..Eller.. Det bør jo det, da det strengt tatt bør satses mer på helsevesnet og ikke minst medisinsk forskning generelt. 

Men nå er jo dette med satsningen på kvinnehelse, -eller mangelen på sådan, ut i fra det som er budsjettert til sådan, ikke bare et evigvarende debattema som en liksom aldri later til å komme noen vei med i praksis. For paradoksalt nok, er det også et av de stadig flere emneområder hvor det tas regelrette monopol på sannheten; Her satses det så alt for lite på såkaldt kvinnehelse, og årsaken er underforstått diskriminering, -punktum. 

Men intet ‘issue’ kommer som kjent i sort-hvitt. – Ei heller dette. Når sant (ikke) skal sies, foreligger det faktisk tungtveiende argumenter for å fortsette nedprioriteringen av den såkaldte kvinnehelsen, og disse er og blir nødt til å fremlegges av en med tilhørighet i det sterke kjønn for i det hele tatt å ha den minste mulighet til å kunne nå ut; Altså en kvinne..

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Er uvitenhet en trussel mot demokratiet?

Referansen ‘det sterke kjønn’ blir jo til stadighet benyttet med henvisning til den mannlige muskelaturen. Men i realiteten er kvinnen sin mannlige motpol fullstendig overlegen på alle andre områder enn det som går på ren, skjær muskelkraft. Av eksempler der mannen kommer kvinnen til kort, kan nevnes:

Omstillingsevne:  Kvinner er generelt langt bedre på å takle store omveltninger- og livskriser enn menn. Dette fremgår bla.a klart og tydelig i forbindelse med skildsmisser.

Utholdenhet: Den mannlige muskelaturen holder stand til et viss punkt. Men dersom det fantes løp som f.eks trippel-, kvadrippel-, eller ‘whatever’ maraton, skal det etter sigende være et punkt der kvinnene vil overta teten. Hvorvidt dette holder stikk, vil vi forhåpentligvis få slippe å få testet ut, men hva vi dessverre har fått påvist opp igjennom historien, er at kvinnen klarer seg lenger på langt mindre enn mannen, da hun både har mer å gå på i hht fettreserver, samt har en mindre kroppsmasse som krever tilførsel av energi.

Dødfødsel- og spedbarnsdødlighet: Ikke bare er det en klar overvekt av guttefostre ved dødfødsler, men også i forbindelse med slikt som prematurfødsler har jentebabyene en langt høyere overlevelsesrate- og ikke minst å overleve uten nevneverdige mén enn guttebabyer.

Genfeil/arvelige sykdommer: Pga at gutters kjønnshormoner består av paret Xy, kontra jentenes XX, vil en defekt på et av disse gi fysisk utslag, rett og slett fordi de ikke har et tilsvarende kromosom uten den respektive defekten å ‘nulle det ut’ med. I jentenes tilfelle, vil derimot en sådan defekt på det ene kromosomet nøytralseres ved at den respektive defekten blir ressisiv i forhold til det andre X-kromosomet.

Forventet levealder: Kvinnens forventede levealder er faktisk mannens såpass overlegen at man konsekvent benevner slikt som f.eks lengstlevende ektefelle som hun/henne både i utarbeidelsen av de lover og forskrifter hvor sådan er relevant, og i selve lovteksten. Den mannlige hormonsammensetningen og fysikken innebærer nemlig en langt høyere risiko for slikt som f.eks hjerte og karsykdommer, liksom de også leder klart an hva angår slikt som f.eks leversvikt (Prosentandel 56/44), mens nyresvikt faktisk rammer dobbelt så mange menn som kvinner. – Og slik fortsetter det over hele sykdomsfjøla, for å si det sånn.

– Og med dette, er vi faktisk kommet frem til sakens kjerne..

For om vi først tar en titt på de livstruende kvinnesykdommer, -hvilke i bunn og grunn koker ned til brystkreft og livmorhalskreft, så er jo disse i aller høyeste grad gitt den rettmessige prioritering i hht alvorlighetsgrad. Disse kreftformenes mannlige motstykke, -altså testikkel/prostatakreft, har jo unektelig blitt underprioritert på bekostning av nettopp det fokuset som har vært- og vel fremdeles er på brystkreft.

Dernest står vi altså, iallefall så langt jeg evner å se, igjen med typiske kvinnesykdommer som generelt dreier seg om kroniske- og gjerne diffuse sykdomstilstander som det riktignok ikke er grunn til å betvile er både smertefulle, plagsomme, og derav, i ulik grad, er begrensende i hht livsutfoldelse. MEN.. De er derimot ikke dødelige, slik de mannsdomminerte sykdomstilstandene.

Som nevnt innledningsvis, mener jeg på det sterkeste at medisin og helse bør ha prioritet over absolutt alt annet i et samfunn, hvorav det ikke er noe som provoserer meg mer enn at vi, som et av verdens desidert rikeste land, ikke budsjetterer det som kreves for å dekke alle behov innen medisin og helse. Problemet er bare at det kun var under pandemien, -og da kun hva denne ene virussykdommen angikk, at våre folkevalgte opererte under prinsippet at verdien av et liv ikke kan måles i kroner og øre. Ergo er situasjonen altså den at vi av en eller annen ubegripelig grunn har knepet igjen pengesekken slik at det dermed må foretas en prioritering i hht fordeling av ressurser og bemidling. Og hvor plagsomt og smertefullt det enn måtte være å være rammet av en sykdom som fibromyalgi, så evner jeg bare ikke å se noe som kan forsvare en økt prioritering av denne- og tilsvarende sykdomstilstander dersom dette skal gå på bekostning av slikt som akkutt hjertesvikt og innfarkt. Det hele koker rett og slett ned til at det dødelige og livstruende i mine øyne veier klart tyngre i hht prioritering enn det kronisk plsgsomme/smertefulle.

Så når vår biologi en gang er slik at det er en mannlig domminans innen den førstnevnte pasientgruppen, så følger også konklusjonen at den såkalte kvinnehelsen faktisk er nødt til å nedprioriteres, da disse, i det store og hele, tross alt ikke er dødelige.

La det være klart: Vi er alle til syvende og sist uvitende fjols. Det er bare at noen er langt mer uvitende enn andre, at den i disse tilfellene omfatter elementær kunnskap om hva som rører seg i det samfunnet de er en del av, – samtidig som at det er en rekke sentrale områder hvor dette ikke tas høyde for. Kanskje det mest graverende eksempel i så måte, er at det ikke stilles det minste krav til at den enkelte har et minstemål av innsikt i hva de faktisk stemmer frem ved valg. I et demokrati spiller det ingen rolle om du er geni a-la Einstein eller fullstendig ‘retard’, for å si det rett ut. I utgangspunktet utgjør jo nettopp dette med at det ikke gjøres forskjell på kong Salomo og Jørgen Hattemaker en betydelig del av selve fundamentet for demokratiet som styreform, men hvordan stiller så dette seg den dagen idiotene er i flertall, for å si det sånn??

Virkelighetens Matrix

Uvitenhet er rett og slett definert som kunnskapsmangel, og det gjelder jo i ulik grad- og på ulike områder alle som en av oss. Et reelt problem blir uvitenheten først når de det gjelder ikke er i stand til å innse sin tilkortkommenhet på det respektive området selv, men snarere handler ut i fra feilinformasjon og rett og slett manglende vurderingsevne som om de var det fremste av eksperter på feltet. Et eller annet klokt hode sa en gang at “Det er ikke det vi ikke vet som gjør vondt, men det vi vet som ikke er slik vi vet at det er”. Og vedkommende kunne vel strengt tatt ikke hatt mer rett.

Samtidig kan det ofte virke vrient å skille uvitenhet fra sterk uenighet. Men så snart en får definert hva som skiller det ene fra det andre, bør det faktisk gå rimelig greit. Du kommer nemlig veldig langt ved å være bevisst på følgende:

Uvitende er man når det en påstår bygger på alt fra uverifiserte teorier til regelrett feilinformasjon og faktafeil. 

Uenighet er det når det respektive standpunkt er basert på- og derav foretatt ut i fra de faktiske forhold. 

Her har vi et svært så klargjørende eksempel fra pandemiens dager:

A) Dersom man går ut med påstander om at COVID 19 ikke fantes- men kun var et påhitt fra verdensmakten, så har vi med uvitenhet å gjøre, da det ikke finnes noe håndfast som støtter opp om disse påstandene.

