For meg, som for alle andre, viste det seg, var fortielsen om disse innfallene aldri oppe til vurdering. Jeg tror det var på rent instinkt jeg var helt på det rene med at dette her snakker vi ikke om fra den første tanken meldte seg. Etter å ha slått ned i en som ei bombe, ble disse ideene umiddelbart kapslet inn i skam, og kastet langt bakover i bevissthetens grenseland. Ved nærmere ettertanke, er det jo ganske naturlig; Når det er sider ved deg du ikke fikser å vedkjenne deg selv, sitter det jo ihvertfall langt inne å innføre andre i det! Jeg mener.. En føler ingen umiddelbar trang til å dele at en plutselig ble slått av et ønske om at din beste venn mislykkes totalt, fikk karriæren ødelagt eller på annen måte lagt sitt liv i ruiner. Ei heller er trangen prangende for å la andre ta del i at det virkelig ikke ville vært det store tapet om den ungen ‘dævva’ for den er jo vitterlig alt annet enn søt, eller at en naturkatastrofe skulle trå til der og der å fri deg fra hele/deler av din ferierende svigerfamilie.. Det behøver ikke nødvendigvis være rettet mot bekjente heller. Det kan likegodt slå ned et ønske om et spekulativt flystyrt, skipsforlis eller terrorangrep for spenningens skyld.. I det hele tatt, kan det være hva som helst av absurde psykopatiske og narcissistiske innfall lysår unna det ens normale ‘jeg’ tenker og føler, – Absurditeter som er fullstendig morbide, og derav like ualseptable.
df-foto
For min del kom det temmelig overraskende på da jeg brått ‘zappet’ inn på en dokumentar hvor dette så ble nevnt under betegnelsen ‘forbudte tanker’. At det i det hele tatt var et kjent fenomen, -og at jeg derav ikke var den eneste på planeten, -iallefall utenfor asylet, som hadde denne iboende galskapen fra helvete, var uventet nok. – Men at det i tillegg ble sagt å være noe som gjelder oss alle, var mildt sagt hinsides det som kunne forestilles å kunne finnes innenfor min virkelighetsoppfatning! Det som imidlertid er helt tragisk, er at dette derav er et velkjent fenomen blandt fagfolk uten at det opplyses om til folket i det hele tatt! Kun et par ganger senere har jeg opplevd at dette med de ‘forbudte tankene’ har vært tatt opp, noe som for meg syntes helt absurd med tanke på at disse innfallene er belastende for noen og enhver, for ikke snakke om de med en frynsete psyke i utgangspunktet! Det snakkes jo så mye om forebyggende psykologisk helsevern for tiden, og da begriper ikke jeg hvorfor et fenomen som det slett ikke er gitt at alle klarer å riste relativt raskt og greit av seg. Disse inskytelsene er av en karakter ingen som er normalt utviklet på følelses- og empatifronten vil vedkjenne seg, og opplever de dermed som ubehagelige, dermed er det heller ikke noe en åpner opp om på eget intiativ. Når det da ikke finnes noen folkeopplysning på dette, følger det at det store flertallet lever i troen (og skammen) at dette er en fryktelig ‘feilkobling’, noe djevelsk de er alene om å ha, og derav er alene om å håndtere. Det er som sagt sjokkerende nok når disse innfallene kommer for alle og enhver, og det er jo dermed all grunn til å tro at det fort kan få fatale konsekvenser for de som er svakere psykisk på en eller annen måte.
I mine øyne, er det regelrett skammelig at dette ikke er en del av allmennopplysningen, da det rammer, og det derav er all mulig grunn til å tro, også påvirker oss alle, i større eller mindre grad. ‘De forbudte tankene’ bringer frem skammen i oss’, og slår oss automatisk som en iboende ondskap som vi ikke deler med noen andre. Faktum er imidlertid at vi deler den med alle andre, hvilket ville kommet frem dersom det bare forelå nødvendig og tilstreklig opplysning om fenomenet slik at vi delte de med andre, og dermed tok et godt steg i retning forbedret psykisk helsevern og velvære.
Nå vil jeg vel tro en del av dere allerede er oppdatert på denne saken, da det er godt over et døgn siden bloggerens siste stunt i sakens anledning, men ikke desto mindre, er Anna Rasmussens oppførsel hinsides sjokkerende. – Dette har ingenting med den senere tids endeløse tjating om hvorvidt dette og hint er ‘innafor’ for ‘influencere’ med ungt publikum, og hvorvidt den og den eksponerer ungene sine uforholdsmessig mye, for det er langt mer alvorlig enn som så. Her dreier det seg om en kjent forretningskvinne som har opptrådt på et vis som vitner om en total mangel på respekt og empati for andre mennesker. Om du tenker at dette lyder i overkant drøyt, så er det fordi det faktisk ER så drøyt..
VG / ‘Hobby’-bakeren Kristina Limenez med bakverket som er senteret i saken.
Mitt første innblikk i dette anliggende, fant sted gjennom en artikkel i VG for en fire-fem dager siden hvor det sto å lese at toppbloggeren Anna Rasmussen (Mamma til Michelle) ikke hadde utført sin del av en ganske så lukerativ avtale hun hadde sikret seg i forbindelse med brylluppet. Rasmussen fikk nemmelig både brylluppskaken og en rekke andre bakverk gratis utført av den såkaldte ‘hobbybakeren’, Kristina Jimenez [hun betalte kun for ingredienser og utstyr], mot at hun legger ut et innlegg med bilder og anbefaling på bloggen innen 10 dgr. etter brylluppet. Da VG skrev om saken, var denne fristen passert med over fire(!) uker, hvorav Jimenez hadde gjort gjentatte forsøk på å få kontakt med bloggeren. At frk. Rasmussen skal nedlate seg til å snakke med noen som helst, syntes i overkant optimistisk, da all kontakt visstnok går gjennom hennes representant, Thomas Kvamme. Kvamme kan imidlertid underrette om at innlegget faktisk var på trappene, og ville bli gitt ut i slutten av uken, mens forsinkelsen ble begrunnet med forsinkelse av levering av bildene fra bryllyppet.. Han runder så av med det første grove overtramp i så måte, ved å bemerke at Jimenez var vesentlig mer imøtekommende da avtalen ble inngått, og håpet derav hun ville bli enklere å ha med å gjøre fremover..
