I det jeg klikker meg inn på tv2’s nettside for å få med meg det siste på nyhetsfronten, ser jeg det annonseres etter deltagere til Love Island. Her fremgikk det umiddelbart at de følger opp floppen fra i fjord hva deltagere angår, og går for ungdom under 25 år. De er imidlertid så langt fra den eneste kommersielle TV-kanalen som dedikerer en storsatsing til en aldersgruppe som knapt har vokst fra ukepenger. Det samme er tilfellet i f.eks tv3’s Paradise Hotel, TVN’s Ex on the beach, og et utall andre. Disse kanalene, hvis fortjeneste står og faller på seernes kjøpekraft, satser nærmest utelukkende på en gruppe som ikke eier penger, mens foreldregenerasjonen, som formlig vasser i penger, ignoreres fullstendig. For meg, syntes dette fullstendig ulogisk og ubegripelig. Spesielt når en også tar med i betraktningen at det er all grunn til å anta at de pengesterke iallefall ikke vil skape noe mindre rabalder enn disse ‘småripsa’.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi snakker tross alt om den generasjon nordmenn som skamløst knullet som kaniner på riksdekkende TV som de aller første på planeten! – Den første generasjonen i menneskehetens historie som ikke bare har klart kunststykket å fullstendig unngå en generasjonskonflikt i forhold til sine barn, men hvor det eneste som skiller, er at de unge faktisk er mer gjennomtenkte i forhold til sine valg av kjæreste [skremt av foreldrenes flerfoldige skildsmisser og brutte relasjoner] så vel som økonomiske prioriteringer..

Befolkningen på 35+ er rett og slett utagerende med livserfaring og autoritet! Dersom du har vanskelig for å se for deg hvordan eksempelvis en gruppe 40-50 åringer skal kunne lage skandale-TV på nivå med den infamøse Ex on the beach -gjengen med Gullrutevinner Melina Johnsen i spissen, så ligger svaret allerede i det første ordet i programtittelen; Ex (on the beach).. Konseptets springende punkt, er, for å si det på godt norsk, å plassere et titalls mennesker inn i en bungalow hvorav de har hatt et forhold til en eller fler av de øvrige ‘beboerne’. I tillegg til konfrontasjonene i seg selv, tilrettelegges det for at de tilstedeværende i denne villaen involdverer seg med hverandre på tvers av tidligere relasjoner. Går en de infamøse  ‘kidsa’ fra fjordåret litt nærmere i sømmene, ser en faktisk at de ikke kan sies å ha vært tro mot konseptet! For det var nemmelig ikke et eneste gjensyn mellom tidligere involdverte hvor det dreide seg om en faktisk eks-kjæreste! For hva jeg kan huske, hadde det etter sigende ikke engang vært noen følelser av betydning mellom de to, men kun en kortvarig affære, knapt mer omfattende enn et one night stand! I motsetning til hva en skulle forvente av en setting som går på plutselig å måtte stå ansikt til ansikt med noen fra et tidligere forhold, viste disse istedet glede over å bli gjenforent med en de anså som en venn! Årsaken til det besynderlige fraværet av eks’er i Ex on the beach a-la 2018,  er så enkel som at de som deltok ikke hadde nok fartstid på planeten til å kunne ha rukket å innlede, for så å avslutte en relasjon etter å ha opparbeidet seg en viss historikk partene imellom!

Tenk deg så hva som er ståa hva brutte relasjoner angår om du setter inn ei gruppe hvis voksenliv startet allerede på den tiden de nevnte 20-åringene ble født eller enda tidligere i deres sted.. Her formelig myldrer det av betent historikk i form av utroskap, anklager, det som måtte følge av dine, mine & våre barn left, right & center, osv, osv. Mix dette med en dose nye sexuelle relasjoner, og jeg mener meg faktisk berettiget til å kunne garantere at utkommet vil bli skandale-TV på høyeste nivå!..

De nevnte ‘old-folks’ vil neppe komme noe dårligere ut i andre ungdomssatsninger som f.eks Paradise hotel heller. -Her kan en jo bare se hvordan de bærer seg åt i det sosiale spillet som følger reality-konseptet i program som Farmen og Robinsonekspedisjonen! Selv om rammene er forskjellig, går selve spillet for å bli værende i bunn og grunn ut på det samme; Å få andre til å hjelpe deg med å bli kvitt konkurrentene, for så på et så få disse hjelperne ut på et vis hvor din rolle blir så lite synlig som mulig, for å ha færrest mulig fiender i det det kun gjenstår en konkurrent, og det hele skal avgjøres.. Jeg ville iallefall benket meg forran skjermen sitrende av skadefro spenning over den sluhet og kynisme som er blitt lagt til i løpet av 20-30 år i en konkurranserelatert verden vs. den vi har sett hos de unge Paradise-deltagerne i årenes løp!..

At ingen av de respektive forstå-seg-påerne i de kommersielle TV-kanalene hverken later til å ha tenkt i de baner som går på å sikte seg inn på de som faktisk har penger, eller ser underholdningsverdien av disse, syntes regelrett absurd. Når en i tillegg kan ta med det faktum at fler og fler av de som er i såkaldt ‘voksen alder’ er like attraktive som de som er halvparten så gamle (bare se på eksempler som, Vendela Kirsebom, Lene Nystrøm, Mona Grudt, osv, osv, samt at den eldre garde ser minst like mye på TV som de yngre, så skjønner jeg virkelig ingenting

For ei snau uke siden, fikk den kjente trenings- og livsstil bloggeren Jørgine Vasstrand, alias ‘Funkygine’ en armè av kroppspressmotstandere på nakken etter å ha lagt ut feriebilder av seg iført antrekk som seg hør og bør en badeferie; Bikini. – Og badetøy, samt andre lettere/mer avslørende bekledninger later til å være på god vei til å bli bannlyst dersom en ikke innehar en viss overvekt.. 

Èn ting er å kjempe mot en idealisering av spesifikke kroppstyper/former som, på toppen av alt, vanskelig kan la seg oppnå uten å ty til plastikkirurgien. Noe ganske annet blir det når dette med fjerningen av ideal går ut over dette med kroppsbygning/type, slik at heller ikke sunn veltrenthet skal kunne fremmes!

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Folk skal sef få gå på stranda o.l uten å bli ‘uglesett’, det er ikke dèt, og personlig kunne jeg ikke gitt mer blaffen i hvordan folk, kjente så vel som ukjente måtte se ut når det kommer til generell menneskelig respekt så vel som til valg av venner.

Men når det er sagt, ville jeg løyet dersom jeg hevdet at en stram og veltrent kropp er irrelevant når det kommer til de jeg, og jeg vil tro svært mange, om ikke de fleste med meg, tiltrekkes av. Her opplever iallefall jeg at det er de samme prinsipp som råder for begge kjønn, og ganske så uavhengig av smakspreferanser forøvrig. For at folk i utgangspunktet dras mot forskjellige typer, er det ingen som helst tvil om! Mens noen tenner på høye og slanke, går andre for en kraftig, tett kroppsbygning, eller formfulle damer. -Og intet ville vært bedre enn om vi kunne komme dithen hvor de ulike bygninger, typer og fasonger var å anse som likestilt, om en kan bruke det uttrykket! For saken er nå en gang slik at mulighetene for å holde kroppen i form i bunn og grunn er de samme for en som er liten og kraftig som en som er høy og tynn!

