Den umiddelbare assosiasjonen til ‘noe som kan fly, er jo gjerne fugler. Det er imidlertid begrenset hvor mange fugler som lar seg avfotografere når man kommer ‘elgende’ i flokk og følge med både hund og katter. Men blant endene i Askimparken er det en generelt oppsiktsvekkende godvilje i så måte, takket være at de assosierer mennesket med reinspikkede foringsmaskiner som besørger en jevn strøm av brød, boller og andre bakevarer/kornprodukter 24/7.
Forøvrig kan også denne kråken føye seg inn i den temmelig korte rekken av fugjer som ikke lar seg affisere av dette regelrett brautende følget.
Men nå er jo ikke fuglene de eneste flygerne på denne planeten. Flygeinsektene flyr dog hakket lavere enn fuglene, men like forbannet så flyr de. Her representert av en av få insektarter jeg kan sies å ha et godt forhold til.
Og sist, men så avgjort ikke minst, har vi de flyvedyktige farkoster som til min absurd latterlige fornøyelse gjør at også du og jeg får oppleve å sveve høyt der oppe over skyene og beskue verden fra himmelen. Men selv om mange liker å fly, har jeg tatt det til et helt nytt nivå ved at flyturen er det absolutte høydepunkt ved enhver reise. På den flighten fra London til Oslo som man ser oppstarten på her, skulle det kun gå noen munutter fra bildet ble tatt til vi havnet i skikkelig turbulens. – Det var såpass at det fra min plass lot til å være utilpass til livredsel blant passasjerene, -bortsett fra en; Meg. Jeg var nemlig intet mindre enn euforisk, da dette også gav en fysisk følelse av å fly i tillegg til det visuelle fra å se ut vinduet.
At nettopp denne første offisielle vårmåneden har fått sitt navn etter krigsguden, Mars, kunne vel ikke vært mer passende, sett med nordiske øyne. For det er jo full krig om hvem som skal sette scenen i vår verden årstidene imellom; Den ene dagen vinner vinteren slaget ved å igangsette en regelrett snøstorm, for så at våren kaster en bølge ren sommertemperatur i fleisen på den i det neste..
Den ene dagen er det strålende solskinn med den reneste sommervarme..
..- For så at det bøtter ned den neste..
..- Før ‘kong vinter’ finner det for godt å kuppe verden for å forme den i sin iskalde ånd atter igjen.
Men uansett hvor ustabil denne måneden er, levnes ingen tvil om hvem som vil vinne vinterkrigen til slutt.
Vår nordiske natur våkner vitterlig til liv like forbannet på samme tid hvert eneste år om så det er aldri så mye drittvær. Sånn sett er det jo rimelig stabilt iallefall.
For noen måneder tilbake, reflekterte jeg rundt muligheten for at USAs krise av en president faktisk meget vel kunne ende opp som vinner av Nobels fredspris i år eller til neste år.
Vel.. Nå har, så vidt meg bekjent, ikke ‘the Donald’ blitt nominert for årets pris (enda), men når nobelkommiteen har bekreftet nominasjon av Elon Musk, kan det vel ikke sees på annet vis enn at ille har gått til verre..
Elon Musk i full sving med feiringen av innsettelsen av BFF Donald Trump tidligere i år. (foto: Angela Weiss / AFP)
Forestillingen av et scenario med Elon Musk som vinner av Nobels fredspris 2025 er ikke noe mindre absurd for deg enn det er for meg, for å si det sånn, men like forbannet kan det faktisk bli en realitet. Det viser seg nemlig at det så visst ikke bare er en tulling med litt for mye penger og alt for lite gangsyn som har handlet på den skrudde ideen om at Elon Musk er en fredens mann på den globale arena. Her er det nemlig flere enn én som er av samme forkvaklede formening
Faktisk var han blant de nominerte for fjordårsprisen også! Den gang innsendt av storringsrepresentant for FrP, Marius Nilsen. Men det å nominere Musk for fredsprisen grunnet sin angivelige innsats for ytringsfriheten i fjor, kan vitterlig ikke engang sammenlignes med en tilsvarende nominering i år.
