Rene annonseinnlegg er faktisk noe som sitter såpass langt inne hos meg at det enda ikke har forekommet -før nå.. Dette har intet å gjøre med hverken noen form for holdningsendring eller særs innbringende avtaler som har kommet rekende på ei fjøl i løpet av natten, men rett & slett at det ikke har vært grunn god nok. -Før nå.. For når det brått satte i å strømme inn virkelig iøyenfallende tilbud jeg ble gitt anledning til å kunne tilby via bloggen, ja da ble utfallet unntaket som bekrefter regelen. Benytter en de oppgitte rabattkodene, blir det opphørssalgspriser på sesongens nyheter, og det vil jeg vel tro er noe de fleste av oss ser oss tjent med, for å si det slik!..
Det er faktisk ikke bare-bare for en ny blogger å ‘finne seg selv’ i den store bloggverdnen. – Selv ikke for de av oss som startet opp med en rimelig klar visjon m.h.t hva- og hvor vi ville med bloggingen..
For meg, som har valgt en alternativ måte å blogge på, om en kan bruke det uttrykket, oppleves det litt som at en på den ene siden selvsagt er blogger, da blogg.no jo unektelig er en bloggportal og WordPress en bloggplattform. På den annen side, bryter en som samfunn- og samtidsblogger med en del av de tingene som i større og mindre grad er med på å definere det folk flest forbinder med bloggkonseptet. Eksempelvis, blir det generelt lagt mindre vekt på dette med bilder i denne kategorien av bloggere, i tillegg til at det her gis av en selv på en annen måte enn det gjøres ellers i bloggverdnen. Mens vi i større grad deler tanker og følelser i forbindelse med ting som skjer, i tillegg til hvordan vi opplever ulike sider ved samfunnet, deler den tradisjonelle bloggeren mer fra sitt dagelige liv og virke.
Dette har ført til at jeg tidvis har sett et behov for å redefinere denne typen av ‘samfunnssynsere’ som jeg selv er en del av til noe eget. -Et slags spinn-off fra bloggerkonseptet, om du vil..
Men ved nærmere ettertanke, er det nok heller et behov for å utvide folks bilde av dette mediekonseptet. Jeg mener.. Til tross for den enorme forskjellen i både form og innhold, er jo Se & hør og Illustrert vitenskap like fullt som blader å regne! Så jeg kan ikke skjønne annet enn at det samme også må kunne gjelde for oss bloggere.
Nå skal det også sies at jeg ikke er særere enn at jeg har kommet det tradisjonelle bloggerkonseptet i møte på en del områder. Eksempelvis, har også jeg en viss fokus på dette med bilder, dog med en hyppigere bruk av arkivbilder enn en mote & livsstilblogger, i tillegg til at jeg også har funnet rom for å innkludere de mer typiske innleggsformene som spalter, personlige fakta, m.m
Dere kommer imidlertid neppe til å finne noen ‘Ukens spørsmål’ -innlegg på denne bloggen med det første, og årsaken til det, er rett & slett at det for meg føles mer riktig å svare de som spør når de spør.. Som blogger på vei opp og frem, mener jeg intet er viktigere enn å være seg bevisst på at det faktisk er enkeltmennesker bak hver eneste henvendelse, uansett hvor stor en eventuelt måtte bli. For mitt vedkommende, vil det å behandle henvendelser enkeltvis helt klart være nøkkelen for å være seg dette bevisst om en eventuelt skulle få karet til seg en plass i toppen. Vi alle har jo ulike måter å forholde oss til ting på, så det er unektelig en fordel å kjenne seg selv før en gir seg ut i en tilværelse som blogger.
– Det gjelder iallefall like fullt for oss alle sammen!
I min søken etter godt lesestoff i bloggverdnen, stiller alle i utgangspunktet helt likt. Her har hverken kjønn, alder eller listeplassering noen som helst relevans, da de eneste kriterier som legges til grunn, er hvorvidt genren og temaene som tas opp hører inn under mine interessefelt, samt kvaliteten på det som formidles.
Siden jeg gjerne tyr til blogg-verden for så mangt, innebærer dette at det er et temmelig variert utvalg jeg med tiden har har lagt meg opp. Her finnes med andre ord alt fra de reneste ‘girly-girl’ blogger til de mest seriøse samtid- og samfunnsblogger, så jeg vil vel tro det finnes noe for enhver smak blandt disse:..
DEVENY:Samtidsblogg av høy klasse med det ene interessante emnet etter det andre av forfatter & blogger Lene B. Kanden.
