I anledningen årsdagen for bloggen, slo det meg at kun et av de aller første innleggene jeg la ut på denne siden er viet til bokomtale, da dette er noe jeg i utgangspunktet så for meg som en vesentlig del av min bloggvirksomhet! Men nå er det heldigvis fremdeles så at det tross alt er bedre sent enn aldri, så da kunne jeg jo liksågodt trå til og opprette en spalte for det!
Er det premiære, så er det premiære, så også for bloggspalter. Derfor starter vi opp med brask & bram med ei bok som ikke bare er blandt de mest facinerende jeg har lest, men hvor det har seg slik at forfatteren også er en god & kjærkommen venn her i denne bloggverdnen; – Nei, jeg snakker hverken om frk. Raad’s triste barndomshistorie eller Sofie-Elises uttrykte desperasjon i ‘Elsk meg’, men en som er forfatter ‘på ordentlig; Nemmelig Lene B. Kamden, og boken Farlig enke.
I mine øyne, er verden full av gode bøker, mens det er forholdsvis langt mellom de som kan karakteriseres for en leseopplevelse. Det som skiller disse såkaldte leseopplevelser fra ei ‘normalt’ god bok, er helt enkelt at den gode boken er flott underholdning. Den er spennende, det er driv i handlingen ved at det aldri går langt mellom hendelsene, og den har gjerne en kul twist i sluttpartiet. En leseropplevelse derimot, er de bøkene som setter seg; Ikke bare fordi handlingen har tattovert seg inn i hukommelsen for evig og alltid, men fordi årsaken til at den fester seg på dette viset, er fordi den har gitt deg et ekstra perspektiv, hvorav du har endret deg i form av en dypere innsikt du ikke hadde i forkant.
For å oppnå dette, kreves det en forfatter med en innsikt langt over normen på det/de gitte områder. -En innsikt de på toppen av alt må kunne få lagt til karakteren(e) og/eller i handlingen på et eller annet vis, noe som iallefall for mitt vedkommende krever kompliserte karakterer såvel som et rimelig spekulativt plott. – Og disse kravene har Lene faktisk klart å oppfylle mellom disse permene her.
Farlig enke er historien om den kvinnelige flyktningen Maryam, som ankommer Norge i følge med sine to barn, for så å få avslått sin søknad om asyl, -hvilket innebærer den gjemsendelsen hun har fryktet siden ankomsten. For Mayam sin del, innebærer denne returen en umenneskelig tilværelse i et land som styres av særs kvinnefientlig religiøst lederskap. Selv her i Norge, kommer denne ukulturen til syne gjennom Maryam sine opplevelser, med den følge at gudstroen er en saga blått, hvorav hun kun bærer den religiøse bekledningen av frykt.
Men det viser seg imidlertid at skjebnen har mer på lur for denne kvinnen, da den på spekulativt vis fører henne sammen med den mildt sagt kompliserte Jeanette Astrup etter at hun blir kidnappet på asylmotaket! Og det er her det virkelig tare av, for nå avdekkes ikke bare lysskye hemmeligheter; Maryam blir seg også bevisst på sin seksuelle legning, -hvilken overhodet ikke er i tråd med nevnte religiøse utyske, og på toppen av det hele, finner også en journalist på jakt etter en forsvunnet herremann på vestlandet veien inn i denne mixen..
Historien er visstnok fiktiv, men like fullt demonstrerer den til fulle hvordan ting så alt for ofte ikke er slik de later til å være, i tillegg til hvordan et menneske gjerne er langt mer komplisert enn hva omverdnen gir de kredit for. Dette er historien som belyser at ingenting i denne verden er sort hvitt; At alt som er i realiteten består av ulike nyanser av grått, og gjennom Jeanette Astrup får vi en oppvisning i at dette i aller høyeste grad også gjelder for oss mennesker..
Avslutningsvis kan jeg opplyse at boken gis ut på Lene B. Kandens eget forlag, Deveny, og linker til hvor de ulike format av boken er å få kjøpt finnes på bloggen hennes her ->> http://www.deveny.no <<-
Det er tid for en ny runde hvor vi tar for oss ukens idioti på nyhetsfronten! – Spalten der det gjevnlig trekkes frem et utvalg idiotiske hendelser og/eller rett og slett idioter som har figurert i media den seneste uken.
=> Av en eller annen ubegripelig årsak har den nye personvernloven skapt frykt for at læreres kommunikasjon med elever og foresatte gjennom facebook-grupper medfører en betydelig økt risiko for at personopplysninger skal komme på avveie i Alta kommune. Konsekvensen er dermed at kommunens barnehager og skoler med et pennestrøk er satt tilbake til den tid hvor denne kommunikasjonen foregikk via de stadig glemte, istykkerrevede og/eller bare forsvunnede papirbeskjeder som rådet i de ‘gamle dager’ da jeg selv tråte mine barne- og ungdomssko i den norske skole. Jeg mener.. Facebook må vel ha det vanskeligst gjennomtrengelige systemet som er når det kommer til nettopp private meldinger og grupper, da det bare var med nød & neppe terrorpolitiet med NATO i ryggen klarte å få trumfet igjennom innpass til Anders Bering Breiviks meldingsboks i sin tid!
=> I Arizona er en sykepleier arrestert siktet for voldtekt etter at en kvinne fødte et barn mens hun var i koma! Den stakkars dama, som i dag er 29 år gamel, har ligget på sykehuset i sakaldt vegetativ tilstand siden hun var 3, hvilket innebærer at en kan trygt kan utelukke muligheten for at hun har samtykket til dette samleiet, for å si det på den måten. Hva den skyldige angikk, var jo dette i praksis begrenset til de mannlige ansatte ved sykehuset, så etter at samtlige hadde måttet la seg DNA -teste, gav svaret på det spørsmålet seg i det resultatet forelå. I denne forbindelsen, må jeg jo bare si at det syntes rimelig merkelig at en fyr som er i stand til noe slikt ikke har avslørt seg som uskikket til en stilling ved et sykehus tidligere..
