I det jeg ser en ‘true crime’ -dokumentar som tar for seg livsløpet til en kynisk morder før vedkommende tok steget fullt ut og tok et annet menneskes liv, så klarer jeg bare ikke å fri meg fra tanken om at det allerede fra barnsben av var så åpenbart hvor dette bar at fyren vitterlig burde vært sperret inne allerede før han nådde tenårene!.. 

Annonsørinnhold

I butikk nå: Sesongens lekreste kjoler

Slik overvinner du hersketeknikerne!

Jeg er fullstendig klar over at det å ta til orde for noe slikt vel er så politisk ukorrekt som det kan få blitt. Som kjent, er den rådende policy at barn ikke kan diagnostiseres med asosiale/dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser,  da dette etter sigende forutsetter at hjernen er ferdig utviklet. Som den legperson jeg er, kan jeg selvsagt ikke sitte her å påstå at de tar feil, men ikke desto mindre KAN jeg si følgende; I de tilfeller der unger med et smil om munnen plager dyr og angre barn, er likegyldige til straff, og i det hele tatt opptrer som om de var blottet for empati og samvittighet, så er det iallefall noe så til de grader galt fatt i toppetasjen til den ungen at massive tiltak bør iverksettes! – Både i forhold til (forsøk på) behandling av vedkommende selv, men i enda større grad i forhold til å beskytte omgivelsene..

Selv om det er mye som gjenstår i hht å komme til bunns i spørsmålet hvorfor- og hvordan enkelte mennesker utvikler såkalte dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelser som psykopati, sosiopati og narsissisme, der den røde tråden som går igjen er liten- eller ingen evne til empati, så er det i det minste bred enighet om at enkelte er født uten evne til empati, mens det hos brorparten av tilfellene er en kombinasjon av arv- og miljø som ligger til grunn. I praksis, innebærer denne arv & miljø-kombinasjonen at vedkommende er arvelig disponibel for å ‘slå av’ det meste av menneskelige følelser som en overlevelsesmekanisme dersom vedkommende utsettes for mishandling/misbruk i tidlig alder.

At det i de sistnevnte tilfeller lar seg gjøre å (mer eller mindre) gjenopprette et ‘avslått’ følelsesregister igjennom behandling, syntes forståelig. Men i det mindretallet av tilfeller der unger født inn i de beste hjem opptrer tilsynelatende blottet for alt som er av både samvittighet og empati, er jeg imidlertid tilbøyelig til å mene at hensynet til omgivelsenes sikkerhet faktisk må veie tyngre enn at ethvert barn har krav på å vokse opp under de forskriftsmessige forhold og omgivelser. M.a.o syntes det fra mitt ståsted å være unntak fra den oppleste- og vedtatte norm om at det ikke finnes noe slikt som onde barn.

Som sagt, har ikke jeg noe grunnlag for å motsi den medisinske slutningen om at slikt som psykopati- og sosiopati ikke kan fastslås hos barn, med den underforståtte betydning at det inntil hjernen er fullt utviklet ‘kun’ er snakk om adferdsforstyrrelser/vanskeligheter, hvorpå ‘barnets beste’ -og barnets velferd’ uansett forhold skal være gjeldende praksis. Og i utgangspunktet lyder jo dette som en riktig så korrekt- og velbegrunnet. Men så slår det meg at den samme policyen om hva som er til ‘barnets beste’ like fullt må gjelde for det som måtte være av yngre søsken og øvrige slektninger, medelever, nabounger, osv, osv. – I tillegg til det som måtte være av tilgjengelige dyr, for den saks skyld! Når et barn utviser en så gjennomført kynisme at h*n ved gjentatte anledninger har gjort seg skyldig i regelrett tortur, og i verste fall hva som utvilsomt klassifiserer som drapsforsøk, der vedkommende topper det hele ved å opptre fullstendig uberørt av både hendelsen som sådan- og de reaksjoner som måtte avstedkomme fra hhv foreldre/foresatte, skole og samfunnet forøvrig, så kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at ‘det beste’ for de respektive ungene må være at tryggheten- og sikkerheten ders besørges ved at de gjøres utilgjengelige for den respektive trusselen, om denne så aldri så mye er en mindreårig!