Fristen for å nominere kandidater til Nobels fredspris det inneværende år, utgår så tidlig som 1. februar, og i januar i fjor levde vi jo fremdeles i lykkelig uvitenhet om denne mannens sanne karakter og intensjoner. Nilsen, og eventuelt andre som måtte ha ansett Musk som en reell kandidat til den mest høythengende utmerkelsen på planeten for et drøyt år siden, kan m.a.o ikke plasseres i samme bås som de som har besørget hans kandidatur for årets utgave. På denne tiden for ett år siden, var også jeg blant de som hyllet Musk med flagg og faner for det oppkjøpet av Twitter (nå X) som ble begrunnet med å være et høyst etterlengtet slag for ytringsfriheten. Det skal faktisk gå flerfoldige måneder før jeg, og mange med meg, får kalddusjen bestående av at den respektive frie ytringen i realiteten kun gjaldt for det høyreekstreme. Det kan selvsagt være mange som innså denne realiteten raskere enn meg, da min konto på den respektive plattformen vel er så passiv den kan få blitt, men så tidlig som på nyåret 2024 var det iallefall lite til intet som pekte i retning av det som altså skulle fremkomme i løpet av det påfølgende året.
Spesifikt, innebærer altså dette at helt andre forutsetninger lå til grunn for Europaparlamentets medlem, Branko Grimes, sin nominasjon av Elon Musk for årets fredspris. (Under ser du Nobelkommiteens bekreftelse på nominasjonen, som Grimes selv offentliggjorde på sin X-konto).
Som det fremgår øverst, er det altså ilagt en frist på 90 dager (hvilket jeg antar er fra datoen for innsendelsen) til å trekke den respektive nominasjonen, hvilket altså vil si at Branko Grimes fremdeles har halvannen måned på seg til å ta til fornuft i dette anliggendet. Dessverre, må det jo være lov å si, anser jeg vel sannsynligheten for at en som går ut med å ha foretatt den respektive nominasjonen med brask og bram brått skal ‘se lyset’ for å være et sted mellom mikroskopisk og ikke-eksisterende. Men det som iallefall kan ansees som sikkert som banken i dette anliggendet, er at Grimes da anser Elon Musk som den rettmessige mottaker av Nobels fredspris 2025 ut i fra de rådende forutsetninger. – Forutsetninger som inkluderer all den fremkomne faenskap mannen har foretatt seg som Donald Trumps skyggepresident, -og av mange ansett for å inneha den reelle presidentmakten i skrivende stund, samt all den ukjente faenskap som logisk følger det som er fremkommet i løpet av det siste året.
Branko Grimes (foto: screen-dump fra tale i Europarådet)
At Branko Grimes åpenbart er fullstendig blottet for gangsyn, har dessverre like liten relevans for utkommet i dette anliggendet som det har for det amerikanske presidentskapet at Trump er like blåst: Greia er like forbannet at vi har å gjøre med to kynikere som har klart å tildra seg en så alt for stor makt. Følgelig, sitter vi altså her med Trump som president for verdens ledende stormakt, og Grimes i Europaparlamentet, med alt av privilegier og innflydelse som følger en plass her. Og verdens befolkning kan faktisk bare skylde seg selv for hva som nå utspiller seg på den globale scene. Når vi er så til de grader korket at vi ikke evner å se historien gjenta seg gang etter gang, etter gang etter gang, men like forbannet gir makten til fullskala psykopater, er det jo ikke annet å forvente enn at det kun er et tidsspørsmål før verden atter igjen eksploderer i et inferno. Det eneste som er usikkert i så måte, er om det vil være noen overlevende som vil kunne se tilbake på hva som da vil gå inn i historien som WW3..
Så var det helg igjen, da, folkens! Og med helgen kommer jo også en ut(fordring) i friluft her på plattformen. Denne uken er oppgaven som skal løses:..
For min del, blir denne oppgaven selvsagt først og fremst assosiert til ‘the pels’ angels’, her representert ved Leah, Knert og Rusken.
Men det er nå så langt i fra bare søtt det som faller inn under rammene for denne oppgaveteksten! Her sees iallefall et grelt eksempel på det motsatte, for å si det sånn!
