Da er det altså bare å gratulere USA med å ha stemt frem hva som i beste fall ‘bare’ er egen undergang! Selv må jeg i den anledning bare krype til korset og erkjenne at jeg virkelig har undervurdert dere. Jeg trodde nemlig ikke det ville være menneskelig mulig å stemme inn en tidligere president som avsluttet sin forrige periode ved å forsøke å begå statskupp, men nå, i retrospekt, tenker jeg jo at jeg vitterlig burde visst bedre; At det amerikanske idiotiet er grenseløst har dere jo demonstrert til fulle gang etter gang..
Påtroppende katastrofe, Donald J. Trump (foto: Ghetty)
Ikke for å underminere den mannlige amerikaners idioti, men det er bare ikke å komme forbi at den kvinnelige delen av befolkningen har tatt det stupide til et helt nytt nivå med denne valgprestasjonen. Dernest følger den fargede delen av befolkningen hakk i hel..
Ved ikke å gidde å reise dere av sofaen og vagge ut døren med destinasjon nærmeste stemmeurne, har dere igjennom denne grenseløse ignoranse krydret med latskap rett og slett pisset på den kampen de som var før dere har ofret alt for at dere skulle kunne nyte godt av; Slik som f.eks å få være eier av eget liv og egen kropp, å få realisere målene deres, og et samfunn som ikke tolererer at dere bankes opp av deres like hjerneblåste alkoholiserte ektemann. Hadde alle dere hjemmesitterne bare klart å mobilisere såpass selvoppholdelsesdrift at dere fikk dratt deres stadig mer massive bakender opp av godstolen- og ut i bilen, -og dere som faktisk klarte å toppe denne ultimate selvdestruktiviteten ved å stemme frem slikt som retten til å få voldta dere ustraffet, ville det kanskje ha kunnet la seg gjøre å få reddet stumpene av deres forjettede land. Men den gang ei, altså..
Nå er vi jo selvsagt alle forskjellig, så om dere skulle være av den oppfatning at graviditet som følge av voldtekt innebærer at han der oppe har velsignet deg med et barn som et slags plaster på såret, så har dere selvsagt gjort et riktig valg hva deres ve og vel angår. Om så dere i tillegg skulle verdsette et liv i den ytterste nøkternhet, hvor dere mener det å måtte velge mellom mat og medisiner fører til at dere vokser som mennesker, og at slikt som ambulanse er luksus, så legger jeg meg paddeflat i ydmyk beklagelse, og ber dere om å overse disse ukristelige fordommer og annet oppgulp som måtte komme fra min side.
Med en kvalifisert- og en ukvalifisert kandidat, burde jo valget vært en ‘no-brainer’, men den gang ei.. (foto: Ghetty)
Jeg har jo ingen intensjoner om å være en gledesdreper her! Det kan jo slettes ikke utelukkes at Trump nøyer seg med å få herpet egen nasjon i løpet av den kommende fireårsperioden, så jeg skal holde meg for god til å male fanden på veggen med hypoteser om at den ødeleggelse han forårsaker i eget rike får følger over hele vesten. Videre har vi jo de siste årene fått ettertrykkelig bevist at verdens galskap ikke har noen grense, så en kan jo dermed slettes ikke utelukke at ‘the Donalds ‘man-crush’ for Putin på ett eller annet forkvaklet vis vil føre til et nytt glasnost og perestroika, -bare i en noe mer shady utgave!
Forøvrig, skal det vel også vanskelig la seg gjøre å ‘fucke’ opp og misskjøtte presidentembetet i en så mye større grad enn denne vandrende katastrofen klarte i løpet av sine første fire år i det hvite hus. Dessuten skal dere ha all cred for ikke å la en persons tidligere utførte kriminelle eskapader stå i veien for vedkommende videre i livet. At dere enda ikke har hatt en kvinnelig leder står jo helt i stil med at dere nå har valgt inn en voldtektsmann- og gudene måtte vite hva annet til lederen for det som inntil nå har vært for den frie verden å regne.
Så det eneste som gjenstår for meg å si, er God bless Amerika, for faen skal vite at dere kommer til å trenge all verdens velsignelse nå som dere har stemt nasjonen deres rett i dass.
Nå har det gått tre måneder siden ballongen sprakk for kronprinsessesønnen Marius Borg Høiby som følge av bersjerkgangen i eks-kjørestens leilighet. Dernest har det rent på med nye hårreisende avsløringer nesten hver eneste dag, med den følge at media har gått fullstendig ‘bananas’ og folket er i harnisk.
