Spørsmålene jeg virker alene om å stille..

Reklame | Adviral

Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, daglidagse emneområder..

df-foto 

 

Kanskje er det imidlertid slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med de fleste av disse spørsmålene av frykt for å miste anseelse? Jeg mener.. Det er en ting å være meningssterk med en hang til det kontroversielle, men et skrulling-stempel med ditto overbærenhet og manglende respekt, derimot, syntes i allefall for meg å være noe ganske annet..

Men når det er sagt, er det ikke dermed sagt at denne nølingen er noe jeg syntes jeg kan akseptere. Ikke bare ønsker jeg å utvide horisonten min gjennom å fremlegge egne spørsmål for andre å besvare og/eller reflektere over, men like fullt å få del i den innsikt som eventuelt måtte ligge i å få fremlagt de spørsmål andre muligens måtte sitte inne med..

Her følger så et knippe av mine tilsynelatende unike spørsmål:..

 

 

– Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)

– På motsatt ende av skalaen, hvilket vil si av det mer kontroversielle slaget, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den mesntrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstrasjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)

– Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..

 

heggen foto 

 

– Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innehold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..

 

 

Så priviligert at en lar seg fornærme for alt!

Reklame | Adviral

Norge har praktisk talt okupert topplasseringen på FN’s årlige rangering som det aller beste tilholdssted på planeten. Videre tilhører vårt lille land den ypperste elite når det kommer til rikdom (-Og da mener jeg rikest i ordets fulle betydning, og ikke i forhold til folketall e.l, men som de som innehar den største formuen i verdensbanken).  Av verdens rundt 7,5 milliarder (-altså 7 500 000 000) mennesker, tilhører vi de skarve 5,2 millioner som har vunnet jackpot hva fødeland/statsborgerskap angår. Så hvorfor i helvete lar vi, klodens mest priviligerte, oss fornærme, og gjerne innta en offerrolle i tillegg i full visshet om hvilke belastninger som tynger de resterende 7 494 800 000 eksemplarer av menneskeheten?.. 

 

foto: heggen

 

En glimrende illustrasjon på hva jeg vil til livs i dette innlegget, gis gjennom den utviklingen som fant sted i løpet av de månedene den berømmelige #metoo -kampanjen gikk sin seiersgang over hele verden. Hva som begynte som en fantastisk aksjon rettet mot seksuell trakasering på arbeidsplassen, og førte til at en rekke menn i lederstillinger endelig ble stilt til ansvar for sine ugjerninger, gjennomgik en utvikling hvor rammebetingelsene for hva som faller inn under kategorien ‘seksuelle overgrep/trakasering’ ble videre og videre for hver uke som gikk. Som jeg vil tro de fleste kjenner til, kulminerte jo dette i at vår store #metoo -sak dreide seg om at Ap -politiker Trond Giske, i likhet med de fleste andre av nasjonens menn, ved et sted mellom 5-10 anledninger har gjort seg skyldig i pinlig forførerkunst på julebord og i taxi-køen etter en over gjennomsnitts ‘fuktig aften’ på byen. Der kampanjen i sitt opprinnelsessland, USA, førte til at folk som Hollywood-produsent H.Weinstein & landslagslegen for turnjentene endelig ble stilt til ansvar for sine  ugjerninger av værste og groveste sort, viste den etterhvert offentliggjorte rapporten at vår mann hadde måttet dyttes vekk etter å ha ‘veltet over’ det såkaldte ofret i det de delte en taxi hjem, hvorpå et annet ‘offer’ kunne melde å ha måttet sette mannen på plass etter å ha forsøkt seg ved å ta henne på låret, o.l.

Og det er nettopp her vi kommer til poienget: Enkeltstående episoder hvor en får stoppet umiddelbart er IKKE trakasering! Ei heller er tilnærmelser og sjekkeforsøk, uansett hvor tåpelig eller irriterende de måtte fortone seg, overgrep! Et klaps på rompa i ny og ne, selv om disse i og for seg er uønsket, gjør en ikke til et offer!! For noe må vi da for faen kunne tåle! – Og i jobbsammenheng er nå en ting, men når det i tillegg lages et helsikes hurlumhei over noe som virkelig ikke ligger langt unna på byen i de små timer, da er det virkelig galt fatt, spør du meg..

