Dette er intet mindre enn innlegget hvor offentligheten får vite om et knippe av mine ‘guilty pleasures’ som i realiteten er for pinlige for dagens lys. Hadde noen fortalt meg jeg skulle gå ut med dette da jeg åpnet bloggen, ville jeg intet mindre enn gått hen og erklært vedkommende for sprøyte gal. Saken er nemmelig den at det finnes områder hvor jeg aldri forlot barndommen, for å si det slik..

Men nå forholder det seg nå en gang slik, at er man en blogger så er man en blogger! Da er det ikke lenger rom for skam, bluferdighet og den slags fjas…

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• Marcus & Martinus:  Til tross for at jeg befinner meg +/- et lysår unna målgruppen, opplever jeg flere av låtene som både energi- og humør-boosters av ypperste klasse!.. For dere med tenåringsdøtre, og dermed muligens kjenner disse låtene ved navn, kan nevnes ‘Girls’, ‘light it up’ og ‘Elektrisk’. Flaut?.. Ja, i aller høyeste grad! – Men like fullt, er det den smått patetiske sannhet..
• Søppel-TV:  Jeg elsker reality-serier som  Paradise hotel, for ikke snakke om Ex on the beach. Ikke bare befinner jeg meg tilnærmet like langt unna målgruppen hva angår disse seriene som tilfellet er for ‘MM’erne, men spesielt Ex on the beach burde også vært under min verdighet å gesjeftige seg med, i likhet med ethvert annet relativt oppegående menneske over 23.. Men ikke desto mindre, må det innrømmes at jeg gleder meg som et barn til sesong to kommer på skjermen, -proppfull av forventninger til at ‘utagerende adferd’ atter igjen tas til et helt nytt nivå..
• Fremdeles brus til maten:  Jeg syntes rusbrus er OK, og forsåvidt også Champagne. Men ellers syntes jeg alt av alkoholholdige drikker smaker nøyaktig slik de gjorde da jeg fikk dyppe tungen i pappas glass som barn; Vondt! Ikke engang det å nippe til et rødvinsglass i fint selskap, sånn for syns skyld, lar seg gjøre for mitt vedkommende! Jeg er rett og slett ute av stand til å få dette stoffet inn mellom leppene uten å gyse. – Og det samme gjelder selvsagt for whiskey, cherry, konjakk, og hva det ellers måtte være. Skal dette kunne svelges, må jeg være full som et fly, enkelt og greit..
• McDonalds:  McDonalds -burgere er noe av det aller beste jeg vet. Nå som jeg ikke har en resturant (om en kan kalle de det) i min umiddelbare nærhet, og ei heller jobber i byen (Oslo) lenger, hamstrer jeg gjerne en 10-15 cheeseburgere. -Og på toppen av alt, ender jeg bestandig med å angre at jeg ikke kjøpte fler..
• Leksaker:  Ei heller når det kommer til leksaker, har jeg vokst opp i ordets fulle betydning. Eksempelvis, syntes jeg dette slimet er like fascinerende å se renne ned mellom fingrene i sakte kino som godt voksen. Det samme kan sies om bla.a jojo, modelleire, frisørdukker, m.m. – For ikke snakke om dataspill av typen virtual pets o.l.
• Bading innebærer stupetårn- og brett:  Sist men ikke minst, er stranden en arena hvor det ikke lar seg gjøre å te seg som et normalt, voksent menneske for mitt vedkommende.. Her settes nemmelig ikke håret i en topp mens jeg flyter tørrhodet rundt en-to meter fra trappen slik normen tilsier for ei dame med et snev av respekt for seg selv og egen fremtoning. -Her skal det nemmelig hoppes, og det fra stupetårnet eller fjellets høyeste tinde!