Bortsett fra advokaten hans, er det så vidt meg bekjent ikke en kjeft som har tatt fyren i noe som i dethele tatt kan minne om forsvar siden den første uken, hvor en og annen kom med en sped påminnelse om uskylden inntil det motsatte er bevist. Også jeg har gitt både Høiby selv- og kronprinsparet det glatte lag, men nå er stemningen altså så massiv- og så til de grader unison at det faktisk grenser mot kjedelig.
Å delta i et hylekor der absolutt alle synger på den eksakt samme visa, er jo vitterlig ikke noe for meg. Jeg gikk dermed rundt i hellig overbevisning om at mitt siste MBH -innlegg var skrevet, -inntil det brått slår meg:
Marius Borg Høiby (foto: Haakon Mosvold Larsen / NTB)
For å begynne med det jeg faktisk har en bestemt formening om, så er de forholdene som har blitt avdekket i forbindelse med Marius Borg Høiby (heretter omtalt som MBH) mer enn alvorlig nok som de er, om ikke media skal gjøre det enda verre i form av formuleringer og regelrette feilopplysninger. Her tenker jeg først og fremst på hvordan de har fremhevet de illegale rusmidler fyren var påvirket av, og med det undergravd det faktum at det er ytterst få rusmidler som trigger aggresjon i den grad alkoholen gjør det. Men alkohol er imidlertid stuerent i folks bevissthet, slik at det dermed får en mer sjokkerende klang ved å pinne det til kokainen.
Om dette her gjør noe fra eller til på folks oppfatning av MBH vites ikke, men jeg mener nå at det å omtale en sak i et riksdekkende media med tilsynelatende respekt for seg selv, er det å besørge at det en formidler faktisk er korrekt det minste en kan forlange. Men ikke desto mindre, er det nok ikke her det kan forventes å kunne frembringe noe Marius-sympatier, for å si det sånn!
Jeg har imidlertid hele veien hatt en nagende følelse av at det ligger ett eller annet i det å vokse opp som landets kommende dronnings uekte sønn.. I kraft av ekteskapsinngåelsen med Norges kronprins som skjedde da Marius knapt var fire år gammel, blir hans mor altså landets kronprinsesse, for så at han får to halvsøsken, hvorav den eldste blir arveprinsesse- og den andre prins. Haan selv, er og blir imidlertid den eneste i denne kjernefamilien med et borgelig etternavn og blottet for titler. Kort fortalt, ble MBH et konstitusjonelt problem som treåring, da moren og kronprinsen ble sammen, for så at han forblir i denne unike rollen som kronprinsessens ‘løsunge’ hele veien inn i voksen alder.
Et bilde fra Borg Høiby sin Instagram der dama som er avbildet sammen med ham skal være identisk med hun som til slutt skulle bli MBHs nemisis..
Dette er jo nødt til å gjøre skade på et barnesinn, tenker nå jeg, uansett hvilken innsats som måtte ha vært lagt i at han skulle føle seg som et fullverdig familiemedlem, og alt det der. Men hvordan ting har fortonet seg innenfor husets fire vegger, er det jo faktisk bare kronprinsfamilien som vet! Men uansett, tenker jeg at den rollen han ble gitt er nødt til å ha kommet med en viss grad av giftighet, for å si det sånn. Uansett hvilken innsats Haakon, Mette-Marit og øvrig familie har lagt ned i at det ikke skulle bli så, er jo uansett realiteten at Marius var-, er-, og alltid vil være ‘the odd one out’ i denne familien. Det finnes bare ikke noen vei utenom når du har etternavnet til ‘hvermannsen’ og familien din er kongelige høyheter, så langt jeg evner å se.
Samtidig med denne uungåelige utenforskapen, er det imidlertid ingen tvil om at MBH har hatt en særs priviligert oppvekst, -og voksenliv frem til alt raknet. Det kan til og med godt tenkes mor og stefar har vært enda rausere på den materielle fronten ovenfor ham, som en slaags kompensasjon for den nevnte ‘utenforskapen’. Hvorvidt så er tilfelle, vet selvsagt ikke jeg, men ut i fra det vi har sett, så kan en i det minste trygt slå fast at det iallefall ikke har vært noe mindre som har blitt sendt i hans retning! Så om ikke MBH ble ‘født med den berømmelige sølvskjeen i munnen’, fikk han den stappet inn i munnen som 2-3 åring da mor og bonusfar ble sammen, hvilket innebærer at han uansett ikke husker noe fra livet før.
