Som kjent, har den kjente Tiktok’eren, Oskar Westerlin skapt stor ståhei i uken som har gått pga hans bidrag til kolleksjonen i Vigerlandsparken i form av en rimelig.. *ehh..* – velutstyrt statue av seg selv. Hele stuntet, fra tillagingen av statuen i vaskekte marmor- til plasseringen, hvor verket fraktes inn i parken ved hjelp av en gaffeltruck, eller hva det nå heter, med regelrett kirurgisk presisjon, var så gjennomført at jeg er tilbøyelig til å genierklære det. Jeg ler faktisk fremdeles like hardt når jeg ser de respektive videoer og reportasjer som da stuntet først kom meg for øret. 

Men det er nå engang meg.. Det er jo langt i fra alle som ser like blidt på det.. 

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kong Durek er krenket 

Mens jeg allerede her har hatt flere opphold i skrivingen av dette innlegget fordi latteren rett og slett har tatt overhånd, har det ikke fremkommet så mye som en rykning i en munnvik  fra Vigelandsmuseet, med museumsdirektør Jarle Strømodden i spissen.  Her gås det nemlig for krenkelse på det absolutte max-nivå i det de vurderer å anmelde forholdet. – Og ‘vurderer’ i denne sammenhengen er nok neppe gitt betydningen ‘hvorvidt forholdet er å anse for alvorlig nok for å gå til det skritt. Det er nok snarere et spørsmål om hvorvidt de evner å finne en brukbar paragraf for å kunne komme noen vei med en politianmelselse i så måte, for Strømodden & co er i regelrett harnisk over det de først og fremst anser for ‘krenkelse av en kulturskatt’.

Og hva denne totale motsetningen mellom meg, -en liten flis av en harrytass fra Østlandet, og erketypisk representant for Generasjon X; Generasjonen som aldri ble voksne, og de ‘kulturelt korrekte’ klinger det vitterlig ei bjelle..

Jeg vet ikke om det er noen som fremdeles husker innlegget ‘Sextrakasserte statuer’ som ble utgitt i sommer? Kort fortalt, ble en kvinnelig turist intet mindre enn internasjonalt etterlyst etter å ha ‘køddet’ med noen av statuene der. Som Vigerlandsparken, består også severdigheten i Firenze av nakne statuer, hvilke altså den respektive kvinnen simulerte sex med ved å gni seg inntil og den slags i en lettere beruset tilstand. Italienske myndigheter levnes så i regelrett harnisk over bildene som så postes av opptrinnet på Facebook. De påsto til og med at det var fare for at hun hadde skadet de massive bronsekulpturene ved å gni seg inntil de.

I den anledning, så forestilte jeg meg hvordan reaksjoner noe lignende hadde avstedkommet dersom det hadde dreid seg om statuene i  Vigerlandsparken. Og jaggu skal vi ikke få se hvorvidt jeg hadde rett i mine spådommer fra den gang, som kort oppsummert gikk ut på at det nok ville føre til en krenket kulturelite, -både reell- og selverklært, mens jeg ikke kunne se for meg politi og påtalemakt ta noe slikt på alvor, og derav legge ressurser ned i en eventuell etterforskning. Nå, derimot, et snaut halvår senere, er jeg imidlertid ikke fullt så skråsikker, da reaksjonene i pressen er mer negative enn jeg altså så for meg på forhånd. Samtidig vil jeg vel tro det respektive pranks’et ikke er nevneverdig provoserende blant det norske folk. Ut i fra de reaksjoner jeg har fått med meg, er vel oppfatningen generelt at det med en lettere oppgitt hoderysting erklæres for tåpelig av de som ikke deler min form for humor, og derav ler seg fillete av opptrinnet. Samtidig viser jo Vigerlandsmuseet og deres kulturelt korrekte støttespillere at ‘kødding’ med kunsten er for selveste erkesynden å regne.

Fra mitt ståsted, er altså Westerlin & co sin Wigerlandsprank ikke bare det morsomste som er blitt gjort i offentlig øyemed i løpet av dette året. Det er også jævlig imponerende utført- og ikke minst gjennomført til fingerspissene:

Steinstatuen som måler 1,80 meter- og veier 680 kilo, er bestilt fra Kina, og det måtte flere personer til for å få kolossen, som ble fraktet til parken via en gaffeltruck nattestid, plassert. Slikt lar seg vitterlig ikke gjennomføre uten at det ligger et solid planleggingsarbeid bak. I tillegg viser de involverte at det hele også er gjennomtenkt i hht potensiell straffeforfølgelse ved at de hyret kjendisadvokaten John-Chr. Elden, allerede før stuntet var utført. Ei heller er det til å komme utenom at dette her må ha kostet penger. – Mye penger.

Men her har du folk som er ren, skjær ekspertise i hht hva som selger. Oskar Westerlin og resten av ‘Gutta’ var utvilsomt vel vitende om at denne investeringen ville betale seg i rikt monn til tross for at hans bidrag til Vigerlandskunsten ble antatt fjernet rimelig kjapt. Da den ble fjernet utpå dagen etter, hadde den faktisk fått stå lenger enn det ble antatt på forhånd, i følge Westerlin selv. Samtidig gjorde han det imidlertid klart at de like fullt var klar over at det ville kreve en god posjon innsats å få med seg den respektive kolossen, da 680 kg. fordelt på 1.80 m ikke bare er å hive over skulderen på vei ut.

