Fredag 15. November betyr halvgått løp i hht å komme seg igjennom november, og en rykende fersk Ut(fordring) i Friluft. Ironisk nok, måneden vi er inne i tatt i betraktning, lyder oppgaven denne gang;
Denne varme sommerdagen da Leah koste seg med et bad i fontenebassenget i parken virker så uendelig fjern fra den grå novemberguffen som råder nå om dagen.
Det var nå ikke bare Leah som koste seg med et bad i solsteken denne dagen, dog ikke i samme basseng, da endene holdt seg klokelig i andedammen.
Når solen treffer regnvann på vei ned, får vi imidlertid et fargespekter av en regnbue som strekker seg over himmelen, så sol og vann blir m.a.o aldri ‘feil’.
På iNyheters nettside, ble det for noen dager siden reist et svært så interessant spørsmål; Nemlig hvorvidt påtroppende president Donald Trump brått kan ende opp med Nobels fredspris i 2025 eller 2026?
I utgangspunktet et fullstendig absurd/surrealistisk scenario for de fleste av oss, -også for meg. Men etter å ha lest igjennom, er det bare ikke til å komme utenom at dersom Trump vil bete seg slik jeg egengendig argumenterte for at han sannsynligvis vil så sent som i går, kan det brått bli at vi får en Fredsprisutnevnelse fra helvete så snart som til neste år..
Som sagt, lyder et scenario der Donald Trump utnevnes til vinner av Nobels Fredspris fullstendig absurd. Samtidig så jeg hverken muligheten for at han kunne vinne presidentvalget i 2016, at han kunne tillates noe politisk come-back etter å ha orkistrert January 6th pluss noen-og-tredve andre graverende forhold han er (-eller VAR, blir det vel nå når han kan benåde seg selv) tiltalt for, og ikke minst at han kunne bli gjenvalgt etter all den faenskapen han begikk i løpet av de fire årene han innehadde embetet. M.a.o kan han ei heller utelukkes i fredsprissammenheng..
Her vil nok de fleste tenke som meg; At fredsprisen tross alt er en norsk utnevnelse, og ikke en avgjørelse som er lagt i hendene på et folk der over halvparten er så til de grader uvitende at de knapt vet hvor på kroppen hodet sitter. I opplyste Norge, vil da ingen ved sine fulle fem vurdere Donald Trump som årets mest fremtredende fredsforkjemper!
Men hva om Trumps kandidatur rett og slett ikke blir til å komme utenom?? Til min regelrett sjokkartede overraskelse, kan dette nemlig meget vel skje..
I gårsdagens innlegg som er linket innledningsvis, tok jeg bla.a opp dette med at Trump etter alt å dømme vil bestrebe seg på å unngå krig nesten for enhver pris. Dette er grunnet i uttalelser fra hans niese- og argeste motstander, Mary Trump. Hun, som jo grunnet slektskapet, kjenner Trump bedre enn de fleste, påpekte nemlig dette med at krig er uheldig m.h.t muligheten for å kunne hove inn penger i det respektive landet, -og Trump er en grisk faen..
Hans forrige presidentskap peker jo også i den retning, da han ikke bare gjorde seg til venns med både Putin og Kim Jong-un, men også fant det for godt å trekke landets militære styrker ut av Afghanistan, og dermed gi Talibanerne makten tilbake på et sølvfat, i det perioden gikk mot slutten, og han skulle vende tilbake til sine forretninger. Han solgte seg jo bla.a inn som selveste fredens president under denne valgkampen, hvorav en faktisk ikke kan ta ham for noe, da de færreste innbyggerne av dette forjettede landet evner å dra tankegangen så langt som til å skjønne hvordan krig tidvis er et nødvendig onde for å kunne oppnå fred. Stemningen er m.a.o «Yay Hurray for the orange man, no more war in Afghanistan!» -og ikke at dette er synonymt med å skru tiden tilbake til sutuasjonen slik den var i forkant av 9/11, og derav pisse på gravene til alle de som har ofret livet i kampen mot terror.
Fredsprisen til Barak Obama i 2009 kan brått slå til bake i form av at vi ikke kommer utenom Donald Trump. (foto: John McConnico)
Med dette som bakteppe, er det en betydelig sannsynlighet for at Trump vil benytte sitt første år på å megle frem en slutt på Ukrainakrigen. En kan jo slettes ikke se bort i fra at Putin kan være svært så mottagelig for en vei ut av denne konflikten uten å tape ansikt fullstendig, da invasjonen av Ukraina så langt i fra ble den ‘walk in the park’ han så for seg. Så at Trump kan få grafset til seg æren for en enighet her, kan vitterlig ikke utelukkes. Og dersom han i tillegg til dette får sendt det antydede antall diplomater ned til Midtøsten, og etter alt å dømme får med seg samarbeidslendene på reisen, for så at denne felles front i det minste får roet gemyttene et par hakk, og kanskje til og med en begynnende dialog, så er faktisk ikke et fredspriskandidatur engang til å unngå!
