Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Reklame | Adviral

Denne tredje utgaven av ‘Bok-tipset’, dedikeres til Paul Hoffmans tredelte historie om den i mine øyne mest facinerende karakter noensinne; Trilogien om ‘Thomas Cale; The left hand of God’. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Paradoksalt nok, er dette en leseropplevelse jeg aldri ville ha fått med meg dersom jeg hadde tatt for meg omtalen på baksiden slik jeg pleier.  Dette var nemmelig ei bok jeg mer eller mindre bare fikk røsket med meg fra en bensinstasjon før denne stengte, og som derav ble slengt opp på toppen av bokhyllen som et bomkjøp i det jeg kom hjem og fikk sett nærmere på den.  En type ridder/krigsbok fra en fjern tid, er vel i utgangspunktet så fjernt fra mine preferanser som det får blitt, og den hadde nok også blitt levert ulest til Gjenbruk dersom jeg tilfeldigvis ikke hadde gått tom for lesestoff på et tidspunkt det ikke lot seg gjøre å skaffe nytt, for å si det slik..

Men ‘i nøden spiser fanden fluer’, sies det jo, så jeg fisket derav dette bomkjøpet ned fra nevnte plass, -for så å være fullstendig hektet i løpet av noen få setninger. Jeg ble umiddelbart dratt inn i dette mildt sagt særegne og ytterst kompliserte sinnet til bokens hovedperson, Thomas Cale.

Thomas Cale er en 15 åring som har vokst opp under ubeskrivelig bestialske forhold som foreldreløs på et klosterdrevet guttehjem. Dette dreier seg ikke bare om et barnehjem med tyrannisk disiplin, må vite, for disse her trenes opp til å bli følelsesløse super-krigere, hvorav kun de aller sterkeste overlever. Guttene blir daglig utsatt for den groveste tortur som tenkes kan, men det er en av guttene som både provoserer såvel som skremmer og facinerer både sine tyranner av noen trenere, befrierne, såvel som sine medelever ved ikke å la seg affisere av noe av det som gjøres mot ham. Han er et vidunderbarn innen drap og krigføring, og nyter derav den ytterst tvilsome æren av å trenes av den ledende befrieren på området, Bosco.

Dette klostret, eller sanktuariet som det kalles, er å betrakte som rømningssikkert, i den betydning at ingen tidligere har lykkes i å komme seg derifra. Dvs inntil den dagen kommer da Cale kommer til å se noe så fryktingytende at han handler på instinkt/impuls uten tanke på den gruoppvekkende død som venter en ‘akolytt’ som dreper en befrier..  Thomas Cale blir, i følge med vennene ‘Vage Henry’ & ‘Kleist’ dermed nødt til å ta sjangsen på det ingen har klart før de; Å rømme fra Sanktuariet..

Dette er opptakten til historien om en karakter som for meg vil bli sittende i selveste beinmargen til evig tid. De rammer jeg hadde på godt og ondt, ble sprengt i fillebiter i løpet av denne serien, da en blir dratt inn i settinger hvor en ikke bare har forståelse for, men også heier frem handlinger som tidligere var hinsides aksept. Befrier Boscos forskrudde ‘kjærlighet’ for Cale består i en overbevisning om at han er personifiseringen av Guds vrede, sendt til jorden for å utrydde menneskeheten. Spørsmålet det hele koker ned til, blir dermed hvorvidt Cale vil ende opp med å innfri Boscos mål for ham, eller om det lille han får oppleve av menneskelig kjærlighet og varme er nok til at han velger motsatt vei..

Selv om tidsepoken for handlingen i utgangspunktet er fjern, er den alikevel spot-on når det kommer til dette med religion som maktmiddel og krigshisser.   Dessuten har en både de mellommenneskelige, moralske og følelsesmessige aspektene som er så dagsaktuelle som de kan få blitt.

Trilogien består av (original tittel/norsk):
– The left hand of God,
– The four last things/De fire siste ting,
– The beating of his wings/Dødens engel

Reklame | Adviral

Å bli voksen innebærer at det er en god del milepæler som må passeres, og blandt disse er det enkelte debuter som brenner seg inn  i hukommelsen for evig og alltid.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

♠  FØRSTE KYSS:  Godt gjemt under noen bord bak et sceneteppe på ‘bli kjent’ -fest med korpset i nabokommunen som 14 åring.