Det er imidlertid ikke bare på det seksuelle plan det hyles i vilden sky av ofre for de tåpeligste ‘formærmelser’ og ‘krenkelser’. Mens advokatstanden gnir seg i hendene, invaderes landets rettssaler av ilske ‘kvasi-krenkede’ krav om oppreising for de ‘traumer’ som følger slikt som eksempelvis for påpørende å måtte oppleve at det respektive personalet ikke har utvist den ønskede flid i forbindelse med påkledningen som er gitt deres kjære å bære i det hans/hennes nå sjel- så vel som livløse legeme enten skal graves ned for en luktfri forråtnelsesprosess, eller at det forlatte ‘skallet’ rett & slett skal elimineres der og da gjennom å brennes opp med rubb & rake. – Uansett tør jeg påstå at det er avdøde knekkende likegyldig hvorvidt dennes jordiske etterlatenskaper ble iført den stilige smokingen, fiskerhatten han var så glad i, eller favorittsjalet hun bar ved enhver anledning!  Det er nemmelig en ting representantene for SAMTLIGE trosretninger enes om, det være seg om en er kristen, muslimsk fundamentalist, reinspikket ateist eller er trogen følger av den gode & lubne Buddah; Det mennesket som engang bebodde denne kroppen er ikke lenger der! Om en tror det finnes noe slikt som en sjel, og at denne eventuelt fortsetter sin eksistens når kroppen er ferdig, eller om en anser dette for å være usannsynlig, har ingenting å si i denne forbindelsen; Uansett er det nemmelig ikke denne personen som befinner seg i kisten. Det er kun ‘skrotten’, om en kan bruke det uttrykket, da sjelen, bevisstheten, jeg’et eller hva en nå måtte velge å kalle det enten har forlatt denne for nå å ha inntatt en annen form, eller rett & slett har opphørt å eksistere.

 

df-foto

 

Videre har vi jo de selvopphøyde herrer med sine forfinede fruer som får livskvaliteten ødelagt av alt fra at soveromsutsikten skjemmes av en eller annen bygning eller anretning som ikke innehar den estitikk som sømmer seg mennesker av deres selvoppnevnte overklasse. Her har vi jo selvsagt også det stadig vedvarende problemet med naboer som pålegges et ansvar for å holde sin side av gjerdet i tråd med herren og fruen av nevnte overdrevne klasses smakelige standard. En kan da virkelig ikke måtte finne seg i å måtte passe sine egne saker, og akseptere at ulike mennesker ønsker å forvalte egen eiendom på ulikt vis, kan man vel!?.. Nei, dersom det å kontakte pressen ikke fører frem, kan de ikke se å ha noe annet valg enn å gå rettens vei for å fremme sin rett til estitikk etter egen smak i omegnen. – Fuck alvorlige straffesaker, liksom, for her må retten settes asap da ‘fru Weideman Rosenquist’ (or whatever) har fått sin prisbelønnede hage besudlet av en uklippet plen med tilløp til regelrett rot på naboeiendommen!

Jeg kommer heller ikke unna den bloggverden jeg selv representerer i forbindelse med denne utingen med lage de voldsomste stormer (som grenser mot orkan) i vannglass over de mest absurde ting.. Da jeg, for hva jeg vil anslå å være en 5-6 ukers tid tilbake, som seg hør og bør så mange andre dager satt meg ned med en av dagens ferske aviser, bladde jeg meg etterhvert frem til en sak som omhandlet en av landets, og blogg.no’s mest besøkte bloggere. Selv hadde jeg imidlertid enda tilgode å besøke nettstedet, da genren rett og slett ikke er innenfor mitt interessefelt. – Og sjangsen for å få meg innlemmet i følgersamlingen ble ikke noe større etter å ha addet denne saken til min kunnskap og viten, for å si det slik..

Her var det nemmelig slik at Pilotfruen Julianne Nygård og hennes etter alt å dømme flyvende make var bevilget et storslått oppslag i en av landets riksdekkende aviser i forbindelse med hva de proklamerte som et overgrep mot deres 7-8 mnd gamle sønn. ‘Å herregud, er han forsøkt kidnappet, eller har noen kommet farende og feid vognen hans overrende?’ er tanker som for meg syntes naturlig å fare gjennom hodene over det ganske land ved bruk av denne terminologien. – Men det er nok verre enn som så; De sjokkerte foreldrene hadde nemmelig oppdaget at guttungens navn var blitt misbrukt av en produsent for barnevogner (eller hva faen det måtte være av baby-stæsj) i sin markedsføring! At ‘ofret’, hvis sak de her talte, dreier seg om et drøyt halvårsgammelt spedbarn som enda ikke har antydning til språk eller bevissthet for annet enn gjennom primale skrik & hyl å påkalle sine foresatte for å få dekket sine primære behov, synes fullstendig irrelevant i hht den offerrollen det intetanende guttebarnet er gitt.  Til tross for at jeg overhodet ikke har noen kjennskap til familien Nygård, bortsett fra herr Nygårds yrkestittel (hvilken jeg ikke makter å unngå på det mest banale vis å  påpeke hans hustru har tatt i bruk i markedsføringen av SITT foretak), er jeg alikevel ikke et øyeblikk i tvil om at baby Nygård er, og også for fremtiden vil være fullstendig uberørt av at hans navn visstnok skal ha blitt sneket inn ett eller annet sted i dette firmaets kundeopplysningsfora. Det var nemmelig ikke slik at ungen var blåst opp med navn & bilde i en massiv reklamekampanje eller noe. Etter hva jeg kunne forstå av artikkelen, var det som nevnt kun snakk om en bagatellmessig greie på nett.

