Til tross for at disse ‘foreldre-dagene’ ble definert som ‘høytider/merkedager konstruert av og for handelsstanden’ hjemme hos oss, syntes det alikevel på sin plass med en aldri så liten blogg-markering i anledning morsdagen. Vi har nå engang å gjøre med verdens beste mamma her..
Ja, de fleste som er vokst opp i ‘møblerte hjem’ vil hevde det samme; At det er nettopp deres mamma som troner på toppen av denne metaforiske mamma-statistikken. – Og i all rettferdighet, er det nok ganske så vanlig med en mor hvis morskjærlighet er utømmelig ovenfor de avkom som i hennes øyne vil forbli barna deres livet ut. -Om så dette skulle vare til godt over hundre somre, hvorpå de ‘søte små’ vil være langt over 80…
For i tillegg til alt det som kjennetegner de uttallige påstått ‘verdens beste mødre’, har nemmelig min noe de fleste mangler: Min mor har nemmelig ikke kommet med selv det minste uttrykk for skuffelse e.l over at ikke bare det ene (altså meg), men også det andre av hennes to arvinger har valgt bort det og selv få barn, og derav hennes mulighet for barnebarn. – Og den er det ikke mange som slår!
Et noe uklart og i overkant falmet bilde av et bilde fra en serie søskenbilder som ble tatt i anledning min brors 4 årsdag.
Jeg er faktisk ytterst takknemmelig for aldri å ha blitt belemret med det minste lille samvittighetsnag i anledning dette, såvel som de øvrige (i det store flertallets øyne) relativt kontroversielle livsvalgene jeg (og broder’n) har tatt. Måten vi er blitt forskånet fra mas og ‘guilt-tripper’ i anledning hva som må sies å være en annerledeshet av vårt i utgangspunktet fullblods A4 foreldrepar, er helt unikt og enda mer fantastisk. På bakgrunn av dette (i tillegg til alt det andre), mener jeg det bare er rett og rimelig at tittelen ‘verdens beste mamma går til Karin M. Henriksen.
I det jeg skrollet nedover TV2’s nettside, klikket jeg etterhvert inn på artikkelen som skulle sette kaffen rett i vrangstrupen: Det har seg nemmelig slik at mangemillionæren Peter Dawes har gått ut med hva han selv anser for å være et genialt boligalternativ for det stadig økende antallet hjemløse i London og andre storbyer; Sammenkoblede søppeldunker!..
[foto: cambridgeindependent.co.uk] Den styrtrike briten demonstrerer her hvordan en søppeldunk enkelt kan transformeres om til en ‘ett-roms’..
Om dette ser så aldeles for galt ut utifra disse bildene, får en virkelig øynene opp for graden av galskap vi har med å gjøre ved å se videoen (som du finner HER) mannen (selv!) la ut i forbindelse med lanseringen av ideen. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å tro det jeg så inntil jeg hadde fått ‘oppfinnelsen’ bekreftet fra et par-tre britiske aviser..
Dessuten stopper det utrolig nok ikke med demonstrasjonen ‘fra søppeldunk til overnattingsbrakke’. I det Dawes har returnert fra ‘sove-dunken’ og gjeninntatt vertikal stilling, er nemmelig turen kommet til å vise hvordan de respektive ‘leilighetsdunkene’ i en håndvending omgjøres til oppbevaringsplass for tingene deres på dagtid! Det som demonstreres her, er en fullstendig bisarr mix av barnslig kreativitet på den ene siden, og dårlig fordekt nedlatenhet på den andre jeg ikke får bestemt meg for hvorvidt jeg anser for å være tragisk og provoserende, eller hysterisk morsomt..
Men det som i allefall er sikkert, er at en ikke har behov for å grave ytterligere i dette enn ‘what meets the eye’. Alikevel ble jeg slått av en absurd trang til å forhøre meg om hvordan den godeste mr.Dawes har tenkt seg løsningen på følgende scenarier: 1) Hvordan disse ‘beboerne’ skal kunne sikre dunken sin i forbindelse med søppeltømming m.m? 2) Hvor i granskauen folk skal gjøre av søpplet sitt i en verden hvor en betydelig andel av dunkene nå fungerer som boligsubstitutt?
At vi lever i en hakkende gal verden heves over enhver tvil når idioter av dette kalibret faktisk har klart å bli en av samfunnets vinnere, for det henger virkelig ikke på greip!..
En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei..
Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.
For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.
Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.
Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..
Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!
Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)
Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå..
Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..