♣  FØRSTE KJÆRESTE:   Lykken var fullkommen da jeg som 15 åring ble sammen av løperne fra friidrettsklubben. Romansen varte faktisk en 8.9 mnd før det gikk som med ‘fjortisforelskelser flest.

♥  JOMFRUDOMMEN:  Den seksuelle debuten fant sted med den super-hotte sommerflirten da jeg var 17.  For meg, er dette heldigvis et godt minne jeg minnes med et smil. Det er noe jeg virkelig har lært å sette pris på med tiden, da dette ikke er alle forunt.  Fyren er nemmelig like bra på innsiden som utseendemessig, og vi sirklet rundt hverandre i årevis uten at det ble oss. Men på den annen side, ble det et av de vennskapene som består tross geografiske avstander og livet forøvrig, så vi har kontakt den dag i dag.

♦  FØRSTE BIL:  Her er jeg litt usikker på om det var en VWGolf eller Ford escort som var den første, men disse var iallefall nr. en og to..

♠  FØRSTE JOBB:  Mitt livs aller første arbeidsdag fant faktisk sted på selveste 17 mai, av alle dager året jeg var 18. Stedet var Alexander grillbar i Fredrikstad, og jeg hadde aldri stekt en hamburger (bortsett fra i stekepannen hjemme) eller tappet en softis i mitt liv. I tillegg stilte en av de to kollegene mer eller mindre like ‘clueless’ som meg, så hvordan vi klarte å dra i land dette her, er noe jeg vil undres over til den dagen jeg dør..

♣  FORLOT BARNDOMSHJEMMET:  Jeg rakk akkurat å fylle 23 før jeg flyttet hjemmenfra.

Reklame | Adviral

Nok en gang vil jeg ta for meg en bok som har etterlatt et uslettelig inntrykk på meg;                          – Øya av Victoria Hislop. 

Boken tar utgangspunkt i 20 år gamle Alexis Fielding som endelig har fått moren, Sofias, velsignelse til å ta turen til landsbyen hvor hun vokste opp på Kreta for endelig å få de svarene angående morens fortid hun gar higet etter i en årrekke. Med seg på reisen bringer hun med seg et brev fra moren, hvor hun ber sin gamle bestevenninne, Fotini, om å la datteren få del i den historien hun selv er ute av stand til å fortelle..  – Og det er her historien begynner..

En rett utenfor landsbyen hvor Sofia og Fontini vokste opp, ligger nemmelig øya som fra 1903 til 1957 var Hellas’ leprakoloni, – hvilket på godt norsk vil si koloni for spedalske.  Spedalskhet var jo som sikkert mange vet like dødelig som den var skambelagt helt frem til kuren endelig kom. Selv om jeg var vel vitende om behandlingen som ble gitt ofrene for denne fryktede sykdommen, lar denne boken deg med inn i følelseslivet til beboerne på denne øya på en måte som synes helt uforklarlig før en selv har tatt del i denne leseropplevelsen. Det nærmeste jeg kommer, er at en i tillegg til den viten en måtte ha på forhånd, faktisk gis et innblikk i følelsene som følger det å være forvist til Spinalonga i påvente av døden..

Hva Sofias familiehistorie angår, og deres link til denne øya utover det rent geografiske, begynner denne i det hennes bestemor selv blir den som må ta plass i båten for å føres ut til øya hun har vært en del av den visuelle hverdagen hennes i alle år, men som det aldri har vært på tale å nærme seg..  Her ville hun være like isolert fra familie & venner som om hun var kommet dit fra andre siden av landet, hvorpå vi får ta del i hvordan hun tilpasset seg livet her ute, før hun endte sine dager etter et helvete av en sykdomsutvikling..

Ikke mange årene etter bestemorens død, rammer skjebnen på ny den hardt prøvede familien da den fryktede smitten også finner veien til hennes yngste datter, Maria..

Sofias historie skal vise seg å være alt annet enn en skam, for her finnes nemmelig et helt unikt samhold, tapperhet uten sidestykke, både smerter og en lykke hinsides fatteevne, kjærlighet som treffer selv meg, som er sånn bortimot like romantisk anlagt som ei potteplante, rett i hjerteroten, hjerteskjærende savn, utilgivelig svik & bunnløs hengivenhet og loyalitet.

