I morgen den dag er det dags for den andre utgaven av den villeste fremsnakk-konseptet som er avholdt på blogg noen sinne; O’du store, prominente skal nemlig gjenta den hakkende gale suksessen fra i fjor; ‘AllanAwards. Og siden en sentral faktor i Allans utmerkelser er god, gammeldags blod-smisk, er vi altså her..
Vi snakker da ektefølt erkesmisk langt over grensen til det smertefullt pinlige. I fjor fikk DETTE innlegget meg opp som mestvinnende, -sammen med den samme kjerringa som innehar den andre halvdelen av min delte Gryxen. Her har jeg m.a.o en real posisjon å forsvare. Allan fikk riktignok Årets æresgryxen, -hvilket jo jeg har en del av æren for, men her kan intet tas for gitt, for mens jeg benyttet meg av smisk, benyttet kjerrnga seg av reinspikkede trusler!
På bakgrunn av dette, går jeg ALL IN, da de rådende forhold rett og slett tilsier at den o’du store prominente eksellense, bloggerkung Allan l bør få sin egen kongesang. Og den som grafser til seg det ærefulle oppdraget å skrive den, er altså undertegnede; GRYXEN-grunder og bloggminister Gry Henriksen..
Nei, jeg har ikke bråtatt på meg en karriære som våpendesigner/utvikler i løpet av de siste timene. Men setningen i overskriften kan meget vel bli ytret mellom to gjengmedlemmer e.l innen urovekkende kort tid!
Vi er nemlig like ved å virkeliggjøre det første autentiske skytevåpnet printet ut på en helt vanlig 3D -printer..
Tore Roy Hofstad med sitt selvlagde gevær. (foto: Inge Lundereng)
Om så det utprintede geværet til Tore Roy Hofstad (bildet) ikke er et drapsvåpen, så skyter det like forbannet. Per d.d så har det kun latt seg gjøre å lage skytevåpen som skyter plastkuler, men når man først har fått faenskapen til å skyte, så er det vitterlig ikke langt igjen, for å si det sånn! Har en fått til selve mekanikken, er jo i grunnen jobben gjort. Da gjenstår det kun å booste printeren litt for å kunne håndtere materialer som er sterke nok!
Da tenker vel jeg som så at vi vet med sikkerhet hva som venter rundt neste sving, ergo burde det vel være på høy tid å legge hodene i bløt i hht hvordan en skal imøtegå dette her med at enhver idiot vil om særs kort tid kunne lage seg et reinspikket krigsvåpen.
Fra mitt ståsted, syntes det så opplagt å begynne å ta stilling til den problematikken med en gang en skjønner hvor utviklingen bærer at jeg er helt satt ut over at det, iallefall så vidt meg bekjent, enda ikke har prydet en eneste avisforside- eller vært tema i en eneste TV-debatt. Her har vi altså et massivt problem like rundt hjørnet, mens styresmaktene bare går der og laller i vei som om de lever i en helt annen virkelighet enn oss andre. Forsøker de å eliminere det ved å tie det ihjel, eller hva pokker er det de driver på med??
Å forby 3D-printere med visse kvaliteter til privatpersoner eller noe i den gaten, er iallefall bare å glemme, for Hofstad hadde nemlig laget printeren sin selv. Følgelig kan vi konkludere med at i det momanget en sådan printer eksisterer, så er den allemannseie. Og når noe slikt blir allemannseie, så vil de kriminelle gjengene være først på ballen. Faktisk vil det ikke forundre meg et grann om det vil være i et sådant kriminelt miljø den første av sitt slag vil oppstå!
I det hele tatt er altså scenen satt for amerikanske tilstander på steroider kanskje allerede innen året er omme. Da er det vel på høy tid å sette seg ned for å diskutere hvilke muligheter en har for å imøtegå dette her sporenstreks, eller!?
Intet får meg gladere til sinns enn ‘The pels’ angels’.
Hyggelig og morsomt samvær med familie og venner er selvsagt også til stor glede.
Ei heller kommer en utenom den glede som avstedkommer det å ha lykkes på jobb- eller i noe annet enn har lagt tid og arbeid i. F.eks gir god respons på Gryxen-awards mye glede.
For en tid tilbake kom jeg over noen direkte sjokkerende fakta angående det norske asylsystemet som ble oppgitt av en politiker som tidligere hadde vært tilsett denne komiteen som behandler asylsøknader her på berget. Etter å ha gått inn og fått bekreftet at det han opplyste var korrekt- og ikke farget av slikt som politisk ideologi, etc, ble jeg rett og slett sittende som lamslått. Saken er nemlig den at disse her kan lyve, svindle, forfalske og bedra, ikke bare ustraffet, da de til og med belønnes for det!!