Jeg mener.. Allerede her utvises det jo en oppførsel og behandling av andre mennesker som overhodet ikke er greit! For det skulle jo bare mangle om en ikke fikk en ørliten skarphet i tiltaleformen dersom en etter å ha nedlagt hele 160 arbeidstimer innenfor en ufattelig kort tidsperiode ikke engang blir verdiget et svar når den kontraktfestede godtgjørelsen (altså blogginnlegget) ikke er innfridd til fristen, og det på toppen av alt viser seg umulig å få de ansvarlige i tale!.. For at alle skal være helt på det rene med avtalens verdi, kunne VG opplyse at prisantydningen på Rasmussens bakverk lå på rundt 18 000. Trekker vi så fra summen for ingredienser & utstyr som bloggeren har betalt; kr. 3500,- sitter vi igjen med den nette sum av kr. 14 500, –
Med VG i ryggen, steg imidlertid ‘team Anna’ brått opp fra sin månedslange ‘eksil’, hvorav representant Kvamme kunne opplyse at forsinkelsen skyldes sen levering av bildene fra brylluppet, at innlegget var ‘in progress’, og ville bli sluppet noen dager ut i den kommende uken, -hvilket betyr den inneværende..
På dette tidspunktet forlater jeg hoderystende saken, med håp om at leserne snart åpner øynene for hvordan denne damen opptrer både ovenfor leserne og sponsorene sine. Vi skal jo tross alt ikke lengre tilbake enn til i sommer hvor Rasmussen sist var i fokus grunnet regelbrudd da hun ble bøtelagt for ikke å gi ut utlovet premiering i en avholdt konkurranse. Men jeg driter jo i utgangspunktet langflatt i denne Anna, så noe ytterligere engasjement var det ikke snakk om. Saken gikk derfor straka vegen ned til bevissthetens dypere breddegrader, hvor det kun er et tidsspm før de lagrede elementer blir oppslukt av underbevisstheten, og glemt.
Men så ville altså skjebnen det annerledes, og saken bled derav kastet frem i den nevnte bevissthets senter da jeg plutselig blir bevisst på innleggsannonsen på blogg.no, hvor det gitte innlegget altså er utgitt.. Men så er det akkurat som om øynene mine nekter å lystre mine planer om å skrolle videre nedover siden på jakt etter min type blogger, uten at jeg skjønner hva det er de har festet seg ved.. -Av den enkle grunn at det som fulgte i ingressen var så hinsides at hjernen min rett og slett ikke klarte å absorbere det på sedvanlig vis. For i det hjernen ble seg bevisst sjokket, kan jeg i sannhet si det var et sjokk med stor S. For i innlegget som overført i kroner og øre har kostet bakeren nærmere 15 000 norske kroner, kan nemmelig frk. Rasmussen fortelle leserne sine at det kun var en ting hun skulle ønske var gjort annerledes i det fantastiske brylluppet, og det var å bestille bakverket fra privat levrandør. Hun var slettes ikke fornøyd med resultatet av 160 timers ulønnet blodslit, må vite, og var derfor noe hun frarådet på det sterkeste..
Jeg mangler faktisk ord, og det er pokker ikke et dagligdags fenomen!.. Det er svindel og bedrag i sin mest motbydelige form, såvel som et handlingsmønster og et utrykk for et menneskesyn som peker i retning av en type personlighet enhver med et funksjonsfriskt empatisenter og følelsesregister på det sterkeste frarådes å befatte seg med. I mine øyne er dette bare så jævlig drøyt, noe jeg håper leserne hennes også vil se.
VG / Anna Rasmussen.
For en gang for alle å sikre at min egen integritet blir stående fjellstøtt i denne saken, har jeg lagt alt av egne antagelser med rot i sakens indisier tilside, og som alternativ argumentasjon belyst saken under forutsetning av at Rasmussen faktisk ikke var fornøyd med varene hun fikk levert. – Intet mer, intet mindre..
I så tilfelle, har jeg full forståelse for at det vil oppstå en konfliktsituasjon for bloggere med sterk integritet; En har da vernet av denne på den ene siden, hvilkert i praksis går på alltid å stå 100% inne for det som formidles til leserne, mens det på den andre siden, foreligger en kontrakt hvor en har forpliktet seg til å gi ut et innlegg i det gitte produkts ære, ‘so to speak’. Her ble jeg premiert med ny innsikt; Aldri lov deg bort m.h.t å annonsere for noen før du vet nøyaktig hva det gitte firma/sponsor står inne for!!
Intet desto mindre, var jo ikke dette tilfellet her.. – Og har en underskrevet en forretningsavtale, medfører dette en forpliktelse til å overholde din del. Dette er noe en bare ikke kommer utenom. Ved at Anna Rasmussen begår grove kontraktsbrudd, viser dette at opptrednen er både lovstridig såvel som forkastelig uansett. -Selv i en ‘djevelens advokat -setting til hennes fordel.
For meg personlig, ville jeg i den nevnte typen dilemma gått langt for å få kjøpt og betalt meg ut av avtalen, hvilket også er den minste Anna kunne ha gjort..
Bare så en ting er klart: Dette dreier seg ikke om hovedregelen, hvilket vil si den paragrafen de fleste av oss forbinder med selvbestemt abort, så det vil fremdeles være fullt og helt opp til kvinnen om hun vil avbryte svangerskapet inntil utgangen av 12. svangerskapsuke. Det dreier seg imidlertid om punkt C i paragraf 2, som omhandler tilfellene hvor kvinnens bestemmelsesrett går ut over disse 12 ukene:
Lov om selvbestemt abort § 2.
Fører et svangerskap til alvorlige vansker for en kvinne, skal hun tilbys informasjon og veiledning om den bistand som samfunnet kan tilby henne. Kvinnen har krav på råd for selv å kunne treffe det endelige valg. Finner kvinnen, etter at hun har fått tilbud om informasjon m.v. som nevnt og veiledning etter § 5 annet ledd første punktum, at hun likevel ikke kan gjennomføre svangerskapet, tar hun selv den endelige avgjørelse om svangerskapsavbrudd såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke og tungtveiende medisinske grunner ikke taler mot det. Etter utgangen av tolvte svangerskapsuke kan svangerskapsavbrudd skje når:
a) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnens fysiske eller psykiske helse. Det skal tas hensyn til om hun har disposisjon for sykdom.
b) Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon.
C) Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.
d) hun ble gravid under forhold som nevnt i straffeloven §§ 312, 313 og 314, eller svangerskapet er et resultat av omstendigheter som omtalt i straffeloven §§ 291, 293, 294, 295, 296, 299, 301, 302 og 314; eller
e) hun er alvorlig sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet i betydelig grad.
Ved vurderingen av begjæring om avbrudd begrunnet i forhold som nevnt foran i tredje ledd bokstav a, b og c skal det tas hensyn til kvinnens samlete situasjon, herunder hennes muligheter til å dra tilfredsstillende omsorg for barnet. Det skal legges vesentlig vekt på hvordan kvinnen selv bedømmer sin situasjon. Kravene til grunn for innvilgelse av svangerskapsavbrudd skal øke med svangerskapets lengde. Etter utgangen av attende svangerskapsuke kan et svangerskap ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det. Er det grunn til å anta at fosteret er levedyktig, kan tillatelse til svangerskapsavbrudd ikke gis.