Hvorvidt Trumps motiver er det ene eller det andre, vil, så langt jeg evner å se, aldri i verden kunne bli relevant her, da selv de mest egosentriske formål ei vil kunne bevises med mindre han selv går ut med de. Ergo står vi igjen med en amerikansk president som har fått frem en våpenhvile/fredsforhandlinger i den ene- og garantert vil bli ansett som initiativtaker for dialog mellom partene i den andre av de to krigene som har vestens oppmerksomhet pr. d.d.
Om vi skulle få et slikt scenario + denne obskure ‘bromancen’ med Vladimir Putin, er jeg, når sant skal sies, stygt redd en fredspris til Trump faktisk ikke er til å komme utenom! Ronald Reagan mottok jo i sin tid prisen sammen med Russernes daværende leder, Mikhail Gorbashev, for det såkaldte jernteppets fall, og Barak Obama ble tildelt prisen før han i det hele tatt hadde rukket å få utført noe som helst i praksis! Når vi så blir nødt til å legge våre personlige preferanser ovenfor disse lederne til side; Hvordan i helvete skal vi da kunne unngå å gi en pris til Trump uten at vår relasjon til landet får et skudd for baugen??
– Ha’kke peiling! Og det tror jeg dessverre det ikke er så mange andre som har heller..
Det øyeblikket klokken stilles en time tilbake, innebærer langt mer enn en skarve time for mitt vedkommende; Den timen er nemlig skillelinjen mellom den delen av høsten jeg liker- og den helgrå elendigheten aka november som jeg misliker på det sterkeste.
Men denne mørke møkkamåneden tar seg i det minste hakket bedre ut på bilder enn i virkeligheten, og det er da i allefall noe..
Vannet er nå i det minste akkurat like fotogent i november som i året forøvrig.
..- Både i dråpeform..
..- og i dammer
Ellers kan vel også mørket ha noe vakkert ved seg for de som har sansen for melankoli. Selv gleder jeg meg bare til snøen kommer og gjør verden lysere.
Tiden er inne for at 22.juli-rabiaten Anders Behring Breivik atter igjen tar sikte på en prøveløslatelse etter avslaget på den første søknaden i 2022. Den gang fremsto det som et rent oppmerksomhetsstunt på lik linje med disse tortursøksmålene han kjører med jevne mellomrom. Nå virker det imidlertid som at det tas sikte på å utarbeide en seriøs søknad, hvilket innebærer et hederlig forsøk på atter igjen å få bevege seg fritt rundt i samfunnet..
Anders Behring Breivik, -eller Fjotolf Hansen, som han nå kaller seg. (foto: Cornelius Poppe / NTB)
For første gang siden 2012, har Behring Breivik blitt undersøkt av sakkyndige innen psykiatri, og det som vil fremgå av den utredningen vil ha stor betydning i hht hvorvidt planetens verste massemorder vil slippes ut i samfunnet igjen innen forutsigbar fremtid.
Det som uroer meg i så måte, er at hans forsvarer, Øystein Storrvik, uttaler at denne, over hundre sider lange rapporten, vil være sentral når Breivik får sin begjæring om prøveløslatelse behandlet i Ringerike, Asker og Bærum tingrett tirsdag 26.november. Selv om han ikke vil si noe ytterligere om hva som fremkommer av denne utredningen, leser en jo mellom linjene at det i betydelig grad later til å gå i den dømte massemorderens favør.
Uansett viser dette at Breivik vitterlig har alle intensjoner om å holde det gående med tett innpå de årlige begjæringene om prøveløslatelse han har krav på som følge av at han sitter på en tidsubestemt dom, aka en sikringsdom. Fordelen med å innføre denne muligheten for å idømme de verste av de verste forbryterne en sikringsdom, er jo at de kan holdes inne betydelig lenger enn de 21 fengselsår som er det lengste som kan idømmes ut i fra ‘standard’ straffeutmåling. Bakdelen er imidlertid at de altså kan begynne å begjære prøveløslatelser etter å ha sittet i 10 år. Hvorvidt de respektive begjæringer innvilges, står og faller på hvorvidt vedkommende fremdeles er å anse som en risiko for den allmene sikkerhet. Følgelig innebærer dette at dersom Breivik har klart å overbevise de sakkyndige om at han er blitt et nytt og bedre menneske, full av anger over det han har gjort, har han innfridd lovens krav i så måte, slik at det dermed er en betydelig sjanse for at han vil gå fritt rundt i samfunnet i løpet av 2025. Og jeg må ærlig innrømme at jeg tviler ikke et sekund på at Breivik har det i seg å kunne rundlure disse sakkyndige.