Om ikke dette var mer enn nok i seg selv, så spinner nemmelig historien rundt faktiske forhold! Dette bidrar selvsagt i rikt monn til at jeg vil gå så langt som å hevde en har vokst som menneske i det en har fullført siste side av denne boken.  For Hellas hadde nemmelig sin leprakoloni på øya Spinalonga fra 1903 til kuren endelig ble lansert i 1957.  Like fullt ble de nyankomne ble fraktet den siste lille vannstrekningen til den nærmest totale isolasjon fra omverdnen fra kyststripen i landsbyen Plaka..

Karakterene vi møter i boken er riktig nok fiktive, men skjebnene vi møter på og rundt denne øya, er gjennomlevd og ført inn i fiksjonen av ekte mennesker. Så selv om karakterene som sådan er oppdiktet, er opplevelsene deres like fullt hentet fra en virkelighet som synes å ha overgått de værst tenkelige mareritt..

Vi møter vel alle på enkelte sider hos andre vi ganske enkelt ikke fikser, og dette er mine.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

•  De uvitende:  Ikke sånn å forstå at du må vite navnet på den bulgarske utenriksministeren for å vinne min respekt, men når folk blir svar skyldig når det kommer til slikt som den amerikanske presidenten, når andre verdenskrig fant sted eller at Norges konge heter Harald V,  blir det ‘for meget’, selv for meg..

•  De enkle:   Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg fikser bare ikke folk som er ‘enkle’ i tankegangen, f.eks; Folk som ukritisk følger ‘the main stream’ i ett & alt,  er ute av stand til å se muligheten for uforutsette sannheter/løsninger eller rett & slett ikke ser det absurde i det verdensbilde som følger religionene..

•  De taktløse:  Som representant for de som er tynne av natur, har jeg virkelig fått min posjon av disse.. Å kommentere kroppsbygningen min er derfor ikke å annefale ved selv den minste usikkerhet rundt egen vekt. – For i det folk tar seg slike friheter uten tanke på mine følelser, gjengir jeg ‘tjenesten’, og gjør de oppmerksom på ting ved deres kropp og utseende også..

•  De fisefine:  De som ikke kan drikke pappvin, maser på resturant- og butikkpersonalet uten hensyn til at det er andre som står for tur for betjening først, og heller ikke går av veien for å finne ting å klage på.  De er så ‘fulle av seg selv’ at de mener  samfunnsproblemet som følger hjemløse tiggere, er det ubehaget de, som ‘ordentlige’, rettskafne mennesker føler ved å måtte se de på gaten..

•  De grådige:  De som måler livskvalitet, success, vellykkethet og nytteverdi/betydning utelukkende i penger & ditto statussymboler.

Reklame | Adviral

Vi har alle vårt sett av verdier vi setter høyere enn andre, både m.h.t personlige egenskaper og hva angår samfunnet vi lever i. Disse verdivalgene er blandt de faktorene som definerer hvem vi er som mennesker, og her følger en liste over hvor jeg står på de mest sentrale områdene her i livet.. 

Personlige egenskaper:  

→ Loyalitet:   For meg, er det helt avgjørende  for et vennskap/forhold at vedkommende står last og brast ved min side også når jeg driter meg ut.  Ikke sånn å forstå at jeg ikke skal kunne gis en overhøvling når fortjent, men denne skal gis til meg, personlig, på ‘kammerset’.  Jeg er etter hva jeg har kunnet forstå en av ytterst få som ikke forlanger at en skal være 100% ærlig hele tiden. Jeg foretrekker faktisk å bli servert en hvit løgn dersom det ikke kommer noe godt ut av å få vite sannheten, og ville heller ikke brydd meg om jeg tok noen i å finne på en unskyldning for å slippe unna noe de ikke hadde lyst til.. Kravet til loyalitet dekker faktisk også det jeg forlanger av ærlighet; Saken er nemmelig at dersom du lyver, så må dette kun være med de beste intensjoner..

→ Åpent sinn & selvstendig tankegang:   For å vinne min gunst, må vedkommende fange min interesse, og den fanger du ikke gjennom å følge ‘the main stream’. Jeg er avhengig av at de jeg sosialiserer med er intelligente og selvstendig tenkende.

→ Uhøytidelig og ‘Easy-going’:   Jeg er rimelig ‘røff i kantene’ med et ‘friskt’ språkbruk, for å si det på den måten, og det er dermed helt avgjørende at de jeg omgås deler denne avslappede holdningen til livet. De må rett & slett ha en solid dose ‘rølp’ i seg (haha).

