Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

En av de tingene livet har lært meg, er at det rett og slett ikke lar seg gjøre å bli likt av alle, og samtidig ha en markant personlighet med sterke meninger. Men de fleste av oss, opptrer jo imidlertid høflig og sivilisert ovenfor alle, noe som gjør at det kan være vrient å skille ut de som det ikke er nødvendig å bruke mer tid på enn nødvendig, for å si det slik. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Det er imidlertid visse tegn som tilsier at den en står ovenfor ikke liker en:

• Avstand:  Dersom en misliker den en står ovenfor, sørger en ubevisst for å holde vedkommende så langt unna seg som de sosiale spilleregler tillater.
• Stemmeleie:  Når sosiale settinger krever at en slår av en prat med noen en ikke liker, legger en ubevisst an til et høyere stemmeleie. Måten en parodierer falskhet på gjennom et hvinende ‘Næmmen, heeeeiii!’ har med andre ord så absolutt rot i virkeligheten! Dessuten snakker en gjerne langt fortere enn en vanligvis gjør.
• Stramme lepper: I samtale med folk en ikke liker, presser en gjerne leppene sammen, og/eller biter på underleppen.
• Unngår øyenkontakt:  Står en ovenfor noen en ikke liker, unngår en å ha mer øyekontakt med vedkommende enn høyst nødvendig.
• Føttenes plassering:  Ubevisst, plasserer vi føttene slik at de vender mot de vi liker, liksom vi sørger for at de vender bort fra de vi har mindre sans for.
• Klør seg i nakken:  Et menneske klør seg ubevisst i nakken når vedkommende; A) Lyver, B) Er sterkt uenig i det som blir sagt, C) Misliker den/de en står ovenfor.
• Kryssede armer:  Videre, krysser vi gjerne armene dersom vi holder tilbake opplysninger, og/eller står ovenfor et menneske vi ikke liker.
• Kroppsspråket gjenspeiles ikke:  En annen ubevisst handling hos oss mennesker, er at vi kopierer kroppsspråk/fakter hos de vi liker. Dersom en lurer på hvorvidt den en står ovenfor liker en eller ei, får en dermed et fint hint dersom en bevisst sørger for å f.eks legge beina i kors, stryke håret bak øret, e.l, for så å se om vedkommende vil kopiere det en gjør innen et minutt eller to.
•  Falsk smil:  Når en befinner seg i en ‘tvungen’ konversasjon med noen en ikke liker, er ikke smilet som følger ekte. Dette avsløres ved at det er langt færre ansiktsmuskler i sving ved et falsk smil enn ved et ekte. Eksempelvis, når ikke falske smil øynene, og ingen smilerynker kommer til syne.

En urnorsk tilhenger av et demokratisk styresett til tross; De fleste av oss bærer vel også med oss dette ene alternativet som vi innerst inne, og i all dunkel hemmelighet kan tenke oss i dettes sted; Nemmelig å få all makt i egne hender..  Det er tross alt DET som skal til for at vi skal få et helt ideelt styre av dette landet, ikke sant!?.. 

Annonsørinnhold

I butikk nå☀️ Årets fineste sommerkjoler

Vel.. Her følger iallefall de verdier og saker JEG brenner sterkest for:

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

Men nå er det jo like mange syn på hva som ville vært det ideelle styresett som det er mennesker, hvilket jo gjør at det nærmeste vi kommer det ideelle, faktisk er at vi alle får være med å bestemme gjennom det demokratiet vi har. Men like fullt, er det jo et artig tankespinn! Derfor ville det jo vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hvordan deres verson av det ideelle styret ville ha sett ut!..

For første gang siden sommeren 2002, har jeg vært nødt til å erklære meg syk og sengeliggende grunnet bronkitt.  At jeg, som er ‘hun som aldri blir syk’, i dag har gjennomført min første arbeidsdag på over ei uke, føles med andre ord tilnærmet surrealistisk. Samtidig slår det meg hvordan nettopp dette gjør meg så ekstremt priviligert.. 

For i det å oppleve ei drøy uke med feber og hostekuler som et ekstremtilfelle, ligger det jo at jeg har vært spart for alt fra kroniske- til alvorlige sykdomstilstander, i tillegg til skader. Dette er et privilegie jeg etter beste evne prøver å være meg bevisst.

