Her går turen rett fra de siste dagers pollenorgie til andedammen etter å ha avgitt min stemme for hvordan styre og stell skal foregå i den metaforiske andedammen jeg hører hjemme..
Den sorte herreanden var så visst ikke typen til å gi noe gratis, for å si det sånn. Her måtte en vitterlig jobbe for ethvert bilde der han ikke bare ble stående som en sort klump midt i bildet..
Og jammen skulle det ikke dukke opp en fisk oppi det hele også! – En fisk jeg må si var overraskende stor i forhold til å være hjemmehørende i en andedam, så det er åpenbart nok av mat i dette vannet..
I forkant av helgen, ble kjennelsen på 30 års fengsel avsagt for den voldtektsdømte skuespilleren, Danny Masterson, kjent for sin rolle som ‘Steven Hyde’ i ‘That 70’s show’. I en sak der min interesse først og fremst har handlet om det sensasjonelle i at et profilert medlem av den nærmest allmektige Scientologi-menigheten faktisk har måttet stå til rette for sine ugjerninger, er denne dommen intet mindre enn banebrytende.
(foto: AFP) Den voldtektsdømte ‘That 70’s show’ -stjernen, Danny Masterson.
Jeg må ærlig innrømme at jeg har fulgt denne saken med skylapper. For meg, har den dreid seg om hvorvidt det endelig ville la seg gjøre å få trengt igjennom den, til nå, ugjennomtrengelige beskyttelsesmuren den nærmest allmektige ‘church of Scientology’, har satt opp rundt sine profilerte medlemmer. – En beskyttelse som i realiteten har hevet de over loven så til de grader at både drap, kidnappinger, regelrette torturmetoder, slavearbeid, barnearbeid, og gud-vet-hva har kunnet pågå innenfor denne sekten over alle sekter. Så ugjennomtrengelig har denne multimilliardbedriften av en sekt vært at den famøse lederen, David Miscaviges kone har vært som forduftet fra jordens overflate siden 2007, uten at en kjeft har kunnet stilles til veggs!
Ihuget religionsmotstander som jeg er, var dermed min reaksjon på nyheten om at Masterson var kjent skyldig i to- av de tre voldtektssakene han var tiltalt for, regelrett triumferende. Men Eva forble som kjent ikke lenge i paradis, -og det ble også utkommet for denne metaforiske ‘Eva’ i dette anliggendet..
For først da dommen var avsagt, tok jeg meg brydderiet med å sette meg inn i selve saken. – En sak som i min bevissthet hadde kokt opp til å dreie seg om intet mindre enn en serievoldtektsmann som i tiår til ende hadde hatt fritt leide til å forgripe seg på kvinner under beskyttelse av sin stjernestatus og Scientologimenigheten.
Det særdeles påkostede hovedkvarteret til den famøse sekten Church of Scientology.
Når sant skal sies, oppsto de første sprekker i den nevnte euforien allerede i det jeg klikket inn på en link fra artikkelen der nyheten ble sluppet, som fortalte at Mastersons kolleger og venner fra ‘That 70’s show’, Ashton Kutcher og Mila Kunis (i tillegg til ca 50 øvrige innsendere), hadde innsendt hver sin karakterbeskrivelse til hans fordel i forkant av domsavsigelsen. Her fremgikk det bla.a til min overraskelse at det ‘kun’ dreide seg om de tre tilfellene som ble behandlet i retten, og at disse fant sted så langt tilbake som mellom 2002 og 2005. Selv om dette så langt i fra gav grunnlag for noe nevneverdig skår i triumfferden til ‘yours truely’, var det imidlertid nok til å vekke mitt sanne ‘jeg’ fra dvalen, der skylappene ble røsket av i det jeg på rent instinkt entret Google med søket ‘Danny Masterson rape alligations’, for så å velge BBC’s dekning av saken blant de oppkomne søkeresultat. – Generelt, fordi BBC er blant de engelskspråkelige nyhetsformidlere som jeg anser mest troverdig, og spesielt fordi en ikke-amerikansk formidler var å anse mer objektiv i sin fremstilling av saken.
– Og dett var dett..
For nå var brått de respektive skylapper røsket bort, med det utkommet at mitt normale, faktagravende selv gjorde seg kjent med denne saken, hvilken umiddelbart viste seg å avstedkomme flerfoldige graverende spørsmål:
Kort fortalt kan en si disse kokte ned til at hele rettergangen brått ble satt i et særs ‘shady’ lys, for å si det sånn, for hvordan i heiteste har de kunnet bevise mannens skyld 20 år etter de respektive forhold fant sted??