Slik jeg har oppfattet fyren, fremstår han urovekkende intelligent. Han gir inntrykk av å være et såkalt ‘evil genius’ basert på måten han uttrykker seg- og den allmenkunnskapen som skinner igjennom i det han uttrykker sine forrykte ideer, -det være seg ideologisk eller i forbindelse med de etterfølgende oppmerksomhetsstuntene han har gjort seg bemerket med.
Ens umiddelbare reaksjon på en slik nyhet, er jo skrekk, gru, provokasjon og tenners gnissel. Men ved nærmere ettertanke, heller jeg snarere i retning av at en prøveløslatelse kanskje ikke er å forrakte allikevel; For i det man løslates, innebærer jo unektelig dette at en også løslates fra fengslets beskyttelse! – En beskyttelse Breivik etter alt å dømme har langt større nytte av enn han selv later til å være klar over. For i det øyeblikket den porten åpner seg, og fyren som er dømt for 77 rovmord + x-antall lemlestelser skrider ut, er han i realiteten fritt vilt. Og jeg kan iallefall røpe såpass at dersom jeg skulle slumpe til å få vite hvem som fikk æren av å sende ham kjepprett ut av den legemlige tilværelse, så ville dette nebbet vært lukket med syv segl med renter! Vedkommende ville i mine øyne rett og slett gjort verden til et hakket bedre sted, og slike oppofrelser bør snarere hylles enn straffes, spør du meg. En slik innstilling er vel ikke akkurat politisk korrekt, for å si det sånn, men nå har jo dette med politisk korrekthet aldri vært min greie uansett, og dette er nå engang sannheten, så…
Etter det ble klart at Donald Trump hadde vunnet det amerikanske presidentvalget har krisetelefonene til Mental Helse og Kirkens nødhjelp ringt i ett 24/7 av livredde mennesker over det ganske land. Folk har grått- og spørsmålene om alt fra hvor de finner nærmeste tilfluktsrom og om vi står ovenfor noe tilnærmet en sultkatastrofe. En kan jo kanskje si at en slik frykt er noe overdrevet, men selv om langt i fra alle ser fullt så mørkt på det, er folk flest urolige.
Med dette som bakteppe, lurer jeg veldig på hva faen TV2s nyhetsavdeling anser fordelaktig med å slå opp en artikkel der oberstløytnant Palle Ydstebø proklamerer at Norge må forberede seg på krig!??
Oberstløytnant Palle Ydstebø mener Norge bør forberede seg på krig. (Foto: Sigve Bremer Mejdal / TV 2)
Her kjører de altså på med en hel forbannet utredning om alt fra denne ‘krigsekspertens’ totale svartmaling av verdenssituasjonen- til rent krigstaktiske spekulasjoner om hvordan Putin sannsynligvis vil angripe. Etterhvert som jeg leser meg nedover artikkelen, vet jeg ikke hvem som irriterer meg mest av denne dommedagsprofeten som finner det for godt å gå ut med dette her eller TV2 som velger å slå det opp. Og det blir jo vitterlig ikke noe bedre av at fyrens bruke militære rang gjentas inntil det latterlige for å legge tyngde til ordene.
At Ydstebø har greie på krigføring betviles ikke, men det fritar ham faktisk ikke fra å få ‘noia’ over ting, og dermed male fanden på veggen slik som alle andre. Dernest får vi en komplett ironi på slutten, der det fastholdes at det neppe vil komme noe angrep fra Russlands side med det første i artikkelens siste del. Det som fremkommer i den forbindelse; At landet er temmelig skakkjørt militørt grunnet Ukrainakrigen, har de jo forsåvidt helt rett i, så da lurer jeg veldig på hva godt de mener kan komme ut av å legge på med stein til byrden hva et allerede skrekkslagent folk angår. Dette er rett og slett giftig, i begrepets komplette betydning, spør du meg!