I motsetning til forrige innleggs ‘to do’ -liste, finnes også de ting jeg så absolutt ikke har noen ønsker- eller planer om å gjøre.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

• Dykke for å se haier på nært hold:  Hva som får folk til å la seg fire ned i et vaklevorent bur for å lokke til seg så mange glupske haier som mulig med rått kjøtt, er ‘beyond me’..
• Bade i havet i Australia:  Med alle de dødelige manetene, fiskene og øvrige sjødyr, får havet være så forlokkende det bare vil. Jeg er rett og slett ikke klar for å spille russisk rulett med livet..
• Jungelsafari:  Som i punktet over; Alt for mange dødlige arter av ymse slag å møte på for min smak..
• Stå på ski/snowboard ned en fjellkjede:  En traumatisk opplevelse av å ha blitt lurt med på ‘the grand tour’ i Trysilfjellet med alt som var av svarte- og kuleløyper innkludert er mer enn nok for mitt vedkommende..
• Bestille mat i utlandet uten å vite nøyaktig hva retten inneholder:  Brått så har en inntatt både snegler, froskelår og det som værre er! -Nei, takk som byr.. Det kan være så velsmakende som det får blitt. Finner jeg ut at jeg har spist noe sånt, kommer det straka vegen opp igjen, det er iallefall sikkert!
• Nakenfotos for et mannfolkblad:  Alt for kleint for mitt vedkommende!
• Opptak av stemmen min:  Jeg fikser rett & slett ikke å høre min egen stemme på opptak, hvilket utelukker både bloggerne, Skal vi danse, og hva nå det måtte være for mitt vedkommende..

Alle har vi vel visse ting vi ønsker å oppleve såvel som å utrette her i livet, en såkaldt bucket-list. – Her får dere se min:..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

• Hoppe i fallskjerm:  Har bestandig vært absurd fascinert av høyder, og jeg kan bare begynne å forestille meg det rushet en får i det en kaster seg ut av flyet, for så å sveve gjennom luften..
• Se pyramidene i Egypt:  Disse enorme byggverkene med alle mysteriene som følger de er bare noe som må oppleves.
• Se Auschwitz fra innsiden:  Vår klasse fikk aldri denne touren gjennom skolen, og når sant skal sies, tror jeg kanskje det var like greit.. Jeg vil iallefall tro vi ikke var voksne nok til å få fullt utbytte av et slikt arrangement som 15-16 åringer, men nå derimot, blir det imidlertid noe ganske annet..
• Adoptere hjemløse dyr:  Nå har jeg forsåvidt allerede reddet flere, men dette er noe jeg ønsker å fortsette med, da dyrevelferd og dyrs rettigheter er min store hjertesak.
• Leve under fattigslige kår noen uker:  Tror det å gjøre som ‘Petter Uteligger’, det være seg i Norge eller i utlandet, gjør en ufatterlig mye klokere som menneske..
• Nå de mål jeg har satt meg m.h.t bloggingen:  Som den meningssterke personen jeg er, med mye på hjertet, står og faller dette med selvrealisering med det å nå ut til folk. -Å få en sterk stemme.
• Forbli ung til sinns, og aldri gi opp å se fremover: Her er Olav Thon mitt store forbilde. Jeg mener.. Mannen går hen å gifter seg, -med utdrikningslag og det hele i en alder av 96 år. Urkult!!

Årsaken til at jeg ikke har innført noen ‘Ukens spørsmål’ -spalte, er først og fremst at en direkte kommunikasjon med leserne har vært av høyeste prioritet, samt at brorparten av mottatte spørsmål har dreid seg om tematikken i innleggene. Men etter å ha mottatt en rekke relevante spørsmål av en mer generell karakter fra en leser, ser jeg at tiden er inne for en runde med spørsmål og svar også på denne bloggen. 

Hvordan er ditt perspektiv på sannheten annerledes enn flertallet? Min store velsignelse såvel som forbannelse, er en tendens til ikke å godta slike gitte sannheter vi får inn med morsmelken, som f.eks demokrati er bedre enn diktatur, politiet er snille mens kriminelle er slemme, osv, uten videre. Jeg må istedet grave frem det jeg kan av følger, for såvel som imot, som følger det respektive fenomen før jeg eventuelt kan si meg enig eller uenig. Konsekvensen, er at denne gravingen fører til at intet blir svart-hvitt lenger, men istedet en haug av grånyanser, for å si det slik. På den positive siden, fører det til et videre perspektiv, såvel som at jeg stiller bedre forberedt når de mer ukjente aspektene viser seg, mens det på den negative siden, koster mye av den tryggheten som råder hos folk flest.