Hva som imidlertid ikke kan leses ut av denne lovteksten sånn helt uten videre, er at dette i praksis dreier seg om valget om å være frem et foster hvor det er påvist downs syndrom eller annen form for utviklingshemming (hvilket neppe er den politisk korrekte terminologien i disse ulvetider, men dog den eneste betegnelsen jeg har) via ultralydundersøkelse. Disse avvikene lar det seg imidlertid ikke gjøre å spore før det er gått et sted mellom 11-14 uker, hvilket innebærer at de fleste ikke rekker å få påvist eventuelle avvik med ditto handling innenfor den ordinære 12 ukersfristen.
aftenposten
Jeg så virkelig ikke dette komme.. Det har ikke engang streifet meg at vi i det herrens år 2018 nok en gang skulle være vitne til de kristenkonservative hyle om vern av det ufødte livet, barnedrap, osv, mens det i realiteten ikke er snakk om noe mer enn en noe større celle-ansamling enn det var i utgangen av den tolvte svangerskapsuken. – Og la oss for en gangs skyld kalle en spade for en spade i forbindelse med downs syndrom og andre former for medfødt utviklingshemming; Det trengs så absolutt ingen ekspertise for å skjønne at det å ha omsorgen for et alvorlig sykt og/eller utviklingshemmet barn, ikke engang kan sammenlignes med det som kreves for et friskt og ‘velskapt barn! Dessuten vil disse barna ofte kreve stadig mer både fysisk og psykisk, mens normen jo er at ungene blir mer selvhjulpne, og derav mindre krevende med alderen. Personlig blir jeg ekstremt provosert at disse gudfryktige moralens voktere påberoper seg retten til å kreve en slik form for oppofrelse av et annet menneske! Når vi alikevel er i gang med å utbasunere kontroversielle sannheter her, så er det heller ikke til å stikke under en stol at disse barna er faktisk ikke ment å ha livets rett fra naturens side. Sivilisasjonen har, heldigvis, får en vel si, sørget for at naturens kyniske utvelgelse ikke får ture uhindret frem, men det er alikevel verdt å merke seg, da dette også må settes opp i mot hva som er å anse for et verdig liv..
fritanke.no
Jeg er fullstendig klar over at dette virker i overkant kynisk for mange, men jeg føler det er blitt prangende nødvendig med et kraftig rapp av et motsvar til de gudfryktiges rungende paroler om barnedrap og blodbad, for det er dette vitterlig ikke. Om svangerskapet må fullføres, innebærer det imidlertid en uforholdsmessig belastning for foreldrene generelt, og mor spesielt. -En belastning som ikke kan påkreves noen! Når det er sagt; All tenkelig respekt, og ikke minst støtte til de som faktisk velger å bære frem disse barna! -For all del! Men la det nå forbli et valg! Det har heller ingenting å si for de fødte barnas menneskeverd hvorvidt andre foreldre velger å terminere svangerskapet! Er en født, så er en født, og har selvsagt nøyaktig samme verdi som alle andre mennesker.
nettavisen
Avslutningsvis, syntes det også nødvendig å ta opp hva jeg faktisk opplever som et regelrett overtramp i forhold til demokratiet som sådan dersom denne lovendringen skulle bli vedtatt.., For denne prinsippielt sett drastiske innskrenkningen av abortloven med alt som følger, er ene og alene KrF sitt oppkok. -Et parti som knapt befinner seg over sperregrensen, kan med dette altså ende opp med å få trumfet gjennom kanskje den mest kontroversielle lovendring som har funnet sted i løpet av min fartstid på planeten. -En endring som på toppen av alt kun er ønsket av et ørlite mindretall! Årsaken er helt enkelt at regjeringen i skrivende stund står og vipper med vektstangen hvorvidt de faktisk skal la seg presse av dette lille pietistenes drittpartiet til å gå stikk i strid med eget partiprogram, så vel som et enormt flertall av det norske folk for å få deres fremtidige støtte! Hvordan de i det hele tatt kan vurdere å gå med på noe slikt, er hinsides min fatteevne. Om prisen å betale for at disse ikke skal trekke støtten, så er det da for faen ikke annet å gjøre enn å ta konsekvensene av at de gjør nettopp det! Det er ikke på noen måte greit for en regjering å la seg presse til vedtak som innebærer å gå fullstendig på akkort med velgerne!! Om denne lovendringen går igjennom, vil følgen for mitt vedkommende være at jeg ikke lenger vil kunne tro på det norske demokratiet, såvel som norge som et fremtidsrettet land med en bærekraftig utvikling..
Da jeg har hatt flest mannlige venner gjennom hele mitt voksne liv, har jeg fått førstehåndsundervisning i hvordan de tenker. -Og siden jeg selv tilhører kvinnesiden, har jeg dermed fått en relativt skjelden forståelse av ulikhetene som råder mellom kjønnene. Dette har ført til talløse episoder hvor jeg har blitt ‘hyret inn’ som megler i vennepars konflikter, fordi jeg da er i stand til å nå frem til begge parter med forklaring på hvorfor han/hun tenker og gjør som de gjør. Men enda bedre må det jo være dersom dette kan brukes til å forhindre fremtidige konflikter også, så derfor tenkte jeg å ikle meg rollen som hobby-parterapaut i dette innlegget..
For menn er handlingen viktigst, mens tanken er hva som teller for oss kvinner:..
I ytterste konsekvens, fører dette til at vi kvinner generelt, er fullt i stand til å tilgi, og legge en utroskapsepisode skjedd ‘in the spear of the moment’ bak oss, mens dette faller langt vanskeligere for en mann. La oss f.eks si at mannen har rast ut på byen etter en krangel, drukket seg hinsides, og våknet opp i ei fremmed seng med blodangst. Selvsagt er dette overhodet ikke greit, men dog vil de fleste av oss kvinner (meg selv innkludert) fint kunne komme over en slik episode dersom viljen er tilstede. Årsaken er simpelthen at det overhodet ikke var noen tanker og følelser inne i bildet. Om det i tillegg skulle komme oss for øret, direkte eller inndirekte, at han har omtalt denne damen for ei burugle e.l til kompisene, er det nærmest ‘done deal’. Det vi derimot nærmest uten unntak IKKE vil kunne leve med, er ‘utroskap i tankene’. Det bør ikke engang ha skjedd noe som helst for at vi ikke vil kunne være i stand til å fortsette forholdet etter å ha fått vite at mannen er tiltrukket og/eller fantaserer om en annen. For de fleste menn, er dette fullstendig uforståelig, -noe jeg faktisk kan forstå..