Selvsagt har vi ulike utfrdringer i så måte, hvor noen f.eks har anlegg for overvekt, o.l. -Og ja, som på de fleste av livets arenaer kreves det også her mer innsats av noen enn av andre. Men her må det også tas med i betraktningen at vi mennesker har en lei tendens til ikke å se at det kan finnes andre utfordringer på et bestemt område enn de en selv er belemret med. Jeg utgjør selv et prakteksempel på dette her, da det nå en gang er slik at for de fleste, består ‘faren’ i en viss risiko for å legge på seg. Desto mer anlegg for vektøkning, dess fjernere syntes tanken på at det faktisk også finnes et motsatt problem; – Min utfordring, som like fullt innebærer telling av kallorier, bare at det i mitt og mine likemenns tilfelle gjøres i den hensikt å få i seg nok av de for å unngå vekttap, eventuelt å få lagt på seg noen kilo. At de av oss tilhørende ‘min’ gruppe kjenner vår motpols utfordringer så mye bedre, skyldes helt enkelt at vi tross alt utgjør et betydelig mindretall. Men samfunnet som sådan har helt klart bidratt i rikt monn til at denne forskjellen i antall og derav synlighet syntes å være langt større enn den faktisk er. Jeg har overhodet ikke noe slikt som et prosentanslag for personer hvis utfordring ligger i å unngå undervekt, men som en del av nevnte minoritet, dukker det jo opp likemenn hist og her uten at det går så alt for lang tid mellom hver gang..

Det de av oss som befinner oss på hver av disse ytterpunktene så vel som alle de i mellom har til felles, er muligheten til å få det beste ut av den kroppstypen vi har fått utdelt uten at dette innebærer noen form for seriøse oppofrelser og askeselignende tilværelser. Det eneste jeg personlig syntes er litt trist, er at det økte behovet som følgert min forbrenning i kombinasjon med spede beinbygning fratar meg den mulighheten andre har m.h.t kjøttvarer i kosten i disse dager.. Men når det er sagt, kan vi faktisk gjøre det beste ut av de muligheter vi har selv på dette feltet, ved eksempelvis å få en så stor andel som mulig av det kjøttet som inntas komme fra vilt, og/eller gjøre som jeg også har gjort; Nemmelig å kutte nettopp svinekjøttet fra menyen frem til det er gjenopprettet en viss tillit mellom meg og den norske grisebonden, for å si det slik. Like fullt kan de med anlegg for overvekt gjøre visse valg for å lette de ‘byrder’ en er født med; Her kreves jo gjerne en viss mengdetrening for å holde mage- og andre fedmeområder i sjakk, for å si det slik. Det positive, er imidlertid at kroppen gir fullstendig blanke i hvorvidt muskler blir tatt i bruk og pulsen øker iført drakt/dress og høyhelte-/lakksko løpende for å rekke t-banen til jobb, opp/ned trappene i bygningen en har sitt virke, eller iført full treningsmundur i marka eller på treningssenteret! Tro meg.. Det er særs mange hverdagslige ting som kan lures inn som trening! Jeg er en latsabb nærmest blottet for selvdisiplin, men siden jeg i tillegg er såpass ustrukturert at jeg uten unntak må haste av gårde hver bidige dag, hver bidige gang jeg har en oppmøtetid, medfører dette løping eller sykling i hastigheter minimum 4 dager i uken! I tillegg er jeg som hundeeier nødt til å sørge for at han får sitt behov dekket hva tur og mosjon angår, og i resturantjobben må en jo både evne å få fart på beina og å kunne holde det gående over tid, for å si det slik! Disse hverdagsnødvendighetene som jeg ikke oppfatter som trening, har faktisk godt over halvparten av æren for at jeg faktisk er i god fysisk form! Utenom dette, har jeg dessuten en serie styrkeøvelser som enkelt smugles inn samtidig som jeg ser TV e.l, slik at en kjapp intervalløkt 1-2 ganger pr uke er det eneste som blir igjen av det bevisstheten oppfatter som ‘trening’. -Og dette er ting som har samme nytteverdi for alle, og er tilgjengelig for alle.

Men det er nå ikke kun utseendemessige fordeler (ja, for uansett hvordan en vrir og vrenger på det, ER en muskler i en stram kropp et vakrere syn enn feite mager og ‘kvapsete’ kroppsdeler) som følger det å ha en veltrent kropp. Det klart viktigste  i så måte er de helsemessige fordelene som følger det å holde seg i god fysisk form. Og det er her min forargrelse angående kritikken mot Jørgine Vasstrand og andre som faktisk fronter et kjernesunt image, kommer inn..

For meg syntes det helt utrolig at denne dama som ikke har gjort annet enn å ta vare på den kroppen hun er født med på best mulig vis! Her har vi en gjennomsnitts kroppsbygning, fri for inngrep (i det minste hva meg bekjent) skal måtte stå til rette for å ha bidratt til kroppspress gjennom å dele bilder fra en badeferie hvorpå hun naturlig nok er iført bikini!

En ting jo dette galskapens hysteri som kommer til uttrykk gjennom den hylingen som følger det å være freidig nok til å publisere strandbilder når en har en kropp å være stolt av. – I møtet med denne ‘dødssynden’ levnes den naturlige sammenhengen mellom sommerferie og badetøy ingen relevans ‘what so ever’. Minst like galt er det at enhver kroppslig fremtoning som i det hele tatt krever et minstemål av innsats, skal gjemmes bort og eller høvles ned som ‘dårlig-‘ og/eller ‘skadelig’ forbilder som skaper kroppspress. – For her er det mangfoldet som skal råde!

Men om vi liker det eller ei, utgjør fedme og overvekt faktisk den største helserisikoen som er i vår del av verden! Mest kjent er jo de risker som følger hjerte og karsystemet, samt dette at en vel må sies å være sikker på å utvikle diabetes i det en kommer opp i en viss overvekt.. I tillegg er faktisk  fettvev for det reneste veksthus å regne hva kreftceller angår, sjelettet blir ikke overraskende skadelidende, m.m. -Og på toppen av alt det fysiske, kommer de emosjonelle ringvirkningene som følger det å være overvektig. Ikke bare begrenser det hva en orker å være med på. Det kan heller ikke benektes at overvekt ofte medfører en redusert evne til å inngå nye bekjentskaper, samt kanskje det viktigste av alt; Det gjør at mulighetene for å finne seg en partner reduseres til noe tilnærmet umulig.. Om en mener dette er aldri så galt og forkastelig, er det faktisk slik realiteten fortoner seg.

På bakgrunn av dette, mener jeg at en idealisering av det veltrente, velfungerende, med et ditto ‘press’ i den retning, faktisk er en nødvendighet av helsefremmende årsaker såvel som for pur livskvalitet.
– Og som sagt, er det jo så langt i fra slik at en må leve noen form for askesetilværelse for å oppnå dette. Et variert, normalt norsk kosthold i normale mengde sammen med med gjennomførbar mosjon holder lenge! Jeg er langt fra noen ‘Funkygine’ -typ topp trent ‘super-woman’, men satan hvilket stilig kroppsideal hun er å strekke seg etter! – Jeg håper virkelig ikke Vasstrand og andre med kropper med det til felles at de innehar den rådende politisk ukorrekte stramhet og bevegelighet/styrke lar seg skremme til å gjemme seg bort, og dermed avstå fra å være de ideelle rollemodeller som de er for de respektive jenter og gutter, kvinner og menn med en tilsvarende kroppsbygning over det ganske land. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at det ville vært en sann tragedie, og det første steg på den raka veien mot den fedmeproblematikken som råder i USA & Storbritania, i tillegg til å være på hurtig fremmarsj i en rekke av de øvrige vestlige land. Befolkningen generelt og barn og unge spesielt trenger sunne kroppsideal og et sunt kroppspress!

