En kunne ane en viss murring i det fjerne fra det øyeblikket april bikket over til mai, for så at dette har eskalert- og vil fortsette å eskalere i både volum, spalteplass og ‘piss-megge’ -faktor i en drøy uke til;
Jeg snakker selvsagt om det evinnelige 17.mai -gneldret som blir satt på repeat hos fortrinnsvis ‘bunadpolitiet’ og ‘mammapolitiet’, featuring det som ellers måtte være av moralske voktere, lettkrenkede og/eller alt som ellers måtte være av ‘pekefingermennesker’ av ymsle slag over det ganske land hvert eneste år..
Dette er ikke bare jævlig irriterende å måtte bevitne år etter år, men også fullstendig unødvendig! Om bare folk kunne ta de hentydninger som fremgår i dette innlegget ad notam, for så å dele videre til venner, familie og kjente, slik at flest mulig kan få det med seg, så skal vi se at det ikke kan bli så mye triveligere for oss alle..
Innvandringsdebattens forbudte faktorer
La oss begynne med det helt elementære her, hvilket enkelt kan summeres opp til alt hva andres bekledning angår; Det være seg bunader, festdrakter, eller hva det ellers måtte være av bekledning som man måtte bevitne denne dagen; Den ENESTE bekledning som angår deg og din formening om, både hva 17.mai angår, og enhver annen dag og anledning, er din egen – og eventuelt dine mindreårige barns! Følgelig, har du bare å holde kjeft hva angår alt fra feil tilbehør til bunader, hvorvidt noe er ‘feil’ påkledd, skjørt er for korte, utringinger for dype, shortser for hverdagslige, osv, osv. Norge er fremdeles såpass fritt i hht individuelle valg og styring over egne liv at det er helt og fullt opp til hver enkelt hva de vil ikle seg- og hvordan de vil ikle seg de respektive plaggene, så pass dine egne bunadssaker, og klapp igjen.
Og når vi først er inne på bekledninger, går vi glatt videre til den tradisjonelle ‘debatten’ ang. innvandrere/ikke-etniske borgeres bruk av bunad/festdrakt. Her gjelder selvsagt den ovenfor nevnte anmodning uavkortet. Grunnen til at jeg nevner denne gruppen, er at dette issuet må sees i sammenheng med dette med flagging av andre nasjoner på Norges nasjonaldag. For hva denne flagg-greia angår, så kjenner faktisk selv jeg, som er en ihuget forkjemper for at folk skal ha lov til å gjøre hva pokker de måtte ønske med egne liv og legeme så fremt de ikke er til skade for andre, på visse problemer med å svelge flagging av andre nasjoners flagg på bekostning av det norske på denne dagen..
Ikke sånn å forstå at det bør være noe offentlig anliggende i form av lovpålegg og den slags uhumskheter som legger føringer for hvordan den enkelte velger å ha det på sine egne eiendommer,. – Herregud, det får da være grenser!.. – Det jeg mener er imidlertid at det i forbindelse med den offentlige feiringen, -altså i togene osv. i anstendighetens navn bør være forbeholdt norske flagg på akkurat denne dagen. Forøvrig mener jeg de det gjelder bør finne det i seg selv å dedikere denne dagen til det land- og folk som har tatt de i mot, og latt de få ta del i deres goder. For selv om jeg altså så langt i fra er tilhenger av noe regelverk i hht dette her, så er det en absolutt forutsetning for å kunne oppnå det minste av respekt fra min side. Om en ikke kan strekke seg dithen til å flagge norsk på 17.mai, er det umiddelbart ‘persona non grata’ -erklæring fra min side.
Her må det også sies at personlig, har jeg stor sans for de løsningene som går ut på å legge opprinnelseslandets flagg til det norske. I mine øyne er dette en ypperlig måte å inkludere sin egen identitet i det hele, og det kuleste jeg har sett i så måte, var en husstand som hadde lagt opprinnelseslandets flagg inn i det ene hjørnet av det norske. Det var altså noe så til de grader ærverdig over denne flaggingen, da det statuerte at de først og fremst var en integrert del av det norske samfunnet, samtidig som de har med seg elementer fra opprinnelseslandet inn i det livet de lever her..
