Som raportert ved siste korsvei, er ‘Casa Henriksen’ tatt form av det komplette kaosområde de siste par ukene, hvorav det også ble presisert at jeg ikke ville hatt det noe annerledes for alt i verden.
I helgen var det altså to uker siden Leahs ankomst, og det er hinsides fascinerende å bevitne hvordan dynamikken i kattegjengen umiddelbart tok til å justere seg inn i forhold til den logrende nykommeren..
Like morsomt og like spennende med is som med snø, -og jo glattere, jo bedre er den rådende policy’en for Leahs vedkommende!
Leah la sin elsk på Knert- og vice verca fra det øyeblikk øynene deres møttes for første gang. – Jeg slutter imidlertid aldri å undres over tolvmodigheten hans, i det hun nærmest drukner den sort-hvite herremannen av glede hver eneste gang en av de kommer hjem etter å ha vært ute.
Etter lek er det kos!
..- For så at man lykkelig og mett tar turen inn i drømmeland for en time eller to for å få ladet batteriene igjen.
Nok en gang har dette med æreskriminalitet blitt satt på agendaen, -uten at det later til å avstedkomme med noe mer enn en masse hyl om at vi må komme dette utysket til livs i denne runden heller. Når sant skal sies, ville det jo vært et reinspikket mirakel om noe konstruktivt skulle kunne komme ut av denne debatten når det råder den komplette berøringsvegring når det kommer til hva som ligger til grunn for problemet..
Om vi skal ha den minste mulighet til å kunne hanskes med slikt som æresvold og tvangsekteskap, kommer vi ikke utenom å gå inn på de faktorene som (potensielt) er roten til ondet, som f.eks hvorvidt vi skal nedlegge forbud mot bruk av muslimske klesdrakter som chador og niqab. Selv kan jeg virkelig ikke se hvordan det å tildekke seg på den måten jeg har gjort i illustrert utgave her frivillig hver gang en går utenfor døren..
Altså.. På de 50 årene som har gått siden de første pakistanerne skred over landegrensen til kongeriket Norge, med all den erfaring med muslimsk innvandring som burde avstedkommet fra disse fem tiårene, står vi i bunn og grunn på like bar bakke i hht de problemer den respektive kulturkollisjonen fører med seg den dag i dag. Da det i den respektive innvandringens spede begynnelse så smertefullt naivt ble slått fast at vi såvisst ikke skulle tre inn med noen ‘fornorskning’ av disse, for de skulle da ufortrødent få leve ut sin egen kultur, må vite! At dette er oppskriften på å avle frem et paralellsamfunn, var tilsynelatende ikke i noens tanker.
At jeg ikke kan fatte og begripe hvordan ingen så den komme, får så være. Såpass fleksibilitet kan jeg saktens utvise i forhold til de som opererte på den tid da vi hadde nada erfaring what so ever i så måte.
Like enkelt er det imidlertid ikke å se igjennom fingrene på at vi står som strandet på nøyaktig samme metaforiske sandbanke etter et halvt århundres erfaring. – En erfaring som entydig peker i retning av at dette konseptet med å la de forbli i sin egen kulturelle boble ikke fungerer i det hele tatt:
Mannen bak masseskytingen i Oslo, Zaniar Matapour er et prakteksempel på en feilslått innvandrings- og intergreringspolitikk (foto: Politiets overvåkningskamera)
– Gjengvolden og gatekriminaliteten eskallerer i hastigheter.
– Æresvolden øker ‘as we speak’, hvilket i bunn og grunn dreier seg om menn som utøver grov vold og drap på kvinner i sin egen familie; Koner, søstre, døtre, -you name it, under påskudd av at de har rammet familiens ære.
– Jenter som tidvis er så unge at de knapt har nådd ungdomsskolealder tas med til hjemlandet der de tvinges inn i et ekteskap med hva som som regel er en godt voksen mann.