B) Dersom en begrunner ens uttrykte motstand mot smittevernstiltakene i de faktiske forhold, – altså andelen av det totale antall registrerte smittetilfeller som hhv må legges inn på sykehus/dør, i form av at en simpelthen ikke anser risikoen for alvorlig/lvstruende sykdom høy nok til at det forsvarer såpass inngripende tiltak, er dette noe svært mange ville vært sterkt uenig i.  Men uansett hvor sterkt dette måtte stå stikk i strid med ens eget ståsted, har det vitterlig ingenting med uvitenhet å gjøre, da det her ‘kun’ er snakk om en vidt forskjellig vektlegging av de faktiske forhold.

Med dette skillet på det rene, vil man også være i stand til å se hvordan en for stor grad av uvitenhet i et folk faktisk utgjør en massiv trussel for demokratiet som styreform. Årsaken er så enkel som at en da ender opp med en stat der idiotene avgjør hvilke prinsipper den skal styres etter, -og en kan vel trygt slå fast at det er nettopp dette som vi var vitne til ved presidentvalget i USA i 2016 med den påfølgende fireårsperioden med Donald Trump ved roret, og som det er en reell risiko vil gjenta seg- med renter- i det kommende valget.

For den noenlunde opplyste, dreier ikke det kommende valget seg om hvorvidt en sympatiserer (mest) med den demokratiske- eller den republikanske kandidatens politikk. Nå handler det simpelthen om å redde landet- og demokratiet fra hva som etter alt å dømme vil bli dets undergang, -det være seg direkte- eller inndirekte. Eksempelvis gikk mannen som i sin tid stilte til valg mot Barak Obama, den nå avdøde John McCain, i bresjen for at man burde stemme Hillary Clinton uansett politisk ståsted, da deres egen partikandidat rett og slett var ansett for uskikket til presidentembetet. Og mannen kunne jo vitterlig ikke hatt mer rett.
I løpet av sin fireårsperiode som USAs president, skal Donald Trump ha løyet eller villedet det amerikanske folket over 30 000(!) ganger, for så at han avslutter misserien med et forsøk på å undergrave demokratiet, som han så topper ved å igangsette angrepet på kongressen 6.januar (2021), der hovedmålet var hans egen visepresident Mike Pence.  Fra mitt ståsted, er det hinsidig at han i det hele tatt tillates nær en politisk talestol igjen, men i denne ignoransens høyborg er det like forbannet så at tett opptil hver annen stemmeberettiget lar seg besnære av de regelrett sekt/kultlignende atmosfæren rundt Trump. Dessuten er hele 60% av republikanerne fremdeles av den oppfatning at 2020 -valge var fikset. – Eller stjålet, for å bruke deres eget uttrykk. Denne formen for uvitenhet har altså allerede vist seg å ha fatale konsekvenser konsekvenser: Voldelige opprør, dødsfall, drapstrusler for valgarbeidere og lover om velgerundertrykkelse – for å nevne noe.

I USA har det rådet en generell uvitenhet av det graverende slaget i gudjammerlige tider. Det er jo viden kjent for alle og enhver! Dermed er vel ikke dette noe å bekymre seg nevneverdig om for vår del her i Norge.. – Eller er det det??

Vel.. Det som iallefall kan slås fast som sikkert i så måte, er at det så vidt meg bekjent ikke var en eneste unge, -ungdom, -og ung voksen i min generasjon som f.eks ikke kunne navngi medlemmene av kongefamilien, liksom vi heller ikke skulle særlig langt opp i barneskoleårene før samtlige var på det rene med hvem som var statsminister i landet. mens det blant dagens unge er helt vanlig å bli svar skyldig i hht basiskunnskap av denne typen. TV2 har for tiden en seersuksess gående som faktisk baserer seg på den stadig økende ignoransen blant det norske folk. Selv har jeg kun evnet å holde ut i ca en halv episode- i tillegg til noen enkeltklipp, da idiotiet som kom for en dag rett og slett ble fysisk smertefullt å bevitne. Og når vi så i tillegg kan legge til at en viss andel av det de faktisk har fått med seg stammer fra useriøse informasjonskanaler, så er det all grunn til også å ta det norske idiotiet på det rammeste av alvor. For i likhet med USA, har det også her på berget vokst frem en generell aksept hva graverende kunnskapsmangler angår, og da spesielt blant de under 30.

Om jeg i sin tid skulle ha funnet på noe slikt som f.eks å tidfeste 2. verdenskrig til 1814, eller at verifiseringen av grunnloven fant sted i 1945 (ikke sånn å foratå at disse her har den ringeste anelse om hva som ligger i ordet ‘verifisering’, men non the less, altså), så ville dette avstedkommet med en generell stemning som førte til at jeg ville skjemmes helt inn i beinmargen. Og det ville, om mulig, blitt enda verre om jeg hadde gitt uttrykk for at Norges konge anno 2024 heter Haakon, dronningen heter Martha og etterkommeren til tronen er kronprins Sverre Magnus. Blant dagens 20 -somethings, er imidlertid dette helt ‘innafor’. Et eksempel på dette, fikk vi da Mads Hansen i ‘Spårtsklubben’ lurte Oscar Westerlind til å tro han hadde møtt kronprinsesse Mette-Marit når det i realiteten var programleder Kathrine Sørland. Fyren rødmet riktignok da sannheten om hvem han faktisk hadde hilst på kom for en dag, men denne beskjemmelsen var dog relatert til hvordan han hadde latt seg lure til å opptre i møtet med denne dama, og ikke at han faktisk var hellig overbevist om at det var kronprinsessen han hadde vært i møte med.

Selvsagt syntes også jeg dette var regelrett hysterisk, det er ikke dét. Problemet oppstår i det denne uvitenheten kommer til uttrykk i forbindelse med slikt som stemmegivning ved valg..

I USA er det republikanske partiet nå i stor grad endt opp med å bli en antidemokratisk anti-woke -sekt mikset med en, for meg, ubegripelig persondyrkelse av Donald Trump. Sluttproduktet er blitt en kultbevegelse basert på løgner, feilinformasjon, “magefølelser”, det villeste av konspirasjonsteorier og i det hele tatt. De lokker ikke velgere ved å informere om hvilken politikk de vil føre på de ulike områder, hvordan de tenker å løse de ulike problemer/dilemmaer, men går istedet for infantile kallenavn, grunnløse beskyldninger og absurde ‘hang-ups’, slik som Trump nå er fullstendig besatt av tilskuerantall. Når dette fjaset blandes med ekstrem intoleranse, ekstremisme på steroider og et egeterklært lovverk som lempes og endres etter eget forgodtbefinnende i tro Marius Borg Høiby -ånd – slik de har gjort de siste årene, og etter alt å dømme vil å gjøre så lenge det er Trump og hans lakeier som styrer showet, kan det meget vel væreden største trusselen mot et etablert, vestlig demokrati siden styreformen ble innført. Og som vi tideligere var inne på; Det som skjer i USA, er det etter alt å dømme kun et tidsspørsmål før vi også facer her på betget. .En lærd herremann ved navn Ulysses Grant forutså faktisk et slikt scenarie som nå begynner å ta form allerede for 150 år siden, i det han tok til orde for følgende:

«Hvis vi skal ha en ny konkurranse i nær fremtid for vår nasjonale eksistens, spår jeg at skillelinjen ikke vil være Mason og Dixon, men mellom patriotisme og intelligens på den ene siden, og overtro, ambisjoner og uvitenhet på den andre.» 

Om dette så vil vise seg å gå hele veien, vil det bety den vesterlige verdens undergang. Hvorvidt det skjer i form av at det direkte- eller inndirekte foretas et statskupp- eller at det velges inn en politikk som kjører nasjonen ‘rett i dass’ er vel i grunnen ett fett når alt kommer til alt, da utkommet uansett blir det samme; Et ødelagt samfunn.

Jeg går ut i fra at samtlige er kjent med Hollywood-suksessen Matrix. – Filmene med Keanu Reeves i hovedrollen som kort fortalt handler om at den verdenen den globale befolkningen lever i er en illusjon fra ende til annen, hvorav kun et ørlite utvalg mennesker er innviet i den langt mørkere reelle virkeligheten. 

I filmens verden, er de innvidde utstyrt med de mest spektakulære superkrefter, samt at befolkningen er hensatt til å tilbringe livet sittende med et kobbel av et maskineri som gir de opplevelsen av å leve i ‘normalverdenen’ koblet til hodet. Slik sett, har selvsagt ikke disse filmene rot i virkeligheten. Men samtidig har imidlertid de av oss som er haket over gjennomsnittet observante, og ikke minst kritiske til de gitte ‘sannheter’ for lengst innsett realiteten i virkelighetens Matrix.. 