DNA -svaret på det spørsmålet ble nemlig umiddelbart feid til side i form av opplysningen om at det første forsøket på å få stilt Masterson for retten ble avvist pga. at bevisene mot ham ikke var ansett sterke nok. Og hadde det vært DNA inne i bildet, ville jo ikke bevisstyrken vært noe ‘issue’. Om ikke denne logiske slutningen var mer enn talende nok, ville det ei heller vært bedrevet etterforskning siden 2019, for å si det sånn.
Nå skal det sies at den oppgitte tiden etterforskningen skal ha pågått peker i retning av at den påkrevde bevisbyrde faktisk er innfridd i hht en straffesak. Samtidig kommer en ikke utenom at jeg ikke har klart å grave frem så mye som en antydning i retning av bevis utover de (angivelige) ofrene (og deres støttespillere) sine forklaringer. – Hverken hos BBC, amerikanske- eller øvrige utenlandske medier (hvilket for mitt vedkommende vil si engelskspråkelige- og skandinaviske nyhetsformidlere). Her må en også huske at en enkel sannsynlighetsovervekt ikke er nok for å erklære skyld i en straffesak, da det i så tilfellet krever at forholdet er bevist utover rimelig tvil. – Og hvordan i granskauen de kan anse et forhold der det åpenbart ikke foreligger en dritt i hht håndfaste bevis for hevet over rimelig tvil?? – Hvis spørsmål så backes opp av hvorfor vente til 2017 med å rapportere et forhold som fant sted i 2005? Det setter heller ikke dommen i noe bedre lys at forholdet Masterson ble frikjent for dreide seg om en ekskjæreste, når dette føyes inn i miksen sammen med de øvrige shady faktorene som nå poppet opp som paddehatter.
Casten i ‘That 70’s show’, med Danny Masterson ytterst til høyre. (foto: IMDb)
Dernest, er det flere slike små, i utgangspunktet nærmest bagatellmessige, faktorer som kompletterer inntrykket av at det er noe som skurrer ved denne dommen, som f.eks at de respektive forhold skal ha funnet sted i det de angivelige ofrene skal ha blitt med skuespilleren hjem. Videre, bet jeg meg også merke i BBC’s formulering, som jeg ville vært trolig å føyse til side som en mindre feilformulering dersom det hadde dreid seg om et nær sagt hvilket som helst annet medie enn BBC: De kunne nemlig fortelle at disse, under oppholdet i Mastersons bolig, «..had been taking drugs», hvilket i ordlyden tilsier at de frivillig har inntatt alkohol og det som ellers måtte være av egen fri vilje, i motsetning til hva som ville vært tilfelle ved ordlyden «..they were drugged», som betyr at de respektive impliserte er blitt dopet ned mot sin vitende og vilje.
Isolert sett, har som kjent ikke dette noen betydning utover den tilleggsanklage som avstedkommer det å dope ned folk mot deres vilje. Voldtektsanklagen som sådan, i form av at ofret ikke har vært i stand til å gi sitt samtikke/motsatt seg samleie, er imidlertid upåvirket av dette forholdet. Men iblandet den mixen som råder i denne saken, blir denne forskjellen imidlertid brått mer relevant, da en ikke kommer utenom det at de med vitende og vilje har dyttet innpå de respektive rusmidler, svekker troverdigheten deres. Om de derimot var blitt dopet [ned], ville dette derimot avstedkommet med en motsatt effekt.
Stjerneparet Ashton Kutcher og Mila Kunis, som spilte mot Masterson i ‘That 70’s show’ har beholdt sitt nære vennskap med den voldtektsdømte stjernen etter at serien gikk av luften. (foto: EW.com)
Sist, men ikke minst, peker også reaksjonene som har avstedkommet offentliggjøringen av de nevnte støtteerklæringer fra bla.a Kutcher og Kunis klart i retning av at det foreligger en massesuggersjon i hht Danny Mastersons skyldsspørsmål, i den betydning at den ene siden har tatt monopol på ‘sannheten’. Som seg hør og bør, innebærer dette så at de som måtte våge seg frempå med noe som bryter med den aksepterte oppfatning i det respektive anliggendet er ‘fritt vilt’. – Og for meg som bestreber meg på å etterleve prinsippet om at ‘The majoritys concept of the truth isn’t necessarily the actual truth, so use your own mind, -always!’ ender så dette her til å koke ned til å dreie seg om å ta rotta på Scientologimenigheten, snarere enn å komme til bunns i hvorvidt Danny Masterson faktisk ER skyldig i de respektive voldtektssaker, og supsidiært hvorvidt de respektive forhold er å betrakte som så alvorlig at det tilsvarer 30 års fengsel..
