..- Den kan heldigvis se ut som er på vei tilbake igjen etter et par grå og novembergjørmete dager. Tidligere i dag så det imidlertid langt i fra like lyst ut, da det var rett før vi druknet i leire og sølevann både kjerring og vofs..
Men så lenge det er vann, er det i det minste håp om å få skrapet sammen et fotoinnlegg der naturen fremstår hakket vakrere og mer idyllisk enn realiteten er for den miserien som utspilte seg utenfor stuevinduet i formiddagstimene..
Det som er så facinerende med dette vannet, er at det ikke bare fremstår i ulike farger alt ettersom fra hvilken vinkel lyset treffer, men at jeg som regel ei heller med sikkerhet kan fastslå fargen det fremkommer i på bildene!
Her mistenker jeg vel i grunnen at dette er noe de som faktisk er formelt skolerte innen fotokunsten lærer seg. Men når sant skal sies, tror jeg faktisk at jeg foretrekker ikke helt å kunne forutsi hvordan vannet vil fremstå i de respektive bildene, da det ligger et sånt lite overraskelsesmoment her som jeg syntes er artig
Jeg har jo bare utviklet min egen ‘greie’ i form av å presentere de mest banale ting i et litt annet lys enn de vanligvis fremstår, hvilket jo innebærer at disse konstante skiftene i naturen spiller en vesentlig rolle i denne fremstillingen.
En har jo fått høre dette med at gresset ikke er grønnere på den motsatte siden av de gjerder en måtte befinne seg ved fra barnsben av, men hvorvidt det samme er tilfelle for kløveren, er det imidlertid ikke ytret et eneste ord om, så vidt meg bekjent!..
Da regjeringen proklamerte at retten til kontantbetaling skulle lovfestes for et sted mellom halvannet til to år siden, ble dette mottatt med glede og takknemlighet av de fleste, -meg selv innkludert.
Men lover som ikke håndheves er imidlertid ikke engang verdt papiret de står skrevet på. For hva gjør en lov om retten til å foreta ens betalinger kontant fra eller til når det som skjer i praksis er at stadig flere nekter å ta i mot kontant betaling uten at noen griper inn!?
Fra mitt ståsted, var denne innføringen av en lovbestemt rett til å kunne betale kontant det første (og fremdeles det eneste) av gode som har avstedkommet fra den sittende regjering. Men selv ikke i dette ene anliggendet, later det altså til at de evner å få satt noe av det gode for folket ut i livet. For hva pokker gjør vel et lovvedtak fra eller til dersom det respektive lovverket ikke håndheves på noe vis?
– Ingen verdens ting!!
Det blir like dumt som å ha 30 og 50 -soner i trafikken uten at det avstedkommer med det minste av følger om det kjøres i både 80 og 100 i disse. – Eller at man har et forbud mot å begå tyveri av annenmanns eiendom, etc, etc uten at et brudd på dette fører til noe som helst, for den saks skyld. En lov er og blir fullstendig fåfengt dersom den ikke iverksettes i praksis.
I den tiden som har gått etter at regjeringen, på sine egne nettsider, gikk ut med denne lovbestemte retten til å få betale med ‘rene penger’, har nemlig, ironisk nok, stadig flere bedrifter og foretak satt ned foten for kontantbetaling. I første rekke er jo dette hårreisende behandling av de som av ulike grunner ikke har den nødvendige innsikten i den digitale verden til å forholde seg til elektronisk pengeoverføring. Videre krever det da ikke noe finansgeni for å skjønne såpass at et elektronisk betalingssystem, der absolutt alt av overføringer må gå via bankene er et særdeles sårbart system. Slik verden har blitt nå, burde det vel strengt tatt vært åpenbart for alle og enhver at en kun trenger å få kuttet strøm/nettforbindelsen i et system der praktisk talt alt av overføringer skjer digitalt, og hele forbannede samfunnet vil ramle sammen som et korthus!
(foto: Elisabeth Sandve)
Om alvoret er enklere å ta inn over seg ved å ta det fra hele samfunn- og ned til den enkelte av oss, vil dette si at et kutt i den elektroniske/digitale forbindelsen med banken din er synonymt med at du er fucked. Da brytes tilgangen til alt du eier og har, og dermed står du følgelig på en så til de grader bar bakke at du skal ha forbannet flaks om du i det hele tatt klarer å sope sammen de 20 kronene eller hva nå det koster for et brød fra First Price, Extra eller det tilsvarende merket til Rema 1000 jeg ikke kommer på hva heter, og ikke syntes relevant nok for å gidde å slå opp. Dernest blir det å leve på det av spiselige røtter, blader, rotter og annet knask som en måtte få fatt i inntil systemet atter igjen er oppe og går, -om det da ikke er herpet ‘beyond repair’..
Videre, gir dette påtvungne digitale betalingssystemet bankene både så alt for stor makt- og en alt for stor rikdom.
Altså.. For å begynne med makten..
Dere husker sikkert da våre emminente styresmakter finner det for godt at vi pliktes å re-legitimere oss i banken midt under den verste lock-down -perioden i 2020? – Hvorav dette her så blir krinkastet ut til det norske folk i form av en regelrett ufin trusselmelding om frysing av kontoer, og det som verre var..
