WAF Donald!??

Og da har amerikanernes vits av en president faktisk atter en gang evnet å forårsake det totale hakeslipp i det talen (som kan sees HER) hvor han bryter alle bånd med Verdens helseorganisasjon, WHO, kringkastes til verdens land og folk. Opplevelsen av sjokket, var i seg selv imidlertid slik den pleier å være hva sjokkene fra den kanten angår; En fullstendig absurd mix av redsel og boblende latter.. 

 

 

Atter igjen, langer den godeste mr.Trump ut mot Kina for å ha forårsaket corona-pandemien, av den enkle, dog fullstendig ulogiske grunn at det var her viruset først ble påvist..

Talen starter imidlertid med å fyre opp tilhørerne med å beskylde nasjonen for å ha stjålet og bedratt alt fra økonomi til teknologi fra USA spesielt og verden generelt på et nivå som det aldri før er blitt gjort. Når et såpass storstilt bedrageri kommer for dagen, skulle man jo kunne forvente at det lot seg gjøre å komme opp med et par eksempler ut fra disse uttallige tilfeller, men Donald bryr seg som kjent ikke med slike trivialiteter som å backe opp uttalelsene sine med konkrete fakta. Presidenten valgte istedet å feie eksepliseringen ved å si at kineserne hadde bedrevet tyveri av USA’s teknologi i stor skala, da det var ‘many cases’ hvor dette hadde funnet sted, må vite!..

 

Den eneste muren som kan gjøre ‘America great again’..

 

På den ene siden, så er denne mannen så til de grader uskikket i den jobben han er satt til å skjøte, i tillegg til å blottlegge en så massiv mangel på allmennkunnskap at det er få, om noen som får meg til å le like hardt som ham. På den annen side, er nettopp denne uskikketheten og uvitenheten hans, iblandet en real dose psykopati, det som skremmer meg mer enn noe annet. Til sammen utgjør dette en fullstendig absurd, og ikke minst surrealistisk mix av følelser jeg aldri har vært i nærheten av å kjenne på før, og forhåpentlig aldri vil kjenne på igjen etter at dette galskapens kapittel av en presidentperiode endelig når sitt endelikt..

 

 

Ung Dame Søker Sørge-Sex!..

Etter endelig å ha blitt kvitt den spammende Viagra-selgeren, Stevloni, skulle det vise seg at Eva så visst ikke var lange tiden forunt å forbli i paradiset denne gangen heller.. Etter å ha fått gleden av et spamfritt bloggerliv i et par måneders tid, dukket nemmelig førstemann i rekken av jenter nødne på uforpliktende sex etter å ha blitt forlatt av sin kjære kvelden før opp i kommentarfeltet mitt for et par-tre uker siden.. 

 

 

Mens jeg ikke så for meg at noen innen spam-bransjen kunne bli mer irriterende enn den nevnte Viagra-selgeren som opererte under navnet ‘Stevloni’, innser jeg nå at jeg tok feil: Det er faktisk fullt mulig å overgå denne aktøren, for intensitet og ‘seiglivethet’ til tross, så gikk da denne i det minste rett ut med hva som skulle formidles, i motsetning til å pakke det inn i dette kjærlighetssorgfjaset til Sharon, Laura, Helen, og gud-vet-hva-de-heter allesammen. Av en eller annen grunn, evner jeg ikke å heve meg over det fordummende i dette, slik at jeg istedet synker ned til tilnærmet samme nivå som de som står bak utformingen av disse annonsene ved å sitte her å skjelle ut lap-top’en. – Og med ‘skjelle ut’, så mener jeg (desverre) dette i betydningen ‘full klikk’, hvorpå Intel skal ha kred for å produsere varer som tåler en god dose ‘heat’ uten å smelte, eventuelt gå på en kortslutning.. For dere som ikke selv er bloggere, og/eller ikke har truffet på dette nye skuddet på spammer-stammen, så se her, og døm selv:

 

SarahCollins
[email protected]
5.183.94.102
Нei, hvогdаn går dеt? Вrøt sammen med kjæгеstеn min i går. Ønskег seх uten fогрliкtelsе.
Redd for å bli blokkеrt. Iккe vil chattе hеr. Kliкк рå linкen og skгiv til mеg der.
—> http://[email protected]/#SarahCollins

 

– Og som den observante leser muligens har bitt seg merke i allerede, er ‘frk. Collins’ og de andre attpåtil freidige nok til å forsøke å skryte på seg en blogg.no -adresse! – Som om slikt sludder skulle kvalifisere inn til å kunne figurere her på hovedportalen, da de etter alt å dømme ikke engang ville blitt værende som ‘mini-bloggere’ uken ut engang!.. Nei, jenter, dette blir jo bare for dumt, så jeg foreslår rett og slett at dere gir dere med dette tøyset mens det enda er håp om å kunne gjøre så med et snev av æren deres fremdeles i behold..

