Jeg har flere ganger blitt spurt om hvorfor jeg, med min hud- og kroppsterapaututdannelse etterfulgt av over ti år i yrket, har minimalt med innlegg innen dette emnet. Svaret er helt enkelt at det er svært få anbefalinger som passer for alle, i tillegg til at det ikke syntes faglig forsvalig å gi personlige anbefalinger i nevneverdig grad kun basert på et bilde og personens egne beskrivelser. Ikke desto mindre, sendes det ut råd fra ufaglærte ‘left, right & center’. – Råd som meget vel kan ende opp med å ødelegge huden din..
Hva ‘menigmann’ nemmelig ikke er klar over, er at en i mange tilfeller er nødt til å ha den huden som skal behandles fremfor seg for å kunne si hva vedkommende trenger. Ei heller er ‘menigmann’ klar over at feilbehandling i ytterste konsekvens faktisk kan ødelegge huden i ordets fulle betydning! Et prakteksempel på dette, er hvordan de som har et akneproblem gjerne gir en beskrivelse som tilsier at de har en fet, og gjerne grov hudtype. Men sannheten er at det finnes en rekke forskjellige aknetyper, med ditto ulike årsaker og opphav. En relativt vanlig aknetype i så måte, kommer som følge av at vedkommende har en så tynn og sensitiv hud at den ikke gir en fullgod beskyttelse mot angrep utenfra (smuss, bakterier, osv), slik at betennelser raskt oppstår. Da folk gjerne slår alt av akneproblemer over en kam, -altså den fete, grovporede- og/eller ungdomsaknekammen, resulterer dette i at disse ender opp med en syrebehandling (fruktsyrer/A-vitaminsyre) av kraftigste sort, da disse sørger for å løse opp det som er av talg og døde hudceller, slik at den fete hudtypens tette porer blir rensket opp i, i tillegg til at den kjemiske peelingprosessen sørger for å forhindre at nye doser med døde celler og talg vil tette igjen porer for så at nye betennelser oppstår som følge av dette. For den sensitive huden, er det imidlertid ikke noe ‘overproduksjon’ som ligger til grunn for problemet. -Det er det stiikk motsatte! -Nemmelig at det produseres for lite talg, i tillegg til at det ikke er et tilstrekkelig lag av døde celler, -hvilke faktisk utgjør hele overhuden (epidermis). Å kjøre på med en kjemisk peeling som virker langt nedover i lagene, vil da si at en ‘svir’ bort fra det som allerede er så alt for tynt!
Og som nevnt; Når jeg her bruker uttrykket ‘ødelagt hud’, mener jeg ødelagt i en betydning som gjerne går langt utover det rent kosmetiske. Jeg har ved en rekke anledninger opp gjenmnom årene i yrket behandlet folk hvis ødeleggelse er så total at huden ikke lenger fungerer som den beskytter mot omverdnen som er dens biologiske funksjon. Den sprekker opp, svir ut av den annen verden, og gjør det rett og slett umulig å fungere rent fysisk, i tillegg til den psykiske belastningen den utseendemessige konsekvensen av en slik skade medfører. Hvordan det utarter seg, er for hva jeg kan komme på best sammenlignet med en brann-/strålingsskade, så det er såvisst ikke noe å kimse av, dette her! – Og dette er bare en av en rekke ulike former for feilbehandling som kan oppstå ved å blindt følge råd på nett generelt, og fra ufaglærte spesielt..
Når det er sagt, er dette selvsagt et ‘worst possible scenarie’. Langt fra alle feilbehandlinger får slike konsekvenser, bare slik at det er klart. Men ikke desto mindre, fører feilbehandling aldri noe godt med seg heller, for å si det slik. Uheldige utfall i en eller annen form og/ eller grad er nærmest gitt å komme i kjølvannet av slike feil. -Og jo bedre produktene som anbefales i utgangspunktet er, desto større blir også skadevirkningene de kan etterlate seg dersom de får virke på den gale hudtypen. Gode produkter, kjennetegnes som kjent av en høy konsentrasjon av alktive ingredienser av ypperste merke, og jo mer aktive ingredienser, desto mer virker de jo også i/på huden, ikke sant!..
Kort oppsummert, kan en altså si at mitt desidert beste hudpleieråd, hvilket også utgjør unntakene mht at det gjelder for alle, er ikke å ta hudpleieråd fra andre enn kvalifisert personell i parfymerier, på apotek og i salonger. Går du til parfymeri eller apotek, spør etter en med godkjent opplæring, da disse også har ufaglærte i staben. Hudanalyse er gratis i alle salonger og utsalgssteder så vidt meg bekjent!
Måneder er gått, og jeg har rukket å plukke opp flere nye ‘hacks’ siden sist jeg delte disse ‘snarveiene’ mine på hud-, hår- og make-up fronten HER.. Det er med andre ord tid for å føye til listen!
Sliter du med fett hår? Få hårvasken til å ‘vare’ i flere dager ved å blande et par-tre skjeer med salt (bordsalt eller havsalt) i shampoflasken!
Sørg for at også håret ditt er velduftende hele dagen igjennom ved å spraye parfymen din på børsten før bruk.