=> At USA’s president Donald Trump er ubrukelig til å lede så mye som en grisgrendt kommune på vestlandet, og langt mindre planetens stormakt nummer en, er neppe noe som trengs å utdypes nærmere. Nå som fyren atter en gang har begynt å fable om å melde landet ut av NATO, føler jeg vel en stadig økende uro over at det ikke bare er presidenten som ikke kvalifiserer til sin stilling, men også de som kan få mannen avsatt før tiden grunnet mislighold av embetet. Jeg mener.. Det finnes jo ikke lenger det minste fnugg av tvil når det kommer til mannens ytterst utilbørlige forhold til Russernes president, Vladimir Putin.. Og herfra, burde det jo være opplagt for alle og enhver med et par operative celler på innsiden av hatte-holderen; Uansett hva en måtte mene om mannen; Vladimir Putin er alt annet enn dum. Han grep muligheten til å få denne idioten av en president innsatt hos den gamle erkefienden med begge hender, da han åpenbart styrer ham som han selv vil. -For hvem er det som tjener på et USA uten NATO? – Jepp, det er Russland, det.. At de kan la denne mannen vli sittende etter den endeløse rekken av tillitsbrudd han har pådratt seg, er helt ubegripelig. Jeg mener.. De fikk jo Nixon avsatt ‘just like that’, etter hva som må sies å være for småtterier å regne i forhold til alt som hefter ved ‘the Donald’.
business insider
Om dere skulle komme over en sak som dere mener fortjener en plass i denne spalten, mottas alle sådane forslag med takk.
Atter en gang har priser med tituleringer så storslåtte at en skulle tro det dreide seg om store ting i menneskehetens tjeneste dersom en ikke visste bedre drysset over et selektivt utvalg 20 -åringer, like søkkrike i kroner & øre som de er lutfattige på livserfaring. Atter en gang har Vixen-awards stått frem som en feiring av dårlig innflydelse..
I mine øyne, er hele konseptet denne Vixen -tilstelningen er bygget på basert på de mest usunne & samfunnsskadelige elementer/holdninger som råder anno 2019. Her er i all hovedsak overfladiskhet, utseendepress & løgnaktig fremstilling av en forskjønnet virkelighet det feterte! – For ikke snakke om at en sannsynligvis må til en eller annen araberstat for å overgå den graden av diskriminering som den aldersdiskrimineringen som råder på dette arrangementet!.. Jeg kan ikke hjelpe for at det ulmer av provokasjon hver gang jeg kommer over en eller annen 20-åring som refererer til ‘blogg-Norge’ i en sammenheng som faktisk utelater hva som må være et sted mellom 95-99% av det totale antall som faktisk utgjør ‘Blogg-Norge’..
Selv den eneste av prisene som er dedikert kandidater hvis arbeid jeg faktisk respekterer, og derav har det som i mine øyne kreves for å kunne betegnes som en ‘influencer’ [-eller det noe mer traust-klingende ‘påvirker’ som det heter seg på godt norsk] henger faktisk ikke på greip om en tar hele befolkningen med i betraktningen. For visst står det respekt av profiler som Ulrikke Falch, Martine Halvorsen, og ikke minst duoen Kristin Gjeldsvik & Dennis Poppe! Men om en ser på titlen ‘sterke meninger’ i et landsomfattende perspektiv, er det ikke til å stikke under en stol at disse ’20 -somethings’ faller igjennom i forhold til den tyngden som foreligger om en skal kunne tituleres for ens argumentative evner. I dette ligger ikke annet enn at de rett & slett ikke har hatt nok fartstid på planeten til å kunne måle seg med den tyngden som tilfaller en etter å ha vært igjennom en & annen av livets store kriser, og/eller det å bli slått i bakken av at ting slettes ikke bestandig er slik de later til å være.. Livserfaring er en absolutt nødvendighet for å kunne se ting i perspektiv. Dette fører igjen til at en får en utvidet horisont, hvilket bla.a innebærer at ens virkelighetsbilde rommer mer enn det som fremkommer av situasjonen slik den gir seg ut for å være. Videre innebærer det en utvidet evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon, og derav forstå hvorfor de handlet slik de gjorde ut i fra de rådende forhold som de levde under. Dette gjør at den rettmessige vinneren av en slik pris ville vært en av de godt voksne bloggerne. Eksempelvis kom jeg for noen dager siden over en 82 år gammel blogger som i hovedsak besto av samfunnssatire i versform. Tro meg, jeg er overhodet ikke noe dikt -menneske i utgangspunktet, men dette her var så absolutt ikke noe finkulturelt pjatt! Dette var Otto Jespersen -sarkasme + moms & mva i form av krydret språkbruk, om en kan si det på den måten! Fyren regelrett høvlet over den ene samfunnsinstitusjon, statsmakt, samtidsfenomen & makthavende etter den andre som en bulldoser på speed, samtidig som den humoristiske brådden var ut av en annen verden. Men av grunner jeg overhodet ikke begriper meg på, er faktisk ikke denne bloggen, hvilken er av de absolutt beste jeg har besøkt i mitt liv, en gang funnet verdig til å tas med på flyttelasset til blogg.no.. -Og desverre har det seg slik at jeg er såpass til idiot at jeg glemte å bokmerke slik at jeg må ut på søken for å finne igjen denne karen, hvis blogg forhåpentlig fremdeles er å finne..
df-foto
Nå vil jeg gjerne få presisere at dette overhodet ikke innebærer en manglende respekt for unge som står frem, og kjemper for å fremme sitt syn! Verden er avhengig av at både unge som eldre står opp for sine verdier, hvilket innebærer at unge også i aller høyeste grad skal høres og tas på alvor. Det jeg imidlertid vil frem til her, er at det for å bli prisbelønnet i en kategori dedikert til sterkeste meningsformidler, hvorav det etter mitt syn ligger et krav om en tyngde i argumentasjonen som overgår motkandidatene. Det indikerer tross alt at dette er landsdekkende typ mestertitler, og om det faktisk var så i praksis, er dette hva som ville kreves av en vinner..
