Hverdagsbildet er en fortsettelse av konseptet som er kjent under ‘Dagens bilde’, rett og slett fordi det nye navnet syntes mer treffende. Dette er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Leah har nå bikket 4 mnd. og er dermed midt i den verste ‘bitealderen’. Det er m.a.o intet møbel- og knapt noe klesplagg igjen som ikke bærer preg av at vi har en valp med ‘tannkløe’ i hus. Kattemafiaen gir derimot blanke i både inventar og tekstiler, men når det også står haler og ører på angrepslisten, så vanker det vitterlig potespark for å sette den alltidslogrende nykomlingen på plass. Selv for Knert er grensen nådd når det kommer et regelrett luftangrep mot hale og ører i det han ligger og sover og aner fred og ingen fare.
En kan m.a.o trygt si det er full fart og stormende jubel i ‘casa Henriksen’ om dagen!
Senterpartipolitikeren Simon Nordanger gikk for noen dager siden til anmeldelse av Drammen kommune som følge av kommunestyrevedtak om at kommunen kun vil ta inn ukrainske flyktninger i tiden fremover. Han mener vedtaket ikke bare bryter med Diskrimineringsloven, men også mot selveste Grunnloven, hvorav han (selvsagt) får bred støtte fra den politiske venstresiden og sentrumspartiene.
Jeg er ikke godt nok bevandret innen det respektive lovverk til at det berettiger å gå inn på de juridiske sidene ved saken. Det som imidlertid traff en nerve hos meg, er hvordan hva jeg vil si er sentrale elementer i saken er utelatt i fremstillingen av saken, slik at det dermed legges føringer for hvilket standpunkt leserne skal innta..
NRK har nemlig presentert saken slik at det fremstår som om kommunestyret bare har vedtatt å sette foten ned for innvandrere/flyktninger av muslimsk herkomst sånn helt ut av det blå. – Ja, nå er det selvsagt ingen som bent frem sier at det er denne gruppen vedtaket er rettet mot, men som den edsvorne tilhenger av å kalle en spade for en spade som jeg er, ser jeg ingen grunn til å tåkelegge det som burde være åpenbart for alle og enhver; Drammen kommune ønsker å stenge av for muslimsk innvandring. Men når det er sagt, skal de jaggu ha kred for å gå så langt det lar seg gjøre på den politiske arena per dags dato m.h.t å gi rene ord for pengene i begrunnelsen for det respektive vedtaket. Her ble det nemlig gitt klart uttrykk for at beslutningen er grunnet i at Ukrainerne, i motsetning til flyktninggrupper forøvrig, enkelt lar seg intergrere til det norske samfunnet.
Dessverre blir dette så fremstilt slik at det gir inntrykk av at Drammen kommune bare ikke ‘gidder å ta seg brydderiet’ som ofte følger flyktninger av muslimsk herkomst, da de fullstendig utelater det faktum at kommunen har en innvandrertetthet, -altså fremmedkulturelle med muslimsk bakgrunn, som vel kun kan sammenlignes med drabanter til Oslo som f.eks Stovner, Holmlia, osv. Altså ‘glemmer’ de å innkludere det faktum at kommunen huser såpass mange med muslimsk bakgrunn at det er overveiende sannsynlig at vedtaket om å stenge døren for flere rett og slett er grunnet i at de allerede er ‘in over their heads’ hva intergreringsproblemer for denne gruppen angår.
Jeg mener.. Om en så er for eller imot en restriktiv innvandringspolitikk generelt, og vedtaket i Drammen kommune spesielt, så kan vi vel alle uansett enes om at det ikke er en presse som påberoper seg å være fri og uavhengig verdig å utelate sentrale faktorer i en sak, og derav legge føringer i hht hvilke standpunkt leserne skal ta i det respektive anliggendet. Det er nemlig ikke til å komme utenom at jeg har en nagende mistanke om at det er nettopp dette som er gjort her..
Til sommeren skal altså prinsesse Martha Louise og hennes kjære sjaman gifte seg i Geiranger, nærmere bestemt hotel Union. Og når et selskap bestående av høyererangerte venter sin ankomst, kan det jo ikke tillates at vanlige folk bare kan komme og gå over kommunegrensen sånn helt uten videre, må vite!..