Normen blandt friske folk, er jo at en tar dette som en selvfølge. -Noe de som så har fått en alvorlig diagnose uten unntak ser tilbake på med stor anger, da den friske ønsker seg både mye og mangt, mens den syke kun ønsker å bli frisk!  Derfor har jeg satt meg det å faktisk verdsette den sykdoms- og smertefrie tilværelsen etter beste evne. -og med håp om å spares for de erfaringer som fører til ytterligere verdsettelse også i fremtiden, for å si det sånn!

At god helse i stor grad står og faller på genetisk flaks, er jo hevet over enhver tvil. Samtidig, er jeg hellig overbevist om at det i løpet av de siste 30 årene har oppstått en overdreven renslighet blandt folk som faktisk gjør folk syke. Jeg mener.. Det er jo påfallende hvordan det går et markant skille m.h.t hyppigheten av slikt som astma og allargier mellom oss som akkurat rakk å bli født før bakteriefobien tok overhånd, og de som kom til verden rett etter. For mitt vedkommende, er det faktisk kun snakk om en snau ti-årsperiode fra astma og allergier var ikke-eksisterende blandt mine bekjentskaper gjennom hele barne- og ungdomsskolen, til at et barn uten noen slike lidelser tilhørte skjeldenhetene!

Her kan en nemmelig hverken skylde på biltrafikken eller forurensning forøvrig, da dette må sies å ha stått ganske så på stedet hvil i denne perioden.. Hva som imidlertid ikke sto på noe sted hvil, var den kollektive OCD’en som plutselig fikk folk til å måtte desinfisere alle vaskbare flater istedet for å.. ja.. – vaske de, samtidig som at støvsuging gikk fra å få bort skitten fra gulvene til å skulle eliminere alt av støvpartikler fra heimen! Med et immunforsvar som faktisk er avhengig av en god dose daglig ‘dritt’ for å kunne fungere optimalt, sier det seg jo selv at det skjærer seg når hjemmet er kjemisk renset for alt av utfordringer i så måte..

For all del.. Jeg sier ikke at vi skal bli uhygeniske griser. Det jeg sier, er at en er klart best tjent med ‘ren’ fremfor ‘steril’.

Ungdomsorganisasjonen PRESS har gitt årets Gullbarbie-utmerkelse til blogg.no for etter sigende å være den aktøren som i størst grad bidrar til press og usunne ideal for barn og unge. Å definere blogg.no som en utgivelse, gir like mye mening som å definere et forlag for en publikasjon. – Hvilket vil si ingen mening i det hele tatt!..  

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Dersom blogg.no er en bedrift som retter seg spesielt mot barn og unge, blir den logiske konsekvens av dette at Hjemmet Mortensen må seile under samme flagg fordi de, blandt et gudjammerlig antall ukeblader, gir ut Donald Duck!

Blogg.no er, i likhet med et forlag, en utgiver; Altså en bedrift hvis virksomhet går ut på å gi ut x-antall publikasjoner som hvert og ett driftes av egne bedrifter. Dette betyr altså at akkurat som det er to vidt forskjellige redaksjoner som besørger den ukentlige publikasjon av Donald Duck & Co og ukebladet Hjemmet, er det vidt forskjellige aktører som, uavhengig av hverandre, står bak hver eneste blogg som opererer under blogg.no.

Som hos Hjemmet Mortensen, eller William Nygaards forlag, har også de ulike aktørene her hos blogg.no et spenn mht målgrupper, genre, osv som favner hele befolkningen. Altså.. Et av kriteriene til denne vitsen av en utmerkelse, var altså at ‘blogg.no mangler retningslinjer.. Det lar seg med andre ord ikke gjøre å fastsette et felles sett av disse tilsiktede retningslinjer for ‘Paradise Hotel -bloggerne’ (og andre) hvis målgruppe er under 25, og voksne samfunnsbloggere som Torjus Dølo, Bunnytrash, eller meg selv, for den saks skyld! At barn/unge utgjør en betydelig andel av de som klikker seg inn på publikasjoner som utgis via blogg.no, utgis det like fullt blogger hvis målgrupper strekker seg fra pensjonister til håndtverkere og folk med diverse særinteresser, til ulike religiøse tilhørigheter og politisk engasjerte. Til tross for at jeg i bunn og grunn har det for øyet at bloggen skal være ‘aldersløs’, så kan jeg vitterlig ikke se for meg en 16-20 åring ved sine fulle fem utpeke meg til sitt idol. Jeg er og blir en voksen blogger, og utøver derav ingen inflydelse på de yngste. De unge som klikker innom, er samfunnsengasjerte ungdommer med interesse for det emnet som tas opp, og ikke for meg som person.