For menn, sier handling mer enn ord:
Igjen ser vi altså at dette med at handling er av største betydning for en mann, også i hht kjærlighetserklæringer. For oss kvinner, er talens bruk den åpenbare metoden for å videreformidle hva vi tenker og føler, og forventer derav å bli innført i partnerens tanker og følelser på samme vis. For mannen, er derimot ordene av mindre betydning dersom de ikke følges opp av handling. En mann kan eksempelvis glatt gå igjennom livet og føle seg som verdens høyest elskede person selv om de 3 små ord; ‘Jeg elsker deg’ aldri var uttalt, dersom han har en kone som hele tiden gjør små ting for ham som hun vet han setter pris på. I det en tar dette inn over seg, er faktisk det store flertallet av menn himla enkle å tilfredsstille.. Om du eksempelvis skulle våkne tidlig etter et snøfall, og overraske ham med å måke utkjørslen og sette på kupevarmeren i bilen, har du gjort noe som ikke et liv med daglige kjærlighetserklæringer ikke vil kunne overgå. For oss kvinner, derimot, er gjerne selv den mest oppofrende handling overflødig uten at vi fysisk blir fortalt at vi er elsket. Det skulle ikke være vanskelig å forstå hvordan dette ulike tankesettet fører til et utall konflikter og misforståelser rundt i de tusen hjem!
foto: df-foto
Kvinner spør for bekreftelse, mens menn spør for svar:
Her har vi en annen rot til et utall unødvendige og tåpelige konflikter.. For mens det for en mann faller seg naturlig at et spørsmål skal imøtekommes med et svar på det det spørres om, er dette som kjent ikke bestandig dette som er hensikten når vi kvinner stiller spørsmål om hans mening. Ulike varianter av klassikeren hvor han svarer ‘Ja’ på spørsmålet om hun ser tykk ut i den kjolen, er fadesen som ser ut til å kunne gjentas av menn i det uendelige; Det være seg om hun benytter for mue eller for lite make-up, om hun er for tynn, tykk, høy lav, har for langt hår, for kort hår, ler for høyt, eller faens hakke og hans oldemor. Menn; Aldri, og jeg understreker ALDRI svar ærlig på spm fra din kjæreste/kone som dreier seg om din mening om noe ved henne selv!! I så tilfelle,, velg dine ord med ytterste omhu, om du vil ungå følgene! Om hun kommer trekkende med to antrekk, og spør hvilken du foretrekker, vil du gjøre meget lurt i å begrunne ditt valg med at det gitte antrekket best får frem de fine formene, vakre øynene, eller noe i den gaten. Når mannen (en skjelden gang) stiller slike spørsmål, er det derimot i den hensikt å få et ærlig svar. Er svaret dermed at ‘Ja, det hadde vært fint om du hadde gjort noe for å få bort den oppkomne bilringen’, så forteller du ham dette, -dog jeg så absolutt vil si at det også her er viktig å si det med kjærlighet, for å si det slik..
foto: dagen.no
Drømmedama er både hore og madonna:
Menn ser mer eller mindre ubevisst etter blandingen av hore og madonna i ei dame. I praksis, vil det si det kanskje ikke helt politisk korrekte ei som er vakker og sexy uten å fremstå som ‘billig’. Enda mer påfallende er det at det også er en kjensgjerning at hvorvidt en mestrer denne balansekunsten, har betydning for ens anseelse blandt gutta. Jeg har overhodet ingen problem med å forstå at dette for mange syntes fullstendig forkastelig, og minne om et kvinnesyn som forlengst burde være passée. I dette innlegget, handler det imidlertid kun om en formidling av hvordan ting er, og ikke hvordan det [eventuelt] burde være, og dette er faktisk slik det er, og det i en langt større grad enn en skulle tro.. Jeg husker faktisk da jeg ble fortalt den fulle og hele betydningen av dette fenomenet som det var i går, da jeg skjelden har vært mer overrasket. For selv om jeg var klar over at det hadde en betydning, hadde jeg på ingen måte sett for meg at det overgikk hvorvidt et antrekk/stil ble ansett som flatterende eller ei. At det derimot skulle ha avgjørende betydning for gutter/menns gjengse oppfatning av ei dame, var derimot lysår forbi det jeg hadde kunnet se for meg.. Om ikke annet, er imidlertid denne balansekunsten langt enklere enn en skulle tro; 1) Velg klær (fasong såvel som farge) etter hva som fremhever dine beste sider, og skjuler de mindre heldige fremfor det som måtte være siste skrik på motefronten. 2) Bruk et sexy plagg enten oventil eller nedentil, -ALDRI begge deler! I praksis, vil det si at et kort skjørt ikke skal supleres med en dristig/utringet topp, og motsatt; En dristig/utringet topp, bør brukes med bukser eller lengre skjørt.
Menn ønsker avslag på sexforespørsler første kvelden:
Om vi jenter kommer ‘tapende’ ut av det nevnte punktet om at vi ønsker bekreftelse fremfor svar, er dette menns område for selvmotsigelse. For nærmest uten unntak, er det faktisk slik at menn ønsker avslag på sine hentydninger om sex før dere har vært på noen dater sammen. I motsatt fall, mister han faktisk respekten for deg, og ‘opplegget’ dere måtte ha, er mer eller mindre dømt til å mislykkes. Uansett hvor iherdig vi har forsøkt og fremdeles forsøker å fremme seksuell likestilling, er dette en faktor som for det store flertall av menn later til å nærmest være tatovert inn i systemet deres. De eneste unntak i så måte, kan være når partene kjenner hverandre fra før, men dog ikke noe å satse på akkurat dersom dette er en fyr en ønsker å stifte nærmere bekjentskap med..
Som avslutning på denne lille gjennomgangen av sentrale ulikheter når det kommer til kvinner & menns tenkesett, må det legges til at dette [selvsagt] er generelt, og at det derav er individuelle forskjeller også her. Alikevel, har jeg valgt å trekke frem nettopp disse punktene fordi de er så gjennomgående i sin evne til å skape konflikt og misforståelser i parforhold at en faktisk kan gå så langt som å hevde de i det minste til en viss grad gjør seg gjeldende i alle hetrofile parforhold. Dessuten har jeg ut i fra hva jeg har fått vite av homofile/lesbiske venner og bekjente forstått at de kjønnsrelaterte tenkemåtene også kommer til uttrykk i deres forhold, men hvordan det forløper her, vet jeg desverre så alt for lite om til å kunne inkludere her. Uansett, vil jeg si en bevisstgjøring på disse ulikhetene så absolutt er verdifullt, da det å øke forståelsen av sin partner faktisk vil eliminere det meste av unødige, men dog ødeleggende konflikter.
