Reklame | Adviral

For et drøyt halvår siden, vedtok Stortinget med et tilnærmet rent flertall å forby bruk av ‘ansiktsdekkende plagg’ [les: nikab & burka] i norske skole- og utdanningsinstitusjoner. Dette er garantert ikke det siste forbudet som blir gitt i den forbindelse. De folkevalgte har talt sitt tydelige språk, mens jeg enda ikke har klart å gjøre meg opp en mening om hvor jeg står vedrørende denne typen forbud, da det er sterke argumenter på begge sider.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I følge lovteksten, gjelder forbudet ‘ansiktsdekkende plagg’, hvilket dermed også innkluderer slikt som f.eks finlandshetter, men det er jo åpenbart at lovvedtekten er foretatt med sikte på de islamske plaggene nikab & burka. Dette fremgår ikke minst ved at det presiseres at plagg som lue & caps ikke omfattes av lovbestemmelsen.

Jeg er jo generelt ikke noen tilhenger av lovforbud som går på den personlige frihet. Videre syntes dette forbudet også å berøre grunnlovens bestemmelser på dette området, og ikke minst det nye kapitlet fra 2014 hvor menneskerettighetene ble innfelt. Her fremgår jo dette med kulturell- og religionsfrihet helt klart. Dette blir imidlertid alt for omfattende å gå nærmere innpå her..

Som sagt, er jeg, som svoren liberalist, en ihuget motstander av forbud som går på den personlige friheten løs. Slik jeg ser det, er det dermed gått milvis over streken i hht den grunnlovgitte frihet individet har til selv å være enerådende ‘eier’ av egen kropp og eget liv, hvorav denne har full bestemmelsesrett over dette, såfremt det ikke skader andre, eller utsetter andre for uforholdsmessig risiko. Og her er jo muslimenes argument med at nikab slettes ikke er farlig en udiskutabel vinner, for lakenlignende gevanter av bomull utgjør da vitterligen ikke fare for noen..

Videre har vi dette med at det er både positive & negative ringvirkninger til alt som er, og når en først har valgt personlig valgfrihet som grunnprinsipp for staten, lik som demokrati & ytringsfrihet, skurrer det veldig når det blir snakk om å sette rammebegrensninger på disse områdene. På samme vis som de meninger folk flst oppfatter som reinspikket galskap må omfattes av ytringsfriheten, må også dette gjelde de beslutninger som tas for eget liv. -For hvem skulle ellers satt standarden for hva som var for galt til at det kunne være tillatt å mene, og derav argumentere til fordel for? -Liksom vi her like fullt møter spørsmålet hvem som skal kunne sette strek for hvilke personlige valg som kan aksepteres?? Den personlige friheten vi her snakker om, har jo nettopp retten til å få være oss selv som formål! -Retten til å være oss selv, selv om det innebærer å være annerledes og/eller gjøre/handle på utsiden av ‘normen’.

‘So far, so good’.. For hadde dette vært de forutsetninger som ligger til grunn for denne problemstillingen, ville det vært soleklart hvor jeg hadde stått i saken.

Hittil har vi jo lagt til grunn at dette dreier seg om en inngripen i enkeltindividets valgfrihet over eget liv, gjøren & laden. Vi har imidlertid ikke tatt for oss hvorvidt dette faktisk dreier seg om en personlig valgfrihet eller ei! – Og det er nettopp her skoen trykker..

Det er jo ingen hemmelighet at den islamske delen av befolkningen har mye å hente når det kommer til kvinners rettigheter, for å si det mildt. Likeså er det en kjennsgjerning at desto mer fundamentalistisk en kultur, land og/eller folk er, desto mer tildekket er kvinnene; Mens det hos moderne muslimer benyttes hijab, -som kun dekker håret, og i stadig økende grad har utviklet seg til å bli fargesprakende ‘high fashion’ accessories, syntes det som et lysår av en forskjell til det å dekke seg fra topp til tå. At de heldekkende variantene, nikab & burka er enerådende i de mannsdominerte fundamentalistiske miljøene, mens disse er ikke-eksisterende hos de moderne muslimer, setter jo dette med frivilligheten for disse kvinnene i sterk tvil, for å si det mildt.

Og det er desverre ikke slik at den tvangen & undertrykkelsen som følger et fundamentalistisk styresett ‘oppheves’ med Sharia lovene. -For selv om Norge & vesten gir de juridisk frihet, er det ikke gitt at denne friheten får noen nevneverdig praktisk betydning for disse kvinnene. Her er mannen enerådende, og dette er ikke noe som uten videre lempes på i det de lander på Gardermoen..

Foto: NRK.

