Influencer-løgner!

De største profilene innen blogg og sosiale medier, fronter gjerne en uhyre glamorøs og begivenhetsrik tilværelse. På TV2 -nyhetene i dag, får vi imidlertid en real påminnelse om ikke å ta det for gitt at sannheten er slik den gis uttrykk for å være.. I disse tider, kan nemlig et bilde være like løgnaktig som det uttalte eller det skrevne ord.. 

 

 

Saken TV2 har lagt ut på sine nettsider, er fra USA, der det faktisk eksisterer falske kulisser som nasjonens influencere kan dra nytte av for å gi inntrykk av at de befinner seg et annet sted enn de faktisk gjør. I dette spesifikke tilfellet, dreier det seg om noe ikke mindre enn et luksuriøst privatfly. Mens det på bildene unektelig ser ut som om de befinner seg om bord på denne fiktive farkosten, da selv lyssettingen er gjort autentisk med at de faktisk skulle ha befunnet seg i luften, er den reelle lokaliteten et fotostudio i LA.

Nå har det, i allefall så vidt meg bekjent, enda ikke blitt påvist lignende tilbud her på berget, men det er så visst ikke ensbetydende med at tilsvarende løgner ikke presenteres blant norske aktører innen blogg og sosiale medier. Det er ikke stort mer enn et års tid siden en norsk blogger måtte legge seg flat for å ha frontet en fake Tyrkia-ferie sammen med to andre kjendiser.

Feriereiser o.l er så langt i fra det eneste av uærlig influencer-virksomhet som har kommet for dagen. Nå snakker jeg ikke om sånt som litt enkel forskjønning av bildene før de legges ut. Først og fremst, mener jeg folks ‘hang-up’ på denne fronten er flisespikkeri og pirk på ting som enten ikke har- eller ikke burde ha noen relevans. – Her er det imidlertid delte meninger, men såfremt en ikke forsøker å legge skjul på og/eller benekte at virkeligheten er gitt en viss ‘boost’, er iallefall min samvittighet ren. De løgnene det her er snakk om, er bevisst villeding av publikum.

 

 

Sommeren for to år siden hadde vi et klasseeksempel på uhederlig influencer-adferd her til lands, da en av våre mest profilerte av sitt slag begynner med å annonsere en premiert konkurranse hvor de utlovede prisene var ikke-eksisterende. Dernest går det ikke mer enn en måned eller to før den samme personen atter igjen har opptrådt forkastelig, da vedkommende ikke overholdt sin del av en avtale om gratisutførelse av en tjeneste mot fremsnakk i et blogginnlegg. Da den forsmådde aktøren endelig fikk tak i influenceren, -eller rettere sagt; Talspersonen som representerte vedkommende, kulminerer det hele i et blogginnlegg hvor virksomheten regelrett slaktes. – Hvilket de fremlagte bildene av utført arbeid var ufortjent ‘on another level’. Jeg evner fremdeles ikke å komme opp med noe som helst som kan forklare hvordan folk kunne fortsette å følge influenceren etter disse to avsløringene.

Men det jeg såvisst forstår ut i fra dette, er at bedrag fra influencere ufarliggjøres ved at eventuelle avsløringer har minimal- til ingen negative ringvirkninger på følgerfronten, og derav at sponsorene fremdeles vil stille seg på geledd til deres tjeneste. Jeg mener.. Når Carl-Aksel Jansen kan skilte med et sted mellom 52-53 000 følgere etter å ha blitt dømt for svindelvirksomhet av groveste sort, så sier jo det alt..

Hva om COVID ikke kan vaksineres!?

Syv måneder er nå passert siden verden ble snudd på hodet. Syv måneder i en unntakstilstand som har ført til at x-antall liv og livsverk er lagt i grus i påvente av en vaksine vi faktisk ikke har noen som helst garanti for lar seg gjøre å oppdrive innen forutsigbar fremtid.

Så hva gjør vi da, dersom denne skulle vise seg at denne vaksinen ikke vil kunne la seg oppdrive på flere år, -eller ikke i det hele tatt!?.. 

 

 

Det nærmest totale fraværet av spørsmål som ‘Hvor langt er vi villig til å gå/Hva- og hvor mye er vi villig til å ofre?’ – Eller for å si det som det er, i sin fulle og hele usminkede utgave; ‘Hvor mange ødelagte liv tilsvarer verdien av et unngått COVID 19 -dødsfall?’

For selv om det kun er smittens ytterste konsekvenser som får fokus i media, avstedkommer også smittevernstiltakene fatale konsekvenser. – Alvorlige konsekvenser, både for landet som sådan, og for enkeltmennesker. Folk taper både livsverkene sine, hus og hjem ‘as we speak’, bare den sosiale distanseringen har forringende effekt på folks mentale helsetilstand, og selvmordstatistikken peker derav (selvsagt) rett oppover. – Og hver eneste dag en bedrift får redusert- eller et totalt fravær av inntekt, innebærer dette et steg nærmere slutten, liksom hver måned som går med redusert- eller ingen inntekt, dess nærmere kommer vi den dagen hvor hus og hjem går tapt..

Selv er jeg blandt de som nå er inne i andre runde av redusert arbeidstid, etter en periode med total ‘lock-down’, og ville løyet grovt om jeg erklærte meg upåvirket av dette. Det er ingen tvil om at jeg er blandt de som har fått merke de negative ringvirkningene av tiltakene. Men når det er sagt, er mine ulemper tross alt for ingenting å regne i forhold til de overnevnte, som virkelig har fått lide under dette her. – Og som sagt, disse blir det fler og fler av for hver eneste dag dette holdes frem. Det skulle faktisk ikke forundre meg det minste om vi ender opp med et antall selvmord/selvmordsforsøk som en direkte- eller indirekte følge av lock-downs og smittevernstiltak. – Men det er tall vi selvsagt aldri får vite. Det vil kun fremgå gjennom et økt antall i den aktuelle perioden, og dermed gå folk flest hus forbi.