Jeg har enda til gode å finne et transparent pudder/’settepudder’ som kan måle seg med babypudder! Uansett merke & prisklasse, har samtlige av de jeg har prøvd kommet til kort satt opp mot baby-pudderet til dr.Greve som en får på apoteket til en slikk og ingenting.
Ved å blande kaffegrut i en passende ‘dæsj’ med kokosnøttolde e.l får du en øyemaske som virkelig virker mot ringer under øynene!
Den raskeste måten å få bukt med hovne øyne om morgnen, er å finne frem en isbit fra fryseren, og hold den inntil lokket (ev. undersiden av øyet). Beveg den litt rundt på det ‘puffy’ område ved lette, sirkulerende bevegelser.
En hjemmelaget rensemaske bestående av; 1 ss. hvetemel, 1 ts. honning & 1 ts. vann, er like effektiv mot sorte prikker som en hvilken som helst av de rensemaskene som fås i parfymeriene til dyre dommer!
Vannfast mascara har vist seg være svært så velegnet for utfylling/farging og forming av bryn. De sliter som kjent veldig på vippene, men brynene, derimot er langt mer robuste i så måte. Det samme gjelder den gamle mascaraen som har gjort sitt hva vippene angår. Bare ta litt vann i flasken, for så å riste på den slik at restinnholdet ‘vannes ut’, og voila!
I dag er det åtte år siden Norge mistet sin uskyld.. Åtte år siden helvetesdøgnet startet med surrealistiske TV-bilder som vitterlig var fra vår egen hovedstad skarve 4 mil unna min ringe bolig, men hvor scenen som utspant seg var hentet fra et krigsområde. Dette (til da) ‘worst possible scenario’ skulle imidlertid vise seg ‘bare’ å være begynnelsen på det helvetesdøgnet som i verden forøvrig refereres til som ‘the Norwegian massacre’. Vi fikk kjenne på følelsen av krig denne dagen for 8 år siden, og krig bringes først og fremst heltemotet frem i lyset her til lands. Men krig innebærer også en viss grad av svik, hvilket vi også fikk oppleve i løpet av døgnet som for 8 år siden dro et skille i tiden mellom den som var før, og den etter..
df-foto
Det har i ettertiden, naturlig nok, vært en endeløs rekke av debatter, redegjørelser, og alt som ellers måtte være hva angår årsaker til at noe slikt kunne skje, i tillegg til hva som kunne vært gjort annerledes m.h.t håndteringen av situasjonen da den oppsto. Det meste koker ned til at ingen kunne sies å være forberedt på at noe slikt kunne skje, og da spesielt ikke som en enkelt manns verk. I mine øyne er det ‘sommel’ og forsinkelser i forhold til det som sett i etterpåklokskapens lys kunne ha vært fullt forståelig, og noe jeg overhodet ikke har noen problemer med å akseptere.
Videre syntes det til stadighet å bli stilt spørsmålstegn rundt manglende tilgjengelig beredskap i denne sammenhengen, og det er først her det begynner å skurre for mitt vedkommende.. Slik jeg ser det, var det nemmelig ikke så mye selve beredskapen det sto på, men hvordan den gitte beredskapen opptrådte, om en kan si det sånn. Jeg kommer nemmelig ikke over hvordan en hel forbannet sverm av politihelikoptere lastet med tjenestefolk bevæpnet og beskyttet ‘to the T’ surret rundt der oppe i luften fordi de så seg nødt til å ‘kartlegge situasjonen’ før de kunne foreta seg noe som helst. Og imens selv det å bistå i arbeidet med å plukke opp unger fra vannet ble ansett for å være for risikabelt for den stadig økende hærskare av tjenestemenn i full krigsmundur fylte luften, akkopagnert av tilkomne båter med likeledes utstyrte tjenestefolk. Var det ikke for at så mange turister og medisinske hjelpearbeidere gjorde en helt motsatt vurdering, til tross for at de kun var rustet med ei roåre som eneste våpen og ei t-skjorte til å demme opp for eventuelle skudd, ville antallet omkomne vært enda høyere.. Jeg provoseres grenseløst av det jeg anser for å være tjenestesvikt av værste sort, da de max skulle ha kunnet tillate seg en kjapp runde rundt øya før de kom mannssterke inn for å stanse skytingen og redde de som reddes kunne. Voldsbekjempelse er hva jeg mener er politiets viktigste jobb. De skal være trent og utdannet for å gå inn i situasjoner hvor skytevåpen er involdvert. -Det er jobben deres!! Dette gjelder i hovedsak etaten som sådan snarere enn den enkelte tjenestemann, da disse tross alt handler på ordre, men alikevel.. mener jeg det også foreligger et viss individuelt ansvar her når det kommer til dette med å ikke ville bistå med å få de utkjørte ungene opp av vannet..
Jeg vil tro 22 juli 2011 har satt sine preg på de fleste av oss; At ett eller annet av det som skjedde på eller i kjølvannet av denne dagen har truffet en eller annen nerve i oss så til de grader at det har endret noe i selv de av oss som ikke kan sies å ha vært direkte berørt av tragedien. Hva som påvirkes hos den enkelte, -hvordan, -og i hvilken grad, varierer selvsagt fra person til person. Ut fra det som har fremkommet i de samtaler jeg har deltatt i, later det imidlertid som at det for en god del har gitt seg utslag i en utpreget frykt for terrorangrep, der det for ganske så mange har gått så langt som til at de vegrer seg for å delta i sammenhenger hvor det vil være mange mennesker samlet. Det kan gjelde alt fra slikt som 17 mai-feiring til det å skulle ta t-banen i rushtiden. -Uansett innebærer det en begrensning i livsutfoldelsen deres.