For i det hva som på papiret er et barns beste blir satt opp i mot hva som er x-antall barns beste, kan jeg nemlig ikke skjønne annet enn at hensynet til ofrene- liksom de potensielle fremtidige- må veie tyngst, -fastsatt personlighetsforstyrrelse eller ei! – Men for all del.. Jeg skal som sagt ikke påberope meg å sitte på noen ubestridt sannhet i dette spørsmålet, så det ville vært interessant å høre andres tanker og meninger rundt dette..

Bunny’en har igangsatt en aldri så liten miniutfordring bestående av å poste et bilde av en selv i følge med et dyr. Av det store havet av mer eller mindre mislykkede forsøk på nydelige selfies med ‘the furry five’, falt valget til slutt på dette med Pepsi.. 

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Ring dyrebeskyttelsen!

‘Pepsen’ elsker nemlig å bli båret. – Problemet er bare at hun henger som en skurefille fra det øyeblikket hun tas opp.. Men non the less er vi begge i det minste synlige! For selv om Rusken også er glad i å få en ‘luftetur’, er han så stor at det rett og slett ikke lar seg gjøre å få stukket hodet frem på utsiden samtidig som en skal holde styring på stativ- eller selfie-stang..

I den frostfrie delen av året, har jo jeg en greie med å inkludere vann i bildene mine, og nå har jeg altså gjort en vinterversjon av denne sommerleken.. 

When Hell freezes over.. 

Brukere av slankemedisinen Saxenda er i harnisk over at den ikke lenger finnes på blå resept, med den følge at fremtidig bruk må betales av egen lomme. Årsaken er rett og slett at legemiddelverket ikke anser virkningen for godt nok dokumentert, men for mitt vedkommende, trigget dette spørsmålet om hvorvidt man i det hele tatt skal pålegge skattebetalerne regningen for de helseproblemer som avstedkommer slikt som selvpåført overvekt?.. 

Annonsørinnhold

Lag mat ute- her er utstyret du trenger

Tidenes bagatellisering! 

Ironisk nok, blir dette temaet bragt på bane temmelig nøyaktig et år etter at jeg gjorde et poeng av nettopp dette med overvekt til å gi mitt svar på tiltale til Høyreleder Erna Solberg etter at hun gikk ut mot at fellesskapet skulle måtte betale for de uvaksinertes sykehusbehandlinger for C19 i dette innlegget. Men like fullt som overvektsproblematikken den gang ble bragt på bane for å få frem et poeng, ER det faktisk en relevant problemstilling jeg mener vi må våge å ta til orde for i det offentlige rom. Problemet er imidlertid at det som følge av den rådende kroppspositivismen ble lagt et gedigent metaforisk lokk merket med ‘tabu’ over alt som har med overvekt å gjøre. – Faktisk har denne i utgangspunktet så positive ‘alle-kropper-er like-vakre’ policyen nå dratt så til de grader utover alle tenkelige breddegrader at det ikke engang finnes rom for å erkjenne at overvekt faktisk like forbannet er den største helseutfordringen i den vestlige verden pr. d.d uten at det dundrer inn en tsunami av eder og galle fra utallige krenkede. Men om en aldri så mye nekter å ta stilling til at det i det hele tatt finnes noe sånt som det å være for feit for sitt eget beste, så er det like forbannet en realitet at stadig flere rammes av overvekt,og derav av de sykdommer og plager som følger..

Nå er det jo de som er overvektig uten egen skyld, det være seg at vektøkningen skyldes bivirkninger fra medisinering, stoffskifteproblemer, osv. Men ikke desto mindre, er det nå en gang slik at overvekt i det store flertallet av tilfeller skyldes at en over tid inntar mer kalorier enn hva en forbruker, hvorpå det overskytende lagres som fett. Følgelig, er det derfor ikke å komme utenom at fedme er- og blir ens egen skyld. I tillegg, kommer det faktum at overvekt ikke er noe som ramler på over natten, da en unektelig har hatt rikelig med tid for å se hvor dette bæres underveis innen vektøkningen har gått så langt at det har avstedkommet merkbare- og i verste fall alvorlige helseskader.