Greit nok at denne barnevognprodusenten (eller hva nå det var) har tatt en spansk en her, da foreldre og foresatte skal gi sin godkjenning for det som angår barn. Med andre ord, har altså den respektive piloten med frue forsåvidt rett i sine anklager fra et ensidig juridisk ståsted. Men så kommer vi atter igjen til kjernepunktet ved denne utblåsningen:.. Nemmelig at noe må en da for faen kunne tåle!  For dersom det skulle gjøres alvor av å gå til sak for dette, må jeg jo bare si at ressursene som dermed vil måtte benyttes i hht de ikkeeksisterende konsekvenser som følger at en babys navn er urettmessig brakt på bane i forbindelse med typ en produktomtale for babyutstyr! Greit nok at de finansierer saken selv, men dette har jo ingenting å si for f.eks at et rettslokale unektelig vil opptas, osv.  Videre er det for meg også noe rent menneskelig som skurrer her.. Jeg mener.. Feil begås! Jeg liker bare ikke tanken på et samfunn med individer som ikke kan la noen ting bare passere.. Denne saken kunne f.eks garantert blitt løst på minuttet dersom dette forurettede pilotfolket i stedet for å bære seg som om enden var nær hadde tatt en enkelt telefon til markedsavdelingen for dette firmaen, og bedt om at de gjeldende matriale ble tatt ned pga at de ikke hadde gitt vsitt samtykke!

En slik holdning til den urettmessige navnebruken, er faktisk noe som vil kunne påvirke den purunge fyren, da det å fremme det å vise romslighet vil bidra til at han etterlates en arv i form av et varmere samfunn..

Det meste kan faktisk fint la seg løse ved et eneste enkelt ‘Unskyld’..

 


 

Det tabubelagte ønsket om en fortsatt enerådende nordisk kultur

Reklame | Adviral

I følge den politisk korrekte kutyme det siste tiåret, skal Norge være et flerkulturelt land. Våger en ymte frempå med noe annet, følger beskyldninger om rasisme umiddelbart..

 

 

 

Men er det virkelig så galt å ønske at Norge skal beholde sin norske kultur? -At det skal forbli norsk?..

Ikke sånn å forstå at vi ikke skal ta i mot, og hjelpe de som trenger det så langt det lar seg gjøre. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Ei heller at de som kommer ikke skal få den samme frihet til å være seg selv, utøve sin religion og fremme sine verdier som resten av oss. Videre er det en selvfølge at alle skal behandles likt uansett etnisk opphav. Det det er snakk om, er imidlertid om deres kultur skal innlemmes i den offisielle norske. Skal f.eks moskeer og muslimske helligdager likestilles med vår kristne kulturarv?..

 

 

It doesn’t matter if you’re black or white.. 

 

 

Nå skal det sies at jeg ville foretrukket at all religionsutøvelse ble undratt fra staten, og derav måtte finansieres med egne midler. Men deres kulturelle ‘etterlatenskaper’, som helger & helligdager er jo noe ganske annet. -Jul feires like fullt om vår herre og hans sønn ikke ofres en tanke, for å si det slik, nettopp fordi denne høytiden er blitt en sentral del av den norske kulturarven. Mennesker med en annen kulturarv skal selvsagt få markere de også, men i mine øyne er det dog ikke rom for å bevilges ferier og fridager i så henseende. Ei heller er jeg interessert i å måtte leve med bønnerop flere ganger om dagen. Videre skal vi i mine øyne få beholde våre matvaner. Når det f.eks ikke serveres mat inneholdende svinekjøtt på skoler som Stovner videregående, hvor det er en høy prosent elever med muslimsk bakgrunn,,blir jeg faktisk provosert. All respekt for ikke å spise dette, men dette får de rett & slett ta ansvar for selv. Her i norge er det tradisjon å spise svin, ergo skal baguetter med ost og skinke tilbys ved norske skoler.

 

 


Jeg er stolt av min norske kulturarv, hvilket også inkluderer det og raust dele av våre goder. [foto: norges turistforening]

 

 

Videre syntes jeg virkelig ikke norske jenter skal behøve å bli sett ned på, eller langt værre, å risikere voldtekt fordi vi går i korte skjørt. Å komme fra en annen kultur er overhodet ingen formildende omstendighet i så måte, da jeg anser det som de nyankomnes ansvar å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om kulturen og levesettet på stedet, og derav ta i mot den hjelpen som tilbys i hht intergrering. Dersom dette levesettet ansees forkastelig, ja, da får de rett og slett bare dra herifra. Vi skal ikke behøve å finne ut etnisitet, og rette oss etter disse når vi hilser på folk. Er håndtrykk å anse som pornografisk, eller det å tiltale en av motsatt kjønn for den saks skyld, -take it or leave it! Slik gjør vi det her, og da har de som kommer bare å infinne seg med dette om de ønsker å bli boende. -Enkelt og greit. Jeg forlanger full respekt i eget land, slik jeg respekterer andre.