Hva er din sannhet? Generelt sett, anser jeg sannhet for å være et nærmest abstrakt begrep, da den har en tendens til å være svært subjektiv. For min egen del, forsøker jeg å være dette bevisst, og dermed være nøye på å fremlegge mine meningsytringer som nettopp det; Meningsytringer ut fra mitt personlige syn på dette og hint. Det er som kjent et ordtak som sier at ‘en har hans versjon, hennes verson, og sannheten’, hvilket jeg har stor tro på. Forøvrig, har jeg tillit til det som er erklært vitenskapelig bevist.

Hvor står du politisk? Jeg er liberalist på min hals, hvilket kort fortalt innebærer frihet under ansvar.

Hva/hvem har du jobbet som modell for? De fleste oppdragene jeg har hatt, har dreid seg om frisørjobber og fotografutstillinger. Bortsett fra det, kan nevnes fargeanalyse- og kosmetikkselskapet Gloria Mundé og Life4You, ved siden av visning for G-sport.

Hvordan er dette en samfunnsblogg? Her skal det sies at bloggen har utviklet seg til å få et vesentlig større personlig preg enn hva jeg i utgangspunktet så for meg. Ikke desto mindre, er en betydelig del av innleggene viet mine refleksjoner rundt samfunnsfenomen og det som skjer i nyhetsbildet.

Hvor lenge har du blogget? Drøye halvannet år.

Hvorfor begynte du å blogge? Blogg slo meg som en ypperlig utløpskanal for det jeg til enhver tid ville ut med.

Hva jobber du med ellers? Resturantmedarbeider.

Hvem redigerer bildene dine?  Selfies gjør jeg selv, mens flesteparten av de resterende er moderert av fotografen eller på oppdrag fra vedkommende.

Hvorfor er bildene så sterkt redigert? At jeg ofte velger de mest redigerte bildene på bloggen, har å gjøre med at jeg i utgangspunktet føler det litt kleint med denne bilde-greia (hehe). For å unngå det, har jeg fokusert på at bildet/bildene skal reflektere stemningen i det innlegget omhandler. På det viset, føler jeg at jeg skaper en viss avstand mellom det som legges ut og det faktum at det er jeg som figurerer på alle disse bildene (ikke spør meg hvorfor, det bare er slik det føles). Jeg kan bare ikke se det interessante i å se meg i alskens poseringer og situasjoner.. Når det er sagt, må jeg imidlertid få påpeke at det aldri har dreid seg om redigering av kroppen.

Hvor gammel er du? Orker jeg ikke å tenke på engang (haha)..

Hvordan lærte du å skrive på den måten du gjør? Jeg har bestandig hatt anlegg for språk, såvel som det å skrive. Selvsagt har 12 års skolegang + grunnfag på universitetet hatt sitt å si for meg som for alle andre, men bortsett fra det, kan jeg ikke si annet enn at det er blandt mine sterkeste sider fra naturen av.

Hva er det viktigste for deg å oppnå med denne bloggen? Å inspirere folk til å ‘tenke selv’ og i større grad å stå for egne meninger snarere enn å la seg styre av tidens trend og hva som ansees politisk korrekt i øyeblikket. Ellers er jeg nå ikke bedre enn at jeg har et ønske om å bli ‘hørt’, -og at folk skal få øynene opp for at det er jeg som sitter på fasiten (hahaha).

Takk til ‘Nysgjærrig’ og andre for flotte og høyst relevante spørsmål! Dersom noen skulle ha flere ting dere lurer på, er det bare å fyre løs, her på bloggen, på Instagram, Facebook eller e-post. (Snap-chat bruker jeg imidlertid nesten aldri, så det er neppe veien å gå i mitt tilfelle).

Som så ofte før, endte dagens leteraid med at jeg fant alt mulig annet enn det jeg lette etter. Dvs. flere ting jeg har vært på leting etter i evigheter, i tillegg til de fullstendig uforklarlige tingene; Ting jeg hverken har kjøpt, mottatt, eller ervervet på annen måte, men som alikevel har funnet veien til skap og skuffers skjulte indre gemakker.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dagens raid gjennom kjøkkenskap og skuffer, resulterte i følgende uervervede fangst:

• Nøtteblanding, usaltet: Det eneste nøtteslaget jeg liker, er peanøtter, men det forutsetter at de er saltet! – At jeg, iallefall jeg ved mine fulle fem, skal ha kjøpt disse er helt utenkelig. Ei heller lar den seg forene med et feilkjøp, da jeg ikke kan se for meg noe som helst med selv den minste likhet med denne irrgrønne emballasjepakningen.. Like lite evner jeg å bli klok på hvem som kunne ha funnet på å etterlate denne her hos meg.. Hvordan denne har funnet veien inn i mine kjøkkenskap, er rett & slett utenfor min fatteevne..
• Grøtris & kanel: Disse vil en lett kunne tenke er stuet vekk og glemt etter en fordums jul.. Men for det første, er jeg like fjernt fra å være en grøtelsker i dag som jeg var til jul i fjord, i forfjord, og årene før der, og for det andre, har jeg kun bodd i denne leiligheten i snaue to år. -Og hverken grøtris eller kanel var med på det flyttelasset, det er sikkert og visst, for når jeg flytter, kaster jeg absolutt alt jeg ikke ser noen bruksverdi i, -samt ‘noko attåt’ som følger med i dragsuget. Det vil altså si at både grøtremediene og nøtteposen har kommet meg i hende en eller annen gang i tidsrommet mellom 1. september 2017 og frem til i dag, hvilket gjør det hele om mulig enda mer ubegripelig..
• Maizenamel: Det dukklet ikke opp noe maizenamel denne gang, men i den ovenfor nevnte flyttesjau, dukket en eske opp på uforklsrlig vis for andre(!) gang! Jeg opplevde nemmelig å være i besittelse av denne varen jeg ikke engang har den ringeste anelse om bruksområde også noen år tidligere..

Nå skal det sies at jeg fant et eget bruksområde for maizenamelet en djevelsk morgnen jeg hadde forsovet meg, og var tom for tørrshampoo.. Som det vises til i dette ordtakket med den nakne kvinnen som lærer å spinne, skulle også jeg vise meg oppsiktsvekkende kreativ i min ytterste nød, der jeg føyk rundt som et lemen på speed, dyrisk stresset, med et hår som var uegnet å vise seg ute med, og ikke tid til å vaske. Tro det eller ei, men det funket faktisk!!

For all del.. Dette er ikke ment som en presentasjon av et billigere og fullgodt alternativ til tørrsjampoen, for håndpåføring har såvisst sine ulemper, bare så det er sagt. Men ikke desto mindre, er det himla greit å ha som et alternativ av typen kriseløsning de dagene en skal av sted, og den frustrerende ‘pfff’ -lyden som indikerer at kun luftgass og nada tørrshampo kommer ut av flasken en ‘jo nettopp har kjøpt’.

Men ikke desto mindre, har samtlige av disse tingene kommet meg i hende på fullstendig uforklarlig vis.. Det mest sannsynlige forklarlige alternativet, at noen har hatt de med, er som sådan nemmelig langt fra sannsynlig, da jeg for mitt bare liv ikke evner å se for meg noen jeg kjenner, -og som derav kjenner meg, ha med seg disse varene til meg. -Og det er jo strengt tatt kun kjente mennesker innen omgangskretsen som kommer på besøk!..

Måten disse tingene plutselig dukker opp ‘av seg selv’, syntes rett og slett å være fullstendig uforklarlig. For det blir nemmelig ikke det grann mindre uforklarlig dersom det mot formodning skulle vise seg å komme fra besøkende.. – Jeg mener.. De kjenner meg jo, hvilket innebærer en sikker viten om at dette er ting jeg ikke liker og/eller hverken vet hvordan brukes, eller vil ha noen interesse av å finne det ut!

Det er imidlertid et spørsmål i denne forbindelse jeg i det minste har et visst håp om å komme nærmere svaret på, og det er om det finnes det noen andre der ute som opplever dette, eller om det er en annen av disse viderverdigheter som hefter kun ved meg?..

