Selv om tabuer har blitt brutt i hopetall siden den sexuelle frigjøringen satte i gang paralellt med kvinneopprøret for full likestilling på midten av 1960 tallet, er det fremdeles mange ting som fremdeles er tabu i det vi er på vei inn i siste kvartal av 2019. – Faktisk mange fler enn en kunne tenke seg i utgangspunktet. Jeg har gått fenomenet litt nærmere etter i sømmene, og derav funnet frem til hva som i mine øyne syntes å være de største tabuene i dagens Norge.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

→  Overspising og fedme, samt å påpeke fordelene ved å være slank:  ‘Positive body image’ trenden har tatt helt av, slik at det å påpeke dårlige matvaner hos overvektige er blitt svært tabubelagt i løpet av de siste par årene. Videre er det heller ikke ‘lov’ å snakke høyt om fordelene ved å være slank.

→  Å gå ut offentlig med at en foretrekke slanke/spedbygde kropper:  Mens det er full aksept for menn å åpne opp om at de foretrekker former, blir de nærmest hullet om de går ut med at de foretrekker en kraftig kroppsbygning, mens de som går for den spedbygde typen blir stemplet overfladiske, kvinnediskriminerende, drittsekker og det som værre er. Slanke mennesker er såvisst ikke innkludert i det mangfoldet som feires..

→  Sex og dating med handicap eller kronisk sykdom:  Jeg tviler sterkt på om noen har hørt/deltatt i en diskusjon/samtale vedrørende de utfordringer som følger det å ha et handicap eller gitte kroniske sykdommer når det kommer til dating og sex dersom de ikke finnes i ens nærmeste krets..

→  Flerfoldige sexuelle tilbøyligheter og fetisjer:  Jeg så for en tid tilbake en skikkelig ‘eye-opener’ av en BBC-dokumentar. Her fikk vi nemmelig vite hvordan vår ensidige oppfatning av folk med pedofile tilbøyligheter som overgripere selv om de ikke har gjort seg skyldig i noe som helst. I tillegg til anonyme spørreundersøkelser hadde de også fått noen i tale, og budskapet var ensidig både i hht spørreundersøkelsen, de intervjuvede og alskens spesialister; Hadde vi heller verdsatt det å oppsøke hjelp for å eliminere seg selv fullstendig som en potensiell forgriper, ville vi endelig oppnå å få til en reduksjon av overgrepstilfeller.  Slike legninger er selvsagt det mest alvorlige, men også en rekke andre tilbøyligheter er fullstendig tabubelagt, og bedrives dermed i det skjulte.

→  Fysiske og mentale ulikheter som følge av rase/etnisitet:  Å f.eks stille spm. om hvorvidt noen folkeslag har en mer krigersk mentalitet enn andre, basert på hvordan de har opptrådt opp gjennom historien, er fullstendig lukket og låst. Det kan imidlertid ymtes frempå med at afrikanske etnisiteter innehar fysiske fortrinn i enkelte idretter, hvilket ville ført til en gjeninnføring av gapestokken om det var europeiske folkeslag det var snakk om..

→  Kritikk av Islam:  Det er svært begrenset hva som kan ytres av kritikk mot islam og innvandring av mennesker med islamsk bakgrunn uten å få  ‘lynsjmobben’ på nakken som hyler om at en er rasist, nazist og gud vet hva..

→  Påpeke de begrensninger fysikken medfører for kvinner vs. menn på enkelte områder:  Jeg ville f.eks løyet om jeg påsto noe annet enn at jeg er langt mer fascinert av/interessert i de idrettskonkurranser som består av menn enn jeg er i kvinneøvelsene, da menn løper fortest, kaster lengst/hardest, osv, osv. Dette er det imidlertid ‘strengt forbudt’ så mye som å ymte frempå med ute i det offentlige rom!..

→ Tale til fordel for en økt segregering:  Dette gjelder alt fra åpenhet rundt et valg om å fjerne et foster etter at det er gjort negative funn i forbindelse med forstervannsprøven, til dette med ‘designerbarn’ ved kunstig befruktning.

→ Å ikke like barn:  Et tabu jeg selv har fått kjenne på, er hvordan det fremdeles blir uglesett å kunne styre ens begeistring for små barn.

Tradisjonen tro, er det også i forkant av årets kommune- og fylkestingsvalg blitt avholdt skolevalg. Elever ved de videregående skoler over det ganske land har dermed atter en gang orientert seg i det politiske landskapet, og funnet frem til det parti som i størst grad representerer deres synspunkter. Spesielt for dette skolevalget, er imidlertid at ikke alle er gitt muligheten til å finne ‘sitt’ parti under de rådende demokratiske prinsipper. Elevene på Lillestrøm, er nemmelig blitt utsatt for manipulasjon for å få flest mulig stemmer til et bestemt politisk parti grunnet et prosjekt satt i scene av NRK Folkeopplysningen..  

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Formålet med det hele, var i følge NRK Folkeopplysningen, som sto bak prosjektet, å øke bevisstheten rundt falske nyheter og manipulasjon gjennom media og sosiale medier, men kritikken har formlig haglet etter at sannheten om det manipulerte valget er kommet for dagen. Det som får folk til å reagere, er at det fremstår som om de unges stemmer ikke tas på alvor. -At de demokratiske prinsipper ikke gjelder i samme grad for denne gruppen som for andre. Av det jeg har sett av omtale og ytringer i forbindelse med denne saken, har samtlige vært mildt sagt kritiske bortsett fra arrangøren,og skolens ledelse, som godtok prosjektet satt ut i livet for elevene ved Lillehammerskolen. I tillegg, har faktisk de respektive elevene et langt mer positivt syn på det de har blitt utsatt for enn folket forøvrig..

