En urnorsk tilhenger av et demokratisk styresett til tross; De fleste av oss bærer vel også med oss dette ene alternativet som vi innerst inne, og i all dunkel hemmelighet kan tenke oss i dettes sted; Nemmelig å få all makt i egne hender..  Det er tross alt DET som skal til for at vi skal få et helt ideelt styre av dette landet, ikke sant!?.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Vel.. Her følger iallefall de verdier og saker JEG brenner sterkest for:

→  Jeg er liberal i ordets fulle betydning. Kort fortalt innebærer dette at jeg verdsetter individets frihet under et ditto ansvar høyere enn den statlig besørgede tryggheten som i stadig større grad har kommet til uttrykk i norsk etterkrigspolitikk. Dette betyr at jeg er sterkt i mot alt av lover som griper inn i menneskets frihet til selv å være herre over eget liv og legeme. Jeg ønsker istedet en individuell frihet og råderett over eget liv, kun begrenset av det som er til skade for andre, eller utsetter disse for en uforholdsmessig risiko. Min overbevisning på dette området, er bunnet i at det med denne friheten som nevnt følger et ditto ansvar. Dette innebærer at dersom ens handlinger forårsaker skade og/eller ødeleggelse, må en stå fullt til ansvar for det en har stelt i stand. Et prakteksempel på dette, finner vi i rus/kriminallovgivningen;  Slik det er nå, får en [utrolig nok] kraftig strafferabatt for ugjerninger begått i ruset tilstand. Har en begått et drap i sanseløs beruselse, slipper en uten unntak med 13 år inne, mens den samme udåden i nykter tilstand koster en flere år lenger bak lås og slå. – Jeg mener.. Hva faen er formildende med å ikke være bevisst i gjerningsøyeblikket når det er deg selv som med vitende og vilje i hht hva du dytter i deg har satt deg i den tilstanden!?..  Som et paradox til dette, settes det hinsides med ressurser inn på å løpe ned dørene hos de som måtte innta ett eller annet ‘snusk’ i fred og fordragelighet uten å gjøre en flue fortred! Her begriper ikke jeg hvorfor en heller ikke kan la skadevolderne få stå til rette for det de har gjort, og heller la de som eventuelt kun skader seg selv passere!  Om en hadde et slikt ansvar hengende over seg, er det faktisk bevist å ha en særdeles gunstig effekt på folks rusvaner!..

→  Jeg er religionsmotstander på min hals. – Ikke sånn å forstå at folk ikke skal være frie til å fremme hvilket livssyn det nå måtte være, men dette skal overhodet ikke bekostes av staten/fellesskapet! Medlemmene av de ulike kirker & religiøse trosretninger skal selv måtte bekoste de gudshus osv som måtte følge den enkelte religion, rett & slett fordi vi befinner oss i den opplyste delen av verden i det herrens år 2019..

→  Jeg brenner for at det skal være likebehandling uansett; – Det være seg bygd eller by, om en er fremmedkulturell innvandrer eller etnisk norsk, så skal grunnprinsippet være like vilkår for alle. Jeg blir vannvittig provosert av at noen får skattelette og momsfritak på bakgrunn av bakgrunn eller bosted. Jeg mener.. En driter like lite en ‘crap-load’ av penger om en er blond og blåøyd bosatt sentralt på østlandet som en med mørkere hudfarge og flyktningbakgrunn gjør!  Jeg er nemmelig anti-rasist ‘with all its means’, hvilket vil si jeg forlanger at det utvises samme respekt og samme nulltoleranse for nedrigheter, hatkommentarer og forskjellsbehandling om det går den ene eller den andre veien. For meg syntes det ubegripelig at de som uttrykker forrakt for det folket som har tatt de imot ikke blir sendt rett ut, for så å få gitt deres plass til en av de uttallige menneskene som ønsker denne muligheten over absolutt alt annet! Jeg kjenner nemmelig flere av disse, og skulle så gjerne ønsket flere av de i rollen som mine landsmenn.

Men nå er det jo like mange syn på hva som ville vært det ideelle styresett som det er mennesker, hvilket jo gjør at det nærmeste vi kommer det ideelle, faktisk er at vi alle får være med å bestemme gjennom det demokratiet vi har. Men like fullt, er det jo et artig tankespinn! Derfor ville det jo vært interessant å få vite litt om hvor dere står, og hvordan deres verson av det ideelle styret ville ha sett ut!..