SUPPORTERFRUE: Et hysterisk morsomt motstykke til de alle de perfekt fremstilte ‘mamma-bloggene’ av Line V Husby.
TOONJE:16 år gamle Tonje Omdahls kamp mot den uretten som er blitt, -og fremdeles blir begått mot henne & hennes familie av barnevernstjenesten i kommunen (med støtte fra andre off. instanser) er noe alle burde få med seg. Hadde hun ikke dokumentert det hun forteller, ville du neppe ha trodd det..
NORGES- OG VERDENSNYTT:Rett & slett et hendig oppslagsverk hvor det presenteres en oversikt over de siste hendelser på nyhetsfronten.
SMINKEDILLA:En oversiktelig og fin vurdering av de make-up produkter hvis merkesortiment er de som folk flest faktisk kjøper.
FULLSTENDIG KAOS:Jeg tror ikke det er mulig å plassere blogger Aylar von Kuklinski i noen kategori, men en kan i det minste si såpass at Kuklinski i allefall aldri er kjedelig!
HVERDAGSKLIKK:Her er det kun ‘no fear’ som gjelder i det denne dama fyrer løs der hun syntes det hører hjemme. Forhåpentlig vil denne bloggen leve videre under nytt ‘flagg’ etter 6/4, for vi trenger litt freske fraspark, for å si det slik.
VESTKANTFRØKEN:Også en samtidsblogg med variert og interessant innhold fra ei dame med meningers mot.
ANDREA SVEINSDOTTIR: Andrea er ‘reality-bloggeren’ som faktisk er sine gjevne topp ti- plasseringer vel fortjent. Hun leverer rett & slett et solid, godt produkt, i tillegg til å være ei sympatisk og hyggelig jente.
Denne gang, er det tidligere Paradise Hotel- og Robinsondeltager og nåværende ‘positive body image’ -profil & samfunnssynser, Kristin Gjeldsvik som går i ringen mot Blogg.no’s egen veteran og kjendisblogger, Sophie-Elise Isaksen..
Og hva er det så som har fått kamphan.. ehh.. kamphønene til å brake sammen denne gang?..
– Det er faktisk intet ringere enn Sophie Elise’s uttalte misnøye over eget hårfeste(!) hvorpå hun kunne fortelle at det [utrolignok] var hjelp å få der ute for de av oss som måtte slite med et hårfestekompleks, nemmelig hodebunnstattovering! Problemhårfestet med ditto løsning ble bønnhørlig dokumentert i form av både tekst og bilder i et innlegg som den nevnte frk.Isaksen nå har sett seg nødt til å slette, grunnet at dette innsynet i Sofie-E’s liv ble sørdeles dårlig mottatt av samfunnssynseren i motsatt hjørne; Kristin Gjeldsvik..
At Sofie-E, som attpåtil står bak en bokutgivelse med tittelen ‘Forbilde’, kunne gå ut i offentligheten med noe slikt, er, etter reaksjonen å dømme, noe tilnærmet en forbrytelse mot menneskeheten i Gjeldsviks øyne. “Når Sophie-E går ut med dette, er følgen at barn & unge over det ganske land blir sine egne hårfeste-skjevheter bevisst” tordner hun. Hvorpå hun påpeker at ugjerningen syntes ekstra graverende når en tar utgivelsen av biografien ved navn ‘Forbilde’ med i betraktningen..
Her skal det sies at jeg faktisk ikke rakk å få med meg det skjebnesvangre blogginnlegget før det ble slettet/fjernet, men at jeg via Gjeldsvik sine kanaler alikevel fikk med meg det hele fra A til Å. – Intet misset i reasearchen til dette innlegget her, altså!
df-foto
Ærlig talt, folkens.. Om dere bare hadde kunnet la meg ordne opp i dette her, ville vi vært spart for pinlige episoder som denne i fremtiden, for ikke snakke om at vi ville fått en ende på dette idiotiet her & nå:..
Sophie-Elise: Du har holdt på med dette såpass lenge nå, og du vet dermed utmerket godt hva som trigger til denne typen bråk.. Er dette like lite ønskelig som du gir utrykk for, får du rett & slett begynne å tenke deg om her, for at dette gikk som det gikk, – det burde du ha visst!
Kristin: Alvorlig talt.. Dette må vel kunne sies å være en storm i et vannglass, eller hva, Kristin..(?) Du som hele veien har frontet et sunt, naturlig og ikke minst mangfoldig kroppsideal kan da ikke i fullt alvor mene at en haug av unger over det ganske land nå vil ligge å vri seg i kompleksenes kvaler over skjønnhetsfeil i forbindelse med hårfestet? – Og om så det skulle være så galt.. – Er det ikke da littegranne drøyt å frita de menneskene som faktisk har (hatt) til oppgave å oppdra disse kidsa til å tro på seg selv og sine verdier for ansvaret, for så å lesse dette over på en, etter egne utsagn, psykisk rimelig skakkjørt ’20 -something'”?..
