å sette ord på tanker og følelser, tar deg med inn i hodet hennes. – Du føler på det hun føler, og det er rett og slett for sterkt til ikke å sette sine spor..

Dette er en blogg som ikke bare anbefales på det varmeste; Den burde vært en del av pensum for de som studerer for en karriere innen helsevesenet! Dessuten er den rett og slett en ‘no brainer’ for alle som søker å utvide horisonten sin og bli et bedre menneske. Det blir en nemlig av å lese ‘Mamma på hjul’.

Quotes til Kvelds!

 

Drittlei!!

Fremdeles i koronapermisjon, mer eller mindre, og selv om det er løsnet opp noe, så er det fremdeles en likeså omfattende ‘munnbleieplikt’  som det var i april.  Videre går den utlovede 17 mai-feiringen med brask og bram for 2021 lukt til helvete, i det årets nasjonaldag herpes med enda flere restriksjoner enn i fjord. – Og det faktum at jeg ikke har hørt et pip ang. smittevern i forbindelse med den pågående muslimske id-feiringen, gjør dette meg om mulig enda mer grinete.. Men intet gjør meg mer ilter enn bygdefolk fra de grisgrendte områder i det ganske land som sitter der og klager, syter, kjefter og smeller over oss på det sentrale østland hver gang de aner at noen har tillatt seg å leve bittelitt etter å ha levd et drøyt år med lock-down!

 

 

Jeg mener.. Folk som knapt hadde hatt en føling av lock-down før de får en smakebit under den landsdekkende tre-ukersen i mars/april har rett og slett bare å holde kjeft! Det er så forbannet lett å sitte der i sin vestlandsbygd med 5 km til nærmeste nabo og være belærende og dømmende i hht munnbindbruk og sosial distansering når man ikke vet en dritt om hvordan det er å leve under slike forhold! – Ja, bortsett fra i disse nevnte vårukene, da.. Selv var jeg imidlertid nær ved å få fnatt i det jeg registrerte at klagesangen om hvor hardt dette var begynte fra nevnte hold allerede etter ei knapp uke! – Vel.. Bortsett fra en 7 ukers tid i sommer, har vi her på østlandet levd med en konstant lock-down i godt over 14 mnd til ende!!

Og det verste er jo at disse skarve ukene som det ble unisont gitt uttrykk for var så fryktelig ikke har gjort en dritt med medfølelsen deres! For nå er de i gang igjen, -med russen som hovedmål..

Jeg må ærlig innrømme at jeg har full forståelse for de som rett og slett klikker, legger en tusenlapp på bordet, og kjøper seg en smitte for å bli ferdig med det! Jeg skal ærlig innrømme jeg hadde vært kapabel til å gjøre det samme selv under gitte forhold og omstendigheter! Nå skal det imidlertid sies at jeg la en viss innsats i å få den smitten allerede i forkant av påsken i fjord, da det var åpenbart at vi ville lukkes inne alikevel..

– Og jeg orker ikke engang begynne å ramse opp hvor jeg mener de kan dytte de forbannede vaksinepassene sine! Jeg er rett og slett så forbannet lei all inkonsekvens, usannheter, halvsannheter, unngåelser og tvangstiltak som går på tvers av både grunnlov og menneskerettigheter for en virussykdom av dette begrensede kalibret at jeg holder på å spy!

Kim Jong-pus!

Jeg har jo ved gjentatte anledninger sagt at jeg ikke har barn. – Vel.. Sannheten er vel i grunn at det er et definisjonsspørsmål.. Jeg har nemlig fem firbeinte barn som jeg tenkte å presentere i form av en femdagers serie, og begynner med eldstemann, ‘the big boss’, Rusken – alias diktatoren ‘Kim Jong-pus’.. 

 

 

Rusken er en nær 8 kilos kjempe som ikke bare er sjefen i huset, men har et revir jeg etterhvert har skjønt strekker seg over halve byen. – Og dette er en kar som styrer med jernpote! Her skal han ikke ha noe av sånt som uautorisert trasking rundt omkring., nei! Ser han det, så jager han den stakkars intetanende katten opp i et tre eller noe..

Det er forsåvidt ikke bare sine medkatter som lever i konstant risiko for å komme ut for denne kattens vrede. Enhver hund gjør meget lurt i å unngå å trå denne karen for nær, det er helt sikkert!

Men denne diktatoren har også langt mykere sider, tro det eller ei; Ikke bare er han en mammadalt og kosepus av dimensjoner. Han viser også en rørende omsorg for de andre tilhørende husstanden! De oppfører seg nærmest som hunder denne gjengen her, ved at de f.eks forlanger daglige gåturer. Som eldste hanne, går da Rusken sist, og passer på som en smed at alle er med, og ikke foretar noen avstikkere. Da løper han etter de og klasker til de med poten i ønsket retning, og gir seg ikke før flokken er samlet. Om han skulle ha planer om en liten rusletur på egen hånd etter endt tur, sitter han ved siste stikkvei før boligfeltet vårt og følger med at alle er med helt til vi svinger inn hjemme…

 

Selfie!

 

Rusken har vært hos meg i 7 av sine 8 år, da han var 11 mnd gammel da han ble omplassert til meg, og jeg klarer ikke engang å se for meg et liv uten ham.

 

 

Den grønne Sviker!