Om folk anser det for å være rasisme, får det være opp til de. Jeg nekter å la meg styre, og ikke minst kneble av redsel for negativt ladede merkelapper. Hva som måtte følge av slikt, er noe jeg fint kan leve med, da det både er særs viktig for meg personlig å kunne gi uttrykk for mitt syn, i tillegg til at det er av avgjørende betydning for ytringsfriheten som sådan at folk ikke kvier seg for å ytre sine standpunkt.

 

 

7 Mennesketyper som booster livet ditt

Reklame | Adviral

For noen dager siden, tok jeg for meg personlighetstyper en ikke er tjent med å ha i livet, så da tenkte jeg å følge opp dette med å gjøre oppmerksom på hvilke personligheter som beriker ens liv. 

 

df-foto

 

♥  Selvfølelse-boosteren:  Den som er trygg nok på seg selv til å komplimentere andre der det er ektefølt. Disse menneskene har en fantastisk evne til å få en til å åpne øynene for egne kvaliteter, noe en [forhåpentligvis] også tar med seg videre for andre å nyte godt av. Dette er f.eks hun som det faller helt naturlig å si typ: ‘Dette antrekket er jo superstilig på en som har så flotte former, lange bein, eller whatever som deg!’ når dere er ute og shopper. – Eller ‘Det utkastet der er jo helt fantastisk!’ i jobbsammenheng. Denne mennesketypen skulle rett & slett vært gitt en på blå resept.

♥  Den rause:  Den rause, er han/hun som deler med de rundt seg uansett hvor lite de måtte ha. Desverre er dette den mennesketypen som gjerne blir utnyttet, hvilket er like synd som det er skammelig. Vi alle burde følge den rauses eksempel, for ikke snakke om å takke vår skaper dersom vi har en eller fler av disse i livet vårt. Var alle uselviske slik som den rause, ville verden rett & slett blitt et vesentlig bedre sted.

♥  Positiviteten/optimisten:  Mens de fleste av oss har en lei tendens til å lulle oss inn i en kokong av negativitet med en gang en skydott kommer og dekker for solen [metaforisk så vel som bokstavlig talt], har en heldigvis de såkaldte ‘glass half full’ -menneskene som røsker oss ut fra sutremodusen med typ; ‘Neida, slutt å tull! Dette kommer til å bli knall! Bare vent å se!’ – Og/eller ‘Av en eller annen grunn, bare elsker jeg å kjøre bil i regnvær!’ Denne mennesketypen sørger rett og slett for en gladere hverdag for de rundt seg.

♥  Den joviale:  En av de aller mest verdifulle mennesketyper en kan ha i livet sitt, er helt klart den som står last og brast ved din side uansett. Dette er vennen som eksempelvis går all inn i sitt forsvar av deg utad der det er du som har feilet, for så eventuelt å ta ‘moralpreknen’ med deg på ‘kammerset’ etterpå. Disse menneskene firer ikke en tomme når det kommer til sine venner, uansett mangfold, makt eller popularitet det måtte befinne seg på den andre siden.

♥  Party- og latterboosteren:  Den som alltid skaper liv og latter på fester og er hjernen bak de mest minnerike reiser og opplevelser er slett ikke å kimse av. Disse menneskene er i mine øyne priceless for livskvaliteten, så vel som de er ubetalelige i forhold til det å få en til å koble av, legge hverdagsproblemene til side, og slappe av mentalt. Etter en kveld i disse menneskenes selskap, har faktisk de før så uoverstigelige problemer og kneiker en tendens til ikke å synes så uoverstigelige alikevel..

♥  Den som gleder seg på dine vegne:  Mens vi alle ser verdien av vennen som stiller opp i dine tyngste stunder, er det langt fra alle som er klar over at det faktisk er betydelig lenger mellom de som evner det å genuint glede seg på dine vegne ved dine største seire/triumfer enn det er mellom de som evner å stille med en skulder å gråte på ved dine nederlag. Selv var jeg med en venn av denne typen da jeg ble ‘oppdaget’ av en modelagent. Hennes elleville begeistring på mine vegne den gangen, er noe som bare vokser og vokser i min bevissthet etter som årene går.