Fremstillingen av blogg.no som en utgivelse, tyder på at de ikke har fått med seg at dette dreier seg om en virksomhet som utgir et antall utvalgte blogger hvis genre og målgrupper spenner seg over hele befolkningen, liksom de ulike forlag står for utgivelsen avblader og bøker. Begrunnelsen for å belemre blogg.no med denne ‘utmerkelsen’, vitner om uvitenhet av den typen som irriterer meg grenseløst. Her har de gått ut med brask og bram for å sverte en virksomhet uten å ha gjort hjemmeleksen sin på forhånd, for å si det slik. For det har åpenbart gått de hus forbi at å pålegge samtlige av portalens bloggere å følge retningslinjer fastsatt av hensyn til en målgruppe, blir det samme som om samtlige av uke- og månedsmaghasinene som utgis av Hjemmet Mortensen skulle pålegges å følge et felles sett retningslinjer. Altså, ville (f.eks) Vi Menn redaksjonen da ha måttet innrette seg etter de retningslinjer som var utredet av hensynet til målgruppen for Donald Duck & Nasse Nøff!

Enhver hvis mentale kapasitet strekker seg til å kunne åpne ei dør ser jo det absurde i et slikt scenarie, – og det er faktisk akkurat like absurd hva en utgiver for bloggkonseptet angår.

Videre, har vi nå engang dette med ytringsfrihet i dette landet. Dersom en utgiver, -det være seg om denne gir ut ukeblader, aviser, bøker eller blogger, skal sette rammer for hva som kan ytres, vil det være ensbetydende med at vi ikke lenger kan sies å ha denne grunnlovsbestemte rettigheten. – For hva er en rett til fritt å kunne ytre seg verdt dersom de kanalene en har til rådighet for å kunne gjøre nettopp dette ikke tillater det!? – Ikke en dritt!

Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere, er det ingen ting her i verden som er sort/hvitt. Hva jeg mener med dette, er at det med absolutt alt følger både positive og negative konsekvenser. -Og dette gjelder også våre høyst verdsatte  rettigheter og verdier, som nettopp demokrati og ytringsfrihet. Hva som gir disse deres verdi, er imidlertid at fordelssidene ved de, veier så enormt mye tyngre enn bakdelene. Men det er ikke dermed sagt at de er frie for bakdeler!

Og en bakdel ved nettopp det å verne om ytringsfriheten, er at det også gir rom for de ytringer og utgivelser som er av en overveiende negativ karakter. – Som de av blogg.no’s bloggere som gjennom sine utgivelser bidrar til økt press blandt barn og unge. Men dette er faktisk prisen en må betale for å ha retten til fritt å kunne ytre seg her i landet! – Å klandre blogg.no for hva som er ansett å utkomme fra noen ytterst få av portalens bloggere, er dermed så uberettiget det får blitt. – Og utmerkelsen gullbarbie, kan jeg ikke se som annet enn et forsøk på å presse frem begrensninger i ytringsfriheten! En organisasjon som skal være så skinnhellig, burde nå iallefall kunne utvise et snev av respekt for landets grunnlov, spør du meg!

Jeg er syk.. For første gang siden den 24 timers omgangssyken som kom som kastet på meg vinteren 2007, er jeg redusert av sykdom. – Dog ikke av omgangssyke denne gang, for så galt er det ikke. Jeg har imidlertid blitt sammet av en kraftig forkjølelse av typen som inkluderer et snev av feber (som forsåvidt er håndtert med et par Ibux), pottetett nese, og en vond hoste som er det desidert mest plagsomme. Jeg føler meg med andre ord litt ‘tufs’..

Hadde jeg derimot vært en mann, ville imidlertid denne tilstanden vært betraktet for å være livstruende..   