Politiske/ideologiske verdier: 

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

Jeg vil tro at denne oversikten inneholder elementer mange vil kunne kjenne seg igjen i, men jeg er vel vitende om at jeg også har sider av det mer kontroversielle slaget. Like fullt kan det være at jeg nok en gang blir overrasket over hvor mange som syntes å dele de sider og oppfatninger jeg i utgangspunktet trodde ville møtt mest motstand.. Uansett, ville det vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hva dere brenner for!

___________________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

Kombinasjonen forfengelighet & latskap, krydret med en dæsj gnienhet, gjør at jeg er på en konstant jakt etter nye triks for å få tingene gjort litt bedre, litt raskere og litt billigere.. 

heggen

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Størstedelen av dette innlegget er re-post fra perioden bloggen ventet på å bli flyttet over til den nye plattformen, og mange ikke fikk det med seg fordi det ikke ble annonsert.

♠  Baby-pudder for ‘false lashes’ -effekt:

1) Påfør et enkelt tynt lag mascara. 2) Dernest ‘tapper’ du på et lag babypudder ved hjelp av en øyenskyggekost eller lignende. Pass godt på at det blir gjevnt, og ikke blir liggende i klumper, og vær nøye med å få pudret endene! 3) Tilslutt påfører du et nytt lag med mascara over det hele, -og voila!

♥  Rød leppestift for å dekke mørke ringer under øynene: 

Yepp, du leste riktig! Jeg har selv sverget til lilla i alle år, og ble mildt sagt overrasket over å finne ut at leppestiften utklasser de tradisjonelle metodene. Når det er sagt, er imidlertid dette noe som bør begrenses til de gangene du skal pynte deg, for daglig bruk av denne metoden, vil være ugunstig for huden. Her påfører du rett & slett bare de mørke feltene bare et tynt lag av leppestiften, for så å legge ordinær concealer over.

♣  Bruk en tråd for den perfekte eye-lineren: 

1) Påfør eye-liner fluid på en tråd hvis tykkelse avhenger av hvor tykk du ønsker at lineren skal bli. 2) Pass på å holde tråden stramt mens du legger den (med fargen ned, selvsagt) helt ned til vippekanten, og hvor langt ut du ønsker. Dette funker like fint nede som oppe.

♦  Bruk en gaffel for rettest & best resultat når du markerer nesen: 

Her legger du rett & slett en gaffel over nesebeinet når du påfører highlighteren (for så å smøre ut og dekke mellomrommet fra tennene). Da får du den perfekte bredden, santidig som det blir helt rett.

♠  Fargeblyanter som øyesminke: 

Vanlige fargeblyanter kan enkelt gjøres om til øye-blyanter ved å la de stå i et glass vann (med spissen ned) i en time eller to. Dere som har unger, sitter dermed på et kjempeutvalg av farger & varianter

♥  Kaldt vann gjør at neglelakken tørker mye fortere: 
Putt fingrene med de nylakkerte neglene i en bolle med isvann, så forkorter du tørke/størknetiden betraktlig!

♣  Concealer for ‘ny’ leppekontur: 
Concealer er perfekt til å utforme leppekontur! Det funker som følger: Først påfør concealeren til å ‘viske’ ut din naturlige leppekontur, for deretter å tegne opp en ny i overkant eller langs ‘originalen’  for en utgjevnet/forbedret utgave med en farge så nært opp til din egen som mulig (dersom du ikke skal bruke leppestift med en kraftigere farge).

♦  Spar penger ved å gi et produkt flere bruksområder: 

Et produkt kan ofte ha flere bruksområder enn hva det i utgangspunktet er oppgitt å være; Eksempelvis kan en lebestift også gjøre nytten som krem-rouge (og vice-versa), øyenskygge funker utmerket som highlighter, lip-balm/leppepomade gjør en fullgod jobb for å mykne neglbånd, osv, osv.
upcoming.co.uk

Håper disse triksene vil ha like stor nytteverdi for deg som for meg!