Avslutningsvis, vil jeg benytte anledningen til å rette en henstilling til dere som kjenner meg i dag, og da spesielt dere medbloggere om å få stanset galskapen med en tirade velvalgte ord dersom jeg i en eller annen absurd fremtidig tilstand skulle få det fore å ta del i dette Vixen-våset a-la dagens utgave..
De første tiårene av livet, lever en i en salig virkelighetsoppfatning der ens tid her på jorden syntes å være noe tilnærmet uendelig. Men fra 35 -årsalderen er det bare et tidsspørsmål når en vil måtte oppleve det grusomste av øyeblikk hvor illusjonen kuttes tvert i det realiteten plutselig slår ned i en som et lyn fra klar himmel. – Du blir aldri helt den samme igjen etter dette..
**FOTO: NTB** Ungdomsversonen av ‘selv’ som nylig var blitt innlemmet i stallen til NTB models og levde i den salige illusjonen av et århundre som en tilnærmet uendelighet… (Kvaliteten er så som så fordi dette var før dagens digitale foto hadde overgått utkommet av den gode gamle fremkallingskunsten, og dermed er et bilde tatt av det respektive papirbildet).
Tatt i betraktning at den første ‘alders-noiaen’ kicket inn allerede i en alder av 23, kommer det vel neppe som noen overraskelse når jeg videre kan røpe at jeg tilhører de hvis øyeblikk inntraff etter såvidt å ha billet ‘fra’ -alderen; Dvs, jeg var rett ved å fylle 36..
Rammene rundt hva jeg anser for å være et av de desidert mest dramatiske øyeblikkene jeg har opplevd fant ironisk nok sted i de mest udramatiske omgivelser som tenkes kan; Liggende på sofaen, på nippet til å sovne etter endt arbeidsdag. Døsige tanker fløt igjennom hodet, hvorpå den neste som skrider inn i min salige, smått begrensede bevissthet er gode minner fra min første treningsleir som 15 -åring, og så; BOOM!!! Jeg spretter opp med øyne på vidt gap i det hva som best kan beskrives som et mentalt lynnedslag i det jeg i ett og samme momang innser at dette minnet, som jo føles riktig så nært, faktisk går over 20 år tilbake i tid, og at jeg etter samme antall år fremover i tid til være 57(!) år gammel! 57!!! Tre år fra å fylle 60!!..
Det føles som om hodet kan bli sprengt i fillebiter fra innsiden når som helst. Mens det på den ene siden føles helt numment, føles det på den andre siden som om selve hjernen er i ferd med å fylles til bristepunktet av utregnede realiteter. Dataene som spys ut i hjernen fortoner seg som en ballong i det den blåses opp til randen, før trykket tilslutt tar overhånd, og den sprekker. Innkludert i denne rapid ekspanderende massen av erkjennelser, er det imidlertid ikke gitt rom for annet enn gru; 30 år->skolestart->alt annet enn det havet av tid 30 runder rundt solen har innebært i min bevissthet inntil noen få sekunder tilbake =>> Dvs at det altså kun er en tidslengde tilsvarende den som er gått siden skolestart frem til jeg er pensjonist!!.. – Jeg syntes å ha sluttet å puste, uten at jeg gjør noe notis av det, da jeg vil tro en instinktivt er helt på det rene med at ingen kroppsfunksjon, åndedrettet innkludert, ikke har en dritt for seg i det hjernen alikevel er i ferd med å sprenges til helvete!
**FOTO: DF-FOTO** Dagens utgave av ‘selv’ har etter sigende ikke endret seg all verden siden ungdommen [et ‘status quo’ som slett ikke er gratis å opprettholde, for den som måtte tro det] hva det ytre angår. Dagens utgave bærer imidlertid sitt preg av å ha hatt sin øyeblikkserkjennelse av livets forgjengelighet..
Den eneste vitsen av en trøst biologien har utstyrt oss med i hht å stå igjennom ‘helvetesøyeblikket’, er at tiden om ikke annet syntes å ha stoppet opp der & da.. – En vits som går over til å bli en regelrett tragedie når en tar det i betraktning at dette livets grusomste øyeblikk er det desidert siste øyeblikket en ønsker å bli fastfrosset i!
Dere som har vært igjennom dette, er definitivt helt på det rene med hva jeg snakker om, og vil, dersom dere er som meg, føle en aldri så liten lindring i det ikke å være alene ved å se opplevelsen ført i pennen av en annen. Hva dere yngre angår, skal det sies at jeg tok en overveining med hensyn til det å bidra til å fremskynde bruddet av en illusjon jeg anser for å være fordelaktig å få beholde så lenge som mulig. Når jeg så valgte å legge ut om hva som venter, er det fordi jeg etter å ha memorert tilbake til tiden ‘før’, ble klar over at denne illusjonen faktisk er ubrytelig frem til det skjer at den brytes av noe inne i en selv når den tid kommer. Dette fungerer akkurat på samme måte som da en som barn ikke kunne ta enn over seg det faktum at det faktisk var en tid før en selv kom til verden, da de få årene en hadde bevandret planeten faktisk føltes som intet mindre enn uendeligheten. Etterhvert får en jo vissheten om at en tid før en selv faktisk har eksistert, såvel som tidsfølelsen jo strekkes etterhvert som tiden går i forkant av ‘helvetesøyeblikket’ også. -Greia er bare at den gitte strekkingen blir hengende betydelig etter i forhold til økningen i individets alder, slik at den etterlengtede illusjonen får leve, vokse & gro frem til den dagen den tilslutt røskes i stykker, for så å etterlate individet i en tilstand av isende sjokk og fullstendig panikk. På den annen side, anser jeg det slik at jeg selv nok ville vært tjent med en ‘heads-up’ i hht at jeg på ett eller annet tidspunkt ville oppleve mitt livs sjokk komme over meg som et lynnedslag. Om noe, kan ingenting gjøres værre m.h.t denne opplevelsen, så om det å kjenne igjen den gitte beskrivelsen i det bomben slår ned kan gi den minste lille lindring, er det definitivt verd det..