Det som imidlertid bryter med all logikk, er at et overveldende flertall etter alle solemerker enten er av tilnærmet samme oppfatning- eller mer strikt enn meg hva denne flaggingen angår, samtidig som det murres over at folk med innvandrerbakgrunn bruker bunad. Jeg mener.. Det er vel ikke et sikrere tegn på at noen har latt seg integrere enn at de ikler seg det norskeste av det norske! Er det noe jeg betrakter som en fantastisk gest- og markering for at en har tatt sitt nye hjemland til sitt hjerte, så er det jo at de har gått hen og skaffet seg et bunadsplagg!
Toppen av kransekaken er imidlertid at det er såpass mye hyl om den bunadbruken at det er nødt til å være en god del som på den ene siden krever norsk flagging, mens det på den andre siden ansees like forbannet galt når de går ‘all in’ i hht å innfri på dette punktet ved at de også velger å markere sin tilhørighet ved å ikle seg Norges nasjonalplagg!
Selv kunne jeg vel knapt blitt mer overrasket enn da dette her kom for mine ører i det det var i ferd med å blåse seg opp til en sak for noen år siden. For min reaksjon på det å se folk av andre etnisiteter iført bunad, både var- og er nemlig helt motsatt! – Og jeg er ikke engang noen utpreget ‘fan’ av bunad, da det å holde styr på dette her plagget med alle dets deler rett og slett overgår hva jeg gidder. Selvsagt kan det jo være at ståa hadde stilt seg noe annerledes dersom jeg ikke hadde vært hensatt til mitt helsorte arbeidsantrekk med forkle 17 mai, men non the less, altså..
Dernest er altså turen kommet til det sedvanlige kjatet om at 17 mai er ‘barnas dag’, liksom julen er ‘barnas høytid’, i tillegg til at alt av ferier må tilpasses barnas ønsker, behov og generelle forgodtbefinnende..
Først må jeg bare få sagt at det ikke er noe ved 17 mai som tilsier at denne dagen skal være øremerket barna. 17 mai er feiringen av verifiseringen av Norges grunnlov, hvilket jeg er rimelig sikker på kun involverte voksne! Iallefall så vidt meg bekjent, var det ikke en jævla unge å se løpende rundt bordet med sjokoladefingre og snørr hengende ned fra nesen der oppe på Eidsvold, -og langt mindre som bisto i utformingen av de respektive paragrafer!
I det hele tatt er jeg drittlei av at alt av høytider og helligdager er gitt å være dedikert til barna. – Har en først valgt å få barn, forplikter selvsagt dette til at ders behov og ønsker også blir innfridd, men non the less, altså..
I mine øyne, har faktisk ikke disse i utgangspunktet noe eierskap til hverken 17 mai, julen eller sommerferien for den saks skyld! – Og Her vender vi atter igjen tilbake til dette med at enhver må få ilegge 17 mai den betydning det måtte passe de, og legge opp feiringen deretter. Om en mener 17 mai skal handle om barna, javel, så gjør dere det sånn. Men det innebærer ikke en rett til å sette seg til doms over de som eventuelt måtte se annerledes på dette! For det skal rett og slett ikke være noen tvang til å forholde seg sånn eller slik til ting bare fordi det eventuelt samsvarer med hvordan flertallet velger å praktisere.
Selv har jeg som kjent ikke barn, av den enkle grunn at jeg aldri verken har harr lyst på- eller kjent på noe ‘behov’ for å få barn. Og utover det at de selvsagt skal ivaretas av de som har valgt å få de, så vel som av samfunnet i kraft av å være levende, bevisste vesner, så driter jeg derfor, når sant skal sies, langflatt i disse barna og deres særbehov. Og det må faktisk være plass til oss som tviholder på våre eierskap til festdager, ferier og høytider i voksen alder også. – Og spesielt på en dag hvis markering ikke har en dritt med unger å gjøre what so ever.
Jeg er fullt klar over at det som nå er sagt innebærer at jeg nok en gang har bannet grovt i kirken. Men om sånt plager deg, så har du jo faktisk akkurat fått løsningen på problemet servert på sølvfat; Feire din 17 mai slik du finner det for godt, og ikke bry deg med hvordan jeg feirer min- eller andre feirer sin, for det har du uansett ingenting med.