Bloggere, de yngre spesielt, blir til stadighet fremstilt som litt enfoldige, uvitende og overfladiske mennesker med et vakkert, dog kjøpt og betalt utseende. Hvorfor har da jeg, med alle de bloggerne jeg har vært i kontakt med av stort og smått, enda til gode å møte på noen som matcher denne karakteristikken!?.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Da jeg både er utadvendt og meningssterk, er jeg også aktiv på andres blogger gjennom kommentarer. Følgen er at jeg ikke bare har vært i sporadisk kontakt med et utall bloggere, jeg har også stiftet hva som absolutt må kunne defineres som bekjentskaper og vennskap. Fra mitt ståsted, har nemmelig bloggere generelt, og mine medbloggere her på blogg.no spesielt, vist seg å være særs imøtekommende mennesker. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har sett så mye som en antydning til den ignoransen og overfladiskheten som ifølge store deler av den øvrige befolkningen skal være så typisk for bloggere. – Heller det motsatte! De bloggene jeg har vært i kontakt med, har nemmelig alle som en vært særs sympatiske, og ikke minst velreflekterte. – ‘Gammel’ som ung, alle som en!

Noe av det første som slo meg i det jeg selv tok steget inn i bloggverdnen for ikke bare å åpne egen blogg, men også startet å lese så mange av de andres, var at selv bloggere med den høyeste kjendisfaktoren, om en kan bruke det uttrykket, aldri var ‘for store’, hverken for meg nystartet blogger og helt ‘grønn’ på området eller besøkende uten blogg. Blandt episodene som virkelig har festet seg, var da jeg klikket inn på et innlegg om anbefalte TV-serier hos den jeg vil anta er den aller største stjernen på blogghimmelen; men som jeg derimot ikke hadde vært innom mer enn et par ganger tidligere (uten å kommentere);  Sophie Elise..  På toppen av alt, mener jeg å huske dette besøket fant sted midt i ‘Skal vi danse’ -perioden..

Blandt de anbefalte seriene, skulle det nemmelig vise seg å være en serie jeg hadde lett ‘nettet rundt’ etter en mulighet for å få sett etter at den forsvant fra de norske TV-skjermer. Som seg hør og bør, legger jeg igjen en kommentar på dette, hvorpå jeg så for meg en mulighet for at en av de andre besøkende visste hvor serien var å finne. At Sophie-Elise selv, ‘in person’, skulle ta seg tid til å svare, og da spesielt i denne perioden, var ikke engang i mine tanker. -Og det var ikke bare stedet hvor serien var å finne, heller! Det var et riktig så utfyllende svar som også viste at hun også hadde lest kommentaren utover ren skumlesing for å kunne besvare spørsmålet. På den tiden, var jeg fremdeles såpass ny i ‘gamet’ at jeg lot meg overraske av hvordan en blir ‘sett’ av selv de aller største blandt landets bloggere. I dag er dette noe jeg har rukket å vli vant til, hvilket i seg selv er en faktor som gjør at jeg syntes det er på sin plass med en aldri så liten hyllest.

Dette favner faktisk videre enn bloggerne som sådan også. For også blogg.no -staben har vist seg enestående i det de har tatt seg tid til å besvare alt av spørsmål jeg har hatt manuelt. Ikke at det er så himla mange, men ikke desto mindre, vil jeg gå ut fra at det å drive et selskap som blogg.no innebærer at de har himla mye å gjøre..

Nå er det selvsagt enkelte en ikke har like stor sans for i blogg-verden også, men de lar en simpelthen bare være å besøke. -Værre er det ikke! De er også forsvinnende få, slik at de nærmest forsvinner helt i det store bildet, alikevel. For bloggere generelt og blogg.no -bloggere spesielt er intet mindre enn enestående. Jeg vil dermed benytte anledningen til å takke samtlige, både bloggere og staben i blogg.no for måten jeg er blitt tatt i mot og hjulpet fremover gjennom dette første halvannet året som blogger.

Er det realistisk for en blogger som begynner fra ‘scratch’, og som i tillegg henvender seg til en annen målgruppe enn den hvor en finner brorparten av bloggleserne å ha successambisjoner?  

Jeg tror det..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg er helt på det rene med at jeg virkelig ikke har gjort det lett for meg selv gjennom den kursen jeg har valgt ut for bloggvirksomheten. I mangel på den boost som følger slikt som en realitydeltagelse, hadde jeg jo i det minste over 10 års praksis i hud. og kroppspleiebransjen samt en grei posjon av erfaring som modell jeg kunne benyttet for alt det var verdt for å få et og annet ‘boost’ på vei mot blogg-Norges øvre sjikt.. – Men istedet velger jeg altså, med vitende og vilje, å gå ‘the hard way’ gjennom å jobbe meg oppover, sakte menn sikkert.. – ‘All the way’, uten noe drahjelp overhodet.