Siden enhver blogger med respekt for seg selv har sine faste spalter, og dette faktisk syntes å gagne en smålat skribent forutseende nok til å ane fremtidige skrivesperrer, -ja, så hiver oxo jeg meg på bølgen.. Siden jeg vel faller litt utenfor det folk flest forbinder med en ‘blogger’¨, med eller uten respekt for seg selv, blir imidlertid spaltene mine egne istedet for de standariserte. – Og først ut, er ‘UKENS IDIOTI; Tilegnet de mange små & store, nære & fjærne hendelser, opptrinn & utsagn som fremkaller en primal trang til å hyle ut min frustrasjon over hvor dust det går an å bli..
Jeg erklærer herved spalten for åpnet med for aller første gang å innta tidenes mest dustete pose; ‘The Duck-face’..
<…> Da tenker jeg det bare er å sette i gang! – Og hvor er det vel bedre egnet å åpne et ball enn hos den ypperste overklassen; Jeg snakker selvfølgelig om kidnappingen av milliardærfruen Anne-Elisabeth Hagen. – Eller rettere sagt; Etterforskningen av denne.. For mens politietterforskning på det stadiet denne nå befinner seg, – altså i jakten på den/de som har utført udåden [hvilket i dette tilfellet vel også må sies å stå om livet til den stakkars damen i tillegg til det å få stilt vedkommende til rette], i uminnelige tider med hva jeg vil påstå å være nær sagt ubetinget success [oppklaringsprosenten tatt t betraktning] nærmest utelukkende har gått ut på å avhøre vitner og oppfølging av innkomne tips i tillegg til innhenting av tekninske bevis, kan det imidlertid se ut som de etterforskende i denne saken har tatt noen alternativt veivalg, for å si det slik.. Det var nemmelig ikke de tradisjonelle tipsene fra folk som har sett noe som kan føre de noe nærmere et signalement av gjerningsmennene og/eller deres kjøretøy politiet la vekt på i gårsdagens henstilling til publikum, men etter hva som syntes å kunne være [jeg siterer] “mistenkelige innkjøp av dameklær..” Jeg mener.. Hæ!??.. Hva faen er kriteriet for at et innkjøp av kvinneklær er å karakteriseres som mistenkelig? – At det utføres av en eller flere menn?.. – At de foretas raskt [vedkommende røsker med seg noe fra hyllene tilsynelatende uten blikk på hverken størrelse eller pris]?.. – Menn som foretar raske innkjøp i kvinneavdelingen?.. – Hvilket bringer oss tilbake til ‘square one’, da dette i praksis vil si nær sagt alle menn som foretar innkjøp av kvinneklær..
Videre kan politiet opplyse om at løsepengekravet innebærer at summen utbetales i den ikke sporbare kryptovalutaen ‘Monero’, hvorav vi i den påfølgende delsetningen presiserer at politiets etterforskning fokuserer på å finne ut av når & hvor den [i følge første delsetning IKKE SPORBARE] krypto-kontoen ble opprettet.. Om pengene ikke lar seg gjøre å spore opp, følger det da vel for faen at lokaliteten for hvorfra kontoen ble opprettet ikke lar seg oppdrive heller!! [Jeg beklager å måtte si det, Anne-Elisabeth, men dette ser virkelig ikke lovende ut for ditt vedkommende slik ståa ser ut i skrivende stund..]
Det er slutt på tiden hvor løspengekrav ble innfridd med en overrekkelse av kontanter på et angitt møtested..
Fra den økonomisk eliten, skal vi nå ta turen til maktens elite; For det viser seg nemmelig at sjefsøkonom Jan L. Andreassen deler statsministerens uro over de lave fødselstallene her til lands. I motsetning til fruen som innehar denne øverste ministerpost, har imidlertid Andreassen etter sigende klart å resonere seg frem til en sannsynlig løsning på problemet ved at kvinner flyttes(!) fra by til bygd, da statistikken tydelig viser at bygdekvinner føder flere barn enn sine medsøstre med tilholdssted i byene. Ifølge den nevnte Andreassen, vil dette lett kunne utføres ved å flytte utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser samme vei; Altså ut av byene og inn på bygdene.. Det den godeste sjefsøkonomen ikke har tatt høyde for, er at folk, kvinner innkludert, tilrettelegger livene sine etter ønsker og behov. I praksis innebærer dette at de som velger å bosette seg i byene, gjør dette fordi de i vesentlig grad ønsker å fokusere på karriære fremfor en tradisjonell husmor-tilværelse med ditto verdier, mens det for de som velger å bosette seg i det mindre sentraliserte bygde-norge gjerne er motsatt! Det er med andre ord kvinnens valg av livsstil/livsvei som avgjør hvorvidt hun ender opp med å føde så eller så mange barn, og ikke hennes geografiske tilholdssted! – Dette er gjerne bare et naturlig utkomme av disse veivalgene.. Om en karriærekvinne bosetter seg i et utkantstrøk, vil det dermed ikke gjøre en dritt fra eller til for hverken fruktbarhet eller valg av livsvei..
Men hvor korttenkt dette enn er, er det alikevel ikke dette alene som har gitt bekymringen for den manglende rekrutteringen av norske borgere spalteplass denne uken.. For mens statsminister Solberg & økonomisjef Andreassen har delt av sin bekymring for velferdsstatens fremtidige kollaps som følge av manglende rekruttering, skaper tidligere justisminister [i nevnte Solbergs regjering], FrP’s Per-Willy Amundsen, furore gjennom å foreslå kutt av barnetrygd for å få en slutt på avlingen hos barnerike innvandrerfamilier!
Det er rett & slett ikke noe mer å si i anledning dette her, da idiotien, timingen & paradoxene i seg selv sier alt og mer til..
Jeg tilhører selv gruppen av bydamer født uten både morsinstinkt såvel som biologiske klokker, så disse ikke-eksisterende småfolkene fra en online ‘baby-generator’ holder lenge for meg..