Jeg var da en av de mange hvis pass hadde utgått, men hvor jeg hadde alle intensjoner om å vente til pandemien var over med å fornye det, da jeg ikke ville få brykt for det under de rådende omstendigheter uansett. Dessuten var jo køene for å få utført en fornyelse av pass hinsides. Det var jo måneders ventetid for oss som sogner til Follo politidistrikt, i tillegg til at tog og bussavganger var tett innpå ikke-eksisterende. Jeg, -og tydeligvis forbannet mange med meg, tror da at det holder å melde i fra at passet er utløpt, og at det var praktisk talt umulig å få fornyet under de rådende omstendigheter. Men den gang ei. Brått var tilgangen til mine egne, opparbeidede midler, ervervet ved eget arbeid, avstengt.. Etter uforholdsmessig mye ringing og kjefting, ordnet det seg da til slutt, men der og da var jeg faktisk nødt til å låne penger av foreldrene mine til livets opphold som da ble tilgjengelig via en tredjepersons konto. Det var da jeg for alvor innså at myndighetene via bankene- eller bankene alene faktisk kan sulte deg ihjel, om en tar det til ytterste konsekvens. Etter den dagen, har jeg inntatt mind-set’et til en 100 -åring i hht penger. Her tas det ut penger for å betale så mye som mulig i cash kontant, for jeg stoler ikke en tøddel på et system som faktisk står fritt til å nekte meg tilgang til mine egne midler etter eget forgodtbefinnende.
Videre, har vi altså dette med at bankene tjener seg uforholdsmessig rike på dette her. Dette lyder kanskje ikke så skrekkinngytende i utgangspunktet, men det vil nok endres så snart følgende får sunket inn;
Tenk deg at vi skrur tiden tilbake noen år, og betalinger fremdeles foregikk via kontanter.
Du har da en tusenlapp som du gir den lokale kjøpmannen i betaling. Denne overføringen skjer ikke bare umiddelbart, men verdien av denne tusenlappen har forblitt den eksagt samme. Dernest benytter så den respektive kjøpmannen denne tusenlappen til å betale meieriet for melkeforsyningen til butikken, -hvilke igjen betaler den til bonden for den råmelken som disse så formidler videre etter å ha blitt pasteurisert, homogenisert, og gudene vet hva. Dernest tar så den respektive bonden med seg denne tusenlappen til klesbutikken der du er ansatt, for så at den gis i lønn til deg, -og ringen er sluttet. Gjennom alle de leddene denne tusenlappen har vært igjennom, er verdien av den altså like forbannet kr. 1000,-
(foto: Sparebank1)
MEN.. Når vi så fyker tilbake til vår egen digitale tidsalder, vil det hele istedet begynne med at du betaler dagligvarene med kort, for så at butikkeieren betaler meieriet via nettbank, osv. For hver eneste av disse transaksjonene, vil banken ‘spise’ bittelitt av den tusenlappen som betaling for disse tjenestene vi altså mer eller mindre er tvunget til å benytte oss av. Følgelig, vil den tusenlappen vi hadde i utgangspunktet så visst ikke lenger inneha verdien av kr.1000,- når den har vært igjenom de respektive transaksjoner! – Og den andelen som har forsvunnet på veien, går altså uavkortet i bankenes lomme.
Det begredelige ved dette her, er at de nasjonale økonomiske forhold i bunn og grunn innehar de samme elementer som de vi har i privatøkonomien, bare med større summer: En har m.a.o de hvis formue som går i pluss, de som er nedtynget i gjeld- og derav går i minus, og de hvis inntekt og forbruk går opp i opp. Disse midlene som ethvert land altså innehar- og dermed har til sin disposisjon, regnes så ut i fra en felles verdimålestokk, slik at denne blir stående uendret uavhengig av hvor mye penger som produseres av den respektive nasjonalbank. Produseres det for mye penger i forhold til de fastsatte midler, synker så pengeverdien deretter, mens den stiger tilsvarende om det produseres lite. Midlene til nasjonens rådighet forblir altså status squaw.
Videre, er en gitt andel av disse midlene penger som er i omløp. Dvs. den samlede sum som benyttes til kjøp og salg av stort og smått.
I det en for stor andel av den summen som altså er i omløp samler seg hos for få eiere, -hvilket altså vil si at de blir steinrike, blir de ‘parkert’, da disse rett og slett vil få inn mer penger enn hva de klarer å forbruke! Og som kjent, avler penger mer penger i form av renter, aksjeutbytter, osv. Ergo blir en stadig større andel av den potten som altså blir værende i sirkulasjon redusert i takt med de som blir stående fast på en eller annen overfylt konto. – Og desto mindre penger som faktisk er i sirkulasjon, dess mindre blir det jo å fordele på oss andre..
Dette f.eks er årsaken til at den amerikanske økonomien gikk kjepprett til helvete som følge av regjeringen Bush i sin tid. Alt for mye endte opp hos så alt for få, med den følge at det ble for lite igjen i sirkulasjon for å dekke de øvrige behov. Og dette her er vitterlig ikke forbeholdt USA som følge av presidenter hvis økonomiske politikk så til de grader har tjent de ytterst få som allerede sitter på en så alt for stor andel av nasjonens samlede midler som er i sirkulasjon. Det vil like forbannet skje i gode, gamle Norge som følge av at et sett alt for lite konkurranseutsatte banker med en alt for stor makt gis ‘carte blank’ for å hove inn penger på hver eneste forbannede transaksjon som blir foretatt over hele jævla landet.