I den forbindelse, var jo jeg, som seg hør og bør, nødt til å gå dette etter i sømmene for dermed å kunne danne meg en oppfatning på selvstendig grunnlag. Er det virkelig et slikt overtramp som dette massive flertallet i befolkningen hevder, eller har det faktisk en verdi som faktisk vil være med på å sikre at demokratiet fortsatt får forløpe i sin pureste form i fremtiden?..

Ut i fra de elevene hvis synspunkter har kommet meg for øret, syntes de, som tilsynelatende de eneste på nåværende tidspunkt, å ha fått en økt bevissthet rundt falske nyheter og den slags snusk, hvilket slulle indikere at prosjektet i det minste har virket etter planen på de utsatte. Hva befolkningen forøvrig angår, har de i det minste fått nok PR, dersom vi forutsetter at all PR er god PR. Hvorvidt prosjektet satt ut i praksis for nasjonen å se effekten falske nyheter og manipulert informasjon har på et valgresultat i praksis, gjenstår å se. Her lar det seg iallefall ikke gjøre å si noe som helst inntil sinnene er lagt seg.

Men om vi nå går ut i fra at disse dataene som har kommet ut av å manipulere valget ved denne skolen har en fremtidig verdi i hht formålet.. Er det greit å underminere demokratiet på denne måten, tatt i betraktning at min. halvparten av disse elevene tross alt er stemmeberettigede?.. Det han jo faktisk ikke stikkes under en stol at den manipulerte infoen og det de er blitt utsatt for i den forbindelse sitter i underbevisstheten, og derav vil gi faktiske utslag i valgkampen!?..

For det er nemmelig ikke småtteri som ble iscenesatt for disse ungdommene. Her var stort sett det som finnes i boken av skitne triks innkludert, som f.eks infiltrering av sosiale media, spredning av de nevnte falske nyheter, manipulert info, osv, osv. Kort fortalt, har NRK folkeopplysningen satt inn såpass med ressurser at det elevene her ble utsatt for tilsvarer det en stat med det for øyet å manipulere valgresultatet i en annen vil gå for [les; Putin og Russlands (åpenbare) innblanding i det siste amerikanske presidentvalget]. -Og slikt som en får ‘foret’ hjernen med på denne måten er jeg langt fra sikker på at en evner å kvitte seg med selv om en har fått vite hva en er blitt utsatt for, og at den meningen en har gjort seg opp eventuelt er manipulert frem. Det er jo faktisk en kjennsgjerning at det kun er en ørliten prosentandel av hjernens informasjonslager som er oss bevisst, så at det fremdeles finnes manipulerte sympatier liggende i underbevisstheten hos de elevene som har stemt i tråd med det de er blitt påvirket. Dette bør ikke nødvendigvis gi seg utslag i at de stemmer det respektive partiet som ble fremmet i skolevalget. -Men om vi f.eks tenker oss en elev som upåvirket i et normalt skolevalg/valg ville stemt Sp, men her er manipulert til å stemme MDG, ender opp med å stemme Sv eller Ap i det reelle valget, har de jo blitt dratt mot venstre kontra hvor de ville befunnet seg om de hadde fått lese seg opp på partiene upåvirket. -Så å innkludere stemmeberettigede i dette prosjektet, iallefall så tett opptil valget, er ikke greit, sett fra mitt ståsted.

Når det er sagt, ser jeg imidlertid nytteverdien i det som er blitt gjort, samt at det var nødt til å være en viss alder på personene prosjektet ble utført på, siden det tross alt har som formål å vise hvordan reelle valg kan manipuleres. Hadde de f.eks brukt ungdomsskoleelever, vil disse være såpass unge at de er for lette å styre kontra en voksen til at resultatet kan bli tilkjennegitt den nødvendige legitimitet i hht hvordan voksne vil kunne la seg påvirke.

I mine øyne, både kan og bør en i særskildte tilfeller faktisk gå rimelig langt med det for øyet at målet helliger midlet. Intet eksempliserer vel dette bedre enn de manipuleringsprosjektene som er blitt satt i scene i tiden etter 2.verdenskrig med det for øyet å finne ut av hvordan en hel nasjon kunne gå så fullstendig av skaftet som tyskerne gjorde den gangen. – Og ikke minst om denne kapabiliteten til unison tilbedelse og ukritisk følging av en leder som fant sted i Tyskland i forkant av- og under krigen finnes i alle befolkninger eller er/var utkommet av noe unikt i den tyske. Her kan det ikke hverken fornektes at det ‘forsøkspersonene’, hvilket gjerne var skole- og studentklasser, ble utsatt for var temmelig drøyt til tider, eller at utkommet av prosjektene har gitt en ubetalelig innsikt i- og forsåelse av det som hendte. 

Vi må nemmelig være særdeles forsiktige med å undervurdere dette med valgfiksing, også her i Norge! Her har vi en lei tendens til å lulle oss inn i en falsk trygghetsfølelse av at vi nær sagt er avskåret fra verden, -iallefall hva ubehageligheter angår. Men like fullt som ethvert annet folk, kan også vi bli utsatt for- så vel som å la oss manipulere. Har en imidlertid øyne og ører åpne for hva som vil kunne komme i så måte, vil en både forutsetningene for å finne ut at vi er utsatt for noe slikt på et tidlig stadie, og dermed få satt en stopper for det, samt at velgerne er seg bevisst på hva av info som er reell og ikke, slik at de ikke lar seg lure øke betraktlig.

Men å benytte stemmeberettige i et slikt prosjekt, i allefall så kort tid i forkant av valget, syntes alikevel å kunne avstedkomme med såpass negative konsekvenser at de ikke burde vært innkludert i prosjektet. I mine øyne, burde de istedet ha innkludert en skole eller to til, hvorpå de kun benyttet seg av 16 og 17 -åringene. Disse er såpass nært opp til voksen alder at resultatet ville blitt tilnærmet like legitimt som det hvor deres 1-2 år eldre medelever var inkludert, samtidig som de har to år med ‘avklimatisering’ i hht den urettmessige påvirkningen de er blitt utsatt for, hvilket gjør at en kan være temmelig sikker på at de er ‘nullstilt’ til stortingsvalget i 2021.

