I disse sosiale media -tider, tør jeg påstå at det knapt finnes de som men hånden på hjertet kan erklære at de er fullstendig likegyldige til- og ditto uberørte av dette med ‘likes’. For mange, spiller antallet ‘likes’ de får på det de legger ut en betydelig rolle for selvfølelsen deres, så en kan med andre ord gjøre den berømmelige forskjellen kun ved å trykke ‘liker’ på de bilder som kommer opp når du skroller deg nedover hjemmesiden på Instagram. – Så hvorfor er folk så gjærrige på ‘likes’ene sine?.. [FOTO: DF-FOTO] To av bildene som har høstet flest ‘likes’ på mine sosiale medier. Like fullt som vi alle er opptatt av at folk liker bilder og annet vi legger ut på sosiale medier, er vi alle opptatt av dette med å kunne ‘gjøre en forskjell’. – At ens opphold på planeten ikke forløper uten å ha betydd/bety noe som helst, men at ens eksistens helt eller delvis har ført til noe av betydning, det være seg for enkeltindivider eller for samfunnet som sådan. For stadig flere, og spesielt blandt de yngre, har dette med antallet ‘likes’ så stor betydning at det faktisk er avgjørende for selvfølelsen deres, mens det for de fleste er slik at det f.eks kan lysne opp humøret på en ellers grå dag. Det forholder seg med andre ord slik at noe som knapt kan sies å ta brøkdelen av et sekund når vi alikevel skroller nedover hjemmesiden på Instagram, har plenty av potensiale med seg til å gjøre et hav av forskjell. – Men ikke desto mindre er det store flertallet svært så restriktive/tilbakeholdne med å klikke den knappen, -og jeg forstår det virkelig ikke!.. Selv tilhører jeg heldigvis de som ikke lar seg påvirke av antallet ‘likes’ i den grad at det påvirker livskvaliteten, men har klart å holde det på et nivå der det stort sett begrenser seg til en kortvarig glede/skuffelse der og da når en er inne på kontooversikten. Ikke desto mindre opplever selv de med meg og mine likemenns relativt avslappede forhold til det hele at antallet mennesker som har tatt bryet med å klikke ‘liker’ for innleggene våre har det med å påvirke humøret på en dårlig dag o.l. Dette viser i mine øyne mer enn tydelig hvilket potensiale det å gidde ta seg bryet med å klikke ‘liker’ på ens vei nedover siden på sosiale medier har for det å virkelig kunne gjøre en forskjell, men alikevel er folk latterlig gjærrige på ‘likes’ene sine. Selv om folk er fullt klar over den betydningen som ligger i et ‘like’ for sitt eget vedkommende, skal det alikevel mye til for at de selv klikker denne knappen, og jeg begriper virkelig ikke hvorfor! For mitt vedkommende har det etterhvert blitt viktig for meg å kunne glede familie, venner & bekjente ved å gi uttrykk for at jeg liker det de deler i sosiale medier, og ønsker dermed å gjøre andre bevisst på det samme. Folk er paradoxalt nok langt mer rause m.h.t liker-klikk for det som legges ut av kjendiser de overhodet ikke kjenner og derav har et gjensidig personligv forhold til enn de er ovenfor folk som kjenner til og verdsetter deres eksistens. Det skulle jo vitterlig vært motsatt! For det første er disse kjendisene mottakere av fler ‘likes’ pr bilde enn det gjennomsnittsbrukeren har på sin konto tilsammen. For det andre hører det jo ingensteds hjemme at ‘likes’ene våre ikke bare plasseres der de ikke spiller noen nevneverdig rolle hverken fra eller til, samtidig som de er fraværende der de faktisk har en betydning for mottakeren. – Hvilket på toppen av alt er en mottaker som i det minste anerkjenner ens eksistens i såpass grad at han/hun følger en tilbake!..
Nyhetskanalenes fokus på tragedier, katastrofer & lidelser dominere, har ført til at vi sitter igjen med et virkelighetsbilde som tilsier at verden er et langt værre sted enn den faktisk er! For tallenes tale kunne ikke vært klarere: Verden blir faktisk et stadig bedre sted å være!
Et prakteksempel på at verden faktisk faktisk er i en rasende utvikling mot å bli et bedre sted, er at det ved årtusenskiftet var hele 28% av verdens befolkning som levde i ekstrem fattigdom, mens det i dag kun er 11%. Dette innebærer intet mindre enn et daglig antall på 250 000 mennesker som tar/har tatt steget ut av den ekstreme fattigdommen!
Videre har antallet underernærte blitt halvert i samme periode, hvorav hele 2 milliarder har fått tilgang på rent drikkevann! Et annet kvantesprang i riktig retning, er at også barnedødeligheten er halvert siden årtusenskiftet, mens antallet kvinner som dør i barsel, er redusert med ca 45%. Hva den globale helsesituasjonen forøvrig angår, er meslingvaksinen er alene anslått å ha reddet et sted mellom 15 og 16 millioner liv, og antallet smittede av sykdommer som malaria, tuberkulose, for ikke snakke om HIV er på stø kurs nedover.