Og hvem er det nå dette til syvende og sist vil ramme??
Jo, det er selvsagt de som allerede har minst; Altså de som den sittende regjeringen gikk til valg på å skulle tjene- og beskytte..
Følgelig, later det altså til at de vil ende opp med å komplettere det sviket ovenfor velgerne sine som de har holdt gående perioden igjennom ved at de gir blaffen i å håndheve den vedtatte beskyttelsen- og gudegitte retten folket har til å inneha en viss beholdning av kontanter, – liksom å benytte seg av kontant betaling for enhver som måtte ønske det.
DenneUt(fordringen) i Friluft var tenkt publisert på søndag, men en lettere hjernerystelse satte en effektiv stopper for både dette og alt annet som var ment å skulle gjøres de siste dagene, så da blr det i dag istedet..
Som forrige ukes utfordring, er også denne rundens oppgaveord temmelig ironisk i forhold til årstiden. Stikkordet denne gang, er nemlig..
Det er igrunnen litt surrealistisk å tenke på at det ikke engang har gått et halvår siden det var så varmt at vi holdt på å krepere. Leah fikk kombinert nedkjøling og lesking av strupen i parkens fontenebasseng.
Her er det imidlertid jeg som har hoppet i elven!
Men ingenting varmer bedre enn sånt som å se Rusken gå på tvers av sin natur som hannkatt, og vokte resten av ‘the pels angels’ som en smed, og det selv å bli overøst av pelsvarm kjærlighet.
Planen var at årets Gryxen-nomineringer skulle blitt lagt ut på søndag. MEN..
Søndagen kom, jeg var ute og gikk, og det gikk ikke bare fremover, men også tett innpå så galt det kunne gå.. For i det jeg satte beina på en uoppdaget speilglatt ‘flekk’, forsvant brått beina fra underlaget, med det utkommet at skolten smalt i asfalten og pådro seg en aldri så liten hjernerystelse.
Og dette forskyver dessverre årets gryxen-awards en smule..
Fjordårets utdelte GRYXEN -utmerkelser på ett brett!
Nå har imidlertid denne skrotten atter igjen utvist en upåklagelig restitusjonsevne, da det har gått fra maltraktert i går til å være oppegående allerede i dag, så det er ikke noe stress sånn sett. Men i tillegg til det rent praktiske, i form av at nomineringsprosessen eventuelt ville blitt avkortet med flere dager, er jeg bevisst på at dette tross alt er en hodeskade, og hodeskader faktisk ikke er til å kimse av. Så med tanke på hvor vannvittig hektisk det var å kjøre Gryxen her, paralellt med at julebordsesongen pågikk for fullt i restauranten, så tør jeg rett og slett ikke ta sjansen på et tilsvarende race med dette her.
Nå kan det godt være jeg er fullstendig restituert innen en ukes tid, for all del, men det kan like godt være at dette vil innebære en viss svekkelse i form av at jeg vil orke mindre enn jeg normalt ville gjort. Til syvende og sist, koker det altså ned til at det altså er en hodeskade, slik at det dermed er greit å være føre var..
Nå har jeg jo også vurdert en slik utsettelse før dette skjedde. Både på grunn av arbeidsmengden som avstedkommer i form av at det altså kjøres paralellt med julebordsesongen, og fordi folk flest faktisk har langt bedre tid til å engasjere seg om oppstarten legges til romjulen istedet. Dermed blir altså det som potensielt skulle ut i livet til neste år utprøvt i år i stedet. Kanskje det viktigste argumentet for en slik utsettelse, har jo vært æresgryxen, som inntil nå har blitt utdelt på selveste julaften. Problemet er bare at de færreste har vist seg å ha tid til blogg-awards på julaften, slik at det dermed blir for få som får med seg selveste rosinen i gryxen-pølsa..
I praksis vil dette si at GRYXEN-awards 2024 igangsettes 1.juledag, mens nominasjonene legges ut en av de nærmeste dagene.
Beklager at denne utsettelsen kommer så brått på, men jeg kan bare ikke se noen annen måte å gjøre det på for ikke å spille russisk rulett med helsen..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Rundt hver tredje til fjerde uke, er det dags for en tur til dyrebutikken for å skaffe nye forsyninger, og da får Leah være med. Dyrebutikken er i leahs øyne, er nemlig først og fremst gnagepinnenes Mekka, så at ‘moder’n går for å finne maten først forgår ikke uten en grad av protest fra den lille logreren, for å si det sånn.
Når vi så endelig har fått kommet oss frem til ‘pinne-avdelingen’, hvor all verdens ulike varianter av gnagepinner og ‘rarter’ er spredt utover i hyllene fra gulv til rundt menneskelig øyehøyde, -hvilket altså innebærer et par-tre lengderoppover er innenfor Leahs rekkevidde, er det imidlertid at det virkelig krever sitt å ha med en ‘kid’ som er pokker så mye raskere enn deg selv ‘in a candy store’. Så lenge hun vet jeg følger med, oppfører hun seg eksemplarisk, men det minste lille øyeblikk oppmerksomheten glipper, er hun der som et olja lyn..