Nå behøver det jo nødvendigvis ikke være flere bein enn to! Plantevekster står jo beinløse på stedet hvil, men like forbannet er de jo en del av livet de også!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Jeg tror faktisk ikke det er et eneste sted i heimen det på ett eller annet tidspunkt ikke har dukket opp en katt. Av eksempler kan nevnes at en går ut på kjøkkenet for å fikse noe mat, og vipps har kjeler eller stekepanner blitt okupert av en katt. Vaskemaskiner og tørketrumler må selvsagt saumfares for katter før bruk, jeg er storforbruker av sånn der tøyrenserull pga at det til stadigjet er en katt som har klart å få sneket seg inn i klesskapet, for ikke å glemme at huset er blitt endevendt grunnet mjauelyder, hvor opphavskatten mangt om møye er blitt funnet i alt fra kjøkkenbenk til kommode etter å ha fått sneket seg inn via en v skuffene. På bildet har vi synet som møtte meg da jeg gikk på badet i morges; En vask okupert av en lettere morgengretten Dolly, hvis kroppsspråk taler sitt tydelige språk; ‘Ser du ikke at vasken er opptatt!? Førstemann på plassen har retten til å forbli til den selv forlater den. – Det er tross alt din egen regel, mutter’n, så nå får du bare la meg sove og vente på tur slik som vi andre..’
Et av de hyppigst brukte argumentene til Trump-tilhengerne her til lands, er at pressen, så vel som resten av offentligheten, har formet flertallsoppfatningen så til de grader at det har utviklet seg til en regelrett Trump-fobi.
USAs visepresident JD Vance (t.v) og president Donald Trump. (foto: Stephen Maturen / Ghetty images)
At pressen og andre informasjonskanaler i vesentlig grad benytter formuleringer som styrer publikums oppfatning i en bestemt retning, er og blir dessverre en realitet. Når det kommer til dette, spesifikke anliggendet, derimot, kan en imidlertid vanskelig hefte den aversjonen de fleste av oss føler ang. Trump-adminiatrasjonen til formuleringer og overskrifter. Dette fordi det vanskelig skal la seg gjøre å vri det de involverte selv sier til noe annet enn hva de faktisk står for..
Når en selv sitter og hører direktesendte taler, ser lover og avtaler bli signert osv, så får en jo ikke informasjonen via noe presseorgan/onformasjonakanal. Da kommer den vitterlig i fra kilden selv!
Det er ikke dermed sagt at den sedvanlige manipulasjonen ved hjelp av formuleringer og overskrifter ikke forekommer! Verden er som kjent ikke i sort-hvitt, og ei heller Trump og hans regjering. I praksis innebærer dette at det faktisk ikke er sånn at ALT som sies og gjøres fra den kanten er hakkende galt. F.eks er det et gode at han får en slutt på at menn kan valse inn i alt fra kvinneidrett til kvinnefengsler kun ved å gå ut med at de identifiserer seg som kvinner, og, uten sammenligning forøvrig, at de har tatt grep om dette fjaset med pappsugerør (jepp, jeg er fullt klar over det bagatellmessige her, men i dette tilfellet, er en rett og slett bare nødt til å ta det en får). Poenget er altså at pressen vitterlig klarer å få vridd selv dette anliggendet til å bli enda verre enn det i realiteten er. Men like forbannet er Trumps presidentskap et emneområde der muligheten til å vri ting i en bestemt retning altså er temmelig begrenset, da brorparten av relevant info gis av mannen selv.
Donald Trump og JD Vances behandling av Ukrainas president Volodomyr Zelensky i det hvite hus var så til de grader pinlig at det var fysisk smertefullt å bevitne. (foto: Ukrain presidental press service / ABACA / Reuters)
Og det er her det strander for meg i hht å kunne forstå meg på Trump-fansens hardnakkede påstander om at det er infokanalene som har gjort administrasjonen til et sånt skrekkvelde i folks bevissthet. Jeg mener..
– Hvordan kan disse Maga-tilhengerne på den ene siden hylle denne mannen for å være en sånn ‘no bull-shit kind of guy’ som sier sin sannhet rett ut, uten filter, mens de på den andre siden nekter å tro ham på hans ord når han f.eks sier rett ut at han kunne tenke seg å bli diktator, når han roser alt fra Putin til Kim Jong-un opp i skyene, osv, osv?
Om de da mener at Trump ikke forstår hva han selv sier i disse tilfellene? Om ‘ja’ på dette spørsmålet, er han jo unektelig uskikket for embetet. Og dersom han ikke evner å uttrykke det han ønsker å formidle, er jo språk- og kommunikasjonsevnene hans så til de grader på bærtur at han i minst like stor grad må ansees uskikket til embetet. – Eller er det Trump-fansen som er så langt ute på viddene at de har fått for seg at det er vi, som skjønner engelsk like godt som vi forstår norsk som ikke evner å få med oss budskapet??