Vegetarianerne står for en masseutryddelse av dyr! 

Selv det vi anser for å være vår felles, allmenne virkelighet, er i realiteten en sannhet med noen temmelig kraftige modifikasjoner, for å si det sånn. Eksempelvis, antas det at alt av farger er en ren og skjær illusjon i form av at evolusjonen av hjernen har utviklet en måte som gjør det enklere for oss å orientere oss i verden. Videre foreligger det også en teori om at selve tiden ikke er annet enn en illusjon fra ende til annen. Og selv om denne skulle vise seg ikke å holde stikk, VET vi at vår opplevelse av den, som den tredimensjonale eksistens vi er, er en illusjon. – Og i tillegg, er den som kjent relativ, hvilket innebærer at den slettes ikke er den uforanderlige, enveiskjørende fenomenet vi opplever.

Forøvrig, er det jo dessuten kun en begrenset del innenfor den tredimensjonale virkeligheten vi er i stand til å oppfatte fra naturens side. Altså er det et hav av ting som er for lite for det blotte øyet å kunne se, lydbølger som er for høye- og lave til å kunne høres, lukter som er for vage, osv, osv. Og på toppen av det hele, finnes altså etter alt å dømme dimensjonene fra 5-10 som vi ikke har noe innblikk i overhodet, bortsett fra det som fremgår av matematiske utregninger. Det finnes riktignok et knippe uforklarlige observasjoner som er gjort i forbindelse med eksperimenter på partikler i sin minste form som en tror kan ha sin forklaring i de høyere dimensjoner, men that’s pretty much it.

Om dette er surrealistisk å forholde seg til, så har vi også de langt mer verdslige former for Matrix. Hvorvidt dette oppleves noe mindre surrealistisk, er jeg imidlertid ikke så skker på.

Saken er jo den at vi lever i en virkelighet der vi har utviklet hva som ër en tilnærmet unison oppfatning av hva som er sunt og usundt, godt og ondt, hva som bør bevares og hva som bør bekjempes, osv, osv.

Innenfor dette har vi f.eks fenomenet religion, hvor en stor del av verdens befolkning lever i hellig overbevisning om realiteten av et forlengst utdatert verdensbilde. Og dette blr så for alvor absurd nr vi trekker inn det faktum at det i bunn og grunn ikke tillates å rokke ved denne fantasiverdenen, da disse religiøse overbevisningene er hva som får folk til å gå i krig med hverandre, -og krig er så alt for mye penger til at verdensmakten kan tillate seg å fjerne denne ultimate krigshisseren.

Videre har vi den allmene oppfatning av rett og galt, hvilket igjen ligger til grunn for lover og regler, og herav altså hva som i form av straffer er gitt å skulle bekjempes.

Ut i fra dette, er den gemne hop fått innpodet en virkelighet bestående at slikt som går under kriminalitet er noe samfunnet som sådan ønsker bekjempet, og derav jobber imot dette målet. Men ER det virkelig så at samfunnet bestreber seg på å bekjempe kriminalitet, for ikke snakke om spørsmålet hvorvidt en betydelig reduksjon av det vi tilsynelatende vil til livs vil være av det gode??

Og svaret på disse spørsmålene er, tro det eller ei, nei.

Nå er dette et blogginnlegg og ikke ei bok, men den følge at vi desverre ikke får gjort mer enn å streife overflaten av det havet som ligger under dette her. Men for i det minste å gi en viss forståelse av hvordan et allment ansett utyske en fra storsamfunnets side er gitt illusjonen av å ønske bekjempet, så kan vi ta en titt på narkoindustrien.

I følge illusjonen, arbeides det utrettelig for å få stanset absolutt alt av import, eksport, kjøp, salg, produksjon, bruk og misbruk, da dette er erklært styggdom som må bekjempes med alle midler. MEN.. Så har det seg imidlertid slik at narkotikaomsetningen utgjør en massiv del av verdensøkonomien og både den internasjonale- som den nasjonale handelen- og derav pengestrømmen. I tillegg, så sysselsetter den såkaldte kampen mot dette her et utall mennesker innen alt fra politi til rettsapparat til fengselsvesen, osv.

Følgelig, vil samfunnet klappe sammen dersom en for stor del av narkoomsetningen stanses. Ergo er en til enhver tid avhengig av at en viss andel av det som kommer, når frem til siste instans, -altså brukerne.

For det første, er det så at land som f.eks Afghanistan, Pakistan og div. afrikanske land, for å nevne noen, får inn såpass med penger til landet at de får rd til å kjøpe en ny forsyning av våre legitime eksportvarer tilbake, for å si det enkelt. For det andre, vil en kraftig reduksjon her føre til en tilsvarende reduksjon i behovet for folk som arbeider innen slikt som nevnte politi, rettslige aktører, i fengselsvesnet, osv. I tillegg til de som vil bli hensatt til arbeidsledighetskøen herfra, ville vi jo på toppen av det hele få den befolkningsandelen som pr. i dag enten livnærer seg av- eller sitter i arresten for slik virksomhet inn i denne køen. Utkommet ville jo dermed blitt kaos på alle fronter.

Samfunnet slik v kjenner det, er m.a.o avhengig av at en gitt grad av tilsynelatende ‘shady’ virksomhet bedrives i maktens korridorer for å kunne fungere i den formen vi kjenner til. Dette er og blir realiteten i dette virkelighetens Matrix, om en så liker det eller ikke. Hvorvidt du anser dette for et gode-, et onde-, eller er mer på et sånt både- og -plan, der det kommer an på det respektive anliggendet, slik som meg, skal imidlertid ikke jeg legge meg opp i. Hva du måtte ende opp med å mene i dette anliggendet, overlates helt og holdent til den enkelte å avgjøre.

At et demokratisk styresett er langt som et lysår å foretrekke fremfor et diktatur, er det ingen tvil om. Og dernest forverres levekårene proposjonalt med hvor totalitært, -altså i hvor stor grad det respektive regimet tar eierskap over borgernes tanker, meninger og følelser. Om slikt som Putins kommunistregime er ille, er det ingenting i forhold til IS og Talibanstyrte regimer, som forlanger at en bekjenner seg 100% til den mest ekstreme- og folkevonde tolkning av islam. Nord-Koreas Kim -regime drar det, om mulig, enda lenger ved å innsette seg selv i rollen som den tilbedte allmektigheten. 

Men er det virkelig sånn at det i et demokrati, som Norge, er ‘kjemisk renset’ for statlig kontroll (eller forsøk på sådan) over borgernes  meninger, følelser og holdninger, eller har vi lullet oss inn i en illusjon om at den grunnlovsnedfeldte tankefrihet råder fullt og helt?..

Merkelappen ‘konspirasjonsteori’ er den mest effektive form for sensur

Tro det eller ei, men spørsmålet er faktisk retorisk. For om folk flest ikke er nevneverdig bevisst på at de blir manipulert i hht hva de skal tro, føle og mene hver eneste dag, så er det like forbannet et ubestridelig faktum.

Vi snakker selvsagt ikke noe i nærheten av den grad som det blir gjort i et diktatur, -og da snakker jeg et hvilket som helst diktatur, men like forbannet i en mer enn stor nok grad for at det er på høy tid å våkne opp fra dvalen dersom ikke også vi skal ende opp i en form for diktatur et par generasjoner inn i fremtiden. -Hvilket dermed må antas å kunne ramme de som befinner seg på baby- og småbarnsstadiet i dag.

Jeg ble for en god del år siden presentert for et typ livsmotto av en god venn av meg som har klort seg fast i bevissthetens fremre region for all ettertid; Nemlig ‘All legents have a beginning¨. – Altså; Alle legender, eller storheter, om du vil, har en begynnelse. Og dette gjelder like forbannet for de vi opplever som positive- som de som plasserer i den stikk motsatte enden av skalaen. Følgelig, har selv den totalitæriteten på steroider som Kim-regimet i Nord-Korea representerer en begynnelse..