Mannen bak el-bilmerket Tesla og romfartsselskapet Space-X, Neuralinksjefen Elon Musk, hevder at alt nå ligger til rette for at de skal kunne begynne å operere microchip’er inn i hjernen på folk allerede fra neste år av. Denne sammenkoblingen med kunstig intelligens kan gjøre en hur kapabel som helst.. -Ikke faen om de får noe sånt inn i skallen på meg iallefall! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Milliardæren kan for det naive øret lyde riktig så nobel der han legger ut om at selskapets målsetting med det hele, er å kunne bedre funksjonen til folk med hjerne-/nerveskader og kroniske sykdommer. Men en som tillater denne dritten forsøkt på dyr, bla.a aper, er iallefall alt annet enn nobel i mine øyne; Da er man psykopat.

– Og fyren kommer vel heller ikke stort lenger enn til neste delsetning før han begynner å gi hentydninger i langt mindre hjertegode retninger i det han legger ut om den supermenneskelige mentale kapasiteten det vil medføre for en som har kunstig intelligens koblet inn i ens egen, ‘so to speak’. -Eller for å uttrykke det med Musks egne ord; ‘Du vil neppe få problemer med å betale huslånet med denne installert’.

Jeg er generelt positiv til alt som kan bidra til en høyere hjernekapasitet her på planeten. Jeg er faktisk blandt de som går så langt i så måte som at jeg til og med ser det positive i slikt som å kunne foreta selektive utvalg av gener i forbindelse med befruktning! Men selv jeg har tydeligvis også en grense..

Ikke for det.. Det er heller ikke i dette tilfellet så galt at det ikke er godt for noe, og det gode i dette tilfellet, er utvilsomt den medisinske siden ved det hele. For denne teknologien vil utvilsomt utgjøre de reneste underverker for funksjonsevnen til svært mange hjerne-/nerveskadde og/eller kronisk syke pasienter, og det føler jeg faktisk vil være galt å nekte de. Men ikke desto mindre, vil spredningen av denne teknologien utvilsomt medføre mildt sagt uønskede følger for den øvrige befolkningen. For meg personlig, er det de konsekvenser som følger av at en ved å få en databrikke innstallert i toppetasjen ikke bare vil kunne kontrollere, men også vil kunne bli kontrollert som ligger til grunn for at jeg aldri ville kunne gått med på å fått noe slikt operert inn. Jeg mener.. Bare det å gå rundt med en databrikke i kroppen, uansett hvor den måtte befinne seg, vil gjøre en ‘synlig’ overalt en måtte befinne seg 24/7, 365 dgr i året. Overvåkning av innbyggere med ditto kontroll vil med andre ord brått bli tatt til et helt nytt nivå bare her! Jeg tør ikke engang begynne å forestille meg hva for slags tilganger og kontroller en tilrettelegger ved å få ei høyteknologisk databrikke laget spesielt for å sammenkoble egen- og kunstig, -altså computer/data -typ, intelligens innsatt i hjernen!..

Ironisk nok, har nettopp Elon Musk tidligere stått frem som en sterk motstander av slikt som har med kunstig intelligens å gjøre ved å hevde det samme som jeg gjør nå; At noe slikt vil være en trussel mot menneskeheten! Men mens jeg, og etter alt og dømme horder med meg, virkelig mener dette vil åpne for et utall hinsides negative/uønskede ringvirkninger, har Musks uttrykte bekymring åpenbart kun vært en bremsekloss for mulige konkurenter som kunne komme til å slå ham i kappløpet om å utvikle utysket. Sammen med måten selv høytstående dyrearter er blitt brukt til utvinningen av dette produktet, mener jeg dette skulle si alt og mer til om hva slags menneske denne Elon Musk er, og hvilke motiver han drives av..

Jeg lar meg virkelig ikke lett sjokkere, men etter å ha lest at NAV med loven i hånd kan forlange at kvinner steriliserer seg dersom utfallet av dette antas å øke arbeidsførheten, er jeg regelrett rystet.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Helt konkret, dreier denne saken seg om ei dame i 30-årene som de 3-4 siste årene har vært delvis sykmeldt grunnet endometriose, – en smertefull tilstand hvor vev av samme type som slimhinnen i livmoren finnes utenfor livmorhulen.

Etter at retten til sykepenger frafalt, ble søknaden om arbeidsavklaringspenger avslått fordi hun ikke var i ‘aktiv behandling’. – Og ‘aktiv behandling’ innebærer i dette tilfellet et av følgende to alternativ:

• Kirurgisk sterilisering ved fjerning av livmor og eggstokker.
• Kjemisk sterilisering gjennom igangsetting av ‘overgangsalder’.

Uansett er konsekvensen irreversibel sterilitet. Vedkommende, som ønsker å få barn med sin samboer, har dermed motsatt seg behandlingen.

Gjentatte søknader har blitt avslått, og den siste i rekken er nå under behandling i NAV’s klageinstans.

Jeg er blandt de som generelt ikke bare er ‘all for’ tilrettelegging for at så mange som overhodet mulig skal kunne bidra med en eller annen form for fruktbart,  samfunnsnyttig arbeid burde gis høyeste prioritet, men at det også skal straffe seg å motsette seg de tiltak som tilbys for økte muligheter for å komme seg i arbeid. – Innkludert medisinske inngrep og behandlinger. Og som om ikke det var nok, er jeg også motstander av enhver form for statssubsidierte fertilitetsbehandlinger, o.l Men dette her er imidlertid faen for drøyt.. En kan bare ikke forlange fjerning av kroppsdeler! – Som vedkommende selv poengterer: Ingen ville jo kunnet finne på å kreve amputasjon dersom arbeidsevnen var nedsatt pga smerter i en arm eller et bein! Men desverre later det til at andre spilleregler fremdeles råder i en del sammenhenger når det kommer til såkaldte kvinnesykdommer..

Etter at jeg på denne tiden i fjord ble innkaldt som vitne i en politietterforskning, har jeg reflektert en del rundt dette med troverdighet. Både politiet og rettsvesnet rangerer troverdigheten til de som avgir forklaringer etter de samme uskrevne regler som råder i samfunnet forøvrig. – En fastsatt rangeringsordning over hvilke grupper/mennesketyper som er ansett for å være mer eller mindre trolig til å fortelle sannheten enn andre som i mine øyne mangler rot i virkeligheten.. Så hvem tror vi på, og hvorfor dersom to [eller flere] versoner står i motsetning til hverandre? Hvor sterke bevis kreves for at vitnemålet/forklaringen til en som er gitt å ha en lav troverdighet skal bli trodd? 

