Som vi har vært inne på ved flere anledninger i denne utgivelsen, er ytringsfriheten truet som den ikke har vært siden verifikasjonen av Grunnloven i 1814. En del av årsaken ligger hos våre styresmakter som har klart å innføre visse begrensninger gjennom å vri visse former for ytringer til ikke å omfattes av denne. Men hovedsakelig er det de uskrevne lover, sammen med de ulike plattformenes egne begrensninger som utgjør denne trusselen..

Hvorfor er ikke religionene offisielt avsannet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Meta (altså selskapet som bla.a er eier av Facebook og Instagram) har et maskineri som, oversensitivt uten sidestykke, er programert til å sensurere først og behandle feilrapporteringen etterpå. Youtube er av det inkonsekvente slaget ved at de f.eks ikke har noe problem med innhold av typen som f.eks redegjørelser for at den engelske kongefamilien er en blanding av reptiler og mennesker, mens slikt som leger som uttrykte velbegrunnet uenighet i COVID-anliggende ble sensurert over en lav sko. Og slik fortsetter det. Selv her på norske Blogg.no er det bloggere som har sett seg nødt til å flytte over til et privat dommene utelukkende pga at plattformen ikke tillater ytringer, 100% lovlige sådan, som politi og/eller andre offentlige institusjoner med en viss ‘pondus’ ikke liker.

Dernest har vi de begrensninger som borgerne selv står for, hvilket kanskje utgjør den største trusselen av de alle; Nemlig der den ene siden i et anliggende får tilrevet seg monopol på sannheten, hvorav de som måtte våge å uttale seg på tvers av disse oppleste og vedtatte sannheter er fritt vilt. I enkelte tilfeller står denne ene siden så sterkt at det å uttrykke uenighet i de respektive anliggende glatt kan koste en jobben, ens karriæremuligheter, sosiale anseelse og i det hele tatt. Av eksempler fra eget dommene, altså nettutgivelser, kan nevnes sånt som at det å blogge om livet som småbarnsforeldre på nulltid gikk fra å være blant landets mest leste- til at man, bokstavelig talt, ble erklært persona non grata dersom en skulle komme i skade for å poste et bilde hvor ens mindreåriges ansikt kunne skimtes. – Og gud være nådig den som kunne finne på å omtale arvingen ved navn, og ikke sånt som ‘lillegull’, ‘prinsessen’, osv. Sånt som at unger er like forskjellige som personer som vi voksne, at foreldrene er de som kjenner de respektive ungene bedre enn noen annen og dermed er de mest skikkede til å kunne avgjøre hva som er til deres beste var- og er fullstendig irreleevant etter at det ble tatt monopol på sannheten i dette anliggendet. Om man som forelder i dag så mye som ymter frempå om at ungen faktisk såres av å være ekskludert fra mamma- eller pappas blogg, Instagram, eller whatever, kommer slakten i form av at ungen vil bli traumatisert i fremtiden.

Valget av å bruke nettopp dette som eksempel, er for at det vel er her jeg overhodet ikke kan sies å mele egen kake av den enkle grunn at ikke engang lock-down fikk meg til å kjede meg til den grad at jeg klikket inn på de (med unntak av Livet med Vesla, som er mammabloggen som bryter tvert med mamma/pappablogger forøvrig). Greia er imidlertid at hvorvidt jeg liker noe eller ikke er fullstendig irrelevant. Verden består ikke av sort-hvitt, og ytringsfriheten er helt avhengig av at det gis et tilsvarende rom for å ytre sin mening for de som går på tvers av flertallsoppfatningen som de som tar til orde for den allmene.

Men intet har vært- og til en viss grad fremdeles er så graverende i hht dette med sannhets- og meningsmonopol som C19 -anliggende. Å ytre seg på tvers av det som var opplest og vedtatt under pandemien, gjorde en til intet mindre enn en folkefiende. Sånt gjorde man bare ikke uten å være beredt på at det ville ha en pris..

Stilte en spørsmålstegn ved noen av de logiske brister og reinspikke de paradoks som en ble seg bevisst i dette anliggendet, var en erklært konspirasjonsteoretiker QAnon-style. Her var det kun de med medisinsk ekspertise som var tillatt å ha en formening, hvorav de innenfor denne gruppen hvis uttalelser ikke var i tråd med den vedtatte oppfatning ble sensurert over en lav sko. – Og her refereres det selvsagt ikke til de som benektet de uomtvistelige faktiske forhold, men om de som opptrådte innenfor det som er selve kjernen av det norske; Nemlig å stille spørsmålstegn der en oppfattet logiske brister, og det å uttrykke uenighet i hht hvordan en forholdt seg til det som forelå.

Aldri har verden vært så skremmende som under den perioden. Ikke pga sykdommen som sådan for mitt vedkommende, men fordi det brått var straffbart å uttale seg imot styresmaktenes policy. Men selv om pandemitiden er passé, og verden tilsynelatende har gjeninntatt normalen, så fjerner ikke det den vissheten man fikk ang. hvor fort ens grunnlovfestede rettigheter kan feies til side ved neste korsvei.

Dessuten har det jo poppet opp saker hvor nye sannhetsmonopol har blitt kuppet; I en periode ble en slaktet om en lærte barna sine at det finnes to kjønn; gutt/mann og jente/kvinne, og en var forpliktet til å omtale folk med de pronomen de måtte ønske, om så disse var aldri så mye egenproduserte.

Ytringsfrihet er faktisk, per.def. at det gis rom- og aksept for alle å uttrykke sin mening, -selv de en selv måtte anse som regelrett forkastelige. For mitt vedkommende, innebærer det f.eks å respektere de som støtter politikken til Donald Trump, og i ytterste konsekvens de som tramper på dyrs rettigheter, for ikke snakke om de som taler for en reinspikket islamisme. Ingenting i denne verden kommer uten visse negativer, og disse negativer er vi faktisk nødt til å ta for å kunne nyte av det mye større godet som følger det å stå fritt til å ytre sin mening i det offentlige rom.

Lite, om noe, provoserer meg i samme grad som at det i vårt opplyste samfunn ikke gjøres en dritt for å få avsannet de etablerte religionene til tross for at de er vitenskapelig avsannet for lengst. Videre er den intelligensen vi mennesker brisker oss med å inneha uforenelig med slike virkelighetsbilder som presenteres gjennom religionene. 

Så hvordan kan det ha seg at selv ikke den vestlige verdens opplyste samfunn ikke er sitt ansvar bevisst i hht at det offisielt frontes et reelt virkelighetsbilde, og derav avviser det motsatte? 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når paven banner i kirken!

Verden flirer overbærende av tidligere tiders mytologier, som f.eks den norrøne, den greske og den romerske, til tross for ar gudeskikkelsene som tilbes- liksom virkelighetsbildet som serveres i disse følger den samme oppskriften som dagens etablerte religioner. Og enda mer forkvaklet blir det når det som gaktisk dementeres er de paranormale fenomen og egenskaper som oppleves og dokumenteres av alt for mange mennesker med en for høy troverdighet til bare å kunne avvises! Jeg mener ikke å si at det som formidles her er reelt, for det har jeg ikke holdbare bevis for. Det jeg mener, er at de dokumentasjoner vi har.for disse fenomenene er såpass at de heller ikke kan avvises. Dessuten har man i det minste vitenskapelige ‘knagger’ å henge de på.