Baksiden av denne kroppspositivisme -medaljen, er utvilsomt at det nevnte tabu i hht å erkjenne at det er noe som heter overvekt, er jo at også den helserisikoen som følger i betydelig grad blir lagt lokk over. Når en i tillegg kan legge til at overvekt faktisk innebærer en klart større risiko for både kreft, blodpropper og at hjertet klapper sammen enn ved røyking(!), i tillegg til alt fra diabetes til overbelastning av skjelettet, så sier det seg jo selv at kroppspositivismen har gått fra sitt sunne hyllest til mangfoldet til å bli vel så giftig som det kroppspresset den i sin tid utgjorde den særs velkomne motgiften til..

Men når det er sagt, kan en faktisk ikke legge skylden på samfunnet her, da vi faktisk har et individuelt ansvar m.h.t å ta vare på oss selv. Ergo åpnes det for spørsmålet om hvorvidt det at overvektsproblemene er ens egen skyld bør innebære at en selv tar regningen for de medisinske følgene.

Mitt svar på dette spørsmålet, er et ubetinget ‘nei’. For selv om jeg isolert sett ville kunnet ‘backe’ opp om en slik ordning, vil det å åpne døren for å pålegge egetansvar hva sykdom og skade angår, føre oss inn i den samme blodnegative spiralen bestående av at de respektive unntak blir gradvis utvidet, hvilket har ført til at grunnlovsbestemmelsen om privatlivets fred (vernet mot statlig overvåkning) er redusert til en papirbestemmelse, og selve ytringsfriheten er på vei i samme retning. Med andre ord, vil det å åpne for unntak fra det frie helsevesnet føre til at det gradvis vil legges til egetansvar ved sykdom, som f.eks lungekreft ved røyking, trafikkskader ved brudd på veitrafikkloven, alkoholforgiftning- og skader, heroinoverdoser- og whatever andre stoffer en kan overdosere på, osv, osv.  For til syvende og sist, er det vel minst like mange sykdommer og skader, -om ikke flere som på ett eller annet vis kan relateres til egen livsstil- og/eller adferd, hvorpå en i ytterste konsekvens kan pålegge en allergiker skyld for å ha bosatt seg et sted hvor det respektive pollenet eller hva det måtte være forekommer! -Og slik kan vi bare ikke ha det..

Klikk her for gårsdagens bilde! 

Dolly er en toppgradert mammadalt i dobbel betydning; Altså både i forhold til meg som matmor, og til Tufsa som biologisk/kattemor. Når vi i tillegg kan legge til at Dolly er Tufsas ubestridte favoritt blant sine medkatter i ‘the furry five’, sier det seg selv at her er det kosestemning fra ende til annen.

De to foretar til stadighet hverandres vaskerutiner, og selv om det tidvis kan se ut som om Tufsa er i ferd med å druknes av all slikkingen, har jeg enda til gode å se henne gå fra stedet. Tolvmodig lar hun datteren holde på til hun er ferdig, for så at de sovner inntil hverandre på det mest rørende vis slik som på bildet.

Nå som det endelig er rettslig bevist at den antatte hovedmannen bak Baneheiadrapene, Viggo Kristiansen, er offer for tidenes justismord, burde det jo etter alle solemerker vært kjempestemning i gjengen som i årevis har kjempet hans sak. Men så er vitterlig ikke tilfelle.. 

I stedet for de omfavnelser, feiringer, latter og glede som logisk sett burde fulgt i kjølvannet av det å ha gått seirende ut av hva som syntes å være en håpløs kamp, vises det enkelte egoet seg fra sin mest usjarmerende side i det de respektive aktørene krangler så busta fyker om hvem som har æren for hva.. 