Denne gang, hadde hun imidlertid tatt seg vann over hodet, da det hun hadde sett seg ut, var ett eller annet slags bein som var omtrent like stort som henne selv, slik at hun ikke engang kunne oppdrive et gap som var stort nok for å få et grep på den.
Men det aller beste, er nok når vi kommer hjem igjen, og det kan gyves løs på posen med godsaker! Kattene, derimot, har av en eller annen grunn aldri brydd seg med sånt godteri. For Pepsi og Knert sin del, skyldes det nok i bunn og grunn at de spiser seg så fra sans og samling mette på maten at det rett og slett ikke blir plass til noen godbiter.
Mange vil nok tenke jeg må være fullstendig gal som går rundt og gleder meg til snøen kommer allerede fra midten av oktober. For meg, innebærer den imidlertid slutten på den grå gjørmen som er så typisk for senhøsten. Alt som trengtes for å få løftet sinnsstemningen til normalnivå, var et tynt lag med hvitt som lyser opp i tilværelsen, om en kan uttrykke det på dét viset.
Bare et syltynt lag snø på greinene, og julestemningen vekkes til live med en gang.
De resterende høstfargene står i kul kontrast til det hvite dekket.
Her har jeg tatt turen utenfor egen ‘fotoboks’, for å si det sånn, men den lave solen laget så stilige farger at jeg ble nødt til å innkludere det til tross for at landskapsbilder ikke er min greie.
Storebror til ‘Knerten’?
Tror aldri jeg har kommet over en kongle med slike fargeelementer før!
Igjennom hele menneskehetens historie, har våre håp og drømmer spunnet rundt en verden av godhet, ærlighet og generell medmenneskelighet. Paradoksalt nok, taler imidlertid den samme verdenshistorien sitt tydelige språk i hht at det å kunne nå toppen, -hvilket historisk sett er synonymt med lederskap, praktisk talt er betinget av en betydelig grad av kynisme og egoisme.
Hva pokker er greia med dette her?? Hvorfor evner vi ikke å utnevne et lederskap hvis mål er å skape det samfunnet vi alle ønsker å leve i? – Eller for å si det på en annen måte; Hvorfor i helvete lar vi de mest egoistiske kynikerne blant oss, som derav vil skape et stikk motsatt samfunn av det ønskede, innta lederposisjonen igjen og igjen verden over?
Det krever jo vitterlig ikke en IQ a-la Einstein for å skjønne at et mønster som har gjentatt seg over hele verden siden tidenes morgen er nødt til å ha sine røtter i menneskets natur. At det altså er nedarvede menneskelige egenskaper som ligger til grunn for at vi åpenbart ikke evner å skape det samfunn et så overveldende flertall av oss ønsker. Men dette forteller oss jo ikke et døyt utover at det er noe menneskelig som ligger til grunn for det som har gått som en rød tråd igjennom menneskets historie. ‘What else is new, Sherlock?..’
Liksom dette paradokset har fulgt oss til alle tider, har man også vært det bevisst, -om ikke nødvendigvis til alle tider, så i det minste i flere hundre år. Under ‘gravingen’ for svar på de spørsmål som følger dette her, bet jeg meg spesielt merke til den italienske filosofen Niccoló Machiavelli. Denne fyren ankom planeten så langt tilbake som sent på 1400 -tallet, for så at han begynner å gjøre seg bemerket tidlig på 1500 -tallet.
Det som slo meg, var at Machiavelli beskrivelse av de faktiske forhold er like forbannet spot on i forhold til verden anno det 21. århindre som i forhold til verdenssamfunnet slik det var på hans egen tid. Machiavellis virke var sentrert rundt hvordan ting er ment/ønsket å skulle være i motsetning til hvordan de faktisk er.
Og det han så går ut med i forbindelse med sitt virke, levner ingen tvil om at dette var en fyr med ‘baller’ ut av en annen verden..
Det springende punktet for Machiavelli, var at fremtoning = fasade. Utgangspunktet hans, var den kristendommen som domminerte i samfunnet i 1500 -tallets Europa. I middelalderen var jo kristendommen altoverskyggende. Bibelens budskap ble satt over alt annet, slik at en persons godhet og verdi ble fastslått basert på det som fremgår av de hellige skrifter, og da fortrinnsvis det nye testamentet med Kristus i spissen. Jesus var do den udiskutable kongen over alle konger, -selve gudesønnen som selv ikke døden klarte å beseire. M.a.o anså man Kristus som den ultimate seierherren, og dermed bibelhistorien som en ubetinget suksesshistorie.
Machiavelli var imidlertid av den stikk motsatte oppfatning. Fra hans ståsted, var nemlig bibelhistorien snarere en historie om nederlag, grunnet i at Jesus aldri oppnådde noen kongemakt, men i stedet endte opp med å bli torturert og drept. Videre, var han så spot on som det vel kan få blitt i det han kunne fastslå at den kristne etikken ble benyttet for alt den var verdt i hht å dekke over den ‘shady’ naturen til de som gikk sterkt ut i hht å fronte den. De som virkelig bestrebet seg på å leve opp til den kristne standarden var garantert å tape for de hvis nobelhet kun var en fasade.