Men de etablerte religionene, derimot, er og blir vitenskapelig motbevist vås. For mitt vedkommende har det faktisk blitt noe tilnærmet et problem at det å respektere mennesker, og ta de på alvor er så godt som uforenelig med et religiøst virkelighetsbilde. Dette er nok også mye av grunnen til at jeg er så opptatt av å finne ut hva som ligger bak at så mange fremdeles hengir seg til dette her som strider mot all fornuft.

Kristendommen ble f.eks kokt i hop av den romerske keiseren Konstantinius da han var i akutt behov for å komme opp med en religion som kunne forene jødene på den ene siden, og de som tilba solguden på den andre. Han velger da å ta utgangspunkt i en av de selverklærte Messias-karakterene som hadde det med å poppe opp i Midt-Østen på Jesu tid, hvilket var et par århundre før den respektive keiseren. Valget falt på nettopp denne mannen av den enkle grunn at hans tilhengere hadde etterlatt seg svært mye nedskrevet dokumentasjon om hans liv og virke. Og siden det kun gjensto et ørlite knippe tilhengere av det som var i ferd med å bli kristendommens messias, var denne religiøse forgreiningen praktisk talt utdødd. Konstantinius sto dermed fritt til å velge og vrake blant de respektive nedtegnelser, samt å redigere det som måtte være etter eget forgodtbefinnende.

At keiseren gjorde ‘one hell’uv a job’ er en kraftig underdrivelse. Hans oppkok lever altså i beste velgående 18-1900 år senere. Men feilfritt var det respektive verket ikke. Det nye testamentet preges i samme grad av logiske kollaps som det gamle, hvilket i særdeleshet fremkommer i forbindelse med at gudeskikkelsene er herre over tiden. Dette har jeg imidlertid tatt opp tidligere, så det dermed blir å la dette ligge nå. Dog kommer jeg bare ikke utenom Maria Magdalena, som etter alle solemerker var Jesus’ kone. Noe så verdslig som en kone passet ikke inn i en religion, så selv om hun sto bak et massivt flertall av nedtegnelsene om Jesus’ liv og virke, ble hun glatt avspist med hva som ble fremstilt som et tilfeldig møte i forbindelse med den fristelseshistorien, hvor bibelforfatteren på toppen av alt er frekk nok til å presentere henne som en prostituert. Dette kunne sikkert ha passert dersom det ikke var for at det andre lille innhoppet hun er forunt, er i forbindelse med oppstandelsen, der hun altså følger moren til graven. – Hvilket jo er fullstendig uforenlig med et tilfeldig møte..

Islam er ikke et døyt ber holdbart, og jødedommen, som baserer seg på det gamle testamentet, går selvsagt kjepprett i samme retning. Og det som avskriver disse gudeskikkelsene for all tenkelig sannhetsgehalt, er fra mitt ståsted at de forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket. Et skaperverk som består av minimum hele universet. Et univers som ‘bare’ i den utstrekning det lar seg gjøre å se (hvilket vil si det som ikke ligger lenger unna enn at lyset har rukket hit i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som har gått siden the big bang) inneholder min. 2 000 000 000 000 galakser som i gjennomsnitt innehar 200 000 000 000 stjerner. Dette vil si et totalt antall pålydende 2 000 000 000 000 x 200 000 000 000 = 40 000 000 000 000 000 000 000 stjerner. Ut i fra dagens påviste planeter, tilsier det et snitt på ca 3 pr. stjerne, hvorav totalen dermed blir 3 x 40 000 000 000 000 000 000 000 = 120 000 000 000 000 000 000 000 planetverdner der ute (og da har vi ikke engang tatt måner med i beregningen). – Også skal altså en i overmåte narsissistisk primat som surrer rundt på hva som ikke engang er for et sandkorn å regne i dette altet være kronen på hele dette skaperverket!??

Selvsagt ikke. Når det allikevel er som det er, kan dette kun forklares med at det må ligge særdeles sterke krefter bak som forhindrer at disse religionene går inn i historien der de hører hjemme.

I utgangspunktet skulle en jo tro at det var en felles interesse i å få lempet disse religionene inn i historien så fort som råd er, da de ligger til grunn for stort sett det som er begått av menneskelig faenskap gjennom de siste 2000 år. Ergo står vi ovenfor hva som virker som et rent paradoks.

Dessverre har jeg lysår igjen før jeg har alle de svarene jeg søker i dette anliggendet. Men det jeg iallefall KAN si, er at religionen er det ultimate verktøy i hht å kunne kontrollere en befolkning. Med religion kan de som sitter på makten styre alt fra tankesett, etikk og moral til handlinger. Og med ‘handlinger’ i denne konteksten, snakker vi ekstreme handlinger som tjener den respektive toppen(e) på samme vis i dag som den gjorde for Konstantinius. Det er ikke grenser for hva folk er villig til å gjøre i guds navn. Verdens befolkning er fullstendig hjernevasket i troen på den religionen som de får prentet inn med morsmelken i foreldrehjemmet, og stusser derfor ikke engang over den geografiske tilfeldigheten som råder m.h.t hvilken trosretning en er overbevist om er den eneste sanne. For det gudebildet de altså har endt opp med pga hvor i verden de ble født, er man altså villig til å torturere, drepe og bli drept. Vi snakker altså alt fra heksebrenning til selvmordsbombing til krig. – Og krig er penger. Ingenting i denne verden gir større profitt enn krig. Fjerner vi religionene fra ligningen, vil det fjerne krigsgrunnlaget i tett opptil all krigføring, så her har vi åpenbart en betydelig faktor i hht årsaken til at de respektive krefter tviholder på de som en del av verdenssamfunnet.

Det store ubesvarte spørsmålet, blir dermed hvem pokker er ‘de’. – Altså de som er mektige nok til å overvinne alt fra ubestridelige vitenskapelige fakta til menneskets individuelle tenkeevne? NOEN er det simpelthen nødt til å være, men HVEM har jeg ikke den ringeste anelse om. Ei heller hvordan de opererer.

Videre kan en trygt slå fast at de så langt i fra har gode hensikter. Samtidig har jeg det bare ikke i meg å kunne unnskylde at man i et opplyst samfunn, som det norske, kan hengi seg til slike virkelighetsbilder. Jeg vil faktisk gå så langt som til å si det å indoktrinere sine barn med dette her som en sannhet er en forsømmelse, der de får tattovert et vrengebilde av virkeligheten inn i sinnet av de menneskene som har deres fulle tillit så vel som oppmerksomhet i den tiden som legger grunnlaget for hvem de skal vokse opp til å bli.

