TV2 offentliggjorde i dag casten i den neste utgaven av Farmen kjendis, som vil bli sendt på nyåret. Blant deltagerne, er Sophie-Elise Isaksen. – Jepp.. Den samme Sophie-Elise Isaksen hvis ‘Gullbarbie’ -tildeling for å ha vært fjorårets dårligste forbilde ble slått stort opp av den samme kanalen. Sånt får meg til å undres.. Aner vi en aldri så liten tendens til dobbelmoral her? For ikke snakke om at det også gir grunn til å spørre om dette ikke er å betrakte som premiering for dårlig oppførsel?
For all del, jeg skal holde meg for god til å begynne å moralisere over dette, liksom jeg strengt tatt ikke er den rette til å moralisere over noe som helst, i grunn. Men når det er sagt, syntes jeg allikevel det reiser noen interessante integritetspørsmål..
Å bli castet til et såpass profilert programkonsept som kjendisversjonen av farmen tross alt er, til tross for at det har tapt en god del anseelse siden den første utgaven slo igjennom med brask og bram for noen år siden, øker unektelig de respektive personenes status. Først og fremst fordi de gjennom deltagelse i slike programkonsept gjør seg kjent hos folk som i utgangspunktet ikke tilhører deres målgruppe, men det styrker unektelig også deres stjernestatus hos ‘sine egne’. – Og Sophie-Elises målgruppe, er unektelig svært ung, i det den hovedsakelig består av tenåringer og unge voksne, hvilket er nettopp den gruppen hvor hun ansees for å være et elendig forbilde gjennom å bidra til økt kropps-/utseendepress.
Er det da etisk forsvarlig av TV2 å caste henne, og derav indirekte bidra til å øke kjendisstatusen hennes? – Har mediekanaler i det hele tatt noe ansvar i så måte? For dette er jo bedrifter hvis drift til syvende og sist er grunnet i å tjene penger, lik som alle andre bedrifter av ymse slag som ruller og går rundt om i verden..
Jeg kan dessverre ikke gi noe svar på dette, men spørsmålene i seg selv er jo unektelig interessante nok!..
På denne andre dagen i Frodiths fotoutfordring, FEEL ME, er det sinne som skal portretteres. (Gårsdagens følelse, som var redsel, han sees ved å klikke HER).
Jeg vet ikke hva jeg forventet å finne i det jeg klikker inn på dagens blogg, men ut i fra tittelen, var det ihvertfall ikke en bakeblogg!
Her bugner det nemlig av de lekreste kreasjoner; Brownies, iskaker, kokosboller, smoothies, bløtkaker, sjokoladekaker.. – You name it!
Til hver av oppskriftene følger en detaljert forklaring av fremgangsmåten, og bildene er så delikate at du får lyst til å lage hver eneste en.
Videre, er det ikke en hvilken som helst bakeblogg vi har med å gjøre her. Disse oppskriftene er nemlig lavkarbo fra ende til annen, med den følge at de trygt kan bakes og spises av de fleste med god samvittighet.
Er du glad i bakervarer og søtsaker, samtidig som du er opptatt av å opprettholde en noenlunde sunn livsstil, er dette definitivt bloggen for deg. Her later det nemlig til å være nok oppskrifter til å gjøre selv den fremste konditor grønn av misunnelse, for å si det slik, for dette er rett og slett imponerende!
Vi kan altså konkludere med at Meglerfru1 er en bakeblogg av de sjeldne. Her finnes et hav av oppskrifter for enhver smak, og som alle kan nyte av med god samvittighet.
Verden har neppe gått glipp av noe skuespillertalent å skrive hjem om i meg, men her gjøres altså et tappert forsøk på å portrettere redsel.. Hadde denne utfordringen kommet en måneds tid seinere, når insekter og annet kryp er kommet for fullt, ville imidlertid sjansen vært stor for at man fikk avbildet ekte redsel fra min side..