I all rettferdighet skal det jo sies at det er en betydelig andel av disse talene hans som ikke er annet enn ei ordsmørje som det ikke lar seg gjøre å forstå en dritt av for noen, men det beror vitterlig ikke på ordforståelsen! – Eller er det rett og slett sånn at de fortrenger hvert eneste mageplask som begås fra den kanten, slik som f.eks da han under pandemien kom med det eminente forslaget å injisere folk med desinfeksjonsmiddel (altså vaskemiddel) for å renske kroppen for virus innenfra slik vi rensket hender og flater på ‘utsiden’?? Om så er, forklarer jo dette også hvordan det er mulig å ignorere January 6th, og i det hele tatt all den faenskap som ble begått i anledning det forrige maktskiftet..
Ikke desto mindre, forblir jeg uforstående når det brått kan vris slik at Russlands angrep på Ukraina er sistnevntes skyld, at USA av rent obskure grunner blir vridd til å ha rett til å ta over herredømmet på Grønland, osv, osv. For uansett hvordan en vrir og vrenger på dette her, vil det bare ikke kunne adde opp i en normalt tenkende hjerne. Det samme gjelser Trump & co’s særdeles korttenkte aksjoner mot sine allierte, i den sinnsforvirrede overbevisning om at de allierte ikke er stort mer enn en byrde for stormakten som bare får og får uten å gi noe tilbake. Nå vil en redegjørelse over det motsatte bli hakket for omfattende for dette innlegget, så jeg nøyer meg med å vise til at det siden oppstarten i 1948 kun er ETT land som har hatt behov for forsvarsalliansen, NATO; Nemlig USA, i forbindelse med krigen mot terror i kjølvannet av 9/11 -angrepet. Og i forbindelse med de påståtte tapte arbeidsplassene ved å ha amerikanskeide foretak plassert i utlandet, kan jo også nevnes at Norge har lagt en masse virksomhet til USA for nettopp å hjelpe vår nære allierte med å opprette arbeidsplasser.
I tillegg til president Dum og visepresident Dummere, har vi altså skyggepresident Musk som kompletterer galskapen. (foto: Angela Weiss / AFP)
Paradoksalt nok, er det også en kjensgjerning at brorparten av dere som støtter så helhjertet opp om Trump, både her i Europa og i USA, er folk som ikke engang har/ville hatt en snømanns sjanse i helvete til å i det hele tatt kunne overleve under politikken hans. – Forstå det den som kan, for det gjør iallefall ikke jeg. Alt jeg kan si, er at min dypeste medfølelse går til det tenkende mindretallet av den amerikanske befolkningen..
For Leah er det ikke noe som heter dårlig vær. Hun raser ut døren hver morgen for å finne ut hva det er for morsomt som venter der ute i dag. For henne, er filosofien rett og slett nytt vær, nye muligheter.
Ofte bare stanser hun opp og snuser ut i luften, som for å finne ut hvilken av de mange duftene hun skal prioritere å følge opp først.
Denne gang, var det imidlertid ikke en lukt, men en lyd som vant oppmerksomheten. Det begynte nemlig å boble der borte i vanndammen! Selv den ellers langt mindre nysgjerrige moder’n ble faktisk fenget av dette fenomenet som brått oppsto uti dette vannet.
Jeg forsøkte mitt ytterste å få foreviget fenomenet med disse boblene som for opp fra bakken som perler på en snor, men sånt fjas skulle ikke Leah han noe av. Dette skulle hun komme til bunns i, koste hva det koste ville!
Om hun ble satt ut av at det begynte, virket hun enda mer satt ut av at det sluttet! Om det bare var slutt på den luften som hadde forskanset seg under der, eller om hennes grafsing fikk alt til å gå opp på en gang, vites ikke.
I slike tilfeller, er det noe ordentli’ dritt at nesen ikke funker i vann. – Hvorfor i granskauen gjør den ikke det, egentlig??
– Og sånn går no’ dagan! Det ene mysteriet tar det andre. Noen lar seg finne ut av, mens andre forblir en gåte, slik som dette fenomenet her.