For de som har vært innom denne utgivelsen tidligere, kommer det vel neppe som noen overraskelse at den nye paveutnevnelsen fra mitt ståsted ikke har hatt noen betydning utover det at det er en pinlig påminnelse om at den hebraiske mytologien lever i beste velgående, stikk i strid med all fornuft. Hvorvidt den utkåredes navnevalg skulle bli Leo, Theo eller Knut, for den saks skyld, var meg derfor knekkende likegyldig. Jeg merket meg bare i forbifarten at denne her utgaven i utgangspunktet så like creepy ut som de foregående. 

Men i det jeg ved en tilfeldighet får med meg at han åpner ballet ved å banne i kirken, nærmest like grovt og høylydt som om jeg skulle gjort det selv, var det brått slutt på likegyldigheten.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Aldri igjen varte ikke lenge!

Kan verden virkelig ha gått så til de grader av hengslene at den ihugede motstanderen av etablert religion har fått en pave av sin smak!??

Tro det eller ei, men denne nyutnevnelsen som har valgt pavenavnet Leos debut på den internasjonale arena peker vitterlig i den retning. – Ikke sånn å forstå at jeg har blitt noe mildere stemt i hht dette med at religionen er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått i løpet av de siste to tusen år, for all del! Og det er vel nettopp derfor en pave som benytter sin debut til å ‘banne i kirken’ så det ljomer etter er en pave ‘right up my alley;

Om Elon Musk:

«I think it’s time for the church to reexamen its stand on contraception. In the case of mr. Musk, I think we should have done it when his father decided to have children.»

Vatikanet kuppet min fulle oppmerksomhet allerede her, men dette var faktisk bare begynnelsen! Min personlige favoritt, må vel være følgende..

Om Donald Trump: 

«All people are seen as equal in the eyes of god, but not everyone reads at the level of a 4th grader!»

Og sånn fortsetter han med den ene perlen etter den andre;
Om Cash Patel:

«Rash Patel?»

«No, Cash..»

«Oh well.. Calling him Rash is not a very christian thing to do, despite the fact that he’s irritating, annoying and looks like he itches. It’s not a christian thing to call that man Rash, as his name is Rash.. – No, I mean Cash..»

Og sist, men så avgjort ikke minst, må vi ta med denne!..

Om Howard Nutlick: 

«As a christian, I’d say that’s how I think we should respond to people like that (med referanse til Jesus), but as a Chicagoan, the only way to define Howard Nutlick is with the words Jack off!»

..- Og dette er bare et lite utvalg av de perler denne paven allerede har rukket å avlevere.
Jeg mener.. Hvor episk er ikke dette her! Dessuten tas det jo til et helt nytt nivå når det er gjort i kjølvannet av at den vandrende katastrofen av en president gikk ut med brask og bram med påstanden om at det var han som hadde sørget for at valget av ny pave altså falt på denne amerikaneren. – Hvilket selvsagt er løgn fra ende til annen, da dette foretas av disse kardinalene bak dører så lukkede og låste at de får selveste Fort Knox til å fremstå åpent og imøtekommende i forhold.

Ut i fra dette her, tror jeg det trygt kan slås fast at ringen er sluttet i hht all verdens galskap ved at den har klart kunststykket å oppdrive en pave etter min smak. Mer skrudd enn det, har jeg vanskelig for å se for meg at det lar seg gjøre å kunne bli..

I dag er det nøyaktig 80 år siden krig og okupasjonstid offisielt ble avsluttet for vår del, og Norge var atter igjen et fritt og selvstendig rike.

At det nå er 80 år siden den 2. verdenskrig var over, er ensbetydende med at besvergelsen ‘Never again!!’ (aldri igjen) har runget over hele verden ved hver eneste årsdag for noe av betydning som skjedde i forbindelse med denne til sammen 6 år lange krigen. Denne gang skulle det vise seg at ‘aldri’ hadde en varighet på snaue 80 år..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ville det vært en tragedie om menneskeheten forsvant?  

Tilsvarende har verden, på denne dag, i 80 år til ende fortvilt og angret over at man ikke så hva som var i gjære, slik at Hitler kunne blitt stanset allerede i god tid før Polen..

Alt virker jo så forbannet opplagt med en gang det får stilt seg ut i etterpåklokskapens lys..

Selv ser jeg med langt mildere øyne på at man ikke skjønte alvoret i det Hitler begynte å rasle med sablene. Greit nok at det burde blitt tatt grep i det alt av avtaler ble feid til side ved innvasjonen av Polen, men samtidig hadde man jo ingen mulighet til engang å kunne begynne å forestille seg hvilket helvete som var i ferd med å bryte løs. Min kritikk av verden anno 1938-1939 har altså begynt og sluttet ved at nazistene skulle blitt stanset i forbindelse med innvasjonen av den enkle grunn at man simpelthen ikke skal tollerere at så gjøres.

I det jeg nå sitter her på denne 80 årsdagen siden freden atter igjen senket seg over Europa, hvorav flaggene vaier som seg hør og bør- liksom gater fylles av folk med faner, og det lyder et unisont ‘ALDRI IGJEN! bevitner jeg imidlertid det hele med den mest udregelige smak i munnen i tillegg til en voksende klump i magen..

For det jeg bivåner på denne årsdagen, er ikke den samlende globale kraften som sammen sverger at noe tilsvarende det helvetes inferno som fant sted under den krigen aldri skal tillates skjedd igjen som fyller meg på sintt sedvanlige gripende vis. Sånn rent visuelt, er det nøyaktig det samme som utspiller seg på denne årsdagen som på alle de markeringer som har funnet sted i løpet av disse 80 år, men i dag bivåner jeg det hele som den globale ironi. – Det ultimate paradox.

– Det jeg ser, er rett og slett det ultimate paradox utspille se på den globale scene, hvor verden runger ut sine besvergelser ‘NEVER AGAIN!!’ samtidig som historien er i full gang med å gjenta seg til punkt og prikke. Og med ‘gjenta’ mener jeg så til de grader at vi snakker Hitlers taler ilagt en dårlig engelsk oversettelse, hvor man kun har byttet ut originalens jøder og kommunister med mexikanere og muslimer!

Og like forbannet sitter de altså der, de høye herrer, og gjentar seg selv i form av det evinnelige spørsmålet ‘hvordan kunne vi unngå å se hva som var i gjære den gangen!??

Om jeg skulle være blant de overlevende som får kommentere denne historiens gjentagelse i  etterpåklokskapens lys, vil det imidlertid ikke så mye som kunne anes et minstemål av forståelse for at det gikk så galt som det gjorde. For denne gang måtte man nemlig være både stokk blind og totalt ‘dævhørt’ for ikke å kunne se for seg det scenariet som utspilte seg rett for øynene på oss mens vi var opptatt med å hyle om det som aldri måtte skje igjen.

Vel.. Denne gang viste ‘aldri’ seg altså å ha en varighet på snaue 80 år..