De det gjelder hevder [selvsagt] hardnakket at deres bruk av plagg som burka & nikab er et valg som fullt og helt er foretatt på frivillig grunnlag. Desverre har jeg svært vanskelig for å tro de på deres ord når de hevder dette. Det må faktisk uomtvistelige bevis til for at jeg skal kunne gå med på at disse sortkledde kvinneskikkelsene en kun ser øynene på, eller ikke noe i det hele tatt hva burkaen angår, trygt og i sin fulle rett kan revurdere sin beslutning; At hun, like fritt som deg & meg, som følge av dette skal kunne komme hjem til husets herrer med bæreposer proppet med olabukser, skjørt & topper, som hun så ifører seg fordi hun føler seg best tjent med å ‘blende inn’ med landets øverige befolkning!?.. – Desverre er nok sjangsene for at dette hadde fått passere noe a-la de som er gitt en snøball i helvete.
For ikke snakke om hvor umulig det syntes å frivillig iføre seg plagg som hemmer en så til de grader som disse plaggene gjør! – Selv synet deres begrenses jo av denne bekledningen!
Om dette er hva som legges til grunn, stiller jeg meg imidlertid klart bak stortingets beslutning..
Men samtidig kan jo forbudet slå tilbake, -ved at utelukkelsen av nikab & burka fører til at kvinner da istedet blir nektet å gå på skole/ta utdanning av sine hjemmelige diktatorer!?
Nei, jeg har enda ikke funnet hvilke argumenter jeg finner mest tungtveiende hva angår denne problemstillingen.. Hjertet heller vel mot forbud, mens hodet sier det motsatte..
Hva sier du?

Reklame | Adviral

I det oljemilliardene tok til å strømme inn over et land og folk som ble -og fremdeles bare blir rikere og rikere, vokste det frem en kultur hvor det råder bestemt og ensartet mentalitet hvor formue og inntekt utgjør målestokken for det kvalitetsstemplet vi setter for et menneskes liv. ‘Jobb 24/7, og du når dit du vil’, er parolen. At det finnes de av oss som med vitende & vilje har valgt bort muligheten til selvrealisering i et høystatusyrke, men i stedet lever ut drømmen i sitt virke som f.eks budbilsjåfør eller kassadame på Rema 1000, syntes dermed helt utenkelig.. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For mitt vedkommende, er det ensidige bildet som råder i hht hva som er ansett for å være vellykket, selvrealisert og lykkelig vs det motsatte spesielt interessant fordi jeg faktisk må kunne sies å ha et bein i begge leire. På den ene siden, er jeg så heldig at jeg fremdeles får oppdrag som modell i seniorklassen, hvilket jo tilhører den ypperste eliten i hht attraktive, velansette inntektskilder. Å få utspille disse rollene forran kameraet er visstnok noe av det kuleste jeg gjør, og dette er også det området i livet hvor jeg skulle ønske jeg hadde turt ta de sjangsene som kreves for muligheten til å gjøre en skikkelig karriære av det. Men jeg er like fullt sikker i min sak når jeg sier at en eventuell påstand om at det er hardt arbeid som ligger bak min kontrakt med et av datidens største modellbyråer, er like ‘far off’ som de realitydeltagere som forklarer sin posisjon blandt landets mest leste bloggere med beinhardt arbeid.. Jeg ble rett & slett født med en kombinasjon av utseendemessige trekk som gjør seg bra på bilder, og hadde tilfeldighetene på min side da en agent la turen innom det discoteket jeg befant meg, slik at jeg ble ‘oppdaget’.

Når det er sagt, har jeg like fullt lagt merke til at det å oppnå de yrkeskarriærer med ditto kjøpekraft & anseelse som ansees synonymt med lykken i en meningsfull tilværelse i ‘min tid’ syntes i langt større grad å relateres til satsing på de høyeste utdannelsene for ditto yrkestitler enn i dag. Jeg har bla.a ved flere anledninger opplevd topp-bloggere legge ut om at skolegang & utdannelse slett ikke er noen betingelse for å gjøre det stort her i livet. – Og da blir, i mine øyne, enda et lag lagt til den allerede forkvaklede rådende allmennoppfatning!..

En ting, er jo at det tross alt er like fullt en fair ting å ønske seg et liv hvor god økonomi og en yrkesrelatert selvrealisering gis høy prioritet, og dersom en ikke skal legge sin lit til at tilfeldighetene står en bi, er studierelaterte karriærer veien å gå for å oppnå dette. Videre kan jeg ikke si annet enn at vi virkelig vil nå avgrunnen dersom vi tar ekspertisen med ditto utvist intelligens bort fra det nevnte livsideal, og setter innbringende karriærer uten påfølgende utdannelse inn i dets sted. Resultatet blir jo dermed at det forbilledlige mennesket er en uvitende heldiggris som har nyttet en mulighet gitt av tilfeldigheter!..

Som jeg nevnte innledningsvis, lever jeg altså et liv med et bein i begge leire i hht samfunnets fastlåste oppfatning av det å forme et liv i tråd med sine ønsker, og dette andre beinet, -som hverken er modell eller blogger, er resturantmedarbeider. -Hvilket ikke innebærer noen vesensforskjell i hht hva som er relevant i denne forbindelse fra den tittel som like ofte som butikkansatt benyttes for å illustrere ‘de som ikke har gjort en dritt ut av livet’.

Feil!