Jeg har imidlertid også en rimelig spesiell måte å forholde meg til det å bli syk på; I mitt forkvaklede sinn, ansees det nemmelig for et nederlag å bli redusert av sykdom generelt, og slikt som feber, forkjølelse og influensa spesielt. Av den grunn, er det at jeg har evnet å gjennomføre arbeidsdagen i resturanten som jeg ellers ville ha gjort, vært av avgjørende betydning for at humøret er helt OK. At det føltes som om jeg var nær ved å svime av da jeg kom inn døren hjemme, mens halsen føltes som et åpent sår med salt i, er til å leve med, så lenge det ikke greide å svekke meg i hht jobben som ble gjort. Med andre ord; En ubetinget seier til meg over virushelvetet i de gales verden!..

Mitt issue her, er jo en slags fornektelse, kombinert med en aversjon mot alt av fysisk svakhet.. De fleste menn jeg kjenner, har imidlertid hva en må kunne si er et temmelig motsatt ‘issue’ i hht det å bli syk. Her er net nemmelig såvisst ikke snakk om hverken fornektelser eller reservasjoner mot å gi etter for ubehaget! Hvorvidt dette bryter med alt de ellers måtte påberope seg av macho egenskaper, er de fullstendig uforstående til. – For i deres øyne, er det de nå er rammet av, langt alvorligere enn som så, må vite!.. Om de beviselig skulle være smittet av meg, og jeg derfor har full visshet mht hva det dreier seg om, føyser de bort som om det var det dummeste de har hørt..

Aller mest patetisk, er det for meg når de begynner med ynkingen sin.. Der ligger altså typ vrakrestene av den sterke, tøffe og uredde fyren en kjenner, og presser frem hva som er best beskrevet som sutrende spedbarnslyder i mannsstemmeformat! Når dette setter i gang, kan jeg ikke si annet enn at jeg blir et elendig menneske, og en enda dårligere venn. Dette er bare noe jeg ikke evner å forholde meg til, og forlater dermed skamløst dette metaforisk synkende skipet, og etterlater de menneskelige vrakrester til sin egen lidelsesskjebne..

Min aller yngste blogger-venn har enda ikke fyllt 18 år, men Tonje Omdahl er ikke som andre 17 åringer.. For i tillegg til å være den yngste, er dette like fullt den desidert tøffeste, mest uredde, engasjerende, interessante og råeste  skribenten jeg kjenner til, – uansett alder, utdanning og yrkestittel.. Tonje Omdahl er ‘one of a kind’, i begrepets fulle betydning. Hun har nå trappet opp kampen ytterligere, og for å kunne gjøre dette, så hun seg best tjent med å gjøre dette under eget domene. 

Dette innebærer at den purunge barnevernsforkjemperen som her på blogg.no har vært kjent under brukernavnet ‘Toonje’ (toonje.blogg.no), nå er å finne på http://tonjeomdahl.blog 

Ved å benytte Tonjes eget topp-bilde gjennom lengre tid, håper vi også å kunne nå ut til lesere som normalt ikke klikker seg inn på min blogg. Når det er sagt, er dette en bloggutgivelse som har en garantert appell hos samtlige personer over det ganske land med et viss samfunnsengasjement og interesse i å få avdekket de mislighold som foreligger.

Der normen blandt 13 åringer i Tonjes sted, gjør opprør gjennom ulike former for kriminalitet og destruktiv adferd, valgte hun tastaturet. -Og ut i fra det som hun kan dokumentere, ville jeg faktisk satt penger på at de respektive makthaverne i landsdelen nok ville foretrukket brydderiet med å taue henne inn for innbrudd, ruteknusing og en og annen nevekamp i pillerus fremfor å hanskes med en motstand av det kalibret hun har blitt..

– Desverre.. –

For Tonje Omdahl skulle faktisk ha fyllt dagene med dilemmaer av typen ‘skal jeg date Per eller Pål’ og hva hun skal ha på seg på skoleballet mens hun teller dagene som gjenstår til den etterlengtede 18 årsdagen på en latterlig forseggjort nedtellingskalender.. Men når det først ikke fikk bli slik, kommer jo vitterlig et naturtalent ut av den annen verden svært så godt med!..