Og sånt som dette falt jo vitterlig ikke i god jord i middelalderen.. Dermed gikk det jo som det måtte gå; Niccoló Machiavelli blir idømt fengselsstraff, og boken hans, ‘The prince’, som utkom i 1513, ble selvsagt forbudt grunnet ‘kynisme’. Men Machavelli lar seg ikke stoppe av å måtte tilbringe noen år bak lås og slå. Han var snarere riktig så produktiv under denne tiden.
Brorparten av verdens psykopater/narcissister sitter ikke i fengsel for grov kriminalitet, men er snarere høytfungerende verdsatte medlemmer av samfunnet. En urovekkende høy andel av verdens ledere- og bedriftsledere, rager høyt oppe på dette spekteret.
Han fortsetter m.a.o arbeidet sitt uavbrutt, hvor han så kan fastslå at de ansett beste lederne, er de som forsvarer sitt rike og dets interesser med alle midler, i begrepets fulle betydning. Å lykkes som leder forutsetter m.a.o at en må være villig til å handle på tvers av alt av etikk og moral. Machiavelli er jo ubehagelig spot on i det han kan slå fast at det å kunne nå helt til topps er betinget av at en innehar den nødvendige kynismen. En er m.a.o nødt til å kunne valse over alt og alle som står i veien under ens ferd mot toppen uten å la seg affisere av empati og medmenneskelighet ovenfor de en så passerer.
Videre er han helt klar på at respekt er noe en oppnår igjennom en grad av fryktsomhet. Hva det å klare seg i verden, vurderer han det å bli fryktet høyere enn det å bli elsket, men å bli hatet er derimot det desidert minst gunstige i så måte.
Den legendariske russiske forfatteren, Dostroevski, hvis mest kjente verk, romanen ‘War and Punishment’, uttrykte det på en annen måte igjennom sitt forfatterskap. Kort oppsummert, verdsatte han godhet der dette var mulig. For i utgangspunktet forbinder en jo godhet med å ha det bra i et godt og velfungerende samfunn. Imidlertid gjorde han oppmerksom på at godhet faktisk slettes ikke er gitt å være av det gode i praksis! Og her tenker nok mest sannsynlig som meg at ‘hva faen er det her for noe vrøvl!?’
Men dette tilsynelatende absurde blir brått noe ganske annet så snart det blir satt i kontekst. For i et samfunn der det gode, snille, hensynsfulle og etisk korrekte råder, kreves det at alt av egne tanker, meninger og oppfatninger blir lagt lokk over, gjemt og fortiet for å unngå at noen skal bli fornærmet.
Hva som iallefall kan sies om den menneskelige natur, er at om så denne i utgangspunktet er god, ond, eller nøytral i så måte, så er den innstilt på at vi skal bestrebe oss på å oppnå en umiddelbar tilfredsstillelse av våre behov. Følgelig, er du ‘kjørt’ dersom du ikke er beredt på å forsvare deg og ditt mot andres kynisme/egoisme. Samtidig er det blant de respektive forståsegåpere en bred enighet om at det ikke dermed er sagt at en skal bli som disse kynikerne en må være beredt på å beskytte seg mot. Greia er altså at en bør unngå unødvendig kynisme, samtidig som en har det i seg å kunne være kynisk nok til forhindre å bli offer for andres kynisme.
I denne sammenhengen, kommer vi heller ikke utenom den britiske forfatteren George Owell (f.1903). -Hvilket er identisk med mannen som skrev den viden kjente Animal farm (1945) og 1984 (1949).
George Orwells fiktive Oceania er nærmest spot on det regimet som så skal oppstå i Nord-Korea.
I førstnevnte bok, har vi altså disse gårsdyrene, hvilke representerer de menneskelige erketyper, som gjør opprør mot den onde bonden, og derav selv overtar styringen med grisene som deres nye lederskap. Det som skjer, er imidlertid at denne nyvunne makten fører til at grisene utvikler seg til å bli like kyniske i sitt lederskap som det menneskene i sin tid var. Dette scenarioet er jo spot on i hht den russiske revolusjonen, der de kvittet seg med tsar-regimet bare for å ende opp med Stalins ufattelige kynisme og ondskap kort tid senere. Og russerne er vitterlig ikke de eneste hvis revolusjon bare har endt opp med at situasjonen går fra ille til verre. Dette har nemlig gjentatt seg i enhver kultur til alle tider.
Dernest, rakk Orwell akkurat å få ferdigstilt 1984, hvilket er den boken som virkelig fenger for mitt vedkommende, før han døde i 1950. Her følger vi hovedpersonen Winston Smith som lever i det fiktive diktaturet Oceania, der partiet Big Brother råder på et vis som er nærmest spot on det som råder i Kim Jong-uns Nord-Korea. Her pøses det på med propaganda i vaskekte Jong-un-style, liksom det også i denne fiktive verden råder et totalforbud mot tanker som på noe vis innebærer skepsis til regimet. Fasinerende nok, har regimet i Orwells Oceania til og med innkludert de språkelige avkortninger som i Nord-Korea har ført til at det ikke finnes noen ord å benytte for å uttrykke sannheten menneskene imellom. I virkelighetens Nord-Korea, har de faktisk fått dratt det så til de grader langt at de ikke engang har et ord for ‘jeg’, -det eneste som dermed eksisterer i så måte, er et ‘vi’.