~  ~  ~

Reklame | Adviral

I det jeg kommer over en artikkel om den velkjente fotballfruen, Caroline B. Eriksen & hennes make (-som faktisk ikke er fotballen men en blandt de mange menn som løper etter den, for dere som måtte ha latt dere lure av ordlyden), blir jeg brått bevisst en skjebnens ironi på det mest absurde; Jeg innså nemmelig at hun og jeg har såpass med ytre likhetstrekk at vi kunne vært søstre, hvorav det ved første lille pirk i overflatelakken ville fremkommet hvem som var ‘mandagsutgaven’..  

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Likhetene begynner faktisk allerede der vi selv begynte, om en kan si det slik, da det etter hva jeg har forstått kun skiller en 20 min kjøretur fra hennes & mitt barndomshjem. – Hvilket jeg i realiteten først & fremst valgte å sette som første punkt fordi her er min eneste triumf over perfeksjonen fra Sarpsborg; Jeg klarte nemmelig å sikte meg inn på rett side av Glomma, altså Fredrikstad, for å presisere det åpenbare, med ca 100 m margin!..

Videre er både fru Caroline & jeg relativt høye, for ikke å glemme tynne, hvilket har blitt uhørlig bemerket på de mest provoserende, asosiale vis ovenfor oss begge, noe vi begge har lært å takle og ikke minst se som det det er.. Vi er også relativt forfengelige damer med en mellomblond hårfarge fra naturens side som vi begge farger noen nyanser lysere og hvis frisyre for tiden er en såkaldt ‘long-bob’. Make-up’en fremhever gjerne øyne forran lepper, da øynene er blandt begges mest flatterende trekk sammen med høye, markerte kinnbein..
– MEEEN..

Bak denne ytre staffasjen, skjuler det seg mangler som viser det seg at en av de to er en feilvare, – eventuelt en prototyp; Den som betatestes for å avdekke de drøssevis av ‘bugs’ som ikke fremkommer ved første øyekast, men som må være fikset før produktet kan legges ut på markedet.. – Og for de som eventuelt ikke har skjønt tegningen, kan jeg røpe at feilvaren og/eller prototypen aldri har blogget under navnet Fotballfrue’..

df-foto

For mens fru Berg Eriksen stolt rapporterer fra sitt perfekte liv i sitt perfekte hjem, kjemisk fri for ikke-politisk korrekte blundere, er frk Henriksen såre fornøyd med seg selv for å ha tatt seg selv i nakken og gått ut med søpla i det den tredje posen nådde vippepunktet mellom overfylt og det absolutte bristepunkt.. Videre opplever den undertegnede frøkna (hvis tittel er begrunnet i klaustrofobifornemmelser ved tanke på ekteskap snarere enn lavere alder) å tryne ‘flat-faced’ rett på snørra der hun snubler avgårde på sitt livs landevei, mens fruen har klart å skjule alle og enhver av livets ørefiker og rene knock-outs ned til den minste lille antydning, dersom noe slikt i det hele tatt har funnet sted der på berget.. Det være seg egne fuck-ups, skjebnens lunefulle pek, eller en salig blanding; Gry tryner, Caroline er stø som et fjell.

Gry er ei høylydt og ukoordinert vimse som har meninger, hvilke kjennetegnes ved å være mer eller mindre kontroversielle, om nær sagt alt mulig, og er tilsynelatende fysisk ute av stand til å holde inne med disse uansett upassende tid & anledning. Caroline ytrer smilende & imøtekommende sine politisk korrekte, og gjerne uselviske meninger med sin vennlige, behagelige og milde røst. – Gry derimot, himler med øynene i det hun fyrer løs mot planetens tallløse idioter med sin bitende sarkasme..

Undertegnede frøken har ofte ønsket at hun kunne være som den respektive fruen, og ikke minst undret seg over hvorfor hun er ute av stand til i hele tatt å kunne bli bittelittegrann som henne uansett hvor hardt hun måtte prøve. – Det ville jo ha gjort så mange ting så mye enklere her i livet!  Men samtidig er det som sagt ingen som vet hvorvidt perfeksjonen virkelig er dette perfekte, eller om det bare er resultatet av ei som er jævlig god på fasadebygging.. Og om virkeligheten virkelig skulle være tilnærmet den glansbildeidyllen som blir presentert, vil jeg være på pletten og stille min hjelp til disposisjon dersom, gud forby, dette en dag skulle sprekke.  Fru Caroline vil nemmelig være like rustet til å stå i mot en storm som et sugerør i nysnøen dersom skjebnen en dag skulle dundre inn i virkelighetens Barbie-world;  Hun vil nemmelig ikke kunne reise seg på egen hånd etter å ha blitt slått overende av livet, hvorpå hennes stadig trynende konterpart derimot vil være den som står fjellstødt igjennom uansett hvor hardt det blåser..