♥  Den rettferdige:  Dette er han/hun som sørger for at både ros/kreditt og ris blir plassert der det hører hjemme, og ikke nøler med å rette opp og irettesette de som eventuelt måtte prøve å tilsnike seg urettmessig kred på arbeidsplassen, vri seg unna sin del av ansvaret, eller rett & slett der det blir snakket bak noens rygg.  Disse er, i likhet med de joviale, upåvirket av hvem og hvor mange som eventuelt måtte stå på motsatt side når det dukker opp noe som strider mot deres rettferdighetssans, moral, og/eller rett & slett hva som synes rett & galt.

 

8 mennesketyper du IKKE vil ha i livet ditt!

Reklame | Adviral

Ingen er perfekt, og det er helt OK. Men det er enkelte mennesketyper som rett & slett vil forsure livet ditt og dermed bør kutte ut asap.. 

 

df-foto

 
⊗  ‘Sladrekjærringa’ (som like gjerne kan være en gutt/mann): Du kan være 100% sikker på at den som hele tiden skal snakke [negativt] om andre som ikke er tilstede, vil snakke om deg på samme vis med en gang du snur ryggen til.

⊗  Snylteren:  Den som til stadighet låner småbeløp som sef aldri betales tilbake, som på finurlig vis klarer å sno seg unna taxi-regningen hver bidige gang dere er ute på byen, osv.

⊗  Låneren’ [Beslektet med snylteren]: Den som tilstadighet raider leiligheten din for ting å låne, men aldri leverer tilbake, – det være seg klær, bøker, bruksgjenstander, osv, osv.

⊗  Den nedsettende:  Den som alltid syntes å ha en negativ kommentar på lur [gjerne for å føle seg bedre selv], det være seg om ditt utseende, klær, eller hva det måtte være.

 

df-foto

 

⊗  Latterliggjøreren [beslektet med den nedsettende]:  Den som hele tiden syntes å skulle slå vitser på din bekostning, og latterliggjøre deg i sosiale sammenhenger.

⊗  Lystløgneren:  Den som du til stadighet tar i å skryte på seg ting som ikke er sant, eller pynte kraftig på sannheten slik at du aldri kan føle deg sikker på at det han/hun sier er sant.

⊗  Den negative:  Den som aldri syntes å kunne se noe positivt og gledelig i noe som helst, men istedet kjører på med et konstant gnål om hvor syke, svake og dårlig stelt de er, og hvordan samfunnet og alle andre er skyld i det hele.

⊗  Narcissisten:  Den som aldri viser interesse for noe eller noen andre enn de selv. Alt de kan snakke om, er deres liv, problemer, gleder og sorger, noe de også  demonstrerer i praksis ved aldri å stille opp for andre, men forlange fult oppmøte når det gjelder dem selv.

 

Første gang..

Reklame | Adviral

Å bli voksen innebærer at det er en god del milepæler som må passeres, og blandt disse er det enkelte debuter som brenner seg inn  i hukommelsen for evig og alltid.. 

 

df-foto

 

♠  FØRSTE KYSS:  Godt gjemt under noen bord bak et sceneteppe på ‘bli kjent’ -fest med korpset i nabokommunen som 14 åring.

♣  FØRSTE KJÆRESTE:   Lykken var fullkommen da jeg som 15 åring ble sammen av løperne fra friidrettsklubben. Romansen varte faktisk en 8.9 mnd før det gikk som med ‘fjortisforelskelser flest.

♥  JOMFRUDOMMEN:  Den seksuelle debuten fant sted med den super-hotte sommerflirten da jeg var 17.  For meg, er dette heldigvis et godt minne jeg minnes med et smil. Det er noe jeg virkelig har lært å sette pris på med tiden, da dette ikke er alle forunt.  Fyren er nemmelig like bra på innsiden som utseendemessig, og vi sirklet rundt hverandre i årevis uten at det ble oss. Men på den annen side, ble det et av de vennskapene som består tross geografiske avstander og livet forøvrig, så vi har kontakt den dag i dag.

♦  FØRSTE BIL:  Her er jeg litt usikker på om det var en VWGolf eller Ford escort som var den første, men disse var iallefall nr. en og to..

♠  FØRSTE JOBB:  Mitt livs aller første arbeidsdag fant faktisk sted på selveste 17 mai, av alle dager året jeg var 18. Stedet var Alexander grillbar i Fredrikstad, og jeg hadde aldri stekt en hamburger (bortsett fra i stekepannen hjemme) eller tappet en softis i mitt liv. I tillegg stilte en av de to kollegene mer eller mindre like ‘clueless’ som meg, så hvordan vi klarte å dra i land dette her, er noe jeg vil undres over til den dagen jeg dør..

♣  FORLOT BARNDOMSHJEMMET:  Jeg rakk akkurat å fylle 23 før jeg flyttet hjemmenfra.

 

 

Topp 5 irriterende mennesketyper

Vi møter vel alle på enkelte sider hos andre vi ganske enkelt ikke fikser, og dette er mine.. 