Den amerikanske programlederen Lara Spencer skapte furore verden over da hun latterliggjorde den 6 år gamle sønnen til britenes prins William og hertuginne Kate, prins George (6), for hans valg av balett som valgfag. Selv om Spencer riktignok har lagt seg flat, og offentlig beklaget sine uttalelser, gjorde episoden meg bevisst på at det faktisk foreligger en god del begrensninger for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten risiko for å bli latterliggjort. 

Selv om Norge er kommet betydelig lenger enn USA i hht likestilling, kunne det nok desverre like godt ha vært en nordmann som gjorde et overtramp a-la Lara Spencer. For det er vitterlig en god del ‘regler’ for hva guttebarn kan gesjeftige seg med uten å bli latterliggjort og/eller regelrett mobbet. Alt, fra farger til leksaker og fritidsinteresser, som tradisjonelt er blitt sett på som ‘jentete’ gjør de nærmest til ‘fritt vilt’ hva kommentarer og holdninger som overhodet ikke hører hjemme i 2019 angår.

Her faller jentene langt heldigere ut, for mens det er full aksept for å være ei ‘guttejente’, da dette assosieres med å være sterk og tøff, er det ‘skammelig’ for en gutt å ha ‘feminine’ interesser, da dette gjerne forbindes med å være ‘pysete’ og svak. Jeg leste bla.a et blogginnlegg som ble lagt ut i forbindelse med skolestart som  handlet om en liten gutt som på sin aller første dag i første klasse var livredd for å bli ertet for sitt valg av en lilla ransel med ponnier. Historien viser med all tydelighet at dette er holdninger som har ‘tattovert’ seg inn i bevisstheten før ungene begynner på skolen, hvilket vil si mens de enda er i barnehagen, før det året de fyller seks år!  -Og det hele syntes ekstra tragisk ved at det, som episoden med latterliggjøringen av den britiske prinsen viser til fulle, jo slettes ikke bare er barn som fremmer denne typen for oppførsel. Ikke bare ville disse stigmaene vært barn fullstendig fremmed dersom de ikke hadde fått de prentet inn med morsmelken fra de som virkelig skulle hatt lang nok fartstid på planeten til å vite bedre, men de deltar, som den nevnte episoden viser, at de i aller høyeste grad, også i mobbingen selv! – Noe en virkelig burde holde seg for god til som borgere av det høyst opplyste kongeriket Norge i det herrens år 2019.

Miksen av uvitenhet, stigmatisering og fordommer viser seg aller værst når begrep som ‘homsete’ og ‘gay’ blir tatt i bruk mot disse guttebarna som måtte ‘komme i skade for’ å leke med- og/eller interessere seg for noe som blir oppfattet som ‘jentete’ eller feminint. For det første, er det i utganghspunktet en fullstendig latterlig assosiasjon å gjøre. Men hva så om dette såkaldt ‘feminine ikke bare vedvarer, men også eskallerer; Hva så om den lille gutten vil vise seg å være homofil? Hva er i såfall galt med det? – Ingen verdens ting!! Jeg mener.. Vi er jo tilsynelatende skjønt enige om at vi er langt forbi slike gammelkristelige- så vel som sharia-typiske fordømmelser mot det å ha, og leve ut en annen seksuell legning enn den hetroseksuelle! Men å påberope seg en langt fremskreden utvikling, krever jo faktisk at ens handlinger samsvarer med det en ‘flagger’. Når det istedet handlingene støtter opp om de holdninger en utad tar så sterk avstand fra, begynner iallefall jeg å tvile på om vi samlet sett er så himla moderne og langt fremme i vår utvikling som vi ynder å gi uttrykk for..

Forhåpentligvis vil lille prins Georges danseinteresse, med den uforbeholdne støtte han gis av sine foreldre, Prins William og Hertuginne Kate, gi et særs kjærkomment dytt i riktig retning, slik at vi faktisk kan komme dit hvor vi anser oss for å høre hjemme; I et innkluderende samfunn med full aksept for våre ulikheter. -Et samfunn hvor også gutter kan danse, leke med dukker og like rosa uten at noen hever e øyenbryn, liksom jenter kan leke med biler, spille ishockey og foretrekke bukser fremfor skjørt.

For noen dager siden, tok jeg for meg influencer-begrepet i titlueringsøyemed i dette innlegget. Men om vi istedet tar for oss ordet i form av dets betydning, er vi faktisk influencere alle og enhver. Slikt som f.eks å gi et smil til en forbipasserende på gaten, eller å utføre små tjenester som f.eks å hjelpe en som er dårlig til bens inn på bussen, har ofte en betydning som er langt større enn man i det hele tatt evner å forestille seg. Bryter en inn der det kan syntes som om et barn/ungdom ikke har det greit, kan en brått ha endret liv uten å ha den ringeste anelse om det.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Vi er alle med på å påvirke menneskene rundt oss og verden vi lever i. En lærer har f.eks en enorm innflydelse på sine elever, politikere lever for å påvirke folk til å dele deres syn på hvordan samfunnet bør være, og hvilke verdier som bør fremmes. Videre har familien en enorm påvirkningskraft på hverandre, og da spesielt de eldre ovenfor de yngre, for ikke snakke om hvilken inflydelse en har som venn, arbeidsgiver og kollega. Selv blir jeg med gjevne mellomrom slått av tanken på hvor stor påvirkning jeg faktisk kan ha for dagen til de jeg betjener, for ikke snakke om i hvilken grad disse kan gjøre et hav av forskjell når det kommer til min. En av de mest minnerike opplevelsene i så måte, fant sted da jeg for noen måneder siden skulle rydde bordet etter å ha tatt forvel med en resturantgjest jeg hadde servert, hvorpå de hadde lagt igjen en serviett med følgende hilsen påskrevet:

Disse åtte små ordene knotet ned på en serviett, gjorde at denne dagen vil bestå i minnet som en av de beste i mitt yrkesaktive liv. Og det å få slike uventede anerkjennelser og positive overraskelser, har det igjen med å bringe ut det beste av en selv. En får da noe tilnærmet et instinktivt behov for å løfte de som omgir en opp til det samme euforiske nivå en selv befinner seg, og hvordan gjør en det? Jo, en trykker på de ‘rette knappene’ en vet booster folks sinnsstemning, slikt som komplimenter, servicen en yter blir tilført ‘det lille ekstra’, oppmuntringer, osv. Til tross for alt dette, er det gjerne ingenting i forhold til den mestringsfølelsen som følger, og som gjør en (enda) bedre på det respektive området på sikt.

Hva ‘boost’ i hverdagen angår, kan iallefall jeg underskrive på at det er fint lite som kommer opp i mot den følelsen av å bli komplimentert av andre jenter, eller homofile gutter for den saks skyld, hvor det er garantert fritt for baktanker. Dette er i mine øyne de ærligste komplimenter en kan få, men desverre er vi generelt så alt for dårlige på akkurat dette. En ting er at enkelte holdes tilbake av sjenanse, men som hovedregel kan det trygt sies at det skal en selvsikker kvinne til for å ha det i seg å kunne komplimentere en annen. For mitt vedkommende er dette med mitt eget ønske om å fremstå som akkurat dette; ‘A lady of confidence’, kombinert med vissheten av hva et slikt ektefølt kompliment gjør for min egen sinnstilstand hva som motiverer meg til å stå frem som en av det mindretall som komplimenterer det misunnelsesverdige hos andre jenter hvor det er berettiget.

Selvsagt er bloggen et talerør jeg har valgt med det for øyet å kunne øke min innflydelse på omverdnen, men uansett hvor denne virksomheten skulle ende opp, vil den påvirkning som jeg måtte utøve gjennom denne etter alt å dømme ikke kunne måle seg med den som utøves i det sosiale livet.

Tidligere i sommer, ble nok en av blogg.no’s mest etablerte bloggere utsatt for blind vold, for så å få saken henlagt kort tid etterpå. Det var det andre tilfellet bare i løpet av min fartstid i bransjen.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Siden begge disse jentene er blandt de best etablerte bloggerne på portalen, innebærer dette en såpass synlighet i samfunnet at sakene deres i det minste ble en nyhetssak. En kan dermed bare spekulere i hvor mange ofre for denne typen kriminalitet som aldri blir noen nyhetssak, og som vi, allmennheten, derfor aldri får vite om..

Men èn ting kan en i det minste slå fast; Når to såpass profilerte personer får sakene sine henlagt kun uker etter at de respektive forholdene ble anmeldt til politiet, blir iallefall ikke de tilfellene som aldri når nyhetene noe bedre behandling! En kan med andre ord trygt konkludere med at politiet åpenbart ikke anser blind vold for alvorlig nok til å bruke tid og ressurser på å etterforske. De gir, for å si det på godt norsk, rett og slett faen. – Det lyder brutalt, men så langt jeg kan se, er sannheten desverre akkurat så brutal og ikke minst tragisk som mitt kraftuttrykk tilsier.

Jeg lurer på hva i himmelens navn som kan ansees mer verdig politiets ressurser enn nettopp det, helt umotivert, å forvolde andre skade, om vi ser bort fra drap!? Jeg mener.. Det er jo ikke måte på hvilke ressurser som nedlegges i å få fatt i ‘grammere’ med lettere narkotiske stoffer, for ikke snakke om det arbeidet som nedlegges i jakten på de som måtte ha forsøkt å stue vekk noen skarve tusenlapper på skatten! For meg, strider det tvert med alt som heter rettsfølelse når ikke vold- og seksualforbrytelser gis høyere prioritet enn de lovbrudd som ikke går ut på å forgripe seg/overfalle andre. Hvordan er det hele tatt menneskelig mulig å sammenligne skarve 10 000 kr, 100 000,- eller 1 mill for den saks skyld, med at et menneske ikke bare påføres fysiske skader, men også psykiske, som gjerne er av vesentlig lengre varighet, og ofte er av en slik karakter at ofret aldri blir fullstendig restituert!? De aller fleste påførte fysiske skader leges i det minste med tid og stunder, men det tap av tryggheten som følger et slikt overgrep, er ofte noe som vil forringe livskvaliteten deres for all fremtid!

For mitt vedkommende, er nettopp denne fysiske tryggheten for borgerne politiets primæroppgave. Absolutt alt annet er som bigesjefter å regne i forhold til det å gjøre sitt ytterste for å beskytte allmennheten for asosiale individer som voldsmenn og seksualforbrytere. Og dette innebærer at voldssaker med ukjent gjerningsmann, skal pålegges full etterforskning med alt hva dette innebærer av vitneavhør og tekniske spor inkl. alt fra fotavtrykk og fingeravtrykk til DNA -analyser og hva det ellers måtte være. Jeg mener det burde være en selvfølge at det ble gjort alt som gjøres kan for å få fatt i gjerningspersonen i slike saker. -Ikke bare for at de skal måtte stå til rette for hva de har gjort, men også fordi de åpenbart utgjør en fare for andre når de får bevege seg fritt rundt i samfunnet! Det burde da være åpenbart for alle og enhver at det å beskytte samfunnet mot slikt utyske skulle inneha den desidert høyeste prioritet når det kommer til politiets ressursbruk. – Å være trygg på gaten er alfa og omega, og med dette oppfylt, vil iallefall jeg fint klare å leve med hva det innebærer av folk som får sittet å røykt det ‘gresset’ som ellers ville blitt konfiskert i hjemmets lune rede uten å gjøre en flue fortred..

