Kvinneguidens 3 værste!

At coronapassiviteten gjør noe med oss, er sikkert og visst! – For her har jeg nå surret rundt i ørska, og fortvilt over hvordan jeg ikke har hatt noe å blogge om, også klarer jeg å glemme ‘Kvinneguidens tre på topp’ -spalten min!.. Men den som venter på noe godt galt, venter så absolutt ikke forgjeves! Ladies & Gents, her følger ‘la creme de la creme’ av den velsignede idioti som den norske stat har å by på! 

 

 

→  Tråden som får æren av å åpne ballet denne gang, røper enorme kunnskapsmangler hva angår grunnleggende/elementær norsk historie gjennom å presentere tidenes logiske resonnement under tittelen;

Teknisk sett. Om Quisling var foræder.. kan ikke det samme bli sagt av folk som er “pro Britannia?”  

Jeg siterer: 

“Hitler er definitivt en side jeg ikke er fan av.

Men landsforæder virker egentlig mer som 2 sider. Ene var aliansen med USA og de andre mot Axis kreftene. Det andre var Axis maktene.

Så er man egentlig en forræder om man bare velger noe som ikke er populært?”

Ja, hva skal man si?.. – Annet enn å påpeke at det er en viss forskjell på det å ha upopulære meninger, og det så til de grader å sette disse ut i livet at en kupper ministeriet for å tjene okupasjonsmakten i en krigssituasjon!!

 

 

Videre, har vi en fortvilt herremann som klager sin nød over følgende uoverstigelige problem, som jeg må være så ærlig å si at jeg ikke kan spesifisere hva går ut på;

“Når dama ikke raper over kuken..”

Jeg siterer:  “Jeg ønsker at damen min skal gjøre doktor raper på meg, men hun nekter å gjøre dette på meg, og det gjør at jeg ikke føler meg elsket. Jeg ville gjort hva som helst for henne, men for meg skal hun være selektiv og vanskelig. Det gjør at jeg mister all sexlyst med henne”

Om ikke annet, har denne mannspersonen i det minste etterlatt meg med en nyvunnen innsikt i hvordan en psykopat opplever det ikke å føle en dritt i møte med andres lidelse, da jeg faktisk sitter her fullstendig uberørt av at et medmenneske åpner opp om ikke å føle seg elsket!..

 

 

Sist, men ikke minst, har vi perleeksemplet på den hinsidige dumskapen som COVID-19 bringer frem hos folk i det en av de mange som velger å poste under ‘anonym’ brenner inne med følgende spørsmål;

“Innafor å kalle sønn Covid?” 

Jeg siterer:  “Når han har 19 års dag så er han Covid 19 og det hadde jo vært en pussig raritet.

Hadde sikkert havnet i lokalavisa eller Norge rundt på 19 års dagen sin da”.

Dersom dette er ment som det idiotiske forsøket på å være morsom jeg så indelig håper det er, burde det da vitterlig vært tilført et aldri så lite ‘haha’ eller et smilefjes, burde det ikke!?..

YouTube-videoen du ALDRI vil glemme!

Her er jeg nødt til å åpne med en advarsel til kvinner med øyensminke, og menn med et viss macho-image de ønsker å beholde: Her blir det nemmelig grining! – Og det på et helt nytt nivå!.. (Den eneste muligheten for å unngå dette, er en betydelig grad av psychopati, så..) Dette fordi det dreier seg om hva jeg tør påstå er den desidert fineste, sterkeste, mest rørende, gripende og samtidig morsomme historien som noensinne er lagt ut..

 

 

Det jeg snakker om, er den britiske komikeren Russel Howard som forteller om sitt unike vennskap med en 14 år gammel gutt som var gitt 3(!) dager igjen å leve.. Han har på dette tidspunktet planlagt sin egen begravelse ned til minste detalj, og i dette tilfellet vil det si et kostymeshow ut av den annen verden.. Han har gitt samtlige av de inviterte et spesifikt kostyme de skal ikle seg, hvilket bla.a innebærer at hans far var satt til å opptre som ‘the grim reaper’, hvorpå han på toppen av alt er beordret til å reise seg opp, og peke på den skyldige med staven sin hver gang det hostes i løpet av seremonien! – Og Howard slipper ikke det minste billigere unna, for å si det sånn..