Noe hud- og skjønnhet har det da blitt, men kun iform av emner jeg kan stå 100% inne for er trygt og egnet for alle, uansett hudtype, osv. Det eneste som har ført meg fra bunnen og frem til hit jeg er i dag; Relativt hyppig innslag på topplistens nedre sjikt, er bloggen som sådan. Ingen clickbaits, kun et sakte men sikkert økende antall lesere med interesse for dagsaktuelle tema.

Javel, så vil en eventuell innfrielse av ambisjonene ta vesentlig lenger enn det ville gjort som PH -deltager. Men til syvende og sist, er det alikevel ikke noe annerledes for realitydeltageren og meg; For mens de kanskje har fått en uforskammet lett vei til toppen, er de like avhengig av å levere et solid stykke arbeid for å unngå å rase nedover på statistikken som jeg er for å vinne nye følgere på min vei oppover. Ser en det store bildet, er det dermed det samme kriteriet som gjør seg gjeldende uansett hvem en er eller kommer fra i utgangspunktet; Varig success forutsetter at en leverer ‘varene’. – Enkelt og greit!

Når det er sagt, vil jeg, som henvender meg ril en målgruppe som til tross for at den syntes å være svært så bred (fra slutten av 20 -årene til pensjonister i 70 -årene), ikke innkluderer de mellom 18 og 25, hvis aldersgruppe det klart største antallet blogglesere befinner seg, mest sannsynlig ikke oppleve å trone på førsteplassen. – Iallefall ikke slik ståa er i dag, da de som innehar disse plasseringene alle leverer et svært solid produkt til et større publikum enn det jeg og mine likemenn har til rådighet. Men det er heller ikke dèt som er målet! Personlig ønsker jeg å stabilisere meg et sted mellom 17-18 til 30 plass. Da vil jeg nemmelig kunne leve riktig så bra av bloggen, uten at oppmerksomheten overgår det jeg vil være komfortabel- og trives med. Forhåpentlig vil jeg vise meg å være god nok til å komme dit..

Som annonsert i innlegget Pelskledt kjærlighet på poter, vil dere få stifte bekjentskap med hver enkelt av ‘pelsmobben’ som regjerer her i huset. Førstemann ut er Knerten, yngstemann i flokken, rett og slett fordi hans historie er den vanskeligste å fortelle. Jeg har nemmelig forsøkt flere ganger tidligere også, uten at jeg har klart å gjennomføre..  Knerten ble nemmelig funnet blandt søppla på dynga da han etter våre beregninger kun kan ha vært rundt 3 uker gammel.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Foranledningen var at vi hjalp ei venninne å flytte, hvorpå vi kjørte på natten i gjennom, for så å heller sove da jobben var gjort en gang ut på morgnen/formiddagen neste dag. Dette gjorde bla.a at det som skulle kastes var pakket og klart slik at det kunne kjøres til søppelplassen da denne var mer eller mindre tom for folk umiddelbart etter åpningstid. Min venninne hadde med seg kjæresten min for å hjelpe til med sjauingen, og de hadde såvidt kommet frem tilk den første konteineren da hun hørte deh hjerteskjærende pipingen til hva som viste seg være en bitte liten kattunge. -Livredd var det vel heller han som fant de i et desperat søk om hjelp..

De han ble så tatt med til bilen, hvor han ble pakket inn i jakker og gensere for å holde varmen mens de fortet seg å bli kvitt skrotet, for så å få kjørt det lille nøstet hit til meg, siden jeg for det første iallefall hadde et snev av erfaring med håndmating, og for det andre at de håpen han ville bli akseptert av TwoFace som fremdeles ammet det drøye 2 mnd gamle ungekullet som ble født i juli..