« Purken må jo ha kranbil for å få fjernet faenskapen!» sier Westerlin selv i videoen. 

Og her har vi selveste klimaks hva mine lattersalver angår, hvilket er like mye grunnet i hva som blir sagt- som måten det blir sagt på, for å si det sånn. Utover det, er det garantert psykologer som kunne drept for å grafse seg til bunns i årsaken til at voksne, relativt oppegående mennesker nærmest ler seg til en mening med livet av hva som objektivt sett er banal ‘fjortishumor’ på sitt mest ekstreme. Selv kunne jeg ikke gitt mer blaffen i hvor uintelligent, platt og barnslig de som er av en hakket mer besteborgelig støpning enn meg måtte anse det for å være. Her kan nemlig legges ytterligere stein til byrden i hht å bli stemplet for å være av enkleste sort ved å tilføye at jeg også ruller rundt i krampelatter av alt som har med spising av uspiseligheter- fulgt av spying, spytting og rop om hjelp, for så å sette kronen på verket i form av å være hun som ler så tårene fosser av det erklært tabubelagte- og uakseptable. Av eksempel som kan nevnes, var jeg ganske så lettet jeg var i eget selskap da den særs kontroversielle britiske stand-up komikeren Jimmy Karr ble spurt om hva som i egne øyne var ‘the most insulting joke you’ve ever written’, for så at Carr responderer med følgende:

« If only Africa had more mosquito nets then every year we could save millions of mosquitoes from dying needlessly of aids..»

I tilfeller som dette, har jeg jo selv faktisk en viss forståelse for de som anser det usmakelig humor man bør holde seg for god til å le av, om så jeg ikke nødvendigvis kan si meg enig i den respektive fordømmelsen av den grunn. Men i tilfellet Oskar Westerlins steinstatue i Vigerlandsparken finnes det imidlertid ikke spor av forståelse for de avstedkomne krenkelser;

1) Humorstuntet ble ikke gjort på bekostning av NOEN SOM HELST. Det er m.a.o den komplette galskap uten at den gjøres på bekostning av noen. – Og i en tid da det renner på med ‘forbud’ over grupper som det ikke kan fleipes med, burde jo dette her, rent logisk, blitt hyllet av ‘krenkelsespolitiet’ med flagg og faner. Men logikk og konsekvens av det en går ut med er jo åpenbart ikke disse menneskenes greie.

2) Ingen verdens ting ble verken stjålet skadet eller ødelagt. -Hvilket iallefall er (langt) mer enn hva som kan sies om en kompis av meg, som en gang i løpet av 20 -årene gjorde et hederlig forsøk på å rappe Sinnataggen, da han mente den ville «passet så jævlig bra» ved boblebassenget i hagen hans. Når sant skal sies, rappet han den faktisk, bare at han fikk satt den fra seg igjen i kort avstand fra parken, da han ble gjort oppmerksom på statusen til denne hylende gutten i stein.

Kort oppsummert, ville kanskje ikke Oskar Westerlin kunnet navngi konge og statsminister om så livet hans sto på spill, men om allmennkunnskapen er hinsides kritikkverdig, er han til gjengjeld genial hva humor og underholdning angår. Når en i tillegg kan legge til at fyren er totalt skamløs- og ikke redd for en dritt, så blir utkommet midt i hjerteroten for mitt vedkommende. Det respektive statueanliggendet er faktisk så genialt at jeg kjenner et aldri så lite stikk av misunnelse ovenfor de som har fått delta i hva som fra mitt ståsted er det mest episke prank i manns minne. Jeg kan nemlig med hånden på hjertet si jeg ville tatt enhver fengselsstraff med glede om jeg hadde fått vært med på noe sånt..

Atter en lørdag har kommet til kvelds. Jeg er ferdig på jobb, og klar for en aldri så liten Ut(fordring) i Friluft, som seg hør og bør faller i det uken er i ferd med å gå over i den neste. Besvarelsene denne gang vil iallefall avstedkomme svært individuelt for den enkelte deltager, da oppgaveordet vi skal gi oss i kast med er:..

Y N D L I N G S M O T I V ! 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Klikk her for siste utfordringsbidrag!

Det er jo ikke akkurat noen hemmelighet at vann er det som virkelig er blitt min greie..

..sammen med det å ‘blåse opp’ det bagatellmessige som en ellers ikke legger merke til.

Favorittene mine blant motiv, er jo selvsagt ‘The pels’ Angels’.

I det høsten offisielt har gått over i vinter og verden atter igjen er dekket av et hvitt lag som lyser opp i mørket, sitter jeg og blar igjennom bildearkivet. Litt overraskende, egentlig, kommer det for en dag at det tross mørketiden faktisk er blitt en grei samling snø- og frostbilder etterhvert, så jeg tenkte rett og slett å feire den nyankomne ‘kong Vinter’ ved å tromme sammen en ‘best of’ -samling her. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

På den ene siden, er det lenger mellom de gode vinterbildene for mitt vedkommende, men til gjengjeld treffer de skikkelig når de først treffer, slik som denne isrosen på min mors glassveranda. (Fredrikstad, des.2023).