Ungdomsorganisasjonen PRESS har gitt årets Gullbarbie-utmerkelse til blogg.no for etter sigende å være den aktøren som i størst grad bidrar til press og usunne ideal for barn og unge. Å definere blogg.no som en utgivelse, gir like mye mening som å definere et forlag for en publikasjon. – Hvilket vil si ingen mening i det hele tatt!..  

Dersom blogg.no er en bedrift som retter seg spesielt mot barn og unge, blir den logiske konsekvens av dette at Hjemmet Mortensen må seile under samme flagg fordi de, blandt et gudjammerlig antall ukeblader, gir ut Donald Duck!

Blogg.no er, i likhet med et forlag, en utgiver; Altså en bedrift hvis virksomhet går ut på å gi ut x-antall publikasjoner som hvert og ett driftes av egne bedrifter. Dette betyr altså at akkurat som det er to vidt forskjellige redaksjoner som besørger den ukentlige publikasjon av Donald Duck & Co og ukebladet Hjemmet, er det vidt forskjellige aktører som, uavhengig av hverandre, står bak hver eneste blogg som opererer under blogg.no.

Som hos Hjemmet Mortensen, eller William Nygaards forlag, har også de ulike aktørene her hos blogg.no et spenn mht målgrupper, genre, osv som favner hele befolkningen. Altså.. Et av kriteriene til denne vitsen av en utmerkelse, var altså at ‘blogg.no mangler retningslinjer.. Det lar seg med andre ord ikke gjøre å fastsette et felles sett av disse tilsiktede retningslinjer for ‘Paradise Hotel -bloggerne’ (og andre) hvis målgruppe er under 25, og voksne samfunnsbloggere som Torjus Dølo, Bunnytrash, eller meg selv, for den saks skyld! At barn/unge utgjør en betydelig andel av de som klikker seg inn på publikasjoner som utgis via blogg.no, utgis det like fullt blogger hvis målgrupper strekker seg fra pensjonister til håndtverkere og folk med diverse særinteresser, til ulike religiøse tilhørigheter og politisk engasjerte. Til tross for at jeg i bunn og grunn har det for øyet at bloggen skal være ‘aldersløs’, så kan jeg vitterlig ikke se for meg en 16-20 åring ved sine fulle fem utpeke meg til sitt idol. Jeg er og blir en voksen blogger, og utøver derav ingen inflydelse på de yngste. De unge som klikker innom, er samfunnsengasjerte ungdommer med interesse for det emnet som tas opp, og ikke for meg som person.

Fremstillingen av blogg.no som en utgivelse, tyder på at de ikke har fått med seg at dette dreier seg om en virksomhet som utgir et antall utvalgte blogger hvis genre og målgrupper spenner seg over hele befolkningen, liksom de ulike forlag står for utgivelsen avblader og bøker. Begrunnelsen for å belemre blogg.no med denne ‘utmerkelsen’, vitner om uvitenhet av den typen som irriterer meg grenseløst. Her har de gått ut med brask og bram for å sverte en virksomhet uten å ha gjort hjemmeleksen sin på forhånd, for å si det slik. For det har åpenbart gått de hus forbi at å pålegge samtlige av portalens bloggere å følge retningslinjer fastsatt av hensyn til en målgruppe, blir det samme som om samtlige av uke- og månedsmaghasinene som utgis av Hjemmet Mortensen skulle pålegges å følge et felles sett retningslinjer. Altså, ville (f.eks) Vi Menn redaksjonen da ha måttet innrette seg etter de retningslinjer som var utredet av hensynet til målgruppen for Donald Duck & Nasse Nøff!

Enhver hvis mentale kapasitet strekker seg til å kunne åpne ei dør ser jo det absurde i et slikt scenarie, – og det er faktisk akkurat like absurd hva en utgiver for bloggkonseptet angår.