Dessuten ser vi på toppen av det hele at plattformer & nettsteder med base i verden forøvrig er i full sving med å ta etter amerikanerne, oss selv inkludert. For å være konkret, innebærer dette at det begynner å bli særdeles langt mellom kanaler hvor du & jeg kan nå ut med våre synspunkter på det som måtte være relatert til religion, seksuell legning, fremmedkulturelle/innvandringspolitikk, rase/etnisitet, betente internasjonale så vel som nasjonale problemer/konflikter, m.m. I tillegg er det strengt forbudt med alt av kraftuttrykk som overgår brodden av ‘søren klype’, samt at alt som måtte finnes av bilder relatert til brystvorter og underliv for enhver pris må ungås der barn og unge under 18 år har tilgang.. Med disse emneområdene mer eller mindre blokkert, er det jo strengt tatt ikke særlig til ytringer av den typen ytringsfriheten er tiltenkt å beskytte igjen! Det er fremdeles rom for å påpeke de hårreisende sidene ved islamske fundamentalister og det Nord-Koreanske styresettet, Donald Trumps presidentskap (dersom en ikke går for langt i å lange ut mot idiotien & uvitenheten som ligger til grunn for at han ble valgt), samt en og annen vokal ørefik til Vladimir Putin, men stort mer er det heller ikke..
(df-foto)
I det store og hele, er sensuren grunnet i at ingen skal krenkes. -Og da spesielt ikke innenfor de områdene det i henhold til vestens politisk korrekte rammer ikke er rom for slingringsmonn m.h.t hvordan man skal forholde seg.. Her møter en jo imidlertid en massiv vegg av korttenkthet, hvorav mange ikke ser lengre enn at det er så flott at det ikke er lov til å være fordømmende ovenfor homofile legninger, etnisiteter og religiøse trosretninger. Problemet er bare at fordommer, samt hva det ellers måtte være av meninger og holdninger som fordømmes av samfunnet som sådan så absolutt ikke forsvinner selv om de kritiske spørsmål og vendinger ikke får komme til uttrykk gjennom dagens mediekanaler! Tvert i mot, vil det å forhindre at kontroversielle emner blir bragt på bane, og dermed møte motsvar, medføre at de uønskede (og uimotsagte) holdningene vil feste seg sterkere hos de det gjelder. De får kanskje ikke nådd ut til mange på kort tid, men de det gjelder vil til gjengjeld være langt sterkere i troen når de sakte men sikkert adder sympatisører og forkjempere til sin front. I praksis innebærer dette at selv om jeg helst ville bryte min artstilhørighet med homofobe, religiøse pietister m.fl er det på ingen måte formålstjenlig at disse meningene og holdningene ikke skal høres i offentligheten. Jeg mener.. At det foreligger en ytring, er jo en forutsetning for at det skal kunne svares på tiltale! Om en stikker hodet i sanden, og later som om det ikke finnes, vil jo disse holdningene få strømme fritt og uimotsagt!
Det måtte betydelig argumentasjon til, bla.a fra statsminister Erna Solberg, for å få Facebook til å se igjennom fingrene på at jenta i midten skippet påkledningen i det hun desperat setter av sted på flukt fra det helvete som følger ei atombombe..
For mitt vedkommende, er det også noe svært foruroligende ved at det nettopp er de delene av verden hvor ytringsfriheten i utgangspunktet står sterkest den nå blir morarbeidet på det sterkeste. Det er rett og slett urovekkende at myndighetene i land som henholdsvis USA & Norge, hvor denne rettigheten er grunnlovsfestet, ikke har satt foten ned i hht nettselskapenes mulighet til å begrense den! Her må en bare se i øynene at noe må gjøres, og det må gjøres NÅ! For det er faktisk ikke noen særlig verdi i ytringsfriheten lenger dersom det ikke finnes noe sted den kan benyttes, og bli hørt!..
Til tross for at det ytre har i overkant mye å si for hvem som er å regne som kjærestekandidater, er det heldigvis sånn at det er det indre som avgjør hvorvidt dette er et menneske en gidder å bruke tid på å bli bedre kjent med eller ei. Videre er det også rart hvordan en topp personlighet kan løfte et i utgangspunktet ordinært utseende, mens det motsatte får selv det mest plettfrie ytre til å falle rett igjennom..
Nå har jo alle forskjellig smak, og sine egenskaper de er ute etter, men det finnes alikevel en rød tråd som iallefall for det store flertall av oss jenter er ‘turn-off’s. Med dette som utgangspunkt, tenkte jeg det kunne være på sin plass å hjelpe håpløse tilfeller med å finne hva det er som får damene til å løpe i motsatt retning så snart de åpenbarer seg..
* Dick-pics: Dette burde vel ikke en gang være nødvendig å kommentere, men siden det faktum at de til stadighet sendes i enorme kvanta, tilsier at det åpenbare slett ikke er så åpenbart alikevel.. Jeg skal dermed gjøre det klinkende klart en gang for alle: Ingen dame, eller homofil mann for den saks skyld, ved sine fulle fem ønsker bilder av tissen din. -Slik er det bare.
* Guds-gave-til-kvinnen: Få ting er så usexy som en mann som er seg fullstendig bevisst sine utseendemessige fordeler. Om du ter deg på denne måten, er det utrolig hvor ødeleggende det faktisk er for utseendet ditt, -slik vi ser det..
* Bryluppet og antall unger bragt på bane på første date: Er det noe jeg får noia av, så er det de som jabber i vei om fremtidsplaner, og legger ut om hvordan dette er den store kjærligheten på første date. Ta det litt med ro, mann!
* Redegjørelser om hvor mye bedre en er enn ex’en: Få ting er mer kleint enn å bli fortalt ting om ex’en. Uansett hva det måtte være med vedkommende, foretrekker jeg at det iallefall får vente til en senere anledning. Sladder er ikke min greie, og forholdet dere hadde, er ikke min business. -Enkelt og greit!
* Mr. Macho: Å legge ut om hvem og hvor mange du har/kunne ha banket, er bare tåpelig og patetisk, og på ingen måte sexy.
* Overdreven gentleman: Her kan det nok være variasjoner, men for min del, er det grenser til gentleman-opptreden før det blir kleint. Om du f.eks åpner/holder døren i det vi entrer resturanten, er det sjarmerende og søtt, men om du løper rundt som en hamster på speed for å komme meg i forkjøpet hver gang en dør skal åpnes, eller en stol skal settes seg ned på, blir det for mye. -For ikke snakke om ‘serenader’ på resturanter, typ servitører som kommer med roser på sølvfat, eller i værste fall sangere hyret inn for anledningen. For min del, er det bare noe innmari kleint.
* Syting: Selvsagt er det ikke slik at du skal fremstå perfekt. Det blit bare falskt. Men det er heller ikke noe sjakktrekk å legge ut om problemene dine på første date. Det blir i overkant. La oss bli kjent gradvis!
* Sex-mas første kvelden: Sex før en i det hele tatt har kommet dithen hvor en kan stave hverandres navn korrekt, er skjelden noen success. -Slik er det bare, og masing i så måte, gjør deg usexy.