I forbindelse med gårsdagens biefest sto det jo også enkelte andre arter på gjestelisten, hvilke vil bli ærbødig presentert i dette innlegget. – Når en har max ut måneden igjen å leve, så tar en uttrykket ‘party like there’s no tomorrow’ bokstavelig. Skal det m.a.o være pollenorgie, så skal det være pollenorgie!
Biens trofaste, allstedsnærværende (pollen)drikkekammerat, humlen, er selvsagt hjertelig tilstede når det innbys til pollenfråtsing.
Her var det tydligvis åpent ‘hus’ for alt som kunne krype og fly!
Ut i fra denne forevigelsen, kan det se ut som om det bevingede, seksbeinte selskapet også hadde noen riktig så spektakulære selskapsleker innkludert i programmet..
Og ei heller i bieverden kommer man utenom de som dukker opp uten å ha lest invitasjonen, hvorpå den her karen åpenbart ikke har fått med seg anmerkningen om at gjestene må ha medfødt sugerør.
Til tross for at vi er tilbake på moderplaneten etter at forrige fotodropp i sin helhet var dedikert (super)månen, har vi imidlertid ikke landet helt enda. Denne gang, er det nemlig biene som står i fokus, da det i bieverden ser ut som om årets frotseparty er på sitt høydepunkt om dagen..
Uttrykket ‘Party like there’s no tomorrow’ er brått tilnærmet en realitet for disse her. Om de ikke skulle krepere i morgen, så har de neppe mer enn ei uke eller to igjen før de er passé, så her fråtses det deretter!
‘Mooning’ i bie-variant.
Bie-gutta sjangler rundt skakke som juletrær når det er blitt sugd innpå litt i overkant de også, og utviser i det hele tatt en til forveksling lik adferd som den vi kjenner igjen fra vår egen arts adferdsmønster når vi har fått i oss litt for mye ‘møllers tran’..
For de som kjenner meg, kommer det neppe som noen bombe at hagebed og blomsterkasser dandert til perfeksjon med blomster i matchende farger og så perfekte formen at ikke et kronblad er skakt dandert i spektakulære formasjoner, ikke er min greie. Ikke for at jeg ikke syntes det er et vakkert skue, for all del! Mange av de er jo de reneste kunstverk!
Men ‘pent’ er nå engang ikke synonymt med verken interessant eller fascinerende. – Iallefall er det ingen slik link hos meg.. – For meg, har nemlig ‘pent’ en lei tendens til å bare bli nettopp det; Pent. Det gir et allment delikat, forseggjort og presentabelt skue, men that’s it. Jeg stopper ikke opp fordi en blomst er perfekt i formen. Om synet av en blomst skal få meg til å stoppe opp, er den nemlig nødt til å skille seg fra mengden på ett eller annet vis. – Den er m.a.o nødt til å være så fjernt fra det perfekte at den blir oppsiktsvekkende rar!
Men med rett lys fra rett vinkel, i tillegg til en aldri så liten dæsj med flaks (iallefall for min del) kan et kamera imidlertid gjøre selv det mest kjedelige interessant. Her er en i utgangspunktet sånn der striglet blomsterkasse ved inngangen til boligfeltet som jeg har forsøkt å gjøre mest mulig ‘kjempeblomstjungel’ ut av. Om jeg hadde hatt noen kunstneriske ambisjoner, ville det vært titulert noe sånt som ‘Jurassic Flowers’.. *haha*
Etter at det noe pyntede inntrykket som er gitt av ‘the furry five’s samarbeidsvilje på fotofronten ble rettet opp i dette innlegget, føler jeg vi har gjort oss fortjent til et aldri så lite skryteinnlegg der de presenteres på sitt aller søteste…
Dolly som leker med ‘Bunny-Blue’ er bare priceless..
Ruske-gutten i all sin prakt.