Grunnen til at jeg trekker frem Nord-Koreas regime, er faktisk ikke bare at det er det aller mest ekstreme diktaturet verden har sett i kjent historie, men kanskje i enda større grad at det også er det nedarvede diktaturet som har overlevd i over 70 år, uten så mye som en antydning til opprør. Dagens leder, altså Kim Yong-un, er sønnesønn av dets grunnlegger Kim Il-sung, -hvilket altså vil si den tredje generasjonen, og er etter alle solemerker den verste av de alle. Og første bud i hht å kunne oppnå et sådant totalt eierskap over millioner av mennesker, er å få kontroll over informasjonskanalene. Styrer du informasjonen som kommer ut, har du faktisk tatt styringen over en betydelig del av befolkningens mind-set allerede. Det er f.eks ikke uten grunn at Hitler gikk all-in i hht å dundre på med et massivt propagandamaskineri på sin vei mot å kunne innta totalmakten i sin tid, liksom det også er en grunn til at Putin blokkerte russernes tilgang til vestelige mediekanaler i det han gikk til angrep på Ukraina. Kim-gutta har imidlertid dratt det helt til ytterpunktet i form av å hermetisere nasjonen for all utenlandsk input. Dermed har de glatt kunnet kreere en virkelighet bestående av slikt som at det f.eks var regimets grunnlegger Il-sung som oppfant hamburgeren, at lederne fødes på en slags hellig plass, og at det ørlille de har er takket være den uendelige godheten og omsorgen som de er velsignet med i form av sine tyranniske ledere. Helt hermetisk lukket, lar det seg selvsagt ikke gjøre å få blitt, liksom det alltids vil være en og annen som overlever de reinspikkede selvmordsaksjoner av noen rømningsforsøk, men ikke desto mindre, styres landet med et jerngrep uten sidestykke der altså den totale styringen over utgående info spiller en betydelig rolle.

‘Hva pokker har nå dette helvetet på jord med Norge å gjøre, tenker du kanskje nå. Og svaret er gudsjelov at det (fremdeles) er fint lite. Men ikke desto mindre, har utviklingen her til lands gått i retning av en statig større grad av menings- og holdningsstyrte formuleringer i mediene. For meg, personlig, ble den påvirkningskraften formuleringer og presentasjoner av saker har for mottakernes oppfatning av de respektive anliggende for alvor klart i forbindelse med pandemien i 2020. Grunnen var helt enkelt at den prosentandelen av registrerte smittetilfeller som utviklet alvorlig sykdom (altså måtte på sykehus) rett og slett ikke addet opp med den dommedagssituasjonen som ble formidlet- og som folkj så fullstendig lot seg rive med av. Og enda mer forkvaklet ble dette forholdet når jeg la til at de oppgitte tallene kun gjaldt registrerte tilfeller, da det jo i tillegg til disse var x-antall uregistrerte som også la seg til den allerede store majoriteten som kom seg igjennom dette ved hjelp av immunforsvaret uten legehjelp what so ever. Og når en først har blitt seg bevisst en slik grunnleggende uoverensstemmelse, så har en også brutt båndet til ‘hjernevaskerne’, slik at du også ser de kommende uoverensstemmelser.

Nå skal ikke jeg påstå at det lå noe ondsinnet bak det som ble sagt og gjort under pandemien, for hva som lå til grunn for disse tingene, har jeg rett og slett ingen anelse om. Men ikke desto mindre er det jeg KAN si, at det ble manipulert over en lav sko, og at det var ting som ble sagt som var ren løgn.

Vi ALLE blir i ulik grad manipulert av de som trekker i trådene, hver eneste dag. – Selv jeg, med min så til de grader kritiske natur at det noer godt innenfor grensen til å falle inn under betegnelsen tillitsproblem, blir dratt i bestemte retninger i hht hvilke oppfatninger jeg inntar i hht dette og hint som en jævla marionettfigur! Ingen kan forbli upåvirket av måten informasjonen vi mottar fremlegges på. Det vi imidlertid KAN få gjort, er å øke egen bevissthet i hht at det som mottas i betydelig grad ER manipulativt. Da vil man i det minste kunne styre unna en god del, samt at en blir langt mer mottakelig for å innse at en kanskje HAR latt seg styre i et anliggende der det fremkommer noe som kan peke i den retning.

Og om vi kommer hit, altså å få en økt bevissthet på informasjonens makt, om en kan klalle det det, og derav begynner å gjøre seg opp egne vurderinger i tilsvarende grad, så vil vi også ha det som trengs for å kunne ta grep om disse formidlerne slik at vi får snudd utviklingen tilbake i retning av den objektiviteten et velfungerende demokrati er gitt å skulle føre.

Vi kan vel alle enes om at såkalte konspirasjonsteorier og ‘fake news’ uten rot i virkeligheten er en uting som må bekjempes etter beste evne. Samtidig er ingen hersketeknikker er mer effektiv i hht å undergrave uønskede opplysninger og/eller advarsler, i tillegg til å få kneblet ens meningsmotstandere enn merkelappen konspirasjonsteori/konspirasjonsteoretiker, da folk flest ikke evner å skille mellom det en bør ta til seg som en plausibel/mulig sannhet eller advarsel, der argumentasjonen er bygget på de faktiske forhold, og det som hentes ut i fra løse luften. 

Og da har vi unektelig et problem..

Hvorfor akkurat oss??

Annonsørinnhold

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Per i dag overgår konspirasjonsteori/teoretiker selv den viden kjente bruken av det såkaldte rasismekortet, i hht effektivt å kunne undergrave ytringer, advarsler og opplysninger våre myndigheter og makthavere anser som uønskede. – Hvilket jo unektelig sier sitt. Følgelig, kan nær sagt alt av utsagn, og fremlagte opplysninger som går på tvers av de oppfatninger/virkelighetsbilder allmennheten er ment/ønsket å skulle inneha i et gitt anliggende effektivt sensureres vekk ved å påsette denne merkelappen. Følgelig, vil det som fremkommer være like ikke-eksisterende som en plausibel/mulig sannhet i publikums bevissthet som om det skulle vært underlagt en faktisk sensur i form av at det var blitt forhindret offentliggjort i god, gammeldags diktaturstil.

Grunnet det særs uønskede- og ofte direkte skadelige stigma som følger denne merkelappen, blir følgen at man, bevisst eller ubevisst, vil unngå den for enhver pris. Den uungåelige følgen av dette, er at folk mister evnen til å skille mellom de opplysninger som er overraskende/sjokkerende der argumentasjonen faktisk er grunnet i de faktiske forhold, og det som rett og slett er tatt ut av løse luften.

Og da er vi vitterlig ute på ville veier..

Om en skulle hatt noen tvil i hht hvorvidt dette er en realitet eller et hypotetisk scenario kokt opp i eget hode, burde den ‘ballen legges død’ i det CEO for gigantkonsernet META, hvilket drifter sosiale mediekanalene Instagram og Facebook, Mark Zuckenberg, nå har gått ut med en innrømmelse der han på det sterkeste beklager å ha gitt etter for press fra myndighetene om å innføre en automatisk/konsekvent sensur av opplysninger som stred mot det virkelighetsbildet vi var gitt å skulle ha i anledning pandemien. Allerede i august 2021, var over 20 millioner innlegg hvis innhold brøt med gitt c19 -policy slettet, i tillegg til at det automatisk fulgte en pop-up med link til ‘fasitsvarene’ i forbindelse med ethvert innlegg som var relatert til pandemien.

Zuckenberg og resten av teamet hans, følte seg angivelig aldri komfortable med det som ble gjort, hvilket han var klar på o brevet som er sendt kjongressen i forbindelse med dette anliggendet, Særlig tungt har det falt ham for brystet at en betydelig andel av de opplysninger som ble sensurert i ettertiden har vist seg å være sanne. Sosiale media -mogulen kan så erklære at han ikke vil la seg presse til å foreta lignende operasjoner i fremtiden.

I samme artikkel fremgår det også at selv FBI viser seg å ha særs urent mel i posen hva knebling og sensur av uønskede opplysninger angår. Det føderale etterforskningsorganet skal nemlig ha regelrett lurt selskapet til å peile seg inn på innhold relatert til en påstått russisk desinformasjonskampanje relatert til Hunter Biden, sønn av sittende president Joe Biden. I dette tilfellet, ble ikke ‘bare’ de respektive innlegg slettet. De som postet, ble også straffet med å få sitt øvrige innhold bremset av de såkalte skjulte algoritmer, for så at gjentatte overtramp ble straffet med utestengelse/blokkering fra plattformen. Ettertiden har så ugjenkallelig bevist at sanne påstander også her ble gitt å være- og derav behandlet som konspirasjonsteorier.