Avslutningsvis, går turen til vår egen angitte elite, toppbloggerne, etter at jeg ved en feiltagelse klarte å klikke meg inn på bloggen til Stina og ble presentert ei liste over ting hun aldri vil komme til å gjøre. At det umiddelbart var på det rene at denne ikke var innenfor mine preferanser når det kommer til blogger, står for min egen regning. – Jeg mener.. Når du gleder deg som et barn til oppstarten av Paradise Hotel, krever det rett & slett at en har respekt for andres preferanser innen lavpannet innput, for å si det slik. Grensen for hva jeg kunne klare, ble imidlertid overskredet i det blikket falt på punktet hvor frøkna oppgav TV2 -serien ‘Farmen kjendis’ blandt de tingene hun etter sigende aldri i sitt liv vil kunne finne på å være med på.. – Altså, ikke ‘Farmen’, -originalversonen der folk selv melder seg på reality-konkurransjen, men kjendisversjonen, der altså castingen, som det ligger i ordet, består av kjente/profilerte mennesker hvis plass vinnes gjennom en invitasjon fra TV-selskapet. – Og du er vel strengt tatt ikke helt der, Stina.. Det skal innrømmes at jeg er temmelig uskolert når det kommer til dette med kjendiser. Da det både i nevnte programkonsept i tillegg til andre, som f.eks Skal vi danse, osv årlig inneholder navn på mennesker jeg aldri har hørt om i mitt liv, så kunne det imidlertid så langt fra utelukkes at denne Stina faktisk var for en rikskjendis å regne, så for ikke å drite meg ut i denne spaltens debututgivelse, googlet jeg dama for å sørge for å ha alle fakta på bordet.. I dette tilfellet, var imidlertid min oppgitthet over det overdrevne selvbildet berettiget. Visstnok er dama blandt deltagerne i TV2-Livsstil serien ‘Bloggerne’, men alvorlig talt Stina.. Når du oppgir kjendisversonen av dette programkonseptet i denne sammenhengen, ble jeg faktisk så pinlig berørt påp dine vegne at det gjorde fysisk vondt.. For om ikke annet, kan jeg imidlertid berolige deg med at du neppe vil bli plaget med noen form for mas/påtrykk fra TV2’s casting-ansvarlige for Farmen kjendis når ‘kjendisfaktoren’ består av at en skarve 30-35 tusen blandt drøyt 5 millioner nordmenn er klar over din eksistens! – Jeg er heller ikke dummere enn at jeg anser Martine Lundes deltagelse i årets verson som en sannsynlig årsak til denne i overkant overdrevne oppfatning av egen kjendisstatus, da også hun titluerer seg som blogger, og i tillegg er blitt innkludert i castingen til ‘Bloggerne’ på Livsstil. Men selv om det skal sies at jeg ble overrasket over at hun var å finne blandt årets kjendis-bønner, har faktisk Lunde nådd ut til et betydelig større publikum enn det som følger denne lavbudsjett-serien sammen med blogg-utgivelsen her på Blogg.no; En ting, er at hun i en årrekke har vært en av landets største Instagram-profiler innen sin aldersgruppe, men det som virkelig setter spikeren i kisten her, er jo at Lunde faktisk vant fjordårets versjon av Paradise hotel, hvorpå hun i tillegg gjorde seg ekstra bemerket gjennom å kaste kulen, og dermed stkke av med hele pengepremien på bekostning av partneren Kevin. Så jeg er litt usikker på om jeg skal beklage for å ha vært den som gjør deg oppmerksom på dette her, eller være glad for å ha kunne berolige, Stina, men uansett hvordan du eventuelt velger å se på det (dersom du mot formodning skullke se dette), håper jeg iallefall du tar det i betraktning..
df-foto
Dersom dere skulle komme over noe som fortjener den tvilsome æren av en spalteplass, er det bare å synge ut! Om idiotiet er lokalisert i din egen hjemkommune eller finner sted på den internasjonale arena er ett-fett [Det er iallefall ingen kjendiserier her i gården, -i så fall ikke som jeg har fått med meg!..]
Operasjonen var snedig nok gjort i det førjulskaoset har nådd sitt absolutte høydepunkt. 18 desember er en dag hvor penger uansett fosser ut av kontoen som om den hadde et hull i bunnen, slik at tyveriet ikke ble oppdaget før det nye årets nye regningbunke stanser galskapen pronto, og dette med sjekking av kontooversikt atter inkluderes i de hverdagslige gjøremål.
Jeg overdriver i sannhet ikke når jeg omtaler overraskelsesmomentet for uhyggelig stort da jeg denne januardagen logget inn på nettbanken for å finne datoen for når siste lønning var inne. Jeg liksom syntes det fikk være måte på til lav saldo som kom opp i minibanken tidligere på dagen, -noe som vitterligen viste seg å stemme, for å si det slik.. For her fremgikk det jo sort på hvitt at det var foretatt 6 uttak a kr. 556,27 med +/- et minutts mellomrom med et kort av type jeg iallefall aldri har hørt navnet på før!
De identiske og mildt sagt særegne summene for uttak , i tillegg til det likeså spesielle kortnavnet ‘Eurocard [ett-eller-annet]’ gjorde at jeg umiddelbart forsto hva som hadde skjedd; Jeg var blitt ranet!!
Men nå har det seg faktisk slik at det å bli ranet på denne måten kontra ‘the old fashion way’ er et slags hell i uhell. Det faktum at det var Den Norske Bank som var i besittelse av disse pengene i ‘ransøyeblikket’, innebærer nemmelig at det teknisk sett er banken som er blitt utsatt for dette tyveriet, og ikke jeg! Når vi har penger på konto, innebærer jo faktisk det at banken låner disse pengene av oss [-derav årsaken til den hundrelappen eller to som dukker opp årlig under påskriften ‘renter’, for derav å suges tilbake som i et dragsug, hvorav det flerdobbelte beløp dras med dit de kom fra under påskriften ‘gebyrer’], hvilket i praksis betyr at det er de som uansett er ansvarlig ovenfor oss som kunder for slike tap! Så alt jeg hadde å gjøre, var altså å traske de ca 250 meterne ned til denne instansens lokaler og melde fra om det inntrufne, og voila! Pengene blir tilbakeført til min konto, for ikke snakke om at det er de som må deale med politiet osv. En ting er jo at jeg slipper å hanskes med denne etaten. Langt mer påfallende, er det jo at en ikke kan stikke under en stol at dette innebærer et adskillig større trykk på disse for å igangsette en faktisk etterforskning enn om ‘yours truely’ sto som skadelidende! Ironisk nok, ansees et tyveri av disse tusenlappene fra DNB som et lovbrudd som langt overgår den lokale politietats daglige prioritering av saker som innebærer et gram eller to av lettere narkotiske stoffer typ weed, hvilket så langt derifra ville vært tilfellet ved Gry som den skadelidende! [- Om du aner et paradox her, har du helt rett, da realiteten er at disse bortfalne tusenlapper utgjør et uten sammenligning større tap for nevnte Gry enn de gjør for DNB]..