Ellers får stadig fler barn skolegang, hvorav det er stadig fler som gis muligheten til, -og tar utdannelse, og det voldsomme fokuset på miljø og klima den siste tiden, gjør at det ser bedre ut enn på lenge også her.
Tingenes tilstand er med andre ord langt bedre enn de ser ut, folkens!
Det krever så langt i fra noen ekspertise hva ansettelsesintervjuver angår for å skjønne at en eventuell ansettelse er avhengig av at spørsmål som på hvordan en takler kritikk besvares med noe tilsvarende; ‘Jeg har lært meg å verdsette konstruktiv kritikk, da denne utgjør den viktigste kilden til den selvinnsikt som kreves for å kunne utvikle seg, både faglig og som menneske..’
Det ville jo vært svært så ønskelig, for ikke snakke om gunstig på alle tenkelige måter om en faktisk hadde taklet kritikk i hht den fremstillingen en gir av seg selv på et jobbintervjuv!
For fleste av oss, innebærer jo det bildet en serverer intervjueren på dette punktet en solid oppgradering av de faktiske forhold. – Ikke sånn og forstå at det nødvendigvis er en bevisst løgn tvers igjennom, da vi har en tendens til å anse oss selv som vesentlig flinkere til å takle, -og derav nyttiggjøre oss av kritikk enn det vi i realiteten er. Når vi blir fremlagt et spørsmål som går på hvordan vi takler kritikk, tilsier jo settingen at dette dreier seg om konstruktiv kritikk, og siden ordet ‘konstruktiv’ er så positivt ladet [i sammenhengen], påvirker dette i vesentlig grad det selvbildetbildet som manes frem for vårt indre.
Når ordet ‘konstruktiv’ legges til kritikken, innebærer dette en kraftig ‘boost’ i hht det å ilegge begrepet en positiv betydning. Fra å være et relativt negativt ladet begrep i seg selv, med assosiasjoner til alt fra kritikerslakt i media til det å bli ‘hakket på’ i dagliglivet slik at det i sin værste form er å betrakte som regelrett mobbing, gir tilføyelsen av konstruktiv i stedet begrepet en udelt positiv betydning. Istedet for sårende og ydmykende negativitet rettet mot ens person, maner tilføyelsen av ‘konstruktiv’ frem et bilde av noe tilnærmet en bagatellmessig uvane bli påpekt nærmest i en bisetning, og foreslått gjort annerledes for faktisk ytterligere å kunne tilføre/finspisse vår fortreffelighet.
..- Satt på spissen!..
Men dog ikke så langt ut på spissen som en skulle tro. For et annet typisk menneskelig vrengebilde, er nemmelig blindheten, -eller i det minste nærsyntheten, hva angår egne feil & mangler. -Og det er nettopp her skoen trykker..
Selv om kritikken er aldri så konstruktiv, faller den svært skjelden i tråd med det nevnte svært så idylliske bildet vi har på dette. Kritikk har nemmelig en lei tendens til å blottstille oss ovenfor de feil & mangler som foreligger ved oss selv, noe som igjen utløser forsvarsmekanismen vår. -For like fullt som vi gjerne stuer de nevnte negativer så langt bak at de glir inn i underbevisstheten, setter det plutselig å måtte face disse i gang en forsvarsmekanisme, hvor vi instingtivt ønsker å forsvare oss. Ifølge denne mekanismen, er det vi har blitt presentert i bunn & grunn feilaktig.
For let’s face it: Kritikk på arbeidsplassen, går jo f.eks gjerne på utkommet av vår innsats, hvorav det hele koker ned til en form for fagelig udyktighet/uvitenhet/mangel sammen med en egenskap som ligger i vår person; Eksempelvis har en den reduksjon i effektivitet som foreligger ved mangel på struktur, – at det er mangler ved nøyaktigheten, som i værste fall insinuerer regelrett slurv, og/eller mangler ved fagkunnskapen som gjør at selve oppgaven(e) ikke utføres/er utført godt nok, m.m
Her finnes med andre ord knapt noe som er fritt for de faktorer som går på stoltheten og sårbarheten løs, og derav trigger den nevnte forsvarsmekanismen. Om kritikk i det store & hele var av typen jeg selv mottok her om dagen, som gikk på at vaskingen av speilene i treningssenteret kunne effektiviseres ytterligere om jeg brukte enda mer papir om gangen.. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg, så vel som stort sett alle andre ville vært racere på kritikk om dette var prototypen, for å si det på den måten.
Men realiteten er dog slik at kritikk av denne typen knapt omfattes av begrepet. Å få kritikk er ytterst skjelden noen hyggelig opplevelse, og vår umiddelbare reaksjon, er som oftest at den er uberettiget og urettferdig. Reaksjonene som følger er derav at vi blir opprørte, sinte, og/eller lei oss, -det være seg om vi viser det, eller ei.