Til stadighet dukker det opp nyheter og forskningsartikler som omhandler kampen for menneskehetens overlevelse som art. Som regel presenteres dette ved at det er en eller annen naturskapt apokalypse som legges til grunn, som f.eks kollisjon med en asteroide, at en supervulkan bryter ut, e.l. Men mest sannsynlig er det vel at vi eventuelt utrydder oss selv. Uansett foreligger det en kamp mot tiden for at vi skal kunne overleve til tross for at moderplaneten er blitt ubeboelig, hvorav det er underforstått at vår art er høyst verneverdig.

Men ER den egentlig det?..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noe vi ikke er ment å skulle få vite?. 

Her gidder jeg ikke engang å gå rundt grøten ved å resonere meg frem til konklusjonen, da svaret på spørsmålet om det virkelig ville vært av det onde om menneskeheten forsvant ut av virkeligheten er så  åpenbart det kan få blitt; Menneskehetens sorti ville vært et ubestridt gode.

Hvorfor?

Fordi vi gjør ikke stort annet enn å ødelegge! Vi har tatt et eierskap over en planet som faktisk ikke har større rettigheter til enn noen av planetens øvrige arter. Men i vår egen opphøyde forestilling av egen art, driter vi langflatt i jordens øvrige livsformer, hvilket vi ynder å begrunne med vår selverklærte interlektuelle overlegenhet. Ironisk nok, innebærer denne angivelige ‘intelligensen’ at vi herper det eneste stedet vi er i stand til å overleve per i dag. Hadde vi bare hatt et snev av den intelligensen vi skryter på oss, ville vi handlet ut i fra det faktum at vår overlevelse er betinget av at livet består helt ned til det mest primitive.

Ironisk nok, må det vel være lov å si, vil de synlige sporene etter vår eksistens forsvinbne faderlig fort. Storbyer som f.eks London og New-York vil faktisk være fullstendig oversvømt etter bare noen få skarve timer uten mennesker som opererer vannpumper o.l som fordeler regnvann- og stigende grunnvann. Undergrunnsbanene skal i følge ledende ingeniører være historie i løpet av en 36 timers tid pga oversvømmelse.  Samtidig vil det oppstå talløse branninfernoer og kjernefysiske strålebølger når det ikke lenger er noen som styrer oljepumper, kjernekraftverk og den slags som vil vedvare en god stund, og ikke minst prege hvordan livet vil fortsette på de respektive områder en god stund fremover.

De utenkelige horder av søppel vi vil etterlate oss, vil være et kapittel for seg. Plastikk lar seg ikke nedbryte i en håndvending, for å si det sånn!

Så om vi fordufter i morgen, vil det, på bakgrunn av de nevnte faktirer, riktignok være en periode hvor planeten som sådan kan sies å gjennomgå en ‘set-back’. Men totalt sett er det ikke tvil; Vi er noe destruktivt faenskap naturen utvilsomt er best tjent med å bli kvitt. – Helst fortere enn svint, da vi allerede har begynt å utvide vår sfære for forsøpling og ødeleggelse. Å sende avfallet vårt ut i verdensrommet er påbegynt, det står vrak av ubemannede romfartøy og romsonder både på Mars og Saturnmånen Titan, for ikke snakke om at stormaktene har begynt å rasle med sablene ang. opprettelse av militærbaser på månen.

At menneskehjernen har sin forse når det kommer til kreativitet, og kan virkeliggjøre denne kreativiteten ved hjelp av finmotorikken i hendene, liksom lydarsenalet har muliggjort detaljert kommunikasjon. Tragedien i så måte, er at vi av natur er narsissistiske med en selvopphøyelse ut av denne verden, samtidig som vi er i total mangel av evne til å ta inn over oss at våre handlinger har konsekvenser. Vi er rett og slett den eneste arten på planeten som er dum nok til å sage over greinen vi sitter på.

Mennesket er m.a.o gitt å herpe hvert eneste sted- og hver eneste verden vi måtte få tilgang til. Om vi forsvant, ville en annen intelligens overtatt. – Hvilken etter alle solemerker er av en annen natur enn den giftige menneskenaturen. Ved menneskets bortfall, ville naturen gjenopprette sin ballanse, evolusjonen fikk atter igjen gå sin gang uforstyrret, og alt ville ligge tilrette for et jordisk paradis.

Det oppsiktsvekkende med ytterligheter/ekstremiteter, er at når de tas til max-grensen på hver sin side, så ender de opp på eksakt samme helvete av et sted! 

For ett år siden var alt annerledes

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I utgangspunktet lyder nok den innledningen som noe meningsløst vrøvel for de fleste, men jeg kan faktisk garantere at det kun vil ta et par setninger før du er fullstendig om bord m.h.t hva dette dreier seg om..

Hvordan kan det ha seg at denne ‘bromance’n mellom høyreekstreme Donald Trump og venstreekstreme Vladimir Putin har kunnet oppstå? 

Ut i fra ren logikk skulle jo ikke de tilørende disse politiske ytterligheter ha noen ting til felles, og derav være like forenlig som olje og vann! Denne oppfatningen er imidlertid utkommet av aldri å ha levd under noe som i det hele tatt er i nærheten av slike ekstremiteter vi her snakker om. Greia er nemlig at dersom en drar det helt til yttergrensen i begge retninger, ender man til slutt opp der hvor ringen er sluttet. – Altså på samme sted!

Altså.. Om A og B starter å gå rett frem i hver sin retning fra samme utgangspunkt, – la oss si fra nord-polen, så vil de til slutt ende opp side om side på sydpolen! – På ekvator ville de hatt halve jordkloden mellom seg, men til slutt hadde de altså dratt det helt ut dit hvor de altså endte opp på samme sted. (Nå vil det vel vanskelig la seg gjøre å følge en rett linje jorden rundt i praksis, men jeg regner dog med at poenget kommer igjennom allikevel). 
På samme vis møtes man altså til slutt på det samme helvetet av et sted når en drar de politiske ekstremiteter til yttergrensen. Eksempelvis, har vi den høyreekstreme nazismen frontet av Adolf Hitler- og den venstreradikale satan av en diktator, Josef Stalin. Pga at russerne var en del av de allierte under krigen, har de fleste av oss fått et forskrudd bilde av Stalin i hht at vi ikke har tatt inn over oss hvor grusom denne mannen faktisk var! – Og iallefall ikke at han var minst like ond som Hitler, og med enda flere liv på samvittigheten. Vi må jo ikke glemme at de to gikk riktig så godt overrens i utgangspunktet, og dersom Hitler ikke hadde gått fra vettet i hht å la grådigheten ta fullstendig overhånd, og istedet holdt seg til avtalene mellom de to, ville vi etter alt å dømme flagget gult, sort og rødt i dag.

For det verken var eller er noen nevneverdig forskjell på livet under et høyre- og venstreekstremt terrorvelde. I begge tilfeller har vi en tyrann av en leder der vedkimmende selv og hans regjeringsmedlemmer grafser til seg det meste av landets rikdom og ressurser mens folket er nødlidende. I begge regimer er man garantert å tortureres til døde om en skulle finne på å ytre seg negativt om regimet, og i det hele tatt all den faenskap som følger det å være stuck i et terrorregime.

