Innrømmer å ha tatt feil!

Jeg har en usjarmerende, noen vil sikkert si borderline nedrig, forkjærlighet for det å kunne stå igjen med mulugheten til å dra et ‘Hva var det jeg sa!?..’. 

Paradoksalt nok, er det imidlertid intet jeg respekterer mer enn det å ha ‘baller nok’ til å stå frem og innrømme sine feilgrep/feilvurderinger.

 

Mullah-reprise??

APs Trond Giske (f.v) og Venstres Abid Raja har begge gått ut med innrømmelser om å ha tatt feil i hht den innvandringspolitikken de har gått i bresjen for. (foto: Thomas Rasmus Skaug)

 

Vi alle kan- og vil ta feil- liksom å begå feil x-antall ganger i løpet av livet. De færreste har imidlertid ryggrad nok til å innrømme- og beklage disse. – Iallefall ikke før de er pokka nødt!
Som sagt, kan ikke jeg annet enn å innrømme at jeg er blant de med en usjarmerende forkjærlighet for det å kunne stå igjen med muligheten til å dra et ‘hva var det jeg sa!?’ For å si det rett ut, er jeg på mange måter en ‘besser-wisser’ som gasser seg ved muligheten til å kunne hovere. Vi kan m.a.o slett ikke se bort i fra at jeg ville vært regelrett uspiselig om denne forstyrrede siden ved min persona ikke var blitt holdt i tøylene av at jeg gudsjelov er født med de sosiale antennene noenlunde på stell, god oppdragelse, og ikke minst at jeg altså er velsignet med denne høyst berettigede, må det vel være lov å si, aktelsen for det å ha ‘baller nok’ til å stå frem og innrømme at en har tatt feil.

Som meningsytrer, samfunnsdebattant, eller hva en nå ynder å kalle det, er jo det å kunne nå inn til folk med det en anser som hhv det rette- og/eller det beste hva angår det som oppstår i samfunnet vårt selve poenget. Det ville jo vært fullstendig meningsløst for meg å vie såpass mye av min tid til å argumentere for den ene saken etter den andre (med alt som hører med av research i forkant- og utfyllende svar i kommentarfeltet i etterkant) dersom det ikke lå et genuint ønskemål om i beste fall å kunne bistå med argument tungtveiende nok til at leseren endrer mening, mens det i det minste bør føre til at det medfører et utvidet perspektiv i de respektive anliggende.

Videre innebærer jo også en sådan virksomhet, uansett hvor ekstrem jeg er i hht dette med reasearch på de respektive emner i forkant, at jeg, helt eller delvis, tar feil. F.eks var jeg i sin tid skråsikker på at nyheten om den nye virusinfeksjonen COVID 19, -eller koronaviruset det gikk under den gang, ville gå inn i historien som et tilsvarende storm i et vannglass som de vi hadde vært vitne til så mange ganger tidligere i form av SARS, ebola, og gud vet hva de heter alle sammen. Så jeg vet av egen smertefull erfaring hvor forsmedelig det er å bite i det sure eplet, og innrømme slikt som at det viruset fant jaggu veien til Norge og fikk stelt i stand et helvete allikevel gitt..

Og jeg er tross alt bare en skarve blogger..

 

Tidligere Høyrestatsråd og stortingsrepresentant, Kristin Clemet, innså sine feilvirderinger i hht fremmedkulturert innvandring allerede i 2018. (foto: Terje Pedersen / ANB)

 

Jeg kan derfor bare begynne å forestille meg hva det må koste de som har handlet ut i fra det som i ettertiden har vist seg å være feiloppfatninger i kraft av sine politiske posisjoner, eller på annen måte innehar en posisjon som innebærer en sterk innflydelse!

Derfor er det nå med en enorm respekt å melde at nok en i utgangspunktet innvandringspositiv politiker har gått ut og innrømmet at han tok feil i anledning fremmedkulturell innvandring, -nemlig Trond Giske. Og en kan vel også trygt kunne slå fast at dette iallefall ikke ble noe lettere av at han i sin tid på stortinget sto frem som en av de som gikk så til de grader ‘all-in’ for et økt inntak at han til og med gav ut boken ‘Mangfold eller enfold’.