(foto: NOAS) Om alt annet skulle gå til helvete, er det bare å flytte inn i nærmeste kirke, så er du ikke bare urørlig, men du får attpåtil servert det du måtte trenge av mat, klær, hygieneartikler og underholdning på døren.
Galskapen i dette her, lar vitterlig ikke vente på seg; Det har seg nemlig slik at det norske asylsystemet er tillitsbasert. – TILLITSBASERT!! Det vil m.a.o si at staten tar utgangspunkt i at de ankomne er sannferdig. Følgelig, er det det UDI som sitter med bevisbyrden i saker som går på uriktige opplysninger og derav utvisning fra landet – Hvor naivt og regelrett selvdestruktivt er det mulig å få blitt, undrer nå jeg!
.Ille blir så til verre ved at en asylsøker som har fått sin søknad avvist etter å ha blitt tatt i løgn står fritt til å ENDRE sin historie, for så å levere inn en ny søknad
Videre er det så at bare en klorer seg fast lenge nok, -og i særdeleshet dersom de skulle ha fått barn under oppholdet, så vil de overveiende sannsynlig ende opp med å få opphold allikevel, tross et hav av avslåtte søknader og like mange løgner og forfalskninger. – Om ikke annet, så får argumentet ætil barnets beste’ alltid gjennomslag.
Forøvrig er konsekvensene for å kjøre på med slikt svindel og bedrag i år til ende, og derav svindler den norske trygdekassen for uhorvelige summer, i realiteten null, niks og nada. Om dette ikke var mer enn galt nok i seg selv, tas det jo til et helt nytt nivå når en setter dette frikortet til å svindle trygdekassen i sammenheng med de hinsides avstraffelsene som venter oss som tross alt er eiere av disse pengene om vi bare skulle bli tatt i å snike til oss et par skarve tusenlapper..
Ellers kan nevnes at de som får sin søknad om opphold avslått grunnet løgn og forfalskning av papirer gjerne får bli i landet allikevel. Avslaget innebærer kun at de får en slags karantenetid bestående av at de må vente tre år eller noe slikt før de kan søke på nytt.
Om de så har max uflaks og er beordret ut av landet, så er de allikevel ‘home free’ bare de klarer å kare seg over til nærmeste gudshus før purken står på døren. For i kirker og gudshus er det som kjent ‘fritt’, og derav utenfor rekkevidde for lovens lange arm. Her er det også relevant å minne om at dette friområdet ikke gjelder etnisk norske/vest-europeiske kriminelle.
Om du skulle være blant de som gir faen i den skaden dette gjør på landet, så burde det i det minste røre ei nerve at dette har ført til at rettmessige asylsøkere har møtt på folk som de kjenner igjen som tyranner som jobber for det regimet de har sett seg nødt til å flykte hals over hode i fra! Og de har ikke kommet fordi de angrer sine synder og ønsker å slutte i stillingen som torturist e.l, men fordi de er sendt hit fra de respektive terrorregimer for å spionere (alternativt ‘ta’ de som altså har rømt landet dersom muligheten skulle by seg). At særs traumatiserte mennesker skal måtte risikere å møte på sin torturist, angiver e.l i døren fordi den norske stat lar de få bli som belønning for sin svindel, må da være fullstendig uakseptabelt for alle og enhver!
Vi som er født mellom 1969/70 og 1981/82 er faktisk ‘the true syrvivors’. På den ene siden var barneoppdragelsen fremdeles basert på de gamle gode prinsipper, mens på den andre, var bilen blitt allemannseie, teknologien var begynt å fosse fremover, og det ble en kjensgjerning at det lå en reell fare i å snakke med fremmede (primært menn). Ergo har vi overlevd en oppfostring basert på de trygge tiders prinsipper i en verden tilnærmet like utrygg som den er i dag.
Men vi mennesker har nå en lei tendens til å glemme, så derfor har jeg sikret fotobevis for å røske opp i hukommelsen..
Det som huskes, er gjerne sånt som at vi selvsagt syklet uten hjelm, og at vi klatret i trær uten verken hjelm eller annen sikring.
Big deal, liksom, sier nå jeg! Her er nemlig hva Gen X virkelig er laget av!