I media popper det til stadighet opp saker om folk som har fått pikante bilder og videoer av seg selv spredt på nett, det være seg om telefonen deres er blitt hacket, eller de har latt seg filme/avbilde av en kjæreste e.l. Slike episoder fortsetter å skje like hyppig i dag som i kameratelefonenes ungdom, for å si det slik, til tross for all presseomtale og alle advarsler…
Ikke sånn å forstå at det på noen måte er greit å stjele og/ellereller spre bilder og videoer av noen uten deres samtykke, hvilket like fullt gjelder private bilder/filmer fra en mobil som for alt annet. Likeså finnes det et gudjammerlig antall tyver der ute, og tyveri av ymse slag er et problem som vil vedvare. Dette er bare noe vi må forholde oss til.
I praksis, vil det si at hver og en av oss er ansvarlig for å ta de nødvendige grep for å forhindre at en blir bestjålet. Det er jo f.eks bred enighet om at den som forlater bilen med tenningsnøkkelen i, har seg selv å takke når tyven setter seg inn og kjører avgårde. Forsikringsselskapene kjører som kjent knallhardt på denne filosofien ved redusert, og i verste fall bortfall av utbetaling der det ikke er tatt de nødvendige grep for å forhindre tyveri. Disse har imidlertid en tendens til å dra dette alt for langt, men det er vel iallefall bred enighet om at det er vanskelig, om ikke umulig å sympatisere med en tyveriutsatt som har gjort fint lite til ingenting for å beskytte seg mot dette. Det samme mener jeg gjelder de som har telefonen full av private bilder som ikke engang er sikkerhetskodet som ender opp med å få disse spredt på nett.
Av den grunn, falt det seg umulig å oppdrive den store empatien for håndballspilleren Nora Mørk da det for noen år tilbake ble gjort en kjempesak ut av at private bilder av henne var kommet på avveie etter at noen hacket telefonen hennes. Mens man kunne få inntrykk av at hele befolkningen satt med blødende hjerter da en gråtkvalt Mørk proklamerte at hun var knust & ødelagt, satt jeg der som en annen psykopat og ønsket jeg kunne ha røsket tak i dama gjennom skjermen, og spurt hvorfor i helvete hun gikk rundt med disse bildene på telefonen!?.. Når en attpåtil har vært et kjent ansikt i drøssevis av år, burde en vel være inneforstått med at den generelle risikoen vi alle løper ved å ha usikrede bilder liggende i telefongalleriet økes ytterligere når en er kjendis! .
Men tross all den medieomtale som er blitt viet fenomenet, later det dessverre ikke til at folk har lært en dritt i det vi befinner oss i det herrens år 2021. Saker om unge damer som har opplevd å få pikante bilder av seg selv spredt på nett, fortsetter å ramle inn i uforminskede mengder. Her evner jeg heller ikke å se at ung alder kan unnskylde det hele, da dette noe jeg mener burde være like klokkeklar viten som det at det lønner seg å låse hus, bil, sykkel, osv, osv m.h.t redusert risiko for tyveri..
Videre, har du de som lar kjæreste og ‘fucking friends’ ta kinky bilder/filmer av de, eller de sender ut slike bilder og filmer av seg selv. Så fremt en ikke har vokst opp under en stein, så burde det idiotiske i å gjøre dette være klart som dagen for alle og enhver som har passert 12.
Personlig begriper jeg ikke hva folk på død og liv skal ha nakenbilder av seg selv for, og har heller til dags dato ikke tillatt noen å forevige meg uten en tråd, men det er nå engang meg.. Undertøy/bikini har jeg overhodet ingen problem med, hvilket innebærer at jeg heller ikke har noe problem med en eventuell spredning av sådanne. At det derav, så vidt meg bekjent, ikke eksisterer noe materiale som kunne bli spredt til min fortvilelse, er den aller sikreste måten å forhindre at det skjer. Men folk er [heldigvis] forskjellig, så også på dette området. Med andre ord; Jeg dømmer ingen for bildene/videoene deres, men det er ikke noe poeng i å komme til meg for sympati dersom de kommer på avveie pga at du har sendt de til andre eller flakset rundt med de på mobilen uten noen form for sikring! Vi har rett & slett kommet dithen hvor du så absolutt burde visst bedre..