Fyllebilder: Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv. Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen: Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemmelig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! Det gjør nemmelig både sjefen(e) såvel som kollegene dine også! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren.. Dette anser arbeidsgiver nemmelig for å være en indikasjon på en umotivert ansatt, og dessuten er ikke negative ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere..
Fødselsdag og -år: De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås. Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..
Adresse/bosted og tlf.nr: Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis, og som fremdeles har sine ‘relaps’ med intense ringeanfall..
Bilder/omtale av personer uten deres samtykke: Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig..
Tidligere Paradise hotel -deltager, nå blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik, benyttet takketalen (som kan sees her) etter å ha mottatt prisen for ‘årets sterke mening’ til å hudflette den nå avtroppede medblogger Sophie Elise Isaksen. Uansett hva en måtte mene om Isaksen og hennes virke, kan det da virkelig ikke være aksept for den opptreden hun her ble utsatt for!
Nå skal det sies at det i mine øyne var Gjeldsvik som svertet seg selv, og ikke Sophie Elise med denne opptrednen, da seansen var så til de grader pinlig at det gjorde fysisk vondt å bevitne. Men dette gjør jo ikke noe fra eller til hva angår det faktum at en Vixen-vinner, som attpåtil har dette med nettmobbing som en av sine fanesaker, benytter anledningen til å ‘trashe’ en annen. – Og dette har hun tydeligvis fritt kunnet gjøre etter alt å dømme, til aksept fra både Vixen som sådan, presse og publikum. Dette er rett og slett ikke greit! – Og årsakene er mange:
For det første, er Kristin Gjeldsviks angrep på Sophie Elise Isaksen uthenging av én blogger av de mange toppbloggere som faller inn under samme genre.
For det andre, syntes det i mine øyne å være regelrett ondsinnet å angripe på den måten det her ble gjort, og da spesielt siden Isaksen har gått åpent ut med at det å være gjenstand for konstant kritikk var hovedårsaken til at hun valgte å legge ned bloggen.
Vinneren av prisen for ‘Årets sterke mening’, Kristin Gjeldsvik (t.v) & Sophie-Elise Isaksen, som stakk av med seiren i kategorien ‘Årets business’.
For det tredje, har vi tross alt fremdeles en viss ytringsfrihet her til lands, slik at hverken Gjeldsvik eller noen andre har noen rett til å kreve at det ilegges en sensur for hva som kan ytres i en blogg ut i fra egne meninger og standard.
At bloggere må tåle kritikkl, er jeg helt enig i, men kritikken i denne saken, ble gitt gjennom den videoen som var en sterk medvirker til Gjeldsviks pris i kategorien ‘sterk mening’. I anledning dennes utgivelse, hadde Isaksen muligheten til å forsvare seg, hvilket hun vitterlig ikke hadde fra tilhørerplass under en annen vinners takketale! Når en tilstedeværende blir regelrett hengt ut til spott og spe forran et fullsatt publikum, mener jeg det er under enhver kritikk at arrangøren ikke tok grep, hverken under eller i etterkant. Likeså burde pressen ha vist seg sitt ansvar verdig ved å ta avstand fra denne typen oppførsel, og ikke bare referere til det inntrufne som om det var en hvilken som helst takketale. Og sist, men ikke minst, har vi alle et felles ansvar for å ta avstand fra mobbing og hets, uansett!
Da er det atter igjen bare å holde seg fast og stålsette seg for en dose førsteklasses idioti, folkens, for her kommer en ny runde med kåring av kvinneguidens galeste!
Et mer tomhjernet spørsmål lar det seg vel neppe gjøre å stille..
Jeg siterer: “Noen som kan forklare meg hvorfor asiatere har så små peniser? Takk gud jeg er hvit”.
Jeg mener.. WAF!?..
Han truer meg med ekteskap? Finnes ikke vennskap lenger i 2020?
Her har vi ei som åpenbart har falt litt utenom når det kommer til dette med personlig grensesetting, og kjenkjennelse av personlige trekk en ikke er tjent med å ha i livet sitt!
Jeg siterer; ”
Jeg har truffet en mann (9år eldre) 3-4 ganger og han sa forrige gang at han er veldig forelsket i meg. Han sier jeg skal få maks to måneder på å tenke på om jeg vil gifte meg med ham eller ikke. Hvis jeg sier om to måneder at jeg ikke vil gifte meg/bli sammen med ham, bryter han kontakten med meg. Jeg er ganske sjokkert, da jeg er veldig ung og har aldri vært i forhold før.
Er dette normalt??? Finnes ikke vennskap lenger i 2020? Jeg så for meg et godt vennskap, men nå går jo ikke det…”
Tærne mine
Av alle verdens problemer..