Forevigelsen av en småleken Knert som koser seg i solskinnet er- og blir en ‘all time favorite’,
Det unike ved dette bildet, er at det virkelig har fanget opp Pepsis personlighet som husets lille prinsesse. Hun har beholdt en skyhøy kattungefaktor, hvilket skinner igjennom i denne forevigelsen.
Tufsa er den av ‘the furry 5’ som vet å posere forran kameraet til enhver tid, men dette her er virkelig et bilde å skrive hjem om selv til henne å være.
I skogholtet på baksiden av boligfeltet, ligger et gigantisk tre som på ett eller annet vis har veltet, og dratt med seg den ditto massive roten i fallet. Dette har vært et dagligdags skue i år til ende, men brått så kommer jeg enten over den fra en litt annen vinkel enn normalt, eller om det er lyset som treffer på akkurat rett tid på rett sted.. – Ikke vet jeg. Men hva nå enn det skyldes, åpenbarer altså brått dette olme uhyre seg i denne konstruksjonen som jeg aldri har sett før, og nå som jeg først har sett det, syntes det helt utrolig at det ikke har fremkommet før, for det er jo helt åpenbart etter først å ha sett det en gang. Men hvorvidt det også er synlig for andre, gjenstår imidlertid å se..
Det krangles om hva som er for akseptabel strandhabitt i Kongsvinger om dagen. Bakgrunnen er at stadig flere badegjester ved Mellandstranden anser badetøy for unødvendig, mens de fastboende i området mener det bør være påkrevd. Nakensupporterne mener ‘Adams drakt’ er naturlig, -de som får synet av de respektive pupper og peniser i fleisen, syntes den er ekkel..
Jeg, derimot, syntes det er en artig tvist hvis utkomme, med litt flaks, kan legge opp til tilsvarende tvister på andre arenaer hvor det blir enda artigere..
Hovedaktørene i den respektive tvisten er hhv talskvinnen for de fastboende ‘antinudistene’, leder av Galterud velforening, Irene Sundby-Hansen, mens nakenhetens rettighetskrav frontes av ingen ringere enn regissøren av filmen ‘Naken’, Jan Dalchow.
Jeg mener.. Stedsnavnet ‘Galterud’ vs. nakenhet forsvart av mannen bak filmen med samme navn.. Kan det bli bedre!? Det skriker jo allerede det reneste Donald Duck -plottet av dette her!
For hva er det som er selve plottet i den nevnte ‘Naken’ -filmen? – Jo, det er selvsagt å utfordre den menneskelige skammen rundt nakenhet. I følge Dalchow, har vi skapt en ‘kroppsskam rundt nakenhet’ i vår kultur som han vitterlig vil til livs.
Leder i Galterud velforening Irene Sundsby-Hansen, har satt opp denne anmodningen om bruk av badetøy til de tilkomne badegjester på vegne av de fastboende ved Mellandstranden i Kongsvinger. (foto: Lars Fogelstrand / Glåmdalen)
I motsatt hjørne av den metaforiske bokseringen, er det nettopp dette opphøret av nakenskammen Jan Dalchov brenner for satt ut i praksis, som Irene Sundsby-Hansen iallefall ikke skammer seg over å legge til grunn for å bevare den respektive skammen som den er. I følge velforeningslederen skal mange av områdets beboere reagere med avsky på den tiltagende nakenheten de uungåelig utsettes for på daglig basis badesesongen igjennom. Hun påpeker så at det er takket være de fastboendes mangfoldige timer med dugnadsarbeid som ligger til grunn for at den respektive stranden er tilrettelagt for bading i utgangspunktet. – Hvilket for meg personlig, er argumentet som burde lagt hele denne ballen død, om så en var aldri så uenig i badetøysanmodningen som sådan. Jeg mener.. Når noe er skaffet til veie i form av at noen har nedlagt sin tid- og sin arbeidsstyrke for fellesskapets glede, nytte, og/eller velvære, så bør dette tilgodesees med et såpass minstemål av respekt at man følger den respektive anmodning og holder kjeft. – Nå er riktignok jeg blant de som ikler meg badetøy uansett hvilket strandområde/vann jeg befinner meg på- eller i, men prinsippielt ville selv jeg holdt kjeft ved tilsvarende anmodning om noe jeg u utgangspunktet var uenig i. – Og det burde vitterlig si det meste.. Enten biter en i det sure eplet og ikler seg de respektive badebukser og bikinier, ellers drar en til et badested hvor det er fritt frem med nakenbading.