 

 

Med andre ord, har det etter mitt syn gått så alt for langt allerede nå. Men i og med at jeg tross alt tilhører det mindretall som mener vi skulle gått for noe tilnærmet den svenske håndteringen; Altså å legge ressursene inn på å tilrettelegge for at de i risikogruppene utsettes for den minste mulige smittefare, mens vi andre holder Norge igang, for å si det sånn. Men slik gjøres det altså ikke, og ei heller later det til å være det minste ymt om endring av metode hva nåværende og kommende smitteutbrudd angår.

Men hva om det altså ikke lar seg gjøre å fremskaffe en vaksine i overskuelig fremtid? De styrende, og ikke minst de som stiller seg bak måten som har blitt valgt her til lands kan da umulig mene at vi skal måtte holde dette gående på ubestemmelig tid!?  Her syntes det også verdt å merke seg at de som har sluppet billigst unna følgene av tiltakene har en lei tendens til å være de største pådriverne for å holde frem på samme vis. Selv befinner jeg meg på bristepunktet av irritasjon når statsminister Solberg og andre regjeringsmedlemmer går ut med disse ultraoptimistiske ‘vi må ikke gi oss nå!’, ‘vi står sammen i denne dugnadsånd, og bla, bla bla’. Hvem VI, Erna!? For du har ikke tapt en eneste krone, eller sittet hjemme i ‘lock-down’ en eneste dag!

Jeg er faktisk tilbøyelig til å tro at det er nettopp det overnevnte scenariet vi står ovenfor. Slik jeg ser det, er det nemmelig all grunn til å anta at det minste tegn til at en holdbar vaksine var på vei ville blitt slått opp med krigstyper i alt som var av medier. – Og det har vel strengt tatt ikke vært skrevet en eneste linje som indikerer noe i den retning, så..

Det skal selvsagt vanskelig la seg gjøre å høre med hele nasjonens befolkning hvor langt de er villig til gå i hht disse smittevernstiltakene, men jeg kan i det minste søke etter noen refleksjoner i så måte her i fra bloggen..

For dumt for sympati!

I aktualitetsprogrammet Åsted Norge, dreier en av ukens saker seg om ei dame som lures til å punge ut med over 13 mill(!) i en såkalt ‘kjærlighetssvindel’. – Ei dame som en i utgangspunktet aldri kunne trodd ville la seg lure av en av tidens mest kjente så vel som benyttede former for svindel. Anne Berit Guttormsen er nemlig professor i medisin og landets fremste anestesilege, hvilke meritter unektelig krever at en innehar et viss intelligensnivå. Men enkelte er rett og slett ufattelig dumme til glupinger å være! – Og i dette tilfellet, er det opptrådt så til de grader tanketomt at jeg ikke kan hjelpe for at følelsen av at her har hun kun seg selv å takke har skippet sympatifølelsen ut over sidelinjen.. 

 

 

Jeg er overhodet ikke fremmed for det å drite skikkelig på draget, for å si det sånn. -Og med min etter hvert greit store samling  handlinger/beslutninger på nivå med en hodeløs kalkun under beltet, så har jeg som regel en for andre nærmest absurd sympati og forståelse for det å ‘gå skikkelig på trynet’. Men det viser seg altså at grensen for å høste sympati hos meg er nådd i det en lar seg lure til å fore en person en aldri noensinne har møtt ansikt til ansikt med hundre-tusner,- i verste fall (som i dette tilfellet) millioner av kroner. Her må jeg bare beklage om jeg støter noen, men i ærlighetens navn opplever jeg dette som like forbannet idiotisk som å sende penger til de (angitte) afrikanerne som ber om pengestøtte til sine kreftrammede familiemedlemmer (om ikke enda verre).  Den aller første lærdommen jeg (og mange med meg) tok til oss ang. relasjonsbygging på nett, var; A) Aldri møt noen alene de første gangene, og ei heller oppgi hvor du bor, og B) Aldri send penger til folk du aldri har møtt ansikt til ansikt!

Når det er sagt, ville jeg nok kunne utvise en viss forståelse dersom vedkommende hadde vært typ under 25. Forelskelse er en sterk følelse, og derav minst like fordummende. Mangler en livserfaring i et slikt møte med en profesjonell svindler som vet å trykke på de rette knappene, skjønner jeg at man kan miste hodet. Men for et menneske som både har passert 30, 40 og gjerne mer, forventer jeg faktisk såpass med livserfaring at man umiddelbart kjenner lusa på gangen i det en blir bedt om å sende penger! Her hjelper det faktisk ikke hvor forelsket en må ha vært, eller hvor genuint og dokumentert forespørselen syntes å være. Har du frekventert planeten i flerfoldige tiår, krever jeg faktisk at en har gjort seg de grunnleggende erfaringer angående hvordan ting og tang fungerer. I den her saken, er den svindlede ei dame over 60 i en ledende stilling, så hvordan det i det hele tatt er mulig å være så til de grader korket når en er så glup, er over min fatteevne!

 

 

En avgjørende faktor i hht hva som gjør dette for dumt, er at her er det ikke snakk om å gå på en smell grunnet et i overkant impulsivt innfall, eller handlet overilt som følge av å være grepet av panikk, og lignende. Hva de som har blitt ‘catfished’ angår, har idiotiet til forskjell vedvart i både måneder og år uten at de har evnet å innse at de er i ferd med å kvitte seg med alt de eier og har! Jeg mener.. Å punge ut over 13 millioner norske kr. til et menneske en ikke engang har facetimet med,  tilsvarer etter mitt syn vurderingsevnen til en gjennomsnitts glassmanet, og så lavt har ikke engang jeg vært i nærheten av, og det sier virkelig sitt!.