Hvorvidt følgen av dette på det individuelle plan også i virkeligheten matcher den Orwell beskriver i 1984 vites jo ikke, da nord-koreanerne ikke får uttrykt noe som helst. Men jeg er tilbøyelig til å tro at de også i virkeligheten får en delt oppfatning av virkeligheten, der den ene består av deres egen sannhet; Altså den indre visshet om at dette her er ondskap satt i system, samtidig som det på den andre siden råder en aksept av det de får bombardert inn, og tvinges til å godta som sannhet.
Bokens tragiske slutt setter så kronen på verket. For mens den begynner med Winstons dagboknotat der han skriver ‘DOWN WITH THE BIG_BROTHER PARTY!!’, slutter den med at han, med tårer rennende ned over ansiktet, skriver følgende i dagboken; ‘I’ve finally won the victory against myself; I LOVE the Big-brother party’..
Formålet er ikke å frata folk håpet, men snarere å advare mot det som ligger til grunn for en potensiell håpløshet. Orwell beskriver m.a.o følgene av menneskenaturen slik som det faktisk er, liksom at veien å gå for å kunne forhindre slike helvete av noen samfunn, er å unngå at for mye penger og for stor makt blir sentrert hos for få personer.
Endelig fikk vi det første, lille snøfallet! Om så aldri så tynt, gjør det brått verden så uendelig mye lysere, og derav sinnsstemningen desto bedre.
Spørsmålet var imidlertid hvorvidt Leah [Kjekstadmarkas Leah] husket snøen fra sist vinter, for hun var jo ikke mer enn drøye fire måneder da den forsvant i månedskiftet februar-mars..
Ut i fra reaksjonen da vi kom oss ut på første lufting i morges, ble det i det minste tydelig at den ikke vil bli noe mindre artig å leke i denne sesongen!
12 år gamle Rusken var tydeligvis langt i fra like imponert der han kommer subbende etter, og ikke var snakk om å ville la seg fotografere. Så snart det kameraet gikk i hans retning snudde han hodet tvert. På gud-vet-hvor-mange knips jeg tok, var det eneste jeg klarte å oppnå m.h.t å få med ansiktet at han kommer loffende i bakgrunnen i det Leah foreviges under en sniffepause. Hva resten av kattemafiaen angår, var det imidlertid ikke engang snakk om å sette så mye som en en pote utenfor døren. .
Har du også undret deg over hvordan hele samfunn fra tid til annen har oppført seg som om de er rammet av en felles galskap? Der alt av fornuft, empatiske følelser og medmenneskelghet brått er fullstendig fraværende, og de rammede ter seg som fjernstyrte zombier, som f.eks heksejaktene i middelalderen og NAZI -tyskland på 1930- og 40 -tallet..
Kort fortalt, skyldes dette at den menneskelige hjernen har en fundamental svakhet hva ytre påvirkning angår, slik at vi er mottakelige for å kunne ledes inn i en såkalt massepsykose. Psykologer har lenge hevdet at den største trusselen mot menneskeheten er vår egen hjerne..
Den anerkjente psykologen Gustav Le Bon uttalte i sin tid følgende:
«Massene har aldri higet etter sannheten. De ignorerer bevis de ikke liker eller ikke passer inn i det kollektive mind-set, liksom de ignorerer ‘errors’ av samme årsak. Dermed blir den/de som forer de med illusjoner fort deres ikoniske helt og læremester, og de som forsøker å ødelegge illusjonen blir deres ofre.»
Folk er definitivt mer sårbare for å utsettes for massepsykose i dårlige/usikre tider, hvor deres mentale tilstand er ganske så skranten i utgangspunktet, på samme vis som bakterie- og virusepidemier har større sjanse for å bryte ut når immunforsvaret ikke er på topp. Det er bare at når det kommer til de mentale epidemier, lar det seg ikke gjøre å komme opp med noen spesifikk kur.
En annen viden kjent psykolog, Carl Jong har uttalt følgende i sakens anledning:
«Når noe ved samfunnet går galt, blir folk mer irrasjonelle, og derav mottakelige. Handlinger som er fullstendig uakseptable når utført enkeltvis blir OK når de begås i fellesskap, men de som rammes av en massepsykose har selv ingen anelse om dette.»
For å forstå årsaken til at hele samfunn kan miste grepet om virkeligheten på dette viset, må vi først klargjøre hva som fremskaffer psykoser hos enkeltindividet: Og svaret på dette, er at noe trigger en regelrett tsunami av negative følelser, som redsel, sinne, sorg og ren panikk. Om så kilden til denne bølgen av panikk og negative følelser rammer et helt samfunn- og ikke bare et enkeltindivid, rammer det alle på samme måte. Samtlige søker så kollektivt en lindring for den indre smerten ved å finne en mening med det som skjer, -få en slags orden i kaoset.. Problemet er bare at panikken som følger med i denne ‘pakken’ er den reneste kryptonitten i forhold til det rasjonelle. Videre fyrer en hverandre opp, slik at det som oppleves som fornuftig og rasjonelt i realiteten er et stadig mer forvrengt virkelighetsbilde.