Om vi så flytter blikket til dagens supermakter, har vi altså kommunistlederen Vladimir Putin på den ene siden, og USAs president, Donald J. Trump fra republikanernes ytre høyre fløy som ikke bare har gitt uttrykk for en stor beundring av Putin og hans lederskap ved en rekke anledninger, men også har gått ut med et ønske om å forbli ved makten. De to er av personlighet like som to dråper vann: Begge anser seg hevet over de lover som gjelder for alle andre, for ikke snakke om at de føler eierskap over planeten som sådan. – M.a.o andre nasjoners landeområder så vel som ressurser, i tillegg til at de ikke har så mye som et minstemål av respekt hverken for andres liv eller levekår. Kort oppsummert, har Trump funnet sitt forbilde i den russiske kommunistlederen, og deres ekstreme personkjemi skyldes helt enkelt at Trump nå er i ferd med å dra sitt lederskap like langt ut på høyresiden som Putin har dratt det til venstre, at de nå er like ved å nå det punkt der de møtes der hvor ringen er sluttet.

For de av oss som har bevandret planeten lenge nok til å kunne minnes den gang Russlands leder Michail Gorbachev rakte ut en hånd til USAs president Ronald Reagan, hvorpå jernteppet falt mens en hel verden jublet Glasnost og perestroika, er det som skjer nå fullstendig absurd. For atter igjen opplever vi at øst forenes med vest, bare at de denne gang møtes i galskapen og tyranniet istedet for i ønsket om fred og forsoning. Vi facer m.a.o Glasnost fra helvete.

Med sin manglende tradisjon hva demokrati og individuell frihet angår, kan vi neppe forvente at redningen vil kunne komme fra russisk side. Håpet om at menneskeheten skal kunne komme seg noenlunde helskinnet igjennom dette her, står dermed og faller på om Trump klarer å få fucket opp så til de grader i løpet av den påbegynte firersperiode at selv hans mest ihugede MAGA -tilhengere blir nødt til å innse hva, – eller snarere hvem som har skylden for elendigheten. Vel.. Nå tok jeg vel kanskje munnen litt for full, da de som utgjør kjernen av Trumps MAGA-tilhengere beviselig går rundt i hellig overbevisning om at jorden er flat, og er mangeårige medlemmer av QAnon. Det vi må satse på, er m.a.o at mange nok av de amerikanere hvis uvitenhet er såpass graverende at de gav sin stemme til Trump ved 2024 -valget får kjenne på såpass konsekvenser at de etterhvert må innse at den elendigheten de opplever ikke kan forklares på annen måte enn den politikken de har stemt frem.

Og sett fra den vinkelen, ser det hele brått svært så mye lysere ut, for er det noe selv jeg er overbevist om at Donald Trump kan klare bedre enn noen andre, -og da snakker vi bedre enn noen andre i hele verden, så er det å fucke opp så mye som det fuckes opp kan..

Det som imidlertid uroer meg, er at den likheten- og felles galskapen som oppstår i det det ekstreme høyre møter det ekstreme venstre ikke adresseres i det hele tatt, liksom det kun er litt ‘murring’ i hht at Trump kom til makten som en blåkopi av det Adolf Hitler i sin tid vant frem med. Eneste forskjellen mellom de to, er at Hitlers jøder og kommunister er byttet ut med muslimer og mexikanere fra Trumps side. Jeg mener.. Jeg er jo garantert ikke den eneste som har klart å trekke disse paralellene her, så da sitter en jo igjen med spørsmålet hva som ligger til grunn for at dette ikke er bragt på bane- og tatt tak i fra verdenssamfunnet.. Og dermed kan det ei heller ikke utelukkes at det foregår ett eller annet i kulissene her, og at dette dermed er noe vi, befolkningen, ikke er ment å skulle være klar over, uten at jeg skal begynne å spekulere noe mer i det før det eventuelt har latt seg gjøre å få noen holdepunkter.

At ‘tiden går så alt for fort’ er jo omkvedet som går igjen i det uendelige; Et minne dukker opp, og vipps så legger vi ut om hvor nærmere i tid dette virker å være enn det faktisk er. 

Men at opplevelsen av tid også ‘kladder seg til’ den andre veien, har ikke vært nevnt med et ord for det jeg kan huske. Jeg tenkte derfor å trekke frem en del ting som har rukket å bli en del av vår hverdag, men som var oss fullstendig fremmed på denne tiden i fjor. For vår opplevelse av disse tingene, er nemlig at det er mye lenger siden de inntraff en hva som er realiteten.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvor går grensen for hva DU kan tollerere? 

For ett år siden, altså den 16 april, 2024, var et scenarie bestående av at Trump faktisk skulle klare å vinne tilbake det amerikanske presidentembetet fullstendig absurd. Den gang levde vi i trygg vestlig stabilitet med den gomodige Jo Biden som leder av den frie verden, der den store ‘bekymringen’ dreide seg om at han vitterlig begynte å dra på årene.

Om vi skrur klokken ett år tilbake, var fremdeles trioen fra helvete, bestående av Donald Trump, videpresident JD Vance- og skyggepresident Elon Musk ikke-eksisterende. Det er borderline absurd å tenke på at for kun et år siden, hadde den godeste skyggepresidenten fremdeles en temmelig høy stjerne hos meg som den som endelig skulle få ‘skippet’ oss til Mars..

Dette er allikevel ingenting i forhold til at vi faktisk kun skal et drøyt halvår tilbake hvor vi levde i en virkelighet der Marius Borg Høiby fremdeles var kronprinsessesønnen kronprinsen betraktet som sin egen- og kongeparet anser som sitt eldste barnebarn. MBH var, den 16 april 2024, i vår kollektive bevissthet ‘lille Marius’ som var blitt stor; Et fullverdig medlem av kongefamilien uten noen opphøyd tittel, men som ved hjelp av den statusen som følger kombinert med et godt over gjennomsnittelig utseende var en ‘damemagnet’ av rang, men som forøvrig ble fremstilt som en diskret fyr med upåklagelig adferd og presentabel fremtoning. For skarve ett år siden, levde vi altså i den hellige overbevisning om at han vitterlig kunne lære sin ‘bonustante’, Martha Louise, ett og annet om hvordan en ter seg som medlem av den kongelige familie. Det syntes temmelig fjernt nå, gjør det ikke!?

Den gang var det en selvsagthet at mitt ambivalente forhold til kongehuset skulle fortsette med Haakon; Altså at jeg prinsippielt er i mot at noen skal fødes til opphøyd status, men at kongen var så glimrende i sin kongegjerning at jeg lot det prinsippielle fare.. Nå, derimot, er den påtroppende monark en tilrettelegger for vold- og voldtektsforbrytelser ++..

Forøvrig, er det kun 15 mnd siden Leah ble innlosjert i ‘casa Henriksen’, og jeg evner ikke engang å forestille meg et liv hun ikke er en del av.