 

 

Hvorfor!?

Som seg hør og bør for en som fremdeles er coronapermitert, blir det sett en del TV-serier som en ellers ville latt passere, og nå har det faktisk gått så langt at jeg både har sett flerfoldige episoder av Keeping up with the Kardashians! Ei heller er sannsynligheten så alt for stor for at jeg ville kastet meg over Jan-Thomas finner drømmeprinsen under normale omstendigheter. Men i disse høyst unormale omstendigheter, er imidlertid listen for hva som ansees for ‘sebart’ senket betraktelig, hvorpå ungkaren-konseptet med den kjente stylisten i hovedrollen var blandt de (få) som overrasket i en svært så positiv retning. – Det gjorde desverre ikke historien til den ene av frierne, som kunne fortelle om en strikt religiøs far som derav ikke engang evnet å akseptere sin egen sønns homofile legning..

 

 

At det i det hele tatt er mulig å tviholde på et slikt pietistisk syn i 2020, får så være. Denne middelalder-holdningen får rett og slett bare hvile på sin egen idioti (for denne gang).. For den respektive frierens tragiske familieforhold trigget et tankespinn om hvorfor i himmelens navn disse troende, generelt, bryr seg så til de grader med (hva de anser for å være) andre menneskers ‘synder’? Selv jeg er jo såpass inneforstått med den kristne lære at det ikke foreligger et fnugg av tvil om at hver og en er individuelt ansvarlig for egne ‘synder’ – Prinsippet om arvesynden, som påla en ansvar for de ugjerninger som var blitt begått av ens forfedre hele tre generasjoner bakover i tid, var jo en av de tingene deres i utgangspunktet ufeilbarlige skaper hadde vurdert og ansett for urimelig i forbindelse med nedsendelsen av Jesus! Det fremgår derfor klinkende klart av den kristne tro at den regelendring som ble foretatt på dette punktet i det nye testamentet at hver og en kun er ansvarlig for eget ‘crap’. – Og ikke nok med det! For her fastslås det også i klare ordlag at alt av dømming og fordømmelse skal overlates til ‘herren’ selv!.. – Så hva i himmelens navn er det da som har fått disse herrens tjenere til ufortrødent å vie sine liv til nettopp det å sette seg til døms over andre med påfølgende straffereaksjoner siden tidenes morgen!?

 

[nasa] Det er helt utrolig hva denne bitte-lille, dog ufatterlig vakre kula som kretser rundt sin gjennomsnittsstjerne i galaksens ytre gemakker kan romme av idioti..

 

Jeg mener.. Selv om vi for argumentasjonens skyld, tenker oss at vi har all grunn til å anse slikt som homofili som den dødssynden religiøse fanatister anser den for å være, kan jeg for mitt bare liv ikke begripe hvorfor jeg skulle gått så til de grader av skaftet for å få lynsjet utøverne av denne ‘synden’. – For det står jo svart på hvitt i den blekka de har satt seg fore å skulle følge at andres forbrytelser ikke angår dem, hvorpå det blir gjort klinkende klart at de heller ikke har noe med å blande seg slikt som dom og avstraffelse! Ei heller skal det være noen tvil om at de vil få en straff som matcher forbrytelsen, sett med deres øyne, da de kan vente seg en evighet tilbragt i helvetes inferno. De selv derimot, som de rettroende pietister de er, burde da, logisk sett, heller sett positivt på hvert eneste tilfelle av frafalne m.h.t hva det måtte medføre av mindre trengsel!.. Det å gledes over andres ulykke er riktignok å betrakte som rimelig ‘shady’, selv av meg, men noe må en da kunne foreta seg nå som straffen tross alt er ferdigsonet og forhåndsbetalt i form av tidenes julegave!..

 

Influencer-kritiker og nettmobber med uthenging som spesialfelt!..