Nå er det strengt tatt på tide å få litt perspektiv på ting her, for dette her er rett & slett bare tåpelig, og ikke minst flaut..
Jeg er neppe den eneste som har latt meg underholde av paranoide amerikanerne som går fullstendig av skaftet i sine forberedelser på eventuelle dommedagsscenarier i National Geographic -serien ‘Doomsday preppers’. Men selv om disse selvsagt går alt for langt, har jeg faktisk måttet innrømme at vi i dagens samfunn er temmelig sårbare. Vi har f.eks blitt fullstendig avhengig av strøm, vi lever i en tidsalder hvor terrorister er trolig til å spre ett eller annet i luft/vann, en ulykke kan skje i en atomreaktor a-la Tsjernobyl, osv. På bakgrunn av dette, har jeg faktisk sett nytteverdien av å følge de råd som er gitt av intet mindre enn staten selv..
For det krever nemmelig en fint liten innsats å sørge for at en har en viss ryggdekning dersom ett eller annet skulle skje. Først og fremst anbefales det at du har følgende:
Ei tiliterskanne med vann
Hermetikk/tørrmat for 3-4 dager
Firstikker/lightere
Lommelykt
Batteridrevet radio
En grei samling batterier
Oversikt/oppslagsverk over spiselige dyr/planter i den norske naturen
Basic verktøykit som inneh: Kniv, hammer/spiker, øks & sag
Presenning e.l for ‘husly’.
Forstørrelsesglass el. langsyntbriller for tenning av ild i solen
Medisiner; Ved siden av reseptfrie smertestillende, diarepiller, osv, så ikke kast ev. restanse etter en pencilinkur, da dette alltid er kjekt å ha liggende.
Fyringsved
Ei reservekanne bensin eller to.
Mye av disse tingene har en jo gjerne allerede, og det resterende er både lett å anskaffe og ting som uansett har en nytteverdi for de fleste av oss.
df-foto
Videre er det verdt å merke seg at det aller første som må besørges ved en eventuell krisesituasjon hverken er vann eller mat, da du klarer deg uten disse i hhv 3 dager og 3 uker. Varme, derimot er noe som må besørges asap, da du kun vil kunne overleve et par-tre timer i den norske vinterkulden.
Når det kommer til hygienen, er torvmose en gudesent ressurs, da denne kan benyttes som vaskeklut, toalettpapir, og oppvaskbørste i våt tilstand, mens den i tørr funker som ingrediens i bleier & bind, sårkompress, liggeunderlag m.m.
Hva matforsyningen angår, er løvetann det som bør være primærkosten, da dette er noe som kan inntas ubegrenset uten å føre til mageproblemer e.l samtidig som det har høy næringsverdi.
Dette er i allefall ting jeg setter stor pris på å kunne, da jeg med min [mildt sagt] begredelige stedsans atter en gang kan kunne komme i skade for å gå meg vill i skogen. -Og det er slett ikke er sikkert jeg slumper til å havne på en motorvei etter ‘kun’ 5-6 timers kaving neste gang..
For et drøyt halvår siden, vedtok Stortinget med et tilnærmet rent flertall å forby bruk av ‘ansiktsdekkende plagg’ [les: nikab & burka] i norske skole- og utdanningsinstitusjoner. Dette er garantert ikke det siste forbudet som blir gitt i den forbindelse. De folkevalgte har talt sitt tydelige språk, mens jeg enda ikke har klart å gjøre meg opp en mening om hvor jeg står vedrørende denne typen forbud, da det er sterke argumenter på begge sider..
Det gir faktisk en helt spesiell følelse å se seg selv iført disse formene for heldekkende muslimske bekledninger, selv hvor det hele kun er en ren billedmanipulasjon..
I følge lovteksten, gjelder forbudet ‘ansiktsdekkende plagg’, hvilket dermed også innkluderer slikt som f.eks finlandshetter, men det er jo åpenbart at lovvedtekten er foretatt med sikte på de islamske plaggene nikab & burka. Dette fremgår ikke minst ved at det presiseres at plagg som lue & caps ikke omfattes av lovbestemmelsen.