Den første av de store som gikk ut med en tilsvarende innrømmelse, var, så langt jeg har evnet å grave meg frem til, tidligere statsråd for Høyre, Kristin Clemet. I tillegg til å være den første i så måte, var vel ikke fallhøyden i så måte stort lavere for henne, for å si det sånn, i det hun i sin tid også var leder for den såkaldte idéutvekslingsorganisasjonen ‘Civita’, som var riktig så innvandringsvennlig.

Men den største overraskelsen- liksom den som må antas å ha den desidert største slagkraften i anliggendet, er utvilsomt Venstres Abid Raja. En kan trygt si en hat tyngde når en som norsk-pakistaner med en ditto kulturell bakgrunn går ut med at innvandrere med en konservativ/fundamentalistisk fortolkning av Islam har vist seg å være tilnærmet uforenlig med de norske/vest-europeiske verdier og samfunnsstruktur.

Jeg har imidlertid sett at det også er de som påpeker ‘mangler’ ved både Raja og de øvriges innrømmelser/beklagelser i så måte, og til tross for at det også er de argumenter jeg kan si meg helt- eller delvis enig i blant disse, kan jeg ikke hjelpe for at de like forbannet oppleves en smule irriterende.

 

Hvorvidt denne mannen vil innrømme sin feilslåtte politikk med det første, gjenstår imidlertid å se.. (foto: Lise Åserud / NTB)

 

Som sagt, vet jeg jo hvor mye det koster bare for en som meg å se realiteten i øynene, for så å innrømme at en tok feil i et anliggende der en i utgangspunktet var skråsikker i ens sak. Dessuten savner jeg evnen til å se- og glede seg over det positive i en hendelse- eller en utvikling og bygge opp under det, for ikke snakke om dette med å kunne sette fokuset på det vesentlige- og derav se forbi de detaljer en eventuelt ikke er enig i. Og det vesentlige her, er at maktpersoner som har spilt en betydelig rolle i utviklingen av den feilslåtte innvandring- og intergreringspolitikken som har blitt ført i lengre tid ikke bare har utvist evnen til å se realiteten i øynene, men også har vist seg å ha den nødvendige ryggrad for å gå ut i offentligheten med det. At vi nå kan ane en utvikling i retning av at folkemeningen endelig har trengt igjennom, for med det at de ansvarlige enten selv innrømmer sine feilgrep, eller forhåpentligvis blir tvunget til det om det fortsetter å gå i riktig retning, er faktisk faen så mye lenger enn der vi var for bare et par måneder tilbake.
Realiteten er jo den at ingen med sikkerhet kan si hva fremtiden bringer. For alt vi vet, er det jo slett ikke sikkert det ville gått så galt som som det har gått dersom en f.eks hadde spredt de ankomne rundt til de steder av landet de sliter med fraflytting istedet for å skvise de sammen i områder der det allerede i utgangspunktet var en mer enn stor nok populasjon? – Eller om det ble stilt reelle krav til tilpassning/intergrerinmg i utgangspunktet??
De fleste så nok for seg en form for vellykket intergrering, og ikke den tilnærmet ikke-eksisterende intergreringen som har vist seg å ha blitt realiteten. Ikke bare her til lands, men over hele Europa. Og når selv jeg (- jeg!!) kan anse det overveiende sannsynlig at det i det store og hele har lagt gode intensjoner bak de feilgrep som er blitt begått, så burde det vel strengt tatt la seg gjøre for alle..

Ukjent opphav..

Språket, -iallefall de europeiske, er fullt av uttrykk og floskler som benyttes i dagligtalen. Men de færreste av de gir igrunnen noen mening om vi legger de respektive ordene til grunn. Årsaken er som regel at vi ikke har peiling på hva som ligger til grunn for at de oppsto i utgangspunktet, -og en god del av disse årsakene er både uventede, artige, og/eller interessante. 

Her har du et aldri så lite knippe:..

 

Historiske fakta som tar hakeslepp til et helt nytt nivå!

Det ville jo ikke vært rart at den her lille karen (hvilket er en AI -kreasjon, og derav ikke en virkelig unge) ville gitt uttrykk for et viss ubehag om hav virkelig var født med en sølvskje i munnen..

 

Tommelfingerregel 

Blir benyttet om en cirka-målestokk for dette og hint det er verdt å merke seg:

Dette uttrykket stammer fra at det i tidligere tider blir sagt å ha vært en lov som forbød mannen å slå sin kone med en gjenstand som var bredere enn hans tommelfinger. En smule morbid kilde, må det jo være lov å si sett med dagens øyne.