Selv har jeg imidlertid ikke pådratt meg noen form for frykt som sådan. For mitt vedkommende, ble 22 juli, 2011 istedet dagen jeg mistet tilliten til politiet som beskytter.. I den grad jeg har kunnet føle på hvor jeg ville henvendt meg dersom så skulle skje at jeg kun fikk denne ene muligheten til å tilkalle den nødvendige assistanse for å berge livet, peker alt i retning av det nummeret jeg ville slått ikke ville gått til politiets nødsentral, for å si det slik.. Og når alt kommer til alt, innebærer dette et tap av en form for grunnleggende trygghet som knappt nok er bevisst hos oss som er født og oppvokst i oljenasjonen Norge som jeg ikke kan si annet enn at jeg savner..
I det jeg klikker meg inn på tv2’s nettside for å få med meg det siste på nyhetsfronten, ser jeg det annonseres etter deltagere til Love Island. Her fremgikk det umiddelbart at de følger opp floppen fra i fjord hva deltagere angår, og går for ungdom under 25 år. De er imidlertid så langt fra den eneste kommersielle TV-kanalen som dedikerer en storsatsing til en aldersgruppe som knapt har vokst fra ukepenger. Det samme er tilfellet i f.eks tv3’s Paradise Hotel, TVN’s Ex on the beach, og et utall andre. Disse kanalene, hvis fortjeneste står og faller på seernes kjøpekraft, satser nærmest utelukkende på en gruppe som ikke eier penger, mens foreldregenerasjonen, som formlig vasser i penger, ignoreres fullstendig. For meg, syntes dette fullstendig ulogisk og ubegripelig. Spesielt når en også tar med i betraktningen at det er all grunn til å anta at de pengesterke iallefall ikke vil skape noe mindre rabalder enn disse ‘småripsa’..
Vi snakker tross alt om den generasjon nordmenn som skamløst knullet som kaniner på riksdekkende TV som de aller første på planeten! – Den første generasjonen i menneskehetens historie som ikke bare har klart kunststykket å fullstendig unngå en generasjonskonflikt i forhold til sine barn, men hvor det eneste som skiller, er at de unge faktisk er mer gjennomtenkte i forhold til sine valg av kjæreste [skremt av foreldrenes flerfoldige skildsmisser og brutte relasjoner] så vel som økonomiske prioriteringer..
Befolkningen på 35+ er rett og slett utagerende med livserfaring og autoritet! Dersom du har vanskelig for å se for deg hvordan eksempelvis en gruppe 40-50 åringer skal kunne lage skandale-TV på nivå med den infamøse Ex on the beach -gjengen med Gullrutevinner Melina Johnsen i spissen, så ligger svaret allerede i det første ordet i programtittelen; Ex (on the beach).. Konseptets springende punkt, er, for å si det på godt norsk, å plassere et titalls mennesker inn i en bungalow hvorav de har hatt et forhold til en eller fler av de øvrige ‘beboerne’. I tillegg til konfrontasjonene i seg selv, tilrettelegges det for at de tilstedeværende i denne villaen involdverer seg med hverandre på tvers av tidligere relasjoner. Går en de infamøse ‘kidsa’ fra fjordåret litt nærmere i sømmene, ser en faktisk at de ikke kan sies å ha vært tro mot konseptet! For det var nemmelig ikke et eneste gjensyn mellom tidligere involdverte hvor det dreide seg om en faktisk eks-kjæreste! For hva jeg kan huske, hadde det etter sigende ikke engang vært noen følelser av betydning mellom de to, men kun en kortvarig affære, knapt mer omfattende enn et one night stand! I motsetning til hva en skulle forvente av en setting som går på plutselig å måtte stå ansikt til ansikt med noen fra et tidligere forhold, viste disse istedet glede over å bli gjenforent med en de anså som en venn! Årsaken til det besynderlige fraværet av eks’er i Ex on the beach a-la 2018, er så enkel som at de som deltok ikke hadde nok fartstid på planeten til å kunne ha rukket å innlede, for så å avslutte en relasjon etter å ha opparbeidet seg en viss historikk partene imellom!
Tenk deg så hva som er ståa hva brutte relasjoner angår om du setter inn ei gruppe hvis voksenliv startet allerede på den tiden de nevnte 20-åringene ble født eller enda tidligere i deres sted.. Her formelig myldrer det av betent historikk i form av utroskap, anklager, det som måtte følge av dine, mine & våre barn left, right & center, osv, osv. Mix dette med en dose nye sexuelle relasjoner, og jeg mener meg faktisk berettiget til å kunne garantere at utkommet vil bli skandale-TV på høyeste nivå!..