– Og dette er bare for barnemat å regne i forhold til hva du har i vente i det historien går mot slutten.. Kort fortalt; Du vil etter alt å dømme ikke være helt den samme etter å ha sett denne videoen. Du vil rett og slett være beriket som menneske, hvor klisjée -aktig dumt dette enn måtte lyde..

Som sagt, er dette den destdert mest gripende historien jeg har blitt fortalt i mitt liv, så da opphavsmannen, Russel Howard oppfordret sine følgere å dele for at folk skulle få noe skikkelig ‘feel-good’ i disse coronatider, så var dette blogginnlegget en umiddelbar realitet, for å si det sånn! – ENJOY! –

 

Russel Howard feat. Deryn Blackwell

 

 

 

 

 

Kreativ oppdatering! (til innlegget ‘Raid i hobbybutikken)

For et par dager siden, fortalte jeg om min berserkgang i den lokale hobbybutikken for (om mulig) å kunne redde de siste rester av forstand i innlegget Raid i hobbybutikken! Tatt i betraktning at jeg er dørgende lat, var det imidlertid en reell fare for at den anonserte produktiviteten ville la vente på seg, slik at jeg la rett og slett ut dette innlegget i den hensikt å tvinge meg selv til handling.. – Og det har i det minste avstedkommet med en kreasjon, dog uten å ga tatt i bruk annet fra det anskaffede varelasset enn en liten stump av lærsnoren.. 

 

Fra to øredobber til et anheng!
(Beklageligvis har jeg ingen anelse om hvordan kamerainnstillingene for slikt som å unngå gjenskinn fungerer, slik at det ble det så som så med bildekvaliteten.. Her får en bare satse på å komme sterkere tilbake!)

 

I tillegg til de nyervervede varene, har jeg også et lager ødelagte smykker og smykker som aldri brukes i ‘hobbyskuffen’, av den hensikt at jeg en dag skal kunne lage noe nytt ut av de. – Og det var her jeg fant to ensomme øredobber som uansett var for store til at jeg ville tatt de i bruk. Men nå hadde de imidlertid posisjonert seg på et vis som gav meg ideen om et anheng der oppe på toppen av det lagrede lasset.

Dermed var det bare å skride til verket, og etter en del fikling, fikk jeg da (etter å ha frest fra meg den påkrevde dosen av bannskap) både festet den runde kule-saken i spiralen, såvel som gjemt unna enden på festenålen til slutt..

Men nå har det seg nå en gang slik at jeg pr. definisjon er det stikk motsatte av velstrukturert. Denne gangen, gav denne utingen ved min person seg utslag i at jeg hadde all min fokus på de kule varene som butikken hadde å tilby, og ingen fokus ‘what so ever’ på nødvendigheter for det å kunne få satt sammen noe som helst. Av den grunn, kom jeg altså hjem med en pose full av ‘stæsj’, men som var fullstendig foruten slikt som lim, endefester og standard låser (jeg hadde imidlertid fått med meg ringer, så hvordan jeg da har klart å unngå å få med meg slikt som endefestene som kobler de til snoren/lenken, måtte gudene vite).. Nå fant jeg da til slutt et par låser i det allerede eksisterende lagret, og lim skulle det også vise seg å være nok av rundt om i skuffer og skap. Men uten bindeleddet mellom snor og ringer/lås, er jeg altså avhengig av en ny tur til butikken før kreasjonen er klar til bruk..

– Jaja, sånn kan det gå!

Alle dere som opplever at ‘alle andre’ bryter corona-reglementet..

Hvor en enn snur seg i disse pandemitider, blir en møtt av folk som klager sin nød over hvordan de er omgitt av egoistiske slabbedasker som tilsynelatende ikke bryr seg et døyt om myndighetenes anbefalinger og pålegg. I hysteriske vendinger roper de ut sin fortvilelse over hvordan ‘alle andre’ (enn de selv) later til å gi fullstendig blaffen i om de forårsaker all verdens død og fordervelse gjennom sin opptreden.. Til dere, kan jeg opplyse at denne konstante kjeften og misnøyen for det minste lille feiltrinn, er alt annet enn motiverende for de av oss som ikke har noen større grunn til å frykte dette viruset enn den som foreligger ved å gå ned trappen eller ta seg en spasertur. – De av oss som går med på disse tiltakene for DERES skyld, til tross for de konsekvensene som følger.. 