“Ja, nå var det jammen godt at lønnen kom inn, for jeg var blakk som ei kirkerotte” sier jeg til de tilstedeværende da jeg skjekket nettbanken i formiddag, for så å bli slått av minnet fra den gangen jeg ytret noe lignende i samtale med folk fra andre deler av verden.. Selv om det begynner å bli ganske mange år siden dette hendte, husker jeg det som det var i går. – For i et og samme øyeblikk, lærte jeg to ting; At det faktisk finnes enormt med godhet i denne verden, og at den norske betydningen av begrepet ‘blakk’ er noe ganske annet enn hva det betyr i verden forøvrig.. 

Dette skjedde i de dager da internett på PC og mobil var to forskjellige ting (henholdsvis wap og web), og jeg for alvor hadde oppdaget hva som må sies å være forgjengeren til dagens sosiale medier. En hadde en profil med bilde og presentasjon av seg selv, hvorpå en sende venneforespørsler til de en ønsket å chatte med/bli kjent med, i tillegg til gruppeforum. Jeg har siden tidlig i tenårene vært opptatt av å tilegne meg/opprettholde en engelsk som er så tett opp til norskkunnskapen som mulig, og denne direkte kontakten med folk fra hele verden, gjorde dette ønsket brått mye mer gjenmnomførbart enn det som lot seg gjøre gjennom brevvennene jeg hadde i yngre år.

Det var også her interessen for hvordan det er å leve under andre forhold på andre kanter av jorden for alvor ble vekket, Men når det er sagt, sier det seg jo selv at det kun var de som var rike nok til å kunne finansiere både PC/mobil og internett, for ikke snakke om de som hadde friheten til å bruke dette etter eget forgodtbefinnende en kom i kontakt med på disse sidene, da som nå. Derfor opplevde jeg også livet og hverdagen til de som i utgangspunktet kom fra mer belastede verdenshjørner som mye mer lik min egen enn hva som faktisk er tilfellet i de aktuelle områdene. Videre, skulle jeg også få en oppvekker i hht hvor priviligert jeg faktisk er som dumpet ned på hva som utvilsomt er fødestedenes jackpot kontra alle andre nasjonaliteter på planeten..

Det var en av de lørdagene som i en føler seg litt sånn snytt for den skikkelige lørdagsfølelsen fordi en er ‘blakk’ i den betydning at en må bli hjemme forran TV’n fordi en ikke har råd til å dra ut. Dessuten var ‘nøden’ såpass stor denne helgen at jeg ikke hadde råd til å kjøpe noe særlig med godis engang, og måtte dermed nøye meg med en pose ostepop og brus som eneste utskeielse. Men jeg hadde jo i det minste et sosialt liv via telefonen, hvilket i allefall bøtet litt på sårheten. Som sagt, var det lørdag, og som seg hør og bør blandt de unge og hippe, blir det snakk om hva som er av planer for kvelden og natten, hvorpå jeg svarer som sant er, -eller, dvs hva som sant er i min ‘verden’, at jeg ikke får gjort en dritt, fordi jeg er raka blakk.

Dette er noe av det siste jeg sier før jeg må legge chattingen til side for en stund, hvorpå jeg må gå tur med hunden, for så å sette på en Grandiosa. Etter en stund, griper jeg atter igjen telefonen, logger meg på, for så å finne innboksen full av meldinger hvor disse nettvennene uttrykte stor engstelse for meg, og tilbød seg å sende penger pronto slik at jeg fikk kjøpt mat o.l. – Og de som uttrykte den største engstelsen og uroen, var de jeg var blitt kjent med fra Afrika.. Det var som alt innholdet i hjernen ble ‘wipet ut’. Hele meg var fylt til randen av en mixture av rørt tatt til et helt nytt nivå, en skam jeg aldri før hadde kjent maken til, og total panikk hvorav hele bevisstheten kun besto av et eneste spørsmål; “Herregud!.. HVA FAEN GJØR JEG NÅ!??” – For hvordan i himmelens navn besvarer en tilbudt ‘Live-Aid’ FRA Afrika!?? – En besvarelse som etter beste evne altså må gi yttrykk for den takknemmeligheten en føler ovenfor den omtanken som er blitt en til del. Dette er slikevel for enkelt å regne i forhold til å få forklart den forskjellen på å være blakk i den norske betydningen av ordet kontra hva en legger i ordet ellers i verden hva som nettopp hadde gått opp for meg med et brak på et vis som overhodet ikke kan oppfattes nedlatende. Her var jeg helt på grensen til hysterisk angående dette med å bli oppfattet som det minste snev av nedlatende..

Skjelden har jeg vært så ubeskrivelig lettet som da svarene kom med LOL’er og uttrykt lettelse over at unge Henriksen selv ikke denne helgen sto i fare for å måtte legge seg på tom mage.. I all den tid som har gått i etterkant, har jeg ALDRI gitt uttrykk for å være blakk i internasjonal sammenheng, for å si det slik. Jeg er meget bevisst på kun å tillate meg selv hjertesukk i ordlyden ‘jeg er blakk’, og aldri i form av ‘I’m broke’ -om jeg ikke er helt på det rene med at de jeg kommuniserer med befinner seg på samme nivå hva velstand angår!