For meg personlig, er den værste kritikken den som sårer, og derav gjør at en blir lei seg, fordi dette er hva jeg har vanskeligst for å skjule, og derav gjør at jeg eventuelt blir mindre skikket til å gi min side av saken. Sinne, derimot, er jeg flink til å kanalisere inn i rett utløp. Jeg er både flink til å skjule det om nødvendig, i tilleggv til at det er ideelt hvor det er nødvendig å få formidlet mitt ståsted. For denne forsvarsmekanismen vi har er faktisk ikke bare den negatyive greia som gjør oss overfølsome, og ikke minst gjør oss mindre kapable til å se sannheten i øynene. Det er nemmelig vel så viktig som noe annet å evne å forsvare seg, dog på en behersket og sakelig måte, der kritikken føles gal. For det er nå engang ikke all kritikk som er berettiget. – Så langt derifra! Kritikk kan være fullstendig, såvel som delvis feilaktig, og dette er det faktisk ganske viktig å få rettet opp i, spesielt i yrkeslivet. Uansett setting, er det greit å få satt ting på rett plass, om ikke annet så for ens eget forgodtbefinnende, da det aldri føles greit å bli sittende igjen med ‘svarte-per’. De fleste av oss har jo en sterk iboende rettferdighetssans som i bunn & grunn består i den formen som fikk oss til å reagere på urettferdighet som barn. Blir en urettferdig behandlet, klandret og/eller kritisert uten at en får talt ens sak, og rettet opp i det, gir det en svært vond følelse som kan bli hengende igjen lenge. I værste fall, går det så langt at den forulempedes tillit til andre mennesker, det være seg en bestemt gruppe eller i sin helhet..
Når det er sagt, er det imidlertid vanlig at ens umiddelbare reaksjon etter å ha mottatt kritikk, er nettopp at denne er både feil & urettferdig, men at vi, etter at det hele har fått sunket i noen dager, blir nødt til å bite i det sure eplet og innse at kritikeren dog hadde et poeng likevel.. Det er med andre ord vel så viktig å vente med å ta det opp til en har kommet på det rene med hva som eventuelt var berettiget, hva som var uberettiget, og hvorfor [hvilket er glimrende om kan dokumenteres på ett eller annet vis], for ikke snakke om at en selv og situasjonen i i sin helhet har fått roet seg såpass at de involverte evner å snakke om det intrufne på en rasjonell & saklig måte. Lar det seg av praktiske årsaker ikke gjøre å vente med å forsvare seg, er det særdeles viktig at en virkelig anstrenger seg for å være så rasjonell og objektiv som det lar seg gjøre. Da har en i det minste en grei sjangse til en delvis oppretting av eventuell feilrettet kritikk..
Lett er det imidlertid ikke å komme noen vei med å ta en slik diskusjon der & da. Kritikk, om den så er aldri så berettiget & konstruktiv, er et av de mest ‘touchy’ sidene ved oss mennesker. Dette er et område hvor følelsen av såret stolthet & ego virkelig evner å smokke den rasjonelle tankegangen rakt ut på sidelinjen. Det ligger rett & slett til oss å ta kritikk personlig, uansett hvor lite berettiget dette måtte være. Bedre blir det jo ikke når en også tar det faktum at kritikereen også ofte kan være mer eller mindre anterert/oppskaket i det kritikken faller. Dette er jo gjerne tilfelle dersom det dreier seg om noe som nettopp har funnet sted, eventuelt følgene av eventuelle begåtte feil nylig er blitt oppdaget eller inntruffet. Da skal det mye selvkontroll til fra begge parter for å komme noen vei, det er helt sikkert!
For mitt vedkommende, har jeg blitt noe flinkere til å ta kritikk med årene, med det er ikke dermed sagt jeg er flink til det! – Den mest riktige betegnelsen, er vel heller at jeg er litt mindre ‘ræva’. Jeg er nemmelig blandt de som instinktivt går i forsvar ved den minste lille anelse av noe i denne retningen er i ferd med å komme, for ikke snakke om at jeg også er blandt de som har problemer med ikke å ta det personlig/la det gå inn på seg. Fornuften kan være fullt klar over at det ikke er personlig, uten at det gjør en dritt fra eller til. -Iallefall ikke der & da. Videre, har såret stolthet og annet som i utgangspunktet har ført til at jeg har blitt lei meg en tendens til å gli over i sinne der de fleste roer seg, noe som både kan slå bra og dårlig ut. Det er imidlertid her en finner et av de områdene jeg har hatt en forbedring ved å kunne bruke dette sinnet på en konstruktiv måte. Videre, er jeg også blitt bedre på å skjule hvor opprørt jeg er og fremstå langt mer rasjonell, sakelig og behersket enn hva jeg faktisk er på innsiden.