De nevnte ‘old-folks’ vil neppe komme noe dårligere ut i andre ungdomssatsninger som f.eks Paradise hotel heller. -Her kan en jo bare se hvordan de bærer seg åt i det sosiale spillet som følger reality-konseptet i program som Farmen og Robinsonekspedisjonen! Selv om rammene er forskjellig, går selve spillet for å bli værende i bunn og grunn ut på det samme; Å få andre til å hjelpe deg med å bli kvitt konkurrentene, for så på et så få disse hjelperne ut på et vis hvor din rolle blir så lite synlig som mulig, for å ha færrest mulig fiender i det det kun gjenstår en konkurrent, og det hele skal avgjøres.. Jeg ville iallefall benket meg forran skjermen sitrende av skadefro spenning over den sluhet og kynisme som er blitt lagt til i løpet av 20-30 år i en konkurranserelatert verden vs. den vi har sett hos de unge Paradise-deltagerne i årenes løp!..
At ingen av de respektive forstå-seg-påerne i de kommersielle TV-kanalene hverken later til å ha tenkt i de baner som går på å sikte seg inn på de som faktisk har penger, eller ser underholdningsverdien av disse, syntes regelrett absurd. Når en i tillegg kan ta med det faktum at fler og fler av de som er i såkaldt ‘voksen alder’ er like attraktive som de som er halvparten så gamle (bare se på eksempler som, Vendela Kirsebom, Lene Nystrøm, Mona Grudt, osv, osv, samt at den eldre garde ser minst like mye på TV som de yngre, så skjønner jeg virkelig ingenting
De er det kjæreste jeg har, og de eneste på planeten jeg kunne ofret livet for om det så var.. Jeg er såvisst like frivillig barnløs som jeg bestandig har vært hva egne avkom angår, og for de som måtte undres over hvordan dette ikke medfører en følelse av tomhet, kan jeg fortelle at jeg har hele syv(!) søte små å overøse med omsorg og kjærlighet. – Syv pelskledte ‘kose-pøbler’ på poter..
For de av dere som følger/har besøkt Instagram-kontoen min, er dette en velkjent gjeng, der de figurerer både titt og ofte. For mitt vedkommende, er imidlertid bloggen i bunn og grunn en kanal for å nå ut med det jeg måtte ha på hjertet, det være seg meninger & synspunkter, harsellering med ting som skjer, tips og kunnskap jeg gjerne vil dele med andre, osv. Og i og med de er viet en såpass stor plass på Instagram, har det ikke blitt til at de har vært så synlige i bloggsammenheng.
Men etter å ha operert i denne bransjen i halvannet år med en vekst som har gått gjevnt og trutt hele veien, har det vokst frem et behov for å sette fokus på denne delen av meg og mitt liv. De utgjør jo tross alt en betydelig del av den helheten som er mitt liv og min person, og er dermed også i større og mindre grad med på å prege de syn og oppfatninger jeg måtte ha på dette og hint. Her følger en presentasjon i form av et bildedryss, for så å komme nærmere inn på hver enkelt etterhvert, da det i denne flokken er flere med en ganske så spesiell historie. Bla.a har hele fire kommet hit etter omplassering og/eller å ha blitt reddet..
Vell, ‘first thing first’.. Her følger en presentasjon av hele hurven, fra eldst til yngst:..
Eldstemann, Ferrari [Kadellys Dirty Harry], som er eneste hunden i flokken, er en 13 år gammel cairn-terrier med den mest særegne personligheten.
– Og her har vi ‘sjefen sjøl’.. ‘The King of Cats’ og langt fra bare ‘gatas skrekk’, er en 6 år gammel ‘king sized’ kattediktator og mamma-dalt av rang ved navn Rusken
Nestemann ut, er den 3 1/2 år gamle ‘super-sassy’ puse-frøkna TwoFace.
TwoFaces langhårede overstadig søte sønn med en ditto personlighet, Tassen, fylte 2 år i februar.
TwoFace var allerede gravid med hva som var ment å bli hennes siste kull (hvilket inneholdt Tassen) da vi fikk henne. Samtidig ville jeg gjerne at hun skulle legge på seg, og bli litt mer ‘robust’ før hun ble lagt på operasjonsbordet med narkose og alt.. Dette syntes imidlertid å enkelt kunne løses ved først å ta en periode med kjemisk sterilisering, for så å gjøre inngrepet etter noen måneder. Vell.. For å gjøre en lang historie kort, gikk hun rett ut for å ‘bli smelt på tjukka’ igjen, hvilket etter alt å dømme må ha skjedd innen den første uken etter ‘steriliseringen’, hvis utkomme ble hele syv(!) småtroll.. – Intet er imidlertid så galt at det ikke er godt for noe! Ikke bare ble vår husstand beriket med to små prinsesser som nå syntes uunværlige, men vi var faktisk så heldige å kunne velge og vrake blandt interessenter hva permanente familier/hjem angikk. For blandt disse søte, små troll, var det et par-tre stykker som ikke levnet noen tvil om at den skyldige ‘grabukk’ ikke bare var ‘close to home’, men ‘in the home’.. De var nemmelig reinspikkede kloninger av hans majestet Kong Rusken, hvilket slettes ikke kom som noen bombe, da han er enehersker og regjent over et revir som mangler sidestykke.. Hannene + en hun var ‘king size cats’ fra dag en, mens de to jentene som ble værende imidlertid er ganske så små og nette..
Pepsi, som er husets ‘girly-girl’, ble umulig å gi fra seg etter å ha måttet håndmates en periode fordi hun var så liten og tynn.