For det første, er jeg fra naturens hold en teoretiker av dimensjoner. Jeg regelrett cruiset gjennom skolen, tok ex-phil fulgt av 1.avd juss som privatist med eksamensresultat pålydende hhv 2.0 & 2.7. Det er imidlertid slik fatt for mitt vedkommende at det falt meg hinsides enklere å lære meg slikt som html -koding, hvor utfordringen ligger i hodet alene, enn praktiske ting som f.eks bilkjøring, -og servering. Den største grunnen til at jeg valgte å ta denne jobben da muligheten bød seg, var at jeg hadde innsett behovet for å gå utenfor den komfortsonen jeg hadde lullet meg inn i hele livet. Grunnen til at jeg i dag med hånden på hjertet kan si at jeg fremdeles vil være i denne jobben dersom noe slikt som at bloggen skulle nå listetoppen e.l skulle skje, er at denne jobben har blitt en viktig brikke i det puslespillet som for meg representerer ‘det gode liv’. Alt fra den sene arbeidstiden til det å være ‘en del’ av noe, -et miljø bestående av et knippe mennesker jeg etterhvert har fått et familiært forhold til, er faktorer som gjør at livet mitt er blitt rikere med denne jobben. Dessuten kan jeg her atter igjen kjenne på den kjærligheten og dedikasjonen jeg i sin tid hadde for min egen bedrift, men uten det sykelige kontrollbehovet som gjorde det umulig å koble av.

Sist men ikke minst, innebærer mine yrkesvalg at jeg har prioritert bort store deler av de tingene som for andre syntes å være et must til fordel for en råderett over egen tid få andre er forunt. Slikt som den velkjente tidsklemmen, er en faktor jeg er villig til å ofre svært mye for å unngå. Jeg er blandt de som faktisk har gjort et bevisst valg om heller å leie en liten leilighet og la det gå årevis mellom reisene utenfor landegrensen [Svenskegrensen dog ikke innkludert] til fordel for det å slippe rushtrafikk på grytidlige morgner, lange dager med den gjevnlige følelsen av utslitthet som følger. Min livskvalitet ligger bla.a i omgangen med familie & venner, samt det å stifte nye bekjentskaper, for ikke snakke om kjærligheten og omsorgen for dyrene mine. For mitt vedkommende, Samtidig er ‘det gode liv’ ei heller for meg forenlig med en sårbar økonomisk situasjon, og slikt som ikke å ane hvordan en skal få betalt strømregningen og det som værre er. Men ved å prioritere vekk en betydelig del på de ting som for det store flertallet utgjør de største utgiftspostene, slik som fancy boliger og ditto biler og feriereiser, sitter en faktisk igjen med en kjøpekraft på nivå med en dedikert karriære- og statusjeger. Dette innebærer at en kan unne seg samme komfort og kos som disse uten tidspresset og utslittheten.

Nå må jeg imidlertid presisere at mine valg av å gå på tvers av det som per tid utgjør den almenne oppfatningen av vellykkethet og et meningsfylt, fullverdig liv, ikke på noen måte innebærer at de som velger tradisjonelt, eller på annen måte annerledes enn meg ikke har min fulle respekt. Det ene livsvalg er akkurat like høyt respektert som det andre. Med andre ord, er det ikke valgene i seg selv jeg kritiserer, men hvordan det i samfunnet har oppstått en slags uskreven regel, hvor det defineres ut fra bestemte kriterier hva som ligger i det å realisere seg selv og lykkes i livet.

For jeg er langt fra den eneste hvis selvrealisering best kan oppnås gjennom det å tilegne seg ny viten og å utvide ens menneskelige horisont, det være seg gjennom bøker eller livserfaringer. Ei heller er jeg den eneste som ikke er tvunget inn i et av de yrker den nevnte allmennoppfatning med tilnærmet forakt forbinder med mislykkede liv og brutte drømmer, men innehar disse stillingene etter å ha foretatt bevisste valg. Success er faktisk ikke synonymt med formue & inntekt med ditto kjøpekraft. En kan f.eks gjøre knallsuccess ved å skape glede og økt livskvalitet gjennom et engasjement som besøksvenn i Frivillighetssentralen eller i form av å oppnå en spesiell kontakt med de som søker hjelp gjennom en hjelpetelefon for ungdom med psykiske utfordringer. Like fullt kan en være en success i en organisasjon som arbeider for dyrs rettigheter, eller rett & slett i form av å være en forelder hvis trygge & glade avkom har vist seg å ha gått inn og forsvart et mobbeoffer.. Ingen skal komme å¨si at disse tingene ikke like fullt er ensbetydende med å ha ubetinget success, selv om de ikke gir ei krone i fortjeneste!

Reklame | Adviral

Jeg vet ikke med dere, men jeg kommer stadig oftere over varer og produkter som er merket med de latterligste og mest idiotiske advarsler og brukeranvisninger. Nå er jo det som er å finne her på berget ingenting i forhold til amerikanske tilstander, da vi gudsjelov har en rettspraksis med grenser for hvilke absurditeter en kan komme trekkende med, og få gjennomslag for. Men selv om det (enda) ikke er nødvendig med merkelapper av typen som advarer mot bruk til tørking av dyr på mikrobølgeovner, komfyrer og tørketrumler her til lands, er det like fullt et stadig rikere utvalg av perler å finne i det varesortimentet også..

Selv har jeg f.eks ikke tall på de gangene jeg har blitt stående å flire for meg selv i dusjen i det blikket har falt ned der det med uthevet skrift står ‘Bruksanvisning’ i det jeg forsyner meg fra såpe og sjampoflasken. -Og humoren jeg finner ved å lese disse detaljerte instruksjoner for korrekt bruk av disse produktene syntes aldri å gå ut på dato! – Jeg mener.. Hvem i himmelens navn er det som gjør det nødvendig med detaljerte brukerveiledninger for gjennomføringen av en basic hårvask, -for ikke snakke om basic bruk av såpe, -altså vask!??..