Størst problemer, har jeg imidlertid der jeg blir kritisert hvor andre er tilstede. Ikke at de nødvendigvis er tilstede i/den umiddelbare nærhet av samtalen, med at det finner sted i det offentlige rom hvor andre brått kan dukke opp eller befinne seg innenfor hørevidde. Videre er det vanskelig for meg der kritikeren gjentar seg selv, hvorav jeg gjerne ikke når frem med mine svar og argumenter i det hele tatt. Siste gangen jeg havnet i en slik situasjon var attpå til på et offentlig sted, så det var tilnærmet det værst tenkelige scenariet i så måte. Jeg klarte meg imidlertid relativt greit, forholdene og tidligere reaksjonsmønster tatt i betraktning. Et par sarkastiske motspm på hvorvidt det var noe fundamentalt galt ved mine evner i hht å kommunisere ved hjelp av det norske språk, siden det syntes åpenbart at hva jeg hadde gjentatt flere ganger åpenbart ikke lot til å ha blitt mottatt & forstått. -Det var forsåvidt greit nok, for jeg hadde virkelig gitt tilsvar på det som ble sagt gjentatte ganger uten at dette fikk noen som helst innvirkning på episodens videre forløp. Det viktigste i så måte er utvilsomt at sammenbrudd ble unngått, det være seg i form av verbalt raseriutbrudd eller opprørt grining. Da jeg et par dager senere møtte igjen vedkommende, fikk jeg også lagt frem mitt syn på seansen på en rasjonell & rolig, men alikevel bestemt måte, så en får jo bare håpe dette ikke bare var et blaff, men en generell forbedring/fremgang hva selvbeherskelse/selvkontroll angår.
Det ideelle ville jo utvilsomt vært dersom folk kunne se meg som den perfekten jeg er, og jeg derav ville kunne unngå kritikk med de ubehageligheter som følger i fremtiden 😉
Jeg ser i likhet med befolkningen forøvrig nødvendigheten av at tiltak ihverksettes på det nasjonale plan, såvel som at hvert enkelt individ gjør en innsats for å redusere gassutslipp, forsøpling og tap av reinskog gjennom slikt som kildesortering, redusert bilbruk, osv. Men der hvor oppmuntring og inspirasjon til innsats er positivt, har det i den senere tiden vært en oppblomstring av hva som er best beskrevet som miljø-fundamentalister. -Og som all annen fundamentalisme, faller heller ikke denne i god jord hos undertegnede..
Etter noen måneders fokus på- og verbal nedslakting av folk generelt og bloggere spesielt som velger Dubai som reisemål, opplever jeg at vi nå har beveget oss over til fordømmelse av bloggeres reisevirksomhet generelt. Anti Dubai -aktivismen kan jeg imidlertid være med på inntil det når et punkt hvor instendig oppfordring glir over til utilbørlig press til å underkaste seg deres vilje på bekostning av sin egen. Det er tross alt en kjennsgjerning at de som velger Dubai som reisemål bidrar økonomisk til en nasjon hvis rettsvesen har vist seg å praktisere Sharia-juss i sin mest barbariske form.
Men i det jobben for å forhindre at den norske oljerikdommen skulle komme det tidvis barbariske regime i araberstaten til gode etterhvert må sies å være gjort, og bloggerne etter alt å dømme atter igjen skulle få farte fritt etter eget- og ikke minst sponorenes forgodtbefinnende, så skjer det motsatte.. For i det anti Dubai -aktivistene trekker seg ut av kommentarfeltene, så kommer miljø-fundamentalistene inn, og det med brask og bram!..
For her begynner de hverken med en viss beskjedenhet eller finnes det noen form for avgrensninger; Her syntes de respektive kommentarfelt å være invadert av en komplett hærskare hvis misjon er å komme ethvert reise-relatert blogginnlegg til livs grunnet de miljøbelastninger som følger lufttrafikken denne reisevirksomheten innebærer.. Ethvert innlegg fra en av de mest leste bloggerne som omhandler reisevirksomhet, følges av et knippe av disse miljømoralistene i kommentarfeltet, hvorpå de lyder “Bryr du deg ikke om du ødelegger miljøet gjennom all denne flyfartingen, du el!?” , “Egoistisk, bortskjemt, etc bitch som oppfordrer unge til å drite i miljøet”, osv, osv..
Slik virksomhet provoserer meg faktisk grenseløst. At det er noe ved denne angripende moralens vokter-greia jeg ikke fikser uansett hva det måtte gjelde, er nå en ting.. Måten det angripes på er faktisk ikke greit, da det direkte eller indirekte gis en karakteristikk av vedkommende kun på bakgrunn av sin hyppige bruk av luftfartøy. Jeg mener.. Ingen er så perfekt som de ynder å gi uttrykk for! -Og for alt vi vet, kan den reisende bloggeren være en kildesorterer ned til minste detalj, ikke ha eid en bil i sitt liv, og/eller gi betydelige bidrag til reinskogsfondet, for den saks skyld! Videre kan jeg opplyse at jeg har enda til gode å se den miljø-fundamentalist som ikke støtter opp om norsk oljeutvinning i nordsjøen gjennom både å ha dekk og luftslange på sykkelhjulene sine, eierskap av både gummistøvler og regnfrakk, for ikke snakke om den maskinelle produksjonen av stort sett alt som er!..