Hvor mange av dere husker f.eks sånt som de uendelige mulighetene som fantes i liftslangen til et traktor/lastebilhjul?? Vinterstid kunne den trekkes i heidundrende hastigheter over isen som vist av bildet, eller nedover de bratteste fjellskrenter. Det som var faen, var jo at disse gedigne luftballongene spratt noe grassalt ved selv den minste hump, med det resultat at enhver slik ferd ned en bakke endte med den akkende kastet av- og himmelhøyt opp. Vi som var tilskuere visste når vedkommende var ferdig med sin raid i det h*n ble sett sprellende oppe i luften. Sommerstid fungerte de tilsvarende ved at vi hang etter båter på vannet, hvorav vi så ble kastet til værs i det en bølge traff når farten var høy nok. En unge i dag ville jo aldri overlevd den mildeste av disse hjulraidene..
Hvem har vel ikke blitt slynget av en slik en, for så å ‘skrelle’ flerfoldige meter bort over asfalten i løpet av oppveksten!? Jeg kjenner svien i den oppskrubbede landingssiden bare ved synet av en slik en den dag i dag. Men aldri var det at vi ble liggende hjelpeløse. Selv pysene, -altså de som begynte å grine for noen skarve skrubbsår karet seg faktisk opp- og hjem til plastring på egen hånd! Selv var jeg blant de som ikke grein på tørre møkka. Og en stor del av grunnen til at jeg var så beintøff i forhold til det å slå meg, var at fatter’n hadde sagt at det å blø var en god ting, for det fikk skyldt ‘dritten’ ut av såret. Følgelig var den ene gangen jeg ‘sprakk’ den gang jeg gikk på hodet inn i jakkeknaggen og fikk kul, -som derav IKKE blødde. Da først fikk unge Henriksen panikk.
Hva klatretårnene/stativene våre angikk, rådet jo de samme prinsipper som for huskene, karusellen (over), etc. Her var det snakk om blodsikring om de var satt opp med grusunderlag og ikke asfalt. Ramlet vi de 2-3 meterne det var ned, ja, så knakk vi vel en arm og/eller pådro oss en liten hjernerystelse, of sånt laget en da ikke noe ‘fuzz’ om!
..- Og selvsagt hadde vi våre egne kniver!! Og da snakker vi selvsagt ikke om ubrukelige kjøkkenkniver e.l, men skikkelige spikkekniver, hvilke vi lærte å slipe selv etterhvert som de ble sløve. ‘Sløv kniv glipper, og kan være farlig’, lød parolen under oppfostringen av Gen. sunn og sterk. Hendte det vi skar oss? – Selvsagt! Men et kutt i en finger/hånd er det da ingen som døde av, -den gang, ‘that is’.
Selv har jeg fremdeles synlig arr fra den gangen jeg klørte den smale spikkekniven på sløyden igjennom hånden, og ikke skjønte et skvatt av hva læreren lagde sånn oppstyr for. Det svidde litt, men so what, liksom! – Det blødde, så da ble jo såret renset, og alt var såre vel for min del.
Men intet var vel morsommere, -og mer hasardiøst enn den såkalte ‘kenglingen’ om vinteren! For de som ikke fikk med seg disse årene i sin barndom, besto dette i å henge seg på bussen slik som på bildet i det den stoppet på en stasjon, for så å bli trukket av denne mens man skled på de glatte veiene. Det var legendarisk moro!
Grunnen til at bussen var det valgte kjøretøyet, var helt enkelt at den aldri kom så langt av sted før neste gang noen skulle av eller på, men det hendte jo at vi grep fatt i en bil også, men det var kun når vi var ordentlig ‘gærne’.
Altså.. En Gen.Z ville virkelig ikke ha klart å overleve vår hverdag i oppveksten. Ja, vi fikk nå litt medfart, men se nå hva vi har blitt vs. den 20 år yngre generasjonen. Faktisk er jeg gellig overbevist om at dette vil bli første gang i historien der det blir vanlig at foreldrene overlever sine barn..
Du kan mislike det- og fornekte det, men like forbannet er det realiteten når en ’00’er som er så asmatisk at h*n knapt puster mellom april og oktober, samt lider av glutenallergi, laktoseintolleranse, lei hofte, og er migreneplaget møter Pippi, Emil og Saltkråkanungene hvis barndomsår har tjent ett eneste formål; Nemlig å vokse opp til å bli de mest blodtrente survivere!
Samtlige GRYXEN-planketter på ett brett. Med unntak av enkelte av skrifttypene, er absolutt ALL grafikken, ned til minste detalj, utformet av Lena og meg. Derfor er- og vil hver og en GRYXEN plankett forbli helt unik av sitt slag..
I den anledning, vil jeg først og fremst takke min excellente ‘partner in crime’, Lena (Lykke) for å ha gjort en kjempejobb! Du er fanget inn i GRYXEN-nettet for livet, er jeg redd.