Videre, har vi nå engang dette med ytringsfrihet i dette landet. Dersom en utgiver, -det være seg om denne gir ut ukeblader, aviser, bøker eller blogger, skal sette rammer for hva som kan ytres, vil det være ensbetydende med at vi ikke lenger kan sies å ha denne grunnlovsbestemte rettigheten. – For hva er en rett til fritt å kunne ytre seg verdt dersom de kanalene en har til rådighet for å kunne gjøre nettopp dette ikke tillater det!? – Ikke en dritt!

Som jeg har vært inne på en rekke ganger tidligere, er det ingen ting her i verden som er sort/hvitt. Hva jeg mener med dette, er at det med absolutt alt følger både positive og negative konsekvenser. -Og dette gjelder også våre høyst verdsatte  rettigheter og verdier, som nettopp demokrati og ytringsfrihet. Hva som gir disse deres verdi, er imidlertid at fordelssidene ved de, veier så enormt mye tyngre enn bakdelene. Men det er ikke dermed sagt at de er frie for bakdeler!

Og en bakdel ved nettopp det å verne om ytringsfriheten, er at det også gir rom for de ytringer og utgivelser som er av en overveiende negativ karakter. – Som de av blogg.no’s bloggere som gjennom sine utgivelser bidrar til økt press blandt barn og unge. Men dette er faktisk prisen en må betale for å ha retten til fritt å kunne ytre seg her i landet! – Å klandre blogg.no for hva som er ansett å utkomme fra noen ytterst få av portalens bloggere, er dermed så uberettiget det får blitt. – Og utmerkelsen gullbarbie, kan jeg ikke se som annet enn et forsøk på å presse frem begrensninger i ytringsfriheten! En organisasjon som skal være så skinnhellig, burde nå iallefall kunne utvise et snev av respekt for landets grunnlov, spør du meg!

Min aller yngste blogger-venn har enda ikke fyllt 18 år, men Tonje Omdahl er ikke som andre 17 åringer.. For i tillegg til å være den yngste, er dette like fullt den desidert tøffeste, mest uredde, engasjerende, interessante og råeste  skribenten jeg kjenner til, – uansett alder, utdanning og yrkestittel.. Tonje Omdahl er ‘one of a kind’, i begrepets fulle betydning. Hun har nå trappet opp kampen ytterligere, og for å kunne gjøre dette, så hun seg best tjent med å gjøre dette under eget domene. 

Dette innebærer at den purunge barnevernsforkjemperen som her på blogg.no har vært kjent under brukernavnet ‘Toonje’ (toonje.blogg.no), nå er å finne på http://tonjeomdahl.blog 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ved å benytte Tonjes eget topp-bilde gjennom lengre tid, håper vi også å kunne nå ut til lesere som normalt ikke klikker seg inn på min blogg. Når det er sagt, er dette en bloggutgivelse som har en garantert appell hos samtlige personer over det ganske land med et viss samfunnsengasjement og interesse i å få avdekket de mislighold som foreligger.

Der normen blandt 13 åringer i Tonjes sted, gjør opprør gjennom ulike former for kriminalitet og destruktiv adferd, valgte hun tastaturet. -Og ut i fra det som hun kan dokumentere, ville jeg faktisk satt penger på at de respektive makthaverne i landsdelen nok ville foretrukket brydderiet med å taue henne inn for innbrudd, ruteknusing og en og annen nevekamp i pillerus fremfor å hanskes med en motstand av det kalibret hun har blitt..

– Desverre.. –

For Tonje Omdahl skulle faktisk ha fyllt dagene med dilemmaer av typen ‘skal jeg date Per eller Pål’ og hva hun skal ha på seg på skoleballet mens hun teller dagene som gjenstår til den etterlengtede 18 årsdagen på en latterlig forseggjort nedtellingskalender.. Men når det først ikke fikk bli slik, kommer jo vitterlig et naturtalent ut av den annen verden svært så godt med!..

I utgangspunktet, ville de færreste av  oss trodd det som avdekkes i denne bloggen, men da absolutt alt som blir fremlagt er dokumentert, blir en faktisk tvunget til å erkjenne det ufatterlige. Dette fører så absolutt ikke til at du får en trivelig leseropplevelse gjennom denne bloggen, men den er imidlertid enormt betydningsfull. For sannheten forblir den samme, -ting er som de er like fullt om en så stikker hodet aldri så langt ned i jorden for å slippe å se den/ta den inn over seg. Det eneste en kan oppnå ved å nekte å se livets motbydelige realiteter i øynene, er at den respektive galskapen får fortsette ufortrødent videre. Ønsker du i stedet å virkeliggjøre den idylliske livsløgnen, så avslør den, og med det bidra til gjennomføringen!