..Også er det den lille jenta med det store hjertet, Dolly, som båndet sånn med Ferrari at en ikke kunne gjøre annet enn å beholde henne..
Dolly & Pepsi fylte to år i forrige uke.
Skjebnen ville det så at vi faktisk skulle bli beriket med en om mulig endra mindre planlagt familieforøkning bare 2 1/2 måneders tid etter det nevnte ungekullet.. Knerten, som fyller to år en gang i slutten av august, sin utrolige og særegne historie vil, som nevnt innledningsvis, i likhet med de andres bli fortalt i et eget innlegg. Men jeg kan røpe at han ble bragt hit av ei venninne som fant ham etterlatt på søppelplassen ca tre uker gammel (antatt alder), da jeg tross alt hadde en flik av erfaring med å redde kattunger..
Vi har nok alle, bevisst eller ubevisst, enkelte ting eller sider ved andre vi ikke fikser. Ikke sånn å forstå at det er noe galt objektivt sett! Det er bare at det går på tvers av ett eller annet grunnleggende i oss selv som rett og slett ikke kan forenes, slik at vi trekker oss unna pronto. Mine er som følger:..
Manglende dyrekjærlighet og/eller allergi er [selvsagt] umulig å leve med for en som har hund og 6 katter som elskes over alt på jord..
Religion, da det verdensbildet som gis gjennom disse hebraiske mytologiene i mine øyne etterlevninger fra middelalderen som burde gått inn i historien sammen med de norrøne, greske, osv. for hundrevis av år siden. En viss spiritualitet, derimot, blir noe helt annet.
Ønske om barn, da dette selvsagt skjærer seg med min beslutning om å forbli barnløs.
Vennskap:
Religiøs tro/tilhørighet vil heller ikke i (nære) vennskapsforhold kunne la seg forene med hvordan jeg, -om skal jeg være helt (og brutalt) ærlig, assosierer dette med en viss enfoldighet.. Ordtaket ‘Like barn leker best’ gjør seg ut fra mine erfaringer spesielt gjeldende når det kommer til vennskap..
Hentydninger om at jeg er for tynn eller andre negativt vinklede kommentarer på utseendet. For det første, er hensikten med disse nærmest uten unntak å trykke ned for å løfte seg selv opp, og for det andre er dette med at dersom en ikke har noe positivt å komme med om en annens ytre, har en å holde kjeft for meg en ufravikelig regel (med mindre en har blitt spurt om å avgi ens mening).
Tillitsbrudd gjennom videreformidling av ting som er blitt de fortalt.
Blogg:
Stengt kommentarfelt. Kommunikasjonen med utgiveren/artikkelforfatteren er i mine øyne det som mer enn noe annet definerer blogg-konseptet. Ikke sånn og forstå at jeg ikke forstår hvordan enkelte ser seg nødt til å stenge av for en kortere eller lengre periode etter å ha fått nok av ‘nett-troll’. Det har ikke med den respektive bloggeren å gjøre, det er bare ett eller annet med denne kommunikasjonen som for meg utgjør en slags bærende fellesnevner, eller rød tråd, om du vil, slik at det ikke lenger kan sees på som blogg uten. Det skal også nevnes at dette like fullt er en deal-breaker ovenfor meg selv; Den dagen jeg eventuelt ikke lenger skulle fikse det som måtte komme i kommentarfeltet, fikser jeg i egne øyne heller ikke bloggtilværelsen..
Dominans (typ; over 50% av totalen) av sponsede innlegg. Med ‘sponsede innlegg’ mener jeg her innlegg som i sin helhet er dedikert til å fremme et eller annet produkt eller forretning. At folk legger annonser fra personlige sponsorer o.l i innleggene, har derimot ingen betydning i så måte.
Butikker/forretningsvirksomheter:
Personalet har for meg en enorm betydning for hvor jeg velger å handle. Eksempelvis sykler eller går jeg til Coop Extra butikken ca en km unna for alt av dagligvarekjøp fremfor å bare svinge bortom ‘sjappa’ som ligger 50 m borte i gaten ene og alene pga personalet.
De fleste av oss har opplevd eller vil oppleve en eller annen form for svik i løpet av livet som ryster en så langt inn i sjelen at sporene det etterlater seg aldri lar seg viske ut. Svik fra mennesker en stolte på, vil i større eller mindre grad prege en for resten av livet..
Men det finnes faktisk metoder for å kunne skille klinten fra hveten i møtet med nye mennesker mens relasjonen fremdeles er fersk, slik at sjangsen for fremtidige skuffelser reduseres til et minimum..
Legg merke til hvorvidt vedkommende har tendenser til å spre rykter/sladder og/eller snakke bak ryggen på folk. Er svaret ‘ja’ her, er mulighetene store for at det brått er du som får ‘gjennomgå’ når det er du som befinner deg utenfor hørevidde.
Hvordan vil du karakterisere den opplevelsen/følelsen du sitter igjen med etter å ha vært med vedkommende? Opplever jeg å få et løft i selskap med vedkommende (ev. de jeg omgås), eller blir jeg dratt ned?
Kan du se for deg at vedkommende fremdeles står last og brast ved din side om 10-, 20-, 30- (osv) år?