 

Å gå amokk

Benyttes om noen som går fullstendig bersjerk:

På 1600 -tallet, var det en hær av indonesiske krigere som var kjent for å være svært så kalkulerte og blodtørste, hvorav de gikk ut med det for øyet å få drept så mange som mulig. Disse gikk under navnet ‘Amucos’, og herav altså ‘amokk’.

 

Krokodilletårer

Benyttes for falsk uttrykk for sorg/anger: 

I middelalderen var det en myte som sa at krokodillen gråt mens den fortærte sitt bytte for å gi falsk uttrykk for sorg, og herav altså uttrykket ‘krokodilletårer’ som holder hevd den dag i dag.

 

Om noe/noen bokstavelig talt skulle dukke opp sånn helt ut av det blå, slik jeg gjør her, ville det jo unektelig vært rimelig spesielt, for å si det sånn..

 

Født med en sølvskje i munnen 

Blir benyttet som et uttrykk for å være født priviligert: 

En tradisjon fra gammelt av, er at fadderne gav dåpsbarnet en sølvskje i gave. Det var imidlertid langt i fra allle kretser/samfunnslag man hadde råd til en slik ekstravagant gave. Derfor ble de som kom fra de kretser hvor man faktisk var velsignet med en slik økonomi sagt å bli født med en sølvskje i munnen, altså.

 

Honeymoon 

Synonym for det mer norskklingende hvetebrødsdager, hvilket altså er et uttrykk for den første tiden som nygift:

I tidligere tider var det tradisjon å gi alkoholbaserte drikker basert på hhv honning og korn (alt etter som) i bryluppsgave. Denne skulle de nygifte så innta daglig i deres første måned som mann og kone for lykke, fertilitet, og i det hele tatt. Og siden månedene er basert på månesyklusen i utgangspunktet, fikk vi altså uttrykket honeymoon.

 

Ut av det blå

Benyttes om noe som oppstår plutselig og uventet: 

Under 2. verdenskrig, hendte det at en brått ble utsatt for luftangrep, hvorav man opplevde det som om fiendens fly plutselig hadde dukket opp på den tilsynelatende klare himmelen, -altså at de dukket opp helt ut av det (himmel)blå.

Høstmønster!

Først herpet styrtregnet solsikkene, dernest begynte løvtrærne å skifte farge, og jaggu ble det ikke høst dette året også. Det kan jo faktisk se ut til å være et mønster, dette her!.. 

 

I tillegg til årstidsmønsteret, har høsten den unike evnen til ä lage spektakulære mønstre av sitt fantastiske fargespekter også.

I noen tilfelle, er det bestående av en miks av mange ulike farger..

..- mens det i andre tilfeller består av tydelige opptegninger med bare to eller tre farger involvert.

Like spektakulært er det imidlertid åkke som.

Mullah-reprise??

Verken Trumps 50% sjanse til en ny periode i det hvite hus etter å ha toppet den forrige fire årige oppvisningen i idioti og uskikkethet med et forsøk på å undergrave demokratiet samt iscenesette et attentat mot sin egen visepresident, mannlige deltagere i kvinneidretten, for ikke snakke opp påstått mannlig graviditet eller kronprinsbarnas utagering kombinert med det reespektive parets posisjonsutnyttelse i hht å dekke over det hele i årevis har klart å sjokkere en i overmåte herdet sjel. 

En sådan bragd, krever nemlig gjenoppstandelsen av et vaskekte mullah-helvete!.. 

 

For penger de kommer, for penger de drar..

I retrospekt, er det i grunnen helt utrolig hvordan jeg, og etter alt [ d;mme mange med meg, ikke engang har vært streifet av tanken på at dette mullah-helvetet det tok våre folkevalgte godt iver et kvart århundre å bli kvitt kunne tenkes å returnere ril Norge etter endt soning i Italia.. (foto: Martin H. W. Zontag)

I retrospekt, kan en jo ikke annet enn å undres over hvor knepp og korttenkt det lar seg gjøre å få blitt, i det jeg ikke engang har vært streifet av tanken på at det famøse mullah-kreket faktisk kunne tenkes å returnere til kongeriket etter endt soning i Italia.. Etter alt å dømme, var det vel et utslag av nærmere 30 år med avriving av hår, banning og tenners gnissel over at de som har gått til valg for å få ansvaret for å sette folkeviljen ut i praksis altså bruker tett opptil tre tiår på å utføre den landsforvisningen som vel må ha vært folkeviljen ober noe.