Et frosset hjerte.. (Askim, jan.2023)

(Askim, feb.2024)

I det jeg er godt i gang med utvelgelsen av de respektive ‘best of’ -bildene til denne visningen, blir jeg bevisst progressjonen som har funnet sted igjennom den tiden som er gått siden fotograferingens spede begynnelse for mitt vedkommende ved at de jeg husker utmerket seg i 2020/21 var så mye som i nærheten av å bli vurdert i det vi er på vei ut av 2024..

Da drar vi til med en litt sånn kvasireligiøs klang her i det vi konstanterer at frosten gjør seg gjeldende ‘på himmelen- så vel som på jorden’. Klarvær og iskalde vinterdager hører jo i hopes, og når dette sammenfaller med en ‘stupfull’ måne, lykkes det endelig å få til et skikkelig månebilde med kratre og alt innkludert. I tillegg til å optimalisere skarpheten, er de respektive konturer riktignok forsterket ytterligere ved å legge over noen lag bestående av halvgjennomsiktige kopier, men det var nå i det minste konturer å få forsterket, hvilket er mer enn hva den lysende ‘klumpen’ som de tidligere forsøk på månebilder resulterte i.

Lite er vel mer ‘julete’ enn snødekte bartrær. Denne lille kvisten, fikk imidlertid mer julesnø enn den kunne bære. (Østfold, Viken feb.2022)

Fjorårets juletre på Askimtorget var riktignok en smule skakt, men det lot seg iallefall ikke knekke av den store snømengden! (des. 2023)

En himmelsk vinter, -bokstavelig talt (Askim, jan.2024).

I overgangene høst/vinter og vinter/vår, er det jo gjerne betydelige svingninger i temperaturene, -og sånt blir det istapper av! (I.Ø kommune, mars 2024)

Det er ikke bare tobeinte barns mødre som kan bli hysteriske, for hysterikunsten mestrer jaggu vi pelsbarnsmødre til fulle vi også..

Mens hysterikeren først og fremst kicker inn som følge av å ha vært ute lenger enn ‘moder’n er komfortabel med for kattenes del, er Leah-hysteriet hovedsakelig siktet inn på dette med hvorvidt hun får i seg nok- og ideell ernæring..

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Huskes snøen som falt i fjor?

Av en eller annen grunn, er jeg noe tilnærmet psykotisk når det kommer til ernæringen til ‘The pels’ angels’. Til alt hell, er i det minste Knert, Pepsi -og forsåvidt også Rusken, så til de grader storspiste at selv min psycho-side evner å innse at disse er hevet over all bekymring i så måte (med ett og annet unntak bestående av å angste på hvorvidt det er blitt FOR mye når Knert har tatt overspising til et helt nytt nivå. Klart verst, er dermed irrasjonaliteten over Leahs matinntak, og kattenes utetider..

Greia med Leah, er nemlig at hun foretrekker å ta seg små biter ved jevne mellomrom istedet for de gildene kattene driver på med, samt at det er klin hakke umulig å ha full kontroll på at rett art går til rett mat, for å si det sånn.

Så da vi var hos dyrlegen for ettårsvaksinering, tok jeg en kjapp sjekk av henne med det samme. Og ifølge vekten var det iallefall ingen grunn til bekymring, -og ei heller ifølge energinivået og lekenheten, for å si det sånn!

Dyrlegen kunne nemlig forsikre seg om at det iallefall ikke var noen anorektisk ‘vofs’, dette her, for om noe, så hellet det snarere mot at hun var bitte-lite grann tjukk. Herav kom vi i fellesskap frem til at den lille logreren sannsynligvis får tatt seg en jafs av katteskålene hakket oftere enn jeg har trodd; At jeg m.a.o er blitt lurt..

Forskjellen på hunde- og kattemat er nemlig i bunn og grunn at det er hakket flere kallorier i kattematen.

Men selv dette endte med fordel Leah, for et av tiltakene som er iverksatt i prosjekt ‘Rett art → Rett mat’, er å øke doseringen av mat som blir benyttet i trening og lek ute, slik at det gjerne blir til at hun i det minste får i seg et lite måltid på turene i løpet av dagen. Hvordan vi skal få Tufsa ut av skålen til Leah, har dermed overtatt som hovedhodepinen i ‘Casa Henriksen’, slik ståa er nå.

‘Kneah’, -altså Knert & Leahs ferskenfargede- og spraglete nemisis, ‘Dofsa’, bestående av det andre radarparet i gjengen, Dolly & Tufsa, skuler utolmodig bort på bråkmakerne de var belemret med som turfølge.

..Mens Pepsi har inntatt vinterdvalen. Og når denne attpåtil kan tilbringes i en eske, så nåde den som setter så mye som en pote nedi denne når hun har vært i kassen eller tatt seg en matbit. Her er det Knert som nettopp har fått smake husprinsessens vrede etter å ha vært frekk nok til å legge seg oppi.

Rusken, derimot, er atter igjen i ferd med å komplettert sin praktfulle pelsdrakt etter sommerens flokefadese med den obligatoriske skamklippen som følger. Om han som er så bossy hadde vært klar over hva en full pelsdrakt gjør i hht å øke størrelsen hans ytterligere, ville han garantert både ha strammet opp pelsstellet sitt selv- og økt tolleransegrensen hva angår mitt.