 

heggen foto

 

•  De uvitende:  Ikke sånn å forstå at du må vite navnet på den bulgarske utenriksministeren for å vinne min respekt, men når folk blir svar skyldig når det kommer til slikt som den amerikanske presidenten, når andre verdenskrig fant sted eller at Norges konge heter Harald V,  blir det ‘for meget’, selv for meg..

•  De enkle:   Jeg kan ikke hjelpe for det, men jeg fikser bare ikke folk som er ‘enkle’ i tankegangen, f.eks; Folk som ukritisk følger ‘the main stream’ i ett & alt,  er ute av stand til å se muligheten for uforutsette sannheter/løsninger eller rett & slett ikke ser det absurde i det verdensbilde som følger religionene..

•  De taktløse:  Som representant for de som er tynne av natur, har jeg virkelig fått min posjon av disse.. Å kommentere kroppsbygningen min er derfor ikke å annefale ved selv den minste usikkerhet rundt egen vekt. – For i det folk tar seg slike friheter uten tanke på mine følelser, gjengir jeg ‘tjenesten’, og gjør de oppmerksom på ting ved deres kropp og utseende også..

 

Df-foto

 

•  De fisefine:  De som ikke kan drikke pappvin, maser på resturant- og butikkpersonalet uten hensyn til at det er andre som står for tur for betjening først, og heller ikke går av veien for å finne ting å klage på.  De er så ‘fulle av seg selv’ at de mener  samfunnsproblemet som følger hjemløse tiggere, er det ubehaget de, som ‘ordentlige’, rettskafne mennesker føler ved å måtte se de på gaten..

•  De grådige:  De som måler livskvalitet, success, vellykkethet og nytteverdi/betydning utelukkende i penger & ditto statussymboler.

 


 


 

Øyeblikket en innser hvor kort livet egentlig er..

Reklame | Adviral

De første tiårene av livet, lever en i en salig virkelighetsoppfatning der ens tid her på jorden syntes å være noe tilnærmet uendelig. Men fra 35 -årsalderen er det bare et tidsspørsmål når en vil måtte oppleve det grusomste av øyeblikk hvor illusjonen kuttes tvert i det realiteten plutselig slår ned i en som et lyn fra klar himmel. – Du blir aldri helt den samme igjen etter dette.. 

 

**FOTO: NTB**
Ungdomsversonen av ‘selv’ som nylig var blitt innlemmet i stallen til NTB models og levde i den salige illusjonen av et århundre som en tilnærmet uendelighet… (Kvaliteten er så som så fordi dette var før dagens digitale foto hadde overgått utkommet av den gode gamle fremkallingskunsten, og dermed er et bilde tatt av det respektive papirbildet). 

 

Tatt i betraktning at den første ‘alders-noiaen’ kicket inn allerede i en alder av 23,  kommer det vel neppe som noen overraskelse når jeg videre kan røpe at jeg tilhører de hvis øyeblikk inntraff etter såvidt å ha billet ‘fra’ -alderen; Dvs, jeg var rett ved å fylle 36..

Rammene rundt hva jeg anser for å være et av de desidert mest dramatiske øyeblikkene jeg har opplevd fant ironisk nok sted i de mest udramatiske omgivelser som tenkes kan; Liggende på sofaen, på nippet til å sovne etter endt arbeidsdag. Døsige tanker fløt igjennom hodet, hvorpå den neste som skrider inn i min salige, smått begrensede bevissthet er gode minner fra min første treningsleir som 15 -åring,  og så; BOOM!!! Jeg spretter opp med øyne på vidt gap i det hva som best kan beskrives som et mentalt lynnedslag i det jeg i ett og samme momang innser at dette minnet, som jo føles riktig så nært, faktisk går over 20 år tilbake i tid, og at jeg etter samme antall år fremover i tid til være 57(!) år gammel! 57!!! Tre år fra å fylle 60!!..

Det føles som om hodet kan bli sprengt i fillebiter fra innsiden når som helst. Mens det på den ene siden føles helt numment, føles det på den andre siden som om selve hjernen er i ferd med å fylles til bristepunktet av utregnede realiteter. Dataene som spys ut i hjernen fortoner seg som en ballong i det den blåses opp til randen, før trykket  tilslutt tar overhånd, og den sprekker.  Innkludert i denne rapid ekspanderende massen av erkjennelser, er det imidlertid ikke gitt rom for annet enn gru;  30 år->skolestart->alt annet enn det havet av tid 30 runder rundt solen har innebært i min bevissthet inntil noen få sekunder tilbake =>> Dvs at det altså kun er en tidslengde tilsvarende den som er gått siden skolestart frem til jeg er pensjonist!!.. – Jeg syntes å ha sluttet å puste, uten at jeg gjør noe notis av det, da jeg vil tro en instinktivt er helt på det rene med at ingen kroppsfunksjon, åndedrettet innkludert, ikke har en dritt for seg i det hjernen alikevel er i ferd med å sprenges til helvete!