Da vi endelig får satt ham på en flygning sydover på kloden ved at Italienerne regelrett kommer med frelsen i form av en utleveringsbegjæring, var det ikke engang i mine tanker at det ville komme en dag da den respektive dommen var ferdigsonet, og at dette sannsynligvis ville bety en retur, hvorav scenen settes til Krekar 2.0. Jeg evnet rett og slett ikke å se lenger enn at han var vekk der og da. Og slik har det fortsatt, inntil han altså for nien dager siden brått viste seg å ha gjenoppstått blant nyhetsoverskriftene.

– Kaffeslurken gikk så i sin helhet rett i vrangstrupen, med det utkommet av luftrøret pælmer den resolutt ut- og inn i PC -skjermen med et splatt. Jeg er imidlertid så til de grader tatt på sengen av denne i overmåte brutale ‘reality-check’en at jeg ufortrødent fortsetter å rase nedover artikkelen som informerer om at utysket har blitt tammet av en akutt hjemlengsel til dette landet jeg aldri kommer til å gå med på også er hans med miksen av kaffe og spytt rennende nedover skjermen, tross for at det fremdeles hostes som besatt for å få reåpnet O2 -kanalen.

En Krekar 2.0??

– Men det kan da vel ikke være noe reelt over dette her! – Eller..(?)

– Eller kan det dét??

Visst faen kan det dét!!

Det er jo i bunn og grunn de samme som styrer nå som det var da de ikke evnet å få satt ham på det jævla flyet ned til det terroristhølet han hører hjemme, -tross talløse rettsbegjæringer på at det var nettopp dit han skulle sendes! Ergo vil de jio etter alt å dømme utvise en tilsvarende ikke-eksisterende handlekraft ovenfor umennesket i forhold til en eventuell tilbakekomst..

Fucking faens god damn drit!!!!..

Her har vi ikke før fått kjent på gleden og lettelsen over at geværdesperadoen er buret inne på en rekordlang sikringsdom, i tillegg til at hans terroriserende trosbrødre er uskadeliggjort over kortere eller lengre tid, så skal vi altså få en plausibel retur av Mullah’en kastet i trynet.

 

Islamisten bak masseskytingen i Oslo sommeren 2022, Zaniar Matapour, (foto: Thorstein Georg Bøe / NRK)

 

Landets utvikling raser i retning av en vaskekte vest-Europeisk så vellykkede velferdsstats selvforskyldte hurtigraserende islamistkrise, og alt jeg kan love er at jeg skal bestrebe meg tyil det ytterste å la det bli med verbale frontalangrep som av ubegripelige grunner ikke ser noe problem i at det samfunnet som er bygget opp gjennom tusner av år herpiseres i et eskallerende tempo i takt med det økende antallet ankomne psykoreligiøse parasitter. Tiden en kunne tillkate seg å gå ut med en noenlunde sivilisert språkform i form av diplomatisk formulerte henvendelser, er dessverre ugjenkallelig forbi. Overveide formuleringer jmf Str.l §185 (altså den såkaldte rasismeparagrafen) har vi rett og slett ikke tid til, for det demokratisk styrte kongeriket Norge, slik vi kjenner det, torpederes altså i en så til de grader raskt tiltagende grad at det må handles . Ei heller kan en sitte å hyle om at andre må utvise handlekraft, da ord faktisk krever handling.

Når det er sagt, har dette selvsagt ikke å gjøre med etnisitet som sådan. De av dere som faktisk har kommet hit til landet av legitime grunner, og med den absolutte rubb og rake av intensjoner om- liksom å ha levd opp til å bli en kjærkommen- og verdifull del av det norske samfunn, både som ressurs og på det rent mellommenneskelige plan, er kanskje den gruppen som lider den aller største overlasten som følge av det som nå er i ferd med å skje. – Dere som faktisk ikke bare ser dere nødt til å bevise deres uskyld i hht dette her, for ikke snakke om det absurde i at det er gått så langt at dere faktisk syntes det er den mest selvsagte ting i verden.. Vel.. Det er IKKE greit! Uskyldige som uten å kunne gjøre noe fra eller til dras ned i dritten av andre er visst faen ikke greit!

