En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Saved by the 3rd!
Tross høyere besøkstall, har jeg falt to plasser ned fra en 17 plass på gårsdagens liste, til plass nummer 19 i dag. Men dette er et lite dropp uten praktisk betydning what so ever, så jeg er bare såre fornøyd over at det kan se ut som om den ‘mandagsforbannelsen’ der jeg praktisk talt hadde klippekort på den sure 21 plassen endelig er brutt!
Men når det er sagt, så ble dagens plassering i det gode selskap mest sannsynlig reddet i det jeg rakk å få stablet et aldri så lite ‘Quotes til kvelds’ -innlegg på beina i 12 time. – For det er lenge siden sist jeg så såpass høye tall for å få en plass blant de topp 20!
Nå er jo mandag den dagen det stort sett kreves mest for å få en god plassering. Mandagslisten er jo, som kjent, basert på antallet sidevisninger som avstedkom på søndag, hvilket både er dagen der flest mennesker later til å klikke seg inn på blogger, liksom det er dagen ukesbloggerne utkommer med sitt. Så noen dramatisk oppgang, er det med andre ord ikke snakk om her, men like fullt er det en oppgang! Og dermed holder det tidligere omtalte inntrykket av at bloggen som genre kan være på vei opp fra den bølgedalen den er nede i pga den endringen den har gjennomgått i løpet av det siste halvannet året, fremdeles stand!
Ellers har helgen vært i overmåte travel her på berget, med de reneste 17 mai tilstander i restauranten kombinert med å levere i tråd med målsetting på bloggen. I tillegg har jeg fått skviset inn et nytt grafikk-oppdrag, hvilket denne gang besto av å lage et gavekort, hvis utkast ble oversendt til korrigering i dag morges seende slik ut:
(Forside)
(Bakside med firmalogo).
Jeg ble i grunnen ganske fornøyd selv, så da får en jo bare håpe at ‘bossen’ syntes det er OK han også..
Ellers kan en vel konkludere med at det er relativt stille etter (helge)stormen her på berget, i det jeg nå har tatt fatt på min helg.
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Her kan det atter igjen meldes om en tilfreds og fornøyd blogger i godlune ved at operasjon ‘come-back i det gode selskap på kortest mulig tid’ erklæres vellykket med en fin-fin 17 plass på dagens liste! Ikke minst er jeg fornøyd med å ha klart kunststykket å sjonglere et dobbelt skift i restauranten med å levere på bloggfronten! Spalten var ute før jobb, mens jeg rakk å ferdigstille dagens hovedinnlegg i løpet av den snaut to timers pausen i mellom slagene, for så å foreta promoteringene på SoMe på telefonen på veien. Sånt kunne jo brått ha endt særs pinlig, ved å brase inn i en lyktestolpe eller det som verre er, men her må en utnytte tiden! Så det var bare å kjøre på, for her er det ‘no guts, no glory’ som står og gjelder! I mitt tilfelle, har det seg jo unektelig slik at en eneste liten hick-up i hht den jevne flyten av oppdateringer, er synonymt med og kickes rett ut av det gode selskap, i fritt fall rett i ‘dass’, slik som gårsdagens katastrofeoppføring.
De som derimot har ‘skapt seg et navn’, som det så fint heter, som bærer bloggen, fires sakte men sikkert nedover i et særs komfortabelt tempo, og viser seg både titt og ofte å kunne holde seg blant topp 20 i både en og to uker uten en eneste oppdatering. Men selv Anna Rasmussen daler nedover! Langt i fra i fritt fall slik som meg, som sagt, men nedover går det; Jevnt og trutt, dag for dag.
– Men Stina, derimot!.. Stina er i en klasse for seg!
Først klarer hun å slå alle tenkelige rekorder, i alle fall hva meg bekjent, etter å holde stand blant topp 20 i måneder til ende etter å ha ANNONSERT sitt siste blogginnlegg i februar. – Så slenger hun innom med en oppfordring om å følge henne på Instagram for snaue to uker siden, og BOOM! Shes back! – For så etter alle solemerker å ha tjoret seg like godt fast i de øvre gemakker som ved sortien i vinter, da hun ut i fra hva jeg har registrert, knapt har falt en plassering siden denne oppfordringen. Og for meg som har det med at det kan gå sport i alt, har følgelig gått inn i en modus der jeg på et absurd vis er blitt konkurranseinnstilt på denne Stinas vegne ved at jeg ivrer etter å se hvor lenge hun kan stå seg denne gang.. – Hun er rett og slett tatt form av et slags ikon, og ikke minst et fenomen, borderline paranormalt, i bevisstheten, for den stayerevnen hennes er rett og slett helt hinsides!