Vi lever i et fritt land, og mens det er av enorm viktighet og oppfordre til miljøhensyn, er det overhodet ikke greit i det det går over til å bli de reneste persionangrep, hvor det vekselsvis manipuleres, stigmatiseres og/eller utøvelse av utilbørlig press gjennom eksempelvis massive og/eller agressive eller fornærmende angrep i kommentarfelt o.l. -Og det blir jo langt fra noe bedre om de det gjelder eventuelt skulle løse problemet ved å unnlate å blogge om reisevirksomheten, for dette innebærer jo at det er selveste ytringsfriheten som er blitt rammet!..
Nå kan det nok være de som har fulgt denne bloggen i en tid kan klø seg litt i hodet i undring over at en som leser fint lite av de bloggerne som hovedsakelig utsettes for disse angrepene. Årsaken er helt enkelt at mine interessefelt, -og selv min oppfatning av hva som er hvalitetsmessig helt elendig, for den saks skyld er fullstendig irrelevant m.h.t den grunnlovsgitte retten disse har til å leve sine liv etter eget forgodtbefinnende, så vel som å ytre seg om- og dele opplevelser fra hva pokker de måtte ønske. Det er faktisk en rekke utgivelser, både innen blogg-verden og andre media hvis kvalitets-/innholdsmessige lavmål vs leser/seertall er hinsides min fatteevne.. Men selv om dette er utgivelser hvis nedleggelse/opphør ville frembragt de reneste jubelscener, er det ingen grenser for hvor langt jeg er villig til å gå for å forsvare den respektive utgivers ufravikelige rett til å gi de ut!..
Er du født før 1985? Dersom så er tilfelle, er du i likhet med meg blandt de aller siste i vår del av verden som fikk privilegiet av å ha en barndom proppfull av farer, hvilket vi etter dagens virkelighetsoppfatning overlevde mot alle odds!
Etter alt og dømme, har det aldri fallt deg inn å ta det inn over deg hvilken overlevelsesevne det at du fremdeles er i live den dag i dag faktisk innebærer. -Ut i fra dagens politiske korrekte holdepunkter og samfunnets gitte sikkerhetsforranstaltninger, vel og merke..
For ikke bare overlevde vi både tidens ytterst helseskadelige forhold og de uttallige farer som følger å bli sluppet ut en, etter dagens standard, praktisk talt usikret verden uten tilsyn! Vår fysikk & helsetilstand viser seg for mange av oss å være like bunnsolid som på videregående!
Virkelig påfallende blir det når vi samtidig ser det stikk motsatte hos de som er i 20 -årene og yngre.. De som etter alle solemerker skal ha vokst opp under beskyttende forhold, for ikke snakke om desinfiserte og støvfrie hjem viser seg å ha en fysikk på nivå med sine besteforeldre!
Mentalt, er dagens ungdom & foreldregenerasjonen så likesinnede som de aldri før har vært, hvilket har gjort dere som er foreldre historiske ved å være de første som har klart å unngå enhver form for generasjonskonflikt! Desverre for dere som er foreldre & besteforeldre, gjelder dette som vi tidligere var inne på oxo fysikken..
Dette paradokset kommer først virkelig til uttrykk gjennom å se tilbake på egen oppvekst ut fra nåtidens perspektiv: Sykkelhjelm fantes ikke, og her farte vi avgårde ned grusete bakker og skrenter på sjabby tohjulinger med tvilsom bremsefunksjon! Videre ble det klatret til topps i både trær & fjellskråninger, så vel som på hustak! Selv vokste jeg opp ved ei elv hvor vi sto på skjøyter vinterstid og badet sommerstid uten annet tilsyn enn ei mor som tittet ned på oss fra kjøkkenvinduet dann & vann! -Lekeplassene var fullstendig usikret, og til skolen fikk vi komme oss ved egen hjelp, -til tross for at biltrafikken var tilnærmet den vi ser i dag!
Innemiljøet var imidlertid ikke det minste tryggere! Her ble renholdet faktisk begrenset til en gang ukentlig, og som om ikke det var galt nok, var datidens støvsuging ikke mer hverdt enn at støvet like fullt befant seg i huset etter dette var unnagjort! Det var ikke snakk om at vaskemidlene eliminerte bakteriene som måtte befinne seg på stedet. -‘De farlige blir vasket bort’, lød det. -Men dagens politiske korrekte standard vet bedre enn å etterlate seg sånt snusk -som unger faktisk er avhengig av å bli utsatt for om de skal kunne utvikle et fungerende immunforsvar.