Jeg siterer: “Hvorfor kommenterer alle tærne mine, uansett hvor jeg går må alltid noen si noe om mine tær. Det er kommentarer som :
Du har pene tær
Fin farge på tåneglene dine
Hvordan klarer du å ha så lange tånegler
Fryser du ikke på tærne
Så lange tær du har
osv osv”
Så drit i å bruke sandaler, da, så er problemet løst!..
Mens en del ble avslørt, det være seg enten umiddelbart eller over tid, var det også en del av min barndom- og ungdoms synder som jeg kom unna med. Forhåpentligvis er foreldelsesfristen nådd, slik at jeg slipper å bli gjort arveløs når jeg nå for første gang avslører de groveste av oppvekstens synder for aller første gang..
*Sorry, Mamma..* Forhåpentligvis, er det gått såpass med tid at mamma fremdeles vil smile etter å ha lest dette innlegget..
→ For å begynne relativt pent, kan jeg bekrefte at mintankene mot meg stort sett var korrekte når det kom til de forsvunne godterier i skapet.. Jeg var imidlertid en utspekulert liten jævel, og skjulte mine spor på forbløffende vis. Var det ikke for grådigheten, med den påfølgende hyppigheten av forbrytelsen, ville langt flere av disse raidene fått passere uten spørsmål. Eksempelvis, ble papiret aldri kastet i søpla, men etterlatt på steder de aldri ville bli oppdaget, som f.eks ned i sprekken mellom senga og bokhyllen..
→ Langt værre vil jeg si det var å rappe småpenger.. Etterhvert fant jeg ut at risikoen for å bli oppdaget ville reduseres betraktelig om jeg byttet ut større valører med mindre, som å bytte tiere med kronestykker, femmere med 20 -kroner, osv. – Og (desverre, vil nok de fleste si) hadde jeg helt rett..
→ Det var jeg (og Hilde) som sprengte postkassen til naboen med kinaputter..
→ Det var faktisk sammen med de vennene mine foreldre tok for å være det beste selskap, og ikke med de antatt mer ‘shady’ som samtlige debuter innen slikt som røyking, drikking, osv fant sted..
→ Jeg er blandt de ‘gale ungene’ som utførte det livsfarlige stuntet å balansere over elven på undersiden av Rolvsøybrua.. Dette er et stunt jeg får frysninger av å tenke på i dag, da et feilskjær her ville betydd den visse død. Den gang, var det imidlertid alfa og omega å sørge for at det ikke fantes den ting en gutt våget som ikke jeg våget..
Hvem ville vel trodd at disse to har en fortid som ‘little devils in disguise’..
→ Samtlig av episodene hvor vi endte (gapskrattende) oppe i klatretårnet på skolen med den gale moren og bestefaren ‘borte i gata’ hylende under oss med hyttende never, var fremprovosert av oss, fortrinnsvis av meg og Aasen brødrene. Hva våre lettere bestyrtede foreldre neppe var klar over, var at slikt som ‘egging’ av hus, og den slags ble gjort nettopp for det morsomme i å bli jaget av disse..
→ Sist, men ikke minst, har vi kanskje den aller mest utspekulerte av min oppveksts synder; Denne fant sted da min bror og jeg hadde begynt å eksperimentere med sigarettrøyking, men ikke alltid kunne finansiere dette.. Min mor hadde imidlertid bestandig røykpakker liggende, og for ikke å bli oppdaget, tok jeg meg den nødvendige tid og møye til å få åpnet plastforseglingen i en av endene, lirket ut pakken for å få tatt en røyk eller to, før den møysomt ble lagt tilbake i plasten, og forseglingen limt igjen slik at det var umulig å se den noensinne var blitt åpnet.. Følgelig, skjedde dette såpass mange ganger at min mor oppdaget at det slettes ikke var 20 sigaretter i en betydelig antel av kartongens pakker. Derimot var sporene skjult såpass, om jeg får si det selv, fortreffelig at mistanken aldri falt på hennes unge og håpefulle smådjevler i forkledning, så hun tok pakkene ens erend tilbake til forretningen, hvilke også lot seg lure, for så å returnere med en full kartong og vel utført misjon.. Her hadde jeg imidlertid vett til å stoppe mens leken var god, så inntil den nevnte moder klikker seg inn på dette innlegget, lever hun i den hellige overbevisning av å ha hatt sitt på det tørre i denne saken..
I anledning årsdagen siden bloggens (temmelig spede) begynnelse, spretter minnene fra den gang opp som paddehatter, hvorpå det automatisk følger en sammenligning med hvordan ståa er pr. i dag. Utkommet av denne sammenligningen kan i mitt tilfelle enkelt sammenfattes i én setning; Den nåværende utgaven av denne bloggeren er en moderert utgave av den visjonæren som skred inn i bloggverdnen..