Forsvarer/støtter vedkommende deg i diskusjoner o.l når dere er med andre? En sann venn vil også gjerne backe deg utad, ovenfor andre, for så å selv å si deg et sannhetens ord på tomannshånd. En ekte venn vil være ærlig med deg, og fortelle deg det du trenger å¨høre.
Ekte venner gir hverandre komplimenter og bygger hverandre opp. Videre er de der for å gi trøst og berolige deg, såvel som at de vil være en bunnsolid støtte ved behov.
En ekte, sann venn vil rett & slett vokse & utvikles med deg! .
For ei snau uke siden, fikk den kjente trenings- og livsstil bloggeren Jørgine Vasstrand, alias ‘Funkygine’ en armè av kroppspressmotstandere på nakken etter å ha lagt ut feriebilder av seg iført antrekk som seg hør og bør en badeferie; Bikini. – Og badetøy, samt andre lettere/mer avslørende bekledninger later til å være på god vei til å bli bannlyst dersom en ikke innehar en viss overvekt..
heggen foto
Èn ting er å kjempe mot en idealisering av spesifikke kroppstyper/former som, på toppen av alt, vanskelig kan la seg oppnå uten å ty til plastikkirurgien. Noe ganske annet blir det når dette med fjerningen av ideal går ut over dette med kroppsbygning/type, slik at heller ikke sunn veltrenthet skal kunne fremmes!
Folk skal sef få gå på stranda o.l uten å bli ‘uglesett’, det er ikke dèt, og personlig kunne jeg ikke gitt mer blaffen i hvordan folk, kjente så vel som ukjente måtte se ut når det kommer til generell menneskelig respekt så vel som til valg av venner.
Men når det er sagt, ville jeg løyet dersom jeg hevdet at en stram og veltrent kropp er irrelevant når det kommer til de jeg, og jeg vil tro svært mange, om ikke de fleste med meg, tiltrekkes av. Her opplever iallefall jeg at det er de samme prinsipp som råder for begge kjønn, og ganske så uavhengig av smakspreferanser forøvrig. For at folk i utgangspunktet dras mot forskjellige typer, er det ingen som helst tvil om! Mens noen tenner på høye og slanke, går andre for en kraftig, tett kroppsbygning, eller formfulle damer. -Og intet ville vært bedre enn om vi kunne komme dithen hvor de ulike bygninger, typer og fasonger var å anse som likestilt, om en kan bruke det uttrykket! For saken er nå en gang slik at mulighetene for å holde kroppen i form i bunn og grunn er de samme for en som er liten og kraftig som en som er høy og tynn!
Selvsagt har vi ulike utfrdringer i så måte, hvor noen f.eks har anlegg for overvekt, o.l. -Og ja, som på de fleste av livets arenaer kreves det også her mer innsats av noen enn av andre. Men her må det også tas med i betraktningen at vi mennesker har en lei tendens til ikke å se at det kan finnes andre utfordringer på et bestemt område enn de en selv er belemret med. Jeg utgjør selv et prakteksempel på dette her, da det nå en gang er slik at for de fleste, består ‘faren’ i en viss risiko for å legge på seg. Desto mer anlegg for vektøkning, dess fjernere syntes tanken på at det faktisk også finnes et motsatt problem; – Min utfordring, som like fullt innebærer telling av kallorier, bare at det i mitt og mine likemenns tilfelle gjøres i den hensikt å få i seg nok av de for å unngå vekttap, eventuelt å få lagt på seg noen kilo. At de av oss tilhørende ‘min’ gruppe kjenner vår motpols utfordringer så mye bedre, skyldes helt enkelt at vi tross alt utgjør et betydelig mindretall. Men samfunnet som sådan har helt klart bidratt i rikt monn til at denne forskjellen i antall og derav synlighet syntes å være langt større enn den faktisk er. Jeg har overhodet ikke noe slikt som et prosentanslag for personer hvis utfordring ligger i å unngå undervekt, men som en del av nevnte minoritet, dukker det jo opp likemenn hist og her uten at det går så alt for lang tid mellom hver gang..