Men dere har imidlertid en stor fordel i denne kampen vi andre ikke har: Nemlig den fulle frihet til å tale uten filter. Dere kan risikofritt ta over der de skrevne- så vel som uskrevne lover stanser oss, så om dere føler på dette med å bidra for fedrelandet, er det nå dere virkelig kan gjøre en forskjell!

Så om denne mullah-faen skal returnere, bør det iallefall ikke skje uten at det er blitt bekjempet til døren, liksom det i samlet flokk må ytes motstand mot innflyttying av folk som ikke har andre intensjoner enn snylting og ødeleggelse. Alternativt er vi fucked. Akkurat som Sverige, Storbritania, Tyskland, m.fl er i ferd med å bli.

Ut(fordring) i friluft! – Fargerikt

Den siste uken kan en vel trygt si høsten har inntatt det ganske land. Som seg hør og bør, er det dermed et temmelig tidsriktig tema i ukens helgeutfdordring fra frilufts-Margrethe

Oppgaven denne gang, er nemlig FARGERIKT!

Klikk her for forrige bidrag til dette konseptet!

Jeg kan vel ikke si annet enn at høsten kom litt vel kjapt i år. Men fargesprakende er det nå i ferd med å bli åkke som.

Disse bladene er den ubestridte ener når det kommer til en vakker høstdød.

Men det er nå ikke bare løvene som farger høsten! Soppen er da vitterlig med på notene den også.

 

 

For Penger de kommer, for penger de drar..

I innlegget jeg publiserte for noen dager siden, omhandlende den totale berøringsvegringen som råder blant landets politikere (hvilket du kan lese ved å klikke her), ble det påpekt at Norge, slik vi kjenner det, avhenger av at graverende tiltak mot den skade som forårsakes av at for mange fremmedkulturelle innvandrere på samme sted. 

Mens jeg argumenterte for å spre de nyankomne til steder der det er behov for folk istedet for å stue de sammen der det allerede er for mange, kan det nå se ut som om Sverige, helt i tråd med sin ultimate konfliktskyhet, ironisk nok har klart å snuble over hva som etter alle solemerker ser ut til å være den ultimate løsningen på problemet: 

Nemlig det som løser de fleste problem; Penger.. 

 

Stadig villere konspirasjonsteorier går troll i ord

(foto: Gorm Kallestad / NTB)

 

Det viser seg nemlig at folket som ikke har evnet å ta stilling til en dritt siden Napoleonskrigen(!) som en sjebnens ironi har kommet over hva som later til å være den endelige løsningen på feilslått innvandrings- og intergreringspolitikk, med all den faenskap som følger. – Og det attpåtil fullt og helt i den svenske feighetens ånd.

Vel så ironisk, må det vel sies å være at det ikke var Norge som lanserte denne lølsningen, rett og slett fordi det er snakk om intet mindre enn kongerikets varemerke- og inngangsport til å få spist kirsebær med de som i utgangspunktet skulle vært alt for store til å befatte seg med oss; Altså penger.

Sverige har nemlig begynt å tilby hver og en av landets uhorvelige antall fremmedkulturelle innvandrere kr. 350 000,- for å ta med seg flyttelasset tilbake til opprinnelseslandet (- eller wherever, bare det er utenfor Shengen), med den følge at folk i skrivende stund strømmer mot landets flyplasser med en god ‘chunk’ svenska kronor i fickan. Ut i fra hva vi har sett til nå, er det reinspikket eventyrmagi knyttet til disse svenskepengene, da de vedsiden av sin gitte egenskap i hht økt kjøpekraft, tydeligvis eliminerer alt av den fare for tortur, henrettelser og det som verre er som har lagt til grunn for at de i sin tid kom, så vel som at de ble.

Halleluja! tenker nå jeg, for er det noe dette landet har, er det jo penger!!

 

Den økende gjengvolden og andre utkomme av en feilslått innvandringspolitikk krever at drastiske tiltak iverksettes pronto. Og jaggu kan det ikke se ut som om svenskene, av alle, har funnet løsningen!