PRESSET FOR PERFEKSJON ER GIFTIG, så ØK PRESSET!

Forvirret av overskriften??  Isåfall vil nysgjerrigheten ang. hvor i heiteste jeg vil med dette paradoxet antagelig være tilfredsstilt innen introen er ferdiglest..

Vi er nemmelig deprimerte som aldri før, og nærmest alle som en ønsker et langt mindre overfladisk samfunn. Samtidig yter vi betydelige bidrag til å fremme det motsatte; At kun det beste og dyreste er bra nok i ens egen presentasjon av det perfekte livet.  ‘Man høster som man sår’ , heter det seg jo,  og bidrag til å opprettholde det rådende presset mot perfeksjon sås i obskjøne mengder over det ganske land.. 

 

 

Med andre ord, innebærer vår adferd i hht det rådende presset den eksakt samme selvmotsigelsen som overskriften tilsier! Problemet er at ingen ser ut til å se eget bidrag til opprettholdelse av elendigheten, og legger derav skylden over på andre..

For å begynne med lukingen av egen hage, for å si det sånn, begynner jeg derfor med et bloggerfenomen som også jeg har latt meg dra inn i i stadig økende grad; Nemmelig bloggbilder. Frem til sist jul, klarte jeg meg faktisk helt yppelig med et godt mobilkamera (med unntak av enkelte innslag fra photo-shoots). I utgangspunktet ønsket jeg meg da et kamera først og fremst for å kunne fremskaffe bra bilder under forhold dette vanskelig skal la seg gjøre med mobilen. Men da jeg først fikk kamera, tok det imidlertid ikke mange dagene før jeg gikk til anskaffelse av alskens ‘selfieutstyr’ som stativ, ekstralinser (eller hva nå disse tingstene en fester på standardlinsen kalles), m.m. Og her må en jo bare spørre seg; Er det virkelig slik at en blogg knapt er verdt sine opptatte KB på nettet dersom bildene tas med mobil og ikke det nyeste speilrefleks-og-bla-bla-bla-kamera med alt tilgjengelig ekstrautstyr? For ikke snakke om; Hvor stor er egentlig forskjellen?.. Jeg må iallefall bare tilstå at jeg ved gjentatte anledninger har vært innom blogger hvor jeg ikke hadde hatt den ringeste anelse om at noe var annerledes dersom ikke bloggeren hadde beklaget på det indeligste at bildene som følger det respektive innlegget ‘kun’ er mobilbilder med ditto kvalitet.. Ikke sånn og forstå at et kamera er overflødig, da det vitterlig har gitt langt flere strenger å spille på, for å si det sånn. Men alt dette ekstrautstyret er og blir rotet i mitt eget oppblomstrende strekk mot perfeksjonismen, og med denne innsikten, så stopper det her, i den fulle visshet om at bildekvaliteten som kan oppdrived med det jeg har så absolutt er god nok uten at jeg behøver å gå til ytterligere storinnkjøp for at verden (ifølge trenden) brått skal foreviges gjennom et rosafiltrert lysskjær, osv, osv.

Og dette gjelder såvisst ikke bare for bloggere, -det gjelder faktisk like fullt for store deler av befolkningen! For den sosiale mediakontoen som ikke presenterer et glansbilde av et liv er knapt å finne. Her, må vite, nyter vi det perfekte forholdet med de perfekte barna i det perfekte hjemmet, kun avbrutt av regelmessige avbrudd hvor det er de perfekte ferier som nytes. Alikevel skiller vi oss og bryter ut av forhold nå som før, -så kanskje det ikke var så himla perfekt alikevel, da!?.. Men selv i disse de vanskeligste av livets perioder, fortsetter vi i samme, perfekte stil med å vise frem bilder av vår perfekte nyinnflyttede leilighet med captions av typen ‘det er fra livets harde stunder man vokser seg sterk’, og ‘ble,bla,bla’..

 

 

Sist, men så avgjort ikke minst, har vi problemet med at det er vi selv som velger å handle fra de merkene vi mener fremmer ødeleggende ideal gjennom sin markedsføring. For det er faktisk VI, -du og jeg, som legger føringen på de modellene som brukes i denne! Om en f.eks opplever bruk av modeller under 35 i  markedsføringen av skjønnhetsprodukter beregnet for de over 45 som regelrett provoserende, så velg de produkter som markedsføres på den sunneste måten! Alt annet blir å bidra til opprettholdelsen av det en så instendig ønsker å få bukt med! For å få forandring, er vi alle faktisk nødt til å begynne med oss selv og dra vår del av lasset, samt å gjøre de en omgås oppmerksom på hvor problemet ligger og hvordan vi alle, ved å dra vår del av lasset, har en makt i hht å fremskaffe en endring. Å legge skylden over på andre mens en klager sin nød over elendigheten uten å foreta seg en dritt selv, er derimot like fruktbart som en urtehage midtvinters

Ville det ikke vært mye bedre om vi lot være å dyrke denne perfeksjonen vi er så skjønt enige om at vi ikke trives med? Den fører jo unektelig med seg et press de færreste anser som annet enn giftig!

For det er VI som skaper det samfunnet vi lever i: Det er VI som lar oss friste til kjøp av modeller som fremmer usunne ideal, likesom det er VI som skaper det kjøpepresset som er nær ved å ta knekken på oss ved hele tiden å skulle overgå naboen! La oss heller slappe av, og fire kravene ned til et sannferdig nivå, så skal du se at alt blir så meget bedre..

To gram kokain gjør ikke en narkoman!

En måned er gått siden den tidligere langrennstjernen Petter Northug ble tatt for råkjøring (200 km/t), hvorpå det i den følgende rassiaen hjemme hos ham ble funnet et par gram med kokain. Slikt blir det selvsagt ståhei av, spesielt siden han tidligere er tatt for kjøring i alkoholpåvirket tilstand. 