For ett år siden, raste også Eurovision-krangelen, der folk var i harnisk over at Israel fikk delta til tross for folkemordet som ble- og forsåvidt fremdeles blir utført mot palestinerne. Det virker faktisk veldig fjernt, her jeg sitter i dag.. Tiden både er- og oppleves m.a.o relativ, der den ikke bare påvirkes av hhv fart og gravitasjon, men opplevelsen av den varierer også fra person til person- og fra minne til minne.

Verden har, som kjent, gått fra vettet.

– Som vi har vært inne på ved flere tidligere anledninger i denne utgivelsen, har vi mennesker den svakheten at så lenge en utvikling går gradvis, er det nærmest grenseløst hvor langt grensen for hva vi kan tollerere kan strekkes. Om vi er bevisst på dette, og tenker igjennom hvor tolleransegrensen vår går i ulike senarioer, vil vi øke oddsen betraktelig i hht å kunne unngå å bli dratt med i dragsuget ned til avgrunnen når det respektive scenariet eventuelt blir virkelighet.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå er det flaut å være menneske

Det ultimate eksemplet på hvordan vår tolleransegrense kan strekkes hinsides fatteevne gjennom en gradvis utvikling der det ‘trykkes på de rette knappene’, er den allmene aksept som har utviklet seg i hht statlig overvåkning. I Norges grunnlov står følgende:

«Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller. Statens myndigheter skal sikre et vern om den personlige integritet.»

Vår tolleransegrense hva dette angår, har de siste tiårene blitt strukket hinsides det som grunnloven åpner for gjennom at det gradvis er åpnet for mer og mer overvåkning. Parolen som har blitt brukt for å øke aksepten for sådan overvåkning; «Har du ikke noe å skjule [les; kriminalitet og/eller annen lyssky aktivitet] vil da ikke dette være noe problem.» har vist seg særs effektiv, slik at den grunnlovsgitte beskyttelsen har endt opp som ikke stort mer enn en papirregel. – Ingen vil jo risikere å bli assosiert med ‘de som har noe å skjule’ i den underliggende betydningen begrepet her er gitt. Følgelig er folk i dag villig til å gå med på det utroligste hva overvåkningsvirksomhet angår. Om en hadde spurt de samme menneskene om hvor de mente grensen gikk for slik virksomhet for f.eks 70 år siden, ville folkemeningen etter alt å dømme vært i tråd med grunnlovsbestemmelsen. Men når en først begynner å ‘spise’ innpå en rettighet, lar vi oss strekke med utviklingen som en forbannet gummistrikk.

COVID-19 fikk virkelig dratt den allmene tolleransegrense for hva vi finner oss i ut av alle proposjoner, og det i et heidundrende tempo. En ting som ble klart som dagen i denne perioden, er effekten av å skremme til lydighet. Eksempelvis, brukte de kun et drøyt halvår på å få konseptet vaksinepass til å gå fra ‘ondsinnet konspirasjonsteori uten rot i virkeligheten’ til allmen aksept. Var det ikke for at det kom for en dag at hakket for mange ble hakket for syke av den vaksinen akkurat i det vaksinepasset var i ferd med å bli en betingelse for å delta i samfunnet, ville man definitivt blitt nektet alt fra å jobbe til å få adgang til butikker og offentlige faciliteter uten å kunne vise bevis for fullvaksinering. – Og dette til det samme folkets fulle aksept som det som kun måneder i forveien anså dette som en uhyrlighet som ikke ville bli akseptert her til lands.

Når verden så, som nevnt innledningsvis, har gått fullstendig fra både vett og forstand, kan jeg ikke skjønne annet enn at det perfekte grunnlag er lagt for at ytterligere negative utviklinger kan skyte fart. Bla.a er det tydelige signaler på at likestillingen- og derav jenters/kvinners rettigheter vil bli (forsøkt) trukket bakover i utvikling, og ytringsfriheten er allerede sterkere truet enn den har vært på hundrevis av år. Argumentene for å ta den første lille ‘biten’ av en rettighet/et gode, retter seg bestandig mot en uønsket ekstremitet som ‘alle’ vil til livs, og derfor blir det også så alt for lett å få gjennomslag for å få tatt denne første, lille biten. Men så snart denne barriæren er brutt, er utviklingen i gang. Ytringsfriheten er allerede fått sin første slike begrensning i form av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. I tillegg har de store plattformene innen sosiale media egne retningslinjer som i praksis vel må sies å utgjøre den største trusselen, da en ytringsfrihet uten noen plattform å kunne ytre seg på, ikke blir stort mer enn en papirbestemmelse.

Men om så mange som mulig av oss kunne tenke igjennom hvor grensen deres går i slike anliggende FØR snøballen begynner å rulle, vil disse bli det stoppskiltet en trenger den dagen den respektive utviklingen faktisk HAR begynt. For om nok personer har dannet seg slike mentale stoppskilt, vil det være nøkkelen til å stanse den negative spiralen. – Uten folkets medgjørlige samarbeid, stanser spiralen, og vi slipper å bli dratt med i dragsuget kjepprett til helvete.

Det er påske, og som seg hør og bør valfarter fremdeles horder av mennesker i vårt angivelig opplyste samfunn til kirken i de kommende høytidsdager. Her lovprises gudeskikkelsen fra den hebraiske mytologien som om dens eksistens var en ubetinget realitet til samfunnets fulle aksept. Samtidig ville man blitt ansett for gal dersom en skulle hengi seg til de gode, gamle norrøne guder, til tross for at konseptet er påfallende likt. Det hele er så dumt at det er gått langt over grensen til det absurde.. 

Jeg er så jævla lei!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mens julen er en familiehøytid fylt til randen av kultur og tradisjoner som ikke er knyttet til religion, er påsken nærmest ensidig religiøs. – Iallefall for de av oss som ikke har noen tradisjoner i hht å dra til fjells. For meg personlig, har den ikke vært annet enn en drepende kjedelig serie av helligdager siden det gikk opp for meg at påskeegget ikke var annet enn det ukentlige lørdagsgodteriet levert i et pappegg istedet for den sedvanlige papirposen.

Når en er vokst opp i et hjem kjemisk renset for kristentro, og selv har hatt en opplevelse av å ha slalomski på beina, og denne var borderline traumatisk, så sitter en bare igjen med en serie totalt meningsløse røde dager hvor jeg takker de høyere makter for at jeg har en jobb der man i vestentlig grad opererer mens flertallet har fri. For en uforholdsmessig stor del av den fritiden som blir igjen i denne høytiden, går med til å gremmes og skjemmes over at dette religiøse virkelighetsbildet fremdeles innehar en såpass stor plass i det norske samfunnet.

I påsken er det rett og slett flaut å være menneske; Å tilhøre en art som på den ene siden erklærer seg selv intellektuelt overlegen planetens øvrige arter, mens flertallet av verdens befolkning fremdeles dedikerer livene sine til en mytologi som burde vært gått inn i historien med middelalderen. Dette til tross for at vitenskapen for lengst har kommet dithen hvor en trygt kan slå fast at disse hellige skriftene ikke har rot i virkeligheten, men kun er roten til praktisk talt all den menneskelige faenskap som er blitt begått de siste 2000 år.