– Og beklagelivis, er det nå slik at vi mennesker ikke evner å ta innover oss hvor priviligerte vi måtte være dersom vi ikke har noe minne fra å ha måttet leve uten disse godene. Til tross for at mine foreldre vitterlig gjorde en heroisk innsats mht at vi skulle vite at vi vokste opp i et i-land, så må også jeg ærlig innrømme at dette er mer eller mindre teoretisk kunnskap, i det jeg aldri har opplevd noe slikt som ikke å vite hvordan jeg skal kunne klare å skaffe mitt neste måltid. Denne tilkortkommenheten bevises jo til fulle ved at jeg, liksom de jeg voste opp med glatt kunne se TV-bilder av afrikanske sultkatastrofer uten å plages nevneverdig. På det verste gyste en litt, -før en snudde ryggen til og lekte videre. Og dette er det også all grunn til å gå ut i fra gjelder like forbannet for de som er mer bemidlet enn hva tilfellet er for den gjengse nordmann. Vi kan dermed lett se hvilke privilegier en fyr som MBH har levd med, og dermed blir den logiske slutningen når han oppfører seg på et vis som peker i retning av at han ikke vet å sette pris på de respektive privilegier som har vært ham til del, -men for MBH er imidlertid dette lagt i fra like opplagt.
Ut i fra den innsatsen familien åpenbart har lagt ned i å skjule Marius’ ‘unoter’, om en kan kalle det dét, så er det vel hevet over all tvil at det å opprettholde en plettfri fasade har vært gitt en i overmåte høy prioritet i denne familien. Dermed følger jo spørsmålet om hvor stor plass dette med fasade utad har hatt under oppveksten og som ung voksen. En trenger jo vitterlig ikke å være psykolog for å ha fått med seg at det å vokse opp i et miljø der fremtoningen utad oppleves å være prioritert over alt annet, og at ens verdi står og faller på den grad en klarer å leve opp til denne perfeksjonen, aldri faller heldig ut. Enten ender man opp leke fasadefokusert som opphavet, eller så gjøres det opprør ved å gå til den motsatte ytterlighet, -hvilket vi nå har fått avdekket er tilfelle for MBH. Og når dette faller sammen med en familietilhørighet som innebærer at en får ture frem uimotsagt, så er selvsagt scenen satt for en katastrofe av gastronomiske proposjoner.
Marius med eks-samboeren Nora Haukland, som er en av de to eks’ene som Høiby nå er siktet for å ha utført vold mot. (foto: Andreas Fadum / Se & hør)
Når dette er sagt, er imidlertid det altoverskyggende argumentet i mitt forsvar av MBH det faktum at han faktisk ikke er dømt for noe enda. Selv om det nesten daglig blir slått opp nye, fatale handlinger og personlighetsforstyrrelser, er det ikke pressen som foretar domsavsigelser her i landet. Mens det som går imot Høiby, og utvilsomt mer enn som så, blir tapesert over alle presseorgan i Norges land som oppleste, vedtatte og beviste sannheter, er det i bunn og grunn kun politiet som har fått høre hans versjon. Poenget er at det dermed er gitt at en forhåndsdømmer over en lav sko, hvilket vi i kjølvannet av Baneheiasaken burde ha lært at en bør bestrebe seg på å avstå fra. Som i alle andre saker, er også MBH å regne som uskyldig inntil det motsatte er bevist.
Samtidig må en jo kunne være såpass realistiske at en erkjenner at det i dette tilfellet ikke er snakk om noen reell uskyld. Ei heller kan en bruke slikt som at en ikke har hatt en problemfri oppvekst som en unnskyldning for elendige valg som voksen. Jeg vil vel gå så langt som til å si at INGEN vel har hatt en perfekt oppvekst. Ett eller annet sted på veien er en vel gitt å pådra seg et mentalt blåmerke og skrubbsår, for å si det sånn. Så at MBH er ansvarlig for eget ‘crap’ er hevet over all tvil. Men skylden for at han har fått holde det gående i x-antall år, ligger imidlertid på de som har gjort det mulig for ham å heve seg over loven på det viset han har fått gjøre frem til korthuset altså kollapset 4 august.
Avslutningsvis er jeg nødt til å stille spørsmål om hva farens rolle oppi alt dette kan ha vært. Jeg kan jo ikke si annet enn at det er særdeles merkverdig at MBH nå har vært førstesideoppslag hver eneste dag i tre måneder til ende, uten at hans far, Morten Borg, som han jo bodde 50% av tiden med under hele oppveksten, er nevnt med et eneste ord! Om ‘krompen’ er den eneste av hans foreldrefigurer som er i posisjon til å kunne gi det respektive fripasset i hht loven, så blir det uansett ytterst oppsiktsvekkende at det legges et så massivt fokus på det ene foreldrehjemmet, mens det andre ikke er nevnt med et eneste ord! Borg er riktignok ikke kongelig, men han er vitterlig ikke uten status! Det har seg nemlig så at Borgs mor er en av dronningens nærmeste venninner! Og med den lagt inn i miksen, så kan en ihvertfall slå fast at den intrikate røren er komplett!!