En kan vitterlig både si- og mene så mangt om Zuckenberg og hans mekrige selskaper, men uansett hvilke kritikkverdige forhold som måtte hefte ved ham som leder- og konsernet som sådan, så må han berømmes for håndteringen av den respektive problematikken generelt, og  de nevnte anliggende spesielt. Det er faktisk lite, om noe, som nyter større respekt fra min side enn det er og på eget initiativ gå ut og innrømme- og herav beklage sine feilgrep, – også de som man nærmest er garantert å kunne ‘komme unna med’, samtidig som en tar det fulle ansvar for det inntrufne slik Zuckenberg gjør her. I motsetning til den ‘beklagelsen som f.eks ble gitt av Matius Borg Høiby (uten sammenligning forøvrig), som ikke bare var påkrevd utsendt, og derav først kom halvannenm uke etter forholdet ble kjent, men hvor det for det første ble forsøkt å begrense hva som har vist seg være et mønster til å fremstå som en enkeltepisode, og for det andre handler stikk i strid med ordene som ble fremlagt, er META-bossen høyst troverdig. Begrunnelsen for dette, er først og fremst at han faktisk tar grep som samsvarer med det som blir fremlagt i det han allerede i utgangspunktet henvender seg til kongressen, -altså de han gav etter for da feilgrepet ble gjort.

Nå er det sikkert de som tenker at noe lignende umulig kunne skjedd her til lands.

Svaret på det spørsmåølet gir seg vel i grunnen selv. En kan jo f.eks bare begynne å forestille seg hvordan en opplysning om nevnte Marius Borg Høibys sanne karakter og handlingsmønster, og at Norges kronprinspar i en årrekke har gått ut av sine gode skinn i hht å benytte sin posisjon til å dekke over hans angivelige talløse voldelige- og vinningskriminelle eskapader for bare en snau måned siden bille blitt mottatt! Det ville selvsagt bli fordømt og forkastet som en ondsinnet konspirasjonsteori av verste QAnon -slag på momanget!

I dette anliggendet, er det mange som må ha visst, hvilket igjen betyr at ingen har våget å gå ut med det. Og årsaken til det, er etter alle solemerker intet annet enn frykten for det stigma som vil avstedkomme, og som i tillegg ville eliminert enhver mulighet for å bli trodd. Ergo ville en ha påført seg selv en skadelig merkelapp uten å ha oppnådd noe som helst. – Og da mener jeg det burde være åpenbart for alle og enhver hvilket skadepotensial som ligger i dette.

I anledning innlegget Snikislamisering er IKKE en konspirasjonsteori som ble gitt ut for et par dager siden, ble det antydet at jeg aldri ville ytret samme motstand dersom det var snakk om jødedommen- og jødiske elementer som i økende grad ble innkludert i den norske offentligheten. Dette indikerer en så til de grader misoppfatning av mitt syn på religion generelt at det kreves rettet opp i et eget innlegg.. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Saken er nemlig den at jeg er ihuget motstander av absolutt ALL statsstøttet religion, kristendommen selvsagt innkludert. At menneskeheten kan gå ut å erklære seg for en intelligent livsform samtidig som det fremdeles er en allmen aksept for å betrakte de virkelighetsbilder som fremkommer igjennom disse for en sannhet, er fysisk smertefullt å erkjenne. Om folk nekter å gi slipp på dette sprøytet til fordel for vitenskapelige realiteter, så må de selvsagt fritt få lov til det, men det må utelukkende foregå på privat basis. Jeg er overhodet ikke interessert i å bidra til å finansiere at det holdes liv i mytologier som ikke har et døyt mer å fare med i hht sannferdighet enn den norrøne- med Odin, Tor, Loke & co, solguden Ra, Zews, Herkules, og gud-vet-hva de måtte hete- og ha sott opphav hen alle sammen.

Årsaken til at jeg rettet mine skyts mot nettopp muslimene, er at det er DE som står frem som de klart mest storforlangende, og ikke minst at det er DE som avstedkommer med klart mest faenskap her på berget. Men, som sagt, er ikke den ene religionen som sådan et døyt bedre enn den andre i så måte. Hverken i hht den elendighet de har iscenesatt opp i hjennom historien, eller som akseptert  sannhetsformidler.

Altså.. Vi er godt inne i det 21. århundre, hvor det paralellt med den virkeligheten som fremgår av en vitenskap på fremmars i nitrospeed, finnes en virkelighet hjemmehørende i middelalderen. Her ble ikke universet, slik vi kjenner det i sin nåværende form, skapt igjennom ‘the big bang’, og samtlige av jordens arter, menneskeheten innkludert, utkommet av en evolusjon over milliarder av år..

Her har vi altså en menneskelig bevissthet som står bak skapelsen av hele universet, som avslitter det hele med arten Homo sapiens som selve kronen på skaperverket på dag 6 etter oppstart..

*ehh* Vel.. La meg kjapt få sette dette her i et viss perspektiv her:..

Bare det SYNLIGE/OBSERVERBARE univers (hvilket betegner den delen av universet som på noe vis lar seg gjøre å observere fra denne tredje steinkulen fra solen av den enkle grunn at lyset kan ha rukket frem i løpet av den tid som er gått siden tilblivelsen) er det pr. d.d anslått å være drøye 200 milliarder galakser, – altså 200.000.000.000. I gjennomsnitt inneholder hver av disse galaksene rundt 200 milliarder stjerner, av smått og stort. Følgelig gir dette et totalt antall stjerner pålydende 200.000.000.000 x 200.000.000.000 = (følgende tall jeg ikke engang kan navngi sånn på stående fot) 4.000000E+22. Videre har, om vi legger dagens planetobservasjoner til grunn, hver av disse stjernene 2 planeter i gjennomsnitt, -hvilket altså innebærer å gange 4.000000E+22 med 2, hvorav disse igjen har et snitt på x-antall måner..

Alt dette her har altså denne gudefiguren angivelig iscenesatt, og derav har styringen over. Og av alt dette her, så mener de troende altså, helt seriøst, at kronen på dette ufattelige skaperverket er en jævla primat som holder hus på en liten steinkule som går i bane rundt en gjennomsnittsstjerne der ute i galaksen Melkeveiens uyre gemakker!? Slik det fremstår, så driter han vel mer eller mindre langflatt i hele forbannede driten, da han etter sigende kun later til å bry seg med denne ene drittplaneten, som faktisk bugner av liv, hvorav alt av disse livsformer kun skal ha blitt bragt til liv for å tekkes denne prinmaten.. En art som strengt tatt ikke er brukende til stort annet enn ødeleggelse, er altså på den ene siden gitt dette her for å bruke og misbruke etter eget forgodtbefinnende, samtidig som han er uhyre opptatt av enkeltindividene iunnen denne artens gjøren og laden.

Altså.. Ifølge denne virkelighetsoppfatningen, er det som nær sagt utelukkende opptar skaperen- og kontrolløren av hele dette ufattbare universet, hva den enkelte av disse selvgode apene foretar seg uten klær, for å si det sånn, liksom å fortvile over at de alle oppfører seg som om de var djevelens verk. For å koke det helt ned, skal altså denne ufattelige eksistensen la seg betydelig affisere at Gry Henriksen avfyrer sine verbale gloser i det kaffekoppen velter utover bordet!? – Jeg mener.. – Get real!!

Følgelig ser jeg det like forbannet som et kompliment om jeg ble stemplet anti-semitt og/eller anti-christ i tillegg til anti-muslim. Fra mitt ståsted, er dette intet annet enn en bekreftelse på at jeg i det minste har et minstemål av mental kapasitet å fare med.

Når det er sagt, er det nå en gang slik at kristendommen er den religionen som fikk festet seg her, hvilket unektelig har satt sine spor rent kulturelt. Ergo er det visse elementer som avstedkommer herifra som har bitt seg fast i den norske kulturen, og som vil forbli værende om så vi en gang tar til fornuft og fjerner selve troen som et akseptert virkelighetsbilde. Selv mener jeg påsken har utgått på dato, og dermed heller bør bli kalt et eller annet med våren, mens julen nok vil forbli jul, selv uten et religiøst innhold slik den i dag feires av de fleste av oss. Men like forbannet er disse fridagene etablert i den norske folkesjela, hvilket altså gjør at den skiller seg ut fra de øvrige religioner i så måte. Men det er også alt. Vi må få en slutt på dette idiotiet, som har vært roten til nær sagt alt av menneskelig ondskap i årtusener til ende. – That’s it!