..- Og ironien stanser ikke her! For det har seg nemmelig slik at jeg er som en 96 åring å regne når det kommer til dette med banker & penger; Jeg tilhører i bunn & grunn den gruppen som står steilt i sin overbevisning om at pengene er tryggest gjemt inn under madrassen! Her tar vi ut penger, for så å betale kontant, -og derav betales så lite som mulig med kort. Her kan jeg imidlertid tilføye en ironiens ironi, da de pengene som får stå igjen på brukskontoen etter lønnsutbetaling, faktisk er forbeholdt nettsalg [av alle ting]..
Avslutningsvis, vil jeg så presisere misjonen ved dette innlegget; Nemmelig å være på vakt når dere får utbetalt penger, og da spesielt dere som bruker DNB! Jeg aner jo ikke hvor disse tyvene har funnet en inngangsport til min konto, -om det er via mine aktiviteter, min arbeidsgiver i det de sender ut sine lønnsutbetalinger, eller om det er noe helt annet! Det jeg imidlertid vet, er at det skjedde i forbindelse med en lønnsutbetaling til en DNB -konto, -så vær på vakt!
Da var jule- & nyttårsfeiring vel overstått, og jeg er dermed tilbake i bloggverden på denne aller første dagen i det herrens år 2019. – Denne dagen er imidlertid ikke bare starten på det totusen-og-tyvende året e.kr; Den er nemmelig også starten på mitt andre år som blogger!
Det snakkes bestandig om hvor fort tiden går, men av en eller annen grunn, svært lite om de hendelsene som det føles som ligger myhttps://gryende.blogg.no/1536874527_norge_er_ikke_en_araberstat.htmle lenger tilbake i tid enn de faktisk gjør, slik som tilfellet er for meg i forhold til bloggingen. Min fartstid som blogger føles nemmelig å være vesentlig lenger enn dette ene året, en følelse som nok har en del å gjøre med at det har vært krydret med tidvis store begivenheter såvel som omveltninger, både på godt og vondt. Jeg tenkte dermed at ingen markering av denne Gryendes ettårsdagen kunne vært mer passende enn en oversikt over nettopp disse Gryende Tiders største begivenheter, milepeler & omveltninger:..
Største øyeblikk: Seieren i blogg.no’s sommerkonkurranse [Bloggsommerkonk 2018] med innlegget ‘SOMMERKOPPEN’. Dette innebar et enormt løft for bloggen. – Ikke bare besto premien av en mengde blogg/bilde-shouts, men den største ‘boosten’ var utvilsomt følgen av å være ‘tatovert’ på toppen av ‘Blogg.no’ i et par måneder. (Innlegget ble imidlertid utgitt i story-format, hvilket desverre ikke eksisterer på den nåværende plattformen Bloggsoft, og dermed ikke lenger er å oppdrive).
Første topplisteplassering: ..Kom etter et halvt år med innlegget ‘TOBAKKSTULL’
Beste topplisteplassering: Da topplisten er basert på antall klikk (besøkende) det foregående døgnet, troner innlegget som topper den samlede besøksstatistikken sammen med vinnerinnlegget fra blogg-konkurransen alene på topp i hht bestenotering på topplisten; ‘NORGE ER IKKE EN ARABERSTAT!’ Hadde telleren for topplisten skiftet fra det ene døgnet til det andre på samme tidspunkt som statistikken på kontrollpanelet [hvilket iallefall tidligereskjedde først et par timer inn i det nye døgnet], ville den plassert seg godt innenfor de topp 50, men da listen ble satt etter klikk frem til kl. 00;00 måtte jeg ta til takke med delt 51 plass.
df-foto
Største nedtur: Følgene av overgangen fra Blogg.no’s opprinnelige brukerplattform Bloggsoft til Word-Press. En ting er tapet av en rekke funksjoner/tjenester i tillegg til mitt anstrengte forhold til et statistikk-opplegg jeg enda ikke er i stand til å finne ut av. Det er ingenting i forhold til at den månedslange prosessen kort fortalt satt en bråstopp i det bloggens fremgang virkelig hadde fått fart på seg.. -Noe som topper seg ved at det såvidt meg bekjent heller ikke finnes noe verktøy/hjelpemidler for å bøte på skaden pr. i dag. Nye innlegg er ikke lenger automatisk presentert på hjemmesiden, og ei heller finnes det lenger noe som heter bloggshout for promotering av innlegg.. Forhåpentligvis vil ‘levekårene’ hos Blogg.no vende tilbake til gamle høyder, for ellers ser nok også jeg meg desverre nødt til å følge de som allerede har flyttet bloggen til en annen utgiver..
Og med dette ønsker jeg å takke alle dere som har fulgt bloggen i året som er gått, for ikke snakke om at jeg ønsker dere alle et riktig GODT NYTT ÅR!
Bortsett fra to nissemagneter på kjøleskapet som jeg like greit kan tilstå har sittet pal siden i fjord, og en beskjeden stjerne i vinduet, er leiligheten min ribbet for julepynt. Det er ikke fordi jeg ikke liker julen, men rett & slett fordi julen ikke kommer til denne leiligheten. Jul er nemmelig et årlig fenomen som kun befinner seg hjemme hos mamma..
Broren min er på samme viset, og sammen reduseres vi til to 10-12 åringer igjen i det vi trår over terskelen. Vi har begge opplevd julefrie desembre da vi var unge og naive, og inbildte oss at vi kunne feire jul hos kjæresters familie som alle andre. Men som på så mange andre områder, er ikke en Henriksen støpt i den normale formen..