 

**FOTO: DF-FOTO**
Dagens utgave av ‘selv’ har etter sigende ikke endret seg all verden siden ungdommen [et ‘status quo’ som slett ikke er gratis å opprettholde, for den som måtte tro det] hva det ytre angår. Dagens utgave bærer imidlertid sitt preg av å ha hatt sin øyeblikkserkjennelse av livets forgjengelighet..

Den eneste vitsen av en trøst biologien har utstyrt oss med i hht å stå igjennom ‘helvetesøyeblikket’, er at tiden om ikke annet syntes å ha stoppet opp der & da.. – En vits som går over til å bli en regelrett tragedie når en tar det i betraktning at dette livets grusomste øyeblikk er det desidert siste øyeblikket en ønsker å bli fastfrosset i!

Dere som har vært igjennom dette, er definitivt helt på det rene med hva jeg snakker om, og vil, dersom dere er som meg, føle en aldri så liten lindring i det ikke å være alene ved å se opplevelsen ført i pennen av en annen. Hva dere yngre angår, skal det sies at jeg tok en overveining med hensyn til det å bidra til å fremskynde bruddet av en illusjon jeg anser for å være fordelaktig å få beholde så lenge som mulig. Når jeg så valgte å legge ut om hva som venter, er det fordi jeg etter å ha memorert tilbake til tiden ‘før’, ble klar over at denne illusjonen faktisk er ubrytelig frem til det skjer at den brytes av noe inne i en selv når den tid kommer. Dette fungerer akkurat på samme måte som da en som barn ikke kunne ta enn over seg det faktum at det faktisk var en tid før en selv kom til verden, da de få årene en hadde bevandret planeten faktisk føltes som intet mindre enn uendeligheten.  Etterhvert får en jo vissheten om at en tid før en selv faktisk har eksistert, såvel som tidsfølelsen jo strekkes etterhvert som tiden går i forkant av ‘helvetesøyeblikket’ også. -Greia er bare at den gitte strekkingen blir hengende betydelig etter i forhold til økningen i individets alder, slik at den etterlengtede illusjonen får leve, vokse & gro frem til den dagen den tilslutt røskes i stykker, for så å etterlate individet i en tilstand av isende sjokk og fullstendig panikk. På den annen side, anser jeg det slik at jeg selv nok ville vært tjent med en ‘heads-up’ i hht at jeg på ett eller annet tidspunkt ville oppleve mitt livs sjokk komme over meg som et lynnedslag. Om noe, kan ingenting gjøres værre m.h.t denne opplevelsen, så om det å kjenne igjen den gitte beskrivelsen i det bomben slår ned kan gi den minste lille lindring, er det definitivt verd det..

______________________________________________________________________________________________________

Jeg har blitt ranet!!

Reklame | Adviral

Ikke fysisk, men like fullt har jeg blitt frastjålet nærmere 3500,- ved at  noen har hacket seg vei til kontoen min og tatt ut penger! 

 

df-foto

 

Operasjonen var snedig nok gjort i det førjulskaoset har nådd sitt absolutte høydepunkt. 18 desember er en dag hvor penger uansett fosser ut av kontoen som om den hadde et hull i bunnen, slik at tyveriet ikke ble oppdaget før det nye årets nye regningbunke stanser galskapen pronto, og dette med sjekking av kontooversikt atter inkluderes i de hverdagslige gjøremål.

Jeg overdriver i sannhet ikke når jeg omtaler overraskelsesmomentet for uhyggelig stort da jeg denne januardagen logget inn på nettbanken for å finne datoen for når siste lønning var inne. Jeg liksom syntes det fikk være måte på til lav saldo som kom opp i minibanken tidligere på dagen, -noe som vitterligen viste seg å stemme, for å si det slik..  For her fremgikk det jo sort på hvitt at det var foretatt 6 uttak a kr. 556,27 med +/- et minutts mellomrom med et kort av type jeg iallefall aldri har hørt navnet på før!

De identiske og mildt sagt særegne summene  for uttak , i tillegg til det likeså spesielle kortnavnet ‘Eurocard [ett-eller-annet]’ gjorde at jeg umiddelbart forsto hva som hadde skjedd; Jeg var blitt ranet!! 