Begrepet ‘snikislamisering’ har vært forsøkt undergravd og fjernet fra det øyeblikk det ble lansert av daværende partileder for FrP, Siv Jensen, men har istedet etablert seg som et allment begrep. Årsaken til at styresmaktene har feilet så totalt i sine forsøk på å få eliminert dette ordet, kan vi etter alt å dømme gå ut i fra skyldes at det er vanskelig å benekte at noe er reelt når dette forsøkes gjort av de samme som sørger for at det faktisk er så.. 

Fordommer på godt og ondt‘

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Statsminister Jonas Gahr Støre, forsøker helt enkelt å feie alt av varsku- og uttrykt motstand av ‘snikislamisering’ til side som en ‘konspirasjonsteori’. Om vi går ut i fra den betydning jeg legger i ‘konspirasjonsteori’, hvilket er uttrykte ‘heads-up’ angående korrupsjon, fortielse, løgn, og hva det ellers måtte være av angivelig snusk som begås bak kulissene i maktens korridorer som enten ikke har rot i virkeligheten, kan ha rot i virkeligheten (slik at det bør undersøkes) eller er en realitet, er Støre og jeg forsåvidt enige. Men ifølge flertallsoppfatningen, hvilket så avgjort innkluderer den godeste ministeren, er dette ordet kun dekkende for de reinspikkede oppspinn. Følgelig, forsøker Støre å fordumme og latterliggjøre det som måtte fremkomme av ytringer relatert til fenomenet snikislamisering ved å benytte seg av den merkelappen som i skrivende stund er aller mest effektiv i hht å få folk kneblet.

Det er vitterlig nok av eksempler på at myndigheter og makthavere kan manipulere frem meninger, oppfatninger, og hele virkelighetsoppfatninger for den saks skyld. Men i dette tilfellet, ble det rett og slett gapet over for stort, for ikke bare blir det årlig innført nye, håndfaste bevis på at det faktisk foregår en snikislamisering, det er på toppen av det hele hans egen regjering som besørger den igjennom sine innføringer av lover og vedtekter i så måte.

Fra mitt ståsted, er det ufattelig at noen kan benekte at det norske samfunn til stadighet blir ilagt nye muslimske elementer. Å innse at noe er en realitet, er jo så langt i fra synonymt med at en nødvendigvis er imot det! Det eneste motargumentet jeg evner å grave frem i så tilfelle, må være at det faktisk kan diskuteres om det ikke har passert grensen for hva som kan betegnes som en snikinnføring, og at det derav snarere er snakk om en reinspikket islamisering, i full åpenhet. Så for all del.. Såpass diplomatisk bør en være at den skal jeg alltids kunne gå med på. Men om en benekter at det foregår en islamisering av det norske samfunnet, er ikke lenger snakk om en mening, for dette er rett og slett en benektelse av faktiske forhold.

Av (talløse) eksempler kan nevnes at moskeer popper opp som paddehatter over det ganske land, hvorav det kun er et tidsspørsmål når vi får det første vedtaket som tillater at det jalles ‘Allahu akbar!!!’ i et øredøvende desibel, skoler innfører kjønnsdelt svømmeundervisning, liksom jeg selv har jobbet i en skolekantine der det var kjemisk renset for svinekjøtt av hensyn til de muslimske elevene, eid-høytiden er blitt et offisielt anliggende ved bla.a en maratonsending på NRK som er selveste 17.mai -sendingen verdig, for ikke glemme årets innføring av gatedekor og belysning i vaskeekte muslimsk ånd. Videre kan nevnes at pålegget om synlige ører på passbildet ble fjernet, da hensynet til krenkede muslimer brått ble ansett mer tingtveiende enn hensynet til å ha et av de mest identifiserbare ansiktsdeler innkludert i hht å kunne identifisere mennesker av hensyn til den allmenne sikkerhet, for ikke glemme innføringen av muslimske hodeplagg i arbeidsantrekk der en pålegges en form for uniformering. – Sånn for å nevne noe..

Her må i aller høyeste grad også nevnes hvordan de som i bunn og grunn står bak de krav som har avstedkommet med disse innføringene, er de som ikke har annet enn forrakt til overs for det land og folk som har tatt de imot. Det vil også si at det er de samme som har kommet hit på falsk grunnlag, med den følge at en betydelig andel av de representerer det som de reelle flyktningene har sett serg nødt til å flykte hals over hode i fra! Spørsmålet blir da, om så man driter langflatt i hensynet til den etniske befolkningen her til lands, om en iallefall ikke burde sette hensynet til de reelle flyktningene fra de respektive landområder bør veie tyngre enn folk som Arfan Bhatti, Zaniar Matapour og deres likemenn og meningsfeller?? Altså hensynet til at de som har måttet legge ut på en hasardiøs flukt fra nettopp det denne religionen, i sin fundamentalistiske form, representerer av shariapraksis og undertrykkelse, faktisk kan oppleve denne stadige innføringen av nye muslimske elementer som traumatiserende påminnelser om det helvetet de flyktet fra!?

I en mindre dramatisk kontekst, har vi så de mange av muslimsk herkomst som vel ikke er stort mer religiose enn deg og meg som syntes dette her både er flaut, i tillegg til at de må leve med den belastningen å måtte bevise sin tilhørighet i møte med nye mennesker- og situasjoner. Men til syvende og sist, dreier det seg altså om å anerkjenne et faktisk forhold, for så at man overlater til flertallsviljen å avgjøre hvorvidt vi ønsker å ha det sånn eller slik her i landet, som seg hør og bør for et fungerende demokrati. For det er til syvende og sist dét det dreier seg om; Flertallsviljen, da det er denne enhver folkevalgt forsamling- og derav ethvert folkevalgt ministreri er satt til å sette ut i livet. – Hvilket også, så langt jeg kan se, innebefatter å moderere- og/eller gå på tvers av eget partiprogram i saker der den politikk som føres går på tvers av folkemeningen. Begrepet ‘demokrati’ betyr ‘folkestyre’, hvis eneste logiske konsekvens er at flertallsviljen skal ha forrang for alt annet. -Uansett.

Fordommer er unektelig et av de mest negativt ladede ord vi har. Men samtidig som fordommer sees på som forkastelig, er vi, alle som en, fylt til randen av nettopp fordommer. I utgangspunktet, var faktisk det å kunne gjøre seg opp en formening om en person eller en gruppe basert på det ytre- og/eller vedkommendes tilhørighet en absolutt nødvendighet for å kunne overleve. 

Selv om det langt i fra er like dramatisk i dag, ville det like forbannet vært nærmest umulig å skulle forholde seg til de krav som stilles til en i dagens samfunn uten denne evnen til å gjøre seg opp visse forhåndsoppfatninger i møte med mennesker og situasjoner.

Annonsørinnhold

Fine ting du bør ha på hytta

Feminismen var den første positive bevegelsen som gikk for langt.

Alikevel er det jo hevet over all tvil at så langt i fra alle fordommer er av det gode. Av utallige eksempler kan nevnes fordommer mot homofile som promiskiøse ‘HIV-bomber’, blonde jenter/kvinner som dumme, skotter som gjerrige, rullestolbrukere som stakkarslige, osv, osv. I slike tilfelle er det simpelthen ikke grunnlag for å trekke de respektive konklusjonene. Selvsagt er det også lyshårede blant verdens idioter, liksom det finnes ‘homser’ som ‘knuller rundt’, for å si det på godt norsk, men det er imidlertid ikke noen høyere andel blant lyshårede som er ‘skyldig i IQ’, liksom det ei heller råder noe større grad av promiskuitet blandt homofile enn blant oss hetrofile, osv.

Samtidig er det ikke til å komme utenom at det også finnes en rekke fordommer som er av det gode. Om det så bryter aldri så mye med dagens politisk korrekte kutyme å ta til orde for, så er realiteten like forbannet at en ytre fremtoning som den avbildede talibaneren over er langt mer trolig til å begå et terrorangrep enn hva f.eks en som ser ut som meg, eller en japansk forretningsmann, for den saks skyld. Følgelig sørger dette for at vi bla.a kan ha en fungerende lufttrafikk i tiden etter 11. september-angrepet, da sjansene for at de av f.eks mitt nordiske kvinneutseende- og den utad velstående japaneren skal ha planer om å bombe flyet er så forbannet mye mindre enn en iraker eller afghaner med helsjegg. Følgelig trenger en ikke å gjøre like nitidige sikkerhetssjekker av samtlige reisende. For mange er denne forskjellsbehandling ansett for forkastelig, mens det fra mitt ståsted er en ren, skjær nødvendighet for et fungerende samfunn. – Selvsagt under forutsetning av at det ikke er meislet i stein at en er sånn og slik selv om en har tilhørighet her eller der, og/eller fremstår på det ene eller det andre viset.