Prinsesse Martha Louise & Durek Verret (Foto: Lise Åserud / NTB)
Nå er det riktignok ikke presisert hva de respektive restriksjonene skal bestå av, men for mitt vedkommende, er opplysningen om at politiet vil innføre restriksjoner i forbindelse med dette brylluppet mer enn nok for at blodet tar til å koke i årene. Og som om ikke det var nok, meldes det videre at massive politiressurser vil settes inn i hht å beskytte de prominente- mot de klasseløse på oss utestengte skattebetaleres regning, -til tross for at dette altså er et privat bryllup. Stabsjef for Møre & Romsdal politidistrikt, Kenneth Sætre forsvarer dette med følgende argument:
«– Så lenge det kommer gjester hit som vi har et samfunnsoppdrag å passe på, så tar politiet det ansvaret.»
I utgangspunktet kan jeg så absolutt stille meg bak et slikt argument for at det offentlige setter de nødvendige ressurser inn på å beskytte de som av ulike grunner har behov for det. Problemet for mitt vedkommende, er at jeg enda har til gode å høre om at så mye som en eneste tjenesteperson noensinne er blitt satt til å våke over noen av de jeg tør påstå har et (langt) større behov for beskyttelse enn det prominente brudefølget til prinsessen! Selv ikke som følge av at en bevist rabiat med en voldshistorikk ovenfor sitt utpekte offer nettopp har meldt sin ankomst, eller i verste fall forsøkt å ta seg inn hos vedkommende, fører jo ikke til mer enn at patruljerende ordenspoliti blir bedt om å svinge bortom med jevne mellomrom i timene etter konfrontasjonen. For oss vanlige, er praksis m.a.o å få utdelt en voldsalarm eller en såkaldt omvendt sådan, hvorav vi bare må krysse fingrene for at en hhv. får rukket å trykke på knappen før overfallet er et faktum, eller at den truende ikke finner ut av hvordan en får låst opp/fjernet den omvendte.
Prinsessebryluppet skal avholdes på (mildt sagt) fasjonable Hotel Union i Geiranger. (Foto: Kristian Haug Hansen / TV2)
Siden prinsippet om et klasseløst samfunn med likhet for loven, og hele den der pakka er blant de grunnleggende faktorer selve nasjonen er bygget opp på, er det i utgangspunktet mer enn galt nok at det gis rom for noe slikt som kongelige høyheter (Her skal det nevnes at den nåværende majesteten er av et sånt eksepsjonelt kalliber at jeg har valgt å legge denne ballen død, selv om selve prinsippet om at noen skal ha en høyere verdi enn andre i mine øyne er galt). Når en så kan legge til at prinsessen har valgt å frasi seg sin HKH -tittel/status for med det å få muligheten til å bedrive en forretningsdrift som en sivil borger, tas det urimelige i dette her til et helt nytt nivå. Jeg mener.. Enten så er man kongelig, med alt det av privilegier og begrensninger som følger, eller så er man det ikke. Her er det imidlertid snakk om å få i pose og sekk, hvilket om mulig gjør den respektive forskjellsbehandlingen enda mer provoserende. Dette fremkommer til fulle da den nevnte stabsjef i Møre og Romsdalspolitiet i samme pressekonferanse ironisk nok kan opplyse om at brudeparet har valgt å ta i bruk sin angivelige ‘rett’ til å holde tett opptil alle opplysninger vedr. brylluppet unna offentligheten i kraft at den forestående eventen er privat..
Stabsjef i Møre & Romsdal politidistrikt, Kenneth Sætre. (Foto: Politiet)
Jeg mener.. Nå må vi da for pokker se å bestemme oss her!.. Enten har man et offentlig bryllup. hvorav jeg (til nød) kunne gått med på et offentlig finansiert vakthold, eller så er det en privat begivenhet med den følge at en betaler gildet, vaktholdet innkludert, av egen lomme. At vi, skattebetalerne, derimot skal betale for et vakthold som skal sette begrensninger for tilgangen til en av våre egne kommuner, er ikke bare fullstendig absurd, men en provokasjon og en urett uten sidestykke jeg på det sterkeste mener vi rett og slett ikke kan finne oss i. Martha og Durek har rett til å bestemme hvem som skal gis adgang til lokalet/eiendommen de har leid i anledning dagen, men utover det, så er det faktisk den norske borgers gudegitte rett å fritt kunne ferdes innenfor eget rike. – Og bare sånn for å toppe denne hinsidige urimeligheten i dette her, så har en jo den faktor at disse menneskene her faktisk er blant de ytterst priviligerte som er mer enn nok bemidlet til å finansiere alt som måtte følge av den forestående begivenheten av egen lomme..