 

 

Men nå har det seg faktisk slik at det å bli ranet på denne måten kontra ‘the old fashion way’ er et slags hell i uhell. Det faktum at det var Den Norske Bank som var i besittelse av disse pengene i ‘ransøyeblikket’, innebærer nemmelig at det teknisk sett er banken som er blitt utsatt for dette tyveriet, og ikke jeg! Når vi har penger på konto, innebærer jo faktisk det at banken låner disse pengene av oss [-derav årsaken til den hundrelappen eller to som dukker opp årlig under påskriften ‘renter’, for derav å suges tilbake som i et dragsug, hvorav det flerdobbelte beløp dras med dit de kom fra under påskriften ‘gebyrer’], hvilket i praksis betyr at det er de som uansett er ansvarlig ovenfor oss som kunder for slike tap! Så alt jeg hadde å gjøre, var altså å traske de ca 250 meterne ned til denne instansens lokaler og melde fra om det inntrufne, og voila! Pengene blir tilbakeført til min konto, for ikke snakke om at det er de som må deale med politiet osv.  En ting er jo at jeg slipper å hanskes med denne  etaten. Langt mer påfallende, er det jo at en ikke kan stikke under en stol at dette innebærer et adskillig større trykk på disse for å igangsette en faktisk etterforskning enn om ‘yours truely’ sto som skadelidende! Ironisk nok, ansees et tyveri av disse tusenlappene fra DNB som et lovbrudd som langt overgår den lokale politietats daglige prioritering av saker som innebærer et gram eller to av lettere narkotiske stoffer typ weed, hvilket så langt derifra ville vært tilfellet ved Gry som den skadelidende! [- Om du aner et paradox her, har du helt rett, da realiteten er at disse bortfalne tusenlapper utgjør et uten sammenligning større tap for nevnte Gry enn de gjør for DNB]..

 

 

..- Og ironien stanser ikke her! For det har seg nemmelig slik at jeg er som en 96 åring å regne når det kommer til dette med banker & penger; Jeg tilhører i bunn & grunn den gruppen som står steilt i sin overbevisning om at pengene er tryggest gjemt inn under madrassen! Her tar vi ut penger, for så å betale kontant, -og derav betales så lite som mulig med kort. Her kan jeg imidlertid tilføye en ironiens ironi, da de pengene som får stå igjen på brukskontoen etter lønnsutbetaling, faktisk er forbeholdt nettsalg [av alle ting]..

Avslutningsvis, vil jeg så presisere misjonen ved dette innlegget; Nemmelig å være på vakt når dere får utbetalt penger, og da spesielt dere som bruker DNB! Jeg aner jo ikke hvor disse tyvene har funnet en inngangsport til min konto, -om det er via mine aktiviteter, min arbeidsgiver i det de sender ut sine lønnsutbetalinger, eller om det er noe helt annet! Det jeg imidlertid vet, er at det skjedde i forbindelse med en lønnsutbetaling til en DNB -konto, -så vær på vakt!

___________________________________________________________

 

 

Jul = Mamma

Reklame | Adviral

Bortsett fra to nissemagneter på kjøleskapet som jeg like greit kan tilstå har sittet pal siden i fjord, og en beskjeden stjerne i vinduet, er leiligheten min ribbet for julepynt. Det er ikke fordi jeg ikke liker julen, men rett & slett fordi julen ikke kommer til denne leiligheten. Jul er nemmelig et årlig fenomen som kun befinner seg hjemme hos mamma.. 

 

 

 

Broren min er på samme viset, og sammen reduseres vi til to 10-12 åringer igjen i det vi trår over terskelen. Vi har begge opplevd julefrie desembre da vi var unge og naive, og inbildte oss at vi kunne feire jul hos kjæresters familie som alle andre. Men som på så mange andre områder, er ikke en Henriksen støpt i den normale formen..

Vi lærte dermed fort at et potensielt kjærestekrav om felles julefeiringer tilbragt annenhvert år hos den utkåredes familie er en dealbreaker vi rett & slett ikke kan leve med; Enten får de bli med til mamma, ellers får vi tilbringe julekvelden hver for oss. -Enkelt & greit!

 

 

Broder’n har imidlertid klart å finne ei dame som umiddelbart la sin elsk på den Henriksenske julen, dog i en mer voksen, tro mot normalen -form. Hun har dermed blitt mammas medsamsvorne i den ellers umulige oppgaven med å jage to forvokste 10 -åringer bort fra pakkehaugen under treet samtidig som det lages mat..  -Og mens vi er inne på dette med gaver.. Jeg tør faktisk gå så langt som å påstå at vi trolig befinner oss helt i toppen blandt de hvis antall gaver i voksen alder er tettest opptil barndommens trailer-lass.  Det behøver hverken være dyrt eller spektakulært, bare det er pakket inn. Her velges altså kvantiteten glatt over kvaliteten, om så skulle være..

 

 

Når sant skal sies, er julen også en årlig påminnelse på at mitt valg om ikke å få barn, antagelig er det mest riktige av alle de livsvalgene jeg har gjort.  Den rimelig usjarmerende sannheten er nemmelig at jeg ikke begriper hvordan jeg skulle kunne gi fra meg rollen som ungen på julaften sånn uten videre..

  • Og med dette, gjenstår det bare å ønske dere alle en riktig så barnslig God Jul!

~ ~ ~