Da var vi altså i gang med årets desidert seigeste måned for mitt vedkommende. Og liksom november kommer som den 11. måneden hvert eneste år, kommer helgen like forbannet i det uken går mot slutten, hvilket til alt hell innebærer en ny utfordring der ukens oppgave ironisk nok lyder..
November er måneden da høsten ikke lenger er fargerik. I november blir fargene erstattet med grått, mørkt, sølete og vått.
At det er vått, har jo imidlertid sine fordeler for de av oss som reker rundt og tar bilder av vann, så det er m.a.o aldri så galt at det ikke er godt for noe!
Så med denne våte og forblåste fotoseansen kan jeg dermed ønske november 2024 hjertelig velkommen.
Det går riktignok mest i øl og vin når jeg jobber som bartender, men en og annen drink blir det jo alltids i løpet av en kveld også.
Ofte ser det temmelig komplisert ut å lage disse, med all den pynt og stas som hører med. Men de fleste er faktisk langt mindre komplisert enn mange later til å tro, og det er en hel del du enkelt kan lage i stand for enhver vennesammenkomst, fest, eller bare for å gjøre litt ekstra ut av en hyggekveld hjemme, for den saks skyld.
Derfor tenkte jeg å dele oppskrift og tillagning av noen kule drinker som alle og enhver enkelt kan lage- hvis ingredienser en enten allerede har liggende hjemme- eller som en lett får tak i.
Gin-tonic, eller G.T er vel det aller enkleste å lage etter slikt som en vodka-battery, samtidig som det unektelig er en populær, smakfull, og ‘classy’ drink.
Ingredienser (pr. stk):
Isbiter,
Gin,
Tonic (Sweppers)
En sitron- og/eller lime.
Fremgangsmåte:
• Fyll på med isbiter opp til ca midt på glasset,
• Dernest måler du opp ca 4 cl. med Gin som så helles i glasset.
• Skjær opp sitronen og/eller limen i båter, hvorpå du skviser ut juisen i den ene rett i glasset.
• Fyll så opp glasset med tonic.
• Avslutt med å legge en limebåt eller sitronring i glasset, og/eller fest de til glasskanten for pynt.
Selv serverer jeg de alltid med et sugerør oppi, hvilket selvsagt er opp til enhver smak.
ROSE-RASBERRY COCTAIL:
Her har vi jo en sånn typisk jente/damedrink, både i farge, utsmykning og smak.
Ingredienser (pr.stk):
1 sitron,
Bringebær (gjerne frosne),
Sprite/sitronbrus eller tonic (Sweppers),
Rosévin.
Fremgangsmåte:
• Skvis saften ut av en sitronbåt rett i glasset,
• Tilfør en 3-4 bringebær
• Fyll dernest et sted mellom ¼ – ¹/3 av glasset med brus/tonic,
• Fyll resten av glasset med rosévin.
Pynt av glass:
For å få den dekorative glasskanten, tar du først og sprer sukker, sprinkles, or whatever ut over en flat tallerken.
Dernest fukter du glasskanten med hhv sitronbrus (helst med sukker) eller fruktsaft, for så å sette det på hodet i det du har valgt å pynte med på tallerknen. og voila!
IRISH COFFEE:
Irish er en sikker vinner hos menn, men det er også mange kvinner som går for denne drinken.
Ingredienser (pr.stk):
Irsk whiskey (f.eks Tullamore, Jameson eller Hinch),
Sukker (helst brunt),
Kaffe,
Krem (spray),
Kanel.
Fremgangsmåte:
• Mål opp 4 cl. av whiskey’en og hell i glasset.
• Dernest tilfører du en ts. eller to med sukker som du så rører ut i whiskey’en.
• Fyll så på med kaffe. Selv benytter jeg det øvre festet av hanken som mål for kaffemengden, slik som det fremgår av bildet.
• Så sprayer du kremen på toppen slik at hele overflaten er dekket, for så å strø en ‘dæsj’ kanel over. (Her kan også brukes sirup, -enten alene eller i kombinasjon med kanel).
• Dytt et sugerør nedi for å unngå krem rundt hele ‘nebbet’, og verket er klart for servering.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Etter sigende, er det visstnok ikke vanlig for firbeinte å ha egen PC, så selv om det dreier seg om en godt brukt en, er det vel en ganske så sikker indikasjon på at ‘the Pels Angels’ er godt over gjennomsnittet bortskjemt.. Kattene er dog ikke spesielt ivrige databrukere, de er mer interessert i slikt som laser-leken. Men Leah derimot, elsker å se dyrefilmer, -fortrinnsvis hundefilmer, på YouTube, Facebook, o.l.