Til tross for at vi fremdeles befinner oss i første halvdel av februar, har allerede 14 personer blitt drept, fordelt på 11 drapssaker, så langt dette året. Personlig, syntes jeg dette var regelrett hårreisende tall, men våre styresmakter mener tydeligvis et sted mellom 10 og 20 drapsofre pr. 6 uke er slike mindre ‘hick-ups’ vi må regne med, i det de har valgt å kutte et helt årsverk for hvert av landets åtte familievernkontor..
Så skulle verdens galskap altså nå dithen at jeg faktisk skulle enes med KrF i en sak.. Da er det bare å spenne sikkerhetsbeltet og forberede seg på det verste, for å si det sånn! – Og vi kan vel trygt kunne slå fast at det ikke kan bli stort verre enn at det vedtas å kutte drastisk familievernkontorene, slik at det dermed knapt blir en krone igjen for å avholde sinnemestringskurs paralellt med at drapstallene slår alle rekorder.
Brorparten av de drap som blir begått, er som kjent innenfor de nære relasjoner; Altså av noen innen familien eller nærmeste omgangskrets forøvrig. Følgelig, trenger en vitterlig ingen ekspertise innen psykologi for å være på det rene med at et overhveldende flertall av begåtte drap, har sin årsak i en mangelfull/ikke-eksisterende sinnemestring. Dette lagt til grunn, kan jeg jo ikke si annet enn at en beslutning som innebærer en tett opptil eliminering av såkaldte sinnemestringskurs når drapshyppigheten aldri har vært høyere er intet mindre enn en tilrettelegging for at vi får et ytterligere kutt i befolkningen grunnet drap i tiden som kommer..
(foto: colourbox.com)
Sinnemestringskurs består altså helt enkelt av at de respektive deltakerne trenes opp til å få en (langt) høyere toleransegrense i hht når det ‘eksloderer’, i tillegg til å lære teknikker for å roe seg ned i det de kjenner raseriet er i ferd med å bygge seg opp som følge av en provokasjon. Og sette har en bevist begrensende effekt på draps- og voldssaker, så kan jeg dermed ikke skjønne annet enn at et drastisk kutt her i det drapstallene altså når nye høyder er en regelrett tilrettelegging for at de allerede horrible tallene skal øke ytterligere.
Greit nok at verdens befolkning er pokka nødt til å reduseres asap, men jeg syntes nå vitterlig veien å gå i så henseende er en reduksjon i antall fødsler generelt, og i de områder hvor overbefolkningen hovedsakelig befinner seg spesielt. – Ikke ved å øke drapsfrekvensen i Norge!..
Vinteren går sin dypfryste gang, den, så hva er vel da mer naturlig enn å foreta et aldri så lite nærstudie av nettopp dét; En iskald verden fastfrosset i isen!..
Det er vel ikke til å stikke under en stol at det begynner å bli en stund siden sist vi opplevde at vi hadde flyt på ting. Det har jo, bokstavelig talt, vært temmelig ‘stuck’ i månedsvis nå..
Legg den politisk korrektheten til side et øyeblikk, og vær helt ærlig (iallefall ovenfor deg selv); Finnes det noe mer irriterende enn unger ute av kontroll?
Unger som sitter bak deg på flyet og sparker i stolsetet reisens samfulle 7 timer i strekk, unger som hyler, unger i leiligheten over som kjører tråbil på parketten, hyler, skriker, dunker, griner og braker i 6-7 -tiden om morgenen, unger som renner inn i deg med minihandlevognene sine i butikken, eller som du med et nødskrik klarer å forhindre tar tak rundt halsen på hunden din bakfra med de respektive foresatte som tafatte tilskuere..
Dette krapylet er midlertid ingen til last, da h*n er resultatet av en AI -tjeneste som går ut på å finne ut hvordan ens potensielle avkom med en gitt partner potenselt kunne sett ut.
..- Og skylden for at de respektive representanter for den oppvoksende slekt er så til de grader uspiselige at du, når sant skal sies, lengter tilbake til den tid da bjørkeriset fremdeles innehadde en sentral rolle i vestlig barneoppdragelse, ligger delvis hos ubrukelige foreldre, og delvis hos et samfunn som praktisk talt har erklært det å oppdra et barn for barnemishandling..