De fleste vil si sex er viktig i et forhold. Et minst like stort flertall mener felles opplevelser og aktiviteter er et must for at forholdet skal fungere. Samtidig, syntes det også å være en relativt bred enighet om at det er forkastelig å ‘dumpe’ noen for slikt som en vektøkning.. Men hva om en har en partner som lar seg ese ut til enorme proposjoner. – De forlater ikke huset uten at de må, og ville ikke klare å gjennomføre et samleie om livet sto på spill, og for å være ærlig frister det ikke noe særlig heller.. Uansett hva du sier, nekter de å legge om livsstilen. Er det greit å forlate partneren i et slikt tilfelle?.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

La det være sagt; Dette dreier seg ikke om å ha dratt på seg litt ‘trivselsvekt’. Her er det snakk om de som går fra å være aktive, oppegående mennesker til å bli sofaslitere som eter seg fra sans og samling, og lar seg ese ut til enorme proposjoner. Økonomien er merkbart dårligere, og felles opplevelser bortsett fra å se de samme TV -programmene er uaktuelt, da de eneste gangene vedkommende letter på baken og slipper taket i potetgullposen og brus/ølflasken, er for å gå på toalettet. Sex er ikke bare fysisk umulig fordi det ikke lar seg gjøre å komme til kjønnsorganet, men for en god del av oss også uaktuelt fordi en ikke kan hjelpe for at en finner det mennesket partneren har blitt fysisk frastøtende, om en evner å innrømme dette for en selv eller ei..

For det å ikke lenger fikse fysisk kontakt med ens partner fordi han/hun har lagt på seg er, i likhet med det å miste lysten pga andre fysiske forandringer, tabu. Dette er absolutt, det være seg om endringen kan sies å være aldri så mye selvforskyldt eller helt utenfor vedkommendes kontroll. Men selv den strengeste moralske pekefinger, tabu og hvor sterkt en selv måtte ønske å være et nobelt menneske med ‘rett’ moral og menneskesyn, får ikke endret det en føler. -Og jeg tør påstå at mange av oss ville følt avsky for partneren i en slik situasjon. Spesielt vanskelig, er det selvsagt dersom partneren overhodet ikke kan klandres for vektøkningen eller hva det måtte være av fysisk forandring han/hun har gjennomgått. Men det er såvisst ikke noen ‘walk in the park’ uansett. -Spesielt ikke i disse tider, hvor dette med ‘positivt kroppsbilde’ er i ferd med å tas helt ut av sine proposjoner, og folk høvles ned av kritikere som hyler om ‘kroppspress’ i det de drister seg utpå med et bilde av en sunn, veltrent kropp. Å ymte frempå at en anser spedbygde og/eller slanke kropper som mest attraktivt, er noe av det mest politisk ukorrekte en kan finne på å si i disse dager. For de med andre smakspreferanser, er det imidlertid fritt frem, da dette er i tråd med å fremme et sunt kroppsbilde. -Et ideal som går på at alle er fine nok som, akkutat som de er.

Som hovedregel, er dette en helt superb filosofi! Det som desverre ikke er like nobelt, er at den i praksis har blitt noe slikt som at ‘alle er mer enn bra nok, akkurat som de er, -bortsett fra tynne og slanke. Videre vil den manglende aksept for å kommentere slikt som overvekt bli katastrofal på sikt, da dette faktisk er vel så helseskadelig som f.eks røyking!.. ‘Sunt kroppsbilde’ -filosofien er i mine øyne på ville veier i det den gjør det greit å la seg selv forfalle. Slik jeg ser det, er et ‘sunt kroppsbilde’ ensbetydende med å ikke fremme spesielle kroppsideal, med at en feirer det naturlige mangfoldet i kroppsbygning og fasong. Jeg kan for mitt bare liv ikke se noen motsigelse i å tillegge dette en forutsetning om faktisk å ta vare på, og vedlikeholde den kroppen en har. Det å la seg ese ut til kjempeformat, har i mine øyne intet med ens naturlig  form å gjøre (forutsatt at dette er selvforskyldt, selvfølgelig). Greit nok at noen har mer anlegg for å legge på seg enn andre, men noe ‘drag’ har vi vel alle på ett eller annet område! Selv må jeg f.eks følge med på samme vis for å passe på å holde kallorinivået oppe, fordi jeg ellers vil rase ned til et tilnærmet anorektisk vektnivå. -Vi alle har vårt, så ‘anlegg’ som unskyldning holder bare ikke i mine øyne..

Jeg kan selvsagt kun snakke for meg selv, men jeg syntes faktisk det er helt akseptabelt dersom en velger å forlate en stadig mer overvektig partner som nekter å se realiteten i øynene og gjøre noe med det. -Om det så er aldri så mye et tabu..

Tatt i betraktning at jeg ikke akkurat er blod-fan av Kardashian/Jenner-klanen i utgangspunktet, i tillegg til den, i mine øyne, temmelig uheldige innblandingen i affæren hvor rapperen ASAP Rocky ble arrestert for voldsutøvelse i Sverige, så jeg for meg en fronting av den reneste katastrofe i det jeg klikket inn på overskriften om at Kim K. har satt seg fore å fremme en endring av det amerikanske rettssystemet. Overraskelsen var ditto enorm da det fremkom at mine (mildt sagt) bange anelser ble gjort til skamme.. 

Med tanke på de hint jeg har snappet opp hist og her om at selfiedronningen og hennes rappende halvdel, Kanye West ikke syntes å fronte den negative innstillingen til nasjonens sittende president jeg mener ethvert tenkende, noenlunde opplyst menneske burde ha, var jeg som sagt mildt sagt skeptisk til Kardashians engasjement.  Jeg så for meg hva som er best beskrevet som en erkerepublikansk grunntanke, men hvor ‘ritch’ [and famous] som ‘the new white’ ble frontet som en ny, antirasistisk forskjellsbehandling i tråd med vår tid.