Kjære grønne utyske, der du henger på stativet med mitt navn, hvilket er det eneste som skiller deg fra de 7 andre som henger der ute med hver sine navn på.. Vi som faktisk var de beste venner en gang, er definitivt ikke det nå…

 

 

Hva var det egentlig som skjedde med oss to? Du pleide jo å inneholde flotte & morsomme overraskelser til meg flere ganger i uken, og nå er det bare dritt å få fra deg! Den gang, i de gode, gamle dager, betydde dagens leveranse fra deg hyggelige brev, kort & små overraskelsespakker. Nå, derimot, er den gamle gleden ved å åpne deg erstattet med gru, hvorav spenningen kun kan relateres til i hvilken grad du vil klare å forsure dagen min! Jeg som var så glad i deg og innholdet ditt.. I dag er de daglige turene opp til deg kun pliktbesøk, og da mener jeg ‘pliktbesøk’ i sin mest mugne betydning!

 

 

Det har faktisk ikke vært annet enn dritt fra deg på årevis! En gang var en leveranse kun bestående av reklame & fjas dagens nedtur, mens det i dag er det stikk motsatte. Det som kun var dritt, er i dag ensbetydende med å få en dag uten at den dritten som kommer, innebærer en betalingsplikt, i det minste!
Ikke engang til jul, unner du meg å finne selv den minste gledelige ting blant innholdet ditt! De koselige kortene i papp med håndskrevne hilsener finnes knapt nå som vi istedet sender syngende engler og dansende nisser til hverandre på nett. Ja, jeg vet at det ikke bare er DIN skyld at vi har røket uklar.. Jeg har jo latt dine likemenn tilhørende familie, venner og kjente over land & strand gå for lut & kaldt vann ved ikke å fore de med gode og glade ting jeg oxo!

 

Dette er hva jeg vil ha! – Ikke de bankslippene du prakker på meg i ett sett!

 

‘Det bare BLE sånn’, er en setning som blir- og vil bli sagt utallige ganger i vemod, og jeg beklager virkelig at denne floskelen er det nærmeste jeg kommer en forklaring på dette som har skjedd med oss to. Innboksen har på mange måter tatt over som de hyggelige brevenes leverandør, og jeg erkjenner min rolle i at denne på så mange måter har fått ta din plass.. Men jeg syntes nå allikevel du går litt vel langt med denne hevnaksjonen din!..
Faktisk finnes det fremdeles en rekke områder du kan glede meg på; Du kan f.eks meddele at jeg får penger igjen på skatten. -Da blir jeg glad! -Eller det kan være at jeg f.eks har betalt for mye på strømmen, og du dermed kan overraske meg med en regning a kr. 0.00, -. Det vil oxo være svært gledelig!..
En må gi & ta i et forhold. -Og om du bare hadde kunnet inneholde et aldri så lite lysglimt en sjelden gang, så skal vi kanskje se at min negative attitude ovenfor deg ville snu også! Men sånn som situasjonen er nå, kan jeg dessverre ikke frembringe annet enn hatske følelser ovenfor deg. – Så se å skjerp deg, din grønne faen!

 

Hilsen Gry.

 

 

Jeg legger meg flat!..

Her i Skandinavia, er det ingen som oftere ‘legger seg flat’ i beklagelse over ting som er blitt sagt og/eller gjort som har avstedkommet med en viss misnøye og kritikk i pressen og blant folket enn politikere, næringslivstopper, kjendiser -og influencere. – Altså maktpersoner og meningsytrere med et viss gehør. Ellers på planeten, finnes imidlertid den tilhørende noen av disse gruppene som har ‘lagt seg flat’ og beklaget noe som helst!.. 

 

 

Her i Norge, legger selveste statsministeren, Erna Solberg, seg flat med jevne mellomrom, og i det den, i mine øyne, i overkant oppblåste og omtalte bursdagsfeiringen som viste seg i overkant folksom i hht koronareglementet kom for dagen, la hun seg flatere enn noensinne. Hadde noe tilsvarende skjedd i Italia, Frankrike, eller USA, for den saks skyld, ville avsløringen og den følgende kritikken etter alt å dømme istedet blitt imøtegått med hyl om korrupsjon og det ene med det andre..

Videre, så beklages det ‘left, right & center’ fra influencerhold her på berget; Det være seg om de har sagt eller gjort noe som kan tolkes som fremming av kroppspress,  det kan være for å ha vist bilder av avkommet på bloggen før ‘mamma-politiet’ igangsatte en massiv kampanje, og fikk dette uoffisielt erklært for politisk ukorrekt, eller simpelthen en meningsytring som avstedkommer med en viss reaksjon..

Nå må det påpekes at det å innse at en har trått feil, for så å beklage det inntrufne er en flott og prisverdig egenskap. Men jeg mener imidlertid det er gått for langt i det man enten gir etter for et press om å beklage, eller man rett og slett beklager for å tekkes det politisk korrekte Norge. Greia er at man for det første må kunne akseptere at andre står for helt andre verdier enn en selv, og for det andre, må det da kunne gå an å oppdrive såpass med ryggrad at en evner å stå for det en mener! Nær sagt alt en måtte si og gjøre, vil potensielt kunne frembringe negative reaksjoner hos enkelte. I det man velger å stikke frem hodet, er dette faktisk noe en må regne med.

Vi kan ikke ha et samfunn der politikerne er så opptatt av meningsmålinger og neste valg at de ikke tør stå inne for det de sier og gjør i redsel for å provosere, og derav tape velgere! Ei heller kan vi ha ‘samfunnssynsere’ som legger seg flate i beklagelse for den minste lille storm i kommentarfeltet! Vi har faktisk et ansvar for å bevare ytringsfriheten, lik som vi har et ansvar ovenfor oss selv og vår egen selvintegritet, og dermed sørge for å inneha den nødvendige faktakunnskap, i tillegg til å ha ‘baller nok’ til å forsvare våre ytringer så vel som handlinger.