Vel.. Hvor latterlig dette enn måtte være, er forklaringen for bruken av de innkjøpte hygieneprodukter langt fra det dummeste innen forbrukeranvisninger! – Og det hele toppes med vissheten om at disse merknadene og advarslene så visst ikke er påført for ‘moro skyld’, for den som måtte tro det! Ethvert idiotisk påtrykk, er nemmelig utkommet av et tvistemål hvor produsenten av det respektive produkt har blitt påklaget og/eller stilt til ansvar nettopp fordi det finnes folk, hvis interlekt er likestilt med det hos en glassmanet, som har gjort nettopp det absurde det advares mot, eller har feilet (med ulike konsekvenser) i hht bruken da det ikke kom noen veiledning med produktet.

For oss som i det minste har klart å knekke koden for korrekt bruk av såpen, utgjør disse anmerkningene imidlertid en gullgruve av kjærkommen hverdahskomikk! Her følger et utvalg av ‘perler’ i så måte:

->> Strykejern: Kommer som oftest med en instendig advarsel hvor de på det sterkeste fraråder bruk av jernet mens en har klærne på seg!

->> Elektrisk drill: For dette produktet, er det ansett nødvendig å gjøre oppmerksom på at det ikke er beregnet (og derfor uegnet) til boring i tenner!

->> Ruger, revolver 44 kaliber: Kommer med følgende advarsel: “Pek aldri på levende vesner når du trykker på avtrekkeren!”

->> Zippo-lighter: Selges med en påført folkeopplysning som gjør en oppmerksom på at når lighteren er fyllt opp, inneholder den brennbar væske!

->> Supermann-kostyme: Her har produsenten sett seg nødt til å eliminere de misforståelser som måtte følge om de hadde utelatt å gjøre det klart for brukerne at drakten ikke gjør de flyvedyktige!

->> Digitalt kamera: Utrolig nok, har det for dette produktet vært de som har manet frem at de påføres en advarsel som gjør det klart at de vil bli ødelagt av å vaskes i vann!

->> Helnøtt [melkesjokolade med nøtter]: Freia gir oss et gullkorn på amerikansk toppnivå med advarselen pålydende; “Kan inneholde spor av nøtter!”

->> Åre skianlegg: Et annet prakteksemplar fra skandinavisk hold er at det her har tvunget seg frem et behov for å få satt opp et skilt med påskriften; “Spis ikke gul snø!”

->> Svensk pissoar: Her er påført en riktig høydare, spør du meg, gjennom følgende påskrift: “ADVARSEL; Ikke drikkevann!”

->> Digitalt termometer: En supersterk utfordrer til nevnte toalettinnretning fra broderfolket, finner vi i febertermometeret hvis trykk på det sterkeste fraråder bruk oralt (i munnen) etter at termometeret har vært brukt analt (i rompa)..

Reklame | Adviral

Jeg har for så langt tilbake jeg kan huske stilt spørsmål ved nær sagt alt mulig. Nå er det i og for seg mange som har et vitebegjær og kunnskapstørst i seg, men for mitt vedkommende, dukker det til stadighet opp spørsmål som til min forundring ingen andre syntes å ha stilt! Noen går inn på hva som må sies å være relativt kontroversielle emnefelt, mens de aller fleste er relatert til de mest trivielle, daglidagse emneområder..

Kanskje er det imidlertid slik at vi er mange som sitter rundt på hver vår tue med et hav av spørsmål vi, til vår egen forundring, tilsynelatende er alene om å stille? Kanskje sitter vi der og holder tilbake med de fleste av disse spørsmålene av frykt for å miste anseelse? Jeg mener.. Det er en ting å være meningssterk med en hang til det kontroversielle, men et skrulling-stempel med ditto overbærenhet og manglende respekt, derimot, syntes i allefall for meg å være noe ganske annet..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men når det er sagt, er det ikke dermed sagt at denne nølingen er noe jeg syntes jeg kan akseptere. Ikke bare ønsker jeg å utvide horisonten min gjennom å fremlegge egne spørsmål for andre å besvare og/eller reflektere over, men like fullt å få del i den innsikt som eventuelt måtte ligge i å få fremlagt de spørsmål andre muligens måtte sitte inne med..

Her følger så et knippe av mine tilsynelatende unike spørsmål:..

– Et av de mest hverdagsrelaterte spørsmål, er hvorvidt, og eventuelt hvordan bær kan benyttes i hht å få i seg de anbefalte ‘5 om dagen’?.. Jeg kan virkelig ikke forstå annet enn at disse må være fullt kvalifisert hva næringsstoffer angår, og at det dermed kun er størrelsen det kommer an på..(?)

– På motsatt ende av skalaen, hvilket vil si av det mer kontroversielle slaget, lurer jeg på hvordan det kan ha seg at vi hvite, europeiske kvinner syntes å ha gjennomgående betydelig flere ‘issues’ hva fruktbarhet angår enn fargede kvinner. Ikke bare gis en inntrykk av at det blandt andre etnisiteter råder en høyere befruktningsprosent ved samleie, men om mulig enda mer påfallende syntes det å være hvordan deres fruktbarhet syntes å komme upåvirket gjennom vesentlig større påkjenninger enn her på berget. Her kan jeg bare vise til hvordan f.eks kvinner i den tredje verden ikke lar seg stanse av hverken kriger eller hungersnød, mens det her på berget svært ofte er nok med en ekstra hard treningsperiode hos en idrettsutøver, og vipps! Det var den mesntrasjonen!.. Her kan jeg nevne fra egen tid som aktiv idrettsungdom at jeg titt og ofte ble møtt med undring over at jeg faktisk hadde menstrasjon hver 4 uke, uten noen som helst ‘slinger i valsen.. Videre er jo dette det aller første varsku i hht uvettig slanking for vårt vedkommende, mens det for andre etnisiteter fremdeles fødes unger etter år med hungersnød og annen faenskap. Dette får meg til å undres over hvorvidt vi nord-europeere rett og slett har et biologisk handicap eller noe..(?)

