Mens kampen mot kropps- og utseendepress har pågått for fullt i godt over et år nå, må vi ikke glemme at det også finnes andre områder hvor det utøves utilbørlig press i dagens samfunn. Et av de mest utbredte, og ikke minst alvorlige i så måte, er et stadig økende drikkepress, både blandt ungdom og voksne..
Inspirasjonen til dette innlegget kom etter å ha sett innslaget på TV2 -programmet ‘Sommeåpent’ med medblogger, Martine Halvorsen fortalte om sine opplevelser som avholdskvinne i samtale med programleder Petter Pilgaard.
Det er ikke til å stikke under en stol at det forventes at en drikker alkohol i festlig lag, iallefall om en ikke har dedikert sitt liv til en eller annen religion hvor det råder full fordømmelse over alt som er gøy. Folk tenker ikke over at det faktisk er fullt mulig å være tilhenger av ‘gøy’ samtidig som en ikke har sansen for alkoholholdige drikker og/eller rusen som følger. Følgen er at de som velger å være avholds regelrett må ‘stå til rette’ for sitt valg. Mange tyr til og med til løgnhistorier om medisinkurer, sykdom, og til og med alkoholisme for å få slutt på maset..
Jeg er ikke det en kan kalle totalavholds, men har redusert det til å kun dreie seg om små mengder (typ et-to glass champagne) ved spesielle anledninger etter nærmest å ha drukket hver hver helg tidligere. Årsaken? Den får du her:..
En ting er at jeg ikke liker smaken. – Men samtidig elsker jeg virkningen..
Jeg bruker presensformen bevisst, for det er intet nytt under solen på dette området. Å drikke for kosens skyld, har dermed aldri vært min greie. At det f.eks er menneskelig mulig å kose seg med slikt som rødvin, for ikke snakke om Wiskey, er over min fatteevne. For min del, har det stort sett gått i øl i yngre dager, for så å gå over til rusbrus etterhvert som økonomien ble romsligere. Rusbrusen er slettes ikke vond, men kommer heller ikke opp mot slikt som Cola og Solo smaksmessig. Jeg har drukket for virkningen, og den frie, sorgløsheten ved å være brisen. Men samtidig som jeg ikke har en bekymring i verden i festlig lag, for å si det slik, er angsten som slår ned som et knyttneveslag i det jeg våkner ‘dagen derpå’ horribel. Dessuten opplevde jeg at de ‘black-out’ene som for mange av oss har en tendens til å inntreffe et sted mellom slutten av vorspielet og den første tiden på byen både kom stadig oftere, og stadig ble lenger. Til slutt ble prisen for noen timers ‘eufori’ rett og slett for høy, da angsten gjerne ikke slapp taket før godt utpå mandagen..
Det skal også nevnes at jeg er såpass jålete at alkoholens innvirkning på utseendet også har vært en medvirkende faktor i så måte. Det er imidlertid ikke snakk om hverken graviditet, medisinering, sykdom eller sykelig alkoholisme i mitt tilfelle. Sannheten får pent holde, både for meg så vel som for alle andre som ikke drikker, eller drikker svært lite og/eller skjeldent. Folk må huske på at de faktisk ikke har noe ‘krav’ på en forklaring i det hele tatt, da dette ene og alene er et personlig valg som slett ikke innebærer at en hverken er kjedelig eller religiøs ‘mørkemann’ og fanatiker.