Selvsagt er det særdeles uheldig at Amerikanerne klarte å ta idiotiet til et helt nytt nivå ved å gjeninnsette Trump. Også jeg har gitt ettertrykkelig uttrykk for hva jeg mener om den saken. Samtidig er en nødt til å holde hodet kaldt her, og ikke skape skrekkscenarioer som ikke finnes, slik TV2 altså har funnet det for godt å gjøre igjennom denne oberstløytnantens dommedagsprofetier.
Jeg er riktignok ingen krigsekspert, men har da i det minste fått med meg følgende:
1) Russland har, som nevnt, allerede lidd massive tap i Ukrainakrigen, og dette vil fortsette helt til krigen på ett eller annet vis avsluttes. Det vil si at per i dag er atomparken det Putin i bunn har å fare med. Men han vet også indelig vel at det eneste han vil kunne oppnå ved å fyre av herifra, er å få like mye i retur fra en motstander som også har alt fra bakkemannskaper og flyvåpen på stell. Kina er nok ikke interessert i å bistå særlig, da det vil kjøre all den jobb som er gjort på det økonomiske plan rett i dass
Det er ingenting som tilsier at vi skal få en reprise av 9.april 1940 igjen med det første. (foto: NTB)
2) Trump har ingen intensjoner om å trekke USA ut av NATO. Å uttrykke irritasjon over at enkelte av medlemslandene bevilger et for lavt forsvarsbudsjett, og derav bidrar for lite til den felles sikkerheten, er vitterlig ikke synonymt med å ville ut. Og OM så allikevel skulle bli aktuelt, er Trump så til de grader begeistret for Norge at han uansett ville tatt oss med inn i den alliansen som så hadde oppstått i kjølvannet av NATOs oppløsning.
Denne forkjærligheten har han både uttrykt i rene ord, samt vist ved at Støre faktisk var en av de første han ringte til etter at valgresultatet ble klart, hvorav de to skal ha pludret i vei om vårt sterke bånd, og bla, bla, bla.
3) Trump er faktisk ikke allmektig. Også USA er styrt ut i fra et maktfordelingsprinsipp, samt at det å trykke på atomknappen må igjennom flerfoldige instanser. Dessuten er Trump en grisk faen som aldri i verden kan tenkes å ønske en krigs uheldige innvirkninger på den personlige formuen.
Dette her er jo ikke påhitt fra min side, men basert på de opplysninger som har fremkommet i pressen. Jeg kan derfor ikke fatte og begripe hvorfor det ikke heller fokuseres på å formidle det betryggende istedet for å regelrett torturere et allerede vettskremt og fortvilet folk ved å regelrett herpe den allmenne mentale helsetilstanden i form av oppslag av denne typen.
Til tross for vissheten om at denne duoen bestående av katten Knert og Jack Russell -terrieren Leah objektivt sett må ha passert grensen for overeksponering for lengst, er de to bestevennene rett og slett ansett for å være så alt for nydelige til ikke å deles..
Knert har begynt å gjøre det til en vane å vente til Leah er tilbake fra morgenluftingen etter å ha gjort sitt fornødende.
Da har de sjelden vært vekk fra hverandre lenger enn 15-20 minutter, hvorpå det liksom ikke er måte på til gjensynsglede!
In synch!
Nå viser de også stadig fler tegn på at det begynner å gå opp for de hvilken power som ligger i en sådan duo som de utgjør. Spesielt Leah er allerede ekstremt beskyttende ovenfor Knert. Det holder lenge bare at et annet individ, -uansett art og størrelse, våger seg frempå med et fres- eller et bjeff, og hun er forran ham som et prosjektil! Du kødder ikke med Knert så lenge hun er i nærheten, det skal være sikkert og visst!
Både Rusken og Knert har faktisk veldig sans for hundekos bestående av slikking. Selv syntes jeg det kan se ut som om de er i ferd med å druknes innimellom, men de er til med ‘head-bumps’ med en gang det opphører for åfå henne til å fortsette, så..
At den sort-hvite ‘glad-tjukken’ faktisk venter med å gå inn dit hvor maten hans venter, sier alt om hvor høyt han verdsetter sin logrende ‘lillesøster’. Knerter nemlig en særdeles matglad liten herremann! Når han får yndlingsmaten, spiser han faktisk til han er så mett at han ikke lenger klarer å sitte i vanlig spisestilling, men må legge seg flatt rett ut. Her må det m.a.o mengdereguleres for å unngå at han spiser til han sprekker. Så å la mat vente, er den by far største kjærlighetserklæring som kan uttrykkes..