Jeg, og mange med meg ser virkelig frem til å følge deg videre, Tonje!
– You kick ass, and for you, not even the sky’s the limit –

Tro det eller ei, men dette scenariet kan faktisk bli en realitet fortere enn du aner.. Å innføre insekter som erstatning for kjøttvarer, er nemmelig ansett for å være redningen hva klimakrisen angår, og dagligvarekjeden Meny er etter sigende i ferd med å lansere siriss-burgere. – I tillegg til brødet bestående av samme gresshoppe-art som allerede er ute!  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her kan jeg ikke annet enn på forhånd å beklage vrangvilligheten, for et produkt som helt eller delvis er bestående av en insekts- eller krypdyrart vil aldri få passere mine lepper! Om dette aldri så mye gjør meg til en klimaværsting, miljøsvin, og det som værre er, får så bare være, for dette vil aldri skje. Jeg påtar meg faktisk flyskam før en bit sirissburger svelges av meg, – etter først å ha fått høre/føle på den spesielle knasingen som visstnok skal gjøre seg gjeldende i det gresshoppeguffen moses mellom tennene..

Videre, kan jeg også slå fast at denne vrangvilligheten like fullt vil gjøre seg gjeldende hva ethvert kryp innenfor mitt spekter av fobier angår. At jeg under normale omstendigheter anser det som barnslig, så vel som ufint å hevde ikke å like noe uten å ha smakt, har nada innvirkning på min opptreden når det kommer til insekter i kosten. I denne sammenhengen, driter jeg på godt norsk langflatt i hvorvidt min opptreden er å anse som sivilisert eller ei. Jeg spiser bare ikke gresshopper, larver, og biller!

Nå skal det sies at min egen vrangvilje til tross, så har jeg enorm respekt for innføringen av insekter i verdens matvareprogram, da dette er gull verdt i hht bekjempelse av matmangel i tillegg til utkommet hva den globale oppvarmingen angår. Men samtidig kan jeg faktisk ikke annet si enn at det er en vesensforskjell på det å ha ens tilhørighet i et drabantområde til hovedstaden i kongeriket Norge, Mumbai i India eller et eller annet krigsherjet og kriserammet område av Afrika. For mens det her på berget er et bemerkelsesverdig lavt innbyggertall sett i globalt perspektiv, samt et styresett og ressursforvaltning som har vist seg i særklasse bærekraftig, er ståa en ganske annen i de nevnte områder og deres like. Her har de ikke klart å kontrollere befolkningsveksten, og/eller har endt opp i en situasjon hvor det ikke lar seg gjøre å produsere nok mat til alle. Urettferdig? – Ja, visst faen er det urettferdig! Men like fullt, er det i disse problemområdene det er desidert størst behov for en betydelig økt, og for ikke snakke om mer bærekraftig matproduksjon! Ikke sånn å forstå at vi tilhørende de priviligerte verdenshjørner på noen måte er fritatt for ansvar, men like fullt, er jeg politisk ukorrekt nok til å hevde at det nevnte kongeriket har skikket seg såpass gjennom historien at vi i, i det minste slik ståa er per i dag, i bunn og grunn kan spares for en sådan kostholdsendring. At det tilbys insektsbaserte matvarer også her på berget for de som måtte ønske det, er overhodet ikke meg i mot. – For all del! Men ikke at det skal prakkes på oss gjennom at disse varene blir gitt en stadig større plass blandt de tilbudene som foreligger, slik jeg er stygt redd er i ferd med å skje..

I det jeg skrollet nedover TV2’s nettside, klikket jeg etterhvert inn på artikkelen som skulle sette kaffen rett i vrangstrupen: Det har seg nemmelig slik at mangemillionæren Peter Dawes har gått ut med hva han selv anser for å være et genialt boligalternativ for det stadig økende antallet hjemløse i London og andre storbyer; Sammenkoblede søppeldunker!.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Om dette ser så aldeles for galt ut utifra disse bildene, får en virkelig øynene opp for graden av galskap vi har med å gjøre ved å se videoen (som du finner HER) mannen (selv!) la ut i forbindelse med lanseringen av ideen. Jeg må innrømme at jeg hadde store problemer med å tro det jeg så inntil jeg hadde fått ‘oppfinnelsen’ bekreftet fra et par-tre britiske aviser..