Om vi konsentrerer oss om kristendommen i denne omgang, er jo hele den forbannede hellige blekka gjennomsyret av ‘hull’, logiske brisyer og reinspikkede paradoks. Selv hovedbudskapet om den tilgivende gud faller jo fullstendig på steingrunn i det det ikke er snakk om tilgivelse så lenge noen er nødt til å ta straffen for de respektive ugjerninger som er begått. Videre har vi dette med Jesus’ syndefrihet som går på en del ‘smeller’ igjennom historien; Først bryter han budet om hedring av foreldre ved å stikke av som 12 pring, for så å svare temmelig opsnasig når foreldrene endelig fant ham i en synagoge. Dernest utnyttet han Judas på det groveste..

Jesus visste jo hva som var selve målet med hans jordiske tilværelse; Han skulle tortureres til døde, for med det altså å ta straffen for de menneskelige ugjerninger. Når han var ved full visshet om dette, må denne vissheten også ha innkludert hva som skal føre ham tid. – Hvilket altså innkluderer det berømmelige sviket fra disippelen ved navn Judas. At mannen får panikk i den settingen han befant seg i, og dermed angir Jesus, er jo fullt forståelig. Men om han så redder livet ved å gjøre så, blir prisen han må betale i form av livslange kvaler og traumer skyhøy. Det hele ender så med at han provoserer på deg en korsfestelse selv.. I tillegg må ettermælet hans trygt kunne sies å være det verste igjennom alle tider, -med Hitler som en god nummer to. Kort oppsummert, bruker Jesus altså Judas for å oppnå det han har til fore å oppnå, uten hensyn til hva fyren må gjennomgå som følge av dette her, og gjør man noe sånt, har toget i allefall for mitt vedkommende forlatt stasjonen hva syndefrihet angår.

Men der denne aksepten av de religiøse budskap som sannhet skjærer seg desidert mest for mitt vedkommende, er faktisk ikke knyttet til det latterlige virkelighetsbildet som sådan. Om det hadde stoppet her, ville jeg etter alt å dømme klart meg med å smile overbærende akkopagnert av en lettere oppgitt hoderysting. Fysisk smertefullt å bevitne blir idiotiet først i form av at disse virkelighetsbildene forutsetter at mennesket er selve kronen på skaperverket..

Jeg mener.. Om vi ‘kun’ tar for oss det synlige univers (den del av universet som ikke ligger lengre unna enn at lyset har rukket å nå oss i løpet av de anslagsvise 13,8 milliarder år som er gått siden ‘the big bang) så består altså det nevnte ‘skaperverket’ av følgende:

– I følge Det store norske leksikon datert til den 21 februar i år (altså 2025), har det nå blitt gjort oppdagelser som tilsier at det, i det synlige univers, finnes over en trilliard, – 1 000 000 000 000 galakser. Hvilket er ensbetydende med 1000 milliarder- eller en million millioner.

– I en galakse finnes det i gjennomsnitt ca 200 milliarder, – 200 000 000 000, stjerner med stort og smått.

– Om en så ganger antallet stjerner i en enkelt galakse med det totale antallet galakser, -altså 1 000 000 000 000 x 200 000 000 000, får vi det totale antallet stjerner i det synlige univers. – Hvilket er den nette sum av 200 000 000 000 000 000 000 000 stk. Hvilket jeg ikke har den ringeste anelse av tallordet på en gang.

– Og det stopper pokker ikke her heller, da det rundt hver av disse stjernene kretser et gjennomsnittsantall planeter, -hvilket bare ut i fra dagens oppdagelser ligger på rundt tre stk. for så at det er all grunn til å gå ut i fra at det rundt disse igjen kretser måner som vi ikke engang har begynt å oppdage enda. Antallet planeter i dette synlige universet får man da ved å gange antallet stjerner med tre (-hvilket er et tall som antagelig vil øke ettersom vi blir bedre på å påvise de), og du får 600 000 000 000 000 000 000 000.

– Og vi, en særs narsissistisk, selvgod og undelig behåret primat med en så til de grader ubrukelig fysikk at arten overlevde på ren slump, skal altså være selve rosinen i den pølsen bestående av alt dette her!?? Jeg mener.. Get real.. Å forholde seg til en så hinsides navlebeskuelse gjør det rett og slett så pinlig å være menneske at det er fysisk smertefullt å ta inn over seg.

Verden blir galere og galere parallelt med at menneskeheten later til å bli dummere og dummere. 

Evnen til å lære av sine feil er blant de mest primitive formene for bevisst tenkning blant jordens arter, hvorav det er jævlig frustrerende å oppleve at denne egenskapen er ikke-eksisterende hos brorparten av planetens selverklærte overlegne intelligens; Mennesket

Gud velsigne faenskapen! 

Så alt for stor del av befolkningen stiller ikke spørsmål om etablerte sannheter, men lar seg istedet passivt føre med flokken. Dette er ikke bare irriterende, men kan fort bli vår undergang, da varsler om ukjente trusler o.l ikke når igjennom.

Jeg er altså så jævla lei av den folkebølingen som dilter etter den metaforiske bjellekua uten å gjøre seg opp en selvstendig mening, og langt mindre stille et eneste kritisk spørsmål rundt de angivelige fakta som blir oss servert. Jeg er bare så drittlei at den ene siden i anliggender får tilranet seg meningsmonopol, og at de selvutnevnte ‘rettroende’ tillates og i beste fall underminere- og i verste fall ‘trashe’ enhver som måtte våge å motsi de til taushet.

Videre er jeg piss lei all verdens trangsynthet, uvitenhet og generell menneskelig lavpannethet, for tro det eller ei; Dette er faktisk like fucking irriterende som det stadig økende antallet krenkede som følger den stadig lavere terskelen for hva som folk kommer unna med å la seg krenkes av!

Forvrig, er jeg like avsindig lei av ‘woke’- som jeg er av ‘anti-woke’, av den enkle grunn at det er like mye av det hinsidige idioti på begge sider. For én ting er å ta til motmæle ovenfor de som krever samfunnets ubetingede aksept av det plutselige oppkommet av 100 kjønnsidentiteter som en sannhet/realitet, med den medfølgende språkendring bestående av at ens pronomen brått er blitt et individuelt valg, og at enkeltmennesker kan avkreve å bli tiltalt i flertallsform. Samtidig er jeg like lei av de som kjemper for å forby det å leve som transseksuell! Det må da for faen gå an å se at det er et rimelig drøyt stykke mellom det å kreve at en hel verden etterfølger deres ønsker om språkendringer og sannhetserklæring av de 98 kjønnstilhørigheter som poppet opp i løpet av pandemiperioden, og det å forby folk å leve sine liv i en sådan virkelighet der en identifiserer seg selv- og hverandre etter eget forgodtbefinbende! Om du skulle ha problemer med å se denne forskjellen, kan jeg røpe at den består av at man på den ene siden vil diktere hele forbannede verdenssamfunnet til å danse etter denne lille grupperingens pipe, mens det på den andre siden går på å legge seg opp i hver enkelt rett til å få leve sine liv etter eget forgodtbefinnende. Jeg er bare pokker så lei av at brorparten av individene innenfor denne selvopphøyde primaten ikke engang evner å fatte såpass! Når sant skal sies, må det antas at eget idioti kom til uttrykk ved å avgi denne forklaringen, da de som ikke evnet å fatte såpass på egen hånd heller ikke vil skjønne ‘greia’ ved at de får det forklart. For som menneske, er jeg dessverre akkurat like korket som alle andre. Eneste som måtte skille i så måte, er at jeg kan unngå å falle i en del av disse idiotfellene fordi jeg er klar over egen idioti.