* Ego-tripperen: Beslektet med ‘guds gave til kvinnen’, men er den som skryter av egen fortreffelighet i hht hvor flink han er og hvor mye han kan osv, snarere enn det rent utseendemessige. Like ‘turn-off’ er det åkke som.
* Grenser til komplimenter: Komplimenter er i utgangspunktet toppers, men oxo her kan det faktisk bli for mye av det gode. Om du syntes dama har verdens vakreste hårfeste, knehaser etc. foreslår jeg at det får vente. Konsentrer -og begrens deg til helheten, ellers blir det bare platt & pinlig.
Hva som funker, derimot, er rett & slett det å slappe av, og være seg selv! Vis interesse for daten din, og svar på det hun spør om hva deg og ditt liv angår. Videre er humor alltid en success, og det ikke å ta seg selv så høytidlig.
Et stadig økende antall mennesker er overbevist om at det finnes en universell ‘kraft’ som sørger for å gjenopprette balanse der urett er begått. Men sannheten er imidlertid [iallefall såvidt meg bekjent] at det ikke finnes noen vitenskapelige holdepunkter som peker i retning av at det skal finnes noe i universet som virker inn for å utgjevne urett eller annet utyske en som jordboer utsettes for gjennom livet. I det hele tatt, er det ingenting som tyder på at universet, eller naturen som sådan innehar noen form for bevissthet, hvilket etter alt å dømme er en betingelse for å kunne gjøre noen merknad av hvorvidt de hendelser og handlinger som finner sted er å betrakte som rett eller urett. Det eneste måtte i så fall være det av hendelser & handlinger som på ett eller annet vis påvirker naturen, direkte eller indirekte. Men det er jo ikke dermed slik at naturen som sådan har noe begrep om hvorvidt dette er å karakterisere som det ene eller det andre. Her kan en jo invende at naturen har sine metoder for å gjenopprette balansen, med også dette foregår jo uten at det hyer tas noen som helst form for stilling til hvorvidt det inntrufne er å betrakte som det ene eller det andre.
Når det er sagt, vil jeg imidlertid ikke utelukke at det kan finnes noe slikt. Å bastant avfeie ting & fenomen kun fordi vi ikke har noen holdepunkter for dette på det gitte tidspunkt viser jo historien til fulle ikke er noen suksessoppskrift, så jeg er varsom for ikke å trampe inn i den fellen der! Ei heller er jo dette prinsippet med at ‘en høster som en sår’, -eller ‘what goes around, comes around’ så langt i fra noe nytt i så måte. De asiatiske religionene buddisme & hinduisme er jo fullt og helt bygget opp rundt dette prinsippet, ved at summen av ens gode og onde gjerninger ens nåværende eksistens setter standarden for neste legemlige livet i rekken. I mine øyne, er dette de eneste religioner, og da spesielt buddismen, som faktisk har vist seg å kunne bringe ut det beste i menneskene, så jeg ser ikke noe galt i å sette sin lit til dette. Om så det gode måtte komme av at vi rett & slett er skremt dithen at vi ungår det motsatte av frykt for represalier i dette livet eller det neste, -eller om det kommer fra hjertet, er ett fett for meg. Så lenge er utfallet er positivt, helliger målet midlet, om en kan si det på den måten.
Men spørsmålet er jo like fullt ‘er det sant?.. En hører jo hele tiden folk fortelle om sine opplevelser på et vis hvor dette kommer inn som noe oppest og vedtatt som er observert med egne øyne. Men det er imidlertid lett å se hvordan den menneskelige tendens til å de det en vil se kan påvirke dømmekraften i så måte ved at uheldige ting som måtte ramme de en vet har gjort en selv eller andre en eller annen form for urett vil bli så til de grader registrert og ‘blåses opp’ i minneboksen at de glatt overskygger ti tilfeller der folk kommer seg ustraffet til topps ved å valse over andre på det mest forkastelige vis, – og blir der..
Selv om universet faktisk skulle legge seg like lite opp i følgene av hva som skjer og gjøres her på berget som det ser ut m.h.t håndfaste bevis pr. dags dato, er det heldigvis fremdeles slik at et solid flertall av oss mennesker har en klar forståelse av rett og galt, samt en velutviklet samvittighet. Så om universet skulle gi faen i vår gjøren og laden, vil ikke dårlig oppførsel og behandling av andre gå upåaktet hen dersom dette blir oppdaget. Det være seg om en går over lik på vei mot toppjobben, bedriver utroskap, svindler, bedrar eller hva det måtte være, er en faktisk avhengig av å lykkes med å holde dette skjult for omverdnen for at det skal kunne passere ustraffet, -selv om dette ikke er straffbart [eller kan bevises] i lovens forstand. Om det ikke får noen følger der og da, vil net i nær sagt ethvert menneskes liv komme en dag hvor en har behov for hjelp og støtte fra andre, og er imidlertid mulighetene store for at en møter seg selv i døren.. Da ender en jo forsåvidt opp med et karma som slår tilbake til tilfredsstillelse for den/de som har blitt tråkket på av vedkommende ved av han/hun får lide gjennom smaken av sin egen medisin.
foto: df-foto
Desverre, tilhører en god del av den mennesketypen vi snakker om her de som har store eller totale mangler hva samvittighet og sympati angår, så om de eventuelt lærer noe til neste korsvei, er heller tvilsomt. På den annen side, så er det vel ikke selvutviklingen til personer en bærer nag til som opptar en i påvente av et eventuelt karma. Da er det nemmelig kun hevn som gjelder, hvor vår egen indre psykopat slippes til for en gjestevisitt når vi inntar tilskuerplassen for å nyte synet av den vel fortjente lidelsen. – Bedre er vi ikke..
Knappe 5 min i Photoshop, og jeg gikk fra å være fritt vilt m.h.t betegnelser som ‘ei sånn jævla dum & deilig blondine’ til ei det det ville vært straffbart å fremme denne typen betegnelser..
Jeg skulle faktisk selv bli godt voksen før jeg innså det destruktive,som ligger i det at det blandt folk generellt, og menn spesielt, er en betydelig andel som, det være seg bevisst eller ubevisst, som anser blonde mennesker generelt, og kvinner spesielt for å være mindre intelligente enn andre. Men da det først skulle gå opp for meg, slo det imidlertid ned som et brak.Før fylte 18, hadde jeg ikke noe forhold til dette med dumme blondiner’ i det hele tatt. -Det var en genre innen ukeblad-vitser, på samme måte som svenske- og resturantvitser. -Hverken mer eller mindre. I 18-årsalderen, startet imidlertid en stadig sterkere bevisstgjøring på folks oppfatning av blonde jentyer/damer, først & fremst i forbindelse med at jeg fikk sertifikat. I begynnelsen, kom det til uttrykk gjennom å bli ansett for å være litt sånn ‘stakkarslig’ ved at det ikke skulle mer enn litt fikling med låsen på bensintanken til før et helt kobbel selverklærte riddere i rustning ilte til min utsetning.