Vi lærte dermed fort at et potensielt kjærestekrav om felles julefeiringer tilbragt annenhvert år hos den utkåredes familie er en dealbreaker vi rett & slett ikke kan leve med; Enten får de bli med til mamma, ellers får vi tilbringe julekvelden hver for oss. -Enkelt & greit!
Broder’n har imidlertid klart å finne ei dame som umiddelbart la sin elsk på den Henriksenske julen, dog i en mer voksen, tro mot normalen -form. Hun har dermed blitt mammas medsamsvorne i den ellers umulige oppgaven med å jage to forvokste 10 -åringer bort fra pakkehaugen under treet samtidig som det lages mat.. -Og mens vi er inne på dette med gaver.. Jeg tør faktisk gå så langt som å påstå at vi trolig befinner oss helt i toppen blandt de hvis antall gaver i voksen alder er tettest opptil barndommens trailer-lass. Det behøver hverken være dyrt eller spektakulært, bare det er pakket inn. Her velges altså kvantiteten glatt over kvaliteten, om så skulle være..
Når sant skal sies, er julen også en årlig påminnelse på at mitt valg om ikke å få barn, antagelig er det mest riktige av alle de livsvalgene jeg har gjort. Den rimelig usjarmerende sannheten er nemmelig at jeg ikke begriper hvordan jeg skulle kunne gi fra meg rollen som ungen på julaften sånn uten videre..
Og med dette, gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig så barnslig God Jul!
For et par år siden, gjorde et forkjært fall på isen at jeg for alvor ble bevisst min egen forfenglighet, da denne viste seg å overgå selv den smerten som følger av at et korsbåndet i kneet ryker..
Desverre er strøingen av fortau og gang/sykkelstier mildt sagt mangelfull, så det er praktisk talt umulig å komme seg gjennom en vinter uten å ha gått i bakken. Selv tilhører jeg heldigvis de som har en god fysikk, og dermed slipper unna med at det kun gjør litt vondt i stjerten der og da, men selv for de spenstigste hender det jo at møtet med ‘Moder Jord’ blir litt mer brutalt enn som så.. For mitt vedkommende, fant altså dette møtet sted da jeg for et par førjulstider tilbake, da jeg enda er ung & dum nok til å gå med hunden min iført sneakers i det et nyankommet lag med puddersnø har lagt seg over ustrødd speilis..
Plutselig var det bare som om selve jordskorpen bare søskes vekk under føttene mine, -fra siden, slik at en går inn i den brøkdelen av et sekund lange luftferden med den mest uheldige vinkling. Jeg, som i tillegg til selv å ha bedrevet idrett på topp junior-nivå, har sett nok håndballkamper til at jeg allerede i svevet innser hvor dette vil ende da kneet blir gitt en særs uheldig innover-vridning. – Og ganske så riktig.. Antagelsen ble umiddelbart bekreftet i det de respektive nervetråder får sendt sine smertesignaler til hjernen [-hvilket i praksis vil si det samme øyeblikket møtet med moderplaneten inntreffer], da disse er av en helt annen karakter enn de som vanligvis inntreffer ved standardfall på baken. – Nå er det nemmelig som om et sverd blir kjørt rett inn i kneet!
Det er vondt som faen, i tillegg til at jeg innser at det ikke behøver å være selve beinet som er brukket for at ‘reisverket’ skal svikte, men at også det som binder reisverket sammen medfører en viss funksjonssvikt i så måte; Det respektive beinet var nemmelig ikke bare utsatt for smerten som følger et metaforisk sverdhugg tvers igjennom kneet. -Det er også fysisk ute av stand til å bære sin del av lasset, for å si det sånn, så jeg hadde kun et bein til hjelp for å komme tilbake til vertikal stilling..
Men det er imidlertid hverken smerten i seg selv eller skaden [som jeg nå er fullstendig klar over omfanget av] som sådan som ligger til grunn for den panikkartede tilstanden jeg befinner meg i der jeg ligger og spreller! Det er nemmelig slikt som følger et normalt ‘sammenskrudd’ sinn.. For mitt vedkommende, var imidlertid panikkfølelsen relatert til det faktum at skaden vanskeliggjorde det å reise seg umiddelbart når jeg kun befant meg en 20-30 meter inn på stikkveien som går bak huset! – Og da selvsagt i linjalrett vinkel og uten en dritt skjerming for tilsynet fra den svært trafikkerte forbipasserende gaten, – midt i ‘beste sendetid’, og da på toppen av alt på den travleste tiden i året; Det var dermed ikke til å unngå det forkvaklede scenariet som følger av at den ufrivillige luftakrobatikken blir sett av noen, og derav føre til bekymring hos godhjertede forbipasserende med ditto tilbud om å hjelpe.
..- Og det er nettopp denne velmenende, godhjertede, og i dette tilfellet i aller høyeste grad også tiltrengte hjelpen som for enhver pris må unngås for iallefall å redde stumpene av mitt forskrudde æresbegrep nå som fallet ugjennkallelig var blitt observert!..
For mitt vedkommende, trigger forfengeligheten rundt det å ‘holde stilen’ en drivkraft uten sidestykke. -En drivkraft som det ville vært særs praktisk med en ditto nytteverdi om den hadde kunnet komme til uttrykk i andre sammenhenger her i livet, for da ville denne bloggen etter alt å dømme tilhørt landets rikeste for foregående år..