Faktisk har jeg tatt dette til et så til de grader patetisk nivå at jeg ikke kan hjelpe for at det irriterer meg at jeg ikke en gang merket meg sånn circa når hun falt ut ved forrige korsvei! Alt jeg vet, er at kun ble værende uendelig lenge, men ikke HVOR lenge! For følgelig er det jo kun de utsnitt fra topplisten som gjerne følger denne spalten som kan gi noen indikasjon m.h.t den tiden som må slås for at det skal kunne bli rekord! Men non the less; Go Stina!!
For min egen del derimot, er spenningen knyttet til at det atter igjen er søndag, hvis dag det har hvilt den reneste forbannelse over for mitt vedkommende! Dette har vært grunnet i at det har vært vrient å få tiden til å strekke til for å levere på bloggfronten, hvilket har gitt seg sure utslag på mandagens listeoppføring. Men forrige uke greide jeg endelig å bryte ‘forbannelsen’, så nå gjenstår det å se hvorvidt dette var et blaff, eller at denne faktisk kan være brutt!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
I dag er en av de dagene jeg ikke engang gidder å sjekke listen i forkant av bekjennelsesskrivingen, fordi jeg; A) Vet det har gått lukt til helvete, og B) Årsaken er at egen tanketomhet er tatt til et helt nytt nivå.
Her er jeg altså inne i en flotters stim, med en 17 plass i går som den siste i rekken av høyst respektable plasseringer.
Dernest, var det altså dags for et sent skift i restauranten i går, hvorpå jeg begynner imponerende ved å huske at vi faktisk har en planleggingsfunksjon; Så jeg ferdiggjør altså et innlegg, som jeg så tidsinnstiller til å bli droppet ved 17;30 -tiden. Alt timet og tilrettelagt så langt, med andre ord. MEN for at dette skal ha noe for seg, så må det imidlertid gjøres kjent at det HAR utkommet innlegg, og det er altså her jeg går fullstendig på trynet! For jeg glemmer hele dritten, og ender da opp med at innlegget kun lanseres på hjemmesiden!
Nå er så visst hjemmesiden en ubetalelig promoteringskanal, men brukbare besøkstall er unektelig like fullt betinget av å nå ut til de drøye 2500 som utgjør det samlede antall venner og følgere av egen Facebook-konto, i tillegg til de x-antall som kommer fra gruppelanseringene!
Nå er det atter igjen jobbdags. Men kun et kort skift i dag, så i dag blir det ettermiddagsinnlegg på gamle måten!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
To plasser opp, fra plass nr.19 i går til nr. 17 i dag med et hakket lavere antall sidevisninger i en miniversjon av denne listens ironi som en stadig kan se inntre i en langt større skala her på berget. Jeg har enda ikke befunnet meg lenge nok i dette sjiktet til at jeg har sluttet å forundre meg over hvor store forskjeller i besøkstall det kan være for en gitt plassering fra den ene dagen til den neste. Men i dette tilfelle, er det kun bagatellmessige variasjoner da det er fint lite som skiller mellom dagens 17 og 19 plass.
Så tilstandsrapporten denne fredagen midtveis i november, er kort og godt; Trenden jeg resonerte over i gårsdagens bekjennelser holder altså fremdeles stand, jeg har beholdt min posisjon blant de story-priviligerte, pilen står stanfast på tilfreds, og alt er såre vel.
I det vi nå har lagt bak oss over halvparten av denne ufyselige novembermåneden, så er det følgelig under to uker igjen til dagsmålet settes et godt stykke opp fra ’tilfreds’, for 1 desember er jo, som jeg vil tro de fleste av dere kjenner til, dagen utdelingen av den første av 24 GRYXEN AWARDS vil skje fyllest! Prisen som i utgangspunktet knapt kan sies å være et fantasifoster, i det ‘Gryxen’ kun var et begrep jeg kom på i farten etter å ha uttrykt min harme over de mest graverende forbigåelsene av de bloggerne Vixen-prisen i utgangspunktet var dedikert til, skulle altså få bein å gå på! For ettersom meldingene fra lesere som skulle ønske det fantes en Gryxen Awards i virkelighetens verden haglet inn, så gikk det i hastigheter fra å være et tulleord oppfunnet på impuls uten tanke om annet enn at det kun ville se dagens lys denne ene gangen, via å bli et slags begrep, til at det nå altså står på trappene til å bli en realitet i form av en virituell prisutdeling som strekker seg over 24 dager!
[foto: stratos.as]
I denne historikken følger jo at en håndfull prisvinnere riktignok er kåret i god tid i forkant, men det blir jo allikevel en helt annen ‘schwung’ over det hele i det de offisielt kan utropes til vinnere av GRYXEN AWARDS 2021, kontra det å bli brukt som eksempler i min ‘rant’ over Vixen!.. Ikke minst fordi de nå kun vil være en utskrift fra å få et håndfast prisbevis på dette her, hvorpå det selvsagt forventes gjort for så å henges opp på hedersplass i glass og ramme..