Jeg er jo generelt ikke noen tilhenger av lovforbud som går på den personlige frihet. Videre syntes dette forbudet også å berøre grunnlovens bestemmelser på dette området, og ikke minst det nye kapitlet fra 2014 hvor menneskerettighetene ble innfelt. Her fremgår jo dette med kulturell- og religionsfrihet helt klart. Dette blir imidlertid alt for omfattende å gå nærmere innpå her..
Som sagt, er jeg, som svoren liberalist, en ihuget motstander av forbud som går på den personlige friheten løs. Slik jeg ser det, er det dermed gått milvis over streken i hht den grunnlovgitte frihet individet har til selv å være enerådende ‘eier’ av egen kropp og eget liv, hvorav denne har full bestemmelsesrett over dette, såfremt det ikke skader andre, eller utsetter andre for uforholdsmessig risiko. Og her er jo muslimenes argument med at nikab slettes ikke er farlig en udiskutabel vinner, for lakenlignende gevanter av bomull utgjør da vitterligen ikke fare for noen..
Videre har vi dette med at det er både positive & negative ringvirkninger til alt som er, og når en først har valgt personlig valgfrihet som grunnprinsipp for staten, lik som demokrati & ytringsfrihet, skurrer det veldig når det blir snakk om å sette rammebegrensninger på disse områdene. På samme vis som de meninger folk flst oppfatter som reinspikket galskap må omfattes av ytringsfriheten, må også dette gjelde de beslutninger som tas for eget liv. -For hvem skulle ellers satt standarden for hva som var for galt til at det kunne være tillatt å mene, og derav argumentere til fordel for? -Liksom vi her like fullt møter spørsmålet hvem som skal kunne sette strek for hvilke personlige valg som kan aksepteres?? Den personlige friheten vi her snakker om, har jo nettopp retten til å få være oss selv som formål! -Retten til å være oss selv, selv om det innebærer å være annerledes og/eller gjøre/handle på utsiden av ‘normen’.
‘So far, so good’.. For hadde dette vært de forutsetninger som ligger til grunn for denne problemstillingen, ville det vært soleklart hvor jeg hadde stått i saken.
Hittil har vi jo lagt til grunn at dette dreier seg om en inngripen i enkeltindividets valgfrihet over eget liv, gjøren & laden. Vi har imidlertid ikke tatt for oss hvorvidt dette faktisk dreier seg om en personlig valgfrihet eller ei! – Og det er nettopp her skoen trykker..
‘It doesn’t matter if you’re black or white’. – Or at lest it shouldn’t..
Det er jo ingen hemmelighet at den islamske delen av befolkningen har mye å hente når det kommer til kvinners rettigheter, for å si det mildt. Likeså er det en kjennsgjerning at desto mer fundamentalistisk en kultur, land og/eller folk er, desto mer tildekket er kvinnene; Mens det hos moderne muslimer benyttes hijab, -som kun dekker håret, og i stadig økende grad har utviklet seg til å bli fargesprakende ‘high fashion’ accessories, syntes det som et lysår av en forskjell til det å dekke seg fra topp til tå. At de heldekkende variantene, nikab & burka er enerådende i de mannsdominerte fundamentalistiske miljøene, mens disse er ikke-eksisterende hos de moderne muslimer, setter jo dette med frivilligheten for disse kvinnene i sterk tvil, for å si det mildt.
Og det er desverre ikke slik at den tvangen & undertrykkelsen som følger et fundamentalistisk styresett ‘oppheves’ med Sharia lovene. -For selv om Norge & vesten gir de juridisk frihet, er det ikke gitt at denne friheten får noen nevneverdig praktisk betydning for disse kvinnene. Her er mannen enerådende, og dette er ikke noe som uten videre lempes på i det de lander på Gardermoen..
Foto: NRK.
De det gjelder hevder [selvsagt] hardnakket at deres bruk av plagg som burka & nikab er et valg som fullt og helt er foretatt på frivillig grunnlag. Desverre har jeg svært vanskelig for å tro de på deres ord når de hevder dette. Det må faktisk uomtvistelige bevis til for at jeg skal kunne gå med på at disse sortkledde kvinneskikkelsene en kun ser øynene på, eller ikke noe i det hele tatt hva burkaen angår, trygt og i sin fulle rett kan revurdere sin beslutning; At hun, like fritt som deg & meg, som følge av dette skal kunne komme hjem til husets herrer med bæreposer proppet med olabukser, skjørt & topper, som hun så ifører seg fordi hun føler seg best tjent med å ‘blende inn’ med landets øverige befolkning!?.. – Desverre er nok sjangsene for at dette hadde fått passere noe a-la de som er gitt en snøball i helvete. For ikke snakke om hvor umulig det syntes å frivillig iføre seg plagg som hemmer en så til de grader som disse plaggene gjør! – Selv synet deres begrenses jo av denne bekledningen! Om dette er hva som legges til grunn, stiller jeg meg imidlertid klart bak stortingets beslutning.. Men samtidig kan jo forbudet slå tilbake, -ved at utelukkelsen av nikab & burka fører til at kvinner da istedet blir nektet å gå på skole/ta utdanning av sine hjemmelige diktatorer!? Nei, jeg har enda ikke funnet hvilke argumenter jeg finner mest tungtveiende hva angår denne problemstillingen.. Hjertet heller vel mot forbud, mens hodet sier det motsatte.. Hva sier du?