Jeg har iallefall aldri møtt på noe vesen som er mer nysgjerrig på livet enn den her lille frøkna!
Svein ‘Charter-Svein’ Østviks liv og karriære ble herpet da han gikk ut mot flertallsoppfatningen i anledning COVID-19, mens Salwan Momika faktisk ble likvidert fordi han gikk ut mot islamiseringen av vesten. Og dette er bare to ekstremtilfeller av de utallige tilfeller av mennesker som har måttet betale dyrt for å ytre sin mening i offentligheten.
Har frykten for konsekvensene ved å ytre seg på tvers av flertallsoppfatningen ført til at ytringsfriheten i praksis er truet??
Salwan Momika ble drept for å ha bedrevet bokbrenning i Sverige. (foto: Anders Wiklund / NTB)
Det første tilfellet jeg husker hvor noens liv faktisk ble truet for sine ytringer i vår del av verden, var den fatwa’en som ble den indiskfødte britisk-amerikanske forfatteren Salman Rushdie til del etter å ha gitt ut boken ‘The satanic verses’ (Satanistiske vers) i 1988. Dernest blir det neste tilfellet som tattoverer seg inn i bevisstheten den klappjakten som avstedkommer etter den berømmelige Muhammed-karikaturen som først trykkes i danske Julland-posten i 2005.
Slik jeg husker det, var det også dette karikaturtegningbråket som for alvor gjorde mitt unge sinn bevisst på hvor provoserende det er at folk som har blitt tatt imot i våre vestlige nasjoner går ut med en selverklært ‘rett’ til ikke bare å forlange, men faktisk å true seg til at vårt samfunn endres i tråd med deres kultur. Likeså var det også her det til fulle gikk opp for meg hvordan det ikke var ‘lov’ å ytre seg kritisk mot det å blande sammen muslimsk og vestlig kultur.
Men fundamentalistiske muslimer er så langt i fra de eneste som har ment- og mener seg berettiget til å ta monopol på meninger og angivelige sannheter De siste par ti-årene, har det i et eskallerende antall anliggende vært en av sidene som rett og slett har tatt monopol på sannheten.
Nå tilhører rene trusler og fysisk vold fremdeles sjeldenhetene i vår del av verden, men like forbannet har det altså i en stadig økende grad blitt straffbart å uttrykke seg på tvers av den stadfestede politisk korrekte oppfatning. Nå snakker vi ikke straffbart i juridisk forstand, men like forbannet straffbart i form av at en påføres stigmatiserende ‘merkelapper’ som i et betydelig antall tilfeller får alvorlige konsekvenser for vedkommendes liv.
TV-personligheten Svein Østvik fikk betale den ultimate prisen for å uttrykke seg på tvers av sannhetsmonopolet i anledning koronatiltakene. (foto: Kristoffer Søvik / TV2)
Det aller mest graverende tilfellet i så måte, må være hvordan den kjente TV-personligheten Svein Østviks liv ble regelrett pulverisert etter at han deltok i en demonstrasjon mot den koronapoltikken som ble ført. Det tok vel ikke mer enn et døgn fra det ble vist et glimt av ham blant menneskene som la mundbind på bålet før den i utgangspunktet stappfulle avtaleboken hans ble tømt, venner kuttet ham resolutt ut av livene sine, og fyren i det hele tatt ble erklært ‘persona non grata’.
I pandemianliggende, var det konspirasjonsteoretiker som var stigmaet en ble straffet med om en dristet seg frempå med noe som gikk på tvers av det som ble sagt og gjort av styresmaktene, hvis ødeleggelsespotensial med pandemien greide å overstige selv det som avstedkommer rasisme-merkelappen. – Hvilket vel sier det meste, da vi tross alt snakker stigmaet kraftfullt nok til å kneble originalbefolkningen i vest-Europa så til de grader at flerfoldige land var i ferd med å gå kjepprett til helvete før noen våger å ta bladet fra munnen. Vi trenger jo strengt tatt ikke se lenger enn til vårt broderfolk i øst for å få utkommet av dette rasisme-stigmaet brettet ut i all sin gru.
Ikke sånn å forstå at de sider som påberoper seg disse meningsmonopol ikke har mye godt ved seg! I klimadebatten gikk det jo så langt at Greta Tunberg sin ekstremisme var det som sto og gjaldt selv på den internasjonale arena. – En side som vitterlig er ubetalelig hva klima og miljø angår. Samtidig viser dette anliggendet bedre enn noe annet hvor fundamentalt viktig det er med en åpen, flersidig debatt i hht å kunne komme opp med gode løsninger.