Har Northug handlet som en uansvarlig idiot ved å sette eget og andres liv gjennom hasardiøs bilkjøring? – Så absolutt! Har fyren festet hardt, -mange vil nok gå så langt som til å kalle det hasardiøs festing, etter han la opp? – Ja, det får en si! Gjør funnet av et par gram ‘kola’ mannen til en narkoman? – NEI, det gjør det ikke! 

 

 

Her burde jo de faktiske forhold vært mer enn nok for presse og skadefro publikum å meske seg i, men når ‘ille’ kan gjøres værre, så gjøres dette, som seg hør og bør, til yttergrensen er nådd. At noe som lar seg overdrive skal bli vurdert ille nok som det er, tror jeg vi faktisk ikke vil få oppleve noen av oss som i dag bevandrer planeten. Forestillingen om at det skulle blitt tatt hensyn til at det bak enhver overskrift av negativ art faktisk befinner seg et menneske, er direkte latterlig..

Som sagt, er det hevet over enhver tvil at Northug har ‘driti seg ut’, for å si det på godt norsk. For det første, har han satt andres (mennesker og dyr) liv i fare ved å rase rundt i hastigheter som til og med må sies å gå radig unna på autobahn! I tillegg, er det en kjensgjerning at kokain er et ganske ‘heavy’ rusmiddel, det stiller f.eks i en helt annen klasse enn amfetamin, stoffet det gjerne blr gitt å være beslektet med. Kort fortalt, er ikke amfetamin fysisk avhengighetsskapende slik kokainen er (kun psykisk), og for det andre, er kokainen rett og slett en kraftigere substans med flere- og betydelig mer omfattende skadevirkninger for kroppen.

 

 

Men når det er sagt, så er kokain vitterlig et hyppig brukt party-dop det er hinsides mange fler som har brukt/bruker sporadisk uten noensinne å utvikle noen avhengighet til stoffet enn det motsatte. Liksom en ikke blir alkoholiker av å koble av med en ‘fuktig’ aften på byen dann og vann, gjør ikke ei stripe ‘kola’ i festøyemed en til en narkoman, slik formuleringene i pressen gir inntrykk av.  Med andre er ikke det ‘gå på en smell’ i ny og ne synonymt med det å ha et [alvorlig] rusproblem!  I oppriktighetens navn, er vi mange som har hatt festperioder a-la Northug uten å ende opp med et rusproblem, for å si det sånn..

Et annet vesentlig element her, er at Northugs blodprøve viste at han var helt nykter da han satte seg bak rattet denne famøse mandagen. Dette tilsier at mannen utviste den manglende konsekvenstenkning og ditto hensynstagen helt uten kjemisk “drahjelp”. Petter Northug er i denne sammenhengen et vandrende bevis på at mennesket er fullt kapabel til å foreta idiotiske -borderline hjernedøde beslutninger for egen (upåvirket) maskin.  Her må det imidlertid sies at dette er noe jeg har hatt full visshet om i uminnelige tider, hvilket i betydelig grad er bunnet i egne erfaringer.. ALLE driter vi oss ut på ulike vis gjennom livet! Noen riktignok i større grad enn andre, men den som med hånden på hjertet kan si de aldri har gått på en smell i form av å ha gjort ett eller annet innen det fullkomne idioti, kan neppe sies å ha levd!..

KrigsPrisen 2020

Selv om det skal innrømmes at min interesse for Nobels fredspris er relativt moderat, for å si det slik, føles det jo unektelig stort i de dagene utdelingen med ditto arrangementer finner sted. Spesielt gjelder dette de årene den går til spesielt profilerte personer også vi ‘vanlig dødlige’ kjenner til, som Barak Obama og den da 18 år gamle Malala. Nobels fredspris er den mest høythengende prisen på planeten, og følgelig har jeg (og antagelig de fleste andre) ansett det for en selvfølge at det er visse krav og betingelser som må være oppfyldt for at en person skal kunne nomineres. I går oppdaget jeg at så overhodet ikke er tilfelle. I går kom nemmelig nyheten om at politikeren Christian Tybring-Gjedde hadde nominert ‘Selveste’ Donald Trump.. 

 

 

Jeg mener.. Her er det snakk om den mest prestisjetunge prisen på kloden, hvilket er grunnet i at den nettopp er forbeholdt innsats i det godes tjeneste. Da burde man jo kunne forvente at det foreligger visse kvalifikasjonskrav for at en kandidat skal kunne tas med i betraktningen! For selv om Trumps kandidatur etter alt å  dømme vil gå straka vegen ut, så har unektelig denne sosiopatens navn vært å finne blandt årets kandidater, hvilket i mine øyne er intet mindre enn skammelig. Med tanke på den enorme prestisjen og æren som ligger i denne prisen, burde jo bare det å ha et kandidatur inne til vurdering for denne i anstendighetens navn være forbeholdt erverdige kandidater! At denne nominasjonen faktisk var gjennomførbar, må jeg være så ærlig å innrømme jeg føler langt mer på enn den i utgangspunktet moderate interessen skulle tilsi..

 

Når ikke vitsetegninger som denne lenger kan sies å være det minste overdrevet eller satt på spissen, da er det krise på steroider, for å si det sånn..