Den norske skolen er i full krise. I tillegg til nedleggelser over en lav sko, har vi det enda verre i form av at læreryrke har blitt for et høyrisikoyrke å regne med elever som er fullstendig ute av kontroll uten at de har noen midler igjen i hht å få disiplinert de. Følgelig er det blitt hverdagskost å høre om ansatte ved noske skoler som rapporterer om forsvarsløshet i møte med rabiate elever i det de sier opp sin stilling.
Men nå var det jo strengt tatt like forbudt og så mye som ta en rabiat elev i armen da jeg gikk på skolen, men det var jo allikevel ingen som hverken kunne funnet på å gå fysisk til angrep på en lærer- eller brøle ‘pedo’, ‘hore’ e.l opp i ansiktet på rektor! Så hva pokker er det som har skjedd i løpet av disse årene??
Nå skal det i all rettferdighet sies at det allerede den gang ble gått for langt ved de største skolene. Allikevel er det en vesensforskjell i det vi aldri kunne ha funnet på å gå fysisk til angrep- eller brølt fornærmelser av groveste sort opp i ansiktet på en lærer. Men samtidig ser jeg jo hvordan det sannsynligvis har startet allerede her; Greit nok at jeg ikke brølte ‘hore’ opp i ‘trynet på’ lørerinnen før jeg forlot klasserommet med et episk smell i døren, men samtidig har jeg rømt klasserommet via brannstigen i det læreren forlot klasserommet for å hente noe, e.l. Videre knuste jeg aldri pulter eller tavler, men var høyst deltagende i en vannkrig som oppsto da læreren hadde et ærend i underetasjen som gikk såpass over styr han rakk å se vann komme ned igjennom sprekkene i listverket i taket før han var oppe igjen. Følgelig var det høyst uakseptabel adferd som ble bedrevet også den gang. Forskjellen er imidlertid at det tross alt lå en respekt i bunnen hos oss som innebar at vi satt som tente lys når konfrontasjonen kom med den medfølgende straffereaksjonen bestående av alt fra gjensitting til opprydding.
Samtidig kan jeg faktisk ikke svare på hvorvidt denne respekten i bunn og grunn skyltes en uro for at de begåtte synder skulle komme foreldrene våre for øre, eller om det var for den respektive lærerstanden. Om jeg skal være ærlig ville jeg vel, for min egen del, satt pengene mine på det første alternativet, da det verste for mitt vedkommende var når opphavet uttrykte skuffelse over meg.
På bakgrunn av dette, er jeg faktisk tilbøyelig til å tro at det vi ser nå, i en viss grad er utkommet av en utvikling som var godt i gang allerede i min tid. Men når vi kan legge til alt fra knivstikking til salgsvirksomhet av sprit og partydop allerede i grunnskolen, så har det på ett eller annet tidspunkt her blitt brutt en barriære utover det som kan ilegges en negativ spiral pga elevenes viten om lørerens totalforbud mot så mye som å ta de i armen.
I det jeg begynner å grave i dette her, blir jeg meg nærmest umiddelbart bevisst på at mindreårige anno 2024 ikke kan sees over ett slik som tidligere generasjoner, Nå har vi nemlig en betydelig andel i den ene ytterligheten, bestående av de såkalt heldigstilte, bestående av unger fra velstående familier, -altså såkalt vestkantungdom, på den ene siden, mens vi har en tilsvarende stor andel som enten allerede har inntatt en kriminell løpebane- eller med stor sannsynlighet er på vei dit på den andre. Fritt oversatt betyr førstnevnte gruppe bortskjemte drittunger som mobber grovt i det skjulte, som f.eks på SoMe, og som ansees ufeilbarlige av sine fraværende foreldre. De kommer m.a.o glatt unna med å svare lærerne på verst tenkelig vis, hvorav pengene de slår om seg med gir de en uforholdsmessig stor makt over lærere så vel som medelever. Hva den andre ytterligheten angår, har vi de fra de lavere sosiale lag som i stor grad består av innvandrerungdom på vei inn i en av de stadig flere gjengene. Disse går ikke av veien for voldelige angrep av verste sort, hvorav det nå har nådd dithen hvor kniver er en del av bildet.
Den økte andelen av personer med kulturell tilhørghet i islam utgjør det meste av forklaringen på den økte volden. Tross alt har hele 77% av unge kriminelle fremmedkulturell bakgrunn. Samtidig er ikke de etnisk norske/vestelige så langt bak når det kommer til de verbale angrepene. Merkelapper som ‘hore’, ‘jævla fitte’, ‘pedo’, jøde, etc.florerer, i tillegg til at det filmes og tas bilder tas bilder som legges ut sammen med trussler om både søksmål og anmeldelser når de får rapportert sine forskrudde versjoner av hendelsesforløpet til sine karriæreforeldre med skylapper hva eget avkoms fortreffelighet angår.