– For det er her vi kommer til sakens kjerne.. Grunnen til den sykeligheten som råder hos unge i dag, er rett & slett forårsaket av at de aldri fikk styrket seg gjennom å gå ut og utfordre virkelighetens verden. Dere husker sikkert oxo alle skrubbsårene vi fikk, kulene i pannen, for ikke snakke om at det en & annen gang var en på skolen som brakk en arm, eller kanskje til og med et bein!? -Men vi lærte da å ta oss frem uten å pådra oss alskens belastningsskader og annet utyske etter et par timers gåtur eller noen timer i en litt kinkig stilling på et kontor! – For ikke snakke om at vi knappt hadde hørt om sånt som astma, og allergi var noe rart som kanskje en i klassen var rammet av!
df-foto
Jeg har overhodet ingen forutsetninger for å belære andre hva foreldrerollen angår. -Bortsett fra at dere er nødt til å åpne øynene for hva dagens puter under både armer & bein -policy (for ikke snakke om et hode innsvøpt i en hjelm) har vist seg å avstedkomme. Det er umulig å gå tilbake til vår egen priviligerte frihet, for en får desverre ikke gjort noe med disse beskyttelsesforanstaltningene i skole & barnehage. Videre er en jo oxo tvunget til å følge visse av disse galskapens retningslinjer utad, for ellers kan en jo risikere å få barnevernet på døren!.. Men en god del ligger likevel i deres, som foreldres hender. -Så sørg i allefall for at avkommet får tilgang til disse praktisk talt livsnødvendige bakterier, husstøv og pels & annet fra husdyr! Om ungen vil utføre det svalestupet fra tre-meteren, så finn det i deg å la han eller henne ta det mageplasket. -De vil, som du selv beviselig er bekreftelsen på, være til enormt gagn for de etterhvert som de vokser opp!
Valget av livsledsager må vel sies å være blandt de aller viktigste avgjørelsene ethvert menneske tar her i livet, og jeg vil vel si DEN viktigste for de av oss med planer om å stifte familie. Det er faktisk dette valget som mer enn noe annet vil ha betydning for ens fremtidige lykke/ulykke. Men ikke desto mindre foretas dette valget så alt for ofte i en euforisk rus av forelskelse med fatalt utfall dersom en ikke er forsiktig. Det kan være en ren fysisk tiltrekning, og det er derfor det er av avgjørende betydning at du stanser opp og vurderer relasjonen opp i mot følgende 6 faktorer..
♥ Dere forblir sterkt tiltrukket av hverandre over tid:
Er en fremdeles like seksuelt tiltrukket av den respektive partneren i det den intense, nyforelskede fasen ebber ut, eller har den tiltrekningen du følte dabbet av sammen med det euforiske rushet?..
♥ Personlighetene deres utfyller hverandre:
Som f.eks at A’s utadvendte personlighet får B ‘ut av skallet’, mens B’s sindige vesen gir A den roen i sjelen han/hun har manglet.
♥ Dere kan fremdeles leve med den andres uvaner & særegenheter etter at nyforelskelsen har lagt seg:
Ingen er perfekt, og dersom det forventes at en er så, er iallefall ikke han/hun den perfekte partneren for deg! Dette kjennetegnes gjerne ved at en til stadighet hakkes på for den minste ting, hvilket er fatalt for trivselen og livskvaliteten for den som utsettes for dette dersom det vedvarer over en viss tid.
♥ Dere enes om det økonomiske og tar avgjørelser sammen:
Penger er en av de absolutt største stress- og slitasjefaktorene i et forhold, og det er dermed av avgjørende betydning at dere er i stand til å enes om det økonomiske, hvorav begge parter er like delaktige i de avgjørelser som tas.
♥ Dere kommer overrens med hverandres familie og venner:
Ikke sånn og forstå at en vanskelig svigermor betyr at partneren må dumpes, men det er svært vanskelig å skape varig lykke og harmoni dersom det ikke finnes så mye som det minste håp om aksept for relasjonen i den ene eller begge familiene.
♥ Dere håndterer konflikter på rett/konstruktiv måte:
Ingenting er så ødeleggende for et forhold som dårlig håndtering av de konflikter som oppstår. Det kan eksempelvis være at en eller begge til stadighet drar frem gammelt grums, det kan være at disse eskalerer til stygge krangler og i værste fall vold, eller at den ene parten er sterkt dominerende, slik at det blir en ubalanse mellom partene, m.m. Et sunt forhold er helt avhengig av at partene kan føre konstruktive og sakelige meningsutvekslinger for så å komme frem til en løsning som to likeverdige parter.
Til tross for den nærmest grenseløse åpenheten som råder rundt sex i vår del av verden, er det av en eller annen ubegripelig grunn et knippe grandiose misoppfatninger som nær sagt har tattovert seg inn i den allmenne bevisstheten; Disse seiglivede myters mor dreier seg om de mest grunnleggende ting som på mirakuløst vis har å bestå som sannheter i den ellers tett opptil overopplyste norske folkesjelen..
♥ Gutter/menn er mer ‘sexfokusert’ enn jenter/kvinner… Tro det eller ei, men begge kjønn tenker faktisk like mye og ofte på sex!