– Når det kommer til den konspiratoriske emneboksen, har jeg levd i en mangeårig undring over hvorvidt det finnes de mer eller mindre skjulte makter og makthavende som er fullt bevisst hvilken forvaltningsmessig krise det ville blitt dersom staten (i betydelig grad) skulle oppnå det målet den har satt seg for det ønsket samfunn gjennom gjeldende lover og regler.. Det jeg mener her, er rett & slett om det finnes de som er fullt klar over at dersom kriminalitet og lovbrudd i vesentlig grad skulle blitt bekjempet, ville faktisk hele systemet etter alt å dømme kolapse, og dermed besørger at slikt ikke skjer?.. For dersom la oss si 95% av alle lovbrudd ble bekjempet.. Da ville vi for det første få en mengde arbeidsledige innen politi og fengselstjenesten, i rettsvesnet og forvaltningen. Og som om ikke det var nok, ville jo også den befolkningsprosenten som per i dag er fengslet eller står utenfor arbeidslivet grunnet rusmisbruk og/eller livnærer seg gjennom kriminell virksomhet føye seg inn i den samme, allerede overfylte ledighetskøen!..

– Også kan vi jo ta en kjapp tur tilbake til hverdagslighetene til slutt ved å legge frem det paradokset som syntes å være ved at det på den ene siden produseres kosttilskudd hvis innehold f.eks tilsvarer næringsstoffene vi finner i grønnsaker, og dermed kan benyttes som en erstatning for et manglende inntak av disse, mens det samtidig utbasuneres at disse ikke kan erstatte et inntak ‘the old fashion way’..(?) For all del.. Jeg skjønner jo at det å få i seg de nødvendige vitaminer, mineraler, osv i pilleform ikke gir ‘carte blanc’ til et kosthold bestående av kaker, slikkeri og gatekjøkkenmat, men samtidig driter like fullt menneskekroppen i hvorvidt den får i seg dette og hint gjennom å tygge brokkoli eller å svelge ei pille. – Ergo; En kan trygt spise fiskemiddagen, kjøttkakene, osv, osv uten grønnsaker dersom disses bidrag til kroppen inntas på annet vis. Hvorfor i himmelens navn det er blitt spikret opp de mest rigide lovhjemler i den hensikt å stanse denne selvfølgeligheten i å nå inn hos folk, er noe jeg virkelig ikke kan begripe..

Reklame | Adviral

De fleste av oss assosierer psykopatiske trekk med fullblods psykopater; Umennesker blottet for empati & nestekjærlighet som fyller sikringsanstaltene i fengsler over hele verden..
Nå er det imidlertid slik at stadig fler såkaldte forståsegpåere sverger til et langt mer nyansert syn på dette. Her skilles for det første mellom det å inneha en viss grad av det som faller inn under betegnelsen psykopatiske trekk og det å falle inn under definisjonen psykopat, mens det for det andre ikke bare hevdes at psykopati er en gradsbetegnelse hvis skala vi alle har vår plass, men at de som scorer relativt høyt på denne også er å regne som en samfunnsnødvendighet!.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Selv tilhører jeg den gruppen jeg vil tro utgjør det overveldende flertallet når det kommer til denne spørsmålsstillingen, da jeg må innrømme at jeg har store vanskeligheter med å fri meg fra de negative assosiasjoner jeg har byggd opp rundt dette med psykopati. Samtidig har jeg denne forbannede velsignelsen, eller velsignede forbannelsen, alt etter som, som gjør det tvingende nødvendig å gå disse såkaldte gitte sannheter nærmere etter i sømmene. – Uansett.. For tross min motvilje, var jeg, etter å ha gravd frem den ene dokumentaren og avhandlingen etter den andre om emnet, faktisk nødt til å innrømme at denne, for meg, nye tenkemåten hadde sine poeng. Om jeg er enig i konklusjonen, derimot, stiller jeg meg fremdeles uviss til..

Hva dette dreier seg om, er kort oppsummert de psykopatiske trekk som går på dette og i langt større grad tørre å ta risiko enn andre, det å ha en klar visjon om den raskeste og mest effektive vei frem mot det ønskede målet, og det å kunne ta seg opp og frem på denne vei uten å la seg hemme nevneverdig av følelser i det en legger avsted langs denne veien. Eksempelvis, blir det i stadig fler finansinstitusjoner bevisst tatt i bruk psykopattester, hvorav en høy score faktisk er betinget ved ansettelser i høye stillinger. Årsaken er at disse firmaene anser det som et gode at deres folk er i stand til å kjøre på i den hensikt å nå til topps uten at følelser og samvittighet i hht det som f.eks følger av personlige tragedier ved slikt å slå konkurrenter konkurs o.l.  På den annen side, ville vel jeg personlig tenkt meg om to ganger før jeg satte listen for høyt m.h.t graden av psykopati i så henseende, da dette brått ville resultere i et menneske som heller ikke gikk av veien for å la eget firma gå dukken i det øyeblikk dette skulle være å anse som det mest lønnsomme for det respektive individet..