Det hele koker ned til det horrible kvinnesyn som råder i islam generelt, og de mest fundamentalistiske lendene i Midtøsten og nord-Afrika spesielt. Og kombinerer man dette med den generelle avsky og ikke-eksisterende respekten for det land og det folk som har tatt de imot som råder hos urovekkende mange av disse såkaldte nye landsmenn, -ja, så har man oppskriften på den komplette katastrofe.
Jeg mener.. Det burde jo vitterlig holde at vi nå har holdt den samme kursen i 50 samfulle år der all erfaring har pekt i samme retning; Altså kjepprett åt helvete, for at enhver retard må kunne se at den ikke fungerer, hvorav vi dermed er nødt til å foreta en endring i forhold til den fremmedkulturelle innvandringen. – Og først og fremst er den endringen nødt til å bestå av at det stilles krav til de som kommer. Og det å stille krav, betyr igjen at vi faktisk ikke kommer utenom en erkjennelse av det som faktisk er en ukultur som vi overhodet ikke er tjent med å ha her. Per i dag, er jo en slik erkjennelse definert som islamofobi, og derav så politisk ukorrekt som det kan få blitt. – Jeg holder med andre ord ikke pusten i påvente at grep blir tatt i hht å løse de respektive problemene, for å si det sånn!
Et knippe av våre ‘nye landsmenn’ med tilhørighet i den famøse gjengen ‘Young bloods’. (foto: VG)
Det nærmeste vi kommer ‘grep’ i så måte, er det regelrett latterlige forbudet mot ansiktsdekkende plagg i barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner fra 2018. ‘Ansiktsdekkende plagg’ innebærer jo at sånt som f.eks chador like forbannet tillates, for ikke snakke om hvor ubegripelig det er at dette forbudet er begrenset til barnehager og utdanningsinstitusjoner. Følgelig, er det altså carte blank for å iføre seg full bhurka, om så skal være, i samfunnet forøvrig.
Men nå skal jeg ikke være ensidig negativ her.. For dersom en er litt fleksibel, er vi vel rimelig nært å kunne pakke snipesken og gjenopprette det gamle, gode Norge i Pakistan, da jeg ikke kan skjønne annet enn at dette landet snart må være rensket for folk, da de vel må være like ved å ha valfartet til vest-Europa alle som en!..
De siste årene har Norge reist kjerringa såpass på Eurovision-fronten at jeg faktisk har fått vekket til live en såpass interesse at jeg har fulgt den norske- og den internasjonale finalen. – Om jeg ikke får fulgt direktesendingen pga. jobben, så har jeg i det minste streamet det hele så snart jeg har kommet hjem. Men når sant skal sies, er jeg en typisk medgangssupporter, slik at den nevnte interesse forutsetter at jeg har en viss tro på det norske bidraget. – Og for å si det på godt norsk, gikk troen på årets bidrag rett i dass i det Marion Ravn proklamerte at det norske folk hadde klart å velge bort en garantert suksess til fordel for hva som står for meg som en ‘Gåte’..
Bare det å kvalifisere til finalen vil kreve intet mindre enn et rent mirakel med norsk tekst ovenfor et internasjonalt publikum.. (foto: NR
For all del.. Dama har en stemmeprakt som få. Likeså er det unektelig et upåklagelig håndtverk musikalsk sett. Så langt, er det m.a.o ikke noe å si på avgjørelsen om å sende Gåte til Eurovision med låta ‘Ulveham’.
Problemet er bare at Melodi Grand Prix dreier seg om å kåre den låten som ansees mest sannsynlig å kunne lykkes i den internasjonale Eurovision-finalen. – Og siden ‘internasjonal’ er synonymt med et publikum som ikke kan et ord norsk, levner jeg ikke et bidrag med norsk tekst en større sjanse til å hevde seg enn en snømanns sjanse i helvete, for å si det sånn.
– Ja, norsk og norsk, fru Blom.. Om det bare var så vel, ville i det minste innholdet i teksten kunne forstås av det svenske og danske publikum. Men her synges det på toppen av det hele på en sånn der erkeny-norsk som selv jeg, som vel er så urnorsk en kan få blitt, må melde pass på en betydelig andel av ordene i den her teksten. – Og da snakker vi at jeg leste teksten. – Når de synger, gaules det så til de grader at det er så vidt jeg evner å få med meg ett og annet ord innimellom på et vis som best kan beskrives som den forståelsen som avstedkommer i det jeg står ovenfor en tysk- eller nederlandsk tekst.