I saken jeg nevnte innledningsvis, falt det svært heldig ut at jeg innehadde den høyeste troverdigheten blandt de involverte, da dette gjorde at jeg fikk stanset en falsk anklage mot en person.. Men like sterkt som gleden og lettelsen over å få stanset denne galskapen, er uroligheten over de fatale følger denne topprangeringen ville fått dersom dette scenariet hadde gått etter planen. At det gikk som det gikk i denne saken, var simpelthen av den enkle grunn at de som sto bak disse anklagene begikk den fatale bommerten å velge meg i rollen som ‘ofret’ de hadde ‘vært vitne til’ bli utsatt for seksuell trakassering. Hadde de ikke gjort denne feilvurderingen, og jeg dermed hadde opptrådt i tråd med deres antagelser, hadde jeg glatt trashet livet til denne mannen fullstendig i løpet av en halvtime-tre kvarters tid. -Bare se for deg ei vever, lyshåret dame, feminin fremtoning, ‘pen i tøyet’ og en fremtoning som jeg skal være så ærlig å si appelerer til menn i passende alder vs. en mann av afrikansk opprinnelse som var blitt rapportert etter å ha blitt sett forgripe seg på henne. Jeg nekter å tro at det finnes de som ikke ser hvor dette bærer.. At denne maktfordelingen, om en kan bruke det uttrykket, ikke er en rettsstat verdig på noen som helst måte, gjør desverre intet fra eller til i henhold til det som er realiteten i denne situasjonen.

Men en bevisstgjøring på hvor gale prinsipper som legges til grunn hva fastsettelsen av troverdighet angår, ikke bare i juridisk sammenheng, men også i samfunnet som sådan, vil være uvurdelig m.h.t å få gjort noe med denne uretten.

Det finnes en rekke eksempler på slik urettmessig forskjellsbehandling hva troverdighet angår.

Eksempelvis er det viden kjent at en tidligere straffet og/eller ‘kjenning av politiet’ er gitt å ha lavere troverdighet enn de med rent rulleblad, men jeg tror neppe det er mange som er klar over feilaktigheten som også ligger i bedømningen av denne gruppen. Videre har eksempelvis de ansatte i statlige og kommunale serviceinstitusjoner gjerne en plass i den øverste ligaen hva anslått ærlighet angår, for ikke snakke om at polititjenestemenn nærmest er som guder å regne i så måte..

Dette er kun et lite knippe av de mest markante forskjellene mellom ulike grupperinger i hht forhåndsdømming hva troverdighet angår.  Om du er blandt de som ikke har vært bevisst på dette, så kan du også se for deg utfallet av en tvist der en sosialhjelpsmottaker og en konsulent står mot hverandre ord mot ord; Hvilken av versonene ser du for deg vil bli vurdert som mest sannsynlig/troverdig? – Konsulenten, som med et kultivert språk og en knapt merkbar nedlatenhet i tonefallet redegjør for det umulige i at feil kan begås på et gitt område, vilkår som ikke er oppfylt, eller hva det måtte være? -Eller klienten, som kommer til kort både når det kommer til sosial status, talegaver, fagkunnskap m.m, og dermed bare kan legge frem hva problemet består i rent praktisk for vedkommende typ; “Øøh.. Jeg ha’kke fått det jeg skal ha til livsopphold denna mån’n”?..

At dette foregår overalt i samfunnet [inkl. av deg & meg] er hevet over all tvil.  Spørsmålet er imidlertid hvordan disse anslagene som faktisk har blitt en del av virkelighetsoppfatningen vår snarere enn vurderinger foretatt i lys av situasjonen, stemmer med de faktiske forhold?.. – Er det virkelig slik at f.eks småkriminelle og/eller vinningsforbrytere er mindre sannferdige vitner enn andre i en drapssak?.. Denne forskjellen i troverdighet, er i det minste åpenlyst begrunnet med de kriminelles tendens til å lyve i skyldsspm, redusert straff osv, hvilket forsåvidt er reelt. Men på den annen side, tas det ikke med i betraktningen at mannen i gata like fullt lyver så det renner der de ser sitt snitt til å komme unna med noe! -Det være seg trafikkforseelser, skattefradrag, den ekstra spritflasken som kommer for dagen i en rutinekontroll på Svinesundgrensen i lønnlig håp om å slippe boten [“Hæ?.. Men det er da lov å ha med to flasker vodka, er det ikke??.. Da kan jeg virkelig bare beklage..”], osv, osv.  Faktum er at de fleste av oss ikke har et fnugg av troverdighet når det kommer til å ‘redde oss selv’ fra å måtte stå til rette- og/eller slippe unna med noe. Begge grupperinger lyver til offentlige myndighetspersoner & instanser uten skildnad i anseelse e.l. Forskjellen består KUN i at lyvingen foregår på ulike arenaer, hvorav den ene får ha sine skjult for offentligheten, så vel som disse i tillegg har høy aksept blandt befolkningen, mens den andres løgner finner sted i mer formelle rammer der de blir journalført.. 

faksmile: ‘Sarah’s scribbles’ av Sarah Andersen.

Jeg kan dermed ikke komme opp med noen legitim begrunnelse for den troverdighet som er gitt den ustraffede ‘mannen i gata’ kontra en såkaldt kjenning for innbrudd i biler, i tillegg til å røyke en og annen joint i en sak av en helt annen karakter. Noen vil kanskje påpeke mange kriminelles generelle aversjon mot ‘tysting’, men det er faktisk ikke slik at dette prinsippet er ‘absolutt’, uansett hva det dreier seg om.  Verden er ikke sort-hvitt, og ei heller er det slik at kriminell = slem, blottet for skrupler & moral, etc. -Bare tenk på hvordan seksuelle forbrytere blir betraktet innenfor murene! 

Like galt er den differanse i troverdighet som gjøres i det ‘sivile liv’, -altså av deg og meg..  Om f.eks den blonde jenta hylte opp penger som var blitt borte fra lommeboken som det bare kunne være han fargede mannen som hadde stjålet, ville ikke fyren hatt mulighet til å få gehør for absurditeten i disse beskyldningene, og sluppet unna uten ‘strip-search’.  Om det derimot var omvendt, -at den fargede mannen var frastjålet pengene, skulle det mye til for at hun ikke hadde fått støtten i det hun opprørt legger frem for tilhørerne hva hun er beskyldt for. Her ville det i nær sagt alle tilfeller blitt avkrevet langt sterkere bevis for å vinne frem for den fargede mannen enn den blonde Synnøve Solbakken look-alike’en. Derimot er det ingenting som tilsier at kjønn, alder og etnisk opphav har noen sammenheng med menneskets forhold til løgn og sannhet! 

Etter først å ha blitt bevisst på at det faktisk er særs lite til ingen grunnlag for de forskjeller i troverdighet som har vokst frem til å bli en sedvane som begås av oss alle og på alle samfunnsarenaer, får en også øynene opp for skadevirkningene. For det første har en det hav av konsekvenser som følger det ikke å bli trodd der motstanderen nyter høyere troverdighet, både rent praktisk og på det emosjonelle plan. Dernest har en følgene av at de handlinger/reaksjoner som foretas på feil grunnlag når sannheten ikke får komme frem, det være seg i straffesaker, en tvist om utbetaling fra NAV, eller hva det enn måtte være.. Dette er rett & slett noe vi burde ta tak i! Forhåpentligvis er det ikke bare jeg som ser det gale i dette her, slik det virker nå…

Per i dag er det desverre slik at en har gode sjangser for å komme unna med en løgn dersom en nyter høyere troverdighet enn ens motstander. Men det er nå alikevel én heftelse det er verdt å merke seg før en bestemmer seg for å benytte seg av den muligheten som følger; Dersom det skulle vise seg at løgnen kan bevises, -at en blir avslørt som løgner med denne utgangsposisjonen, er fallhøyden ubehagelig langt over bakkenivå, for å si det slik.  Det er f.eks flere en ministre, toppsjefer, m.fl som har måttet fratre stillingen etter å ha blitt tatt i å lyve om noe som ikke ville fått noen følger å skrive hjem om dersom de hadde vært ærlige om det gjeldende forholdet i utgangspunktet..