Kanskje det er lettere å se denne siden av saken om en istedet for det typisk talibanske utseendet istedet putter inn en etnisk vest-europeer, og forflytter lokaliteten til et av tigerstadens mer lugubre smug.. Dersom en så ser for seg en koloss av et mannfolk iført halvmøkkete klær, skin-head, hvis kroppsspråk oser av aggressivitet og øyne som buler på det viset iallefall jeg kun har sett hos menn som går på spritfylla fylt til randen av anabole steroider komme brasende mot en, så dropper en planen om å stoppe ved minibanken, for å si det sånn! Da løper en i sikkerhet, -uten å ofre det faktum at dette valget ene og alene er basert på de fordommer en ovenfor omverdenen gir så sterkt uttrykk for å ta avstand fra..

Å følge den politisk korrekte kutyme i dette tilfellet, vil jeg uten å nøle påstå ville vært regelrett idiotisk, så selve handlingen er obligatorisk selvoppholdelsesdrift. Problemet er bare at folk flest ikke later til å se denne siden av det å være forutinntatt, slik at de luller videre i den dobbelmoralske selvfornektelse/livsløgn at de tar fullstendig avstand fra enhver form for fordommer..

Ergo er konklusjonen at det er galt å klassifisere fordommer/forutinntatthet som dette ensidig negative som det gjøres i dagens samfunn. Så langt jeg kan se, er det snarere slik at det på den ene siden finnes gode/berettigede fordommer, mens vi har de uberettigede på den andre siden. I tillegg, er det nødvendig å være seg bevisst hva de faktisk er om de skal kunne være til gagn; Altså forhåndsantagelser, -og ikke ferdige, oppleste og vedtatte fakta, -som gir et utgangspunkt å jobbe ut i fra. M.a.o en slags kalkulert gjetting/hypotese man gjør seg opp om vedkommende pga gruppetilhørighet, og herav hva som er karakteristisk for denne gruppen.

Jeg har igjennom min tid som blogger dedikert en rekke innlegg til det som begynte som utelukkende positive, sårt tiltrengte bevegelser som endte med å dra sin fanesak så langt at det hele endte opp med å bli giftig i motsatt ende av det respektive spekteret istedet. Av eksempler kan nevnes alt fra #metoo- til de transseksuelles kamp for aksept- til en antirasisme som har endt opp som en kamp for å snu rasismen snarere enn å bekjempe den. Men den aller første i rekken, var feminismen..

Slik blir Norge et diktatur 

Om det ikke var for feminismen, ville vi nok verken hatt noe slikt som en lovbestemt rett til fri abort, eller at noe slikt som likelønn i det hele tatt ville blitt ansett for et reelt krav, for ikke å snakke om at bare tanken på noe slikt som en kvinnelig statsminister nok ville vært ansett som direkte latterlig, bare sånn for å nevne noe. Dessverre skulle altså denne bevegelsen bli den første i den etterhvert så lange rekken av bevegelser som i utgangspunktet har kjempet frem sårt tiltrengte endringer som endte med å dra saken sin ut av proposjoner, slik at de endte med å bli mer eller mindre like giftig på motsatt side som det de kjempet mot i utgangspunktet. For feminismen, som altså i utgangspunktet kjempet for likestilling mellom kjønnene, endte altså opp som de reneste mannehaterne.

De har rett og slett tatt formen av et (særs) lettkrenket hylekor som fullstendig har mistet perspektivet..

I utgangspunktet, hadde jeg ikke giddet å la meg affisere nevneverdig av disse, da de verste av skjevheter i mannens dissfavør i hht barnefordeling gikk taktfast i retning av å jevnes ut. Men så skal det altså klikke fullstendig for verden, hvorav en i løpet av de siste par årene kunnet være en tendens til en antifeminisme som rett og slett tar til orde for rett og slett å ta oss tilbake til tiden før feminismen oppsto. Og da blir det brått noe ganske annet som står på spill her! For selv om dette her først og fremst tenderer blant ‘right-winged’/konservative amerikanere (altså blant republikanerne), så vet vi av erfaring at det som begynner i USA finner veien hit på ett eller annet tidspunkt dersom vi ikke er føre var (-hvilket vi har en lei tendens til ikke å være).

I den anledning, syntes det nødvendig at også jeg gjør mitt i hht å øke bevisstheten angående det faktum at de rettigheter vi i dag tar som en selvfølge, kan bli røsket vekk, ‘just like that’, da de fleste får ‘hakeslepp’ ved påminnelsen om hvor kort tilbake i tid vi skal for å finne innføringen av disse. Her følger så et aldri så lite knippe hårreisende nære milepæler i vestlig kvinnehistorie:

->>  1913:  Året også kvinner får stemme ved norske stortingsvalg, mens sveitsiske kvinner faktisk må vente helt til 1971(!) før de får denne (selvsagte) rettigheten.

->>  1976:  Året irske kvinner får tilgang til boligmarkedet. Før dette året, fikk altså ikke kvinner i Irland eie egen bolig.

->>  1981:  Norge får sin første kvinnelige statsminister ved Gro Halem Bruntland.

->>  1987:  Året det blir tillatt for australske kvinner å lære geometri på skolen.

->>  1991:  Året Storbritania innfører forbud for menn å voldta sine ektefeller.

->>  2006:  For første gang i (verdens)historien blir en nøyaktig beskrivelse av klitoris innført i anatomipensum på skolen.

->>  2016:  Året det angivelige foregangslandet USA får sin første kvinnelige presidentkandidat ved Hillary Clinton, mens vi altså må helt til det herrens år 2021 før de i det hele tatt får sin første kvinnelige visepresident ved Kamela Harris.

Dette er altså kun et ørlite knippe av de områder det er regelrett urovekkende kort tid soden kvinner fikk tilgang til. Så når det nå dukker opp amerikanske influensere som tar til orde for å gå tilbake til de tradisjonelle kjønnsrollene, med alt hva dette innebærer, er det all grunn til å ta dette på alvor, og være bevisst på å forhindre at lignende strømninger får gjort skade på det norske samfunnet.

Helt frem til Donald Trumps eskapader i hht å få tilranet seg makten i det ‘forjettede land’, levde jeg (som de fleste andre) i den naive tro at det vestlige demokratiske styreform praktisk talt var urokkelig. Når sant skal sies, hadde ikke engang en potensiell mulighet for at demokratiet kanskje ikke var så bunnsolid gjennomsikret igjennom tradisjon, grunlov og konstitusjonell sedvane allikevel engang streifet tanken før det i forbindelse med det amerikanske presidentvalget i 2020 fremkom hvor skjørt det faktisk er ‘over there’. Nå som vi atter igjen går mot et presidentvalg der det (utrolig nok, 2020 -valgets hårreisende eskapader tatt i betraktning) pr. d.d peker i retning at det vil dreie seg om de samme hovedpersonene som sto i sentrum for den galskapen som utspant seg ved siste korsvei, kommer de tanker og følelser som avstedkom dette her nå tilbake.. 

På bakgrunn av dette, har jeg (mot eget forgodtbefinnende) gravd meg frem til hvordan en av våre folkevalgte statsministere kan få veltet hele forbannede folkestyret, og innsette seg selv som diktator i kongeriket Norge.. 

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Realiteten er at det er MENN som forfaller.. 