Ved å sende KEiiNO ille vi hatt en reell mulighet til åvinne årets Eurovision. (foto: Julia Marie Naglestad / NRK)
Nå skal det imidlertid i all rettferdighet påpekes at denne språkelige bedømmelsen fant sted før de endret på teksten, men ‘non the less’, altså.. Hva finaleopptrednen angår, fikk jeg iallefall ikke med meg noe mer av de uttrykte ord enn jeg gjorde ved første gjennomhøring, så da blir det vel i grunnen ett fett, spør du meg.
Hva som virkelig gnager i anledning dette valget, er at det altså er gjort på bekostning av KEiiNOs bidrag, som så langt jeg evner å se, var en garantert suksess. Ikke bare var låten akkurat så fengende som en Eurovision-suksess skal være. I tillegg ville så KEiiNO, med sin regelrett ekstreme anseelse i Eurovision-sammenheng, lagt enorm tyngde til det hele, med det utkommet at vi, ved å sende dette bidraget, praktisk talt ville vært sikret en topp 5 plassering, for ikke snakke om at vi ville hatt en reell mulighet til å vinne hele dritten.
Men den gang ei, altså.. Eneste reelle håpet å hevde seg slik ståa er nå, må være at ‘Gåte’ finner det for godt å trekke seg grunnet sin overbevisning om at Israel burde utestenges. – Men et slikt scenario, ville vel rett og slett være for godt til å være sant.. Hvordan det i det hele tatt er mulig å velge bort en sikret suksess til fordel for et bidrag som er fullstendig ubegripelig for det publikum som skal dømme det, står for meg som intet mindre enn en ‘Gåte’..
Denne replikkvekslingen fra Henrik Ibsen’s Peer Gynt, som etter alt og dømme er den mest kjente i norsk litteraturhistorie, er basert på dette menneskelige særtrekk vi elsker å fordømme, nemlig løgnen.
Alle som en tar den sterkeste avstand fra løgnen, hvorav vi erklærer oss 100% sannferdige, men sannheten er imidlertid den at vi er en flokk av løgnere alle som en..
Denne glorien kan jeg bare ‘pælme’ med en gang, da jeg (gudsjelov) juger akkurat like mye som andre.
Løgn er jo unektelig roten til mye elendighet; Konflikter, tillitsbrudd, følelsesmessig nedbrutthet, og hva det ellers måtte avstedkomme av uheldige ringvirkninger som måtte avstedkomme løgnaktighet i hht usikkerhet, og mistillit mennesker imellom,. Når vi ser løgnen på bakgrunn av disse elementene, er det fullt forståelig at den blir fordømt så til de grader. Men det de færreste tenker på, er at løgnen også spiller en vesentlig rolle i våre sennosiale spilleregler!
Det er faktisk så drøyt at de som påstår at de aldri lyver, på bakgrunn av at ærlighet alltid varer lengst, med 100% sikkerhet har løyet. -For vi alle, og da mener jeg absolutt ALLE lyver i gitte situasjoner!
Av eksempler kan nevnes standardsvaret ‘Jo, takk, bare bra!’ på spørsmål om hvordan en har det, -og ingen har hatt det så bra hver bidige gang det spørsmålet har kommet på banen! -Videre har vi den hvor vi i møte med nybakte foreldre hvor en bare har å legge ansikt i rette folder & stemme i rett leie i det en utroper hvor søt denne ungen er, selv om folk flest er av den gjengse oppfatning at iallefall nyfødte babyer er stygge som faen. Disse, og de utallelige andre løgnene av sitt slag, er en så stor selvfølge i vår sosiale omgang at det neppe er de som ofrer de en tanke. Like fullt kan en jo bare tenke seg de reaksjoner en ville fått på ærlighet i disse situasjonene..