(foto: Sonja Holterman)
Det er ikke usannsynlig at fremmedkulturell (muslimsk) innvandrerungdom har en negativ innflytelse på de etnisk norske/vestelige ungdommene. Ungdom lever i en egen sfære som syntes nærmest ugjennomtrengelig for foreldre, lærere, trenere eller politi, for den saks skyld . I møte med en røffere og mer truende innvandrerkultur, kan det lett tenkes at også norsk ungdom har blitt hardere og mer kyniske ved at de benytter de faktorer de har til sin rådighet, -hvilket altsågjerne er pengerelatert, for å vinne frem i dette samfunnet. En god, gammeldags naiv bygdeungdom med busserull og matpakke vil jo bli spist levende i møte med denne galskapen som råder i byene.
Samtidig blir det nok for enkelt bare å skylde på den økte andelen av fremmedkulturelle som sådan. Etter alt ¨å dømme, ville vi neppe vært her vi altså er nå om det ikke hadde vært for den berøringsvegringen for de reelle årsakene til den negative utviklingen. Mens den negative spiralen har ballet på seg i hurtig eskalleende hastighet, er det knapt en kjeft som har hatt ‘baller nok’ til å ta tyren ved hornene og si det som det er. På den ene siden har man jo dyttet hodet langt ned i sanden hva angår det å erkjenne problemene med å blande vestlig- og islamsk kultur, -og gud hjelpe den ‘rasistiske’ stakkaren som måtte ymte frempå om de faktiske forhold, mens man på den andre siden har rikmannskulturen som gjør seg uangripelig ved hjelp av pengesekken.
Men først og fremst klandrer jeg lovverket. Fra mitt ståsted, syntes det åpenbart at de siste tiårenes rigide lovverk angående bruk av fusisk makt i disiplinering av unger har feilet massivt. Spesielt har dette fått fatale konsekvenser i skolen, da elevene er fullt klar over at de ikke kan røres, hvorav de så ikke er dummere enn at de drar den slutningen som følger av dette; Nemlig at de i realiteten kan gjøre hva faen de vil siden de voksne står maktesløse blottet midler å disiplinere de med.
Nå mener jeg selvsagt ikke at vi skal gjeninnføre spanskrør og pryl i norsk barneoppdragelse! Men det er nå faktisk en temmelig lang avstand mellom god, gammeldags juling og det å ta en rabiat unge i armen og dra vedkommende inn på inn på et rom og låse døren til h*n har roet seg! Videre burde jo vitterlig også lærere tillates å beskytte seg mot slikt som slag, spark, spytting, osv, osv ved å holde ungen fast. Å oppdra unger uten et minstemål av fysisk makt involvert kan vi vel trygt fastslå har vist seg umulig i seg selv, hvorav det umulige så tas til et helt nytt nivå med tilskuddet av folk som har en helt annen aksept for voldelighet enn vi har i vår del av verden.
Denne flittige karen må også ta seg en hvil dann og vann for å kunne fungere.
→ Varmt vann har faktsk en tendens til å fryse fortere en kaldt! Dette fenomenet kalles Mpemba-effekten, men årsaken til dette her, er det imidlertid ingen som har klart å finne ut av enda.
→ Leonardo DaVinci’s berømte maleri, Mona Lisa, har ikke øyenbryn, hvilket skal være i tråd med tidens trend.
→ Maur tar regelmessige ‘power-naps’ på noen minutter for å kunne fungere optimalt.
→ Og siden vi nå er inne på disse små og flittige, kan det også fortelle at dersom du tegner opp en ring med kritt rundt en maur, vil denne oppstrekingen fungere som et utrytelig bur. Den vil nemlig ikke krysse streken, og derav bli vandrende rundt inne i denne sirkelen til den dør.
→ Endenes ‘kvakk-kvakk’ gir faktisk ikke ekko, og ingen gar den ringeste anelse om hvorfor.
→ Når månen befinner seg rett over området du befinner deg, vil dette føre til en liten vektreduksjon pga gravitasjonspåvirkningen.
Acacia-trærne som lever i Afrika, kommuniserer med hverandre i form av å utsondre diverse gasser.
→ Ugler har faktisk ikke øyeepler..
→ ..- og kameler har tre øyenlokk på hvert øye!.