I det oljemilliardene tok til å strømme inn over et land og folk som ble -og fremdeles bare blir rikere og rikere, vokste det frem en kultur hvor det råder bestemt og ensartet mentalitet hvor formue og inntekt utgjør målestokken for det kvalitetsstemplet vi setter for et menneskes liv. ‘Jobb 24/7, og du når dit du vil’, er parolen. At det finnes de av oss som med vitende & vilje har valgt bort muligheten til selvrealisering i et høystatusyrke, men i stedet lever ut drømmen i sitt virke som f.eks budbilsjåfør eller kassadame på Rema 1000, syntes dermed helt utenkelig..
For mitt vedkommende, er det ensidige bildet som råder i hht hva som er ansett for å være vellykket, selvrealisert og lykkelig vs det motsatte spesielt interessant fordi jeg faktisk må kunne sies å ha et bein i begge leire. På den ene siden, er jeg så heldig at jeg fremdeles får oppdrag som modell i seniorklassen, hvilket jo tilhører den ypperste eliten i hht attraktive, velansette inntektskilder. Å få utspille disse rollene forran kameraet er visstnok noe av det kuleste jeg gjør, og dette er også det området i livet hvor jeg skulle ønske jeg hadde turt ta de sjangsene som kreves for muligheten til å gjøre en skikkelig karriære av det. Men jeg er like fullt sikker i min sak når jeg sier at en eventuell påstand om at det er hardt arbeid som ligger bak min kontrakt med et av datidens største modellbyråer, er like ‘far off’ som de realitydeltagere som forklarer sin posisjon blandt landets mest leste bloggere med beinhardt arbeid.. Jeg ble rett & slett født med en kombinasjon av utseendemessige trekk som gjør seg bra på bilder, og hadde tilfeldighetene på min side da en agent la turen innom det discoteket jeg befant meg, slik at jeg ble ‘oppdaget’.
Når det er sagt, har jeg like fullt lagt merke til at det å oppnå de yrkeskarriærer med ditto kjøpekraft & anseelse som ansees synonymt med lykken i en meningsfull tilværelse i ‘min tid’ syntes i langt større grad å relateres til satsing på de høyeste utdannelsene for ditto yrkestitler enn i dag. Jeg har bla.a ved flere anledninger opplevd topp-bloggere legge ut om at skolegang & utdannelse slett ikke er noen betingelse for å gjøre det stort her i livet. – Og da blir, i mine øyne, enda et lag lagt til den allerede forkvaklede rådende allmennoppfatning!..
En ting, er jo at det tross alt er like fullt en fair ting å ønske seg et liv hvor god økonomi og en yrkesrelatert selvrealisering gis høy prioritet, og dersom en ikke skal legge sin lit til at tilfeldighetene står en bi, er studierelaterte karriærer veien å gå for å oppnå dette. Videre kan jeg ikke si annet enn at vi virkelig vil nå avgrunnen dersom vi tar ekspertisen med ditto utvist intelligens bort fra det nevnte livsideal, og setter innbringende karriærer uten påfølgende utdannelse inn i dets sted. Resultatet blir jo dermed at det forbilledlige mennesket er en uvitende heldiggris som har nyttet en mulighet gitt av tilfeldigheter!..
‘Uniformert’ og klar til dyst på Øst Resturant i Askim
Som jeg nevnte innledningsvis, lever jeg altså et liv med et bein i begge leire i hht samfunnets fastlåste oppfatning av det å forme et liv i tråd med sine ønsker, og dette andre beinet, -som hverken er modell eller blogger, er resturantmedarbeider. -Hvilket ikke innebærer noen vesensforskjell i hht hva som er relevant i denne forbindelse fra den tittel som like ofte som butikkansatt benyttes for å illustrere ‘de som ikke har gjort en dritt ut av livet’.
Feil!