 

Amerikanernes vits av en president har jo vitterlig ikke utført noe som helst i det godes tjeneste! Absolutt alt denne mannen står for er jo snarere det stikk motsatte enn fredsbevarende og humanitært! Dermed følger det jo også at en stiller spørsmålstegn rundt Tybring-Gjedde sin stilling som en av nasjonens folkevalgte. I det hele tatt å være positivt innstilt til en fyr som ikke har gjort annet enn ødeleggelse på alle fronter siden han kom til makten gjennom å ha tatt valgfusk til et helt nytt nivå i 2016, peker jo unektelig i retning av manglende gangsyn! Her er det ikke snakk om meningsforskjeller, for løgn, bedrag, krigshissing og reinspikkede rasistiske uttalelser har ingenting med meninger å gjøre. Det har med ens personlige integritet å gjøre, og intet annet.  – Når en er gal nok til å nominere Donald Trump, så skjønner jeg vel heller ikke hvorfor han ikke likså greit tro til med en nominasjon av den Nord-Koreanske diktatorpsychoen Kim Jong-un når han først var i gang! – Og da gjerne med en henstilling om å vurdere de to sammen, for en eventuell deling av prisen i år som det har vært gjort så mange ganger tidligere. – Ville ikke det vært (u)hyggelig da, herr Tybring-Gjedde!?..

Pedo-jegeren og hans virke

TV2.no kunne i dag morges fortelle om en fyr som nærmest må sies å ha gjort offentliggjøring/uthenging av dømte pedoer til sin livsoppgave. MMA profilen (altså en sånn som sloss uten stort andre regler enn at ballespark er strengt forbudt) Aron Jahnsen gjør hva som syntes å være en samfunnstjeneste med stor ‘S’, da praktisk talt alle og enhver vil vite; A) Om det bor en overgriper i nabolaget, og B) Hvem dette er. 

– Men er en slik praksis virkelig så ensrettet positiv som ens umiddelbare reaksjon skulle tilsi, eller er også forholdene rundt en såpass (i utgangspunktet) æreverdig virksomhet mer kompliserte enn som så? 

 

 

De positive aspektene ved denne virksomheten må vel kunne sies å være såpass åpenbare at jeg ikke ser noen vits i å legge ut om disse. Jeg går ut i fra at alle og enhver er fullstendig på det rene med fordelen med å la folk få navn, bilde og bosted på straffedømte pedoer som skjuler seg rundt om i det ganske land, slik at en gjennomgang av dette, ikke ville vært annet enn en utgreining av selvfølgeligheter.

Det er imidlertid de [angivelig] negative aspektene ved virksomheten som er interessante å ta opp til diskusjon! For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så kommer en ikke bort i fra at Aron Johnsen tar loven i egne hender her. – Og selv for MEG, som er liberalist tvers igjennom, er faktisk selvtekt i forbindelse med alvorlige forbrytelser hakket for drøyt, så da kan jeg bare begynne å forestille meg hvor hinsides selvtekt generelt må være for alle dere som tilhører den mer moderate delen av befolkningen i så måte..

Her må det imidlertid minnes om at en er nødt til å se dette i et generelt, objektivt lys, og derav legge til side bildet av en selv og hva en selv ville foretrukket i det enkelte saksområde. Om en går inn på dette i redsel og gru for hva som kan skjule seg i nabolaget, så er jo svaret like åpenbart som det er snevert. For selv om angiveri av slikt som dømte (og da gjerne for flere forhold, slik at det ikke er den minste tvil om at vedkommende faktisk har begått de handlinger h*n er dømt for) pedofile og voldtektsmenn i utgangspunktet kan forsvares i form av økt sikkerhet for allmennheten, så er det jo en grunn til at dette med forbrytelser og straff (sakte men sikkert) gikk fra å bli håndtert nettopp i form av selvtekt til en nøytral domstol så langt tilbake som i vikingtiden!

 

[foto: tv2] Her ser vi MMA-profilen Aron Johnsen i full sving med å fotografere en overgrepsdømt der han bor i den hensikt at befolkningen forøvrig skal vite nøyktig hvem disse forbryterne er og hvor de holder hus.

Skal skyldsspørsmål og straff kunne avgjøres såvel som utføres av alle og enhver, er dette intet annet enn å innføre anarkiet som styreform. For om akkurat det Aron Jahnsen foretar seg er aldri så nobelt, tilsier jo den ikke-anerkistiske styreformen det vel knappest vil finnes et eneste menneske som ikke støtte at de friheter og frihetsbegrensninger som gjelder for Johnsen, må gjelde for alle.

Eller?? Hva om en så innførte en søknadsplikt med særs strenge vilkår for ene og alene å kunne operere som ‘dommer og bøddel’ på dette viset?

Selv tror jeg dessverre alle tenkelige utgaver av selvtekt vil være ensbetydende med det ikke lenger å kunne defineres som en rettsstat. For om det begynner aldri så nobelt og strengt, så VIL det innen svært så forutsigbar fremtid gå lukt til helvete, for å si det sånn;

 

[foto: tv2]

A) Har en først tatt det syvmilssteget å la selvtekt passere (det være seg i lovs form eller ‘bare’ gjennom å se mellom fingrene på hva som fremstår som 100% nobelt), VIL de kravene som settes for å kunne komme unna med slik virksomhet begynne å lempes fra det øyeblikket grensen FOR å kunne gjøre dette er passert. (Her er det bare å se på hvordan folket sakte men sikkert blir ‘mørnet’ til i stadig å godta nye og mer inngripende former for overvåkning, hvordan oppfatningen av det å foretrekke kontanter fremfor kort sakte men sikkert har blitt vridd til en henstilling til kriminell virksomhet, osv, osv.)

B) Vilkårene for den som utfører selvtekten vil garantert også bli lempet. For hva som i dag stiller som krav at vedkommende er dømt i en åpenbar sak for overgrep av verste sort, er det bare et tidsspørsmål når Aron Johnsen eller en annen som er ute i tilsvarende ærend kommer ut for det vakre gråtende kvinnemennesket som med skjelvende røst kan fortelle om de mest uhyrlige overgrep som er blitt begått av den og den forbryteren som gikk fri. – Og hva da!??