Og den aller verste- og farligste formen for massepsykose, er den som avstedkommer i et totalitært regime, hvilket i praksis vil si et fullstendig sentralisert styre, kombinert med en ignorering av menneskerettighetene. Her er det altså styresmaktene som forer på med illusjonen, og dermed stiger i gradene til noe ufeilbarlig, allvitende, mens folket blir deres offer i samlet flokk. Disse menneskene reduseres da til noe tilnærmet barn i det de har gitt fra seg styringen av eget liv, de gjør seg ikke lenger opp selvstendige meninger, og har m.a.o endt opp som kveget som passivt dilter etter bjellekua i følge med resten av flokken. Folket er rett og slett ikke lenger rasjonelt. Når en har kommet dithen hvor flokken følger bjellekua på dette viset, er de for den som styrer showet redusert til viljeløse ‘puppets’ som lydig og veldressert går med på- og vil kunne utføre hva som helst.
Den ovenfor nevnte Carl Jong definerte massepsykose som ‘Killing of the mind’, og å trigge det er bare et spørsmål om å moderere/manipulere den kollektive trygghetsfølelsen i rett tid og på rett sted. I praksis foregår dette med at det pøses på med dommedagsoverskrifter kombinert med ditto formuleringer. Etter å ha besørget panikken, roer en det litt ned, før en gjentar bombardementet av nyhetsoverskrifter. Når så denne ‘tsunami’ nummer to treffer, er jo folket fremdeles rystet til grunnen etter første runde, hvilket igjen fører til at moralen- og motstandsdyktigheten reduseres. Dernest sper man på med å spre forvirring i form av slikt som manipulasjon/morerering av virkeligheten, fortielser og ren løgn.
Sprøyte gal (ill: Steigan.no)
Har utviklingen kommet hit, er den borderline umulig å reversere, da logikk kan imøtegås med logikk, mens det ikke finnes noe tilsvarende våpen mot det irrasjonelle.
Dette her er imidlertid ikke bare Hitler-Tyskland i et nøtteskall. Det samme funker like forbannet i en mindre skala, slik som f.eks i den lille bygda Bjungn en gang på begynnelsen av 90 -tallet, da det brøt ut en pedofoli-panikk som igangsatte en heksejakt uten like hvor seksualforbrytere ble ‘utpekt’ over en lav sko med stadig villere begrunnelser. Verst gikk det ut over barnehagelæreren Ulf Hammern, som til slutt ikke bare endte med å ha forgrepet seg på unger to steder samtidig, men også skulle ha fylt hele rom med sæd, slik at man vasset i dette her til langt oppover beina.
Enhver idiot ser jo at dette er den totale galskap i ettertid, -hvilket var akkurat det det var også; Den totale galskap.Og en tilsvarende galskap er faktisk lettere og raskere og iscenesette i dag enn det noensinne har vært. Med telefoner, sosiale medier, TV, aviser og gud vet hva, får sansene åre en overdose av stimuli. Når en så adder en maktfaktor sterk nok til å styre, manipulere og sensurere den informasjonen som pøses ut, så har de den respektive befolkningen i sin hule hånd.
Da trenger de bare å bruke den gitte utløser av den rådende panikken til å isolere de. Som nevnt, søker man i sådanne stunder en lindring-, en gjenopprettelse av en slags orden, eller en vei ut av gjørmaa, om du vil. Den respektive myndigheten kan så gi de denne lindringen, det er bare at prisen de må betale er den totale underkastelse. En betaler m.a.o med å oppgi ens individuelle frihet og selvråderett, og blir med det passive marionetter som danser etter den styrendes pipe, fullstendig blottet for kritisk sans/tenkning. Videre toppes så gjerne det hele ved at man finner en syndebukk å pinne den rådende elendigheten til.
Når sant skal sies, så lyder vel dette her urovekkende kjent, gjør det ikke??
Som sagt, har jo ikke ofrene den ringeste anelse om det som skjer- og som de er en del av mens det pågår. En god del av de involverte vil heller ikke komme til å se det i ettertid. For utenforstående, er det imidlertid klart som dagen. Ergo er det enten at en kjenner seg igjen, eller så gjør en det ikke. Her er det lite poeng i å argumentere, da kapabiliteten til en slik erkjennelse ligger inne i den enkelte. – Hvilket også er tilfelle i hht det å ha evnen til å unngå å la seg rive med i slike massesuggersjoner. Her finnes det imidlertid ting en kan gjøre m.h.t å verne seg:
I det en får de første signalene om at noe skremmende er i emning, bør en sette grensene for hva en er villig til å gå med på allerede her, -før panikken eventuelt setter inn. Videre bør en så bestemme seg for hvordan en skal ta den faktiske informasjonen som blir en gitt ut av den konteksten den pakkes inn i, for med det å unngå aå la seg manipulere av denne. Dernest har en det aller viktigste våpnet; Nemlig å være kritisk og årvåken i forhold til autoriteter, uten at det bikker over til å bli paranoid og irrasjonelt den andre veien.