Etter å ha laget en serie utkast, hvorav enkelte også har vært vist i denne spalten, har jeg enda ikke bestemt meg for utformingen av selve prisen. Jeg hadde riktignok konkrete planer om at den skulle få formen av en statuett, men har vel gått helt bort i fra dette, da det rett og slett må ansees for uegnet ut i fra konseptets utforming. Det ligger jo unektelig i konseptets virituelle natur at dette er nødt til å bli en pris som i konkret utgave ville blitt forært i glass og ramme, da dette er hva som er gjennomførbart å matche/leve opp til på dette viset.
For én ting er i alle fall sikkert; Her er det prinsippet “Go big or go home” som gjelder! – Altså når dette først skal gjennomføres, så skal det gås ‘all in’, hvorav det ligger at det i utformingen av denne prisen ikke er snakk om å vike en tomme fra utformingen av (bla.a) den som ble årets Vixen-vinnere til del!
For om jeg kan utvise et konkurranseinstinkt som heller mot det ekstreme til vanlig, så går det fullstendig av skaftet når det kommer til settinger der jeg settes opp i mot noe eller noen jeg av en eller annen grunn har et agg til. – Og i det mitt nevnte agg til den Vixen har forblitt uendret siden innlegget der begrepet ‘Gryxen’ fødtes ble utformet (- og jepp, jeg er langsint, og det så til de grader også), så vil det å gi tapt i den uunngåelige designduellen Gryxen vs. Vixen rett og slett måtte skje over mitt lik!! Gryxen ble tross alt unnfanget ut i fra ønsket om å få gitt Vixen og dens juryavgjørelser et solid ‘ballespark’, og da er det ‘winning is everything’ som råder her på berget! ‘There’s no glory for 2nd best’, som Tom Cruise uttrykte det i den ganske så velkjente 90-tallsfilmen ved navn Top gun..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Her er det faktisk kun en økning på 10 skarve klikk som skiller gårsdagens oppføring på den samme 19 plassen jeg sto oppført i går. – Hvilket i kraft av dette faktisk er helt unikt for mitt vedkommende, i det jeg aldri har vært i nærheten av å oppleve å ende opp med et tilnærmet identisk dagsregnskap for to påfølgende dager tidligere i løpet av min tid som blogger!
Eller.. ‘Hele min tid som blogger’ blir vel litt i overkant, i det en da inkluderer den aller første spede begynnelse, hvor jeg kunne skilte med typ 25-lesere, og det å nærme seg 50 var for ‘over the top’ å regne! Men det er iallfall det nærmeste jeg har vært to identiske dager i løpet av den tiden jeg kan sies å ha hatt i den tid jeg har hatt såpass med lesere at jeg har plassert blant de topp 100, om ikke annet!..
– Og i denne sammenhengen, er definitivt parolen at ‘intet nytt er godt nytt’!
Basert på de tallene som har rådet for slikt som å komme inn blant de topp 20 for de forskjellige ukedagene i løpet av de månedene som har gått siden jeg fill innpass i dette sjiktet, så
I gårsdagens bekjennelser snakket jeg, som jeg vil tro en del av dere husker, om hvor avsindig vanskelig og tidkrevende det er å komme seg opp og frem som blogger for de av oss som har måttet starte fra scratch, uten på noe vis å ‘ha skapt oss et navn’ på forhånd; Det være seg i form av en reality-deltagelse, i form av å gjort seg bemerket innen et spesielt felt/fagområde eller hva det måtte være som har gjort en kjent innen hele- eller en del av befolkningen. Alternativt at ens inntog i bransjen blir ‘boostet’ av en kjent og anerkjent profil.
Et screen-dump av den i overmåte hyppig omtalte story-oppføringen på sidetoppen hos Blogg.no hvorav min oppføring avstedkommer fra å ha utgitt den respektive dagens bekjennelser.
Nå skal det imidlertid påpekes at det på langt nær er like langt fram som det var den gang jeg skred inn i bloggverdenen på ‘gamle’ blogg.no i første halvdel av 2018, hvor det var vanvittig mange flere om beinet enn det er i dag. Den gang måtte en kjempe både vinter og vår bare for å komme dithen hvor en kunne skilte med ens første plassering blant de topp 100! Forholdene tatt i betraktning, er dette etter alt å dømme det ideelle tidspunkt å starte en blogg. I motsetning til hvordan bare det å få innpass blant de topp 40 var nærmest som utopi å regne for en ukjent nykommer, er dette forholdsvis grei skuring for en blogg innehavende den kvalitative standard som ligger til grunn for at den har fått innpass her på hovedplattformen i utgangspunktet dersom det legges ned en grei innsats. I motsetning til tidligere, er det ikke i konkurransen bestående av å komme seg opp og frem i en jungel av blogger problemet ligger pr. i dag, men snarere i blogg-genrens åpenbare problem med å få presentert seg i sin nye form, og dermed få erstattet det tapet den led med bortfallet av de unge jentene som forsvant med det store mannefallet blant de ‘rosa’ med lesere fra befolkningen for øvrig.