For to år siden, var Mads Hansen en uvurdelig pioner i hht å få bukt med den hurtig eskallerende normaliseringen av plastiske inngrep, hvilket har ført til at stadig fler får et positivt kroppsbilde. Den kritikken som falt i denne prosessen var såvisst beinhard, og i mine øyne hendte det også den gang at det enkelte ganger ble gått over streken. Men Hansen var ikke engang i nærheten av å kunne defineres som mobber på noen som helst måte i denne perioden.. – I dag, derimot, kan jeg desverre fortelle at mannen (bla.a) oppfordrer til uthenging av unge meningsmotstandere generelt, og i corona-tematikken spesielt, i tillegg til å foreta regelrette angrep på unge nettaktører for de latterligste ting. Mannen skulle rett og slett vært stanset, da det han nå foretar seg på sin Instagram, så visst ikke er greit! 

 

 

Et virkelig talende eksempel på den adferden jeg refererer til, var et utsnitt av et intervju Paradise hotel -deltakeren Sania Smestad gjorde med TV2-underholdning som ble lagt ut 1 april. Den stakkars jenta kom nemmelig i skade for å røpe at hun syntes det var litt kjipt at den pågående rundens deltagere går glipp av det rushet som normalt følger for realitydeltagere i kjølvannet av den respektive sesongen grunnet coronautbruddet. Smestad er ærlig om at hun håpet å kunne bruke den oppmerksomheten hun fikk gjennom programmet som et springbrett for en videre karriere innen underholdningsbransjen. – Altså; Sania Smestad oppfordrer hverken til skjødesløshet mht overholdelse av smittevernstiltakene eller insinuerer at hun har forbrutt seg, forbryter seg, eller vil forbryte seg mot de påleggene som til enhver tid er fastsatt av myndighetene. Hun gir ikke engang uttrykk for det minste lille snev av uenighet i måten pandemien er blitt/blir håndtert her til lands! Det eneste den stakkars jenta gir uttrykk for, er det forsmedelige i at P.H -casten hun selv er en del av, blir nødt til å avstå fra alt av eventer, hvilket reduserer deres muligheter til å ‘smi mens jernet er varmt’ betraktelig. – Og det må da for pokker være lov til å lette litt på sløret m.h.t tapte muligheter, liksom alle andre tap som lides rundt i det ganske land som følge av de hinsides stramme tiltakene som er blitt gjort i så henseende! Jeg mener.. Mads Hansen har da vitterlig selv måttet ha båret et brennende ønske om en fremtid i underholdningsbransjen, med tanke på hvordan han har evnet å kravle seg opp til en A-kjendisstadus i løpet av en skarve toårsperiode! Hvordan han da kan gyve løs med en forakt på elitenivå for en uttrykt skuffelse over reduserte muligheter, er over min fatteevne.

Her følger det aktuelle innlegget i all sin skrud: 

Photo by Mads Hansen on April 01, 2020. Image may contain: 1 person, text

Jeg kan da umulig være alene om å den opptreden Hansen utviser her som helt horribel, og derav fullstendig uakseptabel!?
Var det bare så vel at dette var et enkelttilfelle, hadde jeg glatt avskrevet den som en ‘menneskelig glipp’. Men beklageligvis, er dette bare et betimelig eksempel på hva det har blitt av den tidligere så positive virksomheten til Spårtsklubben-profilen..
Eksempelvis kan bla.a nevnes at fjordårssesongens Ex on the beach -profil Johanne Noreng fikk følgende skyllebøtte fra helvete kastet over seg da hun begikk den horibelt sjokkerende forbrytelsen å la offentligheten få vite at hun savner det å kunne få vippe-extensions!

Jeg siterer:  mads_hansen11
“Fucking corona! Kan ikke alle dere respiratorpasienter jekke ned maset om å få sympati noen hakk, så vi heller kan få fokusere de ekte ofrene i denne tiden: influencere og tidligere Ex on the Beach-deltakere som må gå rundt (hjemme) med slitte vipper”.

Johanne Nordeng må da for pokker kunne uttrykke savn etter skjønnhet- og velværetilbud akkurat som alle vi andre, uavhengig av deltagelsen i det kontroversielle TV -programmet! Vi alle savner de velferdstilbudene vi normalt benytter oss av, Mads!! – Og det er det overhodet ikke noe som helst klanderverdig med!

Neste post på programmet for meg nå, blir å sette sluttstrek for mitt følge av Mads Hansens Instagram, nå som innlegget er ferdigskrevet, og jeg dermed har innhentet de data som ble benyttet i så henseende. Takk for meg, og Goodbye with a grin from a girl named Gry!

 

Alle dere som opplever at ‘alle andre’ bryter corona-reglementet..