→ Hummer produserer et unikt enzym som reparerer cellene deres og gjør at DNA’et deres kan reprodusere seg i det uendelige. Dette innebærer at de er tett innpå biologisk udødelige.
→ Acacia-treet som finnes i Afrika, kommuniserer med sine artsfrender i form av å utsondre gasser for å gi de andre trærne beskjed om å få produsert giftstoffet tannin for å beskytte seg mot sultne planteetere.
→ Dersom en gråter av glede, faller den første tåren fra det høyre øyet, mens den faller fra det venstre om det gråtes pga sorg og/eller smerte.
→ Utgangspunktet for hele, forbannede verdensrommet, med alt av innhold, var en endimensjonal partikkel som antas å ha vært mindre enn et atom i størrelse. Temperaturen inne i denne mildt sagt tettpakkede ‘singularis’ var så til de grader høy at materie og naturlover besto av en eneste smørje.
Andelen nordmenn som støtter en opprettholdelse av kongehuset er i fritt fall. Bare siden mai i år, har prosentandelen som er for den nåværende styreform falt med 11%, mens det fra 2017 har falt fra hele 81% til det nylige anslaget 62%. Og med daglige avsløringer av ugjerninger, som attpåtil øker i alvorlighetsgrad- og involverer stadig fler i den kongelige familie, er det intet som tyder på at fallet vil stanse med det første.
I tillegg til det som skjer her og nå, har vi det momentet som for meg gir størst grunn til å ta stilling til dette her; Nemlig det rent prinsippielle ved at de som fødes inn i denne spesifikke familien skal være gitt en opphøydhet i forhold til alle andre.
Den norske kongefamilien bestående av: (bak f.v) Kronprinsesse Mette-Marit, Kronprins Haakon, Marius Borg Høiby, Kong Harals V, Prinsesse Martha Louise og Maud Angelica Behn. (forran f.v) Prins Sverre Magnus, Prinsesse Ingrid Alexandra, ¨Dronning Sonja, Emma Talluhla Behn og Leah Isadora Behn. I tillegg til disse, har nå Durek Verret også kommet til. (foto: Slottet)
Selv har jeg hatt et mildt sagt ambivalent forhold til kongehuset; Prinsippielt mener jeg det er så hakke galt det kan få blitt at noen skal ansees opphøyd i forhold til andre, for så at dette tas til et helt nytt nivå ved at denne opphøydheten gis en som følge av at en fødes inn i en bestemt familie. MEN.. På den annen side, har jeg imidlertid hatt så til de grader sansen for vår sittende monark, HKH Harald V. at jeg allikevel ville svart ‘ja’ på spørsmålet om jeg støtter det konstitusjonelle monarkiet som styreform. Og om du lot merke til preteritumsformen (fortidsformen) i den setningen, så er den et bevisst valg i hht hva som er ment å skulle formidles, og ikke for en språkelig flyt eller noe i den duren. For ettersom forholdene rundt kronprinsessens eldste sønn, Marius Borg Høiby har ‘ballet’ på seg med daglige avsløringer i over tre måneder til ende, er nok jeg blant de mange som har endret oppfatning i hht å opprettholde monarkiet den siste tiden.
Som sagt, har jo min support stått og falt på mitt syn på kongen, -hvorav jeg (av en eller annen grunn) har gått ut i fra at hans sønn vil utvise tilsvarende kvaliteter den dagen han inntar den rojale toppjobben. – Og det er vel her korthuset har klappet sammen for mitt vedkommende. For helt siden de respektive avsløringer om Marius Borg Høibys voldelighet, løgnaktighet og i det hele tatt regelrett psykopatiske personlighetstrekk startet i august, har jeg fremmet mistanker om at også kronprinsparet måtte være involvert i opprettholdelsen av dette adferdsmønsteret på ett eller annet vis. I utgangspunktet kun i form av passivitet, for deretter at det også ble tydelig at de hadde tilrettelagt for Høibys adferdsmønster, for så at det nå kommer frem faktorer som i økende grad involverer kronprinsparet, og det på et stadig mer shady vis.
På dette punktet, har både pressen og folk flest vært hengt opp i Mette-Marit. Fra mitt ståsted, kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at det aller mest graverende i så måte må ha vært utført av Kronprins Haakon! Det er jo HAN som er tronarvingen her! Hun er jo ‘bare’ inngiftet, hvilket neppe er nok til å kunne iscenesette slikt som å få Høiby hevet over loven- og derav dens lange arms inngripen, -og i enda mindre grad til å få skaffet fyren et diplomatpass ‘just for the sake of it’. Dette her MÅ jo rett og slett bare ha vært kronprinsens verk!