Politivold vs. hudfarge og kjønn

Den verst tenkelige formen for overgrep.. 

Noen av dere husker kanskje at jeg før jul omtalte den regelrett patetiske striden mellom de to advokatene, Sigurd Klomsæt og Arvid Sjødin, som har bistått Kristiansen i kampen for å få sin sak gjenopptatt. I ettertiden, har det imidlertid vist seg at denne advokatkrangelen bare utgjør toppen av isfjellet hva offentlig skittkasting- og barnslige krangling om hvem som har æren for hva, for ikke snakke om hvem som har lidd mest overlast, angår blant de som utgjorde Viggo Kristiansens støttegruppe. – Og på toppen av kransekaken, er også hovedmannen, altså Viggo Kristiansen, selv vist seg å være involvert, med den følge at en av de som har stått ved Kristiansens side aller lengst, journalisten Eivind Pedersen, i følge TV2 har gått så langt som til trusler om søksmål!

TV2 har lagt ut et resumé av de respektive stridigheter på sin nettside, men dette her er altså et så til de grader sammensurium at det å få en full oversikt i denne smørjen rett og slett overgår min mentale kapasitet.. For her øser nemlig nevnte Pedersen all sin misunnelsesgrunnede eder og galle over mannen som HAR utgitt to bøker om saken, forfatter Bjørn Olav Jahr, hvorav den første var særs omstridt grunnet hans argumentering for Kristiansens uskyld på en tid da dette var for fullstendig utenkelig å regne. I følge Pedersen, var det jo HAN som skulle utgi den boken som skulle åpne allmennhetens øyne for Kristiansens uskyld! – Og når Jahr så går ut med å si at han følte han sto alene i Baneheiasaken, tappes all stolthet ut- i det det renner fullstendig over for Pedersen; For måte på til frekkhet som det å kommer her å hevde sin ensomhet i en kamp som Pedersen hadde stått i fra dag én, ville han vitterlig ha seg frabedt! Denne uttrykte misbilligelse er i utgangspunktet nedfelt i en e-post som skal ha blitt sendt til folk left, right & center, hvilke inkluderer ingen ringere enn Viggo Kristiansens far, Svein Kristiansen, i tillegg til mannen som nå hiver seg med hud og hår inn i kampen; Terje Helland, hvis rolle i den respektive støttegruppen først og fremst har vært å drifte bloggen Viggo Kristiansen. Han går nå ‘all in’ med full støtte til Pedersen før Jahr rekker å ymte så mye som et ord til sitt forsvar. Kristiansen selv, er imidlertid et like ihuget medlem i ‘team Jahr’, i det han har gått så hardt ut mot sin tidligere fremste hjelpemann som det vel kan la seg gjøre ved å påstå at Eivind Pedersen er drevet av økonomiske motiver..

Selv tviler jeg ikke et sekund på at Kristiansen har rett i sine beskyldninger om Pedersens egoistiske- og økonomiske motiver, men ut i fra hva jeg evner å få ut av denne smørjen av en krangel, er samtlige av de involverte besatt i å fremme egne, selverklært heltemodige ego nå som Davids kamp mot Goliat altså er vunnet. – For over hele linjen er det én ting som går igjen; Beskyldninger om at de sist ankomne (hvilke i hovedsak vil si Pedersen og advokat Sigurd Klomsæt) har kommet til dekkede bord, og derav har stjålet den heder og ære for det arbeid anklagerne (hvilket på sin side i hovedsak vil si Jahr og advokat Arvid Sjødin) mener å ha utført, vs. de sistnevntes ditto patetiske- og ærekjære svar på tiltale.

I tillegg til de omtalte, føyer en hel serie av øvrig stridende seg inn i rekken i et sammensurium som rett og slett blir i overkant av hva jeg evner, -for ikke snakke om har interesse av å holde rede på. For dette her er nemlig så vidt jeg kan se mer enn nok til å kunne konkludere med at denne smørjen faktisk utgjør oppskriften på hvordan en kan få kjørt egen heltestatus rett i dass på kortest mulig tid!..