For å begynne med foreldrene, opplever jeg det som et gjennomgående trekk at de ikke later til å se avkommet utenfra; At de ikke ser feil med krapylet og lar de få- og gjøre hva de måtte behage, at de rett og slett er late, og/eller at de selv er blottet for takt, tone og manerer, og derav er like forbannet til sjenanse selv.
Enkelte… – Nei, ikke bare enkelte.. – Ganske så mange, faktisk, av de som har tatt valget om å reprodusere skulle helt enkelt latt det være. Hvor politisk ukorrekt det enn måtte være å si høyt, har jeg flere enn en gang tatt meg i å forbanne naturen for ikke å ha vært hakket mer selektiv i hht hvem som var avlsdyktige innenfor denne arten hvor vi har vår tilhørighet. Men når det imidlertid er slik som det er, burde i det minste menneskeheten selv ha såpass med selvoppholdelsesdrift at vi ikke tabubela alt som smaker av uttrykt misnøye ovenfor- for ikkle snakke om det å mislike individer innenfor den gruppen som tross alt er den minst sosialt tilpassede i samfunnet.
Nå kan imidlertid ikke hele elendigheten hva manglende oppdragelse angår pinnes til foreldrene. Til deres forsvar, kan det jo vitterlig ikke være så lett å praktisere grensesetting, konsekvenslæring, osv i et samfunn der det som begynte så bra med et forbud mot regelrett voldsutøvelse mot barn, er blåst så til de grader ut av sine proposjoner at en ikke engang kan gi avkommet en berettiget skjennepreken uten at en urovekkende høy andel av befolkningen står parat til å melde barnevernet om verbal mishandling. – For ikke snakke om hvordan utvklingen har rast avgårde mot at en ei heller er ansett skikket som forelder dersom ungen ikke kan få alt hva de andre har av sportsutstyr, utenlandsferier, leker og fritidsaktiviteter i løpet av det siste tiåret. Men kanskje det aller galeste, er det siste skuddet på denne galskapens stamme bestående av at ungene skal skjermes for absolutt alt som hører virkelgheten til. – Den virkeligheten barndommen er ment å være opptreningsperioden for å kunne fungere i..
Men ikke desto mindre, er det nå til syvende og sist vi selv som setter de standarder som råder i samfunnet til enhver tid, og dermed koker vel det hele ned til at det også er vi selv som må ta tak i de sidene av samfunnet som er dysfunksjonelle..
Dessuten er det nå en gang så at oppdragelsen i bunn og grunn finner sted i hjemmet. Ergo kommer en bare ikke utenom at hovedansvaret for alt fra ufordragelige unger til dysfunksjonelle ungdommer ligger hos foreldrene. Å vokse opp innpakket i (metaforisk) bomull der en får alt en peker på av matrell luksus bidrar vitterlig ikke i hht det å skulle forme et barn til å bl et velfungerende og sosialt veltilpasset menneske, det vet til og med jeg!
For om den respektive ungen er et nydelig og veloppdragent lite vesen eller et ufordragelig krapyl står og faller på de voksne som står bak. Det er nå tross alt fullstendig frivillig å få barn her til lands, -iallefall for oss jenter. Unger skal ikke produseres som statussymbol, pyntegjenstander eller noe ‘alle andre’ har. De er faktisk et livslangt ansvar, hvilket innebærer at anskaffelse av barn krever at en tenker seg forbannet godt om på forhånd. For når de er ute, -ja da er du faktisk kjørt..
Som raportert ved siste korsvei, er ‘Casa Henriksen’ tatt form av det komplette kaosområde de siste par ukene, hvorav det også ble presisert at jeg ikke ville hatt det noe annerledes for alt i verden.
I helgen var det altså to uker siden Leahs ankomst, og det er hinsides fascinerende å bevitne hvordan dynamikken i kattegjengen umiddelbart tok til å justere seg inn i forhold til den logrende nykommeren..
Like morsomt og like spennende med is som med snø, -og jo glattere, jo bedre er den rådende policy’en for Leahs vedkommende!
Leah la sin elsk på Knert- og vice verca fra det øyeblikk øynene deres møttes for første gang. – Jeg slutter imidlertid aldri å undres over tolvmodigheten hans, i det hun nærmest drukner den sort-hvite herremannen av glede hver eneste gang en av de kommer hjem etter å ha vært ute.
Etter lek er det kos!
..- For så at man lykkelig og mett tar turen inn i drømmeland for en time eller to for å få ladet batteriene igjen.