Men i løpet av de siste ukene, har jeg imidlertid været en økning m.h,t de sidevisninger som råder i eget sjikt, for å si det sånn.. Tendensen er imidlertid av såpass kort varighet, liksom det langt i fra er noen dramatiske endringer det er snakk om, slik at det slettes ikke kan utelukkes at det kun kan dreie seg om tilfeldigheter. – Ikke minst fordi det har vært et par ‘set-backs’ i løpet av de ukene som har gått siden oppstarten på dette som altså kan være en indikasjon på at bloggen som genre har tatt sine første ‘baby-steps’ på sin vei opp fra den rådende bølgedalen. Men ikke desto mindre, er det faktisk en god stund siden sist en måtte ha over 800 sidevisninger for å sikre seg en topp 20 plassering midt i uken, da det titt og ofte har forekommet at 20 plassen har vært oppført med under 700. – Det har til og med krøpet under 600 på det laveste, og det er faktisk alt annet enn et gode.. Jeg har selv blitt oppført med en 20 plass med et besøkstall under 700, og det fulgte unektelig en bismak til gleden over å ha karet til meg en ‘story-plass’ den dagen. Under 700 sidevisninger for innpass blant de topp 20 av kongerikets største utgiver på bloggfronten hører rett og slett ikke noe sted hjemme! Dette var unektelig begynt å bekymre meg en smule, hvilket muligens har gjort meg spesielt oppmerksom på hva som kan være tegn på at det er i ferd med å skje en utvikling.. – Eller det kan helt enkelt være grunnet i at observasjonene først og fremst er gjort i det sjiktet jeg selv befinner meg. – Hva vet jeg, -og det samme kan det også være!..
For ikke desto mindre, er det en kjensgjerning at det både på tirsdag, i går og i dag vært en tydelig økning i antallet sidevisninger for å få innpass i plattformens øvre gemakker sammenlignet med hva som har rådet for disse dagene den siste tiden! Likeså er det faktisk en god stund siden besøkstall pålydende 845 og 855 har avstedkommet med to påfølgende19 plasser (hvor de er hjemmehørende) på hhv onsdag og torsdag.. – Og dette er i mine øyne ensidig positivt, av den enkle grunn at en utvikling i den retning som jeg nå værer, er akkurat den utviklingen blogg-genren er helt avhengig av for rett og slett å kunne overleve, og ikke minst kunne reise seg tilbake til gamle høyder. – Og hva som gagner bloggen som sådan, er også hva som gagner meg, liksom det er hva som vil gagne samtlige av oss som opererer i denne bransjen..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Til tross for et aldri så lite dropp fra gårsdagens 17 plass til en 19 i dag, er det ikke antydning til dropp å spore verken i lynne eller tilfredshet, i det disse plassene ikke har den minste praktisk betydning. Med helt greie besøkstall for en normalt god bloggdag som har plassert meg i de øvre gemakker med story-privilegium, så er jeg fornøyd som ei flyfille, jeg!
Ser man på antall sidevisninger og de plasseringer som følger dager der jeg kan skilte med en tilsvarende innsats på bloggfronten, så er ‘stabil’ definitivt begrepet som oppsummerer det hele. En kan rett og slett se på det som at jeg har opparbeidet meg en fastlønnsordning i hht at jeg kan forutsi hva jeg vil få utbetalt i form av besøkstall ut i fra en gitt innsats. Og slik ståa er er dags dato, så tilsier altså to relativt omfattende innlegg en betaling pålydende et sted mellom 750 – 950 sidevisninger (alt ettersom hvilken ukedag det er), hvilket som regel tilsvarer en plassering mellom 15-20 plass på topplisten.
Og som jeg var inne på innledningsvis, dog uten at det kan bli presisert ofte nok, så er jeg særs fornøyd med å ha klart å stabilisere meg på et nivå der en normalt god bloggdag plasserer meg blant de topp 20!
Men når det er sagt, så ønsker en jo som utgiver å kunne nå ut til flest mulig.. Og i lys av dette, så blir det tydelig at begrepet ‘stabilitet’ også følger en stagnasjon i større eller mindre grad.. For dette nevnte ønskemål bestående av å kunne nå ut til flest mulig, er jo en logisk følge av det å utgi noe for offentligheten! I mitt tilfelle, så er stabiliteten unektelig positiv sett i lys av at jeg følgelig har klart å etablere meg på dette nivået. Men nå er imidlertid jeg så langt i fra alene om å kunne skilte med relativt stabile besøkstall her på plattformen.. – Og er det noe jeg virkelig har fått erfare igjennom min tid som blogger, så er det at ‘stabilitet’ like fullt er en indikator på stillstand og at en derav gjerne belønnes langt under pari m.h.t den fremgang som burde bli en utgivelse til del ut i fra gitt kvalitet og innsats.