Hvor en enn snur seg i disse pandemitider, blir en møtt av folk som klager sin nød over hvordan de er omgitt av egoistiske slabbedasker som tilsynelatende ikke bryr seg et døyt om myndighetenes anbefalinger og pålegg. I hysteriske vendinger roper de ut sin fortvilelse over hvordan ‘alle andre’ (enn de selv) later til å gi fullstendig blaffen i om de forårsaker all verdens død og fordervelse gjennom sin opptreden.. Til dere, kan jeg opplyse at denne konstante kjeften og misnøyen for det minste lille feiltrinn, er alt annet enn motiverende for de av oss som ikke har noen større grunn til å frykte dette viruset enn den som foreligger ved å gå ned trappen eller ta seg en spasertur. – De av oss som går med på disse tiltakene for DERES skyld, til tross for de konsekvensene som følger.. 

 

 

Ja, hvor ufattelig det enn måtte høres, er det faktisk så.. For en del av befolkningen, er det faktisk så at hverken de selv eller noen av deres nærmeste befinner seg så mye som i nærheten av noen risikogruppe. Desverre, må det jo så absolutt være lov å si, er menneskehjernen skrudd sammen på et vis som gjør det langt vanskeligere å ta innover seg den ulykken som rammer når en ikke har noen ansikter å forholde seg til. Et velkjent eksempel på dette, er hvordan vi faktisk evner å sitte å stappe innpå ‘fredagstaco’en mens nyhetsoppdateringer fra krig, nød, naturkatastrofer og elendighet ruller over skjermen. Synet av utsultede barn fra Sierra Leone får faktisk ikke frem mer empati i oss enn at vi fint evner å beholde nattesøvnen, -hvilket er urovekkende som faen med tanke på hva det faktisk er vi nettopp har vært vitne til.. Men selv om fenomenet i seg selv ikke er til å bli klok på, er det uansett ikke til å komme fra at det er blitt en livsnødvendighet. For om vi skulle ta inn over oss all verdens elendighet som om den rammet oss selv og våre, ville vi bukket under.. Når en ikke vet om noen kjente som befinner seg i faresonen hva COVID-19 angår, og en dermed ikke har et/flere spesifikke mennesker å relatere til, er det ikke til å unngå at denne hjernefunksjonen kicker inn i større eller mindre grad.

Dette er alikevel ikke værre i hht den elendighet som foregår i ens egne rekker at det ville etter alt å dømme ikke hatt så veldig mye å si dersom det ikke var for at mange av oss faktyisk føler en like sterk redsel for følgene av tiltakene som dere gjør for selve viruset.. Dette er det nok en del som har problemer med både å tro så vel som å forstå seg på, men like fullt er det en realitet.. For de hardest rammede, har- eller vil hele livsverket deres gå dukken. Enkeltmannsforetak og små aksjeselskap har allerede gått dukken, og flere skal det bli. For andre igjen, er prisen de må betale tapet av hus og hjem, mens jeg er blandt de som slipper såpass billig at jeg kun bærer med meg en eskallerende redsel for at vi skal nå det punkt hvor heller ikke jeg vil ha en jobb å vende tilbake til når dette er over..

 

 

Kort fortalt, er vi mange hvis frykt enten hovedsakelig eller fullstendig er rettet mot tiltakene snarere enn viruset som sådan, men av forståelige grunner, velger de fleste å gå relativt stille i dørene. Jeg, derimot, er belemret med ikke å evne det å holde kjeft, slik at jeg nå hamrer ned min hjertens mening i en 100% usensurert form til tross for at hjernen runger av en fornuftens stemme som lurer på hva i helvete som gjør at jeg på død og liv MÅ være den som skal være talsperson for de ‘ikke-politisk korrekte’ hver bidige gang det er noe.. Men når en først har kommet så langt, er det iallefall ingen vits i å begynne å trå varsomt nå! For hvorvidt det skulle bli aldri så mange påtråkkede tær som følge av denne utblåsningen, er den stadig økende provokasjonen jeg føler hver gang jeg kommer over syting over manglende forsiktighet noe jeg bare er nødt til å få ut. I stedet for å bare se de glipp som gjøres, så vis heller litt takknemmelighet for alt det mange av oss gjør hovedsakelig for DERES skyld! Hva med å uttrykke et snev av ydmykhet over alt det som er blitt, blir og vil bli ofret på dette alteret for å redde DERES nære og kjære! Om dere finner det i dere å kunne utvise et såpass storsinn, -og det på en dag hvor det både har vært brudd på avstandsregler i butikken, det har vært biler parkert på begge plassene ved siden av deres, og på toppen av alt, var dere vitne til et nys på åpen gate, at dere kan la dette passere til fordel for å rette en takk til naboen som sliter psykisk, men alikevel holder seg innendørs 90% av tiden.. – Ja, da tror jeg faktisk dere vil kunne oppleve at det blir mindre av den skjødesløsheten dere er så redd. Menneskehjernen har nemmelig også en egenskap ved seg som gjør oss nærmest patetisk lett påvirkelige av ros, skryt og uttrykt takknemmelighet, og da spesielt der den innehar en personlig form, så..