Når vi nå har kommet dithen hvor jeg vil tro alle [så godt det lar seg gjøre] er inneforstått med hva dette dreier seg om, er tiden inne for å legge frem det hypotetiske moralske dilemma som følger:

Altså.. Forestill deg følgende scenarie: Du entrer et rom hvor det befinner seg en baby. Problemet er at denne babyen [med 100% sikkerhet] vil vokse opp til å bli en despot hvis forbrytelse mot menneskeheten vil overgå den av Adolf Hitler. I denne krybben, finnes også ei pute, og du har et kvarter på deg.. – Vil denne babyen være i live når du forlater rommet?? [Glem de logiske brister som følger realismen i dette scenariet, og bare foreta vurderingen ut ifra de opplysninger som er gitt].

Denne er ganske så tøff, ikke sant!? For mitt vedkommende, ‘surret’ den rundt i hodet i dagevis etter at jeg fikk den fremlagt, og jeg kan enda ikke påberope meg å ha kommet frem til noen endelig konklusjon på hva jeg ville ha gjort. Etter den drøye uken jeg har hatt å tygge på den, har jeg imidlertid kommet dithen at jeg er nær ved å ha forsonet meg med at jeg, av hensyn til det overhveldende gode’, ville sørget for at tidenes folkemord ville blitt stanset gjennom å mane frem alle de grelle bildene fra konsentrasjonsleire o.l jeg evnet å oppdrive for å evne å gjøre det som måtte gjøres i så henseende. Men når det er sagt, var det nok ikke bare babyen som ville blitt ofret av hensyn til menneskehetens fremtid, men etter alt å dømme også essensen i det jeg i dagens normaltilstand anser for å være meg selv..

Her vil jeg imidlertid være påpasselig med å påpeke at intet kan sies å være mer rett og godt enn noe annet. Hva en kommer frem til er helt og holdent basert på ens egne, personlige moralske & etiske prinsipper strukket til ytterpunktet. Det som imidlertid er et faktum, er at de som innehar en dose av disse per definisjon psykopatiske trekk som dette med å ha en overordnet fokus på målet, er de som ville sørget for at utysket ikke fikk vokse opp, for å si det slik.

For mitt vedkommende, er vi nå kommet dithen hvor jeg har ansett det som mest nærliggende å gi det alternative/nyanserte synet rett i sine betraktninger. Dette fordi jeg vil tro de fleste, selv blandt de som ville forlatt babyen levende, like fullt som de med motsatt konklusjon, har kommet til denne endestasjonen gjennom en nidid vurdering, og derav ser godet i at babyen ikke fremdeles er i live i det en forlater åstedet..

Men dette er nå en gang kun et hypotetisk tankeeksperiment uten relasjon til virkelighetens verden. Det som imidlertid er en realitet, og det i aller høyeste grad, er at verden per i dag, er ledet av mennesker som befinner seg svært så høyt oppe på psykopatiskalaen. Denne vissheten, får iallefall mine tankebaner tilbake til det svært så skeptiske utgangspunkt i ekspressfart! For det er faktisk en kjennsgjerning at det ikke bare blandt den økonomiske eliten, men også blandt våre politiske ledere, på alle nivåer, befinner seg et svært så urovekkende antall aktører med en skyhøy psykopatiscore. Det er vel strengt tatt ikke nødvendig å gå nærmere inn på hvilke potensielle katastrofer av global karakter vi lever med grunnet de posisjoner som er gitt mennesker som USA’s president Donald Trump, Nord-Koreas Kim Jong-un, russernes president Putin, osv..

På den annen side, anser jeg dette temaet for sannsynligvis å ha mye upløyd mark, og derfor være noe jeg vil søke ytterligere kunnskap rundt. For hva jeg enn måtte ende opp med å mene om dette og hint i fremtiden, er problemstillingen uansett å betrakte som særs interessant!..

Reklame | Adviral

Norge har praktisk talt okupert topplasseringen på FN’s årlige rangering som det aller beste tilholdssted på planeten. Videre tilhører vårt lille land den ypperste elite når det kommer til rikdom (-Og da mener jeg rikest i ordets fulle betydning, og ikke i forhold til folketall e.l, men som de som innehar den største formuen i verdensbanken).  Av verdens rundt 7,5 milliarder (-altså 7 500 000 000) mennesker, tilhører vi de skarve 5,2 millioner som har vunnet jackpot hva fødeland/statsborgerskap angår. Så hvorfor i helvete lar vi, klodens mest priviligerte, oss fornærme, og gjerne innta en offerrolle i tillegg i full visshet om hvilke belastninger som tynger de resterende 7 494 800 000 eksemplarer av menneskeheten?.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