Tatt i betraktning at jeg, som jeg bestandig gjør i forbindelse med slike ‘graveprosjekt’ der målet er å finne ut av hvorvidt en gitt/etablert sannhet faktisk holder vann, nullstiller meg i hht å anse det ene utkommet for like sannsynlig som det andre, kan jeg ikke si at utkommet i dette tilfellet ble langt bedre enn fryktet, for å si det sånn. Dette vil i praksis si at så langt jeg har evnet å finne ut av, så later det norske demokratiet til å være en langt verre nøtt å knekke enn hva som ikke syntes å ha vært særlig mye lenger unna enn et hakket bedre organisert ‘January 6th’, i tillegg til å ha brukt det siste året eller så til å få foretatt de nødvendige utskiftninger hva de ledende generaler og  militære toppkommanderende forøvrig angår. Bare det at makten her på berget er fordelt på en serie politiske partier, hvorav ingen av de per i dag er så mye som i nærheten av store nok til å kunne overgå en samlet opposisjon i hht det antall stortingsplasser de besitter. Følgelig, blir det å kunne forme en regjering avhengig av støtte fra andre partier. Til sammenligning, består hele det amerikanske demokratiet kun av to(!) partier (som har noen relevans, that is). Rubb og rake av makt er dermed fordelt mellom disse to svært gjevnstående sidene; The Democratic- og The Republican party, der førstnevnte utgjør den politiske venstresiden, mens den republikanske høyresiden får selv FrP til å fremstå som venstreradikale til sammenligning. Ergo får en jo ikke den maktfordelingen som innebærer at ethvert regjerende ministeri som måtte ha skjært ut i en giftig retning kan veltes ved en simpel stortingsavstemning, i motsetning til hvordan ståa er i et topartisystem der  makten går til det partiet som vinner de fleste stemmene, uten at jeg skal gå noe nærmere inn på det amerikanske systemet i denne omgang.

Men ikke desto mindre er det norske demokratiet allikevel ikke så ubrytelig som det innledningsvis nevnte pinlig naive ‘pre-Trump’ -virkelighetsbildet mitt skulle tilsi heller. ‘Solid forankret/sterkt’ er faktisk ikke synonymt med ubrytelig/uknuselig, slik at det derav kan tas som en selvfølge, og ikke ofres en tanke for all forestillbar fremtid. Slik jeg ser det, er det nettopp den tryggheten som avstedkommer den solide forankringen som i utgangspunktet gjør vårt folkestyre så mye sterkere enn i tett innpå all verdens øvrige nasjoner, det jeg vil det anse mest sannsynlig at en dag vil kunne bli vår bane, for å si det sånn. – Ikke direkte- men indirekte, da den respektive tryggheten gjør oss sårbare for gradvise endringer, i form av at de rådende faktorer som utgjør dagens demokrati her på berget, blir gradvis ‘spist opp’ ved at det tas en ‘musebit’ om gangen, for så at det til slutt ender opp med at hele ‘kaken’ er spist opp, uten at vi lot oss merke med en dritt underveis.

‘Konspirasjonsteoretisk vrøvl!’ er nå garantert den dominerende tanken hos x-antall av dere som vil lese dette. Og jeg skulle vitterlig ønske dere hadde hatt rett i så måte. Greia er bare at det i norsk samtidshistorie kun finnes prosesser og hendelser som taler for det motsatte! Nemlig at den første biten blir solgt inn i form av å stenge døren for en eller annen vederstyggelighet av verste merke som enhver som er noenlunde ved sans og samling kan enes om, som f.eks den første jafsen av ytringsfriheten som ble tatt ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’. Det var nemlig nøyaktig slik den prosessen som førte til at grunnlovens beskyttelse mot statlig/offentlig overvåkning er redusert til ikke å være stort mer enn en papirbestemmelse startet; Den første biten ble gitt folkets fulle aksept, da den gikk på bekjempelse av kriminalitet. – Først svært så alvorlig kriminalitet, for så at denne alvorlighetsgraden sakte men sikkert ble redusert ned til det punkt hvor altså hele den respektive beskyttelsen må sies å være fullstendig rent ut i sanden. Nå skal det sies at dette vernet viste seg like enkelt å inndra som å rappe godteriet til en 5-åring ved å benytte trumfkortet ‘kun de med urent mel i poisen har grunn til å bry seg med statlig innsyn i deres gjøren og laden’, men oppskriften som er benyttet her, vil funke like forbannet i hht demokrati og ytringsfrihet. Eneste forskjellen er at det etter alt å dømme vil kreve litt mer tid.

Så hva er så en plausibel fremgangsmåte for en norsk narsissist og høyst sannsynlig enten sosiopat eller psykopat av ‘the Donald’s kalliber som måtte sette seg fore å gjøre sin opprettede makt hakket sterkere, for ikke snakke om å få omgjort de rådende tidsbegrensninger til noe langt mer permanent?..

Vel.. Here we go:..

1. Ta styringen over pressen! Aviser, TV, internett, -you name it! Om du anser nettet som et problem i så henseende, så burde du få all den hjelp du måtte trenge av erfarne diktatorer som f.eks Putin, Xi Jinping, Kim Jong-un, etc, etc for å få knekt den nøtten.
2. Ta kontroll over vann/matvareforsyningene! Klarer du å få grafset til deg herredømmet over både matproduksjon/utvikling i eget rike, i tillegg til det som måtte være av relevante importvarer, så er dette synonymt med en ‘slam-dunk’ case i så måte, da den som kontrollerer mat/vannforsyningene, har de som da måtte bli hensatt til å leve under h*ns nåde i sin hule hånd.
3. Ta styringen over rettsvesnet/domsstolene! Du må m.a.o skifte ut den rådende dommerstand, -fortrinnsvis høysterett, med en utvalgt dommerstand som opererer under din ledelse.
4. Ta knekken på opposisjonen! Her bør du imidlertid utvise en viss snedighet, da du er avhengig av en viss internasjonal goodwill for å kunne gjøre suksess som diktator, -og dette er betinget av at du kan skilte med en opposisjon hvis mikroskopiske størrelse er verktøyet du trenger til å kunne påberope deg å være en demokratisk valgt leder som utgjør et så soleklart utopisk alternativ vs. dine opponenter at det fremviste politiske landskapet altså blir utkommet. I praksis innebærer dette for ditt norske diktatur in the making at du trygt kan la KrF og Rødt bli værende, mens AP, H og FrP selvsagt må knuses pronto.
5. Ta råderetten over innkomsten! Her bør så fokus først og fremst rettes mot olje/gassproduksjonen slikm ståa er i skrivende stund. I tillegg til å være hovedkilden til den pengefossen som flommer inn i kongerikets eie, så har det vist seg at diktatorer for oljeproduserende nasjoner slipper unna med alt mulig av faenskap! Se bare på hvordan den styrtrike oljenasjonen Saudi-Arabia, som i realiteten hadde en større del av skylden for fremveksten av Al-Quida generelt- og 9/11 -angrepet spesielt enn hva som kunne tilskrives Afghanistan, ikke ble sett skjevt på en gang. Det langt mindre bemidlede Afghanistan fikk jo (som kjent) ta hele den støyten.. Alternativt vil du etter alt å dømme måtte gå ‘all in’, Kim Jong-un, Kim Il Suk, og hva pokker nå det var den siste regjerende Kim på stammen het igjen -style.
6. Få løst opp de rådende trossamfunn, pronto, for så å få satt deg selv i sentrum for dette absurde behovet for meningsløs tilbedelse som av en eller annen grunn har fått festet seg i menneskenaturen. I dette anliggendet, briljerer den nevnte Kim-familien så ut av denne verden at selv ikke den mektigste romerkeiser rekker de til knærne engang. Til alt hell, har den siste- og så avgjort verste Kim’en i rekken, -altså den sittende Jong-un vist seg riktig så vennligstilt og velvillig anlagt i møte med verdens øvrige toppdiktatorer at en hyggelig henvendelse der det rettes en vennlig forespørsel om bistand i hht å få overtatt posisjonen som nasjonens gudeskikkelse, nok vil holde i rikt monn for at du bistås etter alle kunstens regler fra den ubestridte ener på området.
7. Utpek en minoritet for å være roten til alt av onder! Her går vi jo rett i hjertet på hva som i sin tid var Hitlers middel for å oppnå diktatormålet. I hans tilfelle, falt det seg som kjent naturlig å velge seg ut jødene som erkefiende nummer en, med hhv kommunister, sigøynere, mentalt syke- og handicappede på de påfølgende rangeringene. I ditt tilfelle, under de rådende forhold anno 2024, ville jeg vel etter alt å dømme gått i retning islam, da jeg vil tro det meste av jobben i hht å fremprovosere det nødvendige hatet som kreves for å kunne maxe den påfølgende massesuggersjonen allerede er utført.. Parolen her, er at de er roten til alt tenkelig og utenkelig av faenskap, mens du trer frem som dette reinspikkede mannaet fra himmelen som skal redde folket fra det respektive utysket.

Og med det så skulle det vel kun være en ting som gjenstår i så måte, nemlig å ønske du som ev. måtte ha et sådant stunt i tankene, all verdens ulykke på veien for å feile i hht å nå det respektive målet!..