Det de av oss som befinner oss på hver av disse ytterpunktene så vel som alle de i mellom har til felles, er muligheten til å få det beste ut av den kroppstypen vi har fått utdelt uten at dette innebærer noen form for seriøse oppofrelser og askeselignende tilværelser. Det eneste jeg personlig syntes er litt trist, er at det økte behovet som følgert min forbrenning i kombinasjon med spede beinbygning fratar meg den mulighheten andre har m.h.t kjøttvarer i kosten i disse dager.. Men når det er sagt, kan vi faktisk gjøre det beste ut av de muligheter vi har selv på dette feltet, ved eksempelvis å få en så stor andel som mulig av det kjøttet som inntas komme fra vilt, og/eller gjøre som jeg også har gjort; Nemmelig å kutte nettopp svinekjøttet fra menyen frem til det er gjenopprettet en viss tillit mellom meg og den norske grisebonden, for å si det slik. Like fullt kan de med anlegg for overvekt gjøre visse valg for å lette de ‘byrder’ en er født med; Her kreves jo gjerne en viss mengdetrening for å holde mage- og andre fedmeområder i sjakk, for å si det slik. Det positive, er imidlertid at kroppen gir fullstendig blanke i hvorvidt muskler blir tatt i bruk og pulsen øker iført drakt/dress og høyhelte-/lakksko løpende for å rekke t-banen til jobb, opp/ned trappene i bygningen en har sitt virke, eller iført full treningsmundur i marka eller på treningssenteret! Tro meg.. Det er særs mange hverdagslige ting som kan lures inn som trening! Jeg er en latsabb nærmest blottet for selvdisiplin, men siden jeg i tillegg er såpass ustrukturert at jeg uten unntak må haste av gårde hver bidige dag, hver bidige gang jeg har en oppmøtetid, medfører dette løping eller sykling i hastigheter minimum 4 dager i uken! I tillegg er jeg som hundeeier nødt til å sørge for at han får sitt behov dekket hva tur og mosjon angår, og i resturantjobben må en jo både evne å få fart på beina og å kunne holde det gående over tid, for å si det slik! Disse hverdagsnødvendighetene som jeg ikke oppfatter som trening, har faktisk godt over halvparten av æren for at jeg faktisk er i god fysisk form! Utenom dette, har jeg dessuten en serie styrkeøvelser som enkelt smugles inn samtidig som jeg ser TV e.l, slik at en kjapp intervalløkt 1-2 ganger pr uke er det eneste som blir igjen av det bevisstheten oppfatter som ‘trening’. -Og dette er ting som har samme nytteverdi for alle, og er tilgjengelig for alle.
df-foto
Men det er nå ikke kun utseendemessige fordeler (ja, for uansett hvordan en vrir og vrenger på det, ER en muskler i en stram kropp et vakrere syn enn feite mager og ‘kvapsete’ kroppsdeler) som følger det å ha en veltrent kropp. Det klart viktigste i så måte er de helsemessige fordelene som følger det å holde seg i god fysisk form. Og det er her min forargrelse angående kritikken mot Jørgine Vasstrand og andre som faktisk fronter et kjernesunt image, kommer inn..
For meg syntes det helt utrolig at denne dama som ikke har gjort annet enn å ta vare på den kroppen hun er født med på best mulig vis! Her har vi en gjennomsnitts kroppsbygning, fri for inngrep (i det minste hva meg bekjent) skal måtte stå til rette for å ha bidratt til kroppspress gjennom å dele bilder fra en badeferie hvorpå hun naturlig nok er iført bikini!
En ting jo dette galskapens hysteri som kommer til uttrykk gjennom den hylingen som følger det å være freidig nok til å publisere strandbilder når en har en kropp å være stolt av. – I møtet med denne ‘dødssynden’ levnes den naturlige sammenhengen mellom sommerferie og badetøy ingen relevans ‘what so ever’. Minst like galt er det at enhver kroppslig fremtoning som i det hele tatt krever et minstemål av innsats, skal gjemmes bort og eller høvles ned som ‘dårlig-‘ og/eller ‘skadelig’ forbilder som skaper kroppspress. – For her er det mangfoldet som skal råde!
Men om vi liker det eller ei, utgjør fedme og overvekt faktisk den største helserisikoen som er i vår del av verden! Mest kjent er jo de risker som følger hjerte og karsystemet, samt dette at en vel må sies å være sikker på å utvikle diabetes i det en kommer opp i en viss overvekt.. I tillegg er faktisk fettvev for det reneste veksthus å regne hva kreftceller angår, sjelettet blir ikke overraskende skadelidende, m.m. -Og på toppen av alt det fysiske, kommer de emosjonelle ringvirkningene som følger det å være overvektig. Ikke bare begrenser det hva en orker å være med på. Det kan heller ikke benektes at overvekt ofte medfører en redusert evne til å inngå nye bekjentskaper, samt kanskje det viktigste av alt; Det gjør at mulighetene for å finne seg en partner reduseres til noe tilnærmet umulig.. Om en mener dette er aldri så galt og forkastelig, er det faktisk slik realiteten fortoner seg.
På bakgrunn av dette, mener jeg at en idealisering av det veltrente, velfungerende, med et ditto ‘press’ i den retning, faktisk er en nødvendighet av helsefremmende årsaker såvel som for pur livskvalitet. – Og som sagt, er det jo så langt i fra slik at en må leve noen form for askesetilværelse for å oppnå dette. Et variert, normalt norsk kosthold i normale mengde sammen med med gjennomførbar mosjon holder lenge! Jeg er langt fra noen ‘Funkygine’ -typ topp trent ‘super-woman’, men satan hvilket stilig kroppsideal hun er å strekke seg etter! – Jeg håper virkelig ikke Vasstrand og andre med kropper med det til felles at de innehar den rådende politisk ukorrekte stramhet og bevegelighet/styrke lar seg skremme til å gjemme seg bort, og dermed avstå fra å være de ideelle rollemodeller som de er for de respektive jenter og gutter, kvinner og menn med en tilsvarende kroppsbygning over det ganske land. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ville vært en sann tragedie, og det første steg på den raka veien mot den fedmeproblematikken som råder i USA & Storbritania, i tillegg til å være på hurtig fremmarsj i en rekke av de øvrige vestlige land. Befolkningen generelt og barn og unge spesielt trenger sunne kroppsideal og et sunt kroppspress!