Dessuten stopper det utrolig nok ikke med demonstrasjonen ‘fra søppeldunk til overnattingsbrakke’. I det Dawes har returnert fra ‘sove-dunken’ og gjeninntatt vertikal stilling, er nemmelig turen kommet til å vise hvordan de respektive ‘leilighetsdunkene’ i en håndvending omgjøres til oppbevaringsplass for tingene deres på dagtid! Det som demonstreres her, er en fullstendig bisarr mix av barnslig kreativitet på den ene siden, og dårlig fordekt nedlatenhet på den andre jeg ikke får bestemt meg for hvorvidt jeg anser for å være tragisk og provoserende, eller hysterisk morsomt..

Men det som  i allefall er sikkert, er at en ikke har behov for å grave ytterligere i dette enn ‘what meets the eye’. Alikevel ble jeg slått av en absurd trang til å forhøre meg om hvordan den godeste mr.Dawes har tenkt seg løsningen på følgende scenarier: 1) Hvordan disse ‘beboerne’ skal kunne sikre dunken sin i forbindelse med søppeltømming m.m? 2) Hvor i granskauen folk skal gjøre av søpplet sitt i en verden hvor en betydelig andel av dunkene nå fungerer som boligsubstitutt?

At vi lever i en hakkende gal verden heves over enhver tvil når idioter av dette kalibret faktisk har klart å bli en av samfunnets vinnere, for det henger virkelig ikke på greip!..

En kommer stadig over personer som hardnakket hevder at de aldri lyver, -uansett tid, sted, og hva sannheten enn måtte være. Sannheten kommer alltid frem, hevdes det, akkopagnert av standardparolen om at ærlighet varer lengst.. Vel.. Jeg kan jo selvsagt ikke påstå at så ikke er tilfelle for alle de som påberoper seg denne uforbeholdne sannferdigheten, men de det (eventuelt) måtte gjelde, vil utvilsomt være fullstendig sosialt mistilpassede.. Løgnen er faktisk en betingelse for et velfungerende menneske. – Tro det eller ei.. 

Et perfekt eksempel på hvordan 100% sannferdighet ville fortone seg i dagens samfunn, er rollefiguren ‘Sheldon Cooper’ fra den amerikanske sit-com’en ‘Big Bang Theory’. Her har du et faglig geni av dimensjoner, men som derimot fremstår fullstendig hjelpesløs i samspill med andre mennesker grunnet sin uforbeholdne sannferdighet.

For de som eventuelt ikke måtte kjenne til denne serien, fortoner denne ærligheten seg svært lite sjarmerende når det eksempelvis renner ut at en slettes ikke syntes vennens forfremmelse var fortjent, at en er fullstendig oppgitt over uvitenheten og dumskapen til en eller fler i ens selskap, at venninnen ser lovlig brei ut over baken i de nye, påkostede buksene, osv, osv. Her har vi rett og slett å gjøre med de sannheter som ikke skal frem å gjøre. Hva disse angår, er det, uten unntak, enten å lyve eller å holde kjeft som gjelder. Å si sannheten i slike tilfeller, er intet mindre enn asosialt, og viser til en person så sosialt handicappet at vedkommende ikke på noe vis og under noen omstendighet kan fungere på egen hånd.

Selv, er jeg blandt de som tilstadighet får tilbakemeldinger på min evne til å si ting som de er. Jeg har det med andre ord i meg å være brutalt ærlig. Dette er ment som kompliment, men de får bestandig frem en liten uro i meg som går på hvorvidt det er tilfeller hvor jeg har trådd over noen grenser i så måte. For jeg er nemmelig meg særdeles bevisst på at denne ærligheten kun skal komme til uttrykk der hvor den er ønsket og uttrykkelig etterspurt. Er den ikke det, har jeg, som alle andre, å holde kjeft, og eventuelt lyve der det er påkrevd. Med andre ord, er det ikke kun i anledning de uskrevne sosiale kutymer vi er ‘pålagt’ å svare på et bestemt vis, om dette så er ren løgn, men også i tilfeller der sannheten vil såre. – Tilfeller der det ikke finnes noen alternativ måte for denne å komme frem, og der det eneste som kan oppnås ved å snakke sant, er å påføre skade.