C) Uansett hvor sterkt en mener strafferammene for den og den forbrytelsen måtte være, er dette faktisk IKKE noe forbryteren kan lastes for, – UANSETT.  Om en føler aldri så mye at den utdelte straff er et hån mot rettstaten så vel som enkeltmennesket, og om det føles aldri så provoserende den dagen en forbryter slipper fri, så HAR h*n faktisk sonet ferdig sin straff, uansett hvordan en vrir og vrenger på det. Her er en faktisk nødt til å ta tyren ved hornene, og ‘angripe’ de som har skyld i den urett en mener straffeutmålingen utgjør; Nemmelig de som vedtar disse lover og forskrifter som fører til at det blir slik.

– Eller???

Hva mener dere om det å ta loven i egne hender på dette viset? Burde Aron Johnsen og hans likemenn få samme reaksjon fra rettsstaten som hva som ellers er ‘greia’ for det å utføre selvtekt? – Eller mener du rett og slett at de positive aspektene ved denne virksomheten faktisk veier så tungt at det overgår alt som måtte være av prinsippielle og rettmessige motargumenter??

For det eneste som er sikkert i denne saken, er at det iallefall ikke finnes noe fasitsvar!..

 

Hva faen er det EGENTLIG som foregår!?

Nok en gang har jeg trodd siste innlegg har vært dedikert coronapandemien, for så at det skal dukke opp ett eller annet jeg rett og slett ikke kan unngå å ta opp siden jeg nå tross alt innehar det talerøret denne bloggen er ment å være. – Og denne gang syntes det mer presserende enn noen gang, for nå er jeg redd. – VIRKELIG redd! For hva faen er det egentlig som foregår i kulissene her!?.. 

 

2020: Året da verden, slik vi kjenner den, ble snudd fullstendig på hodet.

 

For at NOE foregår i kulissene her, noe som vi, publikum, ikke under noen omstendigheter skal få nyss om, syntes mer sannsynlig enn noen gang i det en tar inn over seg følgende hendelsesforløp:

Fredag 31/7:   Grensen til et svensk område som var påvist koronafritt åpner med den følge at hele byen fremsto som blåst for liv! Det var en nesten spøkelsesaktig stemning på restauranten jeg jobber, siden vi praktisk talt var uten besøkende på hva som normalt er en av ukens desidert travleste dager. Hele denne helgen forløp seg mer eller mindre på samme vis. Størstedelen av befolkningen var, som enhver forutså, dratt mann av huse for å shoppe billig kjøtt og sigaretter, -med den trengslen og køene dette innebærer. Befolkningen på de tillate reisemålene var visstnok erklært koronafri, men dette var jo slett ikke tilfelle for de ankomne horder tilhørende I.Ø kommune! Her var det kun smitte redusert ned til kontrollerbare former som var situasjonen! – Og med en fremdeles tilstedeværende smitte i befolkningen, hvilken brorparten av nå befinner seg stående som sild i tønne i kassakø i Sverige, må jo enhver idiot kunne forutse følgen av!..

Torsdag 6/8: – Og tror du ikke at det åpenbare kicket inn på slaget av anslått normal inkubasjonstid for viruset COVID-19, hvorpå nyheten (om en kan kalle det dét) kommer meg for øret i det min sjef ringer meg for å fortelle at restaurantbransjen er pålagt hermetisk lukking, hvorpå vi fikk lettet litt på trykket ved å øse vår eder og galle utover de som klandres kan for de tap og ødeleggelser som følger dette her.

Fredag 7/8: Får vi beskjeden om at samtlige av kommunens innbyggere tvangsisoleres i ei drøy uke f.o.m påfølgende dag, altså lørdag 8/8 kl. 12:00..

Lørdag 8/8 – mandag 17/8:  Politiet farer rundt som bier, i bygatene så vel som rundt i boligområdene hvor de kommer på dørene til folk for å kontrollere at ingen sosialisering finner sted.  Videre ligger de å lusker i skjul for å ta de som måtte driste seg ut i ett eller annet ærend utover det tillate nevnt ovenfor. Overtredelser straffes med alt fra rundt 20 000 til fengsel..

De styrende MÅ ha forutsett dette i det de åpner for denne massemønstringen uten restriksjoner what so ever! – Og når det ikke finnes noen mulighet for at de ikke forutså dette hendelsesforløpet, syntes det følgeliig ditto åpenbart at det hele er så iscenesatt som det kan få blitt! – Hvorpå det eneste tenkelige formålet sp vidt jeg evner å se er å skade oss!!

 

 

Jeg håper jo for guds skyld jeg tar feil, -at hva som syntes å være et åpenbart hendelsesforløp slettes ikke er så åpenbart i andres øyne.. Men nå er jeg faktisk reddere enn jeg kan huske å ha vært i mitt liv. Dvs reddere enn da huset brant, reddere enn da jeg facet en bevæpnet psyko, og flere til.. I disse situasjonene overrasket jeg meg selv gjennom å utvise en forbløffende handlekraft og evne til å håndtere kriser, men den faren jeg nå kan stå ovenfor, er annerledes.. – Annerledes i form av at det i de andre tilfellene har faremomentet jeg har stått ovenfor vært klart som dagen, mens jeg nå kun har et par plausible teorier.. Ved de tidligere anledningene har jeg vært helt på det rene med hva jeg har hatt med å gjøre, og ikke minst har det dreid seg om direkte trusler som jeg altså har vist meg være oppsiktsvekkende god på å uskadeliggjøre. Nå står jeg imidlertid ovenfor en mulig fare som ikke syntes på noe vis, og som jeg heller ikke har noe håndfast i hht hva trusselen egentlig går ut på, og ikke minst hvorfor! – Og kanskje det aller værste i så måte; Det er så himla langt mellom de som ser de tegnene som varsler om at dette ukjente foregår bak ryggen vår.. Jeg er nå minst like redd, om ikke reddere enn befolkningen forøvrig, bare at min redsel overhodet ikke er relatert til en mulig coronasmitte, men er fullt og helt sentrert rundt de tiltakene som etter sigende er ihverksatt mot denne..