Med en skamfølelse som fremdeles er nummen etter at den ble tvunget til å bivåne ‘Bilder som aldri skulle vært på bloggen’ – innlegget bli lagt ut i offentligheten, trår jeg liksågodt til med en aldri så liten krone på verket hva skrekkelighet i bildeformat angår; Mitt [antatte] 30-40 år eldre selv som skred frem i all sin gru som resultat av at jeg ikke kunne la den ‘Age-challenge’ -greia passere..
Selvsagt måtte jeg hive meg på denne farsotten etter å ha sett den ene søte ‘gamlingen’ etter den andre i godt over et døgn, hvorpå sjokket som fulgte garantert medfører et fratrekk i levealderen. Jeg mener.. Hadde jeg møtt dette utysket på gaten, ville jeg seriøst blitt skremt! – Skulle jeg attpåtil ha truffet på henne i mørket, ser jeg ikke bort fra at jeg ville ha pådratt meg en eller annen posttraumatisk lidelse etterpå..
En skulle jo tro at jeg i det minste hadde vett nok til å klikke skremmebildet vekk asap etter på mirakuløst vis å ha gjenvunnet en noenlunde sans og samling, for så å få djevelskapen slettet sammen med appen pronto. -Men neida! Jeg får det isteden for meg at jeg skal forsøke meg på et annet bilde i den naive tro at det var bildet det var noe ‘galt’ med, -ett eller annet som gjorde at denne alderdomsgreia ble urettmessig heslig. De av dere som har stilt spørsmål om hvor dum det går an å bli, -hvilket jeg vil tro er dere alle, sitter meget mulig med svaret forran dere nå, for hvilket bilde er mer egnet for slikt enn et tatt rett forfra!?
Jepp, det gikk jo som det måtte gå, det:..
– Samme jævla hekse-creepy fremtoning, bare enda mer markert i så måte!!
Takk & pris for at jeg i det minste evnet å ta til fornuft i det jeg var i ferd med å kjøre på med et tredje bilde. Det var nemmelig helt på nippet.. Det som reddet meg fra denne tredje sjokkbølgen, var at begge bildene i det minste gav samme resultat. Dersom det ‘bare’ var slik at jeg ble like fryktingytende på begge, ville jeg etter alt å dømme vært et nervevrak ‘beyond repair’ i skrivende stund..
Men sjokket som ble spart til tross.. For å være ærlig, skremmer dette med at det var nøyaktig samme trynet som åpenbarte seg på begge de to bildene livskiten av meg, da dette indikerer at de faktisk har gjort en innsats m.h.t å skape en reell datakonstruert alderdomsprosess! -Typ miniutgave av de bla.a politiet benytter for å få en indikasjon av det nåværende utseendet til personer som har vært savnet over lengre tid, som f.eks kidnappede barn. -Og de syntes jo å være jævlig nøyaktige, iallefall ut fra det jeg har sett av de! Teknologien er selvsagt en ubetallelig ‘gave fra oven’ for de hjemkomne kidnappingsofre, selvsagt, men her jeg ligger og velter meg i selvopptatt forfengelighet, syntes det vel så klart at det samme desverre ikke er tilfellet for meg. For meg, indikerer denne nøyaktigheten ‘aldring med heslighet’. Den så mye omtalte ‘verdigheten’ lar seg rett & slett ikke gjøre med et forfall i den skalaen vi ser her, det er iallefall klinkende klart.
På bakgrunn av dette, anser jeg meg potensielt fritatt for alle retningslinjer og hva som ellers måtte være av oppfordringer og henstillinger m.h.t å fremme plastiske inngrep/fiksing på utseendet hva min potensielle elde angår.. Om det noen gang skal gis trygdefinansierte botox, collagen & restylane-innsprøytninger her til lands, for ikke snakke om ‘nose-jobs’, må det jo potensielt være i dette potensielle tilfellet, mener jeg! Her syntes det til og med nødvendig med en oppfordring til de som eventuelt måtte eldes så for jævlig som dette om å benytte seg av det som måtte finnes av kosmetiske inngrep her på planeten! – Ikke minst av hensynet til ens medborgere..
Det er vel strengt tatt på høy tid at også jeg følger opp og gjør som de fleste andre bloggere der ute med respekt for seg selv; Deler ‘bilder som ikke kom på bloggen’. Jeg mener.. Jeg kan jo bare ikke vedkjenne meg å være så himla mye mer pysete og forfengelig enn andre!..
Litt ‘shaky’ på hånden der, og sammen med elendig lyssetting og det der uttrykksløse ansiktet, ser jeg knapt menneskelig ut. Det der hakket i irisen, gjør det creepy uttrykket komplett..
Dette bildet er så skrekkelig at det faktisk slo meg at det kanskje var for drøyt selv for et innlegg som dette..
Ja, hva skal man si.. Jeg ser ut som om en utagerende mentalpasient av den mest forstyrrede sort på institusjonens lukkede avdeling for morderiske pasienter..
Med dette burde det i allefall være klart som dagen at jeg er hinsides elendig på å ta selfies!
Selv bildeserier med de beste fotografer kommer alltids med et og annet skikkelig makkverk av et bilde. Dette er fra en serie jeg som helhet ikke kunne vært mer fornøyd med, -med dette i spissen for en liten ‘utbrytergruppe’ bestående av et par til som unntakene som bekreftet regelen, for å si det sånn.