Selvsagt finnes det en rekke tilfeller der det er nær sagt umulig å forutse hva som er det rette å gjøre. Eksempelvis kan nevnes at du har sett en venn ‘hooke’ med noen på byen etter en kjempekrangel med partneren. Vedkommende utviser genuin anger, og det er all grunn til å tro vedkommende ikke vil gjenta fadesen. På den andre siden forrakter all form for utroskap, og mener, prinsipiekt sett, det er galt å holde inne med slike opplysninger. Men samtidig vet at du, ved å fortelle partneren om det inntrufne, vil ødelegge forholdet. – Eller i værste fall familien. – Og eneste måte det intrufne kan komme ut, er ved at du forteller det. – Så hva gjør du?..

Jeg har selv stått ovenfor akkurat dette dilemmaet, og kan røpe at jeg valgte å holde kjeft, noe som etter alt å dømme har vist seg å være det rette i dette tilfellet. Men her finnes ingen ‘fasit’, så en er rett og slett bare nødt til å vurdere det respektive tilfellet, for så å krysse fingrene for at avgjørelsen som tas er den rette. Det finnes et utall slike gråsoner hva dette angår, men poenget er at ethvert oppegående, fungerende menneske er på det rene med at vi til tider skal og/eller bør lyve og/eller fortie. Dette er den brutalt ærlige sannhet, uansett hvor sterkt de hevder det motsatte!

Når dette er sagt, kan en selvsagt spørre seg om vi ikke ville vært best tjent med å innføre en ærlighet i enkelte av de situasjoner som forventes bestemte svar. Her tenker jeg (selvsagt) på standardspørsmålet ‘Hvordan har du det?’ hvor det forventede svar lyder ‘Takk, bare bra’. I disse tider, hvor fokuset har vært rettet på dette med psykiske problemer, burde vi kanskje gitt rom for flere svaralternativer..(?)

Om du er aldri så glad i å dele løst og fast fra livet ditt i sosiale medier, er det visse ting du absolutt bør unngå..  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Saken er nemmelig slik at det er enkelte ting som legges ut som på ulike vis kan forårsake betydelig skade, og som derfor bør unngås. Du er faktisk så langt i fra på trygg grunn selv om du har satt opp aldri så mange sperrer og begrensninger mht hvem som får se innleggene dine..

• Fyllebilder:  Nå mener jeg ikke bilder fra festlige lag med et glass sprudlevann i hånden. Dette dreier seg om det mer utagerende slaget, for å si det på den måten; Som f.eks vill dans på et bord fyllt til randen av veltede glass, snacks og gørr, ‘klinebilder’, osv.  Hvorfor: Slikt kan faktisk fort ødelegge for deg i jobbsammenheng og andre anledninger hvor ønsket er å fremstå i et seriøst og ‘ordentlig’ lys. Eksempelvis, sjekker nær sagt samtlige som ansetter i dag  ut kandidatenes sosiale medier, og uansett om det gjelder en lærerjobb i ungdomsskolen, et serviceyrke eller en ingeniørstilling, vil et bilde av deg som ‘mooner’ med 18 i promille gi deg et betydelig handicap..
• Klaging/negativitet hva angår jobben og sjefen:  Enda viktigere er det å unngå å uttale seg negativt om arbeidsplassen og om sjefen din. Hvorfor: Det er nemmelig ikke bare de som ansetter og/eller avgjør forfremmelser som googler deg! Det gjør nemmelig både sjefen(e) såvel som kollegene dine også! – Og her ville jeg også i aller høyeste grad spart meg for slikt som å beklage seg over at helgen er i ferd med å ta slutt, og en ny uke står for døren.. Dette anser arbeidsgiver nemmelig for å være en indikasjon på en umotivert ansatt, og dessuten er ikke negative ansatte det en bedrift ønsker å fronte ut til kunder og samarbeidspartnere..
• Fødselsdag og -år:  De fleste av oss har jo oppgitt fødselsdagen vår i profilen, hvilket i seg selv er helt OK. Men da bør faktisk fødselsåret unngås.  Hvorfor: Dette fordi du da har røpet fødselsnummeret ditt, hvilket i mange sammenhenger er nok til å kunne stjele/misbruke identiteten din..
• Adresse/bosted og tlf.nr:  Her snakker jeg faktisk av egen erfaring. – Ikke hva boligadresse angår (gudsjelov), men jeg oppgav tlf.nr på Facebook, med det resultat at jeg fikk slite med en ‘stocker’ i årevis, og som fremdeles har sine ‘relaps’ med intense ringeanfall..
• Bilder/omtale av personer uten deres samtykke:  Enkelte ønsker bare ikke å ha bilder og omtale lagt ut på nett, og dette er faktisk deres lovgitte rett, for ikke snakke om at det rent etisk sett ikke er mer enn rett og rimelig..