Irene Sundsby-Hansen (foto: priv / TV2)
Rent juridisk kan jeg heller ikke skjønne annet enn at går i ‘team badetøys’ favør. Selv om ‘blotting’ faktisk ikke er nevnt i straffeloven (og ei heller i noen av landets øvrige lover), kan en trygt slå fast at blotting av hhv bryster og underliv i offentligheten, der sådan ikke følger lokalitetens natur, eller er tilgodesett for nudisme, forbudt. Rettspraksis har nemlig vært klar og konsekvent i sin tolkning av Str.l §295:
«Den som utviser seksuelt krenkende- eller annen uanstendig adferd på offentlig sted, eller ovenfor noen som ikke har samtykket til det,kan straffes med bot eller fengsel inntil 1 år»
I praksis vil dette si at de kommer unna med et forelegg på noen tusenlapper dersom de fornærmede er voksne. Men med en gang det kommer noen unger inn i bildet, så blir det brått verre. – Og på et strandområde, befinner det seg jo unektelig unger..
Når det er sagt, kommer en imidlertid ikke utenom at også ‘Naken’ -regissør Dalchow og hans nakentilhengere har et sterkt kort på hånden her. For det er nå engang så at det faktisk er nakenhet som er det naturlige for oss mennesker. Som de øvrige av planetens arter, fødes også mennesket i ‘Adams drakt’, som det så fint heter. Til tross for det faktum at artens geografiske spredning ikke engang ville kommet halvveis til Norge fra sitt Afrikanske utgangspunkt om det ikke var for at man fant ut at man holdt kulden ute ved å iføre seg hva som i dag omtales som klær, så har jo dette ingen relevans m.h.t den menneskelige noia mot synliggjøring av enkelte kroppsdeler. Om en ser objektivt på den menneskelige adferd, -fra et rent naturfaglig, darwinistisk perspektiv, så kan en jo ikke la være å undres hva i granskauen som igangsatte dette her? Jeg mener.. Hva er egentlig forskjellen på å se huden på sånt som f.eks en arm, og huden på en rumpe eller en pupp!? På hvilket tidspunkt i vår historie, hvorhen- og hvorfor oppsto dette her? I sannhetens navn, er en dog nødt til å anerkjenne at den respektive pelsen (alternativt fjærene) som går igjen hos de øvrige av planetens landyr, gjør underverker for det visuelle. Den respektive kuldebeskyttelse i form av hår og fjær de fleste arter er utstyrt med, gjør de fleste uten sammenligning mer flatterende å se til i sin nakenhet enn de arter innenfor samme dyregruppe som utgjør unntakene. – Det være seg om det er hunder, katter, eller primater. Så selv om jeg ikke riktig kan forstå den menneskelige nakenskammen, liksom jeg overhodet ikke har noe problem med at det er folk som bevisst har valgt å gå mot strømmen i så måte, kan jeg like forbannet erklære mitt hjemmehørende i de kretser der den respektive skammen består ene og alene pga det visuelle. Uansett kroppslig perfeksjon i utgangspunktet, kommer jeg nemlig ikke utenom at det er ytterst få gjøremål- og positurer utført av en naken menneskekropp som er flatterende. Bare noe sånt som f.eks å skjære en brødskive, bøye seg for å plukke opp noe, for ikke snakke om selv de enkleste løft, vil jo være et heslig skue utført i naken positur!
I India, finnes det faktisk en hel landsby hvis policy er spot on den filmregissør Jan Dachov har gjort seg til talsmann for. Selv avstedkom bildet snarere med et lite vakkert forestillingsbilde av hvordan det må ha tatt seg ut under tilbredningen av den respektive maten i ‘Adams drakt’. (foto: Indiaherald.com)
Så kanskje det rett og slett er så forbannet enkelt at hele grunnen ligger her?? Med tanke på vårt 98,6% genetiske fellesskap med sjimpansen, hvorav vi strengt tatt ikke er stort mer enn en hårløs flatmarksvariant som med bortfallet av behovet for den treklatrende variantens gripeevne har utviklet den eksepsjonelle menneskelige fingerferdigheten, skal en såvisst ikke undergrave denne forklaringen. For denne likheten gir oss unektelig et duglig sammenligningsgrunnlag for ‘the same shit’ med- og uten pels. – Og med denne sammenligningen lagt til grunn, er det jo ingen tvil om hvem som kommer klart best ut visuelt sett, da en bare kan begynne å forestille seg hvordan sjimpansens gjøren og laden ville tatt seg ut utført av ‘nakenvarianten’, for å si det sånn. -Og på samme vis, ser vi jo at sjimpansen like forbannet glatt kommer unna med å begi seg inn på typisk menneskelige sysler uten en tråd på kroppen, så hva vet jeg!.. Det eneste jeg kan si i så måte, er at det enkle viser seg å være hhv det rette- og det beste i forbannet mange tilfeller, -og at den respektive nakenbadingsdisputten vil følges opp med artikler for meg å more meg over etterhvert som den utvikler seg.