 

Selvsagt blir dette jævla dyrt for søta bror, da 350K per hode tilsier at bare det å få ut en vanlig nordisk familie bestående av to voksne og to barn er priset til 700.000,- ferdig prutet. Og disse her har det jo med å avle frem flere avkom enn som så. Men sett i sammenheng med hva de koster staten pr.år, er det allikevel for småpenger å regne. I tillegg til trygden en uforholdsmessig høy andel lever på, har en jo også de kostnader som følger den ødeleggelsen de forårsaker, i tillegg til det som ikke kan måles i penger; Nemlig folkets liv og helse, og det å få landet sitt tilbake. Stockholm har vel i realiteten vært styrt av ‘juggene’ fra et temmelig tidlig 90 -tall, før altså kurderne tok over, og selveste Ragnarokk brøt løs. Og med tanke på det tette båndet, med den ditto tilnærmet frie ferdselen mellom Sverige og Norge, er hva som nå ser ut tyil å bli en masseutvandring fra Sverige også gunstig for oss her på berget.

Men det er ikke dermed sagt at dette er nok. Her er det, så langt jeg evner å se, bare å henge seg på den svenske betalingsmodellen, som jo også er fullt og helt i våre berøringsvegrende styresmakters ånd. Da slipper de jo disse ubehagelige konfliktene som de har gått ut av sine gode skinn for å unngå i tiår til ende!

Fullstendig Fjortis!

For noen uker siden, kunne jeg, som noen kanskje husker, meddele at min lille Leah hadde bikket 10 måneder, -hvilket markerer begynnelsen på pubertetsalderen for de firbeinte. – Og nå har det vitterlig brutt ut full-blown fjortistrass her! 

 

 

I anledning dette trassutbruddet, kan jeg bare si jeg priset meg overlykkelig for at jeg i sin tid meldte oss inn i alt som var av kennel- og hundeklubber som vi fikk nyss om. Disse senmder nemlig ut eposter der jeg blir forklart hva som avstedkommer ethvert utviklingstrinn.

Om jeg ikke hadde fått en ‘heads-up’, ville jeg garantert gått i full krise ved at jeg ville trodd jeg hadde gjort noe fundamentalt galt i det den lille rampen tilsynelatende hadde kastet tett innpå alt hun har lært kjepprett åt skogen over natten. Nå som jeg er klar iver hva adferdsendringen skyldes, for ikke snakke om at den kun er midlertidig, er det bare å passe på at hun ikke får tak i de tingene hun ikke skal ha tak i, for å si det sånn.

 

Denne tenåringstrassen er nok en god del mer irriterende for de langhårede pusejentene enn for meg, for om hun har utvist en manglende respekt for andres rett til å få ha sin kinnpels i fred, er det brått falt til nada. – Og om vi så legger til Dolly, -som ser det som sin livsoppgave å frese til radarparet Leah og Knert (uten at det avstedkommer med et grann av den adferdsforbedring hun bestreber seg på å oppnå), så kan en trygt si det er en god posjon søskenkrangling her på berget for tiden.

 

Men heldigvis er hun så avgjort den samme go’vofsen oppi det hele som selv de mest pøbnelutsatte jentene vet å sette pris på, bare de er i det rette humøret, -samtidig.

Er det narkotika i den tåteflasken, lille venn?..

«Se så, lille venn.. Nå må onkel politi bare få lov til å låne den tåteflasken din bittelite-granne, sånn så vofsen min, Fido, får luktet på den slik at vi kan finne ut om det er noe narkotika i den saften din..» 

Høres et slikt scenario, der det utføres narkotikaransakninger mot småbarn, helt vilt ut, -selv ut i fra dagens standard?? 

I såfall er jeg helt enig.

For Fremskrittspartiets stortingsrepresentanter, stiller det seg imidlertid hakket annerledes enn for oss andre. Dersom de får viljen sin igjennom, vil den politiransakningen som per i dag er forbeholdt enkelte videregående skoler utvides, -og det så til de grader at selv barneskolebarna vil måtte vrenge lommer og åpne skap for uniformert politi og sniffende sheferhunder og rotweilere..

 

Ytringsfrihet for fall!