Tidligere Paradise hotel -deltager, nå blogger og Instagramprofil, Kristin Gjeldsvik, benyttet takketalen (som kan sees her) etter å ha mottatt prisen for ‘årets sterke mening’ til å hudflette den nå avtroppede medblogger Sophie Elise Isaksen. Uansett hva en måtte mene om Isaksen og hennes virke, kan det da virkelig ikke være aksept for den opptreden hun her ble utsatt for! 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå skal det sies at det i mine øyne var Gjeldsvik som svertet seg selv, og ikke Sophie Elise med denne opptrednen, da seansen var så til de grader pinlig at det gjorde fysisk vondt å bevitne. Men dette gjør jo ikke noe fra eller til hva angår det faktum at en Vixen-vinner, som attpåtil har dette med nettmobbing som en av sine fanesaker, benytter anledningen til å ‘trashe’ en annen. – Og dette har hun tydeligvis fritt kunnet gjøre etter alt å dømme, til aksept fra både Vixen som sådan, presse og publikum. Dette er rett og slett ikke greit!  – Og årsakene er mange:

For det første, er Kristin Gjeldsviks angrep på Sophie Elise Isaksen uthenging av én blogger av de mange toppbloggere som faller inn under samme genre.

For det andre, syntes det i mine øyne å være regelrett ondsinnet å angripe på den måten det her ble gjort, og da spesielt siden Isaksen har gått åpent ut med at det å være gjenstand for konstant kritikk var hovedårsaken til at hun valgte å legge ned bloggen.

For det tredje, har vi tross alt fremdeles en viss ytringsfrihet her til lands, slik at hverken Gjeldsvik eller noen andre har noen rett til å kreve at det ilegges en sensur for hva som kan ytres i en blogg ut i fra egne meninger og standard.

At bloggere må tåle kritikkl, er jeg helt enig i, men kritikken i denne saken, ble gitt gjennom den videoen som var en sterk medvirker til Gjeldsviks pris i kategorien ‘sterk mening’. I anledning dennes utgivelse, hadde Isaksen  muligheten til å forsvare seg, hvilket hun vitterlig ikke hadde fra tilhørerplass under en annen vinners takketale! Når en tilstedeværende blir regelrett hengt ut til spott og spe forran et fullsatt publikum, mener jeg det er under enhver kritikk at arrangøren ikke tok grep, hverken under eller i etterkant. Likeså burde pressen ha vist seg sitt ansvar verdig ved å ta avstand fra denne typen oppførsel, og ikke bare referere til det inntrufne som om det var en hvilken som helst takketale. Og sist, men ikke minst, har vi alle et felles ansvar for å ta avstand fra mobbing og hets, uansett!

#vixen #vixenawards, #vixenawards2020

Fra den ene dagen til den neste, gikk Corona fra å være ølet som serveres med en limebit i flasketuten til å bli lansert som svartedauen a-la 2020. Nyhetsoverskriftene skriker KRISE, hvorpå de følger opp med bilder av innkapslede mennesker som bæres ut av fly, osv av helsepersonell iført hvite ‘romfartsdrakter’ for å doble det faktum at selv ikke den minste partikkel kan overføres fra den innkapslede konkongen til den annerledes utseende, men likeså tette ‘romdrakten’. Ordlyd og bilder er utformet som om dommedag er nær!

Men om en ser forbi presentasjonen, er disse dommedagsprofetier betydelig overdrevet..  