Nok en gang har dette med æreskriminalitet blitt satt på agendaen, -uten at det later til å avstedkomme med noe mer enn en masse hyl om at vi må komme dette utysket til livs i denne runden heller. Når sant skal sies, ville det jo vært et reinspikket mirakel om noe konstruktivt skulle kunne komme ut av denne debatten når det råder den komplette berøringsvegring når det kommer til hva som ligger til grunn for problemet..
Om vi skal ha den minste mulighet til å kunne hanskes med slikt som æresvold og tvangsekteskap, kommer vi ikke utenom å gå inn på de faktorene som (potensielt) er roten til ondet, som f.eks hvorvidt vi skal nedlegge forbud mot bruk av muslimske klesdrakter som chador og niqab. Selv kan jeg virkelig ikke se hvordan det å tildekke seg på den måten jeg har gjort i illustrert utgave her frivillig hver gang en går utenfor døren..
Altså.. På de 50 årene som har gått siden de første pakistanerne skred over landegrensen til kongeriket Norge, med all den erfaring med muslimsk innvandring som burde avstedkommet fra disse fem tiårene, står vi i bunn og grunn på like bar bakke i hht de problemer den respektive kulturkollisjonen fører med seg den dag i dag. Da det i den respektive innvandringens spede begynnelse så smertefullt naivt ble slått fast at vi såvisst ikke skulle tre inn med noen ‘fornorskning’ av disse, for de skulle da ufortrødent få leve ut sin egen kultur, må vite! At dette er oppskriften på å avle frem et paralellsamfunn, var tilsynelatende ikke i noens tanker.
At jeg ikke kan fatte og begripe hvordan ingen så den komme, får så være. Såpass fleksibilitet kan jeg saktens utvise i forhold til de som opererte på den tid da vi hadde nada erfaring what so ever i så måte.
Like enkelt er det imidlertid ikke å se igjennom fingrene på at vi står som strandet på nøyaktig samme metaforiske sandbanke etter et halvt århundres erfaring. – En erfaring som entydig peker i retning av at dette konseptet med å la de forbli i sin egen kulturelle boble ikke fungerer i det hele tatt:
Mannen bak masseskytingen i Oslo, Zaniar Matapour er et prakteksempel på en feilslått innvandrings- og intergreringspolitikk (foto: Politiets overvåkningskamera)
– Gjengvolden og gatekriminaliteten eskallerer i hastigheter.
– Æresvolden øker ‘as we speak’, hvilket i bunn og grunn dreier seg om menn som utøver grov vold og drap på kvinner i sin egen familie; Koner, søstre, døtre, -you name it, under påskudd av at de har rammet familiens ære.
– Jenter som tidvis er så unge at de knapt har nådd ungdomsskolealder tas med til hjemlandet der de tvinges inn i et ekteskap med hva som som regel er en godt voksen mann.
Det hele koker ned til det horrible kvinnesyn som råder i islam generelt, og de mest fundamentalistiske lendene i Midtøsten og nord-Afrika spesielt. Og kombinerer man dette med den generelle avsky og ikke-eksisterende respekten for det land og det folk som har tatt de imot som råder hos urovekkende mange av disse såkaldte nye landsmenn, -ja, så har man oppskriften på den komplette katastrofe.
Jeg mener.. Det burde jo vitterlig holde at vi nå har holdt den samme kursen i 50 samfulle år der all erfaring har pekt i samme retning; Altså kjepprett åt helvete, for at enhver retard må kunne se at den ikke fungerer, hvorav vi dermed er nødt til å foreta en endring i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen. – Og først og fremst er den endringen nødt til å bestå av at det stilles krav til de som kommer. Og det å stille krav, betyr igjen at vi faktisk ikke kommer utenom en erkjennelse av det som faktisk er en ukultur som vi overhodet ikke er tjent med å ha her. Per i dag, er jo en slik erkjennelse definert som islamofobi, og derav så politisk ukorrekt som det kan få blitt. – Jeg holder med andre ord ikke pusten i påvente at grep blir tatt i hht å løse de respektive problemene, for å si det sånn!
Et knippe av våre ‘nye landsmenn’ med tilhørighet i den famøse gjengen ‘Young bloods’. (foto: VG)
Det nærmeste vi kommer ‘grep’ i så måte, er det regelrett latterlige forbudet mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner fra 2018. ‘Ansiktsdekkende plagg’ innebærer jo at sånt som f.eks chador like forbannet tillates, for ikke snakke om hvor ubegripelig det er at dette forbudet er begrenset til barnehager og utdanningsinstitusjoner. Følgelig, er det altså carte blank for å iføre seg full bhurka, om så skal være, i samfunnet forøvrig.