Nok en gang skal jeg inn i det ukjente, i det Dagens Blogg viser seg å være Cathrine Ruth sin. I det jeg klikker meg inn og blar meg nedover siden med de siste innleggene, slår det meg hvilken kvalitet det er på denne plattformen. Tiden strekker jo dessverre ikke til for at man skal kunne få lest alle utgivelsene, og her har vi altså nok en blogg som har forsvunnet under radaren.
Cathrine Ruth drifter en personlig blogg, hvilket er best beskrevet som ei offentlig dagbok, der bloggeren forteller om sine tanker og opplevelser den aktuelle dagen ved hjelp av ord og bilder. Og her har vi atter igjen med en som virkelig kan sitt virke å gjøre. Bildene er vakre, og språket upåklagelig.
Videre, er heller ikke denne bloggen uten budskap, for å si det slik. Det fremkommer med all tydelighet at Cathrine Ruth er glødende opptatt av at folk må bli mer fornøyd med seg selv slik de er, og slutte å hige etter uoppnåelige idealer. Ellers får vi vite at dette er ei dame som ikke ser noen grunn til å slutte å leve selv om hun har fått diagnosen fibrobmyalgi, samt at hun fremdeles føler sorg over at et barn tilhørende hennes nærmeste krets begikk selvmord for en tid tilbake bare 13 år gammel..
Jeg kjenner at jeg liker denne bloggen, liksom jeg liker bloggeren som står bak. Ut i fra det jeg leser, sitter jeg igjen med bilde av en svært så sympatisk person med samfunnsengasjement og omtanke for de rundt seg. Cathrine Ruth fremstår rett og slett som et menneske du ønsker innlemmet i vennekretsen din.
Kort oppsummert, kan jeg altså rapportere at vi nok en gang står ovenfor en blogg av ypperste kvalitet her på blogg.no, både hva gjelder tekst og bilder som på det varmeste kan anbefales å klikke inn på.
Jeg har en tendens til å sovne forran TV-skjermen, og med jevne mellomrom, så våkner jeg til ikke å ha peiling på hvilket språk de snakker! Jeg skjønner hva de sier, og kan derav slutte meg til at det er et språk jeg snakker flytende, hvilket vil si norsk, svensk eller engelsk. – Men hvilket av de tre det er, er gjerne helt blankt så lenge som et sted mellom 15 og 30 sekunder! Med andre ord, såpass lenge at jeg rekker å føle en hurtig eskalerende panikk..
Det oppleves rett og slett som om det er iverksatt en total lock-down i hjernen! Ja, for dette kan da umulig være normalt!?
Jeg kunne til en viss grad ha forstått det dersom det begrenset seg til å skje i dette mellomstadie mellom søvn og våken tilstand, men jeg rekker altså å bli riktig så våken før bitene faller på plass, for å si det slik. – Jeg rekker jo å begynne å lete etter kjennetegn som kan avsløre hvilket språk det dreier seg om, for ikke snakke om at panikken rekker å sette inn!
Videre, opplever jeg også en annen type språkelig ‘lock-down’ som jeg iallfall har inntrykk av at er hakket mer vanlig; Nemlig at jeg, etter å ha innstilt hjernen på et språk, fortsetter å svare på dette språket uten å ense det at jeg faktisk blir snakket til på et annet. Dette gjør seg først og fremst gjeldende i det språkavdelingen i ‘hatteholderen’ er innstilt på engelsk, og at dette derav er språket jeg svarer på i det jeg brått for en henvendelse på norsk. Men det er også episoder hvor det har vært motsatt, og der blandingen har dreid seg om svensk/norsk og svensk/engelsk.
Hvor skrudd er ikke dette!?
Er det noen flere som opplever at hjernen går i ‘lock-down’ på dette viset?..