Dersom vi faktisk VAR like sannferdige som latterlig mange hevder at de er, vil det si de er like sosialt inkompetente som karakteren ‘Sheldon Cooper’ fra den populære sit-com’en Big bang theory.
Det er imidlertid ikke slike innarbeidede løgner jeg mener fortjener heder & ære i denne sammenhengen. Løgnene jeg refererer til, foretas ut fra et bevisst valg, og meningene rundt den er delte.. -Jeg snakker om den hvite løgnen. Slik jeg ser det, er det visse situasjoner som på alle tenkelige måter er best tjent med en løgn. Typisk for slike situasjoner, er at sannheten vil være sårende for vedkommende det gjelder, i tillegg til at denne hverken kan komme ut på annet vis enn fra formidleren, og heller ikke har noen hensikt, what so ever. En kan f.eks forestille seg at en har deltatt i en feiring, det være seg brylupp, jubileum, etc, som vertskapet har lagt hele sjelen og mer til i, og ringer deg dagen etter i auforisk tilstand for å snakke om hvor vellykket dette var.. Da mener jeg at en sannhet bestående av at du holdt på å kjede ‘livskiten’ av deg, overhodet ikke tjener til noe godt. Likeså gjelder dette i de fleste settinger det er snakk om valg av stil, det være personlig,, i form av innredning i hjemmet, eller valg av bil for den saks skyld. Videre kan en oxo her trekke frem varianter av den tidligere nevnte baby-løgnen.
Like lett, bestandig er det imidlertid ikke. -For det finnes oxo de situasjoner som befinner seg i et slags grenseland. -Hvor det ikke lar seg gjøre å gi noe generelt råd om hvordan en bør forholde seg i en gitt setting, da disse settinger er omgitt av en unik dose med omstendigheter.. Et klassisk dilemma av denne typen, er at en finner ut at den ene parten i et vennepar har hatt en (ut i fra hva du har kjennskap til) engangsaffære i en eller annen form, -det være seg ‘full pakke’ eller noe på ‘papiret’ mer uskyldig som type klining på et dansegulv. Vedkommende sverger det kun dreier seg om dette ene tilfellet som fant sted under gitte omstendigheter, og bønnfaller deg om å holde dette for deg selv.. Det finnes ingen ting som tyder på at vedkommende ikke snakker sant, og du er fullstendig klar over konsekvensene av å fortelle partneren det som har skjedd. Vedkommende vil få tilværelsen knust, forholdet, hvilket etter alt å dømme har vært misunnelsverdig siden dag en, med det ene unntak av den gitte episoden vill være historie, hvilket igjen kan medføre at unger ikke får vokse opp med begge foreldrene under samme tak.. På den annen side, kan du imidlertid ikke vite hvorvidt dette faktisk var et engangstilfelle, eller om det i realiteten kun var det ene du har oppdaget! Hva om det en gang i fremtiden vil komme for dag en sannhet som får den bedratte til å føle de har sløst bort år av sitt liv? -For ikke snakke om at din eventuelle fortielse kommer for dagen, hvilket i en sådan setting blir en stor stein til byrden.. Tro meg.. Dette er et aldeles for jævelig valg å ta..
Jeg har som du har forstått måttet foreta nøyaktig dette valget, og måtte Gud & Allah, for ikke å glemme alle prinsesse Marthas engler, ha tatt over styringen og sørget for at jeg gjorde det rette.. For mitt vedkommende, innebar dette å holde tett, -da hensynet til konsenkvensene det motsatte ville ha for dette forholdet og de involvertye partene veide tyngst. Nå skal det oxo sies at mitt forhold til den utro parten er av typen hvor det ikke er tvil om at den medfølgende ‘tordentalen’ når ‘inn’ dit den skal..
Så langt har jeg gjennom dette valget spart mennesker jeg er svært glad i for en sorg de med stor sannsynlighet aldri helt ville ha kommet over, ikke snakke om at et barn får vokse opp med to foreldre som syntes å være like forelsket i dag, 13-14 år etter de ble sammen. -Men hvorvidt dette vil holde stikk ‘the whole nine yard’, har jeg selvfølgelig ingen garanti for..