Men nå skal jeg ikke være ensidig negativ her.. For dersom en er litt fleksibel, er vi vel rimelig nært å kunne pakke snipesken og gjenopprette det gamle, gode Norge i Pakistan, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette landet snart må være rensket for folk, da de vel må være like ved å ha valfartet til vest-Europa alle som en!..
De siste årene har Norge reist kjerringa såpass på Eurovision-fronten at jeg faktisk har fått vekket til live en såpass interesse at jeg har fulgt den norske- og den internasjonale finalen. – Om jeg ikke får fulgt direktesendingen pga. jobben, så har jeg i det minste streamet det hele så snart jeg har kommet hjem. Men når sant skal sies, er jeg en typisk medgangssupporter, slik at den nevnte interesse forutsetter at jeg har en viss tro på det norske bidraget. – Og for å si det på godt norsk, gikk troen på årets bidrag rett i dass i det Marion Ravn proklamerte at det norske folk hadde klart å velge bort en garantert suksess til fordel for hva som står for meg som en ‘Gåte’..
Bare det å kvalifisere til finalen vil kreve intet mindre enn et rent mirakel med norsk tekst ovenfor et internasjonalt publikum.. (foto: NR
For all del.. Dama har en stemmeprakt som få. Likeså er det unektelig et upåklagelig håndtverk musikalsk sett. Så langt, er det m.a.o ikke noe å si på avgjørelsen om å sende Gåte til Eurovision med låta ‘Ulveham’.
Problemet er bare at Melodi Grand Prix dreier seg om å kåre den låten som ansees mest sannsynlig å kunne lykkes i den internasjonale Eurovision-finalen. – Og siden ‘internasjonal’ er synonymt med et publikum som ikke kan et ord norsk, levner jeg ikke et bidrag med norsk tekst en større sjanse til å hevde seg enn en snømanns sjanse i helvete, for å si det sånn.
– Ja, norsk og norsk, fru Blom.. Om det bare var så vel, ville i det minste innholdet i teksten kunne forstås av det svenske og danske publikum. Men her synges det på toppen av det hele på en sånn der erkeny-norsk som selv jeg, som vel er så urnorsk en kan få blitt, må melde pass på en betydelig andel av ordene i den her teksten. – Og da snakker vi at jeg leste teksten. – Når de synger, gaules det så til de grader at det er så vidt jeg evner å få med meg ett og annet ord innimellom på et vis som best kan beskrives som den forståelsen som avstedkommer i det jeg står ovenfor en tysk- eller nederlandsk tekst.
Ved å sende KEiiNO ille vi hatt en reell mulighet til åvinne årets Eurovision. (foto: Julia Marie Naglestad / NRK)
Nå skal det imidlertid i all rettferdighet påpekes at denne språkelige bedømmelsen fant sted før de endret på teksten, men ‘non the less’, altså.. Hva finaleopptrednen angår, fikk jeg iallefall ikke med meg noe mer av de uttrykte ord enn jeg gjorde ved første gjennomhøring, så da blir det vel i grunnen ett fett, spør du meg.
Hva som virkelig gnager i anledning dette valget, er at det altså er gjort på bekostning av KEiiNOs bidrag, som så langt jeg evner å se, var en garantert suksess. Ikke bare var låten akkurat så fengende som en Eurovision-suksess skal være. I tillegg ville så KEiiNO, med sin regelrett ekstreme anseelse i Eurovision-sammenheng, lagt enorm tyngde til det hele, med det utkommet at vi, ved å sende dette bidraget, praktisk talt ville vært sikret en topp 5 plassering, for ikke snakke om at vi ville hatt en reell mulighet til å vinne hele dritten.
Men den gang ei, altså.. Eneste reelle håpet å hevde seg slik ståa er nå, må være at ‘Gåte’ finner det for godt å trekke seg grunnet sin overbevisning om at Israel burde utestenges. – Men et slikt scenario, ville vel rett og slett være for godt til å være sant.. Hvordan det i det hele tatt er mulig å velge bort en sikret suksess til fordel for et bidrag som er fullstendig ubegripelig for det publikum som skal dømme det, står for meg som intet mindre enn en ‘Gåte’..