Vi har riktignok blitt regelrett snytt for alt som i det hele tatt kan minne om en høysommer. Men om vær- og temperatur skulle fortsette i samme forskrudde spor slik at vi kan få oppleve kombinasjonen eplesesong i sommervarme, så er iallefall jeg ‘happy as a horse’!
Jeg kjøper nemlig aldri epler i butikken. Som all annen frukt, erklæres jo også disse utgått på dato, for så å kastes så snart de blir skikkelig modne, og derav smaker godt. Men i motsetning til de fleste frukter, der de når sin topp bare de får lagt noen dager til modning, så er epler blant de frukter som jeg ikke har spesielt sansen for. – Og mye av grunnen er nok at de er så durabelig harde at det er grunn til å frykte at hele ‘nebbet’ vil bli sittende igjen i eplet en vakker dag en forsøker seg på å ta en bit.
Men de gamle, gode norske hageeplene, derimot, er noe ganske annet. -Og da spesielt de ‘uber-saftige’ glasseplene.. Det er disse som er epler for mitt vedkommende, og ikke disse smått tørre, steinharde tannknekkerne som fås i butikken, hvor det i mange tilfelle faktisk er så galt at det er skallet som gir fra seg mest smak!
Etter utallige år med feiling, uten så mye som en antydning til fremgang what so ever, satt’n ENDELIG!!!
Da det var fullmåne for en snau uke siden, klarte jeg nemlig å få tatt et skikkelig bilde av nattmånen, -altså et bilde som ikke bare viser den som en lysklump..
Dagmånen lykkes endelig i fjor en gang ved hjelp av et såkalt ‘månekamera’ (app). Men nattmånen ble derimot like forbannet en lys ‘klædd’, uansett hvilke innstillinger jeg forsøkte meg på, med kamera, så vel som med mobilkamera, som alltid..
For så at vi kommer til den siste torsdagskvelden i august det herrens (u)år 2023;
Været var helt perfekt, -ikke en sky på himmelen..
I utgangspunktet hadde jeg mer eller mindre gitt opp hele greia, da det er grenser for hvor mange år-, med hvor mange app’er og kamerainnstillinger man kan forsøke på noe uten at det er den minste antydning til forbedring fra dag en. Men i det jeg gikk der og irriterte meg over egen månemislykkethet, slo det meg brått at det KUNNE jo være at det fantes noe sånt som en teleskop-/stjernekikkert-app.. (-Hvordan i granskauen kan jeg ha unngått å se den muligheten før nå, er imidlertid over min fatteevne, men non the less, altså). – Og så jaggu var det ikke bare én, men flere teleskop-apper å få, – med kamerafunksjon, – som på toppen av det hele viste seg å virke (iallefall i den grad at det lot seg gjøre å få et fullgodt bilde av månekonturene sett fra jorden).
Jeg har riktignok økt skarpheten og optimalisert kontrasten (- samt at jeg har, som dere ser, også kuttet sidene for en forstørret utgave på bildet over). Men ikke desto mindre, hadde jeg nå for første gang noen konturer å øke skarpheten på, for å si det sånn! Det har det nemlig ikke vært så mye som en antydning til ved noen av de talløse tidligere forsøk..
..- som alle har endt opp så her, -med eller uten skyer og skygger av trær, hus, eller hva det måtte være innkludert i bildet.. Jo finere bildet ellers var, jo mer forbannet jeg meg over denne lysklumpen av en måne. I denne frustrasjonen og håpløshetens navn skal også nevnes at ei heller de ulike månefasene gjorde nevneverdig forskjell på dette utkommet. Var månen halv, så det bare ut som om ‘klædden’ hadde fått seg en trøkk i siden, og det var det.
Så nå gjenstår det bare å se om jeg faktisk har klart å ‘knekke koden’, eller om det kun er noe som vil kunne lykkes ‘every blue moon’..