Dernest kommer vi ei heller utenom hvor forbannet lei jeg er av all verdens dommedagsprofeter som enda ikke har gitt seg med å tyne de siste dråper ut av C19, som skremmer livskiten av folk ved å krinkaste at den skakkjørte Vladimir Putin kun er måneder fra å innta Europa, og at det råder “hungersnød” i Norge i en ‘dyrtiden’ der man også har kunnet slå fast at fattig er den som ikke har råd til å sørge for at avkommet stiller på skolen i ransel merket Gucci, Louis Vuitton eller D&G. Forøvrig er jeg ikke et spor mindre lei av ‘The Donald’, alt som følger hans presidentskap, og kanskje aller mest av amerikanerne som sørget for at dette vandrende helvetet kom til den respektive makten. – Enten ved å gi ham sin stemme- eller ikke gidde å stemme i det hele tatt.

Jeg er nemlig så fucking lei av at det på hver eneste merkedag for Holocost hvert eneste år runger et unisont ‘NEVER AGAIN!!’, mens verdens gater fylles av masjerende menneskehorder med flagg og faner med samme budskap, samtidig som Donald Trump fosser frem i en valgkamp hvis taler er en BLÅKOPI av de Adolf Hitler brukte for å vinne det tyske folkets ukritiske support i mellomkrigstiden. ALDRI IGJEN hyles ut over verden paralellt med at historien gjentar seg ned til minste detalj forran øynene deres.. Bortsett fra det som måtte være av fullstendig ubetydelig ‘bakgrunnsstøy’, som f.eks denne bloggen, er det ikke en jævla kjeft som reagerer i tråd med en intelligent livsforms forventede reaksjon på at Hitler 2.0 har klart å vinne makten i verdens fremste stormakt. – Og det etter en valgkamp som kun skiller seg fra originalutgaven ved at ‘jøder og kommunister’ er byttet ut med mexikanere og muslimer.

Dette føyer seg kort og godt inn i den rekken av religiøst triggede/begrunnede kriger, hersking og i det hele tatt stort sett den rekken av menneskelig faenskap som har blitt begåt i løpet av de siste 2000 år. Jeg får ikke engang sagt hvor satans lei jeg er av at religionene fremdeles har samfunnets fulle aksept i hht å betraktes som realiteter. Om mennesket var den intelligente livsform som det hevder å være, ville selvsagt dette våset gått inn i historien med middelalderen. Det evner ikke engang å se den totale urimeligheten som avstedkommer at denne primaten hvor vi har vår tilhørighet blir gitt å være selve kronen på skaperverket! – Altså et skaperverk som minst er bestående av hele forbannede universet, og som jeg er tilbøyelig til å tro toppes av et uendelig multivers..

Det endrer imidlertid intet med hensyn til hvor uendelig lei jeg er issuet ang. hvorvidt det er rasisme å f.ks flette håret, og å betegne kvakksalveri for kvakksalveri når den respektive kvakksalveren er farget, stakkarsliggjøringen av de som er lavpannede nok til å kjøpe de healende plastdingser de selger.

I det hele tatt er jeg faen så lei av det stadig utvidede rasismebegrepet; Det som til nå har strukket seg over alt fra rasisterklærte kjøttboller og godterier til iskremreklamer og komediefigurer. – For ikke snakke om den rasistiske merkelappen som benyttes for å kneble selv det minste tilløp til innvandrerkritiske ytringer, og ikke minst vegringen mot å kalle en spade for en spade i denne debatten. – Uansett hvor en står i dette anliggendet, så vet man da for faen at begrepet ‘innvandrer’ i denne sammenhengen er å betrakte som et synonym for de av fremmedkulturell opprinnelse, fortrinnsvis muslimer med sine etniske/kulturelle opphav i Nord-Afrika og midt-østen. Selv den mest menneskelig idiot skjønner jo at innvandrerdebatten- liksom det å være innvandrerkritisk ikke dreier seg om Svensker og Engelskmenn!!

Ellers kan nevnes at jeg er tilsvarende møkklei av at det er folk som har virket innen underholdningsbransjen som tilkjennes heltestatusen de som sørger for at det produseres nok av mat til folket og de som redder liv skulle hatt. Mens selv de som står bak de mest banebrytende fremskritt innen medisin ikke går ut av sin legemlige tilværelse med noen æresbevilling som strekker seg utover en godt gjemt kronikk i Aftenposten, beæres de mest unyttige livsverk med gedigne bronsestatuer i byens midte i god tid før vedkommende er stedt til hvile. Når sånt som f.eks et artistliv bestående av en serie sanger med banale tekster, med x-antall jumboplasser i Eurovision som høydepunkt, hedres med landesorg, statsfinansierte gigantbegravelser og grelle statuer som om de egenhendig fant kuren mot både kreft, ALS, Alzheimer og faen hakke hans oldemor, er det jo fullstendig forkvaklet. – Likeså vil de reelle helter som har ofret sitt egen liv for landet, de tapreste av krigsfanger og de som har reddet dødsdømte på nivå med Oscar Schindler forsvinne ut av minnet hos alle og enhver med potensielt unntak av noen ytterst få spesielt interesserte. Men på den annen side, er jeg så visst ikke noe mindre lei av å se hvordan verdenspressen uhindret får ‘trashe’ de som måtte falle offer for det 21 århundrets heksejakter som f.eks britiske prins Harry. Her pøses det på med en mengde av hets som kun overgås av den som blir hans kone til del.

Og forøvrig må nevnes at alt fra flyskam til mamma-politiets blodskam, generell lavterskel jrenkelsesskam, og hva som ellers måtte være av dets like føyer seg til det menneskelige crap jeg er så jævla lei av å måtte forholde meg til at det ikke lar seg beskrive med ord.

Kort oppsummert, er jeg i det hele tatt luta lei av den dummheten som ligger til grunn for at vi i mer eller mindre stilletiende passivitet lar oss føre med metaforiske dragsuget i det menneskeheten går ‘down the drain’ for med det å bli der. For planeten som sådan, ville nå imidlertid en snarlig menneskelig sorti vært et ubestridt gode, så med det får vi i det minste slått fast at det virkelig ALDRI får blitt så galt at det ikke er godt for NOE. – Og når sant skal sies, er det ikke så rent lite irriterende det heller..