I utgangspunktet, ville de færreste av  oss trodd det som avdekkes i denne bloggen, men da absolutt alt som blir fremlagt er dokumentert, blir en faktisk tvunget til å erkjenne det ufatterlige. Dette fører så absolutt ikke til at du får en trivelig leseropplevelse gjennom denne bloggen, men den er imidlertid enormt betydningsfull. For sannheten forblir den samme, -ting er som de er like fullt om en så stikker hodet aldri så langt ned i jorden for å slippe å se den/ta den inn over seg. Det eneste en kan oppnå ved å nekte å se livets motbydelige realiteter i øynene, er at den respektive galskapen får fortsette ufortrødent videre. Ønsker du i stedet å virkeliggjøre den idylliske livsløgnen, så avslør den, og med det bidra til gjennomføringen!

Jeg, og mange med meg ser virkelig frem til å følge deg videre, Tonje!
– You kick ass, and for you, not even the sky’s the limit –

I det jeg skroller meg nedover blogg.no for å få med meg dagens innlegg fra mine respektive favoritter, setter jeg kaffen rett i vrangstrupen i det jeg når Norges & verdensnytts innlegg hvor de kan fortelle at politiet i Skien rykket ut da en postkasse ble sprengt, hvorpå mistenkte er en mann sent i tenårene. For det har seg nemmelig slik at undertegnede har nøyaktig samme forseelse på samvittigheten i form av å ha besørget at naboens postkasse ble tilintetgjort så tidlig som i 12-13 årsalderen.. 

Forskjellen på det 18-19 år gamle bøllefrøet av i dag, og det bøllefrøet jeg engang var, er at på den tiden jeg opererte, så var det ikke snakk om at politiet gadd å bry seg med den slags. For mitt og mine to medskyldiges vedkommende, var ‘å bli tatt’ ensbetydende med at det respektive terrormålet, -altså eieren av den pulveriserte postkassen, skulle knipe oss i fluktfasen, eller i værste fall, få tatt oss på fersk gjerning.. Strafferammen var anslått å dreie seg om en to-tre ukers husarrest med mulig bortfall av lørdagsgodt/ukepenger i hele eller deler av denne perioden.

Nå skal det til mitt forsvar tilføyes at formålet med aksjonen kun var å få lokket til å flakse så høyt opp og langt vekk fra boksen som mulig. Men grunnet en så alt for massiv bruk av eksplosiver, ble samtlige sider, samt bunnen kylt opp og ut i en utstrekning som overgikk all forventning. Om det gikk aldri så mye over styr, kan jeg ikke annet enn å innrømme at det var ‘over styr’ i sin absolutt festligst mulige mening.

Som seg hør og bør, fulgte det også for denne aksjonen uforutsette hendelser.. Men da dette var en sådan dag som er av de ytterst skjeldne, hvor absolutt alt av universal griseflaks sto en bi, kom min mor hva max kan ha dreid seg om et sekund for sent ut døren til å ta oss på fersk gjerning i det grønne metallplater blastet ut i alle retninger. Når sant skal sies, tar jeg meg den dag i dag i å undres over hvordan det kunne ha seg at hun kunne misse alt som fulgte denne ugjerningen..

Men nå ble det da en slags greie på meg også, tross alt, og det samme tror jeg i aller høyeste grad vil kunne la seg gjøre for dagens postkasseeksertør. – Jeg har til og med troen på at dette skal kunne la seg gjennomføre uten ytterligere statlig/offentlig innblanding. Det er nå en gang rimelig langt mellom å ekspedere en metallboks og Behring Breivik!..

Tro det eller ei, men dette scenariet kan faktisk bli en realitet fortere enn du aner.. Å innføre insekter som erstatning for kjøttvarer, er nemmelig ansett for å være redningen hva klimakrisen angår, og dagligvarekjeden Meny er etter sigende i ferd med å lansere siriss-burgere. – I tillegg til brødet bestående av samme gresshoppe-art som allerede er ute!  

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Her kan jeg ikke annet enn på forhånd å beklage vrangvilligheten, for et produkt som helt eller delvis er bestående av en insekts- eller krypdyrart vil aldri få passere mine lepper! Om dette aldri så mye gjør meg til en klimaværsting, miljøsvin, og det som værre er, får så bare være, for dette vil aldri skje. Jeg påtar meg faktisk flyskam før en bit sirissburger svelges av meg, – etter først å ha fått høre/føle på den spesielle knasingen som visstnok skal gjøre seg gjeldende i det gresshoppeguffen moses mellom tennene..