Ikke i min villeste fantasi, hadde jeg iallefall kunnet se for meg Kim Kardashian ta til orde for en mer human rettspraksis, med vektlegging på rehabilitering tilbake til samfunnet! – Og på toppen av alt, fremstår det hele ikke bare som gjennomtenkt, men gjennomtenkt av noen som faktisk har satt seg inn i de ulike faktorer som spiller inn, og dermed har greie på hva de snakker om! Her skal det i all rettferdighet tilføyes at jeg aldri på noen måte har ansett Kardashian/Jenner -klanen for å være noe annet enn en temmelig smart gjeng. Det er jo bare å se på karriærene deres, så blir det klart som dagen at det overhodet ikke mangler noe i hht intelligensen som sådan. Der jeg imidlertid må ta selvkritikk for min forhåndsdømming, ligger i at jeg gikk ut i fra at den enorme rikdommen og berømmelsen hadde gått utover evnen til å se at langt fra alle har de samme muligheter til å lykkes i det som fremdeles liker å se seg selv som ‘mulighetenes land’, for å si det slik. For det er jo en kjensgjerning at en betydelig del av de som er født med den berømmelige sølvskjeen plassert i gapet lever i den villfarelse at success ene og alene er betinget av hardt og målrettet arbeid. At det derimot er de som er født inn i en familie med såpass begrensede ressurser at selv den mest hardtarbeidende som tenkes kan, faktisk tvinges til å benytte denne kapasiteten til å holde det gående med et par-tre jobber fra den dagen de (i beste fall) går ut high-school for å sikre seg og familien mat på bordet etter at foreldregenerasjonen enten sitter inne på livstid eller har slitt seg fullstendig ut. De heldigstilte lever så avskjermet fra den harde virkeligheten at de ikke evner å se hvordan det for de som befinner seg på den andre enden hva sosial status angår hverken har tid, for ikke snakke om penger til videre utdannelse, eller hva det nå måtte være de kunne gjort success innen under andre omstendigheter.

Jeg kan faktisk gå så langt som å si at jeg hadde hatt full forståelse dersom dette var tilfelle for Kardashian/Jenner -søstrene. Derfor er det desto mer gledelig å se at den største stjernen av dem alle bruker stemmen sin for å take de svakestes sak slik Kim gjør med dette prosjektet. -Og Kim K har definnitivt en stemme som høres.. Allerede torsdagen som var, hadde nemmelig dama fått avtale med mr.President in person for å legge frem ideen, hvorpå hun etter alt å dømme ble tatt på ramme alvor! Dette hadde jo vært for litt av en prestasjon å regne i Obamas regjeringstid, men når du faktisk får gehør for en menneskelig justis hos den største kynikeren som har operert på den vestlige halvkule siden Hitler, så passeres grensen til det surrealistiske.. – Kardashians konklusjon, lyder som følger: :

“Everyone wants the community to be safe, and the more opportunity we have and that they have and the support that we help give them, the safer everyone will be”. 

..- Og for hva jeg kan forstå, har jo dama helt rett! I tillegg til dette, har det fremkommet at hun også har engasjert seg i enkeltsaker hvor straffen vitterlig ikke står i forhold til forbryteklsen, som f.eks et tilfelle der en kvinne er sperret inne for livstid, -i ordets fulle betydning, uten mulighet for prøveløslatelse, for noen narkotikaforbrytelser. -Og ‘engasjere seg’ i Kim K’s tilfelle, innebærer å toge inn på ‘the Donalds’ kontor, og forlange benådning.

Jeg blir aldri noen Kardashian -fan, da jeg evner like lite å la meg engasjere i klanens gjøren og laden nå som før, men når det er sagt, har Kim som person nå klart kunststykket å sikre seg ei stjerne i boka hos meg..

Et betydelig antall av stemmeberettige blir ‘hjemmesittere’ av den enkle grunn at ingen av de listede partier representerer deres meninger. Om dette gjelder deg, og du istedet for å la være å stemme, stemmer blankt, skal det utrolig lite til for at nettopp DIN stemme utgjør en langt større endring enn noen av de som har navn på stemmeseddelen sin.. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Saken er nemmelig slik, at i motsetning til hva folk flest later til å tro, skal det faktisk ikke mange blanke stemmesedlene til for at det skal kunne oppfattes som en generell misnøye og krav om en endring utover det vanlige i befolkningen. Noe av den samme effekten oppnås forsåvidt også med en høy prosent ‘hjemmesittere’, men her skal det derimot svært mye mer til for at budskapet skal fanges opp, og ikke minst for at det skal tas på alvor.

Årsaken til dette, hvilket i utgangspunktet ser ut som to sider av samme sak, da en skulle tro at det å legge et blankt ark i stemmeurnen ikke sier noe mer enn å ikke legge noe som helst i stemmeurnen, er rett og slett at en ved å stemme blankt viser at en engasjerer seg. Hva ‘hjemmesittere’ angår ansees disse gjerne for i vesentlig grad å telle folk som ikke gidder å bry seg med hva som skjer i, såvel som med samfunnet de lever i. De som derimot stemmer blankt, kan derimot ikke avfeies på samme måte, for ved å avgi stemme, beviser en samtidig at en faktisk har en mening om hvilket samfunn en ønsker å leve i, samt har satt seg inn i hvilke verdier som står ovenfor hverandre. – Ved å avgi eblank stemme, sier man rett og slett at man vet, og har interesse for hva det dreier seg om, men at ingen av de listede partikandidatene representerer ens egne verdivalg.

Pga at denne gruppen av stemmeberettigede i stor grad føyer seg inn i rekken av ‘hjemmesittere, stikker de faktisk kjepper i hjiulene for den endringen de så indelig ønsker. Det skal nemmelig ikke mange blanke stemmer til i et distrikt før det blir lagt merke til og tolket som et tydelig signal på politikerforrakt, og at betydelige endringer må til!