 

Hva er det som egentlig ligger bak alt dette!?

I likhet med store deler av den øvrige verden, har Norge lagt brakk i en hel måned til ende, uten at nevneverdig med kritiske spørsmål er blitt reist. I det konkursene har begynt å inntre, føler iallefall jeg tiden er inne for å ta stilling til spørsmålet om hvor mange liv som skal kunne ødelegges for angivelig å bekjempe COVID-19? 

 

 

Sannheten for mitt vedkommende, er at jeg er livredd! – Ikke for virussykdommen, vel og merke, men for konsekvensene av alle disse dyptgripende tiltakene som angivelig gjøres for å bekjempe smitten. At jeg benytter formuleringen ‘angivelig gjøres for..(osv)’, er rett og slett fordi det nå har gått såpass langt, både mht skadeverk på selve nasjonen som sådan, i tillegg antallet menneskers liv som i hurtig eskallerende hastighet nå er begynt å legges i ruiner, at den oppgitte forklaringen begynner å slå sprekker.

I myndighetenes motivasjonstaler, omtales den pågående aksjonen som en ‘krig’ mot død og fordervelse. At nettopp dette uttrykket brukes, blir faktisk litt ironisk, med tanke på at det eneste som teller i krig er nasjonen som helhet, og dette på bekostning av den enkeltes liv. I denne ‘krigen’, later derimot dette med å bevare nasjonen å ha liten, om noen betydning Det er tilsynelatende ikke er grenser for hvilke ødeleggelser som kan påføres, og hvilke- og hvor store verdier som skal kunne settes på spill for å kunne redde et hundretalls personer med en snittalder på rundt 85 som i utgangspunktet sliter med diagnoser som gir de en svært så begrenset tid igjen uansett..

Ja, jeg er fullt klar over hvor kynisk denne fremstillingen syntes å være. Men greia er at jeg til stadighet har latt meg provosere av hvor LAV prislappen på et menneskeliv er satt til å være, – hva angår alt av både aldre såvel som sykdomstilstander, inntil nå. – For plutselig dukker denne ene sykdomstilstanden opp hvis bekjempelseskostnad er ubegrenset, for ikke snakke om at sykdomstilstanden også har fått regelrett forrang mht behandling! – Selv behandling av sykdommer av en hinsides alvorlighetsgrad, som f.eks kreft! Hva faen er greia her!?

At det noble og nestekjærlige bildet som vi, befolkningen presenteres stemmer med virkeligheten, syntes desverre stadig mer usannsynlig, og det derav er stadig mer som peker i retning av at det ligger en eller annen skjult agenda i bunnen. – Og om jeg skal komme med en kalkulert gjetning, er denne relatert til hva, hvem, og hvor mange som går dukken som følge av tiltakene.. Bare se hvordan verden f.eks lovpriser Kina for måten de evnet å komme unna med et forsvinnende lavt antall døde grunnet nettopp de tiltakene som ble gjort. – Men hvor mange ofre disse tiltakene har kostet, er det derimot ikke noen som holder oversikt over..

 

1 Coronasyk reddet er verdt 10 i graven av andre årsaker!?

At apotekene har tømmes for diverse legemidler som følge av coronakrisen, er gammelt nytt. Men at norske borgere ikke lenger har tilgang til et stadig økende antall livsviktige legemidler, hadde jeg ingen anelse om omfanget av før en av mine aller nærmeste fikk beskjed om at den livsviktige medisinen mot hjertesvikt ikke ville være tilgjengelig før i juli. – JULI!!.. – Og det skulle raskt vise seg at hans tilfelle bare er en dråpe i havet av det antallet liv som syntes å kunne ofres for en koronastatistikk som kvalifiserer stjernestatus på den globale arena.. 

 

 

Dette betyr selvsagt ikke at den pågående pandemien ikke skal tas på alvor. Selvsagt skal både menneskelige- og økonomiske ressurser ihverksettes i gedigen skala for å forhindre dødsfall, så vel som for å begrense smitteomfanget! En sykdom som kan ha døden til følge, skal åpenbart tas på det største alvor, det er ikke snakk om noe annet.