Da Knerten kom, var det ene øyet fullstendig lukket, og vi tenkte som så at han kunne ha blitt plassert der fordi han var antatt blind på dette øyet, hvilket gjorde det hele om mulig enda mer hjerteskjærende. Han var jo så liten og redd denne lille karen, men overlevelsesinstinkt hadde han iallefall i stort monn! Erfaringsmessig, har ikke kattungene begynt å smake på fast føde før de er over en måned gamle. Det var dermed knyttet stor spenning til hvorvidt han ville evne å innta noe av den vellingen vi laget av ‘bløtmat’ most og blannet med vann og en liten skvett melk. Men dette var en kar som visste å ta for sef av matfatet! Han åpnet rett & slett bare munnen og pløyde seg bortover mens han svelget unna. Det var med andre ord en temmelig nedgriset liten pusegutt som så var klar for å introduseres for de øvrige av husets katter pluss hund, hvorpå det naturlige valget om å starte med ungene, skulle føre til det mest uventede så vel som rørende noen av oss hadde vært vitne til tidligere..

Samtlige av disse begynte nemmelig umiddelbart å vaske ham ren, for så å gni snutene inn i pelsen hans, hvilket vi fant ut måtte være for å ‘dynke’ ham med lukten sin for å innlemme ham i flokken. TwoFace så derfor bare rart på ham, men brydde seg ikke døyten om å ha fått en ekstra i kosten utover det. I de påfølgende dagene, gjorde også hun sitt m.h.t den lille ved å la ham amme alene mens de andre på denne tiden ble mer og mer opptatt av den faste føden som ble servert.

Samtlige syv firbeinte brøt fundamentalt med nedarvet adferds- og reaksjonsmønster i forbindelse med Knertens ankomst. Selv mannfolket hadde tårer i strie strømmer over det utrolige som foregikk forran øynene på oss i disse grytidlige morgentimene den 17. september for snart to år siden..

Med den lille trygt sovende i møljen av sin dobbelt så store nye søskenflokk, sloknet også vi tobeinte i hver vår stol/sofa. Jeg var den siste som våknet, vekket av en liten ‘knert’ som forsøkte å klatre opp via buksebeinet, -og som da jeg satte meg opp, så opp på meg med ikke bare ett, men TO vidåpne, friske øyne..

Knerten har helt fra den dagen han kom til oss som et bitte-lite knøtt, hatt en enorm personlighet. Utgangspunktet var jo at vi skulle finne et godt hjem for ham også, slik som for de øvrige ungene, etter at ‘redningsarbeidet’ var vel utført. Men det tok ikke mer enn et par dager før det var fullstendig utelukket. En ting var vårt hurtig eskallerende bånding med ham, men han knyttet seg umiddelbart til oss så til de grader at hans plass i ‘familien’ på permanent basis bare var en selvfølge det hverken var noen vits i å vurdere eller diskutere.  De umenneskene som sørget for at han ble hensatt på dette fryktelige stedet, skulle visst hvilken gave og berikelse denne ugjerningen endte opp med å bli for oss. De skulle bare visst hva de gav avkall på i dette uber-søte vesnet!..

View this post on Instagram

The tiny rescue kitten & Rusken are fully syncronized ❤🐈 #cats #kitten #bigandsmall #kittensofinstagram #catsofinstagram #catsofig #catsofinsta #cutenessoverload #cutenessoverloaded #cute #catslove #furbabies #furbabiesofinstagram #furbabiesarethebest #cutecats #catslover #cutestcats #instacats #instacatsgram

A post shared by Gry Henriksen (@henriksengry) on Sep 30, 2017 at 2:48pm PDT

Det begynner faktisk å bli en stund siden nå, iallefall har sjokket lagt seg såpass at jeg han snakke om det.. – Sjokket som kun kan måle seg med første gang jeg hørte meg selv omtalt som ‘ho dama’ av et barn (hvilket gir det betydningen ‘en voksen’). 

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk..

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til panillalder grunnet en uskyldig replikk. Følgen er at jeg ikke engang fikser bursdager og det ene året lagt til alderen, for da å snakke om opplevelsen av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – jeg var ‘Stifler’s mum’!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!??? – WÆÆÆÆ!!!

Her snakker vi regelrett knock-out, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i gulvet, med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn vendte tilbake igjen..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen i MILF -kategorien, har det nemmelig blitt fler, men jeg har imidlertid klart å bearbeide dette bedre enn noe annet av livets crap for det jeg kan huske.  Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – Og ikke minst, er det intet mindre enn en bekreftelse på at en fremdeles har samme tilgang til ‘sukkertøyskålen’, om behovet skulle melde seg, hvilket igjen er ubetalelig m.h.t aldersangsten; I’ve still got it! – Jeg er pulbar!..