For i følge grunnleggende markedsprinsipper, er jo ‘fremgang’ sluttsummen av høy kvalitet på det som leveres, kombinert med at offentligheten gjøres kjent med at den den respektive merkevaren, det være seg om det dreier seg om en vare, tjeneste, -eller utgivelse, eksisterer. Men betingelsen for at en skal kunne omfattes av de rådende spilleregler hva tilbud og markedsføring angår, er at en faktisk har en kanal der en kan få gjort det en måtte ha å tilby kjent for offentligheten! – Og det er her vi finner kjernen til det jeg etter en samtale med en av mine bloggervenner, Lene ble meg bevisst faktisk er i ferd med å bli et alvorlig problem, -ikke bare for den enkelte blogger, men også for bloggen som genre! For i lys av denne samtalen, gikk det nemlig til fulle opp for meg at vi bloggere faktisk ikke har noen som helst måte vi kan nå ut til den delen av publikum som ikke selv er bloggere, og det en måtte ha klart å skrape sammen av venner og/eller følgere på SoMe! Ergo, så er det altså borderline ‘mission impossible’ for brorparten av oss bloggere å gjøre utgivelsen kjent utover ens medbloggere og de tilhørende ens utvidede bekjentskapskrets. – Og dette er vi faktisk nødt ti å ta tak i, å få gjort noe med asap!
Før plattformbyttet fra nå nedlagte Bloggsoft til dagens WordPress, som ble foretatt ved årskkiftet 2018/2019, så forelå det et tilbud om å få lansert innleggene våre på Side2.no for en (svært så) billig penge. Jeg fikk til fulle merke effekten av å få lansert innlegg på denne siden som den gang lot til å være godt besøkt av et rikt utvalg mennesker over det ganske land. For premien som ble meg til deg etter å ha vunnet en av de tre sommerkonkurransene som ble avholdt i 2018 var x-antall slike innleggspromoteringer, fordelt på hhv ‘normal’- og ‘stjernepromotering/annonse (uten at jeg husker hvilke begrepsbetegnelser som ble benyttet for disse). Denne annonseringen var, sammen med den promoteringen som fulgte at både konkurransebidragene som sådan, så vel som de premierte i etterkant ble dedikert plass på sidetoppen hos blogg.no, var de faktorene som muliggjorde den fremgangen jeg opplevde i kjølvannet av den konkurransen. – Følgelig, ble jo så denne effekten brutt, og jeg sendt rett tilbake til start i det jeg, i likhet med de fleste andre, ble adskilt fra utgiveren, altså blogg.no, og derav fra all innleggspromotering for en kortere eller lengre periode i forbindelse med den evalueringen som ble foretatt i forbindelse med den overflyttingen som så skulle bli igangsatt ved utkanten av dette året. Konsekvensen av dette, blir da for meg at det nå skulle vise seg at jeg til fulle skulle få merke forskjellen som fulgte det ikke å ha noen promoteringskanal, i det jeg nå facer år der jeg mer eller mindre blir stående i stampe. Veien opp og frem skulle nå gå så smått at jeg, når jeg ser tilbake på denne tiden, anser det for intet mindre enn et mirakel å regne at jeg ikke falt av lasset og forble der før 2019 var omme, og at jeg følgelig er i gamet den dag i dag!
Dessuten, er det hevet over enhver tvil at dette utfallet er å anse som helt tilfeldig, da det like gjerne kunne ha endt opp med det motsatte. Faktisk tilsier min utolmodige karakter at sjansene i utgangspunktet var betydelig høyere for at jeg skulle falle fra dersom utkommet av denne stillstanden kunne tippes på forhånd. – Og det har så visst vært på hengende håret flere enn en gang; Der luften er gått fullstendig ut av ballongen, og følgelig har ført til minimal aktivitet i måneder til ende..