Født til borgerskap i kongeriket Norge i en tid hvor oljepengene for alvor hadde begynt å fosse inn over det ganske land og de siste spor av krigen forlengst var passée, betyr at jeg, som de fleste av dere, er blandt de særs heldige som aldri har fått kjenne hva nød og redsel er. Vi fikk prentet inn en trygg overbevisning om at det norske sosialdemokratiet våket over sine borgere, og sørget for at her ville ingen noensinne mangle hverken mat, klær eller husrom. -Og ikke minst; Her rådet likebehandlingen og rettssikkerheten! I vår del av verden, blir det praktisert likhet for loven, heter det seg, hvorav brudd på denne skal svi like fullt for ‘Kong Salomon’ som for ‘Jørgen Hattemaker’. 

– Men ER det virkelig slik?..  

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Likhet for loven er som sagt noe vi tar for gitt i dagens Norge. Dette er et av de grunnprinsipper nasjonen er bygget opp rundt, liksom den individuelle friheten, demokratiet & ytringsfriheten. Loven SKAL praktiseres på samme vis uansett hvor en kommer fra, hvilken status en måtte ha og hvor formuende en måtte være. Av dette følger at brudd på disse, det være seg om det dreier seg om tyveri, drap, trafikkforseelse, erstatningsplikt, eller hva det nå enn måtte være, skal svi like mye uavhengig av vedkommendes livssituasjon og status ellers. – Og til en viss grad, må en vel kunne si at det faktisk er så; Og da snakker jeg, heldigvis vil jeg faktisk si, om at slikt som f.eks grunnloven og straffeloven [jmf. straffeprosessloven] er temmelig skvære slik..

Men selv i forbindelse med strafferetten, når faktisk ikke denne grunnlovsbestemte likheten helt frem, da penger gjør at en kan engasjere fler og mer anerkjente advokater og ekspertise en ellers ,måtte ha behov for enn en som må nøye seg med den frie rettshjelpen fra staten. Nå skal det i all rettferdighet sies at den statsfinansierte advokaten såvisst ikke står tilbake for motpartens slik situasjonen er i de fleste andre land, men penger kan som sagt fremskaffe flere folk.

Når det er sagt, er det ikke i forbindelse med strafferetten skoen trykker for det rådende rettsprinsippet om likhet for loven.. Det er først når vi kommer til bøtelegging og generelt erstatningsansvar det snører seg til for alvor..

På papiret er det fremdeles ingen tvil om at likebehandlingsprinsippet råder, men virkeligheten er nå en gang ikke nødvendigvis slik den blir presentert.. For i realiteten fortoner jo konsekvensene av brudd på de lover hvorav det foreligger et betalingsansvar [bøter, forelegg, ev. erstatning] seg faktisk ganske så ulikt for milliardæren vs. minstetrygdemottakeren! Om vi f.eks tar for oss dette i forbindelse med trafikkforseelser, blir problemstillingen svært så tydelig; For om vi nå forestiller oss at de nevnte ytterpunktene blir tatt i fartskontroll, der begge ble målt til 75 km/t i 60 -sone.. Målingen er utvilsomt uklanderlig utført. Likeså er beløpet de to må ut med i form av disse foreleggene akkurat det samme. -For de har jo vitterlig utført den eksakt samme forseelsen, og facer da den eksakt samme konsekvensen for dette, hvilket her er et gitt beløp i kr. og øre. – Eller??..

For selv om det ved første øyekast syntes klart som dagen at praksisen med å fastsette en gitt pris å betale for en gitt forseelse ikke kunne blitt mer rettferdig, blir det hele straks alt annet enn klokkeklart med en gang vi tar for oss de rimelig ulike ‘disponible beløp’ som den pålydende betalingssummen skal trekkes ut fra! For de rikeste blandt oss, har faktisk ikke en tusenlapp eller fem noen som helst betydning ‘what so ever’. For minstetrygdemottakeren derimot, medfører denne betalingssummen store konsekvenser for den skyldige den kommende måneden (ev. lenger, avh. av hvorvidt en har hele summen på konto, etc). Beløp som ikke merkes hos den ene, kan fort ha katastrofale følger for den andre. Følgen av dette blir jo da at det for førstnevnte heller ikke kan sies å foreligge noen reell straff for den type forseelse det her er snakk om, da dette i mine øyne krever at en i det minste kan ane en konsekvens! For disse, vil jeg faktisk gå så langt som å si at forseelser av denne størrelsesorden ikke lenger kan sies å være heftet ved noe forbud.. I praksis, gjør denne beløpslikheten at de mest pengesterke får sine reelle fartsgrenser hevet til å bare holde seg under grensen for å miste ‘lappen’, de kan praktisk talt parkere etter eget forgodtbefinnende, osv.

Dette fenomenet kommer også virkelig til sin rett på et av tidens virkelige høyprofilerte områder; Nemmelig miljø- og klimapolitikken! Tidens trend hva tiltak for å redusere klimaødeleggelsene, er jo dette med miljøavgifter. I mine øyne, er dette fullstendig fåfengt sålenge denne avgiften har niks og nada å si for de som står for brorparten av de skadelige utslippene, -direkte eller inndirekte! Hvorvidt ‘mannen i gata’ ser seg nødt til å redusere antall flygninger noe, kan muligens føre til at det blir en flyavgang færre hist og her, men i realiteten, vil det etter alt å dømme stort sett bare føre til en moderat økning i antallet ubesatte plasser på flightene. De rike, derimot, vil like fullt fly, og da helst med privatfly, i nøyaktig samme skala som tidligere. Det samme gjelder biler, piggdekk, og gud vet hva kontra miljøvennlig kollektivtransport.

Når vi nå har tatt for oss hvordan konsekvensene som følger en identisk økonomisk straffereaksjon gjerne varierer voldsomt avhengig av de bøtelagtes økonomiske situasjon, syntes det heller ikke opplagt at det foreligger noe kritikkverdig i at lovpraksisen ofte har denne følgen. For selv om det kan syntes urettferdig med noe som syntes å være en urettmessig hard straff for den ene, i praksis er en papirbestemmelse hvis konsekvenser er uten betydning for den andre. For det skal jo strengt tatt lønne seg å stå på for å få en solid inntekt, og for den generelle ‘rikmann’ har faktisk ikke den gitte formuen kommet rekende på ei fjøl! Hverken Røkke, Stordalen, Magnus Carlsen, John Carew, Gjelsten, brødrene Ingebrigtsen, eller hvem det nå måtte være med success innen sitt felt ble født med noen sølvskje i munnen. -Og at arbeidet de har lagt ned medfører fordeler, skulle jo også bare mangle..

For mitt vedkommende, har det ikke lykkes å avgjøre hvilket av disse to vinklingene som veier tyngst, hvilket gjør at jeg i skrivende stund har strandet med en potensiell urettferdighet, hvilket vil gjøre det spesielt interessant dersom noen av dere kunne ha noe å tilføye.. Det hele koker da ned til hvorvidt bøtelegging (og andre økonomiske følger/konsekvenser) burde fastsettes etter den bøtelagtes inntekt for at konsekvensen skal ‘svi’ i samme grad for alle, eller om identiske forseelser skal prises likt slik som det gjøres i dag?..