(foto: Thorbjørn Olsen / GD)

 

For all del.. Vi er alle klar over at det er unger som begynner å ruse seg fra de ikke er stort mer enn en neve store, liksom vi er klar over at dette gjerne kjøpes av medelever, som igjen selger for eldre barn/ungdom. Ei heller er det vel noen uenighet i hht at slikt er livsfarlig, og noe som må bekjempes.

MEN.. At en person er ruset, fremkommer jo ganske så tydelig av hans/hennes adferd generelt, og det er vel all grunn til å kunne gå ut i fra at det iallefall ikke blir noe mindre tydelig når det er en liten unge det er snakk om! – Og en behøver vitterlig ingen ekspertise innen barnepsykologi for å skjønne at en ruset unge som enda ikke har nådd tenårene trenger hjelp, og den hjelpen er nødt til å foregå i trygge omstendigheter. Og uniformert politi er ikke ‘trygge omstendigheter’ for såpass belastede barn. Såpass kan selv jeg slå fast!

Dernest, har vi alle de andre barna ved de respektive skolene, som jeg vil si utgjør en enda sterkere grunn til at FrP’s forslag er hinsides all fornuft. For selv om de selv ikke opplever å bli utsatt for selve ransakingen, kan jeg enkelt, ved å tenke tilbake på eget mind-set da jeg var barn, med sikkerhet si at dette her vil herpe deres forhold til politiet på permanent basis. Jeg kan iallefall ikke se hvordan et barneskolebarn som får politiet brasende inn på skoleplassen, for så å bevitne medelever som ransakes, -om enn aldri så diskret, noensinne vil kunne få tillit til politiet, og derav assosiere de med en trygghet! Et barn evner jo ikke å se hva som gjør at det er typ Per i klassen, Ole i C-klassen og Lise i fjerde, etc. som ransakes, og ikke en selv. I barns øyne, er man snill eller slem, samt at det er noen det er synd på fordi de ikke har det så bra hjemme, og slike ting som utgjør forskjellene på folk, og that’s it. Selv om en god del av oss har blitt- og blir introdusert for denne forskjellen i hht hvem en omgås ved at foreldrene ikke tillater at de pleier omgang med enkelte barn med ‘dårlig inflydelse’ som oppgitt grunn, er det ikke dermed sagt at de skjønner hva som ligger i dette. For min egen del, var iallefall det eneste jeg evnet å se av forskjell på ‘de’ og ‘oss’ at foreldrene var annerledes enn våre, som regel (men ikke alltid) i en eller annen negativ forstand. Etterhvert, ble så dette utvidet til at det var forhold ved området de bodde i som skildte seg ut. Men, iallefall for min del (-og jeg var en riktig så fremmelig unge) var jeg vel bort i mot voksen før jeg begynte å få en reell forståelse av dette her.

 

(foto: Thorbjørn Olsen / GD)

 

At jeg med tiden oppnådde en forståelse for at det var enkelte barn vi ikke fikk lov å omgås, er imidlertid ikke synonymt med at jeg kunne si meg enig i de beslutninger som ble tatt i så måte. Som voksen, kan jeg snarere si at jeg er høyst uenig i måten ting ble gjort på i anledning dette her, da disse, uansett hvordan en vrir og vrenger på det, faktisk var barn. -Barn som er nødt til å ha tatt skade mentalt av å være det barnet de andre ikke fikk lov å leke med. Slik jeg ser det, burde det snarere bli ansett for et felles ansvar å gjøre sitt for å hjelpe disse ungene, om så bare ved å la de få tilbringe tid i sunne- og normale omstendigheter sammen med barna deres, -under påsyn, om det ansees nødvendig. At det ble feilet den gang, er nå en ting. At de samme feilene gjøres i dag, med all den fokus vi har fått på mental helse, og den slags, er noe ganske annet.

Det siste disse såkalte ‘problembarna’ trenger, er iallefall en ytterligere faktor som fremmedgjør de ovenfor sine jevnaldrende. Og jeg kan ikke forestille meg noe mer stigmatiserende i så måte enn det som avstedkommer medelever som, temmelig altererte, underretter opphavet om skolerazzian i bilen hjem fra SFO.

Mine beste hemmeligheter!..