For det første, er jeg fra naturens hold en teoretiker av dimensjoner. Jeg regelrett cruiset gjennom skolen, tok ex-phil fulgt av 1.avd juss som privatist med eksamensresultat pålydende hhv 2.0 & 2.7. Det er imidlertid slik fatt for mitt vedkommende at det falt meg hinsides enklere å lære meg slikt som html -koding, hvor utfordringen ligger i hodet alene, enn praktiske ting som f.eks bilkjøring, -og servering. Den største grunnen til at jeg valgte å ta denne jobben da muligheten bød seg, var at jeg hadde innsett behovet for å gå utenfor den komfortsonen jeg hadde lullet meg inn i hele livet. Grunnen til at jeg i dag med hånden på hjertet kan si at jeg fremdeles vil være i denne jobben dersom noe slikt som at bloggen skulle nå listetoppen e.l skulle skje, er at denne jobben har blitt en viktig brikke i det puslespillet som for meg representerer ‘det gode liv’. Alt fra den sene arbeidstiden til det å være ‘en del’ av noe, -et miljø bestående av et knippe mennesker jeg etterhvert har fått et familiært forhold til, er faktorer som gjør at livet mitt er blitt rikere med denne jobben. Dessuten kan jeg her atter igjen kjenne på den kjærligheten og dedikasjonen jeg i sin tid hadde for min egen bedrift, men uten det sykelige kontrollbehovet som gjorde det umulig å koble av.
Sist men ikke minst, innebærer mine yrkesvalg at jeg har prioritert bort store deler av de tingene som for andre syntes å være et must til fordel for en råderett over egen tid få andre er forunt. Slikt som den velkjente tidsklemmen, er en faktor jeg er villig til å ofre svært mye for å unngå. Jeg er blandt de som faktisk har gjort et bevisst valg om heller å leie en liten leilighet og la det gå årevis mellom reisene utenfor landegrensen [Svenskegrensen dog ikke innkludert] til fordel for det å slippe rushtrafikk på grytidlige morgner, lange dager med den gjevnlige følelsen av utslitthet som følger. Min livskvalitet ligger bla.a i omgangen med familie & venner, samt det å stifte nye bekjentskaper, for ikke snakke om kjærligheten og omsorgen for dyrene mine. For mitt vedkommende, Samtidig er ‘det gode liv’ ei heller for meg forenlig med en sårbar økonomisk situasjon, og slikt som ikke å ane hvordan en skal få betalt strømregningen og det som værre er. Men ved å prioritere vekk en betydelig del på de ting som for det store flertallet utgjør de største utgiftspostene, slik som fancy boliger og ditto biler og feriereiser, sitter en faktisk igjen med en kjøpekraft på nivå med en dedikert karriære- og statusjeger. Dette innebærer at en kan unne seg samme komfort og kos som disse uten tidspresset og utslittheten.
df-foto
Nå må jeg imidlertid presisere at mine valg av å gå på tvers av det som per tid utgjør den almenne oppfatningen av vellykkethet og et meningsfylt, fullverdig liv, ikke på noen måte innebærer at de som velger tradisjonelt, eller på annen måte annerledes enn meg ikke har min fulle respekt. Det ene livsvalg er akkurat like høyt respektert som det andre. Med andre ord, er det ikke valgene i seg selv jeg kritiserer, men hvordan det i samfunnet har oppstått en slags uskreven regel, hvor det defineres ut fra bestemte kriterier hva som ligger i det å realisere seg selv og lykkes i livet.
For jeg er langt fra den eneste hvis selvrealisering best kan oppnås gjennom det å tilegne seg ny viten og å utvide ens menneskelige horisont, det være seg gjennom bøker eller livserfaringer. Ei heller er jeg den eneste som ikke er tvunget inn i et av de yrker den nevnte allmennoppfatning med tilnærmet forakt forbinder med mislykkede liv og brutte drømmer, men innehar disse stillingene etter å ha foretatt bevisste valg. Success er faktisk ikke synonymt med formue & inntekt med ditto kjøpekraft. En kan f.eks gjøre knallsuccess ved å skape glede og økt livskvalitet gjennom et engasjement som besøksvenn i Frivillighetssentralen eller i form av å oppnå en spesiell kontakt med de som søker hjelp gjennom en hjelpetelefon for ungdom med psykiske utfordringer. Like fullt kan en være en success i en organisasjon som arbeider for dyrs rettigheter, eller rett & slett i form av å være en forelder hvis trygge & glade avkom har vist seg å ha gått inn og forsvart et mobbeoffer.. Ingen skal komme å¨si at disse tingene ikke like fullt er ensbetydende med å ha ubetinget success, selv om de ikke gir ei krone i fortjeneste!