Men samtidig er det, som jeg har vært inne på ved flere tidligere anledninger, et stadig økende antakk faktorer rundt denne pandemien og i bekjempelsen av det aktuelle viruset som skurrer. – Og en del av det, skurrer noe veldig, for å si det sånn, hvilket er spesielt skremmende siden en stor del av befolkningen er for skrekklammet til å se ‘elefantene i rommet’, for å si det sånn..

Som nevnt, var det altså først i går jeg til fulle ble klar over det ekstreme omfanget og alvorlighetsgraden av medisinmanglen som har oppstått i kjølvannet av COVID-19. For her har det norske folk praktisk talt mistet all mulig tilgang til en rekke livsnødvendige medikamenter, og antallet eskallerer i en rasende fart. Eksempelvis kan nevnes en rekke hjerte- og blodtrykksrelaterte medikamenter, for ikke å snakke om insulin, og sist, men alt annet enn minst, så settes kreftpasienter på vent! Ellers er det vitterlig et elendig tidspunkt å pådra seg noe ‘snusk’ nedentil, da medikamenter for klamydia og andre kjønnssykdommer er ikke-eksisterende de fleste steder i landet. – Og listen bare fortsetter og fortsetter, og blir lenger og lenger..

 

[foto: north coast journal] Alvorlighetsgraden til tross, må vi så absolutt kunne tillate oss å kunne vitse rundt den situasjonen vi er oppe i!..

 

I det døgnet som er gått siden jeg begynte å søke for å kunne lese meg opp på dette, er jeg blitt belemret med en ufyselig følelse av at koronapasienter er gitt å prioriteres fremfor andre pasientgrupper. – Og med tanke på hvordan en tilstadighet får høre om mennesker som nektes livreddende så vel som livsforlengende medisin grunnet at kostnadene for disse er anslått å være for høye, blir jeg rett og slett kvalm av angst.. For i det denne politikken (hvilken må sies å representerer normalen) addes til ligningen, får en opp et fullstendig uforståelig bilde, hvor det brytes med all logikk..

Jeg har nemmelig ikke tall på de gangene jeg har latt meg provosere at at slikt som en million eller to (hvilket er peanuts når det er snakk om pengebingen til AS Norge) blir vedtatt som for dyrt for slikt som noen års forlengelse av et liv, for å hindre utvikling av en invalidiserende sykdom hos pasienter over konfirmasjionsalder, osv. Så når de uten å nøle dedikerer et svimlende antall milliarder(!) til en sykdom som i går kl. 20;00 var oppført med 44 døde med en snittalder på 84 år, tilsier jo dette at en koronasyk persons liv er verdsatt til en uhørvelig høyere sum en slikt som en kronisk kreftpasient sitt!

Nå skal det for guds skyld påpekes at jeg er brennende opptatt av at kroner og øre ikke skal ha noen relevans når det kommer tgil noens liv, hvilket betyr at jeg ikke ønsker at så mye som ei krone kuttes i kampen for å redde coronapasientene. Det jeg imidlertid provoseres av, er hvordan alle disse andre, hvis liv ikke har noen relevans for våre styresmakters mulighet til å skinne på den globale arenaen med en forbilledlig coronastatistikk, ikke er i nærheten av å verdsettes like høyt.  Så hva faen er det egentlig som foregår!? – Uansett hva det måtte være som kan ligge til grunn, er det iallefall ikke noe jeg kan finne meg vi sånn uten videre!

 

‘Corona-Politiet’

Mens det hyles i vei om stadig strengere smittevernstiltak fra alle kanter, føler jeg en stadig sterkere uro over konsekvensene av den stadige innføringen av nettopp nye og strengere smittevernstiltak. For i mine øyne, har det som for snaue tre uker siden begynte i en nasjonal solidaritetsånd, utviklet seg til å bli et overvåkningssamfunn bestående av selvgode angivere. Det føles rett og slett som om mamma-politiet har slått seg sammen med klima- og miljøpolitiet + KrF-moralistene og gjort statskupp!..   