..- Og med ‘moderert utgave’ mener jeg først og fremst at selve grunntanken, -det jeg ønsker med bloggen, er den samme; Å få en ‘stemme’ i det samfunnet jeg er en del av. Men mens utgangspunktet var å lage en ren samfunns-/samtidsblogg, har utviklingen ført til en ‘rundere’ versjon i så måte, ved at det er funnet rom til å innkludere innslag fra hverdagslivet, så vel som at det er blitt et og annet ‘rosa’ innlegg nå og da..
Når det er sagt, er imidlertid det overordnede formålet med bloggen fremdeles å bli ‘hørt’ på de områder som ‘betyr noe’. Ønsket om å være en påvirker i samfunnsutviklingen er like tilstedeværende i dag som ved oppstart. Men samtidig har jeg også innsett verdien i å favne et bredere spekter i bloggingen. Men samtidig er jeg i samme grad som før opptatt av at det som kommer skal ha en viss substans At jeg f.eks har innkludert slikt som hudpleie og make-up, er rett og slett fordi jeg har over ti års praksis som hudterapaut, og har sett nytteverdien i å dele råd og tips som gjelder for alle, uansett hudtype o.l. Derimot vil det eksempelvis hverken bli innlegg som viser utkommet av mine besøk i matbutikken, eller noe med interiør. Det første fordi det for meg syntes fullstendig meningsløst, og det andre fordi jeg overhodet ikke har noe å bidra med når det kommer til det huslige..
Ved siden av selve bloggingen som sådan, gikk jeg, som jeg har vært inne på i tidligere innlegg, svært langt i å finne ut av hva jeg (eventuelt) gikk til ved å begynne å blogge. Først og fremst, dreide dette seg om hva jeg ville risikere å få- og hva jeg kunne forvente å få m.h.t netthets, og hvorvidt jeg faktisk ville være så immun ovenfor dette som jeg så for meg å kunne være. Dette lar det seg selvsagt ikke gjøre å teste fullt ut, men ved bevisst å irettesette, og derav erte på meg de groveste kommentatorene på de mest utsatte sosiale media-profiler for å få de til å kyle dritten sin utover meg, gikk jeg rimelig langt utover gjennomsnittet i så måte, for å si det slik.. – Og selv om min tiltrekningskraft på nettroll til alt hell har vist seg være langt mindre enn det som vanlig er, har i allefall reaksjonene på det lille som har blåst min vei vært i hht forhåndsundersøkelsene..
[foto: nettavisen.no] Jeg var vel så forberedt som en får blitt i det jeg satte i gang med bloggingen, men en får alikevel aldri blitt 100% inneforstått med hva en går til i det en begir seg inn på nye veier..
Mens jeg visste meget vel hva jeg gikk til m.h.t den nevnte ‘dritten’, ble imidlertid heller ikke jeg ‘fritatt’ for overraskelser, og ting som opplevdes som skremmende ved å stikke hodet frem på denne måten. Det merkelige i så måte, var imidlertid at det som gav meg ‘noia’ -følelsen var tanken på kjentfolk som ville lese bloggen; Familie, venner, bekjente.. Det var faktisk så ille at det tok godt over et halvår før jeg annonserte innleggene mine på sosiale medier, for med det å unngå personlige bekjentskaper. – Ukjente, såvel som de jeg etterhvert ble kjent med gjennom bloggingen, derimot, rørte ikke ved så mye som ei nerve, uansett emne og utsagn, for å si det slik. Like fullt som at dette overhodet ikke henger på greip rasjonelt sett, kjenner jeg fremdeles på denne irrasjonelle ‘noiaen’ hva blogging for kjentfolk angår. Jeg har forlengst overvunnet aversjonen mot å annonsere innleggene for disse, det er ikke dét, men det er fremdeles tanken på å bli lest av venner og familie som får meg til å vurdere hvorvidt noe blir for pinlig å dele, for provokativt, eller på annen måte rett og slett for drøyt. Hvor dette kommer fra, har jeg overhodet ingen anelse om, da all fornuft vel må sies å skulle tilsi det motsatte..
Fra den ene dagen til den neste, gikk Corona fra å være ølet som serveres med en limebit i flasketuten til å bli lansert som svartedauen a-la 2020. Nyhetsoverskriftene skriker KRISE, hvorpå de følger opp med bilder av innkapslede mennesker som bæres ut av fly, osv av helsepersonell iført hvite ‘romfartsdrakter’ for å doble det faktum at selv ikke den minste partikkel kan overføres fra den innkapslede konkongen til den annerledes utseende, men likeså tette ‘romdrakten’. Ordlyd og bilder er utformet som om dommedag er nær!