Videre, kan jeg også slå fast at denne vrangvilligheten like fullt vil gjøre seg gjeldende hva ethvert kryp innenfor mitt spekter av fobier angår. At jeg under normale omstendigheter anser det som barnslig, så vel som ufint å hevde ikke å like noe uten å ha smakt, har nada innvirkning på min opptreden når det kommer til insekter i kosten. I denne sammenhengen, driter jeg på godt norsk langflatt i hvorvidt min opptreden er å anse som sivilisert eller ei. Jeg spiser bare ikke gresshopper, larver, og biller!

Nå skal det sies at min egen vrangvilje til tross, så har jeg enorm respekt for innføringen av insekter i verdens matvareprogram, da dette er gull verdt i hht bekjempelse av matmangel i tillegg til utkommet hva den globale oppvarmingen angår. Men samtidig kan jeg faktisk ikke annet si enn at det er en vesensforskjell på det å ha ens tilhørighet i et drabantområde til hovedstaden i kongeriket Norge, Mumbai i India eller et eller annet krigsherjet og kriserammet område av Afrika. For mens det her på berget er et bemerkelsesverdig lavt innbyggertall sett i globalt perspektiv, samt et styresett og ressursforvaltning som har vist seg i særklasse bærekraftig, er ståa en ganske annen i de nevnte områder og deres like. Her har de ikke klart å kontrollere befolkningsveksten, og/eller har endt opp i en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å produsere nok mat til alle. Urettferdig? – Ja, visst faen er det urettferdig! Men like fullt, er det i disse problemområdene det er desidert størst behov for en betydelig økt, og for ikke snakke om mer bærekraftig matproduksjon! Ikke sånn å forstå at vi tilhørende de priviligerte verdenshjørner på noen måte er fritatt for ansvar, men like fullt, er jeg politisk ukorrekt nok til å hevde at det nevnte kongeriket har skikket seg såpass gjennom historien at vi i, i det minste slik ståa er per i dag, i bunn og grunn kan spares for en sådan kostholdsendring. At det tilbys insektsbaserte matvarer også her på berget for de som måtte ønske det, er overhodet ikke meg i mot. – For all del! Men ikke at det skal prakkes på oss gjennom at disse varene blir gitt en stadig større plass blandt de tilbudene som foreligger, slik jeg er stygt redd er i ferd med å skje..

Som så mange ganger før, har ikke jeg giddet å bry meg med den norske MGP -finalen. Når sant skal sies, husket jeg ikke engang at begivenheten skulle finne sted i dag i det jeg klikket inn på TV2s nettside, hvor ordet ‘Skandale!’ breide seg over hele siden. ‘Herregud’, tenkte jeg. ‘Hva faen har skjedd? Personskader? Dødsfall??..’  

Krigstypene i overskriften, følges så, som seg hør og bør etter en sådan overskrift, opp med et påfølgende bilde av en gråtende Ulrikke Brandstorp, men det tar ikke mer enn en brøkdel av et sekund før det slår meg at her er det noe som skurrer..

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For det hikstende kvinnemennesket til tross, er det alikevel noe så alt for lystig ved dette bildet i forhold til overskriften det er satt til å illustrere. – Og jeg, som først etter å ha lest billedteksten, blir klar over at dette dreier seg om MGP, får umiddelbart den skurrende magefølelsen bekreftet gjennom de påfølgende linkene. Den første av disse, tar en til et videoklipp hvor Tone Damlis manager, David Eriksen, slutter seg til den store delen av sitt folk som nå er i harnisk. ‘Hæ!? Hva faen er dette?’ tenker jeg i det nysgjerrigheten har tatt kvelertak på det jeg måtte ha av sans og samling. ‘Har Damli vunnet, og han joiner et hylekor som jaller om juks og bedrag, eller hva?..’