 

 

Ja, hvor ufattelig det enn måtte høres, er det faktisk så.. For en del av befolkningen, er det faktisk så at hverken de selv eller noen av deres nærmeste befinner seg så mye som i nærheten av noen risikogruppe. Desverre, må det jo så absolutt være lov å si, er menneskehjernen skrudd sammen på et vis som gjør det langt vanskeligere å ta innover seg den ulykken som rammer når en ikke har noen ansikter å forholde seg til. Et velkjent eksempel på dette, er hvordan vi faktisk evner å sitte å stappe innpå ‘fredagstaco’en mens nyhetsoppdateringer fra krig, nød, naturkatastrofer og elendighet ruller over skjermen. Synet av utsultede barn fra Sierra Leone får faktisk ikke frem mer empati i oss enn at vi fint evner å beholde nattesøvnen, -hvilket er urovekkende som faen med tanke på hva det faktisk er vi nettopp har vært vitne til.. Men selv om fenomenet i seg selv ikke er til å bli klok på, er det uansett ikke til å komme fra at det er blitt en livsnødvendighet. For om vi skulle ta inn over oss all verdens elendighet som om den rammet oss selv og våre, ville vi bukket under.. Når en ikke vet om noen kjente som befinner seg i faresonen hva COVID-19 angår, og en dermed ikke har et/flere spesifikke mennesker å relatere til, er det ikke til å unngå at denne hjernefunksjonen kicker inn i større eller mindre grad.

Dette er alikevel ikke værre i hht den elendighet som foregår i ens egne rekker at det ville etter alt å dømme ikke hatt så veldig mye å si dersom det ikke var for at mange av oss faktyisk føler en like sterk redsel for følgene av tiltakene som dere gjør for selve viruset.. Dette er det nok en del som har problemer med både å tro så vel som å forstå seg på, men like fullt er det en realitet.. For de hardest rammede, har- eller vil hele livsverket deres gå dukken. Enkeltmannsforetak og små aksjeselskap har allerede gått dukken, og flere skal det bli. For andre igjen, er prisen de må betale tapet av hus og hjem, mens jeg er blandt de som slipper såpass billig at jeg kun bærer med meg en eskallerende redsel for at vi skal nå det punkt hvor heller ikke jeg vil ha en jobb å vende tilbake til når dette er over..

 

 

Kort fortalt, er vi mange hvis frykt enten hovedsakelig eller fullstendig er rettet mot tiltakene snarere enn viruset som sådan, men av forståelige grunner, velger de fleste å gå relativt stille i dørene. Jeg, derimot, er belemret med ikke å evne det å holde kjeft, slik at jeg nå hamrer ned min hjertens mening i en 100% usensurert form til tross for at hjernen runger av en fornuftens stemme som lurer på hva i helvete som gjør at jeg på død og liv MÅ være den som skal være talsperson for de ‘ikke-politisk korrekte’ hver bidige gang det er noe.. Men når en først har kommet så langt, er det iallefall ingen vits i å begynne å trå varsomt nå! For hvorvidt det skulle bli aldri så mange påtråkkede tær som følge av denne utblåsningen, er den stadig økende provokasjonen jeg føler hver gang jeg kommer over syting over manglende forsiktighet noe jeg bare er nødt til å få ut. I stedet for å bare se de glipp som gjøres, så vis heller litt takknemmelighet for alt det mange av oss gjør hovedsakelig for DERES skyld! Hva med å uttrykke et snev av ydmykhet over alt det som er blitt, blir og vil bli ofret på dette alteret for å redde DERES nære og kjære! Om dere finner det i dere å kunne utvise et såpass storsinn, -og det på en dag hvor det både har vært brudd på avstandsregler i butikken, det har vært biler parkert på begge plassene ved siden av deres, og på toppen av alt, var dere vitne til et nys på åpen gate, at dere kan la dette passere til fordel for å rette en takk til naboen som sliter psykisk, men alikevel holder seg innendørs 90% av tiden.. – Ja, da tror jeg faktisk dere vil kunne oppleve at det blir mindre av den skjødesløsheten dere er så redd. Menneskehjernen har nemmelig også en egenskap ved seg som gjør oss nærmest patetisk lett påvirkelige av ros, skryt og uttrykt takknemmelighet, og da spesielt der den innehar en personlig form, så..

 

Raid i hobbybutikken!