Selv om det ikke fremkommer i noen særlig grad i bloggen, er jeg faktisk utdannet hud- og kroppsterapaut, og har jobbet i faget i bøttevis av år før jeg rett og slett gikk lei, og trampet inn i en helt annen bransje. Men selv om jeg ikke lenger har det som yrke, og ei heller har gjort noe særlig ut av det i bloggs form, anser jeg det like fullt viktig å ivareta kroppens største organ så godt en kan. – Både i hht å kunne føle seg fresh rent utseendemessig, og rent helsemessig, da vi tross alt snakker om kroppens aller største organ. 

I de senere år har jeg imidlertid oppdaget at de aller mest effektive hudpleietriksene faktisk er helt gratis! – Og det er disse hemmelighetene jeg tenkte å dele i dette innlegget..

 

Realiteten er jo at det er menn som forfaller med alderen!

 

Trylle-massagen!

Aller først har vi en sånn ca halvannet- til to minutters ansiktsmassage som jeg skulle ønske jeg kunne ta cred’en for, da jeg faktisk ikke trodde mine egne øyne i det jeg så tydelig forskjell umiddelbart. Når sant skal sies, vet jeg ikke engang hva som fikk meg til å forsøke, da jeg i utgangspunktet anser slike lovnader om mirakler på nulltid for fjas og kun mulig i eventyret om Askepott. Men ikke desto mindre, dedikerte jeg nå et minutts tid av mitt liv til dette her, -og holdt rett og slett på å få innfarkt da det var en tydelig forskjell på den masserte siden av ansiktet vs. den andre.
Og massagen får du i sin helhet under:

Om ikke videoen vises som den skal, klikker du bare her

Det eneste jeg kan si som ikke fremgår av videoen, er at du bør legge litt trykk/ktaft i det. For all del ikke sånn at det gjør vondt- og du lurer på om du kan ha påført deg selv en blåveis i stedet, men sånn at det er en reell massage og ikke stryking. Føles det litt ‘trådt’, fikses det enkelt ved å påføre en dæsj med krem.

 

 

Ingen antirynkebehandling kan måle seg med nok søvn! 

 

Som ung syntes søvnmangel kun i form av at en kanskje er litt blek og gusten om nebbet. Men med tiden blir det stadig større forskjell på hvordan du ser ut med for lite søvn- og hvordan du tar deg ut fullstendig utvilt. Om en går inn for å få 7-9 timer på øyet (alt etter ens individuelle behov) i døgnet, tar det ikke lange tiden før du ser stor forskjell.

Effekten kan så boostes ytterligere ved å sørge for å få i seg ens daglige dose av vitaminer og mineraler. Er man like lite glad i grønnsaker som meg, finnes disse stoffene gudsjelov i pilleform.

 

 

Teip som botox! 

 

Jepp, du leste faktisk riktig!! – Og denne er iallefall i bunn og grunn eget oppkomme (det kan selvsagt være andre som har kommet på samme ideen, men non the less, altså..)

Greia er altså at du ved å legge en tape-bit (- og da snakker vi selvsagt først og fremst tape som ‘puster’, som f.eks den på bildet over) over de rynkene du vil til livs hver kveld før du går til sengs, og om du virkelig vil maxe det, tar du også frem tapen når du sitter hjemme i eget selskap.

På bildet under, har jeg tegnet opp hvordan jeg legger mine:

Greia her, er at denne tapebiten faktisk gjør at den ansiktsmusklen som benyttes for å utføre den respektive mimikken som i sin tur har forårsaket rynken slapper fullstendig av, -liksom botox-sprøyten gjør at den lammes. Den viskes selvsagt ikke fullstendig ut slik som med botox, men den blir i den minste betraktelig redusert, -i tillegg til at du fremdeles har ansiktsmimikken på stell når du fjerner tapen, for ikke snakke om at du ikke får det der ‘botox-trynet’ der det ser ut som du har fått tildelt ansiktshud i en hakket for liten størrelse/har tilbragt litt for lang tid stående i en litt for sterk motvind.

 

 

 

Solsikkemassakre!!

Vi vandrer videre, vi, fra kjempekryp til kjempeplanter. Dagens bildeserie er nemlig dedikert alle solsikkene som er blitt regelrett massakrert av styrtregnet de siste par dagene. 

 

Senest i helgen, svar denne fremtoningen den typiske hva solsikkebestanden bortover angår.

..- For så at de var synlig preget av vannfallet utover gårsdagen.

..- Mens dette er utkommet etter å ha blitt bombardert av et fossefall fra oven i drøye to døgn til ende.