Men valper er imidlertid neppe for hund og regne i følge Leah, -til tross for at hun som den ett-åringen hun er strengt tatt fremdeles er for valp å regne selv. For et par dager siden, så vi nemlig en videosnutt med det siste kullet hos Leahs oppdretter, og en kunne se av hele henne at disse små nøstene som snublet av gårde var det reneste freak-show i hennes øyne.
Så forvirret var hun over disse små vesnene at mine forsøk på å forklare at ‘for et år siden, var Leah akkurat slik som de der’ åpenbart ikke nådde inn, da det ikke lot til å ha gjort et døyt fra eller til på forvirringen..
Logisk sett, burde de hypoteserteser, antagelser og teorier som motbevises gjennom vitenskapelige fremskritt, -direkte eller indirekte, automatisk erstattes av de realiteter som fremkommer hos ethvert menneske med tilgang til den respektive informasjonen.
Alikevel er en betydelig andel av befolkningen like forbannet hellig overbevist om eksistensen av Gud, Allah og reptilmennesker, for den saks skyld.
En tilsvarende logikk burde avstedkommet det som har vist seg å hhv fungere og ikke fungere igjennom menneskehetens historie, men den gang ei.. Og slikt får meg til å lure på hva i granskauen det er som får folk til å tro at noe som har vist seg å feile gjennom hele vår arts historie brått skal kunne fungere her og nå?
Flere etniske grupperinger som konkurrerer om det samme livsgrunnlaget, har nemlig ikke fungert en eneste gang igjennom historiens løp. Allikevel velger en i overmåte stor andel av oss å overse dette ved å gå all in for et såkalt ‘multikulturelt samfunn’, -eller ‘fargerikt fellesskap’, om du vil.
En logo jeg går ut i fra er viden kjent for alle og enhver. Den gir en så idylliske assosiasjoner, men dessverre er denne idyllen kun en illusjon uten rot i virkeligheten.
Nå er det jo strengt tatt ikke hudfargen i seg selv som er det relevante i dette anliggendet Dette ‘fargeriket’ det her er snakk om, refererer til verdens ulike etnisiteter og kulturer, -og siden de ulike etnisiteter har ulike utseendemessige trekk, deriblant hudfarge, har det altså blitt gitt den nærmest idyllisk klingende benevnelsen ‘fargerikt fellesskap’. Menneskehetens historie viser imidlertid at dette fellesskapet, som nevnt innledningsvis, ikke fungerer. Så vidt meg bekjent, finnes det ikke et eneste eksempel på at at en sådan sammensmelting av etniske grupperinger med sine respektive kulturer, verdier og levesett har kunnet fungere noenlunde knirkefritt. Det nærmeste av det jeg har klart å grave meg frem til, må vel sies å være der ulike grupper er stuet inn i et diktatur, og dermed hensatt til å kunne leve side om side. Men, som vi bla.a fikk demonstrert til fulle av det tidligere Jugoslavia i det Berlinmuren falt, så fyker gamle og nye motsetninger rett til overflaten i rakettfart så snart omstendighetene tillater det.
Er det snakk om en klar minoritet, er det gitt å forekomme en eller annen grad av undertrykkelse, og er det to eller flere grupperinger av en viss størrelse, er det gitt å oppstå interne stridigheter.
Norge- og forsåvidt resten av vesten, har jo, som kjent, en lei tendens til å dilte etter USA i praktisk talt alt de måtte foreta seg ‘over there’. Paradoksalt nok, er det også det amerikanske immigrantsamfunnet som ligger til grunn for påhittet om at også Norge skulle oppgi sin offisielle kulturelle status fra den Skandinaviske primært- og den vest-Europeiske sekundært, og istedet definere oss for en multikulturell nasjon. Hva pokker det kan være mulig å finne ved det amerikanske samfunnet som er å anse så forbilledlig at styresmaktene i verdens mest velfungerende land i sin tid ga flatt faen i hele grunnlovsbestemmelsen om den norske kulturen- liksom for folkemeningen som sådan for å endre den norske suksessen til den amerikaaanske fiaskoen, er for meg et ubegripelig mysterium. USA er riktignok en stormakt, men denne sammensmeltingen av folk fra alle verdenshjørner, etnisiteter, religioner og kulturer, har jo vært alt annet enn en braksuksess, for å si det sånn! Hele forbannede nasjonen har jo vært- og fremdeles er gjennomsyret av alt fra ‘white supremacy’ til den to tusen år lange krigingen mellom de ulike forgreininger innen den hebraiske mytologien, hvor det per i dag er sentrert rundt de kristne- og de med tilhørighet i jødedommen på den ene siden- og islam på den andre.