Jeg vet ikke med dere, men jeg kommer stadig oftere over varer og produkter som er merket med de latterligste og mest idiotiske advarsler og brukeranvisninger. Nå er jo det som er å finne her på berget ingenting i forhold til amerikanske tilstander, da vi gudsjelov har en rettspraksis med grenser for hvilke absurditeter en kan komme trekkende med, og få gjennomslag for. Men selv om det (enda) ikke er nødvendig med merkelapper av typen som advarer mot bruk til tørking av dyr på mikrobølgeovner, komfyrer og tørketrumler her til lands, er det like fullt et stadig rikere utvalg av perler å finne i det varesortimentet også..
Selv har jeg f.eks ikke tall på de gangene jeg har blitt stående å flire for meg selv i dusjen i det blikket har falt ned der det med uthevet skrift står ‘Bruksanvisning’ i det jeg forsyner meg fra såpe og sjampoflasken. -Og humoren jeg finner ved å lese disse detaljerte instruksjoner for korrekt bruk av disse produktene syntes aldri å gå ut på dato! – Jeg mener.. Hvem i himmelens navn er det som gjør det nødvendig med detaljerte brukerveiledninger for gjennomføringen av en basic hårvask, -for ikke snakke om basic bruk av såpe, -altså vask!??..
På min nåværende shampoo lyder den påførte bruksanvisningen som følger:.. “WHAT YOU DO: Apply shampoo generously to wet hair, massage into a lather through to ends, then rinse the hair thoroughly“.
Vel.. Hvor latterlig dette enn måtte være, er forklaringen for bruken av de innkjøpte hygieneprodukter langt fra det dummeste innen forbrukeranvisninger! – Og det hele toppes med vissheten om at disse merknadene og advarslene så visst ikke er påført for ‘moro skyld’, for den som måtte tro det! Ethvert idiotisk påtrykk, er nemmelig utkommet av et tvistemål hvor produsenten av det respektive produkt har blitt påklaget og/eller stilt til ansvar nettopp fordi det finnes folk, hvis interlekt er likestilt med det hos en glassmanet, som har gjort nettopp det absurde det advares mot, eller har feilet (med ulike konsekvenser) i hht bruken da det ikke kom noen veiledning med produktet.
For oss som i det minste har klart å knekke koden for korrekt bruk av såpen, utgjør disse anmerkningene imidlertid en gullgruve av kjærkommen hverdahskomikk! Her følger et utvalg av ‘perler’ i så måte:
->> Strykejern: Kommer som oftest med en instendig advarsel hvor de på det sterkeste fraråder bruk av jernet mens en har klærne på seg!
->> Elektrisk drill: For dette produktet, er det ansett nødvendig å gjøre oppmerksom på at det ikke er beregnet (og derfor uegnet) til boring i tenner!
->> Ruger, revolver 44 kaliber: Kommer med følgende advarsel: “Pek aldri på levende vesner når du trykker på avtrekkeren!”
->> Zippo-lighter: Selges med en påført folkeopplysning som gjør en oppmerksom på at når lighteren er fyllt opp, inneholder den brennbar væske!
->> Supermann-kostyme: Her har produsenten sett seg nødt til å eliminere de misforståelser som måtte følge om de hadde utelatt å gjøre det klart for brukerne at drakten ikke gjør de flyvedyktige!
->> Digitalt kamera: Utrolig nok, har det for dette produktet vært de som har manet frem at de påføres en advarsel som gjør det klart at de vil bli ødelagt av å vaskes i vann!
->> Helnøtt [melkesjokolade med nøtter]: Freia gir oss et gullkorn på amerikansk toppnivå med advarselen pålydende; “Kan inneholde spor av nøtter!”
->> Åre skianlegg: Et annet prakteksemplar fra skandinavisk hold er at det her har tvunget seg frem et behov for å få satt opp et skilt med påskriften; “Spis ikke gul snø!”
->> Svensk pissoar: Her er påført en riktig høydare, spør du meg, gjennom følgende påskrift: “ADVARSEL; Ikke drikkevann!”
->> Digitalt termometer: En supersterk utfordrer til nevnte toalettinnretning fra broderfolket, finner vi i febertermometeret hvis trykk på det sterkeste fraråder bruk oralt (i munnen) etter at termometeret har vært brukt analt (i rompa)..
Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, daglidagse emneområder..
df-foto
Kanskje er det imidlertid slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med de fleste av disse spørsmålene av frykt for å miste anseelse? Jeg mener.. Det er en ting å være meningssterk med en hang til det kontroversielle, men et skrulling-stempel med ditto overbærenhet og manglende respekt, derimot, syntes i allefall for meg å være noe ganske annet..