En hel måned er nå passert siden jeg hadde min siste arbeidsdag utenfor hjemmet før corona-helvetet brøt løs. – En måned á 31 dgr. som mer eller mindre har vært dedikert til en fullstendig ørkesløs ‘couch potato’ tilværelse. Med andre ord; Noe måtte gjøres for ikke å ende opp som en ‘grønnsak’ på permanent basis! Dermed bar det avsted til hobbybutikken, da det jeg er mest trolig til å gjennomføre, er å friske opp gamle kunster fra tiden jeg selv jobbet i en tilsvarede forretning.. 

 

 

Jeg eier ikke talent innen tegning/maling, og har et temperament som har vist seg uforenlig med enhver form for håndarbeid. Men farger, derimot, det har jeg iallefall greie på! I kreativt øyemed, betyr det at jeg er god på å lage smykker, i tillegg til serviettmalerier. Det er imidlertid smykkelagingen som har den klart største nytteverdien her, og et område hvor jeg også krever en viss eksklusivitet over det som produseres.. – Her kan det røpes at jeg har funnet ut  at det er mye usmakelig accessories som legges ut på salg som består av flotte materialer! En kan faktisk spare riktig så mye i materialkostnader ved å saumfare butikkene for slike tilbudsartikler, for så å plukke de fra hverandre bestanddelene for eget bruk.

 

 

Ellers fører jo denne stillstanden til at det nærmest flommer over av salgsvarer med 50-75% prisavslag, så om ikke annet, kan en i det minste få gjort noen skikkelige kupp dersom en er seg dette bevisst! Kort fortalt, ble det kjøpt inn i et rimelig høyt kvanta, samtidig som jeg nektet å overgå mer enn f.eks en pose av sitt slag for å eliminere enhver mulighet for å bli hun der dama som hamstret..

 

 

Så da vil en vel allerede ved dagens slutt få den første pekepinnen på om det faktisk finnes noen restanse av tiltaksevne i denne skrotten, eller om hele/mesteparten av haugen blir værende i sin nåværende form på ubestemt (men etter alt å dømme lang) tid..(?)

Følg med i neste episode av ‘Prosjekt Kreativitet!

 

Forandring Fryder!

Mens noen kan beholde det samme toppsidebildet opp til flere år, er jeg blandt de som går lei etter noen måneder. – Dermed var det for en ren nødvendighet å regne at jeg fikk tatt grep og ‘snekret sammen’ et nytt, etter at det gamle har fått trone der oppe på toppen siden november.. 

 

 

Her har vi altså den flunkende nye sidetoppen (over) som nå tar over etter at den gamle (under) har fått trone der oppe siden november, hvilket gjør den til en av de ‘lengstlevende’ header’ne her på berget.

 

 

Hvor lang varighet denne fornyelsen vil få, vil jo først og fremst bero på hvorvidt den faller i smak hos dere leserne. Det kan med andre ord være byttet ut allerede i morgen, dersom stemningen tilsier at siden så bedre ut før, eller det kan ende opp med å være der i seks mnd, -ja kanskje til og med året til ende om stemningen taler for det.. – Så, hva syntes dere?..

Det som irriterer mest på nett!

Liksom i tilværelsen forøvrig, er det også visse former for adferd på nett jeg opplever himla irriterende. Nå tenker jeg ikke på slikt som nettrollvirksomhet, som er motivert av misunnelse, selvhevdelsestrang og ren ondskap, men ting som gjøres innenfor allment akseptert internettvirksomhet..  

 

 

→  Rene faktafeil når det presenteres noe innenfor et bestemt emne, og da i særdeleshet der denne feilen så blir liggende til grunn for det som måtte komme videre. Om det dreier seg om en dokumentar, blogginnlegg, stand-up, TV eller film spiller ingen rolle. Oppdager jeg feil (altså rene, skjære faktafeil som ikke har med meninger/oppfatninger å gjøre), slik jeg f.eks gjorde i en YouTube video hvor ulike nasjoners forsvarsstyrker ble satt opp mot hverandre, er det tilfeller hvor jeg har ‘mistet det’ så til de grader at jeg har hylt, bannet og svertet ut min frustrasjon over at folk ikke kan sørge for å ha alle fakta på det rene før de utgir noe til lap-top’en..