Heksejakten pågår fremdeles!

Dersom du tror heksejakt og hekseprosesser krevde sitt siste offer engang på 1700 -tallet, og anser oss for høyt hevet over 15- og 1600 -tallsmenneskenes grusomme gjengmentalitet, tar du skammelig feil. Vi brenner dog ikke folk levende under påskudd av at de er hekser lenger, men den mentaliteten som lå til grunn for at dette fikk skje, gjør seg om mulig enda mer gjeldende i dag enn hva tilfellet var i den gruoppvekkende middelalderen. – Den har bare fått andre utrykksformer, om en kan si det på den måten.. 

 

 

Den massesuggresjonen som fikk 1600 -tallsmennesket til å bifalle at et medmenneske ble brent levende, er nemmelig nøyaktig det samme som Hitler satte i sving da han praktisk talt fikk hele den tyske befolkningen til å betrakte jødene som roten til allverdens onder. – Liksom det er denne mørke mekanismen som en gang på 80 -tallet tok herredømme over befolkningen i den lille bygda Bjugn da de plutselig fikk det for seg at en stakkars barnehageansatt ved navn Ulf Hammern var en pedo av værste sort. I skrivende stund, opererer den eksempelvis i USA, hvor den populære talkshow -hosten Ellen DeGeneres praktisk talt over natten gikk fra å bli hyllet for sin utrettelige innsats i godhetens tjeneste til et tvers igjennom ‘giftig’ kvinnemenneske. Landets mest populære TV-personlighet som nærmest har vært hyllet som godheten selv, er nå i ferd med å nå den motsatte ytterligheten. Alle elsket Ellen, for så at de små drypp av ondsinnet sladder som ikke er til å unngå for verdensstjerner av DeGeneres’ magnitud plutselig blusser opp som om en skulle helt ei kanne bensin over ei fyrstikk som fredfullt ligger i det ellers tomme askebegeret og gløder på siste verset. På bare noen dager, har folk rent inn i strie strømmer for å dele av sine traumer som er avstedkommet fra denne kvinnens inntog i deres liv, den ene historien værre og mer absurd enn den andre, -som seg hør og bør i en heksejakt..

 

[foto: architecturealdigest.com] Talkshow-dronningen Ellen Degeneres’ renomé har over natten rast straka vegen fra himmel til helvete. Heldigvis har hun uvurdelig støtte i kona Portia De Rossi, i tillegg til familie og venner.

 

Et (om mulig) enda grellere eksempel på ei nåtidens utpekte heks, er hertuginnen av Sussex, Meghan Markle. For dama som i fra den dagen hennes forhold til britiske prins Harry ble kjent ble feiret og fetert hinsides selv det som er blitt svigerinnen Kate Middelton til del, ble (tragisk nok) brylluppet som gjorde henne til hertuginne av Sussex vendepunktet. Som i tilfellet med Degeneres, var det fra den ene dagen til den andre plutselig ikke måte på hvor ond, vanskelig, manipulativ og dum Meghan Markle var. Hun kunne plutselig ikke gjøre noe riktig i pressens, såvel som i sosiale mediers øyne, så en kan jo bare begynne å forestille seg hvordan dette har fortonet seg i sammen med en graviditet og derav fødsel av sitt første barn!  Hvordan hekseprosessen til Markle hadde endt uten Harrys bunnløse loyalitet, måtte gudene vite, men at det ville bli en bestialsk affære, må vel sies å være hevet over enhver tvil..

 

[foto: fox news] Hundsingen av Meghan Markle gikk så langt at hertugparet så seg til slutt nødt til å regelrett melde seg ut av den britiske kongefamilien og emigrere til USA. Det skal ha vært av altoverskyggende betydning for prinsen å beskytte sin familie for det han opplevde som en reprise av den ublide skjebnen som rammet hans mor i 1997.

 

Men selv om vi gyser av vemmelse over å bevitne den gjengmentaliteten som har blitt de to megakjendisene Ellen Degeneres og Meghan Markle til del, forhindrer kombinasjonen fysisk avstand og stjernestatus at vi helt evner å relatere oss til dem og den absurde urett de utsettes for. Resultatet blir en falsk innbildning om at dette ikke angår oss, for vi hverken deltar i, -eller kunne deltatt i slik tankeløs ondskap. Nei, vi er da slettes ikke så lavpannede at vi dilter etter bjellekua i front, uansett hvor galt av sted denne fører en! – Tror vi..

Feil!! I går møtte f.eks nok et kull 5-6 åringer fylt til randen av forventninger opp til sin første skoledag. Desverre finnes ikke det lovverk og de tiltak i verden som kan forhindre at gårsdagen vil bli starten på et årelangt helvete for en viss andel av disse barna. I løpet av dette første året, vil hekser ha blitt utpekt i et urovekkende antall klasser og skoler rundt om i det ganske land. Liksom heksene på 1600 tallet, er det heller ikke i dagens hekseutvelgelse noe forutsigbart som ligger til grunn for at massen plutselig skal rotte seg sammen i et gjensidig hat mot en eller noen ytterst få, og det er iallefall ikke noen skjellelig grunn! Alikevel holder denne massen av ellers sympatiske individer det gående til siste slutt. – En slutt som så alt for ofte har kommet ved at ofret ikke har orket å leve lenger, eller er traumatisert for livet..