Og like ikke-fungerende har denne multikulturelle modellen vist seg å være i samtlige av de øvrige nasjoner som ligger hakket forran oss i løypen i hhtFor å importere denne samfunnsmodellen; Storbritania, Sverige, Tyskland.. You name it; Det har gått kjepprett til helvete for alle i hop. For det som vel trygt må kunne sies og beviselig ikke la seg forene med vår vestlige kultur og levesett, er de med kulturell tilhørighet i de mer rigide tolkningene av islam. Mens dette motsetningsforholdet ‘bare’ er et av flerfoldige i USA, har det vist seg å være det ikke-fungerende her i Europa, hvor vi ikke har hatt noen slike etniske motsetninger i utgangspunktet. Så når vi ser det eksakt samme mildt sagt begredelige utkommet av flerkultur i praksis hvor enn vi vender hodet, blir jeg særs nysgjerrig på hva pokker som får tilhengerne av dette her til å tro det vil gå noe bedre her!?
Nop, dette er ikke fra Beirut eller noe i den duren, men fra Drammen, der muslimer har braket sammen med motstandere av at Norge islamiseres. (foto: Alexander Jansen / DRM24)
Så langt har jo også den samfunnsrelaterte utviklingen gått i samme retning, -altså dit høna sparker, i takt med at andelen innbyggere med kulturell tilhørighet i Midt-Østen og nord-Afrika har økt. Fra mitt ståsted, er det ubegripelig ikke å ta til etterretning det faktum at det samfunnet som var så nær en jordisk idyll en kunne komme, har gjennomgått en negativ utvikling i takt med tilstrømmingen av folk fra de respektive regioner. Når en negativ utvikling tar til paralellt med en endring i befolkningen, må da enhver idiot kunne se at det er den respektive endringen som ligger til grunn for den uheldige utviklingen!
De vestlige- og muslimske verdier, livssyn og livsstil går stikk i strid mot hverandre. Om vi bare ser på hva de to grupperingene legger i et begrep som ‘ære’, så burde det jo bli åpenbart for enhver at her har vi å gjøre med to kulturer som rett og slett ikke lar seg forene. For det de med tilhørighet i islam anser som ærefullt, -slik som f.eks at mannen sørger for at kona er tildekket for å skjule hennes skjønnhet for andre menn, vil det her på berget snarere bli ansett for en vanære dersom en mann ikke har det i seg å tro han kan holde på den vakre kona i det han potensielt kan få konkurranse av andre menn som ser/møter henne! Selv må jeg jo også ærlig innrømme noe slikt ville vært å ta det patetiske til et helt nytt nivå. – Og slik fortsetter set altså med det ene begrepet/konseptet etter det andre som ilegges stikk motsatte betydninger og verdier av de respektive grupperinger.
Men selv uten de nevnte skjæringene, ville det uansett vært borderline umulig å gå fra det å være et land bestående av et folk (dog innkludert en liten urbefolkning) til brått å få et land bestående av en sammenrøring av folkeslag med opprinnelse fra hele verden. Det er nemlig noe ved den etniske tilhørigheten som er ubrytelig linket til den nasjonale tilhørigheten for oss mennesker. Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det ligger noe i oss, innerst inne, -om så en er seg det bevisst eller ei, som rent instinktivt har det i seg å ville bevare vår etnisitet noenlunde inntakt i den delen av verden hvor denne har sin tilhørighet. Det er m.a.o en kjerne i oss som er ubrytelig knyttet til vår genetiske arv som stammer fra vikingene, og som dernest ble kristnet, da tanken på å få ‘vannet ut’ dette her, om en kan bruke det uttrykket, er ensbetydende med tapet av vår genetiske arv. At dette i stor grad er et ‘issue’ hos folk, -bevisst eller ubevisst, ser en jo i form av at et betydelig flertall av oss velger våre partnere innenfor den samme etniske tilhørigheten.
Følgelig har vi fått en ren illusjon tredd nedover hodene på oss. En illusjon om en globalisert idyll som iallefall ikke kan bli gjennomførbar i praksis før den siste restanse av religion er gått inn i historien der de hører hjemme. – Og slik det ser ut per i dag, er dette neppe noe som vil skje innen en noenlunde forutsigbar fremtid. Derfør bør vi da vitterlig ta følgen av dette, og erkjenne at ting er som det er, og la norge forbli den skandinaviske, vest-Europeiske nasjonen folk flest ønsker det skal være inntil videre.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
I det jeg ruslet hjemover etter jobb her om dagen, registrerte jeg i sidesynet brått noe som avvek såpass fra norm at jeg tok meg brydderiet med å løfte blikket fra mobilen, for så å dreie det en anelse til høyre. – Og. avvik fra norm var det virkelig, det skal være sikkert og visst! Faktisk et så til de grader avvik at jeg vil gå så langt som til å betegne det som unikt!