For all del.. Det er selvsagt svært alvorlig når nye og ukjente virussykdommer blusser opp fra intet! Det det ‘strander’ for meg, er imidlertid hvorfor nyheter og fakta vedrørende denne nyoppkommende sykdommen ikke kan bli servert i hht tingenes faktiske tilstand, hvilke da vitterlig er alvorlig nok, men blåses hinsides ut av sine proposjoner!?..

Forleden dag, ble det slått opp med krigstyper at det var blitt bekreftet et par nye dødsoffer, samt at utysket nå kunne (jeg presiserer; kunne) ha spredt seg både hit og dit (oppramsing av en haug av nasjoner).
Men i det en la presentasjonen til side, og kun tok for seg hva denne informasjonen faktisk besto av, ble det hele rett og slett tragikomisk. Saken som sådan, forholder seg nemmelig slik; Denne oppkomlingen av et virus, oppsto i en av Kinas største byer, -hvilket vil si en by med et gudjammerlig antall millioner mennesker i verdens mest folkerike nasjon. Blandt disse 1,2 milliarder innbyggerne i folkerepublikken Kina, hadde det i det uken tok til blitt påvist rundt 45 dødsfall + noen sykdomstilfeller som iallefall pr. d.d enten hadde klart å ‘ri av stormen’ eller fremdeles var i live med håp om nevnte utkomme. 45 døde i denne maurtuen av et land sier med all tydelighet at dette hverken er utpreget smittsomt eller svært dødlig! Hadde så vært, ville antallet minst ha måttet oversteget 45 millioner, forholdene tatt i betraktning!

Videre skulle det vise seg at et betydelig antall av de innkapslede flypassasjerer var hensatt til denne kokongtilværelsen på ubestemt tid etter å ha gjort kjent at de følte seg litt uvel/pjusk under reisen. – Hvilket noen nødvendigvis er nødt til å gjøre når antallet passasjerer teller flere hundre..
Dette er samme hysteriet som vi opplevde med fugleinfluensaen, ebolaviruset, osv, osv. Med andre ord, er det ut i fra de nåværende tilstander ikke stort mer som tilsier at dømmedag lurer rundt neste sving nå enn hva det var for en måned siden. Så bare slapp av, hold hodet kaldt, og nyt livet!

Som de fleste andre, sørger jeg for å fremstå såkaldt ‘insta-vennlig’ i sosiale medier. Men som oftest er fremtoningen langt mindre vennlig i så måte. Når sant skal sies, er den vel heller ganske ‘Insta-fientlig’.. 

Jeg husker da Instagram slo igjennom (om en kan bruke det uttrykket), og hva det i utgangspunktet ble gitt å være, er ganske så annerledes enn hva det er blitt. Instagram ble nemmelig presentert som en bildedelingstjeneste hvor folk fikk dele forevigede øyeblikk fra livene sine. – De virkelige livene!..

Om mulig enda mer snodig, er det å tenke tilbake på hvordan Instagram i sin spede begynnelse ble sett på som en positiv plattform. Vi fikk vite at på dette nettstedet hadde de fått bukt med ‘nett-trollene’ ved kun å ha ‘likes’, og ikke ‘dislikes’..  Ja, ja, så feil kan man ta. – Men hensikten var nå god iallefall!.. Nett-trollene klarte som kjent å finne andre måter å spre negativiteten sin på enn å trykke ‘dislike’ på innlegg, og plattformen er blitt et eneste stort ‘show-off’. Om ikke alle retusjerer selve bildene, retusjerer folk selve livet over en lav sko. Og selv om vi alle interlektuellt sett vet at den virkeligheten som presenteres er forfalsket og forskjønnet, enten på den ene- eller den andre måten, -eller på begge, for den saks skyld, gir gjerne disse glorifiserte virkelighetsbildene oss en følelse av mislykkethet. Likeså bidrar vi selv til andres følelse av mislykkethet på samme viset..

Praktisk talt alle lar seg påvirke. mot bedre vitende, av den virkeligheten som presenteres på nett i større eller mindre grad. – Også jeg. – Og i likhet med mine jordiske samtidige, vil også jeg etter alt å dømme fortsette på samme viset i overskuelig fremtid. – Forstå det den som kan..