Hva en skal velge å gjøre i slike situasjoner, kommer som sagt helt og holdent an på hvordan de ulike/motstridende hensynene vektlegges ut i fra de omstendigheter som foreligger i den enkelte sak. Når det er sagt, finnes det dog, slik jeg ser det, i det minste en liten rettesnor i det å basere det valget en tar ut fra en vurdering som tas med utgangspunkt i å komme frem til det alternativet som antas å komme best ut når det kommer til potensielle traumatiske & opprivende følger for de involverte. En har tross alt folks liv i hendene her, hvilket innebærer et enormt ansvar for å sette livskvaliteten og følelsene til de involverte over alt annet, -hvilket i aller høyeste grad inkluderer egne prinsipp om ærlighet uansett!..
** Avslutningsvis er det vel, gitt inneholdets karakter, på sin plass med en bekreftelse på at samtlig(e) uttallelser og innhold i dette løgnens innlegg er sannferdig.
Etter en serie mer eller mindre helhvite fotoinnlegg syntes det å være på tide med et aldri så lite avbrekk i all denne hvitheten. – Dog er nå de antydede farger innhyllet i hvithet, men ‘non the less’, altså..
Gårsdagens blåst fikk vitterlig røsket godt opp i den hvite ensfoldigheten!
Selv biter av bark lå spredt rundt hist og her etter at vinden hadde stilnet.
Ikke desto mindre er det dog en god del som har forblitt like fastfrosset på stedet hvil uværet igjennom som neppe ville latt seg rikke om så det var en orkan som kom feiende over her.
‘Casa Henriksen’ er herved erklært det komplette galehus!
– Og med tanke på at Leah kun har 3½ mnd. fartstid på planeten, hvorav snaue to uker av disse under ‘the furry five’s innflydelse, måtte herren bevare konge & fedreland i det konseptet ragnarokk etter alt å dømme står på trappene til å tas til et helt nytt nivå..
Bare det å gå tur med en rekke katter diltende etter som en flokk med andunger går jo ikke akkurat upåaktet hen i nabolaget. Når en så kan legge til at de respektive katter ikke er vel bevart, hvilket er innkludert en lederkann som av en eller annen grunn har inntatt løvehannens måte å lede sin flokk, og mikser dette med en hundevalp innehavende en hunds hang til å gjøre sin skjerv i hht å holde flokken samlet, så tilsier jo dette kaos allerede her..
Her sees en Ruskegutt som er akkurat like oppgitt som han ser ut. At en liten jypling som i hans øyne er åpenbart uskikket til å kunne overleve så mye som fem minutter uten tilsyn og beskyttelse skal komme så mye som i nærheten av lederposisjonen i følget, er fullstendig uaktuelt. Det har m.a.o blitt utdelt noen potespark underveis på disse turene, da dette vitterlig er en pus som er sitt ansvar bevisst, og styrer sin flokk med jernpote.
Tufsa lar seg vekselsvis sjokkere..
..- og lettere irritere av den logrende villstyringens krumspring.
Og enda er ikke Knert innlemmet i regnestykket, da han holdes inne grunnet en liten skade han pådro seg etter å ha vært på en flere dagers rundtur.. Hvilket kaos som vil utspille seg når han joiner sin nye bjeffende BFF på pøbelgaleien, kan jeg ikke engang begynne å forestille meg..
..Men de vil iallefall garantert bli å få ertet på seg den her frøkna!
Et annet kaosområde, er dette med foring..
For av ubegripelige grunner, har det seg nemlig slik at fem katter styrter til hundematen, mens den ene som faktisk ER hund, på tilsvarende vis kaster seg over kattematen. Det er m.a.o et rent helvete å få rett mat konsumert av rett art. I den anledning, lurer jeg jo på hva pokker disse dyrematprodusentene driver med, når de åpenbart klarer å få feilslått smakstilpasningen så fundamentalt i hht det som angivelig skal være hhv hunde- og kattemat!..