For her var det nemlig noen som hadde samlet bøttevis av epler hvor folk bare kunne forsyne seg, -og det gjerne i rikt monn attpåtil, for her var det åpenbart langt fler å hente der de kom fra!
Selv ble jeg bare stående der en stund, mens jeg møysommelig tygde på eplet jeg hadde forsynt meg med. Det var nemlig noe ved dette her som virkelig traff ‘feel-good’ -nerven. I disse dyr-tider, er det jo disse eplene garantert gull verdt for de som sliter for å få endene til og møtes, samtidig som jeg generelt virkelig har sansen for det som går på å unngå sløseri. Jeg tilhører jo tross alt ‘tenk på de fattige barna i Afrika’ -generasjonen, som altså fikk dette med ikke å ta det å kunne spise seg mett flere ganger daglig som en selvfølge, -og slike verdier en har blitt flasket opp med morsmelken på har jo vitterlig en tendens til å bli værende. Og som om ikke dette var nok, ligger det jo også et gode for giveren(e) i dette her, da de tross alt slipper å bry seg med hvor de skal få kvittet seg med all den overflødige frukten!
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Hvordan hun har fått det til måtte gudene vite, men ikke desto mindre har den lille glad-rampen, her avbildet i det hun akkurat har funnet den ‘rarten’ som ble kastet ut for leken ‘finn rarten’, besørget sele nummer tre på samvittigheten. M.a.o er vi nå i gang med sele nummer fire på drøye ni måneder.
De skal jo angivelig tåle noen runder med ivrige valpe- og unghundtenner disse her, -hvilket de også ser ut til å gjøre i normale tilfeller, uansett størrelse og bitt på hunden. Men nå hadde vel ‘normal-toget’ forsåvidt forlatt stasjonen i god tid før det i det hele tatt var snakk om noe avbitte seletøy hva ‘yours truly’ og ‘the pels angels’ angår.
Dermed kan vi vel forsåvidt rapportere at alt er ved det normale unormale her på berget
I det vi atter igjen har fått hodet opp fra vannet, er oktober i ferd med å gå over i det ultimate grå mørket som går under tilnavnet november. Men til alt hell, har imidlertid høsten vært hakket senere ute enn normalt, med den følge at det fremdeles er litt resterende fargeglede å finne der inne i den begynnende grå miserien.
Om ikke dette treet nødvendigvis er en ‘late bloomer’, er det i allefall denne høsten en ‘late fall’er.
For hver dag det er litt fargerestanser der ute, vil det gjøre det bittelitt enklere å komme seg igjennom dette elendet av en måned som står for døren.
Hva slags bær dette her er snakk om, har jeg ikke den ringeste anelse om, men jeg ville iallefall ikke ha spist de, for å si det sånn!
Det begynte med at den rent utseendebeskrivende, og herav ikke-rasistiske betegnelsen ‘neger’ ble ilagt en tilsvarende rasistisk betydning som sitt engelske opphav ‘nigger’, for så at Pippi Langstrømpes far selvsagt ikke lenger kunne være ‘negerkung’. Og dermed var sirkuset igang ved at det ene etter det andre ordet, uttrykket, og hva som ellers måtte være, -det ene latterligere og mer absurd enn det andre ble erklært rasistisk, og dermed eliminert fra det norske språk og kulturliv.
Siste skudd på rasismestammen, er at radioprogrammet med den nyfastsatte rasistiske navnet ‘Jungeltelegrafen’ blir nødt til å endre tittel..
Jenta i Diplom-is logoen, Eskimonika, ble rasismeerklært i 2020 etter å ha vært produsentens varemerke siden midt på 1930 -tallet. Følgelig, måtte hun gjøres stueren ved et klesskifte.
I pandemiåret 2020, fikk folk åpenbart alt for god tid til å komme opp med ting de kunne la seg krenke av, for dette var nemlig året da Diplom-is logoen ble rasismeerklært på vegne av eskimoene, liksom de gode, gamle joikakakene gikk samme vei på vegne av samene. Som kjent, ble utkommet så at den typiske inuitt-bekledningen måtte endres til et nøytralt vinterantrekk, liksom navnet måtte endres fra det rasismeerklærte ‘Eskimonika’ til ‘Diplom-is -jenta’, -og joikakakene ble til Vilti, og samegutten selvsagt eliminert fra designet på boksen.