All erfaring tilsier dermed at vi er nødt til å finne en måte å nå ut til folk på! – Ikke minst, så har vi alle de som faller utenfor de rosabloggendes målgrupper som er nødt til å få vite om den forandringen som har skjedd hva blogg-genren angår, og at den nå inkluderer noe for alle og enhver! – Likeså er promoteringen av den enkelte blogger av prekær betydning! Både m.h.t å forhindre frafall av kvalitative utgivelser, og at vi bloggere i det minste kan bli belønnet med noe i nærheten av den innsatsen som legges ned i hht det å kunne nå ut til folk med det en ønsker igjennom bloggen..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
En plass opp fra en 18 plass på gårsdagens liste til en 17 plass på dagens, gir så visst ingen grunn til å klage! Det som imidlertid er litt artig å merke seg, er at det er merkbart høyere tall som råder for en plass i dette sjiktet på dagens liste enn på gårsdagens; Ikke bare er det første gang i løpet av den tiden jeg har festet meg ved disse tallene (hvilket vil si siden jeg introduserte denne spalten) hvor en har vært avkrevd flere sidevisninger for disse plasseringene på en tirsdagsliste enn på mandagens. Det føyer seg nemlig også inn i rekken av smått ulogiske ‘kvarker i kvardagen’ som for en elitegrubler er for en gavepakke i form av et uløst, men dog totalt meningsløst mysterie å regne i mangel på noe bedre å bruke tankevirksomheten på! At denne jakten på plausible forklaringer etter alt å dømme også vil vise seg å være fullstendig fåfengt, er bare en bonus, for i det øyeblikket et mysterie er løst, er jo (den for de fleste temmelig overvurderte) moroa over!..
For de av dere som eventuelt måtte inneha den grad av galskap som kreves for at det skal kunne være aktuelt å begynne å bry hjernen med meningsløsheter av denne typen, så består den nevnte logiske brist i at mandagslisten, som jo er basert på søndagen i forkant, hele veien har vært den av ukens dager hvor en har vært avkrevd det høyeste antall sidevisninger for å få innpass blant topp 20. – Hvilket lar seg forklare på det mest opplagte vis;
A) Søndagens natur: Søndag er ukens ‘slakkedag’ som gjerne er blottet for planer og gjøremål, og er derfor en yndet dag for sysler som å lese seg opp på bloggfronten.
B) I tillegg, er søndagen også den dagen ukesbloggerne kommer på banen med sine utgivelser, med den følge at det også blir ‘flere om beinet’ i hht en topp 20 -plassering på den etterfølgende listen!
Tirsdagslisten, er jo derimot basert på mandagen i forkant, hvis ukedag innebærer like liten tid for blogglesing gjevnt over som enhver av de andre ukedagene, liksom ukesbloggerne har foretatt sine svalestup ned fra de topplasseringer som typisk følger utgivelsesdagen. – Ergo er det fenomen vi i dag er vitne til ulogisk!
Når dette er sagt, kommer vi imidlertid ikke utenom at de observasjoner dette er bygget på nok er i overkant navlebeskuende og regelrett selvsentrerte til å kunne holde vann i hht å kunne passere som vitenskapelig beviste observasjoner; Altså observasjoner av den typen som ansees for sikker nok til å kunne betraktes som en faktaobservasjon.. For når sant skal sies, så er jo det hele basert på mine egne besøkstall vs. plasseringer på gårsdagens- vs. dagens liste, hvor det som vel har blitt fremstilt som et helhetsbilde hinsides den grad det i realiteten er, helt konkret består av at jeg “kun” plasserer en plass høyere med ca 130 flere sidevisninger. Men siden det tross alt dreier seg om et ‘mysterie’ fullstendig blottet for relevans på alle tenkelige plan, så bare dytter jeg slikt som mangelfulle faktaopplysninger i boksen for formaliteter, plasserer meg selv i rollen som verdens midpunkt, og grubler ufortrødent i vei!
Nå skal det i selvrettferdighetens navn også nevnes at jeg ikke er helt uten gangsyn m.h.t hva som står og gjelder utenfor min navlebeskuende bloggerboble! For det har seg nemlig slik at det antallet sidevisninger som ligger til grunn for dagens 20 plass er tilsvarende det som plasserte meg to plasser over på gårsdagens liste. Så følgelig VAR det lavere besøkstall for å plassere i de øvre gemakker i går, bare sånn så det er sagt! Mangelfullheten jeg refererte til, dreier seg snarere om hvorvidt det atypiske kun gjelder akkurat i dette sjiktet, eller kan sies å være gjennomgående for hele listen.
Og mens vi nå er inne på dette med ‘poengdeling’ i bloggsammenheng, så kan jeg røpe at dette kan vise seg å være skjebnesvangert! Det er nemlig ikke noe som heter ‘delte plasseringer’ her på berget, for i det to (eller flere) står med samme antall sidevisninger, så plasseres den ene av de to over den andre ut i fra hva som tilsynelatende er et tilfeldighetenes spill. Følgelig kunne gårsdagens besøkstall vist seg skjebnesvangre satt opp i mot dagens liste i det jeg da ville endt på en delt 20 plass, og derav stått ovenfor et skjebnens lotteri i hht de to påfølgende plasseringer som innebærer den desidert største forskjellen av de alle.