Jeg kommer etter alt og dømme selv til å ‘måtte’ stemme blankt ved dette valget, da Liberalistene etter hva jeg har forstått ikke blir å finne blandt kandidatene i mitt fylke denne gang (heller). Derfor håper jeg virkelig at jeg i det minste kan få med meg noen likesinnede, i betydningen andre som heller ikke ser sine verdier representert blandt de som stiller, til å avgi en tom stemmeseddel fremfor å ignorere hele greia.

Ei heller må det gjemmes at vi faktisk har en moralsk plikt til å verne om demokratiet ved faktisk å benytte oss av det. – Så BRUK STEMMERETTEN DIN!

Siden dette med gode vs. dårlige forbilder er et av mest dagsaktuelle tema, har jeg veid og vurdert meg frem til de jeg anser for å være de aller beste forbilder en ungdom kan ha anno 2019. 

*Listet i tilfeldig rekkefølge*

♠  Jakob Ingebrigtsen (18)

Kjent for:  Har allerede rukket å bli en av verdens beste mellomdistanseløpere kun 18 år gammel. Har bla.a verdensrekorden for junior under 20 på 1500m med tiden 3:30:16, tidenes yngste europamester i friidrett 17 år gammel, hvorpå han også ble den første til å vinne både 1500 og 5000m i samme mesterskap i moderne tid og sølv og bronsemedaljør i junior-VM.

Forbilde fordi:  Jakob er det levende beviset på at det umulige kan bli mulig gjennom beinhard jobbing for å få max ut av sitt talent. Samtidig fremstår han som en velreflektert fyr, og ikke minst syntes jeg han er et eksempel til etterfølgelse for oss alle når det kommer til å være en god kjæreste/samboer.

♠  Mohamed Salah (27) 

Kjent for:  Fotballspiller i Liverpool FC.

Forbilde fordi:  Den egyptiske stjernen bruker stemmen sin for alt den er verdt for å fremme kvinners rettigheter blandt muslimer. Det er vel neppe noen vits i å utdype viktigheten i at en ung mann som innehar en slik appell til den yngre garde verden over har gjort nettopp dette til sin fanesak..

♠  Vegard Harm (23) 

Kjent for:  Komiker og utgjør den ene av programlederduoen Harm & Hegseth i VG-TVs populære talkshow, Panelet, sammen med Morten Hegseth, som stakk av med publikumsprisen i årets Gullrute-kåring. Harm har ledet også VG -lista topp 30 -arrangementet for andre år på rad tidligere i sommer.

Forbilde fordi:  Folk flest oppnår gjerne ikke det Vegard Harm har oppnådd i en alder av 23 i løpet av et helt liv, noe som unektelig gir ham en særs sterk stemme i samfunnet som sådan, og ikke bare blandt de unge. Det geniale med Vegard, er at han gjennom en mix av ærlighet, selvironi, og det å være seg selv 100% i enhver setting, ‘normaliserer’ homofili på en hærlig måte.

♠  Oliver Solvberg (17) 

Kjent for:  Oliver er faktisk på god vei til å ta over rally-tronen etter sin far, Petter Solberg før han er gammel nok til å ta ‘lappen’.  Oliver har også rukket å gjøre stjerne av seg på kinolerretet gjennom den kritikerroste dokumentarfilmen Born2Drive som hadde premiære i februar.

Forbilde fordi: I likhet med Jakob Ingebrigtsen, har også Oliver jobbet beinhardt og målbevisst for å nå sine mål fra svært ung alder. Videre har han den samme jordnære og tvers igjennom sympatiske fremtoningen som kjennetegner både hans far, Petter, og onkel, Henning Solberg.

♠  Marcus & Martinus Gunnarsen (17) 

Kjent for:  Popstjerner og ungdomsidoler av internasjonalt format. Fikk sitt første gjennombrudd allerede som 10 -åringer da de gikk seirende ut av Melodi Grand-Prix Jr. i 2012, og siden har det bare ballet på seg.

Forbilder fordi:  Som de andre, har duoen oppnådd enorm success i svært ung alder uten å miste bakkekontakten. Det som i mine øyne er spesielt forbilledlig med de to tenåringsguttenes fremtoning, er den kjærligheten og respekten de har for fansen, og ikke minst hvordan de evner å gi samtlige de møter backstage og i andre sammenhenger den samme følelsen av å bli ‘sett’. Tjukk eller tynn, kort eller lang, lys eller mørk.. Alle blir tatt i mot på det samme hjertevarme vis. De tar seg god tid til å prate ordentlig med de de møter på sin vei, hvorpå de viser genuin interesse også for deres liv.

♠  Isabel Raad (25) 

Kjent for:  Norges mest leste blogger, samt selvbiografien, Shirog, jenta jeg en gang var, som ble utgitt senhøstes i fjord.

Forbilde fordi:  Hadde noen sagt jeg skulle innkludere frk. Raad i et slikt innlegg da jeg startet å blogge for drøye halvannet år siden, ville jeg, for å være ærlig, tenkt vedkommende måtte være gal. Men Isabel har siden den gang tatt et kraftig oppgjør med de holdninger hun tidligere var sterkt delaktig i å fremme, hvilket også innkluderer å gi offentligheten innpass i den særs smertefulle historien som lå til grunn for at hun fremsto som en vandrende reklameplakat for kosmetiske inngrep og overfladiske verdier. Å stå opp og ta ansvar for egne feiltrinn så til de grader som Isabel har gjort, krever rett & slett ‘baller’. -Og sist, men ikke minst, må det nevnes at det som virkelig gir dama kredibilitet i mine øyne, er at inntektene for boken der historien fortelles, uavkortet går til veldedige formål som jobber med, og hjelper fosterbarn.