Dette var også tiden hvor det ble kriminalisert å fleipe med folk av annen etnisitet enn den Nord-Europeiske (med unntak av de nevnte samer og eskimoer, selvsagt), med den følge at begrepet ‘black-face’ ble kjent for allmenheten, og ethvert humorprogram der en hvit person som karikarerte en farget det lot seg gjøre å få streamet ble tatt av plakaten pronto. Følgelig, innebar dette at de populære julekalenderseriene med Espen Echbo, ‘Nissene på låven’, brått gikk fra norsk humor på sitt ypperste til et rasistinferno en nærmest måtte tilbake til Nazi-Tyskland for å overgå grunnet at den ene- av Echbos talløse karakterer var gitt å være av utenlandsk opprinnelse. Echbo er ikke farget, må vite, og dermed ikke tillatt å ikle seg en rolle som noe annet enn hvit. Nå er jo Espen Echbo verken kvinne eller kvisete tennåring i stemmeskiftet heller, men det å innkludere personer med et annet etnisk opphav kunne altså bare ikke tollereres.
Den samme vei gikk det for min personlige favoritt; ‘Borettslaget’ med Robert Stoltenberg grunnet innkluderingen av familien Singh, der han både ikledde seg rollen som den tradisjonelle faren- og den smått rebelske sønnen som får seg en norsk kjæreste som på toppen av det hele blir gravid- og får barn. At enden på visa er at faren smelter i møte med sitt nye barnebarn, hvorpå alt blir fryd og gammen, er irrelevant for krenkelsespolitiet. Ei heller gjorde det noe fra eller til at denne pakistanske familien ble parodiert på en ytterst respektfull måte. Stoltenberg er ikke farget, og er dermed ikke tillatt å innkludere de som i andre sammenhenger ikke syntes å kunne innkluderes nok. De skal med andre ord ikke innkluderes i de sammenhenger hvor det gjøres oppmerksom på de kulturelle sidene som er utfordrende i hht å tilpasse seg det norske samfunnet.
Robert Stoltenberg i rollen som norsk-pakistaneren Ali Silmandar i humorserien Borettslaget (fpoto: Skjermdump, NRK)
At heller ikke Robert Stoltenberg verken er kvinne eller fordrukken finne, er derimot ikke noe problem. De eneste som er off limit å kle seg ut som, er de som innebærer en mørkere farge på teatersminken, for å si det sånn. Dette er vitterlig ikke anti-rasisme. Dette er ren, skjær idioti satt i scene av et krenkelsespoliti som har fått en uforholdsmessig stor makt i samfunnet. For å forby disse rollene fjerner ikke rasismen, da det heller øker avstanden mellom ‘de’ og ‘oss’. Humor er en sentral del av vår kultur, der den gjenspeiler den norske hverdagen på godt og vondt. Derfor har dette forbudet mot å innkludere våre nye landsmenn i slikt som humorparodier ingen positiv innvirkning på hverdagsrasismen, men snarere det motsatte, da en slik ekskludering innebærer en økt fremmedgjøring.
I denne antirasismen ‘gone toxic’ er jo selvsagt slikt som varebetegnelsen ‘negerboller’ long gone, mens de salte lakrishodene som var en av de aller fremste smågodtfavoritter i sin tid (selvsagt) ble fjernet i sin helhet. At norske barn skulle drive å gumlet i seg nege.. *ehh..* fargede hoder, gikk jo selvsagt ikke an! Og slik har det altså holdt på, hvor den ene rasismeerklæringen har tatt den andre, der det siste fjæret i krenkelseshatten altså er at radioprogrammet ‘Jungeltelegrafen’ er meldt å lide samme skjebne. Med dette, kan jeg ikke skjønne annet enn at galskapen er blitt tatt enda et hakk videre ved at de tydeligvis har gått tomt for menneskelige referanser i så måte, slik at de dermed har måttet ta det videre til de vegetative livsformer. Hva den nye programtittelen blir, vites ikke. Men dersom de enda ikke har kommet opp med en passende erstatning, kan jeg i all erbødighet foreslå et navn som ‘Skogschatten’, hvilket både har den nord-Europeiske treveksten som referansepunkt, sammen med ‘chat’en, som er en modernisering av de tidligere tiders ‘telegraf’..
Dersom mitt navneforslag skulle nå frem til- og falle i smak hos de rette vedkommende i rikskringkastingen, ville det vært hyggelig med en aldri så liten notis der jeg ble kredittert for oppfinnsomheten. Ut over det, vil jeg si det fritt kan benyttes som bot for all den tid jeg har klart å vri meg unna å registreres som TV-eier og derav lisensbetaling.