Innspillingen av sesong to av TV-norges skandale-reality, Ex on the beach, er unnagjort, og i et intervjuv som ble vist i VGTV -programmet Panelet (m/Harm & Hegseth), lover deltagerne at  årets utgave vil gå enda lenger enn fjordårsutgaven i så måte. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt dette er menneskelig mulig under de gitte forutsetninger..(?)

For at alle skal være helt på det rene med hva denne gjengen faktisk må overgå av utagerende adferd og handlinger for å innfri sitt løfte om å overgå fjordårsversonen:..

• Melina Johnsen sin utskjelling, hvis episode jeg vil tro er viden kjent over det ganske land, og som endte med å gi henne en Gullruten-pris. En fullstendig krakilsk Johnsen som hyler følgende av full hals har jeg vanskelig for å tro vil bli glemt med det første; “Du er bleik!, Du er stygg! Du er feit!.. – Bitch, hør her!..”
• Sekskant-sexen, hvor 5 av de kvinnlige deltagerne (inkl. nevnte Melina Johnsen og jenta hun skjelte ut så til de grader) sørget for at Daniel Pedersen virkelig fikk kjørt seg, for å si det slik.
• I diskusjonene som fulgte i kjølvannet av nevnte mangekant, kommer en av gutta ved navn Jørgen i skade å betegne de 5 jentenes adferd som ‘slutty’. Følgen av dette kanskje noe upassende, men slett ikke misvisende ordvalget, var at jentene gikk til angrep i samlet flokk, hvorpå han ble ‘pisket’ non-stop frem til han regelrett bryter sammen..
• Henrik Elvejord Borgs legendarisk brutale dumping av Inger Hauge grunnet hennes avgjørelse om ikke å ha sex på TV. Denne hendelsen sto frem som enda mer graverende da Elvejord Borg kunne røpe at dette med å ha sex under oppholdet var av betydning for bokprosjektet hans. Det viser seg nemmelig at fyren deltok i denne serien for å kunne skrive bok om opplevelsene. For Ingrid Hauge, derimot, må det ha føltes hinsides ydmykende at fyren brått kutter all kontakt, for så å feie over to stk på rappen..
• Daniels opphold og affærer som en helhet, inkl. hans hyppig gjentatte meddelser til det norske folk som lød “jeg er jo den kjekkeste”..

Med disse høydepunktene trukket frem, må det også påpekes at tiden imellom var tettpakket med ‘sex, drugs (for det jeg kan forstå) & rock’n roll’ av typen som inntil seriens sendestart utgjorde elitedivisjonen innen utagerende realityadferd. – Og sist, men ikke minst, følger Melina Johnsen & Adrian Sellevold opp med en ugly break-up, og Henrik Elvejord Borg inngår et 3-4 mnd langt forhold til Skam-stjernen Ulrikke Falch, slik at interessen om mulig boostes ytterligere.

Før vi går videre, må det presiseres at min ugjendrivelige nysgjærrighet ang. hvorvidt det lar seg gjøre å overgå skandalefaktoren fra fjordårets EOTB -deltagere, dreier seg ene og alene om nettopp dette; Hvorvidt det er menneskelig mulig å overgå den grad av utagerende opptreden som ble utvist i 2018 -utgaven innenfor de rammer som er gitt. At de har gått ‘all in’ for å kunne stikke av med tittelen tidenes mest imfamøse realitydeltagere vist på riksdekkende TV, er imidlertid hevet over enhver tvil!

Taushetsplikten ang. ‘spoiling’ av spesifikke hendelser og handling gjør at det selvsagt vanskelig lar seg gjøre å si noe om hvorvidt årets EOTB -gjeng ‘bare’ har det i kjeften, eller om de virkelig vil vise seg å kunne matche fjordårsgalskapen. Men noen drypp fikk vi dog servert, og disse ‘dråper’ hintet faktisk mot at TVN faktisk har klart kunststykket å grave frem enda et 20 -talls ’20-somethings’ av samme skandalekaliber som Melina, Henrik & co. -Hvilket igjen innebærer at de faktisk kan vise seg å innfri sitt unisone løfte om å stikke av med værsting-rekorden..

Helt konkret, dreide de hintene jeg her refererer til at 2019 -gjengen ikke nøyer seg med å vise hetroseksuell aktivitet i fri utfoldelse, i tillegg til hentydninger om flere personangrep i samme klasse som Melina Johnsens imfamøse ‘Du er bleik! Du er stygg! Du er feit!.. -Bitch, hør her!!’, samt iallefall en runde med møljesex som inkluderer enda fler enn fjordårets sekskant..

De som eventuelt i ettertiden måtte ha ambisjoner om å overgå dette konseptet, vil imidlertid måtte henvende seg til grupper hvis sivil status ikke begrenser seg til ‘singel’ og ung av alder. Enten kan ikke ekteskapet/samboerskapet ikke lenger være hellig, for å si det slik, eller så må de gå for min personlige ønskedrøm av et skandalekonsept; Typ Ex on the beach med voksne deltagere -hvorav det virkelig er snakk om ex’er med eksplosiv spenning mellom partene! Mens det for disse 20-åringene ikke dreide seg om stort annet enn kortvarige affærer med folk de var glade for å se igjen, vil en deltagergruppe på 35 år og oppover inneha de livserfaringer som skal til for virkelig å få fulgt dette konseptet til døren! Det hadde vært noe, det..

Ja, jeg heter altså Gry, og jeg dras  mot det skandaløse og det skandaløst nedrige som en magnet mot kjøleskapsdøren…

Jeg vokste opp i et hjem der likeverd, tolleranse & aksept for de som var annerledes var en sentral del av verdigrunnlaget. Like fullt vokste jeg opp med terminologier som ‘neger’, ‘hyper-aktiv’, ‘mongoloid’, osv, hvilket nærmest syntes som et paradox å regne ut i fra de rådende politisk korrekte rammer..  

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Ta f.eks betegnelsen ‘Downs syndrom’.. Jeg kan for mitt bare liv ikke se hva som gjør denne betegnelsen [i seg selv] mindre diskriminerende og stigmatiserende enn ‘mongoloid’. Om jeg skal være helt ærlig, syntes jeg faktisk ‘downs syndrom’ er å betrakte som langt værre enn den gamle betegnelsen! -Men det er forsåvidt ikke det som er poenget; Poenget er imidlertid at det strengt tatt ikke er den nå utgåtte terminologien det var noe galt med, men snarere hvordan denne gruppen, såvel som psykisk utviklingshemmede generelt har blitt behandlet opp gjennom historien..

Dette skiftet i terminologi er likevel som en bagatell å regne i forhold til de følger term-endringen hva angår mennesker med afrikansk opprinnelse har fått for dagligtalen. Betegnelsen ‘Neger’ var fullstendig fritt for den stigmatisering som hefter dets amerikansk-engelske opphav, ‘nigger’. Den norske betydningen av ordet, var [og er] kun en kategorisering basert på visse utseendemessige trekk, som ‘hvit’ blir benyttet som en ‘sekkebetegnelse på oss med nord-europeisk opphav.