Mens den 18 år gamle ‘selv’ betraktet blondinestigmatiseringen som et bøteleggingsfritakets mekka, gikk det noen år senere opp for det noe eldre og klokere ‘selv’ at det overhodet ikke var noe positivt ved dette..
foto: NTB
Flotters! -Syntes jeg, da et punktert dekk på selv den mest øde strekning var overtatt av langt kyndigere hender på bilfronten i løpet av max 5 min. Om dette med ‘ridderne’ syntes toppers, var det ingenting i forhold til hva som skulle åpenbare seg da jeg opplevde å bli stoppet i trafikk-kontroll for første gang, og jeg, grunnet den sinnstilstand som følger det å være alt annet enn høy i hatten, inntar et vesentlig lysere & lavere toneleie enn normalen, mens jeg antagelig legger hodet litt på skakke og spør; “Får jeg bot nå??..
Hva jeg faktisk har sluppet unna med er så utrolig at jeg til og med har hatt litt vondt for å tro på det selv til tider, og spurt meg selv om jeg faktisk er noenlunde ved mine fulle fem, og ikke har fantasert opp hele greia. Men noe har jo skjedd i vitners nærvær, for å si det sånn, som dermed gjennom en diskret føring av samtalen får innhentet en bekreftelse, samtidig som at det er en kjennsgjerning at jeg har vært kjørende både mellom Sarpsborg & Fredrikstad, og Askim – Oslo i årevis uten en prikk på lappen eller ei krone utbetalt til statens bøte-kasse. For å gjøre en lang historie kort, er bersonlig rekord i antall passerte lovbrudd i en & samme stans; ikke sikkerhetsbelte, ikke medbragt sertifikat, noe for fort, og ett el annet med frontlysene, samt at dekkene var akkurat på grensen innenfor det lovlige, noe som ikke akkurat fører til større goodwill til vanlig..(!)
foto: df-foto
Det må bare innrømmes at jeg faktisk ikke kan si noe om sannsynligheten for at jeg ville vært bevisst på det samfunnsfientlige som lå og lurte bak dette her den dag i dag dersom politiets praksis ikke var blitt endret slik at hver patrulje/enhet nå, så fremt det lar seg gjøre, består av en kvinnelig & en mannlig politibetjent. Med inntoget av disse i begynnelsen ofte relativt nyuteksaminerte politikvinnene, ble nemmelig et helt annet utkomme av folks fordommer bragt på bane! Det gikk ikke lange tiden før jeg og kjæresten min faktisk skapte litt av en furore mellom de to som stanset oss på en natterlig kjøretur, da HAN mente jeg var soleklart klinkende edru, og vi dermed skulle slippes av gårde i kraft av at jeg var sjåfør. HUN, derimot, anså meg som åpenbart waisted, og dermed IKKE kunne slippes av gårde, i og med at hennes kandidat til å være den klart nyktre ikke hadde lappen på det tidspunktet! -Hvor galt er ikke det, liksom!?..
At det var denne episoden som gjorde meg bevisst på ‘den omvendte rasismen’ og dens skadevirkninger, er å overdrive, men den har nok hatt sin innvirkning som en av flere faktorer. For bare fra en er 18 til passerte 25, skjer det faktisk en vesentlig forandring i et menneske i hht det å bli voksen. Starten på voksenlivet innebærer oxo starten på å gjøre seg de erfaringer som hører voksenlivet til. – Noe som igjen unngåelig fører til at en ser mange ting på en annen, og ikke minst videre, flersidig måte. For min del, innebar bl.a den økte adgangen til utelivets gleder også i økende grad å utsettes for den typen jenter/damer som har en fientlig holdning til alle som kan oppfattes som attraktive av samme kjønn, hvorav standarbemerkningen for mitt vedkommende var (og er) dum blondine, sammen med ‘sminkedukke’. Dette er i seg selv til å leve med. Det som i midlertid er verdt å merke seg, er denne oppførslens linking til en rådende oppfatning og/eller tendens i samfunnet forøvrig. Hva som kun oppleves som idiotiske utsagn fra fulle tapere med for høy promille, får en langt mer alvorlig ramme når det har gått så langt som at dette oxo benyttes i diskusjoner! En klar falitterklæring, men like fullt et forsøk på å underminere en meningsmotstander på bakgrunn av dennes utseende!
Også den rødhårede versonen av ‘selv’ er beskyttet mot hatefulle og stigmatiserende karakteristikker og ytringer.
foto: df-foto.
Videre, opplever jeg titt og ofte at jeg ikke blir tiltenkt noen form for ‘ekspertise’ på en rekke områder. At jeg f.eks har langt større kunnskap hva angår mobiltlf o.l enn de fleste, blir som oftest møtt med hake-slipp ut av denne verden, og etterfølges faktisk at at de utbryter “Hæ!.. -DU!??.. Blonde kvinner opplever oxo å bli antatt å være mindre trolig eller sannsynlig tregere til å tilegne seg ny kunnskap eller lignende, hvilket igjen fører til at utfordringen blir gitt en annen. Særs viktig å merke seg er det at folk fra fremmedkulturelle innvandrergrupper uhindret kan uttrykke sin forrakt og nedrige oppfatning av nordeuropeiske kvinner. Dersom denne utviklingen får fortsette, er jeg redd det vil ende opp med en ny form for utseendebasert diskriminering og fordommer med samme, eller i allefall tilnærmet grad av alvorlighet som den som er blitt fargede til del..
Det som er ansett uakseptabelt av ytringer, gjerninger & holdninger ovenfor andre etnisiteter og grupper, er faktisk ikke det minste mer akseptabelt ovenfor blonde/lyshårede mennesker! Hvem ville f.eks i full åpenhet brutt ut med noe slikt som ‘en prototype av en dum jøde? -Du som er etnisk afrikaner er for dum til å si noe om dette! – Samene er jo bare en flokk idioter! osv, osv. Folk er virkelig nødt til å begynne å tenke seg om! Jeg foreslår at før de slenger ut noe som går på en annens lyse hårfarge, først tenker seg om ved å bytte ut ‘blond’ med en annen type utseende eller etnisitet. Føles det galt eller uakseptabelt, er det like fullt pokker så galt i forbindelse med lyshårede!
Lovpraksisen er oxo nødt til å våkne opp, og ta tak i dette, og sørge for at det blir likhet for loven! Rasismeloven gjelder faktisk for ALLE! Ikke bare minoritetsgrupper med et ikke-europeisk opphav!