En glimrende illustrasjon på hva jeg vil til livs i dette innlegget, gis gjennom den utviklingen som fant sted i løpet av de månedene den berømmelige #metoo -kampanjen gikk sin seiersgang over hele verden. Hva som begynte som en fantastisk aksjon rettet mot seksuell trakasering på arbeidsplassen, og førte til at en rekke menn i lederstillinger endelig ble stilt til ansvar for sine ugjerninger, gjennomgik en utvikling hvor rammebetingelsene for hva som faller inn under kategorien ‘seksuelle overgrep/trakasering’ ble videre og videre for hver uke som gikk. Som jeg vil tro de fleste kjenner til, kulminerte jo dette i at vår store #metoo -sak dreide seg om at Ap -politiker Trond Giske, i likhet med de fleste andre av nasjonens menn, ved et sted mellom 5-10 anledninger har gjort seg skyldig i pinlig forførerkunst på julebord og i taxi-køen etter en over gjennomsnitts ‘fuktig aften’ på byen. Der kampanjen i sitt opprinnelsessland, USA, førte til at folk som Hollywood-produsent H.Weinstein & landslagslegen for turnjentene endelig ble stilt til ansvar for sine  ugjerninger av værste og groveste sort, viste den etterhvert offentliggjorte rapporten at vår mann hadde måttet dyttes vekk etter å ha ‘veltet over’ det såkaldte ofret i det de delte en taxi hjem, hvorpå et annet ‘offer’ kunne melde å ha måttet sette mannen på plass etter å ha forsøkt seg ved å ta henne på låret, o.l.

Og det er nettopp her vi kommer til poienget: Enkeltstående episoder hvor en får stoppet umiddelbart er IKKE trakasering! Ei heller er tilnærmelser og sjekkeforsøk, uansett hvor tåpelig eller irriterende de måtte fortone seg, overgrep! Et klaps på rompa i ny og ne, selv om disse i og for seg er uønsket, gjør en ikke til et offer!! For noe må vi da for faen kunne tåle! – Og i jobbsammenheng er nå en ting, men når det i tillegg lages et helsikes hurlumhei over noe som virkelig ikke ligger langt unna på byen i de små timer, da er det virkelig galt fatt, spør du meg..

Det er imidlertid ikke bare på det seksuelle plan det hyles i vilden sky av ofre for de tåpeligste ‘formærmelser’ og ‘krenkelser’. Mens advokatstanden gnir seg i hendene, invaderes landets rettssaler av ilske ‘kvasi-krenkede’ krav om oppreising for de ‘traumer’ som følger slikt som eksempelvis for påpørende å måtte oppleve at det respektive personalet ikke har utvist den ønskede flid i forbindelse med påkledningen som er gitt deres kjære å bære i det hans/hennes nå sjel- så vel som livløse legeme enten skal graves ned for en luktfri forråtnelsesprosess, eller at det forlatte ‘skallet’ rett & slett skal elimineres der og da gjennom å brennes opp med rubb & rake. – Uansett tør jeg påstå at det er avdøde knekkende likegyldig hvorvidt dennes jordiske etterlatenskaper ble iført den stilige smokingen, fiskerhatten han var så glad i, eller favorittsjalet hun bar ved enhver anledning!  Det er nemmelig en ting representantene for SAMTLIGE trosretninger enes om, det være seg om en er kristen, muslimsk fundamentalist, reinspikket ateist eller er trogen følger av den gode & lubne Buddah; Det mennesket som engang bebodde denne kroppen er ikke lenger der! Om en tror det finnes noe slikt som en sjel, og at denne eventuelt fortsetter sin eksistens når kroppen er ferdig, eller om en anser dette for å være usannsynlig, har ingenting å si i denne forbindelsen; Uansett er det nemmelig ikke denne personen som befinner seg i kisten. Det er kun ‘skrotten’, om en kan bruke det uttrykket, da sjelen, bevisstheten, jeg’et eller hva en nå måtte velge å kalle det enten har forlatt denne for nå å ha inntatt en annen form, eller rett & slett har opphørt å eksistere.

Videre har vi jo de selvopphøyde herrer med sine forfinede fruer som får livskvaliteten ødelagt av alt fra at soveromsutsikten skjemmes av en eller annen bygning eller anretning som ikke innehar den estitikk som sømmer seg mennesker av deres selvoppnevnte overklasse. Her har vi jo selvsagt også det stadig vedvarende problemet med naboer som pålegges et ansvar for å holde sin side av gjerdet i tråd med herren og fruen av nevnte overdrevne klasses smakelige standard. En kan da virkelig ikke måtte finne seg i å måtte passe sine egne saker, og akseptere at ulike mennesker ønsker å forvalte egen eiendom på ulikt vis, kan man vel!?.. Nei, dersom det å kontakte pressen ikke fører frem, kan de ikke se å ha noe annet valg enn å gå rettens vei for å fremme sin rett til estitikk etter egen smak i omegnen. – Fuck alvorlige straffesaker, liksom, for her må retten settes asap da ‘fru Weideman Rosenquist’ (or whatever) har fått sin prisbelønnede hage besudlet av en uklippet plen med tilløp til regelrett rot på naboeiendommen!

Jeg kommer heller ikke unna den bloggverden jeg selv representerer i forbindelse med denne utingen med lage de voldsomste stormer (som grenser mot orkan) i vannglass over de mest absurde ting.. Da jeg, for hva jeg vil anslå å være en 5-6 ukers tid tilbake, som seg hør og bør så mange andre dager satt meg ned med en av dagens ferske aviser, bladde jeg meg etterhvert frem til en sak som omhandlet en av landets, og blogg.no’s mest besøkte bloggere. Selv hadde jeg imidlertid enda tilgode å besøke nettstedet, da genren rett og slett ikke er innenfor mitt interessefelt. – Og sjangsen for å få meg innlemmet i følgersamlingen ble ikke noe større etter å ha addet denne saken til min kunnskap og viten, for å si det slik..