I ‘de gode gamle dager’.. – Eller SÅ gamle er nå strengt tatt ikke disse dagene, da de ikke går lenger tilbake enn til min tid som ungdom og ung voksen, og dermed var inneforstått med verdens farer og uggne realiteter. Disse farene innkluderte selvsagt voldtekt. 

Og det som er snodig i dette anliggendet, er at den gang, var voldtektsbegrepet konkret; Den gang var nemlig betydningen av begrepet voldtekt at offret var blitt overfalt for så at et tvungent samleie ble foretatt. Voldtekt forutsatte m.a.o en brutalitet og en ditto penetrering. Slikt som ‘sovevoldtekt’, voldtekt uten samleie, osv. er selvsagt overhodet ikke greit, -det er bare ikke for en voldtekt å regne, ut i fra begrepets opprinnelige betydning. 

Er kynisme en betingelse for suksess?

Som nevnt innledningsvis, er det å ha sex med et menneske som ikke er bevisst på hva som skjer- og/eller mentalt i stand til å gi sitt samtykke, o.l på ingen måte greit. Det samme gjelder selvsagt sexuelle overtramp forøvrig.

Samtidig er det her, -altså innenfor de utvidelsene av voldtektsbegrepet som har kommet til i løpet av de seneste årene, hvor det som regel er vanskeligst å komme til bunns i hva som faktisk har skjedd, -og ikke minst hvorvidt det i det hele tatt har skjedd noe ulovlig i så måte. Videre er det også innenfor disse utvidelsene det er tett innpå umulig å si noe spesifikt om hvor grensene går mellom det lovlige-, det tvilsomme-, og det ulovelige, -og da hvor grov forbrytelsen ansees for å være.

Men fra mitt ståsted, er det aller mest problematiske ved disse utvidelsene at de har ført til en utvanning av det begrepet som har medført at en anmeldt ‘voldtekt’ på langt nær tas på samme alvor som det ble gjort tidligere. For ‘let’s face it; Det er- og blir en vesensforskjell på det å frivillig bli med en fyr hjem, for så å være helt på G i hht det som skjer inntil de kalde føttene rammer hardt og brutalt innenfor det siste halvsekund før det hele skal besegles, og det å bli brutalt overfalt, for så at det hele tvinges igjennom med hele arsenalet av vold og trusler involvert. Såpass stort er dette gapet, så langt jeg evner å se, at de to scenariene vitterlig ikke burde falle inn under samme begrep.

I den anledning, kommer vi ei heller utenom den famøse kronprinsessesønnen, Marius Borg Høiby, som altså i tillegg til alt annet også har fått to tilfeller av ‘voldtekt uten samleie’ lagt til på den stadig lengre listen over tiltaler. Uten at jeg har noen intensjoner om å underminere Høibys angivelige ugjerninger, men voldtekt UTEN samleie!?? En voldtekt burde da i det minste forutsette at et samleie har funnet sted!! At det fyren hevdes å ha gjort bør straffes, er hevet over all tvil, men det er ikke dermed sagt det er snakk om en voldtekt!

Og følgen av denne utvidelsen av voldtektsbegrepet, får en til fulle bevitne ved å lese kronikker, kommentarfelt, og ikke minst i direkte tale fra folk; Dette er ikke lenger gitt å være den grove forbrytelsen det en gang var ansett for å være, og årsaken til dette, er helt enkelt at det er klin hakke umulig å vite hvorvidt det dreier seg om et voldsangrep av verste sort, eller hva som knapt bikker statusen bagatell. Ordet voldtekt forteller oss m.a.o ikke lenger hva det dreier seg om, og da er jo hele poenget med begrepet borte, spør du meg.

Og aller først ut i dette nye konseptet, er ingen ringere enn den galeste av de gale; Bloggeren som er like blottet for hemninger som han er proppfull av de villeste påfunn..

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Ladies & Gents, prepare yourselves for the complete chaos by the one & only:..

↑↑ KLIKK BILDET FOR Å BESØKE BLOGGEN! ↑↑

Kuklinski var blant de aller første jeg ble kjent med den gang jeg tok mitt første lille ‘baby-step’ inn i bloggverdenen. Den gang var det det skrevne ord som dominerte, mens han med tiden i stadig større grad kombinerer bloggen med YouTube -kanalen sin.

Ved siden av mannens grenseløse galskap, får en innblikk i en elsk for retro, hvor han har en imponerende samling av alt fra filmer til spill til musikk. Forøvrig har han et godt over gjennomsnittet hang-up i Hotel Cæsar, og har vel med tiden greid å få klørne i det som måtte ha blitt utgitt av bøker etc fra den kanten i seriens storhetstid. Men i mine øyne, er det på videoene Kuklinski VIRKELIG ‘ruler’. Her er den siste utgivelsen det perfekte eksempel, hvor de besøkende får den hinsides latterlige versjonen hans av ‘Bøttebaletten’. Denne dansende seanse lar seg faktisk ikke gjøre å beskrive, -den må bare oppleves. Men jeg kan i det minste røpe såpass at den innkluderer Kuklinski selv, iført boxer og sokker, i tillegg til ‘dansepartneren’ for anledningen; En lysrosa skurebøtte..