Videre vil jeg takke alle medbloggere som har bidratt gjennom delinger og ubetalelig angasjement. Uten deres entusiasme og deltagelse, ville GRYXEN forbigått som en hvilken som helst blogger-event. Og ikke minst rettes en gedigen takk til ALLE dere som har engasjert dere i årets GRYXEN-AWARDS i form av nomineringer og avgitte stemmer. Uten dere ville det simpelthen ikke vært noe GRYXEN-AWARDS i det hele tatt!
Dernest, må jeg selvsagt få gratulere samtlige av årets vinnere, samt de som har vært nominert i de ulike gruppene!
Dette er jo andre året GRYXEN har vært en reell kåring.
Å si det har gått fullstendig knirkefritt, ville jo vært en løgn, men i det jeg nå kunne ta med meg de erfaringer som ble høstet i fjor, gikk det dog uten nevneverdig ‘rusk i maskineriet. En kjapp gjennomgang skulle vel faktisk tilsi at det ikke har vært mer ‘hick-ups’ i GRYXEN enn hva som normalt forekommer i større, offisielle events. Da får en jo bare si seg fornøyd, samtidig som en bestreber seg på ytterligere forbedring til neste år.
– Et ‘neste år’ som innebærer nok et gigantsteg videre oppover mot målet om å bli en offisielt erklært prisutdeling: Nemlig at prisene blir forært under en LIVE EVENT!!
Så her er det m.a.o bare å glede seg!
Og med dette, takker vi i arrangementkomiteen for oss i denne omgang, også sees vi igjen til GRYXEN-AWARDS 2025!
I følge NAV, er andelen uføretrygdede i Norge per i dag på svimlende 10,5% av befolkningen. Det vil altså si godt og vel 500.000 av et folketall på drøye 5.5 mill.
Men om du, som meg opplever at minst en per tiende person du passerer på gaten lever på uføretrygd, er ståa faktisk verre enn som så. – Langt verre..
..- For av våre fem komma ett-eller-annet millioner innbyggere har vi jo både en andel som er barn, og en stadig større andel som er pensjonister. Og dette toppes så av de som mottar en av de øvrige trygdeordningene. Summen av dette her, er kort og godt at det blir en forsvinnende lav prosentandel av den totale befolkningen som faktisk er selvforsørget og bidrar til samfunnet i form av inntektsskatt istedet for å motta i form av trygd.
Nå vil jeg selvsagt ikke den norske trygdeordningen til livs! Som folk flest, er også jeg glad og takknemlig over å være født inn i et land der man har slike statlige sikkerhetsnett. Det som skurrer for mitt vedkommende, er imidlertid at jeg ikke får det til å stemme at en såpass høy andel av en befolkning i et samfunn som det norske skal være ute av stand til å forsørge seg selv!
Fra mitt ståsted, later det til at årsaken er delt ved at man på den ene siden har en ungdomsgenerasjon som er så syke og skrøpelige at en skulle tro de var født inn i kroppene til sine egne beste- eller oldeforeldre, og en ikke-eksisterende tilrettelegging m.h.t utnyttelse av restarbeidsevne. Og som toppen av denne kransekaken har vi så de såkalte NAV’erne; De som rett og slett har tilegnet seg en ekspertise i hht hvordan de kan navigere seg i systemet i den hensikt å slippe å måtte jobbe for føden.
Om vi vil eller ikke, så er det nå en gang så at det av denne andelen trygdede er en viss andel som har blitt trygdet på et alt for tynt grunnlag, og/eller rett og slett har løyet på seg/overdrevet plager og sykdommer med det mål for øyet å få sine månedlige utbetalinger rett på konto. Dette er virkeligheten, uansett hvor krenkende det måtte oppleves å få den lagt fremfor seg på dette viset. Det er som det er, og det er vi faktisk bare nødt til å forholde oss til. Ei kan jeg skjønne at det å forholde seg til denne virkeligheten kan være en slik en krenkelse dersom en faktisk ER berettiget trygdemottaker, da det jo er DERES penger som blir redusert av hhv urettmessige- og unødvendige mottakere.
Det er m.a.o på høy tid at regjeringen tar grep. – At de kaller en spade for en spade, tross for krenkelsesskredet dette vil føre med seg, og skrider til verket i hht å få ryddet opp i dette her. Når de kan holde på å skjære ned på ordninger det strengt tatt ikke er noe å skjære ned, burde de jo vitterlig heller ta for seg av den ‘kaken’ der det faktisk er noe å ta av! Og da refererer jeg både til å få luket ut ‘snylterne’ og igangsette ordninger for utnyttelse av restarbeidsevne. For som den typiske trygdeparolen lyder, er det usynlige uføreårsaker der man har gode- og dårlige dager. Dette vil altså si at det samlet sett er talløse gode dager som bør kunne utnyttes over det ganske land hver eneste dag. Og hvem vet.. Kanskje det også vil være de som blir friskere av å jobbe! De som lider av depresjon vil jo da slippe å sitte hjemme i sin egen negatiive tankespiral 24/7, ved å komme seg ut, treffe andre og føle en gjør nytte for seg.