Istedet fører denne drivkraften, som ellers ligger sørgelig brakk i et sinn som er for dovent til å bry seg med andre og høyere ambisjoner enn det som kreves til å dekke de daglige behov og lystbetonte gjøremål, til at jeg med viljestyrken til en verdensrekordholder går ‘all in’ for å komme opp i stående stilling. Siden det skadde beinet ikke kan benyttes til selve reisningen, vil denne oppgaven nemmelig kreve at alt som kan oppdrives av smerter må overvinnes i det dette kneet må bøyes og settes i bakken for å få satt foten på det andre i bakken. -Og dette uten så mye som en rykning i munnviken!.. Hunden min, Ferrari, er til tross for sin begrensede størrelse (cairn-terrier) til uvurdelig hjelp, da han har innsett de tobeintes generelle ubrukelighet for bevegelse i alt annet enn flatt, fast og støtt underlag, og begynner å trekke fremover.. Dessuten er han en rødslig kar for rasen som virkelig misliker kombinasjonen vind og nedbør som det er denne dagen. Han er dermed oppsatt på å komme inn igjen umiddelbart etter å ha fullført sitt fornødende, og når jeg da kun er en 50 kilos spirrevipp, blir hans bidrag ubetalelig..
Jeg er gudsjelov ikke mer korket enn at jeg skjønner at jeg må tilbake til den langt tryggere hovedveien for å komme frem til målet ca 150 m unna. Men er man gal, så er man gal, for det som opptar meg der jeg nå atter engang befinner meg i stående stilling, og det med et ubesværet uttrykk i ansiktet, er at det gudsjelov ikke er mindre glatt enn at den uungåelige haltingen delvis kan kamufleres gjennom å ta ‘vinter-vaggen’ til et helt nytt nivå ved at Ferrari mer eller mindre fungerer som trekkhund med meg skliende på et uskadd bein bak. Jeg er som sagt intet mindre enn et unikum når det kommer til å holde stilen, så at det skadde beinet gudsjelov i det minste har vist seg kapabelt til å kunne holde balansen i oppreist positur, er faktisk nok til at jeg kommer meg frem uten å pådra meg ytterligere sympati og bekymring! Jeg kunne dermed med lettelse lene meg tilbake i taxien til legevakten, for derav enda mer lettet å legge beinet i strekk over sofaen den salige legale narkorus som ble gitt meg under dette besøket, vel vitende om at stilen kom relativt velberget fra det hele. -Og det er tross alt det viktigste!..
I mine øyne har, -og er Mads Hansens korstog mot ‘rosabloggerne’ og deres bidrag til å gjøre verden mer overfladisk vært like viktig som nødvendig. Dette forutsetter imidlertid at han holder seg til saken, hvilket jeg ikke kan si gjelder de siste innleggene med fokus på det siste tilskuddet til TV2 livsstil -serien Bloggerne, Martine Lunde og hennes kjæreste, Aleksander Setersdøl.
Mens kritikken mot eksempelvis de mest besøkte ‘rosa-bloggerne’ har vært rettet mot deres bidrag til å normalisere plastiske inngrep i tillegg til å skape et forskjønnet virkelighetsbilde gjennom retusjering av bilder uten å opplyse om dette, bærer de siste innleggene mer preg av latterliggjøring enn noe annet. Hverken Lunde eller kjæresten har nemmelig gjort noe galt eller kritikkverdig, hverken på blogg eller øvrige sosiale medier!
VG [Mads Hansen]
Det forste ‘angrepet’ på Martine Lunde fant sted for en snau uke siden, hvor Hansen gjorde et poeng ut av at hennes siste innlegg på Instagram stort sett har vært sponsede. Jeg skal være den første til å innrømme at jeg syntes sponsede blogg-innlegg av typen som er ren reklame, er noe skikkelig herk. Men Instagram er nå en gang en ren bildedelingstjeneste, og da er det fullstendig irrelevant hvorvidt det opplyses om hvor lip-glossen som brukes kommer fra eller ei. Når det er sagt, er også min mening i så henseende fullstendig irrelevant i denne sammenhengen, da Lunde har fulgt alle regler om merking av disse til punkt og prikke. – Og følger en de gjeldende regler og oppfordringer, skal en heller ikke henges ut slik det gjøres her!
TV2 [Aleksander Setersdøl & Martine Lunde]
Det andre innlegget på Hansens Instagram-konto ble lagt ut for et par dager siden, og tar utgangspunkt i et intervjuv med de to hvor Setersdøl åpner opp om sin flyskrekk, og de utfordringene dette har ført til i forholdet til Martine Lunde, da de har hatt sine bosteder i henholdsvis Bergen og Oslo. Mads Hansen gjør så dette om til en reality-kjendis’ fobi for å bli glemt. Det hele er jo humoristisk ment, men jeg kommer liksom ikke forbi en ekkel følelse av forsøk på latterliggjøring når det legges ut rett i etterkant av den nevnte kritikken av kjæresten.. For heller ikke Aleksander Setersdøl har gjort noe kritikkverdig i så måte, og det eneste han har ‘gjort for å forbli i rampelyset etter deltagelsen i Paradise Hotel er å holde fast ved kjæresten, som allerede var en kjent Instagram-profil før hun sjekket inn på det nevnte hotellet.
df-foto
De siste danenes Instagram-innlegg om Martine Lunde og kjæresten Aleksander er imidlertid ikke første gang jeg har reagert på at Mads Hansen har gått utover det som har vært målet og utgangspunktet for den kritikken som har vært rettet mot kjente profiler på blogg og i sosiale medier. Allerede i høst gikk han etter min mening utenfor rammene for det som er berettiget, og derav greit, da han rettet blikket mot blogger og YouTouber Isabelle Eriksens retusjering av bilder som ble lagt ut på bloggen. I utgangspunktet utgjør jo denne typen bilderedigering en del av det saken dreier seg om, men under forutsetning av at det ikke opplyses om at dette gjøres. Eriksen har imidlertid dedikert hele innlegg til hvordan hun retusjerer bildene sine ved flere anledninger, og dermed forsvinner også grunnlaget for det som er blitt lagt ut om henne på Hansens Instagram.
VG-TV [Isabelle Eriksen]
Jeg håper virkelig Mads Hansen henter seg inn igjen, og i fremtiden vil holde seg til saken, og eventuelt nye saker som rettmessig måtte dukke opp i fremtiden, da hans innsats har bidratt til at den usunne trenden som har vært nå later til å være i ferd med å snu. Fortsetter det imidlertid i den tendensen vi har sett den siste tiden, er jeg redd han reduseres til faktisk å BLI den mobberen han urettmessig har blitt anklaget for å være..