Klikk bildet over, og du kommer ikke til en blogg, men til en regelrett opplevelse!

Nå har altså den utvidelsen av abortloven som dere har fryktet, og ikke minst aksjonert- og kjørt underskriftskampanjer og gud-vet-hva i mot, blitt en realitet. I motsetning til dere, er denne lovendringen det eneste gode den sittende regjering har evnet å gjennomføre drøye tre år inn i stortingsperioden. Vi står m.a.o i hver vår ende i dette anliggendet.

Selv om vi aldri vil kunne komme til noe i nærheten av en enighet i dette anliggendet, bestreber jeg meg allikevel på å kunne forstå det mind-set som ligger til grunn for deres syn, -hvilket har vist seg langt lettere sagt enn gjort. For å være spesifikk, strander min evne til forståelse i dette voldsomme engasjementet i de ufødte, samtidig som en i overmåte stor andel av dere gir flatt faen i det livet som faktisk er født.. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Var koronatiltakene verdt prisen?

Men la oss nå starte med utgangspunktet her, -hvilket vil si selve formålet med dette vedtaket som nå er blitt gjort i hht å øke grensen for fri/selvbestemt abort fra uke 12 til uke 18:

Det har seg nemlig så at denne lovendringen er mer enn bare en forlengelse av abortfristen. Her ligger det nemlig også et vern- i følge med en rett til oppfølging for de som velger å gjennomføre svangerskapet på tross av vanskelige forhold. Videre har den respektive utvidelsen betydning for de yngste, -som ofte ikke skjønner at de er gravide før det er for sent i forhold til 12 ukersfristen, eller de rett og slett fortrenger realiteten til dette simpelthen ikke lenger lar seg gjøre.

At vårherre etter sigende anså 12-13 årsalderen for passende alder for besvangring av jomfru Maria, er ikke holdbart som argument for at en 15 åring av i dag skal måtte fullføre et svangerskap. Dette ville ikke engang holdt vann dersom det faktisk hadde vært en mulighet for at denne gudehistorien deres var reell!

Men det aller sterkeste argumentet for den respektive lovendringen, er at påvisningen av dette som de lærde refererer til som trisomi, hvilket oversatt til en mer allmenn terminologi, vil si en kromosomfeil der cellekjernen har fått et ekstra kromosom, ikke lar seg gjøre før i uke 16-18. -Altså.. Dette ekstrakromosomet innebærer altså at det sammen dreier seg om 47 kromosomer istedet for det normale antallet pålydende 46. – Den vanligste- og mest kjente av disse avvikene, er trisomi21, hvilket fører til Downs syndrom, tett fulgt av trisomi13 og trisomi18, som gir hhv. Pataus syndrom og Edwards syndrom. Samtlige av disse trisomiene innebærer betraktelig psykisk utviklingshemming samt økt risiko for sykdom, men de to sistnevnte gir enda større avvik enn hva man vanligvis finner hos personer med Downs.

Og dermed har vi altså kommet til punktet hvor det hyles om en utrydding av downs som om dette var verdens undergang..

For all del: All respekt til de som velger å fullføre svangerskapet uansett økt risiko for- eller påvist trisomi. MEN.. Samtidig er selv jeg fullt inneforstått med at det å ha et utviklingshemmet barn er noe gnske annet enn å ha et ‘normalt’ barn å ta seg av. Herregud, babyer er jo krevende som pokker i seg selv, om en ikke skal få et lass med ekstra oppå dette her, hvilket så vil vedvare hinsides utover den tid det vanligvis tar før en baby begynner å sove et anstendig antall timer sammenhengende, osv. Her snakker vi et enormt ansvar som vil kunne knekke ethvert ekteskap, liksom eventuelle karriærer og i det hele tatt personlige målsettinger, ønsker og drømmer ang. eget liv aller beste fall får seg et realt skudd for baugen. Og dermed var det altså dags for å dra egoismekortet..

I den anledning, er alt jeg har å si at den enkeltes overordnede ansvar i følge naturen, -hvilket etter alle solemerker skulle koke ned til å være under ‘faderens’ kontroll, er å ivareta oss selv. Følgelig, er dermed nature.. *ehh* vårherres intensjon at det å opprettholde eget liv, helse og førlighet forøvrig skal være første prioritet, -hvilket altså betyr at å holde seg selv i live til og med er å prioritere før egne barn. Grunnen er simpelthen at dersom en svikter på dette punktet, vil en være fullstendig ubrukelig i hht å få hjulpet noen andre, mens en som først har sørget for seg selv som regel vil kunne bistå i så måte. Det er ikke for moro skyld de gjentar dette med å prioritere seg selv først i forkant av hver eneste flight verden over.

Nå kan selvsagt ikke jeg snakke for andre enn meg selv, men ville dog kunne satt betydelige summer på at jeg så langt i fra var den eneste som knapt kan tenke seg noe mer tyngende enn å ha et sett foreldre med et mind-set som tilsier at hele livet deres står og faller på en selv- som deres barn. Om en- eller begge foreldrene mine levde for meg og min bror, -at livet deres rett og slett dreide seg om oss, og ikke deres eget ve og vel, ville jeg rett og slett blitt rasende, mens en slik viten fra ens yngre år, må være en helt forjævlig tung bør å bære.