 

 

For det som for snaue tre uker tilbake var et demokrati, i bunn og grunn bestående av et soledarisk folkeferd, minner stadig mer om et angiveri av en politistat, med et stadig mer hissig ‘Corona-politi’ i førersete. I løpet av de skarve 20 dagene som er gått siden de første påleggene ble innført, har slikt som den dypt forankrede retten til ‘privatlivets fred’ nærmest blitt eliminert, da det nå oppfordres til overvåkning med et ditto angiveri over en lav sko; Her kan nevnes befaring av hytteområder, tråling av gater og offentlige steder for å kontrollere at ingen følger overgår fem personer, osv, osv. Som om dette ikke var mer enn nok, er det også blitt åpnet for dør til dør-aksjoner for å etterfølge de eksisterende pålegg om max antall besøkende.

‘Alle’ later til å være av den oppfatning at de er omgitt av reinspikkede ‘virus-bomber’ som gir faen i alt og alle, fullstendig blinde for at vi har kommet dithen hvor det er oppstått en rekke paradox som gjør det umulig å innfri et pålegg uten å bryte et annet. Det best forklarende eks. på dette, er hvordan folk på den ene siden hyler ut sine forbannelser over hyttefolket, samtidig som det tilsynelatende er like galt å etterfølge dette kravet å bli hjemme. For da er det nemmelig galt at biler parkeres for  nære hverandre, for ikke snakke om at mennesker passerer hverandre med typ 90 cm avstand kontra en full meter på tur i de skarve fvriområdene det fremdeles er åpent for ferdsel! Videre kjeftes det av full hals over at folk holder seg til stier og merkede grusveier for å unngå å gå seg vill, mens de er rede til å lyse band over de 21 århunderets hekser som måtte begå dødssynden bestående av to familier sammen på tur..

Om en bare hadde kunnet rette fokus på hva som faktisk gjøres istedet for de feil som et menneske fra tid til annen tross alt er pokka nødt til å begå, tror jeg alt vil gå så mye bedre. – Og om en i tillegg sørger for å gjøre det å passe på seg selv til førsteprioritet, vil vi faktisk kunne se en ende på dette her innen overskuelig fremtid!

 

 

 

 

 

 

 

Hvor langt er DU villig til å gå?..

Fra og med i morgen (tirsdag), trappes smittevernstiltakene ytterligere opp, samtidig som det etter alt og dømme vil bli erklært unntakstilstand. At omfattende tiltak ihverksettes, er selvsagt påkrevd når det dreier seg om en pandemi som for mange mennesker kan få fatale konsekvenser. Men på den annen side, mener jeg også det er på tide å finne ut av hvor langt vi er villig til å gå i anledning dette. Med andre ord; Hvor langt vil-og kan vi strekke oss mht tilsidesetting av grunnleggende demokratiske- og menneskerettslige prinsipper for å begrense denne smitten?..  

 

df-foto

 

Desverre vil denne problemstillingen neppe bli bragt på bane fra offisielt hold, da den panikken som råder gjør det fåfengt å få folk til å forholde seg rasjonelt til en slik henstilling på det nåværende tidspunkt. Slik tilstanden er pr. i dag, er antagelig panikken gjevnt over oppe på et nivå hvor man er uimottagelig for alt av uttalelser som skiller seg ut fra ‘normen’. Etter alt å dømme, vil en slik henstilling bli misoppfattet som forsøk på å bagatellisere situasjonen, og en oppfordring til ikke å ta de nødvendige hensyn mht smittebegrensning.

– Og dette er i mine øyne like skremmende som pandemien i seg selv, om ikke mer. Det opprinnelige utkastet til den kriseloven som ble innført for et par dager siden, gikk jo faktisk til det skritt å gi kongen (-hvilket altså vil si regjeringen) en seks måneders fullmakt til å sette samtlige av nasjonens lover tilside. Fritt oversatt, er faktisk betydningen av dette intet mindre enn et tilnærmet diktatur!..

 

[foto: business today]

 

Nå ble gudsjelov det opprinnelige utkastet moderert, men at noe slikt i det hele tatt kunne bli lagt frem uten at det avstedkom antydning til reaksjoner, skremte meg, når sant skal sies, faktisk langt mer enn denne viruspandemien har evnet å gjøre.  Den samme reaksjonen har jeg følt på etter å ha lest om lovpålegg hvis ordlyd er rene sharia-bestemmelser.