Men når det er sagt, er det ikke dermed sagt at denne nølingen er noe jeg syntes jeg kan akseptere. Ikke bare ønsker jeg å utvide horisonten min gjennom å fremlegge egne spørsmål for andre å besvare og/eller reflektere over, men like fullt å få del i den innsikt som eventuelt måtte ligge i å få fremlagt de spørsmål andre muligens måtte sitte inne med..
Her følger så et knippe av mine tilsynelatende unike spørsmål:..
– Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)
– På motsatt ende av skalaen, hvilket vil si av det mer kontroversielle slaget, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den mesntrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstrasjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)
– Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..
heggen foto
– Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innehold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..
De fleste av oss assosierer psykopatiske trekk med fullblods psykopater; Umennesker blottet for empati & nestekjærlighet som fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden.. Nå er det imidlertid slik at stadig fler såkaldte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på dette. Her skilles for det første mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk og det å falle inn under definisjonen psykopat, mens det for det andre ikke bare hevdes at psykopati er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle har vår plass, men at de som scorer relativt høyt på denne også er å regne som en samfunnsnødvendighet!..
Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har byggd opp rundt dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkaldte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten hadde sine poeng. Om jeg er enig i konklusjonen, derimot, stiller jeg meg fremdeles uviss til..
Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som går på dette og i langt større grad tørre å ta risiko enn andre, det å ha en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, og det å kunne ta seg opp og frem på denne vei uten å la seg hemme nevneverdig av følelser i det en legger avsted langs denne veien. Eksempelvis, blir det i stadig fler finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester, hvorav en høy score faktisk er betinget ved ansettelser i høye stillinger. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som f.eks følger av personlige tragedier ved slikt å slå konkurrenter konkurs o.l. På den annen side, ville vel jeg personlig tenkt meg om to ganger før jeg satte listen for høyt m.h.t graden av psykopati i så henseende, da dette brått ville resultere i et menneske som heller ikke gikk av veien for å la eget firma gå dukken i det øyeblikk dette skulle være å anse som det mest lønnsomme for det respektive individet..
Når vi nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, er tiden inne for å legge frem det hypotetiske moralske dilemma som følger:
Altså.. Forestill deg følgende scenarie: Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Problemet er at denne babyen [med 100% sikkerhet] vil vokse opp til å bli en despot hvis forbrytelse mot menneskeheten vil overgå den av Adolf Hitler. I denne krybben, finnes også ei pute, og du har et kvarter på deg.. – Vil denne babyen være i live når du forlater rommet?? [Glem de logiske brister som følger realismen i dette scenariet, og bare foreta vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].
Denne er ganske så tøff, ikke sant!? For mitt vedkommende, ‘surret’ den rundt i hodet i dagevis etter at jeg fikk den fremlagt, og jeg kan enda ikke påberope meg å ha kommet frem til noen endelig konklusjon på hva jeg ville ha gjort. Etter den drøye uken jeg har hatt å tygge på den, har jeg imidlertid kommet dithen at jeg er nær ved å ha forsonet meg med at jeg, av hensyn til det overhveldende gode’, ville sørget for at tidenes folkemord ville blitt stanset gjennom å mane frem alle de grelle bildene fra konsentrasjonsleire o.l jeg evnet å oppdrive for å evne å gjøre det som måtte gjøres i så henseende. Men når det er sagt, var det nok ikke bare babyen som ville blitt ofret av hensyn til menneskehetens fremtid, men etter alt å dømme også essensen i det jeg i dagens normaltilstand anser for å være meg selv..
Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer rett og godt enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.
For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg vil tro de fleste, selv blandt de som ville forlatt babyen levende, like fullt som de med motsatt konklusjon, har kommet til denne endestasjonen gjennom en nidid vurdering, og derav ser godet i at babyen ikke fremdeles er i live i det en forlater åstedet..
Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på psykopatiskalaen. Denne vissheten, får iallefall mine tankebaner tilbake til det svært så skeptiske utgangspunkt i ekspressfart! For det er faktisk en kjennsgjerning at det ikke bare blandt den økonomiske eliten, men også blandt våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et svært så urovekkende antall aktører med en skyhøy psykopatiscore. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..
På den annen side, anser jeg dette temaet for sannsynligvis å ha mye upløyd mark, og derfor være noe jeg vil søke ytterligere kunnskap rundt. For hva jeg enn måtte ende opp med å mene om dette og hint i fremtiden, er problemstillingen uansett å betrakte som særs interessant!..