Så å støtte- og applaudere de som velger å ta imot et barn med f.eks Downs er noe helt annet enn å frata folk valget. Barn med særskildte omsorgsbehov er vitterlig ikke for alle! Og om noen idet hele tatt skal kunne tenkes å åpne nebbet i dette anliggendet, bør for pokker ha vært i samme sko i hht denne jobben et slikt ansvar innebærer.

Videre må det også være lov å spørre hva faen som er vitsen.. – Én ting er å bære frem et barn med Downs syndrom, hvilket vitterlig er utfordrende nok, men her kan en i det minste forsvare at de har et liv verdt å leve. Men Pataus- og Edwards syndrom kan jeg ikke for mitt bare liv se noen plausibel grunn for å bære frem dersom en har muligheten til å påvise kromosomfeilen, da vi her rett og slett snakker ‘grønnsak’, for å si det på godt norsk. Fra deres ståsted, er selvsagt jeg å anse som en regelrett satans apostel som kan si sånt som dette her. Dessverre er imidlertid realiteten den at dette faktisk er virkeligheten slik den er, og det er vitterlig på høy tid noen tar på seg jobben med å fortelle dere om verden slik den faktisk er.

Og når vi først er inne på dette med ‘djevelens apostler’, eller hva nå det måtte være av terminologi dere benytter i hht oss som ikke bekjenner oss til de ulike religioners hellige blekker, så er det en ting som har stått som et gedikent paradox for meg siden barnsben av; Nemlig hvordan i granskauen dere kan påberope dere denne nobelheten og helliggjøringen av livet paralellt med at dere ikler dere pelskåpene og skinnjakkene- og/eller skotøyet deres, mens det i hjemmene deres både titt og ofte finnes både en og to pyntegjenstander laget av horn fra elefant eller neshorn.. Altså remedier som avstedkommer den groveste disrespekt for liv som tenkes kan!!

Om vi så holder oss til egen art, får ikke dette dere til å se nevneverdig bedre ut når vi altså går denne nobelheten nærmere etter i sømmene. For bortsett fra ett og annet fadderbarn fra ett eller annet afrikansk- eller sør-amerikansk u-land, så gir dere jo, når sant skal sies flatt faen i det livet som faktisk er født, -og dermed er for levedyktig liv å regne! Spesielt de av dere hvis politiske ståsted er tilnærmet det som råder hos de amerikanske republikanerne, er jo dette særdeles påfallende. Dersom dere så hadde lykkes i å forhindre at svangerskap avbrytes fordi foreldrene, -primært moren, ikke anser seg skikket til foreldrerollen, eller at det altså er noe galt med fosteret, har jeg særs vanskelig for å se så mye som en finger bli løftet i hht å selv ta ansvar for de liv de stakkars mødrene ble tvunget til å bære frem..

I det hele tatt er verden fylt til randen av nødlidende, sultne, syke, og gud-vet-hva unger som faktisk ER født. Og for mitt vedkommende, er det de av oss som faktisk ER født som bør gis den fulle og hele prioritet..

Sist men så visst ikke minst, er vi nødt til å snakke om hvordan i allefall en god del av dere firer på prinsippene ved gravisiteter som følge av voldtekt. For mitt vedkommende, er dette selvsagt en ‘no-brainer’! Men ut i fra deres resonnement, lar dette seg faktisk ikke forene med å tillate svangerskapsavbrudd for verken voldtekt, incest, eller hva faenskap det ellers måtte være. Når dere på den ene siden hardnakket hevder at abort er drap på uskyldige barn, så er jo en ubrytelig følge av dette at det må gjelde samtlige fostre! I det en tillater hva dere anser som drap i de tilfeller tilblivelsen har skjedd på usmakelig vis, så er og blir jo dette en segregering basert på ‘fedrenes synder’ i følge deres retorikk!! – Enten er jo disse fostrene for fullverdige liv å regne, og derav hellige, ellers er de det ikke, slik jeg mener. Det finnes jo ikke noe midt i mellom dette her! Og iallefall ikke at statusen fullverdig menneskeliv skal stå og falle på hvordan unnfangelsen har funnet sted!

Eneste smutthullet ut av denne klemma, er om dere er villige til å fjerne dere fra at vi alle i utgangspunktet er uskyldige, for med det å kunne ‘henrette’ de respektive fostre på grunnlag av at de er bærere av deres onde/forkvaklede fars gener.. – Og det er vel strengt tatt ikke helt forenlig med det å kunne påberope seg å være herrens apostel, er det vel??..

Det norske kongehuset bare fortsetter å levere. Så snart vi får en dag uten at det kommer nye- og verre avsløringer om Marius Borg Høibys vold- og voldteksraid og/eller hva mor og bonusfar har gjort for å muliggjøre dette her, så trår prinsessefamilien rett inn i deres sted med noe tilsvarende idiotisk. Vi er m.a.o vitne til synkroniseringen fra helvete i hht å skjemme ut land og folk. 