 

 

Videre er denne samme mekanismen i full sving på diverse arbeidsplasser, i lokalsamfunn/nabolag, og you name it. Selv er jeg hellig overbevist om at den eneste måten å forhindre at du selv blir dratt inn i et slikt helvete av en gjengmentalitet om plassert i den rette settingen, er å være seg fullstendig bevisst på eksistensen av denne mørke siden i vårt menneskesinn. Så alt for mange går rundt i den tro at de er hevet over slike nedrige trivialiteter, paralellt med at de kaster seg på ethvert politisk korrekt hylekor som måtte oppstå, uten en eneste gang å ha foretatt de nødvendige undersøkelser påkrevd for gjøre seg opp en mening på et selvstendig grunnlag! I form av det mennesket jeg er, er jeg f.eks nødt til å måtte innse den overveiende sannsynligheten for at jeg f.eks ville hoiet ‘Sieg heil!’ i horden av mennesker dersom jeg hadde frekventert planeten i 30 -årenes tyskland! Hvist pokker er det ikke noen hyggelig erkjennelse, og jeg håper jo jeg i det minste ville tatt til vettet innen rimelig tid! Men når x-antall mill tyskere ble hjernevasket, så er ikke de noe annerledes laget enn meg..

Om en ikke er sin egen menneskelighet fullstendig bevisst på dette punktet, så er det bare å rette blikket mot USA, og hvordan den sittende katastrofen av en president kom seg inn i det hvite hus gjennom en tro kopi av de utblåsninger som i sin tid gjorde det tyske folk til Hitlers marionettfigurer, bortsett fra at ‘the Donald’ puttet inn muslimer og mexikanere der Hitler kjørte på jøder og kommunister. Med andre ord, så gikk hver annen stemmeberettigede borger i USA til urnene i den formening at hva som intet mindre fortoner seg som en kloning av Adolf Hitlers politiske tenkesett (om en kan kalle det dét) var bedre skikket til stillingen som stormaktens president enn Hillary Clinton! Sett utenfra; Helt utrolig! Fra en amerikaner tilhørende den tidligere så velstående middelklassen, hvis liv nå er på vei mot avgrunnen i høye hastigheter i følge med nasjonen som sådan sitt ståsted, gjør desperasjonen ham til et lett bytte for den som; A) Har en syndebukk for elendigheten, og B) Sprer om seg med lovnader om massive endringer i det nåværende systemet.. – Og dette kunne like gjerne skjedd i kongeriket Norge under de rette omstendigheter..

9 metoder for å få viljen din!

Er det stor konkurranse for drømmejobben du har søkt, eller skulle du gjerne hatt en sterkere gjennomslagskraft for ditt syn og/eller ideer på jobben eller andre settinger der avgjørelser skal tas? Vi er mange som trakter etter en ‘sterkere stemme’, og endelig har jeg klart å finne frem til et knippe metoder som øker gehøret betraktelig..  

 

 

→  Gå inn for å bli ansett for å være et verdifullt innslag i den respektive grupperingen:  Faglig dyktighet, den som skaper god stemning, motivator, den loyale.. – You name it! Den som det vil være et tap å miste, og derav vrient å erstatte, er en folk vil strekke seg lenger for å ‘please’.

→  Be om for mye:  Dersom du går ut med å spørre om betydelig mer enn hva du er ute etter i utgangspunktet, vil dette første ‘nei’et føre til at et ‘nei’ på henvendelse nummer to, -hvilket er hva du egentlig er ute etter, sitter mye lenger inne.

→  Finn ut hva du og motparten har felles:  Felles interesse(r) eller annet du måtte ha med den du ønsker å påvirke i en spesiell retning er ‘priceless’. – Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) er rett og slett uvurdelig i hht det å få gehør i jobbsammenheng.

→  Bruk vedkommendes navn i samtalen, smil, og nikk med hodet:  Disse faktorene får vedkommende til å føle seg anerkjent som person, hvorpå smilet og nikkingen appellerer til underbevisstheten.

→  Døyv nervene med tyggegummi:  Urmennesket i oss er nemmelig programmert slik at det å spise er forbeholdt trygge omgivelser, hvorpå en ‘roer nerven’ for å si det sånn. Dersom en så tygger tyggegummi e.l. inntil en f.eks entrer talestolen, lures underbevisstheten til å tro at det er et måltid på gang, og besørger dermed å dempe stresset og nervøsiteten.

 

Et godt forhold til kolleger og arbeidsgiver(e) øker dine muligheter for gehør betraktelig. Her illustrert gjennom min kunstneriske fremstilling (av tvilsom kvalitet) av den gjensidige ‘mobbingen’ som råder mellom meg og min sjef  (til allmenn fornøyelse).

 

→  Imiter kroppsspråket:  Ikke sånn å forstå at en skal gjennoppta ‘hermegåsa’ fra barndommen, men derimot sørge for en diskret gjentagelse av motpartens gester, da dette gir en følelse av fellesskap, hvilket igjen gir tillit.

→  Ordlegg deg konsist og presis:  Unngå ord som ‘liksom’, ‘på en måte’, osv, da dette får en til å fremstå usikker på det en skal formidle.

→  Bestreb deg på å unngå å komme med kritikk:  – Og dersom det ikke er noen vei utenom, står og faller det hele på hvordan den legges frem.

→  Få motparten til å tro det er hans/hennes idé:  Vi mennesker er unektelig oss selv nærmest, og at noen ikke skal stille seg bak en idé de selv har kommet på, skjer bare ikke. Om vi f.eks tenker oss en restaurant som har behov for å øke omsetningen, og du mener dette lett vil kunne oppnås ved å begynne med utkjøring: Begynner du så å tenke høyt, hvorpå du tar for deg de mest successfulle virksomhetene i sitt slag i området.. ‘Vi har jo selvsagt sånt som Oles Pizza og kinarestauranten Li Chi, men her kommer jo en betydelig del av formuen fra utkjøring, hvilket vi jo ikke gjør..’ sier du. – Hvoretter sjefen lyser opp, og proklamerer ‘jeg tror jaggu utkjøring kan være nøkkelen her jeg, ass! Kan du ta å undersøke litt i hht hvor mye vi kan regne å få inn på dette, osv’. – Og voila! Baksiden er jo at du ikke vil få (full) kred for ideen, men dersom det f.eks sikrer jobben din, er jo dette en liten pris å betale..