Men om en ser forbi presentasjonen, er disse dommedagsprofetier betydelig overdrevet..
For all del.. Det er selvsagt svært alvorlig når nye og ukjente virussykdommer blusser opp fra intet! Det det ‘strander’ for meg, er imidlertid hvorfor nyheter og fakta vedrørende denne nyoppkommende sykdommen ikke kan bli servert i hht tingenes faktiske tilstand, hvilke da vitterlig er alvorlig nok, men blåses hinsides ut av sine proposjoner!?..
Forleden dag, ble det slått opp med krigstyper at det var blitt bekreftet et par nye dødsoffer, samt at utysket nå kunne (jeg presiserer; kunne) ha spredt seg både hit og dit (oppramsing av en haug av nasjoner). Men i det en la presentasjonen til side, og kun tok for seg hva denne informasjonen faktisk besto av, ble det hele rett og slett tragikomisk. Saken som sådan, forholder seg nemmelig slik; Denne oppkomlingen av et virus, oppsto i en av Kinas største byer, -hvilket vil si en by med et gudjammerlig antall millioner mennesker i verdens mest folkerike nasjon. Blandt disse 1,2 milliarder innbyggerne i folkerepublikken Kina, hadde det i det uken tok til blitt påvist rundt 45 dødsfall + noen sykdomstilfeller som iallefall pr. d.d enten hadde klart å ‘ri av stormen’ eller fremdeles var i live med håp om nevnte utkomme. 45 døde i denne maurtuen av et land sier med all tydelighet at dette hverken er utpreget smittsomt eller svært dødlig! Hadde så vært, ville antallet minst ha måttet oversteget 45 millioner, forholdene tatt i betraktning!
Videre skulle det vise seg at et betydelig antall av de innkapslede flypassasjerer var hensatt til denne kokongtilværelsen på ubestemt tid etter å ha gjort kjent at de følte seg litt uvel/pjusk under reisen. – Hvilket noen nødvendigvis er nødt til å gjøre når antallet passasjerer teller flere hundre.. Dette er samme hysteriet som vi opplevde med fugleinfluensaen, ebolaviruset, osv, osv. Med andre ord, er det ut i fra de nåværende tilstander ikke stort mer som tilsier at dømmedag lurer rundt neste sving nå enn hva det var for en måned siden. Så bare slapp av, hold hodet kaldt, og nyt livet!
Som de fleste andre, sørger jeg for å fremstå såkaldt ‘insta-vennlig’ i sosiale medier. Men som oftest er fremtoningen langt mindre vennlig i så måte. Når sant skal sies, er den vel heller ganske ‘Insta-fientlig’..
Virkelighetens mer eller mindre ‘Insta-fientlige’ selv.
Jeg husker da Instagram slo igjennom (om en kan bruke det uttrykket), og hva det i utgangspunktet ble gitt å være, er ganske så annerledes enn hva det er blitt. Instagram ble nemmelig presentert som en bildedelingstjeneste hvor folk fikk dele forevigede øyeblikk fra livene sine. – De virkelige livene!..
Om mulig enda mer snodig, er det å tenke tilbake på hvordan Instagram i sin spede begynnelse ble sett på som en positiv plattform. Vi fikk vite at på dette nettstedet hadde de fått bukt med ‘nett-trollene’ ved kun å ha ‘likes’, og ikke ‘dislikes’.. Ja, ja, så feil kan man ta. – Men hensikten var nå god iallefall!.. Nett-trollene klarte som kjent å finne andre måter å spre negativiteten sin på enn å trykke ‘dislike’ på innlegg, og plattformen er blitt et eneste stort ‘show-off’. Om ikke alle retusjerer selve bildene, retusjerer folk selve livet over en lav sko. Og selv om vi alle interlektuellt sett vet at den virkeligheten som presenteres er forfalsket og forskjønnet, enten på den ene- eller den andre måten, -eller på begge, for den saks skyld, gir gjerne disse glorifiserte virkelighetsbildene oss en følelse av mislykkethet. Likeså bidrar vi selv til andres følelse av mislykkethet på samme viset..
Praktisk talt alle lar seg påvirke. mot bedre vitende, av den virkeligheten som presenteres på nett i større eller mindre grad. – Også jeg. – Og i likhet med mine jordiske samtidige, vil også jeg etter alt å dømme fortsette på samme viset i overskuelig fremtid. – Forstå det den som kan..