Kongesangen anno 2025

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Jeg har ikke den ringeste anelse om hva den nyutgitte boken fra Bonnier forlag handler om, bortsett fra at det som fremkommer av omslaget; Altså at det er noe satireaktig angående kongefamilien, samt at forfatteren har valgt å gi den ut anonymt. Men det er heller ikke nødvendig, da det ikke er innholdet som har krenket den godeste prinsesseshamanen så til de grader. Det er nemlig omslaget som viser seg å overgå det mr. Verret evner å svelge.

For en parodisk tegning av ham er rasisme av verste sort, må vite! At familien forøvrig er fremstilt i et enda mindre flatterende- men dog humoristisk lys, nevnes imidlertid ikke med et ord. Ei heller later han til å ha noen innsigelser på kongebenevnelsen i tittelen, men føyer istedet til en påstand om at bruken av de berømmelige mirakelmedaljongene, som er patentbeskyttet, er ulovelig. Men ikke desto mindre, later det altså til at det springende punktet her, er at karikaturen av Verret innehar noen etniske stereotyper.

Spørsmålet som umiddelbart slo meg, var da hvordan i granskauen en skal kunne utforme en parodi på en person hvis etniske opphav er fra Afrika uten at de utseendemessige trekkene som følger den respektive etnisiteten er inkludert? Skulle man da ha fremstilt Verret med en melkehvit hudfarge, ville selv jeg ha reagert med sympati ovenfor den parodierte! Ergo er det eneste jeg sitter igjen med i hht hvor han eventuelt vil med denne uttalte krenkelsen, at målet må være at fargede personer er ‘off limit’ hva parodier angår. Og når vi i tillegg kan ta med tilsvarende rasisme-hyl fra etniske asiater, for ikke snakke om de respektive urbefolkninger rundt om, og i det hele tatt, sitter vi i bunn og grunn igjen med at de eneste hvis utseendemessige trekk det tillates å parodiere, er oss europeere.

For all del.. Det er vitterlig ikke meg imot å ha tilhørighet i denne paroditillatte gruppen. Jeg har faktisk ønsket å få gjort en slik tegning av meg selv i årevis, for ikke snakke om at jeg har elsket de få gangene jeg er blitt parodiert så til de grader at det etter alt å dømme har passert grensen til det narsissistiske med god margin. – Og siden jeg har utført ‘a fair share’ av bloggerparodier selv i konseptet ‘Hvis jeg var deg’ (fra hvilket du har et eksempel fra den gang jeg utga meg for DIY-bloggeren Vibbedille som kan leses ved å klikke her, eller den foreløpig siste i rekken hvor jeg inntok rollen som Allan Kristensen i Allans Verden som du kommer til via et klikk her) er jeg så langt i fra den eneste som elsker å få oppleve seg selv i ekstremversjon, for å si det sånn. Poenget mitt, er imidlertid at vi med dette utspillet fra den famøse prinsessegemalen har et lærebokeksempel på den antirasismen på steroider som har vokst frem i kjølvannet av dens i utgangspunktet ensidig positive, for ikke snakke om forenende ‘Black lives matter’ -bevegelsen i forbindelse med politidrapene på George Floyd og Bryannah Taylor.

Som så mange andre positive- og ikke minst sårt tiltrengte kampanjer, har også antirasismen for lengst bikket over til å bli like giftig som den i utgangspunktet var i motsatt ytterkant. – Eller.. I dette tilfellet, vil jeg definitivt si den har ført til en rasisme som er mer giftig enn den har vært siden den gang Rosa Parks ble arrestert for å ha insistert på å sitte på et sete øremerket ‘hvite’ på bussen en gang midt på 50-tallet. For samtidig som ‘white supremacy’ fremdeles holder stand på en rekke områder på den ene siden, har det på den andre vokst frem et sett ‘regler’ over hva lyshudede mennesker ikke kan tillate seg å si eller gjøre, men som altså er helt OK andre veien. Ergo kulminerer altså det hele i en gigantisk krash, med det utkommet at gapet mellom det giftige ‘vi’ og ‘dem’ øker ‘as we speak’.

M.a.o kan ikke Durek Verret klandres for denne galskapen, men han klandres for å la seg rive med av den.

Fra mitt ståsted, er det helt absurd hvordan folk ikke evner å se at de faktisk kjemper i mot den likeverdighet som i det minste burde være idealet ved å ta til seg dette oppkommet av forbud for hvite. Jeg mener bestemt det å overvinne den forskjellsbehandling som følger ‘white supremacy’, da det som faller inn under dette begrepet i det store og hele er temmelig lett gjenkjennelig. Men når fokuset istedet er flyttet over til regelrette absurditeter som later til å springe ut i fra en form for selvopphøyelse grunnet i svunne tiders elende, blir det som faktisk er sentrale element i hht etnisk forskjellsbehandling skjøvet i bakgrunnen i forhold til det respektive fjaset. I tillegg er jeg tilbøyelig til å tro jeg så langt i fra er den eneste hvis motivasjon i dette anliggendet svinner som dugg for solen når det fra de fargedes side later til å være en kamp for å snu opp-ned på rasismen istedet for å skape likhet.