USAs påtroppende vits av en president har uttalt at han ikke vil utelukke bruk av militær- og/eller økonomisk makt for å ta Grønland fra Danmark..
Statsminister Mette Fredriksen skal visstnok ha innkalt til krisemøte. Jeg derimot, lurer vel heller på hvorvidt fyren er på crack eller om han er kav dement..
Greit nok at USA, på papiret, har militær kapasitet til å ta Grønland i løpet av et kvarter. Men i realiteten må for det første også presidenten få bevilget penger til et militært angrep, hvilket er særdeles tvilsomt vil være aktuelt, og for det andre er det enda mindre sannsynlig at verdenssamfunnet vil sitte på gjerdet å la noe slikt skje.
Men om gjennomføringen av en militær trussel må være å anse for usannsynlig, er den økonomiske trusselen direkte latterlig. At USA har en stor økonomi betyr ikke annet enn at det går enorme summer inn- og ut av landet, og har overhodet ikke noe med rikdom å gjøre. Selv jeg, -hvis økonomiske ‘utdannelse’ begrenser seg til sos.øk på videregående har fått med meg såpass, -men har den påtroppende presidenten??
Om svaret på det spørsmålet var ‘ja’, ville jo det vært ensbetydende at han også hadde vært innrforstått med at landet har 3608736300 millioner US Dollar i gjeld, -altså minus på kontoen (november 2024). Ergo er det vel ikke her man bør begynne å yppe seg ovenfor land som faktisk har positive tall registrert i verdensbanken!
Med dette er altså åpningsnummeret i den kommende fire år lange skandalerekken et faktum; Mannen som gikk til valg som selveste fredens mann oppfører seg som et barn i trassalderen når han altså ikke kan få alt han peker på.
Dette spetakkelet anså altså hver annen stemmeberettiget amerikaner som det beste alternativet til å lede nasjonen, og da med forrige presidentskaps katastrofe kun fire år tilbake i tid. Følgelig dreier det seg altså om flere hundretalls millioner mennesker som rett og slett har en for stor grad av uvitenhet til å kunne ha et fungerende demokrati.
Noe forsinket grunnet sykdom i familien, tar vi altså opp tråden der vi slapp for et par dager siden med kåringen av årets mote og skjønnhetsblogger. -Og den tråden er altså juryens egen pris, ÅRETS ÆRESGRYXEN!
Dette er en påskjønnelse gitt av oss i juryen, Lena og meg, til den bloggeren vi syntes har utmerket seg på positivt vis i løpet av det året vi har lagt bak oss. I fjor var det Frodith’en som stakk av med denne hedersprisen, mens..
(Klikk navneillustrasjonen for å bli overført til vinnerbloggen)
JURYENS BEGRUNNELSE:
I det vi har lagt bak oss nok et år med mange interne stridigheter her på plattformen, så har juryen i år, som i fjor, lagt spesielt vekt på det å bidra positivt til miljøet i det vi skulle finne frem til hvem som skulle hedres med æresgryxen for 2024.
Og om noen skulle lykkes i å ta brodden av en bloggerkrig, så er det nettopp Allan. Ved hjelp av sin eksepsjonelle humor, selvironi og fantasi bringer han frem et smått parodisk bilde av det å være blogger av i dag, med seg selv som den selvsagte kongen på haugen på sitt eget, helt unike Allanske vis. At enkelte ikke ser det ironiske i det hele, gjør det i det her tilfellet i grunnen bare morsommere.
Videre, er Allan en svært innkluderende fyr med en formidabel fantasi og innlevelse. Selv har jeg hatt æren av å delta i Allans verdens versjon av alt fra Eurovision- til et slags farmen på steroider, for ikke snakke om Allan-awards:.. Den spinnville prisutdelingen ‘yours truly’ i fjor smisket seg inn som mestvinnende, sammen med den samme ‘kjerringa’ som det endte med delt meningsbloggerpris med i årets GRYXEN..
Slike konsept er gull for miljøet, og siden både Lena og jeg så gjerne vil få innpass i ALLANS (GALE) VERDEN, ble Allans verden hedret med ÅRETS ÆRESGRYXEN for 2024.