Det finkulturelle/kunstneriske uttrykk for at menneskeheten kollektivt har gått fullstendig fra vettet, er slikt som at en jævla banan tapet på en hvit bakgrunn med duct-tape blir kunsterklært og prissatt til en million dollar, -hvilket altså vil si et sted mellom 10- og 11 mill. kroner..
Verket “Comedian” av Maurizio Cattelan. (skjermbilde x)
Om du tenker at det her bare er noe ‘kødd’, har du min fulle forståelse. Men surrealistisk nok, er dette faktisk det kunstverket som det antydes innledningsvis.
Verket, som bærer navnet ‘Comedian’, er bokstavelig talt tapet i hop av den italienske kunstneren, Maurizio Cattelan. Det ble presentert for verden som et av tre banankunstverk under Art Brasel i Miami i 2019. På denne messen, ble de tre bananene solgt for priser fra 120- til 150.000 dollar, for så at verdien på dette makkverket altså har regelrett eksplodert når det i disse dager atter igjen skal ‘under hammeren’, som det så fint heter.
Herregud, 120-150 tusen dollar er imidlertid så til de grader surrealistisk og hinsides absurd at den respektive prisøkningen iallefall ikke for min del gjør nevneverdig inntrykk. Sjokkeffekten ble liksom brukt opp allerede her, slik at den like fullt kunne ha gått opp til 100 mill kr. Greia er jo at det eneste jeg evner å tilskrive et minstemål av verdi ved denne smørja, er de bananene som i utgangspunktet kunne spises, og. med max flaks, at duct-tapen kan dras av dette underlaget for gjenbruk den dagen en står der og rullen er tom. – Og nå, etter fem år, så tror jeg en trygt kan avskrive den bananen som næringskilde, for å si det sånn, slik at en i beste fall sitter igjen med en tape-bit for potensielt behov og et blankt lerret eller hva det nå er som ungene kan tegne på.
Jeg er fullt klar over at jeg rett og slett må være ‘kunstnerisk tilbakestående’, da det er fullstendig blottet for både interesse- og innsikt innen alt fra diktning til visuelle uttrykk i form av skulpturer og malerier. Jeg er en straight forward harrytass fra østlandet, så jeg skjønner meg jo selvsagt ikke på sånt ræl som visuelle uttrykk for indre smerte, uto, og gud vet hva. – Eller denne obskure utstillingen jeg fikk se noen eksempler fra i fjor en gang, hvor det som utgjorde toppen av kransekaken var maleriet ‘Fittekraft’, og skulle uttrykke noe opprørsk urkraft -greier..
Videre evner jeg ei heller å se noe av verdi i Picassos kubisme, hva faen som er så spesielt med DaVincis Mona-Lisa, og hvordan i heiteste det kan ha seg at Munchs Skrik, hvilket er det by far styggeste av de av maleriene hans som jeg har sett, er det som er verdsatt til den høyeste prisen, osv. osv.
Vår egen for lengst avdøde verdenskunstner, Edward Munch, har også det ene makkverket etter det andre nesegrust beundret verden over. Det som faktisk er et vakkert utført maleri, -Oak, er det imidlertid knapt noen som kjenner til!
Nå er jeg imidlertid bevisst på at mine finkulturelle begrensninger innebærer at det som for meg syntes meningsløst har en betydning- og derav verdi for andre. Jeg er jo lysår unna å bli noen kvinnelig Øde Nerdrum, for å si det sånn, -og dette går også langt utover det som er relatert til ren kunstforståelse. Det holder jo å høre måten vi uttrykker oss på for at det skal bli klart som dagen at Øde og jeg kunne tilhørt hver vår planet. Folk er forskjellig, og ‘who am I’ i hht å ‘disse’ ting som andre verdsetter, liksom!?
Derfor holder jeg også stort sett kjeft om de obskure verk jeg snubler over. Men når en jævla banan tapes på en hvit bakgrunn med duktape blir anerkjent som et kunstverk med en prislapp pålydende en million dollar (10-11 millioner kroner), så blir det faktisk for mye å svelge, -selv for meg…
I slike tilfeller, mistenker jeg de respektive imnteressenter rett og slett for å være overklasse med arvede penger il langt over hodet som har fått det for seg å skulle være særest mulig ene og alene for å være så sære at de får hevet seg over den ‘enkle allmennheten’ ved at de ikke begriper seg på slike reinspikkede makkverk de neppe skjønner noe mer av selv. Men for disse råder filosofien om at det som er lengst unna det generelle begrepet av smakfullt til en høyest tenkelig pris, er det som gjør de classy. -Noe galt må det iallefall være!
Samtidig må det ærlig innrømmes at det ligger en od dose ren misunnelse her også. For jeg kan da for pokker også klaske maling uvilkårlig utover et lerret, lage en uformelig leirklump og kalle det skulptur, sette plastbøtter ut i solskinnet, eller altså klistre ting på et lerret, så hva faen er det da enkelte gjør for å få slik smørje definert som kunst, for med det å håve inn kr?? Om jeg kommer trekkende med et verk bestående av ei kotelett med smultering-hode som jeg titluerer ‘Fettfanget’ inn på kunstgalleriet, vil jeg etter alt å dømme ‘betales’ med tur til Kalnes i ‘gulebilen’, og dermed bare kan skyte en hvit pil etter den millioninntekten!