Aldri så galt at det ikke er godt for noe, iallefall..

 
______________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

I anledningen årsdagen for bloggen, slo det meg at kun et av de aller første innleggene jeg la ut på denne siden er viet til bokomtale, da dette er noe jeg i utgangspunktet så for meg som en vesentlig del av min bloggvirksomhet! Men nå er det heldigvis fremdeles så at det tross alt er bedre sent enn aldri, så da kunne jeg jo liksågodt trå til og opprette en spalte for det! 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Er det premiære, så er det premiære, så også for bloggspalter. Derfor starter vi opp med brask & bram med ei bok som ikke bare er blandt de mest facinerende jeg har lest, men hvor det har seg slik at forfatteren også er en god & kjærkommen venn her i denne bloggverdnen;  – Nei, jeg snakker hverken om frk. Raad’s triste barndomshistorie eller Sofie-Elises uttrykte desperasjon i ‘Elsk meg’, men en som er forfatter ‘på ordentlig; Nemmelig Lene B. Kamden, og boken Farlig enke.

I mine øyne, er verden full av gode bøker, mens det er forholdsvis langt mellom de som kan karakteriseres for en leseopplevelse. Det som skiller disse såkaldte leseopplevelser fra ei ‘normalt’ god bok, er helt enkelt at den gode boken er flott underholdning. Den er spennende, det er driv i handlingen ved at det aldri går langt mellom hendelsene, og den har gjerne en kul twist i sluttpartiet. En leseropplevelse derimot, er de bøkene som setter seg; Ikke bare fordi handlingen har tattovert seg inn i hukommelsen for evig og alltid, men fordi årsaken til at den fester seg på dette viset, er fordi den har gitt deg et ekstra perspektiv, hvorav du har endret deg i form av en dypere innsikt du ikke hadde i forkant.

For å oppnå dette, kreves det en forfatter med en innsikt langt over normen på det/de gitte områder. -En innsikt de på toppen av alt må kunne få lagt til karakteren(e) og/eller i handlingen på et eller annet vis, noe som iallefall for mitt vedkommende krever kompliserte karakterer såvel som et rimelig spekulativt plott. – Og disse kravene har Lene faktisk klart å oppfylle mellom disse permene her.

Farlig enke er historien om den kvinnelige flyktningen Maryam, som ankommer Norge i følge med sine to barn, for så å få avslått sin søknad om asyl, -hvilket innebærer den gjemsendelsen hun har fryktet siden ankomsten. For Mayam sin del, innebærer denne returen en umenneskelig tilværelse i et land som styres av særs kvinnefientlig religiøst lederskap. Selv her i Norge, kommer denne ukulturen til syne gjennom Maryam sine opplevelser, med den følge at gudstroen er en saga blått, hvorav hun kun bærer den religiøse bekledningen av frykt.

Men det viser seg imidlertid at skjebnen har mer på lur for denne kvinnen, da den på spekulativt vis fører henne sammen med den mildt sagt kompliserte Jeanette Astrup etter at hun blir kidnappet på asylmotaket!  Og det er her det virkelig tare av, for nå avdekkes ikke bare lysskye hemmeligheter; Maryam blir seg også bevisst på sin seksuelle legning, -hvilken overhodet ikke er i tråd med nevnte religiøse utyske, og på toppen av det hele, finner også en journalist på jakt etter en forsvunnet herremann på vestlandet veien inn i denne mixen..

Historien er visstnok fiktiv, men like fullt demonstrerer den til fulle hvordan ting så alt for ofte ikke er slik de later til å være, i tillegg til hvordan et menneske gjerne er langt mer komplisert enn hva omverdnen gir de kredit for. Dette er historien som belyser at ingenting i denne verden er sort hvitt; At alt som er i realiteten består av ulike nyanser av grått, og gjennom Jeanette Astrup får vi en oppvisning i at dette i aller høyeste grad også gjelder for oss mennesker..