Hiver meg på nok en blogg-trend jeg klikker inn på hos andre; Her har dere meg, fra A til Å! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Astronomi: Min store interesse så langt tilbake jeg kan huske. Som voksen, er det spesielt kosmologi-delen jeg har festet meg ved.

Barnløs: Jeg hverken har barn, eller noen ønsker om å få barn.

Cravings: Jeg går ‘all in’ og dytter innpå uten restriksjoner ‘what so ever. Utvilsomt fordelen ved min kroppstype/bygning.

Diskusjon: Var blandt de som ledet an i diskusjonstimene fra 1 klasse og ut gymnaset, og evner fremdeles ikke å la min mening være usagt..

Empat: Jeg er etter alt å dømme en såkaldt empat (også kaldt hypersensitiv), men heldigvis med evnen til å skille egne fra andres følelser.

Fobi: Fobien for enkelte innsekter og kryp er såpass at den påvirker livsutfoldelsen, og dermed faller inn under sykdomsbegrepet.

Grynet mitt: Hva min mor pleide å kalle meg som barn [og fremdeles kan dukke opp fra tid til annen].

Humor: Jeg er god på å få folk til å le gjennom satire og presentasjon av dette og hint fra en annen vinkel enn hva som er vanlig.

Idrett: Jeg er atletisk som få, og ble ansett for å være et kjempetalent innen løping. Men interessen for fest & gutter vant drakampen om unge Gry..

Jålete: Har klart å bli kvitt avhengigheten av å legge full make-up hver dag, men vil alltid ha behov for å ta meg godt ut.

Klarinett: Spilte i Hauge skolekorps fra 3.klasse og helt til jeg var i 15 års alderen.

Liberalist: Jeg er en ihuget forkjemper for frihet under ansvar, og koker nærmest over for hver nye lov som går på ens personlige frihet.

Modell: Er så heldig at jeg fremdeles får ett og annet oppdrag innen dette som er blandt det aller morsomste jeg gjør.

Norge: Jeg er ytterst stolt av mitt land, folk og min arv, og ekstremt ydmyk ovenfor de som har ofret livet for de goder vi nyter godt av i dag.

Original: Mine bestrebelser i oppveksten til tross; Jeg klarte aldri å passe helt inn i ‘normalboksen’, hvilket jeg i dag har lært å verdsette.

Psyke: Typ kjærringa mot strømmen. Nærmest uovervinnelig på områder de fleste syntes er vanskelig, og fikser dårlig det folk flest anser problemfritt

Queen: Ikke bare er Queen mitt absolutte favorittband, men jeg innehar også betegnelsen ‘dronningen’ blandt venner.

Regn: Jeg elsker å gå ute i øs pøs regnvær, -uten regntøy. Intet er mer forfriskende enn en skikkelig regndusj!

Spydig: Jeg kan være skikkelig spydig når jeg blir sint/provosert.

Tolleranse: Dette er noe jeg er oppdratt til, og så absolutt viktig. Samtidig er det er grenser for hvor langt jeg er villig til å strekke meg i så måte.

Ulykke: Jeg har mesteparten av livet slitt med en form for vrangforestillinger som går på å vokte meg vel for ikke å gjøre ting som bringer ulykke.

Venner: De nærmeste er for familie å regne i mitt tilfelle.

www: Er fullstendig avhengig av internett!

Xylofon: Favorittleketøy som barn, og noe jeg fremdeles syntes det er kjempeartig å spille.

Yndig: Er en annen ting jeg ikke evner å være..

Zoo: Har i stedet for barn en voldsom omsorgstrang ovenfor dyr. Husstandens firbeinte representanter teller nå en hund + 6 katter. – Det reneste zoo.

Ærlig: Jeg er kjent for å kunne være brutalt ærlig i mine uttalelser.

Økonomisk: Bruker mye på unødvendigheter i perioder med god råd, men vet også å klare meg på langt mindre enn de fleste ville klart i motsatt fall.

År: Jeg oppgir av prinsipp aldri alderen min frivillig, da det rådende aldersfokuset er den faktoren som irriterer meg aller mest i dagens samfunn.