– Og en kan vel bare begynne å forestille seg den så til de grader mugne bloggeren som vil åpenbare seg i denne spalten etter å ha tapt en ‘story-plassering’ på ‘walkover!..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
– For her syntes det så avgjort å være noe galt som ikke kunne være riktig, i det jeg på denne mandagen, som følger en søndag som skulle vise seg håpløs i hht å få tid til et innlegg nummer to, later til å ha klort meg fast i gårsdagens 18 plass!
En hjemkomst som først fant sted i det kvelden var i ferd med å bli natt (alt ettersom hva en legger i disse tidsangivelsene) setter jo i seg selv en stopper for hva/hvor mye mer en får skviset inn i det klokken bikker 23:00 på et døgn som (seg hør og bør) går over i det neste kl. 00:00. Og i det nevnte hjemkomst fant sted etter å ha sprintet rundt i mellom border og kjøkken i et tempo som skulle tilsi at selv yngstebror Ingebrigtsen er antatt å ha måtte kaste inn håndkledet etter sånn +/- halve økten, ville videre aktivitet i etterkant uansett vært utelukket!
Som følge av dette, anser jeg det dermed som tilnærmet utelukket at dette skal være dagen da ‘mandagsforbannelsen’ brytes. – Og med lesertall, som forholdene tatt i betraktning, er overraskende høye, men som dog skriker 21 plass, i det mandag vanligvis er en dag med høye tall i dette sjiktet. Min umiddelbare reaksjon på plasseringen, er derfor ikke den glede og tilfredshet en kunne forvente, men snarere en teori om at denne tangeringen av gårsdagsplasseringen er grunnet i at topplisten har hengt seg opp igjen!
Søndag er den desidert travleste dagen i restauranten, og gårsdagen gikk følgelig med til utlevering av bla.a lekkerbiskener som dette.
Dette har nemlig skjedd ved et par anledninger tidligere, hvorav den siste og desidert lengste som inntraff i sommer, innebar at jeg ble fastfrosset på en helt elendig plassering i samfulle halvannen uke til ende. Jeg tenker da som så at denne gang vil jeg i det minste stå greit plassert igjennom dette her, i det jeg begynner å scrolle meg oppover og nedover mens jeg forsøker å huske noen andre plasseringer fra gårsdagen. Vanligvis er det alltids noen plasseringer jeg biter meg merke i, men i og med gårsdagen avstedkom med særs lite tid avsatt til blogg generelt, så stilte jeg unektelig med et handicap i det min indre detektiv skred til verket for å teste ut egen hypotese.
Men helt blank var jeg dog ikke, skulle det vise seg, for de små grå børstet raskt støvet av minnet om at Vivian hadde skjøvet kokken ned fra tronen på topp! – Jeg følger så opp med å forflytte skjermbildet til toppen av siden, hvorpå hypotesen blir forsterket i det samme fordeling av de to på topp gjør seg gjeldende i dag..
Men samtidig er det ett eller annet som skurrer, bare et dette befinner seg så langt bak bevissthetsgrensen at det bare blir en vag følelse.. Men så popper det opp et minne om at jeg i det minste fikk foretatt et par bloggbesøk i avkoblingens tjeneste før jeg gikk i vater i går kveld/natt, og hvor et av disse var til det siste tilskuddet på blogg.no-stammen, Kari Engsvik. Og om jeg ikke evnet å mane frem stort fra hukommelsen i hht gårsdagens liste som sådan, så husket jeg jo i det minste hva jeg hadde lest under disse visittene, hvilket i Karis tilfelle var en riktig humørbooster i form av at hun hadde nådd målet om en topp 40 plassering i løpet av 2 år etter bare to uker på plattformen med en 36 plass!
I grunnen burde vel bossen begynne å forberede et innrykk av gjester fra både det øvrig land og utland nå, etter at vi på onsdag kunne lansere denne aldeles nydelige julemenyen *hehe*
Og dermed forflyttes oppmerksomheten til de såkalte ‘bildeplasseringene’ fra 21 – 40, hvor det først kan se ut som om dette skal være den berømmelige siste spikeren i kisten, i det hun kan sees trone i samme sjiktet! Men etter nærmere ettersyn, er har hun faktisk forflyttet seg en plass, hvilket i stedet innebærer at hypotesen forkastes; Listen er m.a.o bevist autentisk, hvilket igjen vil si at jeg, Gry Henriksen, eneste (kjente) offer for den ‘mandagsforbannelsen’ som har rådet i et talløst antall uker, faktisk ER innehaver av plass nummer 18 denne mandagen den 15 november i det herrens (forjettede) år, 2021!..
Miraklenes tid er enda ikke forbi, det er iallfall ‘Snickers & Twist’..