Med ‘forbudet’ mot å motsi Tunberg og co, så satt vi igjen med en ekstremisme som rett og slett ikke var realistisk. For å kunne være gjennomførbart, er de respektive tiltak pokka nødt til å være bærekraftig, og det var vitterlig ikke Tunbergklanens stans av all tenkelig forurensning. Fra mitt ståsted, endte det hele snarere med å bli regelrett barnslig/juvinilt, og ditto lite gjennomførbart i praksis. Disse ungdommene tenkte f.eks ikke på at de allværsjakkene de benyttet når de lenket seg fast her og der for å stanse olje/gassutvinning ville vært umulige å produsere uten nettopp den oljen de ville ha en slutt på. Og det samme gjelder både mobiltelefonene deres, dekkene på syklene de sverger til i stedet for motorisert kjøretøy, osv, osv.
I tillegg til disse store sakene, har vi også et hav av hverdagsanliggende der en side har kuppet hele debatten. Eksempelvis måtte herren være nådig den som måtte være djerv nok til i det hele tatt ymte frempå med noe kritisk til det unisone ‘nei, nei’ som har påberopt seg meningsmonopol i hht dette med såkalt ‘eksponering av unger’. – Et anliggende som er så fullt av paradoks at jeg ville holdt på til i morgen dersom jeg gav meg inn på en eksemplisering. En får derfor nøye seg med dette med at det er lynsjestemning med en gang en drister seg til å legge ut et bilde av avkommet, -og gud forby navnet, i egne kanaler, mens en trygt kan smøre ut bilder av både unger og hus med både navn og full adresse over førstesiden av VG uten at det avstedkommer så mye som en innsigelse..
Det er jo noe fundamentalt galt et sted når demonstrantene får skylden for den voldsutøvelsen som begås av motdemonstrantene. (foto: Afshin Ismaeli)
Om en går på tvers av sannhetsmonopolet i dette anliggendet, er sjansene store for at en erklæres barnemishandler, med alt det som følger av barnevern og helvete. Barnløs som jeg er, kan jeg imidlertid relativt trygt gi uttrykk for en mening som tilsier at slike spørsmål burde avgjøres av de som kjenner de respektive ungene best; Nemlig foreldrene. Men det forutsetter nok allikevel at en har min evne til å gi faen i det som eventuelt måtte komme. Om mulig enda mer skrudd er det når folk i fullt alvor mener en bør avstå fra å ytre sin mening i anledning islamiseringen av samfunnet pga. risikoen for å bli møtt med voldelige represalier. De kommentarene har også jeg mottatt, og det eventuelt å skulle etterkomme noe sånt, er fra mitt ståsted så fylt av issues at jeg ikke engang vet hvor jeg skulle begynt oppramsingen. Kort oppsummert kan det iallefall slås fast at det å avstå fra å ytre seg grunnet frykt for voldelige represalier er synonymt med å kaste den demokratiske modellen landet er bygget på rett i dass.
Poenget mitt er at et velfungerende, demokratisk samfunn er helt avhengig av at samtlige sider i de ulike anliggende fritt får komme til orde. Vi er rett og slett nødt til å bestrebe oss på å være noe i nærheten av den intelligensen vi påberoper oss å være ved å klare å se såpass ut av egen bakdel at vi ser verdien i våre meningsmotstandere. Nå har vi vel strengt tatt en overflod av eksempler på hva som avstedkommer meningsmonopol, slik at vi trygt kan konkludere med at dette rett og slett ikke fungerer. Da krever det jo ikke noen Einstein innen samfunnsvitenskap for å skjønne at løsningen må være å gå tilbake til det vi tross alt har fått bevist at fungerer; Nemlig en full ytringsfrihet, som så avstedkommer med konstruktive debatter der de ulike sider argumenteres på saklig vis, og samtlige til syvende og sist er ute etter det samme; Nemlig å komme frem til den best mulige løsningen.
Etter noen dagers influensa, har verden gått videre fra vinter til vår. Og siden vår er synonymt med at vannet atter igjen går fra fast til flytende form, er scenen satt for årets første vann-shoot.