Og det er først nå jeg blir på det rene med hva oppstandelsen skyldes; NRK har klart å ‘fucke’ opp avstemmingen, og har gjort ille grasalt mye værre gjennom å ‘ta skjeen i egen hånd’, og kåre en vinner uten publikumsstemmene. Til tross for at jeg selv er blandt de som ikke lar seg affisere i nevneverdig grad av at MGP -finalisten avgjøres på et noe shady vis, har jeg ingen problem med å skjønne misnøyen blandt de som lar seg engasjere av denne konkurransen. Jeg mener.. Jeg ville jo selv vært rimelig irritert dersom dette gjaldt en avstemming for noe innenfor mine interessefelt!

Men hvor galt, om så er, er nå dette resultatet fra mitt ståsted? Av David Eriksen var det lite å hente i hht ‘clues’, da mannen var svært så diplomatisk i sine uttalelser om de respektive låtene, bortsett fra å la det skinne igjennom at Solli-Tangen -brødrene og Rein Alexander burde vært blandt topp 4. – Og i det jeg flytter over til NRKs nettsider for å høre den respektive vinneren, har dama knapt sunget en strofe før ‘om så er’ (gal vinner) kan utelukkes; For den begynner aldeles skrekkelig! Versmelodien låter rett og slett som om artisten synger falsk! Den tar seg visstnok greit opp etterhvert, men etter å ha hørt bidragene av henholdsvis Tone Damli, Rein Alexander & brødrene Solli-Tangen, er jeg alikevel ikke i tvil om at min mening er i samsvar med hylekorets; Norge vil etter alt å dømme såvisst ikke stille med det beste bidraget i Rotterdam!.

Når det er sagt, var imidlertid den respektive låten alikevel hinsides mye bedre enn det alternativet som sto igjen før siste avgjørelse skulle tas, og en vinner kåres, for denne var regelrett skrekkelig..

For en tid tilbake, var det en eller annen ‘mamma-blogger’ som skapte litt ‘stå-hei’ ved å henvende seg til oss barnløse med et spørsmål om hvordan en kunne få fylt dagene uten barn. Mange så det litt som en fornærmelse, mens det for meg trigget frem spørsmålet; Hvordan i himmelens navn klarer dere å kombinere det å være yrkesaktiv med det å være småbarnsforeldre uten å kollapse?..  

Nå kan det godt være at jeg tilhører den lateste halvdel av befolkningen, samtidig som jeg er et B-menneske uten sidestykke. Men alikevel står det for meg som ufatterlig at det i det hele tatt er menneskelig mulig å stå opp i 6-8 tiden (eller enda tidligere) for å få en selv + grinete unger avgårde i rett tid for skole og jobb. – For ikke snakke om når en er ferdig (bokstavlig talt) etter en lang dag, skal unger hentes og middag lages, før det skal hentes og bringes til fritidsaktiviteter! Etter endt arbeidsdag, ramler jeg derimot ned i nærmeste sofa, hvor jeg blir værende som et slakt på ubestemt tid.. Det er ikke snakk om at jeg ville vært i stand til å håndtere ungemas etter jobb, – og det er heller ikke noe jeg ser for meg kunne skjedd ‘dersom jeg først hadde hatt de’. Hadde så vært tilfelle, ville jeg vært fullstendig avhengig av en au pair blottet for motforestillinger mot overtid!

– Og her må også nevnes at ‘tidligvakten’ på min resturantjobb begynner kl. 12:00! Ellers begynner jeg enten kl. 15:00 eller 16:00. Den eneste måten jeg kunne fikset en pendlertilværelse som krevde 6-toget, var at jeg snudde døgnet trill rundt; Dvs. å legge meg etter å ha kommet hjem på ettermiddagen, for så å sove det respektive antall timer, og stå opp i det det var blitt sen kveld/natt, da dette er tiden min skakkjørte biologiske urverk har fastsatt tiden for meg å være på mitt mest opplagte. Ved aldri å legge meg så jeg må opp om morgnen, er det eneste viset jeg evner å fungere i timene før normalen tilsier at det er lunsjtid.. Men selv uten mine særheter, er det utenfor min fatteevne at det lar seg gjøre å være en kjærlig og oppofrende forelder samtidig som en er i full jobb uten å kollapse som et korthus i en vestlandsstorm! – Dersom det ikke dreier seg om å være matmor/-far til firbeinte, vel og merke.. ..