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Jeg har liksom vært litt sånn kjerringa mot strømmen når det kommer til egne besøkstall kontra det som, ut i fra hva som fremgår av topplisten, gjelder for plattformens bloggere generelt. Følgelig har mine tall vært høye nok til en topplassering uansett når man har fått topplasseringer med et lavere sidevisninger enn norm, mens jeg gjerne ramler utenfor når ditto plasseringer har krevd høyere tall, da mine gjerne har vært lavere. Men ‘every duck has its day’, og i dag var det endelig min tur å ha et snev av flaks!
For som jeg var inne på i gårsdagens bekjennelser er det å bli sent hjemme fra jobb, for så å komme hjem til et internett som hadde gått i stå en ugunstig kombinasjon i hht å rekke å få sendt ut to innlegg innen rimelig tid!..
Jeg tok vel derfor turen innom blogg.no mer eller mindre bare for å få det forventede fallet fra oven til ‘avgrunnen’ bekreftet, så da det første jeg så da siden åpenbarte seg var egen trynesnylte som tronet der oppe på stort-plass, så er min første tanke at blogglisten har hengt seg opp igjen! Men så jammen hadde jeg ikke plassert på en hedelig 18 plass, tross dårligere besøkstall enn de som har kicket meg på hodet ut fra listens øvre gemakker tidligere denne uken!..
Jeg er nemlig ikke en person som har det med å stole på flaksen i tide og utide, for å si det sånn! De gangene jeg har hellet på min side, så er det av en eller annen grunn så fjernt for meg at jeg bestandig har som utgangspunkt at det mest sannsynlig har skjedd en feil ett sted, så dette må kunne avkreftes før jeg kan ta til meg den respektive flaksen som en realitet..
I dag, er det imidlertid søndag igjen; Og søndag er så visst ikke den ‘fun-dag’ den så feilaktig har fått rykte på seg å skulle være! Vel.. Dvs den er ingen ‘fun-dag’ for meg i bloggsammenheng, hvilket jo er det som ene og alene tilskrives relevans i denne spalten; Ergo er dette hva som står og gjelder..
Som jeg vil tro en god del ikke har kunnet unngå å ha fått med seg etter en tilnærmet ukentlig dose med grin og tenners gnissel på mandager, så er altså dette dagen hvor skiftet mitt i restauranten begynner kl. 15:00, hvilket er det mest ugunstige i forhold til bloggen.. Samtidig, er søndag den ukedagen hvor det generelt er høyest besøkstall på plattformen, hvilket har ført til hva jeg refererer til som ‘mandagsforbannelsen’, i det jeg praktisk talt har hatt klippekort på den forhatte 21 plassen denne dagen!
Men den som gir seg er som kjent en dritt, så forhåpentligvis vil dette bli søndagen der jeg endelig skal klare å legge opp løpet i hht å kunne kombinere en vellykket bloggdag med 15:00 -skiftet på jobben. Om jeg vil lykkes, gjenstår å se, så følg med i morgendagens episode av denne smørja av en føljetong!
En bloggers bekjennelser er et slags dagbok-konsept, dog med en humoristisk vri, der jeg vil dele de tanker og reaksjoner som utspiller seg i forbindelse med den besettelsen man, i kraft av det å være blogger, har i forhold til listeplasseringer og ditto antall sidevisninger + litt attåt. Tanken bak dette her, er at det kan være artig å få et usensurert innblikk i en bloggers mind-set på sitt mest navlebeskuende, hvilket tidvis vel må kunne sies å være borderline narsissistisk..
Først jobb, for så et internett i vranglås som måtte fikses opp i, har torpedert tidssjemaet mitt fullstendig! Så for å få sammen et hovedinnlegg innen rimelig tid, så utkommer dagens bekjennelser i en temmelig begrenset utgave.. Jeg var faktisk inne på tanken om at de rett og slett måtte utgå i sin helhet, men det ville faktisk ikke vært fair ovenfor alle dere som av en eller annen grunn har tatt til dere alle disse klagesanger med grin og tenners gnissel som har preget et urovekkende antall av de siste par ukers bekjennelser (så sent som i går), for så å at dere skal bli snytt for den gladspiriten som følger dagens 16 plass. Dette føltes rett og slett uhørt! (- Som min gamle farmor ville sagt det).
[foto: stratos.as]
Atter igjen, står altså pilen på den metaforiske måleren for lynne og spirit og vibrerer på ‘trivelig’, men denne gangen våger jeg meg imidlertid ikke frempå med så mye som et ymt i retning av håp om at dette kan være et tegn på generelt bedre tider enn den elendighet som har preget de to siste ukene på bloggfronten! I stedet, så kjører jeg samme opplegg som i livet for øvrig, hvilket innebærer å leve i nuet, hvorpå nuet er det eneste som har relevans what so ever. – Og i dette nuet er det hurrastemning og gladspirit som gjelder, og derav er dette også alt som gjelder i mitt, i forhold til normen, i overmåte snevre totale virkelighet!..