Nå er betegnelsen ‘neger’ strengt tatt ikke innlemmet i rasismeparagrafen [enda], og dermed ikke straffbar å benytte i offentlige uttalelser. Like fullt gjør den fordømmelsen som ordet har blitt til del at det i praksis ikke utgjør store forskjellen om det er innlemmet i lovverket eller ei. Betegnelsen ‘neger’ er per i dag så uglesett at det skal svært mye til for at en offentlig uttalelse inneholdende denne benevnelsen skal kunne passere uten at ikke alle kluter settes inn for å få ytringen til å omfattes av lovverket som diskriminerende. Ethvert nettsted med respekt for seg selv later til å ha inkludert ordet blandt de som får systemet til å spy opp advarsler vedrørende hatytringer og diskriminerende omtaler, så det syntes jo ganske klart hvor det bærer..

Det som gjør denne endringen i betraktelsen av ordet ‘neger’ så spesiell, er i mine øyne mer enn noe annet at dette overhodet ikke syntes å ha kommet fra de som omfattes av denne terminologien! Ifølge de jeg kjenner, er det nemmelig snarere det motsatte som er tilfellet! Dersom ikke de tilhørende min bekjentskapskrets skiller seg fundamentalt ut fra befolkningen forøvrig, er det ikke lenger å kunne betraktes som ‘neger’ snarere som en fornærmelse å regne enn noe annet. Med utestengelsen av dette ordet fra språket, følte de at de ikke lenger kunne vedkjenne seg sine utseendemessige karakteristikker. Selv gir denne påprakkede sensitiviteten m.h.t ordbetegnelse en fornemmelse av at den ulikhet i utseende som foreligger mellom mennesker med ulik etnisk opphav liksom skal ‘pakkes inn’ i ord med en pompøs klang. ‘Farget’ går fremdeles greit. ‘Sort’.. -vel.. *muurrr*.. Men for å bli ansett for å være sosialt veltilpasset i de politisk korrekte kretser, er det tilrådelig og i størst mulig grad holde seg til termer som ‘etnisk afrikansk’, ‘av afrikansk opprinnelse’, o.l

Nå skal det selvsagt ikke stikkes under en stol at mennesker med annet etnisk opphav har blitt, og fremdeles blir utsatt for diskriminering, både i form av ord og handling. Slikt er selvsagt fullstendig uakseptabelt, hvorpå det har vært [og er] en absolutt nødvendighet med ihverksetting av tiltak for å forhindre og forebygge. Derimot er det ingen jeg har snakket med, eller hørt om for den saks skyld, som har forbundet ordet ‘neger’ med noe rasistisk! ‘Neger’ har derimot kun vært en utseendemessig og/eller etnisk sekkebetegnelse på lik linje med hva ‘hvit’ gjelder for oss med nord-europeisk opprinnelse.. Faktisk omfatter jo betegnelsen ‘blondine’, som også gjelder for undertegnede langt mer stigma enn hva som i norsk språkbruk er gitt ordet ‘neger’, uten at det burde medføre noen moralsk fordømmelse av benevnelsen som sådan av den grunn.

For også her, er det behandlingen som er gitt denne gruppen opp gjennom historien som ligger til grunn for ord-byttet, -dog noe forsinket her til lands. Årsaken til at utestengelsen av ordet ‘neger’ fra det norske språk brått ble presserende, er jo utvilsomt at dets amerikanske opphav ‘nigger’ innehar en helt annen, og fullstendig uakseptabel betydning enn den norske versonen av ordet skulle få. Det som er uforståelig, er derimot at det skulle stigmatiseres etter å ha fungert smertefritt paralellt med sitt ‘onde opphav’ i gudjammerlige tider; For ‘neger & ‘nigger’ var og er langt fra gitt samme betydning!

Hva som mer enn noe annet satte punktum for aksepten av betegnelsen ‘neger’ på den afrikanskættede befolkningen, må vel sies å være den endringen som ble tvunget foretatt i Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe. De av oss som er født før 1990, vokste som kjent opp med at Pippis far var ‘neger-kung’. I løpet av tiden som er gått etter årtusenskiftet, er titlueringen som ble gitt denne figuren ikke bare blitt å anse som uakseptabel, og derav blitt gjenstand for en ‘nødvendig utskiftning til ‘sydhavskung’, men også reist tvil om Lindgrens integritet! I hjemlandet Sverige spesielt, men også i Skandinavia generelt,, har det nemmelig pågått en heftig debatt angående Astrid Lindgrens menneskesyn, da sterke krefter har forsøkt å få påsatt henne et rasist-stempel på bakgrunn av denne titlueringen av Pippis far. Dette viser mer enn noe annet det riv ruskende gale i det hele, da få mennesker kan sies å ha vært mer fordomsfrie & hjertegode enn Astrid Lindgren, som både i form av sitt forfatterskap, såvel som i måten hun benyttet seg av det gehøret hun var gitt i form av sin kjendisstatus gjorde en enorm innsats for de svake i samfunnet!

Når det er sagt, er det imidlertid ikke alle term-skifter som har vært av det negative og/eller uforståelige. At eksempelvis MBD [minimal brain disfunction] ble byttet ut, -eller snarere korrigert får en vel si, til ADHD [Attention deficit hyperactivity disorder], er det selvsagt ingenting å si på. Men til forskjell fra betegnelser som f.eks ‘neger’ og ‘mongoloid’, var MBD -betegnelsen faktisk både feilaktig og stigmatiserende, da dette følger ‘brain disfunction’. Det er dermed ikke slik å forstå at all foretatt utskiftning i terminologi er hverken negativt eller uforståelig. Det jeg mener, er bare at vi kanskje burde gå litt dypere inn i oss selv og vår egen oppførsel for å se om vi snarere burde ta et oppgjør med vår egen samvittighet før vi går ‘all in’ for et slikt ord-skifte neste gang!..

Kroppspress er uten tvil et samfunnsproblem, og de grep som ble foretatt i hht trenden med inngrep i fjord var høyst nødvendig. Men hva som var av det gode for å snu en negativ tendens med rask utbredning, føles nå stadig mer som om det er i ferd med å utvikle seg til en helsejakt. 

For det første, må voksne mennesker få gjøre som de selv vil m.h.t eget liv og egen kropp. Det er nemmelig stor forskjell på å få satt en stopper for en trend som gikk på å foreta plastikkirurgiske inngrep og innsprøytninger til det ugjenkjennelige, og det å foreta et inngrep for å fikse noe ut i fra et ønske en selv har. Inngrep foretatt for å følge en trend og inngrep basert på en egen vurdering er etter min oppfatning to vidt forskjellige ting. Vi var på full fart dithen hvor det naturlige ikke lenger var å betrakte som attraktivt, hvor kropps- og utseendeidealet var ugjennomførbart uten å foreta en serie innsprøytninger og inngrep. På kort tid, har denne utviklingen snudd til at vi nå er på god vei til en fullstendig omfavnelse av det naturlige og hyllest til de individuelle forskjeller.

Derfor mener jeg de angrepene som i den senere tiden i økende grad er blitt rettet mot bilderetusjering får et stadig sterkere hint av heksejakt. At folk, meg selv innkludert, foretar og/eller presenterer en og annen forskjønnelse av virkeligheten kan da virkelig ikke være en synd som i værste fall gjør en fortjent til å plasseres i en offentlig gapestokk til spott og spe gjennom profiler som f.eks Mads Hansen, Kristin Gjeldsvik & co?!