Avslutningsvis kan jeg opplyse at boken gis ut på Lene B. Kandens eget forlag, Deveny, og linker til hvor de ulike format av boken er å få kjøpt finnes på bloggen hennes her ->> http://www.deveny.no  <<-

______________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

Det er tid for en ny runde hvor vi tar for oss ukens idioti på nyhetsfronten! – Spalten der det gjevnlig trekkes frem et utvalg idiotiske hendelser og/eller rett og slett idioter som har figurert i media den seneste uken.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

=>  Av en eller annen ubegripelig årsak har den nye personvernloven skapt frykt for at læreres kommunikasjon med elever og foresatte gjennom facebook-grupper medfører en betydelig økt risiko for at personopplysninger skal komme på avveie i Alta kommune. Konsekvensen er dermed at kommunens barnehager og skoler med et pennestrøk er satt tilbake til den tid hvor denne kommunikasjonen foregikk via de stadig glemte, istykkerrevede og/eller bare forsvunnede papirbeskjeder som rådet i de ‘gamle dager’ da jeg selv tråte mine barne- og ungdomssko i den norske skole. Jeg mener.. Facebook må vel ha det vanskeligst gjennomtrengelige systemet som er når det kommer til nettopp private meldinger og grupper, da det bare var med nød & neppe terrorpolitiet med NATO i ryggen klarte å få trumfet igjennom innpass til Anders Bering Breiviks meldingsboks i sin tid!

=>  I Arizona er en sykepleier arrestert siktet for voldtekt etter at en kvinne fødte et barn mens hun var i koma! Den stakkars dama, som i dag er 29 år gamel, har ligget på sykehuset i sakaldt vegetativ tilstand siden hun var 3, hvilket innebærer at en kan trygt kan utelukke muligheten for at hun har samtykket til dette samleiet, for å si det på den måten. Hva den skyldige angikk, var jo dette i praksis begrenset til de mannlige ansatte ved sykehuset, så etter at samtlige hadde måttet la seg DNA -teste, gav svaret på det spørsmålet seg i det resultatet forelå. I denne forbindelsen, må jeg jo bare si at det syntes rimelig merkelig at en fyr som er i stand til noe slikt ikke har avslørt seg som uskikket til en stilling ved et sykehus tidligere..

=>  At USA’s president Donald Trump er ubrukelig til å lede så mye som en grisgrendt kommune på vestlandet, og langt mindre planetens stormakt nummer en, er neppe noe som trengs å utdypes nærmere. Nå som fyren atter en gang har begynt å fable om å melde landet ut av NATO, føler jeg vel en stadig økende uro over at det ikke bare er presidenten som ikke kvalifiserer til sin stilling, men også de som kan få mannen avsatt før tiden grunnet mislighold av embetet. Jeg mener.. Det finnes jo ikke lenger det minste fnugg av tvil når det kommer til mannens ytterst utilbørlige forhold til Russernes president, Vladimir Putin.. Og herfra, burde det jo være opplagt for alle og enhver med et par operative celler på innsiden av hatte-holderen;  Uansett hva en måtte mene om mannen; Vladimir Putin er alt annet enn dum. Han grep muligheten til å få denne idioten av en president innsatt hos den gamle erkefienden med begge hender, da han åpenbart styrer ham som han selv vil. -For hvem er det som tjener på et USA uten NATO? – Jepp, det er Russland, det..  At de kan la denne mannen vli sittende etter den endeløse rekken av tillitsbrudd han har pådratt seg, er helt ubegripelig. Jeg mener.. De fikk jo Nixon avsatt ‘just like that’, etter hva som må sies å være for småtterier å regne i forhold til alt som hefter ved ‘the Donald’.

business insider

Om dere skulle komme over en sak som dere mener fortjener en plass i denne spalten, mottas alle sådane forslag med takk.

____________________________________________________________________________________________________________

Reklame | Adviral

Atter en gang har priser med tituleringer så storslåtte at en skulle tro det dreide seg om store ting i menneskehetens tjeneste dersom en ikke visste bedre drysset over et selektivt utvalg 20 -åringer, like søkkrike i kroner & øre som de er lutfattige på livserfaring.  Atter en gang har Vixen-awards stått frem som en feiring av dårlig innflydelse.. 