♥ Sex med kondom er ‘som å spise sjokolade med papiret på’… Det er i mine øyne helt utrolig at dette imbasile argumentet fremdeles holder stand i den opplyste delen av verden anno 2019. Følgen er altså at folk villig vekk ikke bare risikerer uønsket graviditet og greit kurerbare kjønnsykdommer, men varige, -og til og med livstruende sykdommer ved tilfeldig sex av redsel for tap av Casanova-imaget ved eventuell småfikling ved påføringen!..
♥ Manglende sexlyst (i kortere eller lengre perioder) er i bunn & grunn et kvinnefenomen, mens det gjengs over er utroskap som ligger til grunn når dette inntreffer hos menn.. En katastrofal missoppfatning/vranglære som ofte fører til alvorlige samlivskriser.
df-foto
♥ Ved påvist kjønnssykdom, pliktes en (etter beste evne) å gå igjennom den, for mange, særs traumatiske ringerunden til samtlige sexpartnere gjennom X-antall år… For det første, kommer en eventuell opplysningsplikt helt an på hvilken sykdom det dreier seg om, og om det så skal være, finnes det faktisk folk her du kan bes henvist til som kan foreta disse opprigningene for deg. -Helt anonymt.
♥ Manglende orgasmer = dårlig sex… Dette er faktisk IKKE tilfelle, -hverken for menn eller kvinner!
♥ Mens noen er gode, er andre ‘dårlige i senga’… Det er faktisk ingen målbare standarder som kan legges til grunn for å generalisere folks skills mellom laknene, for å si det slik. Dette går mer enn noe annet på personkjemi, så mens en person oppleves som en seksuell tragedie av den ene, har vedkommende brått legendestatus hos den andre.
Stadig fler av oss bor alene, og i følge SSB er vi blitt nærmere 500 000 aleneboere her til lands. En betydelig årsak til dette, er rett & slett at parforhold ryker ‘left, right & center’ grunnet de mest bagatellmessige vaner og uvaner. Jeg har i den anledning tatt for meg de vanligste -og tåpeligste skildsmissegrunner i så måte..
Menn som ikke legger ned toalettsetet: Herregud, jenter.. Hvor mye ‘pes’ er det å klaske det jævla setet ned i det du entrer rommet!? Det tar neppe mer enn 1/10 sek!..
Tannkremtuben som blir stående åpen: Seriøst, folkens.. Folk dør i sult, krig og det som værre er, og vi henger oss opp i noe som i værste fall krever at en halv cm tørket/stivnet tannkrem er mer eller mindre ubrukelig grunnet en makes tendens til åla korken bli stående oppe..
Sminke/skjeggstubber i vasken & såpe/hårspray på speilet: For guds skyld.. Plasser en flaske ‘Jif baderom’ ved siden av/under vaskeservanten, papir finnes forhåpentlig i rommet allerede, og ta den 45 sekunders jobben å fjerne det i stedet for å la det forsure livet ditt!
Toalettpapiret ‘feil vei’ i holderen: Dette ‘issuet’ er muligens det tåpeligste av de alle. Jeg mener.. Så himla store kvaler kan det bare ikke føre til å måtte forsyne seg av en ‘feilplassert’ rull!, kan det vel!..
Drikking rett fra flasker/kartonger: Enkelt og greit: Invester i egen melk, juice, brus, og ‘whatever’ for ‘forbryteren’ om dette er noe du ikke kan leve med. -Værre er det ikke!
Smuler på kjøkkenbenken: For guds skyld.. Det tar en ikke mer enn rundt 30 sekunder å benytte den ene hånden til å sope disse ned i den andre, for så å få kastet ‘utysket’ i søppelbøtten!
Nødvendigheten av å re sengen: Om du er alene om å se nødvendigheten av dette, så kan det da ikke medføre så himla mye overlast å ta den ekstra jobben å re opp for dere begge!?..
Smørekniven skrapes ren på boksekanten: Tro det eller ei, men avlagt overskuddssmør/smørepålegg som skrapes av på den respektive boksen/krukken, er faktisk blandt de største ‘krigshisserne’ i landets parforhold. Sorry, men er dette noe som overgår din toleransegrense, er jeg redd det er såpass galt fatt at du strengt tatt er å betrakte som uskikket til å fungere i det mangfoldet samfunnet som sådan består av..
Mannen er som kjent ansett for å være det sterkeste kjønn, men i realiteten er de faktisk kvinnen underlegne på stort sett alle plan med unntak av den fysiske muskelmassen!..
Kvinnekjønnet er faktisk det mannlige fullstendig overlegent! Årsaken til dette kommer er faktisk som følge av at mannens kjønnskromosomer som kjent består av en X og en y mens kvinnens derimot består av to X’er.