Det jeg vil frem til, er at det er så alt for lett å få folk til å frasi seg stadig flere, og mer dyptgripende rettigheter når situasjonen er slik den er, slik at vi brått kan befinne oss i en situasjon hvor det har gått for langt. – Hvor denne grensen går, vil selvsagt variere fra person til person, og selvsagt ikke et spørsmål det lar seg gjøre å gi noen form for konkluderende svar på. At jeg alikevel anser det for å være så viktig at vi tar for oss denne problemstillingen som enkeltmennesker, er rett og slett forankret i de demokratiske grunnprinsipper nasjonen er bygget på; Vi tar jo alle stilling hver for oss, for så at avgjørelsen tas gjennom at alle får avgi sin stemme. – Og for at folkets stemme skal være autentisk, er vi nødt til å trekke disse grensene på et så tidlig tidspunkt som mulig, slik at vår rasjonelle tolleransegrense er mest mulig inntakt, for å si det sånn.

Korona-permitert!

Da har altså tiden kommet for å stenge spisestedene over det ganske land, hvilket innebærer at også jeg er hensatt i korona-ledighet på ubestemt tid. Nå er første virkeløse dag unnagjort, og jeg kan herved fastslå at korona-ferie så visst ikke er som annen ferie, for koronna-ferie suger!.. 

 

 

Jeg har helt siden dette virusspetakkelets ankomst, klart å holde på en følelse av normalitet tross de stadig flere forholdsregler vi har måttet forholde oss til. Men i det øyeblikket jeg la fra meg telefonen etter samtalen med sjefen min i går, var det som om en katapult ‘pælmet’ meg rett inn i en untakstilstand hvor verden som omgav meg plutselig fremsto som et galehus av globale proposjoner. Ikke sånn og forstå at denne stengningen ikke var forventet, for når sant skal sies, var jeg hinsides overrasket over at resturantene ikke ble innkludert ved første korsvei, sammen med de øvrige serveringsstedene i forrige uke. Men, skulle det vise seg, det å ha vissheten om hva en har i vente, er ikke ensbetydende med å ha styring på de følelsesmessige reaksjoner som potensielt følger i det dette faktisk blir en realitet.

– Og i dette konkrete tilfellet, var den ‘følelsmessige reaksjonen’ tomhet. – En tomhet i betydningen av å være parkert på ubestemt tid, blottet for nytteverdi. – Like stusslig som den rå campingcruiseren som strippes for all erverdighet i det den legges under presenningen i hagen etter endt sesong, eller motorsykkelen, hvis motor brøler ut med alle sine hestekrefters kraft sommerstid, som vinterstid er hensatt i all sin stusslighet innerst i garasjen, for den saks skyld..

 

[foto: business today] Jeg er neppe alene om å være drittlei dette viruset med all den faenskap som følger..

Samtidig, er jeg smertelig klar over at jeg i realiteten sklir uskadd igjennom unntakstilstanden, da det å bli litt satt ut følelsesmessig over å få hverdagslivet satt på vent, ikke er sammenlignbart med redslen for at dette skal koste de alt fra firmaer til hus og hjem som så mange andre må leve med! For jeg er nå i det minste blandt de heldige hvor inntekten ikke står og faller på denne jobben alene, samtidig som særheten min over ikke å ville bo dyrt, må sies å ha vist seg å komme til sin rett i krisetider, for å si det sånn. Med andre ord, har jeg i bunn og grunn bare å holde kjeft og takke min skaper for at jeg slipper å leve i angst for følgene av å bli satt på vent. – Men nå har det seg nå en gang også slik at jeg drifter en blogg, hvis konsept jo går ut på å lansere mine tanker og meninger om dette og hint, uten at det foreligger noen betingelse om til enhver tid å være rasjonell i forhold til det store bildet, og se utover min egen nesetipp.. – Så i den forbindelse, tillater jeg meg herved, i all min urimelighet, å klage min urettmessige nød over at livet som korona-permitert suger big-time. Siden hele landet er parkert, er man nærmest som en fengslet i ens eget hjem, og det er kjedelig. – Så jævla kjedelig!!..

Så når jeg hører slikt som avlysninger for oppkomne eventer i mai, får jeg nærmest kvelningsfornemmelser, for om dette her vedvarer, og vi fremdeles suser rundt i ørkesløsheten i mai, er jeg stygt redd min forstand er en saga blått! Det beste en realistisk sett kan håpe på da, er at jeg enda ikke har rukket å gnage meg igjennom veggen, -og at det gebisset som så må settes inn etter all den gnaging som tross alt forventes å være foretatt holder en upåklagelig kvalitet.

– Vel.. Her må det vel påpekes at det vitterlig ikke skal mye til å overgå det tannsettet jeg fikk utdelt fra naturens side, så heil til veggnafsing og møbelknasking med påfølgende gebiss!

->  STAY SAFE! (- and sane!)  <-