→  Dårlig språk og gramatiske feil er en 100% garanti for at jeg ikke vil besøke en blogg igjen, uansett hva som måtte bli bragt på bane for ettertiden. Jeg har bla.a flere eksempler på bloggere som konsekvent benytter ‘å’, enten det dreier seg om et ‘og’ eller en ‘å’, bloggere som hverken benytter seg av stor bokstav i starten på nye setninger eller når det kommer til navn. Videre syntes det for mange å være slik at både ‘de-gang..’ og ‘hver-gang..’ følges av et ‘når’, for ikke snakke om et generelt dårlig variert og tidvis regelrett umodent språk. Spesielt irriterer dette når det dreier seg om de som får hele- eller deler av inntekten sin gjennom bloggingen, da dette gjør de til yrkesskribenter. – Og liksom jeg forlanger at en kokk faktisk skal beherske kunsten å lage mat til fingerspissne, forventer jeg at de som har skriving som profesjon faktisk behersker språket..

 

foto: df-foto

 

→  Private Instagramkontoer tilhørende folk hvis intensjoner for denne er alt annet enn at den skal være av en privat karakter hvor inneholdet kun er ment for familie og venner, men snarere gjør den privat for å gjøre seg selv ‘important’, er heller ikke noe som sees på med blide øyne fra min side. Har en person som oppfordrer så mange som mulig til å følge seg samtidig privatisert kontoen, har jeg enda til gode å klikke ‘follow’, hvilket også innkluderer tilfeller jeg i utgangspunktet har ansett som svært interessante å kunne følge. Her vinner den grenseløse irritasjonen en soleklar seier hver gang, da ingen til dags dato har vært interessante nok for å kunne gå på akkort med mine prinsipper!..

Hyppige ‘gråteinnlegg’ over netthets fra nedbrutte nettaktører er faktisk også blandt de tingene jeg virkelig irriterer meg over på nett. At nettroll er en uting en så indelig gjerne hadde kunnet få bukt med, er det ingen tvil om. Men like fullt, og hvor mye en enn skulle ønske det ikke var slik, er denne formen for oppførsel en del av det å operere på nett, og derfor noe som et voksent, oppegående menneske må ta stilling til på forhånd. Her funker heller ikke ung alder som noen unskyldning, da enhver vestlig borger over 15 bør være fullstendig inneforstått med de ulike faktorer relatert til internett. Av den grunn, blir det kun irritasjon, nada sympati og en stopper for framtidige besøk fra min side i det den respektive aktøren røper av h*n for det første ikke innehar den nødvendige psyken det kreves for å være en aktør på nett, og for det andre at h*n tar uvitenhet til et helt nytt nivå i det de åpenbart ikke har gitt de ulike aspektene ved det de har gitt seg utpå et eneste minutt av sin tid før de gikk i gang med krum hals. For meg, blir nettaktører som knekker fordi de ikke er forberedt på netthets like dumt som om jeg, under en storbyferie til New-York skulle finne på å ta turen for å sjekke ut ‘Bronx after dark’.. Jeg ville etter alt å dømme hært heldig om jeg kun var ranet til skinnet, og hverken gruppevoldtatt, lemlestet til det ugjenkjennelige eller drept i løpet av de første 5 minuttene etter å ha skredet ut av Taxien! Om jeg var så forbannet blåst for kunnskap om livets realiteter, vil vel de fleste enes om at jeg ville hatt meg selv å takke. For til tross for at overfall ++ er fullstendig uakseptabel adferd, i Bronx like fullt som alle andre steder, er det nå en gang slik at i områder av denne typen, er og blir vold en del av virkelighetsbildet en faktisk er pokka nødt til å forholde seg til! – Akkurat på samme vis som netthets er en del av virkeligheten på nett..

Hadet, vennen.. (See you on the other side..)

I går ettermiddag, mottok jeg den fryktelige beskjeden om en nær venns bortgang. Et fullstendig brått og uventet dødsfall som har ført til at verden i dag har blitt ugjenkallelig fattigere enn hva den var i går.. 

 

FOTO: DF-FOTO

 

Hvor uforutsigbart er vel ikke livet når en frisk og rask våkner opp til en ny dag, for så at en blodpropp brått bare river en bort!? Kun halvannet døgn er gått siden den glade meldingen om at du hadde fått ny jobb dukket opp på Instagram! – Og hvor urettferdig er vel ikke skjebnen når dette kan skje måneden etter at en har stumpet røyken!?