En ting, er at y kromosomet bevist svakere enn X kromosomet, hvilket innebærer at i de tilfeller der en arvelig belastning (sykdom og/eller handicap) følger X -kromosomet, vil denne skaden gjøre seg gjeldende da den friske y’en ikke har noe å stille opp med. Om en kvinne derimot skulle være belemret med samme skadelige arvematerialet i en av hennes X -kromosomer, vil den andre -friske X’en sette en stopper for denne lyten! Dette innebærer dermed at en kvinne må ha blitt ‘servert’ den samme arvefeilen i begge hennes X -kromosom for at sykdommen/lyten skal kunne gjøre seg gjeldende! Blandt de vanligste konsekvenser av dette, er eksempelvis det overhveldende flertall av gutter/menn som lider av slikt som fargeblindhet, for ikke snakke om den langt mer alvorlige blødersykdommen. I tillegg kommer en rekke arvelige skavanker hva angår en rekke livsviktige organer og funksjoner, som f.eks hjerte og karsystemet!
Videre, har også det mannlige kjønnshormonet som faktisk har skapt illusjonen av ‘det sterke kjønn’, testosteronen,vist seg å ha noen temmelig ødeleggende skadevirkninger. Disse består i bunn & grunn av den agressivitet som følger dette. I evolusjonsmessig forstand, har jo denne agressjonen vært en nødvendighet både av hensyn til ‘den sterkestes rett’ i hht å få parret seg, i tillegg til at det både er mannens rolle å beskytte flokken, så vel som å dra på jakt for å nedlegge føden. For det moderne mennesket, er denne agresjonen derimot skyld i både store kriger og interne fighter, -hvilket i begge fall har en lei tendens til å føre til skadelig -og i værste fall dødelig utfall for enkeltindividet. I det siviliserte samfunn, er det unektelig kvinnens diplomatiske forse som kommer heldigst ut i så måte!
Som om ikke det forklarlige var nok, er menn av ukjent årsak kvinner fullstendig overlegne når det kommer til det psykiske, både hva sykdommer uten påviselig ytre årsak(er) såvel som slikt som krisehåndtering angår.
Det er faktisk alt annet enn tilfeldig at kvinnen går mannen en høy gang når det kommer til levealder!..
Jeg er neppe den eneste som har latt meg underholde av paranoide amerikanerne som går fullstendig av skaftet i sine forberedelser på eventuelle dommedagsscenarier i National Geographic -serien ‘Doomsday preppers’. Men selv om disse selvsagt går alt for langt, har jeg faktisk måttet innrømme at vi i dagens samfunn er temmelig sårbare. Vi har f.eks blitt fullstendig avhengig av strøm, vi lever i en tidsalder hvor terrorister er trolig til å spre ett eller annet i luft/vann, en ulykke kan skje i en atomreaktor a-la Tsjernobyl, osv. På bakgrunn av dette, har jeg faktisk sett nytteverdien av å følge de råd som er gitt av intet mindre enn staten selv..
For det krever nemmelig en fint liten innsats å sørge for at en har en viss ryggdekning dersom ett eller annet skulle skje. Først og fremst anbefales det at du har følgende:
Ei tiliterskanne med vann
Hermetikk/tørrmat for 3-4 dager
Firstikker/lightere
Lommelykt
Batteridrevet radio
En grei samling batterier
Oversikt/oppslagsverk over spiselige dyr/planter i den norske naturen
Basic verktøykit som inneh: Kniv, hammer/spiker, øks & sag
Presenning e.l for ‘husly’.
Forstørrelsesglass el. langsyntbriller for tenning av ild i solen
Medisiner; Ved siden av reseptfrie smertestillende, diarepiller, osv, så ikke kast ev. restanse etter en pencilinkur, da dette alltid er kjekt å ha liggende.
Fyringsved
Ei reservekanne bensin eller to.
Mye av disse tingene har en jo gjerne allerede, og det resterende er både lett å anskaffe og ting som uansett har en nytteverdi for de fleste av oss.
df-foto
Videre er det verdt å merke seg at det aller første som må besørges ved en eventuell krisesituasjon hverken er vann eller mat, da du klarer deg uten disse i hhv 3 dager og 3 uker. Varme, derimot er noe som må besørges asap, da du kun vil kunne overleve et par-tre timer i den norske vinterkulden.
Når det kommer til hygienen, er torvmose en gudesent ressurs, da denne kan benyttes som vaskeklut, toalettpapir, og oppvaskbørste i våt tilstand, mens den i tørr funker som ingrediens i bleier & bind, sårkompress, liggeunderlag m.m.
Hva matforsyningen angår, er løvetann det som bør være primærkosten, da dette er noe som kan inntas ubegrenset uten å føre til mageproblemer e.l samtidig som det har høy næringsverdi.
Dette er i allefall ting jeg setter stor pris på å kunne, da jeg med min [mildt sagt] begredelige stedsans atter en gang kan kunne komme i skade for å gå meg vill i skogen. -Og det er slett ikke er sikkert jeg slumper til å havne på en motorvei etter ‘kun’ 5-6 timers kaving neste gang..