Ikke sånn å forstå at de ikke har vært sammen om beslutningene, og dermed bærer den samme grad av skyld fra et rent prinsippielt ståsted. Greia er imidlertid at det er Haakon som står på trappene til å innta tronen, og derav innta posisjonen som landets overhode, -ikke Mette-Marit! Når alt kommer til alt, har jo ikke hun en konstitusjonell rolle, annet enn den representasjon som følger det å være monarkens ektefelle og derav mor til nestemann i arverekken til tronen. Ei heller kongen har jo særlig med formell makt i Norge, men hva den reelle makten angår, stiller det seg nok ganske så annerledes. Derfor syntes det åpenbart at han kan ta en telefon, for så å få slikt som politiet til å etterkomme hans ønske i hht å gi Marius fripass inntil den dagen bersjerkgangen altså inntar slike proposjoner at realiteten ikke lenger lot seg dekke over og overse. Og det er her i bunn og grunn forholdene rundt spørsmålet om å opprettholde monarkiet har endret seg for mitt vedkommende, da det brått har blitt et spørsmål om hvorvidt man ønsker en påtroppende monark som har vist seg kapabel til å motarbeide prinsippet om likhet for loven i den staten han innen forutsigbar fremtid skal bli overhode for??.
(f.v) Kronprinsesse Mette-Marit, Prinsesse Ingrid Alexandra, Kronprins Haakon, Dronning Sonja og Kong Harald. (foto: Slottet)
Videre, kommer en jo heller ikke utenom det faktum at også selveste kongeparet har visst om det som er blitt bedrevet i kronprinsfamilien de siste årene, Ved passivt å vite- uten å handle, ligger det jo også et ansvar! Dessuten vites jo heller intet om hvorvidt det også herifra er medvirket aktivt i hht å tilrettelegge i form av å delkke over for Høibys ugjerninger. Og med dette føyd til denne mixen blir det jo virkelig galt fatt her!
En betydelig andel av folket mener jo at også prinsesse Martha Louises kontroversielle eskapader i tospann med sin ferske ektemann, den selvutnevnte shamanen Durek Verret, spiller inn i forhold til deres syn på monarkiet som styreform. Selv driter jeg imidlertid i Martha. Hun har for det første ikke har gjort noe som setter andre i direkte fare, slik kronprinsparet faktisk har gjort i form av å ignorere Marius’ mangeårige samboer, Juliane Snekkestads varsling om fyrens voldelige persona, og i det hele tatt har latt ham holde det gående med tidvis bersjerkgang og annen voldelig- og skadelig adferd, og for det andre er hun ikke medlem av kongehuset (hvilket kun innkluderer kongeparet, kronprinsparet og arveprinsessen). Martha er altså i prinsippet en vanlig borger etter å ha frasagt seg sin tittel som kongelig høyhet. I realiteten stiller det seg selvsagt annerledes, da en prinsessetittel åpner det som er av dører o.l, men noen innvirkning på selve monarkiet som institusjon, kan jeg imidlertid ikke se at hun skal kunne ha.
Det springende punktet her i hht det å skulle gjøre seg opp en formening om vi bør bevare kongehuset, er altså hvorvidt vi kan leve med kronprinsparet som konge og dronning etter det som har fremkommet den siste tiden, -og som vi vel bare må anta vil fortsette å komme frem til en (ev.) rettssak setter punktum for det hele?
I mine øyne, har tilliten til Haakon primært blitt brutt ved at jeg nå har et rimelig klart bilde av hva han er kapabel til. Ikke sånn å forstå at jeg ikke forstår ham, og hans instinkt som får ham til å gjøre alt i sin makt for å beskytte gutten som han ser på som sin egen sønn. Men som statsoverhode, er en faktisk nøst til å sette nasjonen forran en selv og derav ens familie dersom situasjonen skulle kreve det, og i de fredlige tider, er en nødt til å fremstå forbilledlig. Kronprinsen har nå vist seg kapabel til å gå svært langt i hht å legge hånden over den godt voksne stesønnens eskapader, og selv om jeg altså kan forstå hvorfor han har agert som han har gjort, er ikke det synonymt med at tilliten dermed er opprettholdt.
Hva er så ditt standpunkt i dette anliggendet? Er du også blant de som har ‘byttet side’ etter den siste tidens avsløringer?
Hei hå, da var det helg igjen!! Selv om ‘helg’ er jobbuke for mitt vedkommende, er det også utfordring! Og i denne runden, er det simpelthen bokstaven K vi har fått å bryne oss på.