Jeg er fremdeles relativt nummen fra sjokket, samtidig som minnene strømmer på.. – Slik som fra den nyttårsdagen fra helvete, hvor du avlyste alt av planer, slapp det du måtte ha i hendene og dukket opp pronto da jeg trengte hjelp i en av de mest dramatiske situasjoner jeg har måttet håndtere.. – At du kalte hunden min og kompisen din, Ferrari for ‘Ferris’, for ikke snakke om at du var den eneste som evnet å slite ham ut så han roet seg når han hadde de ‘raptusene’ sine han gjerne hadde når han ble i overkant oppspilt.. – ‘Greia’ med at du var den eneste som var høylydt nok til å overdøve meg, hvilket igjen trigger minnet om den rungende latteren.. I 15 år fikk jeg gleden av å kjenne deg, og æren av å få være din venn. Tusen takk for at du var du.

 

 

See you on the other side.. – Glad i deg! <3

 

Hva er det som egentlig ligger bak alt dette!?

I likhet med store deler av den øvrige verden, har Norge lagt brakk i en hel måned til ende, uten at nevneverdig med kritiske spørsmål er blitt reist. I det konkursene har begynt å inntre, føler iallefall jeg tiden er inne for å ta stilling til spørsmålet om hvor mange liv som skal kunne ødelegges for angivelig å bekjempe COVID-19? 

 

 

Sannheten for mitt vedkommende, er at jeg er livredd! – Ikke for virussykdommen, vel og merke, men for konsekvensene av alle disse dyptgripende tiltakene som angivelig gjøres for å bekjempe smitten. At jeg benytter formuleringen ‘angivelig gjøres for..(osv)’, er rett og slett fordi det nå har gått såpass langt, både mht skadeverk på selve nasjonen som sådan, i tillegg antallet menneskers liv som i hurtig eskallerende hastighet nå er begynt å legges i ruiner, at den oppgitte forklaringen begynner å slå sprekker.

I myndighetenes motivasjonstaler, omtales den pågående aksjonen som en ‘krig’ mot død og fordervelse. At nettopp dette uttrykket brukes, blir faktisk litt ironisk, med tanke på at det eneste som teller i krig er nasjonen som helhet, og dette på bekostning av den enkeltes liv. I denne ‘krigen’, later derimot dette med å bevare nasjonen å ha liten, om noen betydning Det er tilsynelatende ikke er grenser for hvilke ødeleggelser som kan påføres, og hvilke- og hvor store verdier som skal kunne settes på spill for å kunne redde et hundretalls personer med en snittalder på rundt 85 som i utgangspunktet sliter med diagnoser som gir de en svært så begrenset tid igjen uansett..

Ja, jeg er fullt klar over hvor kynisk denne fremstillingen syntes å være. Men greia er at jeg til stadighet har latt meg provosere av hvor LAV prislappen på et menneskeliv er satt til å være, – hva angår alt av både aldre såvel som sykdomstilstander, inntil nå. – For plutselig dukker denne ene sykdomstilstanden opp hvis bekjempelseskostnad er ubegrenset, for ikke snakke om at sykdomstilstanden også har fått regelrett forrang mht behandling! – Selv behandling av sykdommer av en hinsides alvorlighetsgrad, som f.eks kreft! Hva faen er greia her!?

At det noble og nestekjærlige bildet som vi, befolkningen presenteres stemmer med virkeligheten, syntes desverre stadig mer usannsynlig, og det derav er stadig mer som peker i retning av at det ligger en eller annen skjult agenda i bunnen. – Og om jeg skal komme med en kalkulert gjetning, er denne relatert til hva, hvem, og hvor mange som går dukken som følge av tiltakene.. Bare se hvordan verden f.eks lovpriser Kina for måten de evnet å komme unna med et forsvinnende lavt antall døde grunnet nettopp de tiltakene som ble gjort. – Men hvor mange ofre disse tiltakene har kostet, er det derimot ikke noen som holder oversikt over..

 

Corona-humor!

Når jeg nå sitter her på galskapens terskel i dette kjedsommelighetens enevelde, har elendigheten kommet dithen hvor det eneste jeg kan gjøre, er å le av den! Det skulle derfor bare mangle om jeg ikke la ut en latterlig samling favoritter innen corona-vitser.. 

 

df-foto

 

Se og lær!
Gambling har fått et helt nytt aspekt..
.. i en tid hvor begrepet verdisaker har fått et helt nytt innhold. 

Noen er langt bedre rustet til å komme helskinnet gjennom måneder i isolasjon enn andre..
Intet er så galt at det ikke er godt for noe!.. 
The Simpsons leverer som alltid! 
[north coast journal]
..- Og en som alltid leverer må vel også kunne sies innbefatter president Trump, selv om det er aldri så utilsiktet.. 
Norge anno 2043, dersom situasjonen skulle vedvare..