Greit nok at lettpåvirkelige barn og unge har behov for idealer som styrer de i retning av å sette pris på sine unike ‘selv’ slik de er, og at dette motarbeides dersom de menneskene de gjerne ønsker å identifisere seg med representerer det motsatte. Men ikke desto mindre, ligger nå engang hovedansvaret for en oppvoksende slekt med et sunt selvbilde hos de som oppdrar de fra de er små; Altså i hjemmet, hvilket så vil suppleres med skolen. Jeg mener.. Er ikke grunnlaget for et positivt selvbilde lagt i det ungen når 14 årsalderen, har foreldrene i første rekke, men også øvrig familie og skole feilet og sviktet ‘big time’. -Enkelt og greit.

Jeg har forståelse for at det reageres dersom en blogger, Instagramprofil e.l hadde løyet ang. bilderetusjering. Selv har jeg imidlertid enda til gode å komme over noen som ikke har svart ‘Ja’ på spm. om redigering/retusjering. Dessuten syntes dette for en betydelig andel å være åpenbart.,

For mitt vedkommende har årene med modelloppdrag, og derav de utseendemessige trekk som ligger til grunn for denne muligheten, ført til at jeg ikke ser på bildeserier av meg selv som meg selv slik jeg fremstår i virkeligheten. Kameraet lyver gjerne til min fordel, samt at ansiktet er som et lerret å regne, da en ved hjelp av styling, kamerasettinger og poseringer kan omforme det til å kunne portrettere en serie ulike uttrykk og stemninger. Det er ikke meg på disse bildene, men fotokunst jeg har vært med på å lage i samarbeid med fotograf og stylingansvarlig. Dette har jeg også tatt med meg inn i bloggingen der jeg syntes disse formidler et uttrykk og/eller stemning som passer inn med temaet i innlegget. De øvrige bildene, er moderert m.h.t lyssettinger, fargeinnstillinger, m.m for at jeg rett og slett liker å fremstå i et best mulig lys. -Så banalt enkelt er det.

Når det er sagt, er heldigvis ikke jeg blandt de som kan sies å ha noen innvirkning og appell hos de unge og lettpåvirkelige, da denne bloggen retter seg mot et voksent publikum som ikke minst har hodet på rett plass. Av den grunn har jeg ikke ansett det for å være nødvendig å opplyse at retusjering har funnet sted og i hvilken grad, da jeg tar det for gitt at dere er helt på det rene på hvorvidt de vedlagte bilder viser hvordan jeg faktisk ser ut, og når det ikke gjør det, for å si det slik. – Og det å inneha evnen til å foreta dette skillet, vil jeg faktisk gå så langt som å si burde være en forutsetning for alle de som er lesere av blogger og følger de store profilene på Instagram. -Folk må begripe at det ikke er virkeligheten de ser, men  flott fotokunst!

Skuespiller Ane Dahl Torp har figurert blandt hovedsakene i samtlige av de nyhetskanaler jeg har vært innom det siste døgnet. Denne gang er det [desverre] ikke relatert til en ny film- eller TV-innspilling.. Dahl Torp har satt seg fore å bruke sin kjendisstatus for alt den er verdt for at hennes holdninger hva barneoppdragelse angår skal fastsettes i lovs form.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Saken dreier seg om at Dahl Torp mener barn under 13 år er for unge for å håndtere sosiale medier. Dersom skuespilleren hadde nøyd seg med å benytte sin kjendisstatus for å fremme dette synet, som åpenbart er noe hun brenner for, ville hun hatt min fulle støtte. Det som derimot skurrer for meg, er at hun henvender seg direkte for å få dette synet fastsatt i lovs form.

En ting må nemmelig være helt klart her.. Jeg har en enorm sans for profilerte personer som bruker sin status for å fremme saker de brenner for, -det være seg om jeg er enig eller uenig. I mine øyne, innebærer nemmelig dette at vedkommende også har en annen og dypere agenda enn det overfladiske på grensen til narcissistiske i å syntes og bli sett. Selv ble jeg bevisst på denne ‘skjulte agendaen’ enkelte profilerte personer har for valget av et liv i rampelyset, da jeg noen år tilbake så et intervjuv med Victoria Beckham. Beckham, som jeg vil tro de fleste kjenner til først ble kjent som ‘Posh’ i jentegruppa Spice Girls, har sammen med sin like feterte ektemann, David, har beholdt sin posisjon blandt verdens ypperste kjendiselite i over 20 år. Det har imidlertid ikke bare vært en dans på roser.. Ekteparet har i intervjuver kunnet fortelle at de så absolutt har fått føle på medaljens bakside, bla.a ved at papparazzi-fotografer har gjemt seg i busker på eiendommen, osv, og folk som både ønsker å tjene penger på de og ødelegge forholdet deres. Værst var imidlertid den gang de opplevde at barna deres ble truet, og de måtte ihverksette massive sikkerhetstiltak. Beckham røpet at de i denne perioden seriøst vurderte å trekke seg fra rampelyset, hvorpå intervjuveren spurte hva som fikk de til å bli. Svaret fra fru Beckham kom uten antydning til betenkningstid: ‘Det gir meg en sterk stemme. Vår kjendisstatus gjør at våre hjertesaker når ut til mange, slik at vi får påvirke. -Gjøre en forskjell’. -Og med det var jeg, som har et mildt sagt avslappet forhold til dette med kjentfolk, blodfan grunnet en nyvunnen dyp respekt. Sterke meninger, og et sterkt ønske om å bli hørt er nå engang ‘right up my alley’.

Greia er imidlertid at det i mine øyne er stor forskjell på det å gå ut i den hensikt å øke folks bevissthet og/eller påvirke folks valg, og det å gå ut for å få ens personlige mening innen slikt som barneoppdragelse nedfelt i Norges lover. Hadde det derimot dreid seg om noe slikt som f.eks strengere straffer for seksuelt misbruk, ville saken ha stilt seg i et helt annet lys. Her dreier det seg imidlertid om å blande seg inn i folks valg i hht hvordan de legger opp oppdragelsen av ungene sine. Måten Dahl Torp har gått ut på i denne saken, gir en uggen følelse av arroganse fra skuespillerens side. For det første, anser jeg det å påberope seg en rett til å blande seg inn i de valg de enkelte foreldre tar i hht hvordan de oppdrar ungene sine for regelrett forkastelig rent prinsippielt. For det andre, forutsetter dette utspillet fra Dahl Torp [som en logisk konsekvens] at hun mener å ha bedre kjenskap til hvordan ståa er m.h.t modenhet for alt som kan krype og gå av barn med tilhørighet i kongeriket Norge enn de respektive foreldre/foresatte. For meg, er dette hinsides respektløst, da det levner nada tillit til den enkelte foresattes evne til å foreta de vurderinger som syntes rett for det enkeltindividet de har fulgt fra unfangelsen!

Det skal imidlertid også sies at min reaksjon på skuespillerens utspill nok ble ytterligere forsterket av min generelle aversjon mot de siste ti-årenes tendens til å skulle løse alt som har en eller annen [potensielt] negativ side ved seg gjennom lovforbud/lovreguleringer. Jeg makter ikke engang tenke tanken på at det skulle komme en dag hvor disse inngrepene i vår personlige frihet og råderett over eget liv tar steget videre inn i det aller helligste; Familielivet, og derav barneoppdragelsen. At jeg hverken har, eller ønsker å få barn, har vist seg å ha en forbløffende irrelevant hva angår denne saken. Men det er nå engang heldigvis slik at det å reagere på hva som syntes å være en urett ikke forutsetter at en selv rammes. For meg, er dette en ren prinsippsak som munner ut i noe så grunnleggende enkelt som ens syn på rett & galt.