Det har seg nemmelig slik at vi både kan oppleve hendelser så vel som ord helt forskjellig. Dette høres sikkert rimelig merkelig ut, men om vi f.eks blir forelagt setningen “Det er tre i båten”. Her er det faktisk ikke mulig å slå fast hvorvidt det dreier seg om tre personer som befinner seg i båten eller om denne helt eller delvis består av treverk uten tilleggsinformasjon. Et langt alvorligere preg får det når vi eksempelvis ser på de vidt forskjellige tingene som vi, kontra muslimske fundamentalister legger i begrepet ‘ære’.. På samme måte kan vi oppfatte en hendelse ulikt. Det vanligste er at den ene biter seg merke i noe den andre ikke gjør. Hjernen vår er nå en gang bygget slik at vi kun oppfatter en brøkdel av det som foregår rundt oss til enhver tid. Den siler med andre ord ut det som har noen relevans for situasjonen vi befinner oss i.
Dette er et bilde hvor forskjellige personer gjerne kan hefte seg ved ulike ting ved første øyekast: Der noen ser meg som titter innom i forgrunnen, ser andre treningsapparatene.
Som regel klarer en å få løst opp i slike misforståelser rimelig greit, men det hender også at de medfører de mest alvorlige konsekvenser som tenkes kan. Spesielt i USA har det ved en rekke anledninger vist seg at folk som har blitt utpekt i sikre vitnekonsultasjoner, har vist seg å være uskyldige, og/eller det faktiske hendelsesforløpet har vært helt annerledes enn slik det er blitt oppfattet. Her må en også regne med et betydelig mørketall, -så også her i Norge.
At ‘det kommer an på øyet som ser’, er helt sikkert!
Størst fare for ulike tolkninger, misforståelser & feiloppfatninger, er det imidlertid innen den kommunikasjonsformen bla.a jeg, såvel som mange av dere bedriver gjennom bloggen: Den skriftlige. Fra naturens side, er vi jo ikke ment å kommunisere med de en hverken kan se eller høre, og derfor er vi også langt bedre utstyrt i hht å forhindre dette når vi både ser og hører vedkommende vi kommuniserer med gjennom kroppsspråk så vel som stemmeleie. Her går til og med en god del gjennom underbevisstheten vår, selv om dette jo er blitt vannet ut på veien til vår, moderne tid. Ved skriftelig kommunikasjon har vi imidlertid kun ordene å forholde seg til, -uten hjelp av hverken stemmeleie eller kroppsspråk, så her er det virkelig duket for ulike oppfatninger og misforståelser mellom sender og mottaker.
Av den grunn, er det viktig at vi tar oss tid til å telle til ti når vi leser, hører eller ser noe som provoserer, sårer, eller rett og slett virker helt idiotisk, for så å spørre vedkommende hvorvidt situasjonen eller budskapet er oppfattet på rett måte. Spesielt i parforhold ville ufatterlig mange krangler vært ungått om en bare hadde tatt seg bryet med å finne ut hva den andre faktisk sa, gjorde eller mente, istedet for å fare opp slik mange av oss gjerne gjør. Husk at det er den enes verson, den andres verson, og sannheten..
Ikke sånn å forstå at det på noen måte er greit å stjele, hvilket like fullt gjelder private bilder fra en mobil som for alt annet. Likeså finnes det et gudjammerlig antall tyver der ute, og tyveri av ymse slag er et problem som vil vedvare. Dette er bare noe vi må forholde oss til. I praksis, vil det si at hver og en av oss er ansvarlig for å ta de nødvendige grep for å forhindre at en blir bestjålet. Det er jo f.eks bred enighet om at den som forlater bilen med tenningsnøkkelen i, har seg selv å takke når tyven setter seg inn og kjører avgårde. Forsikringsselskapene kjører som kjent knallhardt på denne filosofien ved redusert, og i værste fall bortfall av utbetaling der det ikke er tatt de nødvendige grep for å forhindre tyveri. Disse har imidlertid en tendens til å dra dette alt for langt, men det er vel iallefall bred enighet om at det er vanskelig, om ikke umulig å sympatisere med en tyveriutsatt som har gjort fint lite til ingenting for å beskytte seg mot dette. Det samme mener jeg gjelder de som har telefonen full av private bilder som ikke engang er sikkerhetskodet som ender opp med å få disse spredt på nett.
Av den grunn, var jeg ute av stand til å oppdrive den store medlidenheten og sympatien med håndballspilleren Nora Mørk da det i fjord rundt disse tider ble en kjempesak av at private bilder av henne var kommet på avveie etter at noen hacket telefonen hennes. Mens hva som syntes å være befolkningen forøvrig satt med blødende hjerter da en gråtkvalt Mørk proklamerte at hun var knust & ødelagt, satt jeg der som en annen psykopat og ønsket jeg kunne ha røsket tak i dama gjennom skjermen, og spurt hvorfor i helvete hun gikk rundt med disse bildene på telefonen!?.. Når en attpåtil har vært et kjent ansikt i drøssevis av år, burde en vel være inneforstått med at den generelle risikoen vi alle løper ved å ha usikrede bilder liggende i telefongalleriet økes ytterligere når en er kjendis! Mariann Aas Hansen & Kåre Konradi, hvilke utgjorde den første store saken hvor kjentfolk var blitt frastjålet bilder som så ble spredt, kan forsåvidt unnskyldes da dette er mange år siden. I dag, vet selv den største imbisil at bilder er best bevart på disk, i photos, eller whatever nettsted hvis app er å finne på første side på enhver mobiltelefon produsert etter 2010. Om du på død og liv vil ha bildene på tlf, finnes det låsesystemer som innebærer at en må taste en kode for at de skal kunne vises.
Walt Disney
Nå som vi går mot slutten av det herrens år 2018, er dette noe jeg mener burde være like klokkeklar viten som det at det lønner seg å låse hus, bil, sykkel, osv, osv m.h.t redusert risiko for tyveri..
Personlig begriper jeg ikke hva folk på død og liv skal ha nakenbilder av seg selv for, og har heller til dags dato ikke tillatt noen å forevige meg uten en tråd, men det er nå engang meg.. Undertøy/bikini har jeg overhodet ingen problem med, hvilket innebærer at jeg heller ikke har noe problem med en eventuell spredning av sådane. At det derav, så vidt meg bekjent, ikke eksisterer noe materiale som kunne bli spredt til min fortvilelse, er den aller sikreste måten å forhindre at det skjer. Men folk er [heldigvis] forskjellig, så også på dette området. Med andre ord; Jeg dømmer ingen for bildene deres, men det er ikke noe poeng i å komme til meg for sympati dersom de kommer på avveie pga at du har flakset rundt med disse på mobilen uten noen form for sikring! Vi har rett & slett kommet dithen hvor du så absolutt burde visst bedre..