I mine øyne, er hele konseptet denne Vixen -tilstelningen er bygget på basert på de mest usunne & samfunnsskadelige elementer/holdninger som råder anno 2019. Her er i all hovedsak overfladiskhet, utseendepress & løgnaktig fremstilling av en forskjønnet virkelighet det feterte! – For ikke snakke om at en sannsynligvis må til en eller annen araberstat for å overgå den graden av diskriminering som den aldersdiskrimineringen som råder på dette arrangementet!..
Jeg kan ikke hjelpe for at det ulmer av provokasjon hver gang jeg kommer over en eller annen 20-åring som  refererer til ‘blogg-Norge’ i en sammenheng som faktisk utelater hva som må være et sted mellom 95-99% av det totale antall som faktisk utgjør ‘Blogg-Norge’..

Selv den eneste av prisene som er dedikert kandidater hvis arbeid jeg faktisk respekterer, og derav har det som i mine øyne kreves for å kunne betegnes som en ‘influencer’ [-eller det noe mer traust-klingende ‘påvirker’ som det heter seg på godt norsk] henger faktisk ikke på greip om en tar hele befolkningen med i betraktningen. For visst står det respekt av profiler som Ulrikke Falch, Martine Halvorsen, og ikke minst duoen Kristin Gjeldsvik & Dennis Poppe! Men om en ser på titlen ‘sterke meninger’ i et landsomfattende perspektiv, er det ikke til å stikke under en stol at disse ’20 -somethings’ faller igjennom i forhold til den tyngden som foreligger om en skal kunne tituleres for ens argumentative evner.  I dette ligger ikke annet enn at de rett & slett ikke har hatt nok fartstid på planeten til å kunne måle seg med den tyngden som tilfaller en etter å ha vært igjennom en & annen av livets store kriser, og/eller det å bli slått i bakken av at ting slettes ikke bestandig er slik de later til å være.. Livserfaring er en absolutt nødvendighet for å kunne se ting i perspektiv. Dette fører igjen til at en får en utvidet horisont, hvilket bla.a innebærer at ens virkelighetsbilde rommer mer enn det som fremkommer av situasjonen slik den gir seg ut for å være. Videre innebærer det en utvidet evne til å sette seg inn i andre menneskers situasjon, og derav forstå hvorfor de handlet slik de gjorde ut i fra de rådende forhold som de levde under. Dette gjør at den rettmessige vinneren av en slik pris ville vært en av de godt voksne bloggerne.  Eksempelvis kom jeg for noen dager siden over en 82 år gammel blogger som i hovedsak besto av samfunnssatire i versform. Tro meg, jeg er overhodet ikke noe dikt -menneske i utgangspunktet, men dette her var så absolutt ikke noe finkulturelt pjatt! Dette var Otto Jespersen -sarkasme + moms & mva i form av krydret språkbruk, om en kan si det på den måten! Fyren regelrett høvlet over den ene samfunnsinstitusjon, statsmakt, samtidsfenomen & makthavende etter den andre som en bulldoser på speed, samtidig som den humoristiske brådden var ut av en annen verden. Men av grunner jeg overhodet ikke begriper meg på, er faktisk ikke denne bloggen, hvilken er av de absolutt beste jeg har besøkt i mitt liv, en gang funnet verdig til å tas med på flyttelasset til blogg.no..  -Og desverre har det seg slik at jeg er såpass til idiot at jeg glemte å bokmerke slik at jeg må ut på søken for å finne igjen denne karen, hvis blogg forhåpentlig fremdeles er å finne..

Nå vil jeg gjerne få presisere at dette overhodet ikke innebærer en manglende respekt for unge som står frem, og kjemper for å fremme sitt syn! Verden er avhengig av at både unge som eldre står opp for sine verdier, hvilket innebærer at unge også i aller høyeste grad skal høres og tas på alvor. Det jeg imidlertid vil frem til her, er at det for å bli prisbelønnet i en kategori dedikert til sterkeste meningsformidler, hvorav det etter mitt syn ligger et krav om en tyngde i argumentasjonen som overgår motkandidatene. Det indikerer tross alt at dette er landsdekkende typ mestertitler, og om det faktisk var så i praksis, er dette hva som ville kreves av en vinner..

Avslutningsvis, vil jeg benytte anledningen til å rette en henstilling til dere som kjenner meg i dag, og da spesielt dere medbloggere om å få stanset galskapen med en tirade velvalgte ord dersom jeg i en eller annen absurd fremtidig tilstand skulle få det fore å ta del i dette Vixen-våset a-la dagens utgave..

___________________________________________________________________________________________________________________