På bakgrunn av hvordan det også fra den norske offentlighetens side har ukritisk latt seg føre med på denne galskapen i form av alt fra endringen av Pippi Langstrømpes far sin status som ‘Neger-kung’ til Disney-klassikere- til såkalte ‘black-face’, kunne jeg satt gode penger på at Verret vil vinne frem i sitt klagemål om det rasistiske bok-coveret. Om han mot formodning ikke skulle lykkes ved første korsvei, så kan han jo bare dra en nylansert plastmedaljong opp fra jakkeermet som går på å trigge folks rasismeoppfatning.

– Bare tull, sa du?? Det er vel vitterlig ikke noe mer fjernt med en medaljong som booster elementer i folks tankesett som det er med en plastmedaljong som kurerer alt fra kreft til COVID!

Jeg får liksom ikke bestemt meg for hvorvidt jeg skal syntes synd på vår regjerende monark eller anser denne snublingen på målstreken av episke proposjoner i hht ä kunne gå over i det hinsidige i far og bestefars fotspor som det beste av det beste innen kongsemner verden har kunnet by på. Hvorvidt de siste måneders daglige avslöringer blir monarkiets endelikt vites ikke, men Haralds sorti er jo ikke lenger unna enn at Haakon uansett vil krones til konge.

Og ny monark betyr jo nye tider, og nye tider reiser gjerne spørsmålet om oppdateringer på dette og hint. – Og det er her jeg kommer inn i bildet..

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Samfunnsstraff for overgrep??

Vi er jo blant de nasjoner som har et såpass tett bånd til Storbritania at vi har fått æren av å gjøre deres nasjonalsang til vår kongesang. Og med tanke på hvordan vårt kongehus i løpet av de siste månedene har gått raka vegen fra selve inkarnasjonen av royal nobelhet til britisk standard, så innebærer jo dette at kongesangen i sin nåværende utgave er fullstendig på bærtur i forhold til kongehuset ¼ ut i det 21 århundre.

Som antydet innledningsvis, er det jo bare å se i hvitøyet at et tronskifte (eller hva det nå heter) er rett rundt svingen. Ikke bare er Harald V tett opptil 90 år gammel, men vi kan nok også trygt gå ut i fra at de siste måneders avsløringer brått kan ha lagt til et tiår eller mer til den allerede rimelig høye legemlige alder, så..

Av den grunn, har jeg tatt på meg ansvaret å ferdigstille en oppdatert versjon av kongesangen, slik at vi har en kongesang som er i tråd med de rådende forhold i det Haakon Vlll entrer tronen i følge med den påtroppende dronning Mette-Marit. – Og ikke nok med det! Jeg har nemlig ikke bare hatt Norge i tankene under dette arbeidet; Siden den britiske kongens bror, Andrews persona er vår egen konge(ste)sønn opp av dage, i tillegg til at en tilsvarende likhet råder mellom yngstebarna, regentreservene Martha og Harry, som dermed fyrer oppunder på tilsvarende vis, har jeg liksågodt slått to fluer i en smekk: En versjon som passer begge!!

Grunnet britenes generelt elendige norsk, -i tillegg til at det ærlig må innrømmes den respektive omskrivningen viste seg enklest ut i fra den britiske versjonen, er denne originalutgaven altså gitt en engelsk språkdrakt. Men nok med ‘the chit-shat’, og over til det ytterst tvilsomme mesterverket:

God save out transgressed king

∞

God save our transgressed king,

For long a wanted king,

God save that king.

Stepson’s notorious,

Sister’s mischievous,

Enabling the malicious,

God save that king.

∞

melody: John Bull / text: Gry Henriksen

(Hva det britiske kongehuset med kong Charles i spissen angår, er teksten selvsagt lagt opp slik at bror kommer inn istedet for stesønn, og ‘spare son’ eller noe i den duren blir erstatningen for vår snart påtroppende Haakons søster). 

Nå er jeg imidlertid litt usikker på hvordan en går frem for å presentere slike ytelser for den påtroppende- og eventuelt den regjerende monark i praksis, -og med det få besørget min egen posisjon i norsk- og europeisk historie. Men såpass burde det vel la seg gjøre å finne ut av før ‘krompen’ tar tronen (håper jeg, iallefall).

Det må jo være noe innmari ålreit at noen stepper opp og tar ansvar for sånt som må gjøres i en sådan stund der sorgen over den døde krasjer med det å innta tronen som HKH Norges konge Haakon Vlll. Jeg mener.. Det er vel ikke til å komme utenom at det blir litt sånn der følelsesmessig kaos av sånt.. Og har makkverket først kommet Haakon og frua i hende, går jeg ut i fra at det blir overlevert videre til britene derifra. Jeg mener.. Det er jo snakk om slektninger, dette her! Den nåværende Haakons danske oldefar kom jo i følge med sin britiske y\ yndlingskusine, Maud, hvilket nære og nusselige familieforhold så blir beseglet med ekteskap. Og før det, har det jo gått i samme runddansen der man fant sine i den europeiske kongedammen igjennom gud vet hvor mange århundre, så kontakten her anser jeg for å være hyppig og familiær.

(Jeg må ærlig innrømme jeg ser for meg fremtidens historiebøker, der de nåværende fire store er blitt til de fem; Ibsen, Bjørnson, Kjelland, Lie og Henriksen, eller kanskje de tar fornuften fangen og dropper Lie?? Den som lever får se!)