Her var det nemmelig slik at Pilotfruen Julianne Nygård og hennes etter alt å dømme flyvende make var bevilget et storslått oppslag i en av landets riksdekkende aviser i forbindelse med hva de proklamerte som et overgrep mot deres 7-8 mnd gamle sønn. ‘Å herregud, er han forsøkt kidnappet, eller har noen kommet farende og feid vognen hans overrende?’ er tanker som for meg syntes naturlig å fare gjennom hodene over det ganske land ved bruk av denne terminologien. – Men det er nok verre enn som så; De sjokkerte foreldrene hadde nemmelig oppdaget at guttungens navn var blitt misbrukt av en produsent for barnevogner (eller hva faen det måtte være av baby-stæsj) i sin markedsføring! At ‘ofret’, hvis sak de her talte, dreier seg om et drøyt halvårsgammelt spedbarn som enda ikke har antydning til språk eller bevissthet for annet enn gjennom primale skrik & hyl å påkalle sine foresatte for å få dekket sine primære behov, synes fullstendig irrelevant i hht den offerrollen det intetanende guttebarnet er gitt.  Til tross for at jeg overhodet ikke har noen kjennskap til familien Nygård, bortsett fra herr Nygårds yrkestittel (hvilken jeg ikke makter å unngå på det mest banale vis å  påpeke hans hustru har tatt i bruk i markedsføringen av SITT foretak), er jeg alikevel ikke et øyeblikk i tvil om at baby Nygård er, og også for fremtiden vil være fullstendig uberørt av at hans navn visstnok skal ha blitt sneket inn ett eller annet sted i dette firmaets kundeopplysningsfora. Det var nemmelig ikke slik at ungen var blåst opp med navn & bilde i en massiv reklamekampanje eller noe. Etter hva jeg kunne forstå av artikkelen, var det som nevnt kun snakk om en bagatellmessig greie på nett.

Greit nok at denne barnevognprodusenten (eller hva nå det var) har tatt en spansk en her, da foreldre og foresatte skal gi sin godkjenning for det som angår barn. Med andre ord, har altså den respektive piloten med frue forsåvidt rett i sine anklager fra et ensidig juridisk ståsted. Men så kommer vi atter igjen til kjernepunktet ved denne utblåsningen:.. Nemmelig at noe må en da for faen kunne tåle!  For dersom det skulle gjøres alvor av å gå til sak for dette, må jeg jo bare si at ressursene som dermed vil måtte benyttes i hht de ikkeeksisterende konsekvenser som følger at en babys navn er urettmessig brakt på bane i forbindelse med typ en produktomtale for babyutstyr! Greit nok at de finansierer saken selv, men dette har jo ingenting å si for f.eks at et rettslokale unektelig vil opptas, osv.  Videre er det for meg også noe rent menneskelig som skurrer her.. Jeg mener.. Feil begås! Jeg liker bare ikke tanken på et samfunn med individer som ikke kan la noen ting bare passere.. Denne saken kunne f.eks garantert blitt løst på minuttet dersom dette forurettede pilotfolket i stedet for å bære seg som om enden var nær hadde tatt en enkelt telefon til markedsavdelingen for dette firmaen, og bedt om at de gjeldende matriale ble tatt ned pga at de ikke hadde gitt vsitt samtykke!

En slik holdning til den urettmessige navnebruken, er faktisk noe som vil kunne påvirke den purunge fyren, da det å fremme det å vise romslighet vil bidra til at han etterlates en arv i form av et varmere samfunn..

Det meste kan faktisk fint la seg løse ved et eneste enkelt ‘Unskyld’..

Reklame | Adviral

Nå later det gudsjelov til at denne trenden fra helvete som de siste årene i stadig økende grad har fått jenter/kvinner til å fikse på utseende til det absurde er på vei tilbake, men vi har enda et godt stykke igjenfør vi kan erklære utysket for passèe, for å si det slik. I den forbindelse vil jeg gjøre mitt for å få speedet opp denne prosessen, om enn aldri så lite, i form av en etter beste evne realistisk presentasjon av hvordan jeg ville sett ut i dag dersom jeg hadde fulgt de rådende trender hva ansiktet angår.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg tenkte først å benytte et bilde hvor jeg var usminket, men kom frem til at jeg heller ville ta utgangspunkt i slik jeg gjerne fremstår til daglig (på jobb o.l), hvilket innebærer en helt normal, lett dagmake-up. Årsaken er rett & slett at det ikke er noen grunn til å gå ‘all in’ for å gjøre forskjellen  så dramatisk som mulig, -fordi den er mer enn nok drastisk med det den er, uten noen som helst virkemidler!

Hva jeg har gjort, er rett & slett å benytte Photoshop til å endre utseendet mitt i hht den siste tidens trend med filling, løshår, osv tilsvarende det de mange ‘moteslavene’ har gjort i denne tiden. – Og resultatet.. – Ja, hva skal jeg si?..

Som svoren forkjemper for folks rett til full bestemmelsesrett over eget liv & kropp, vil jeg selvsagt støtte folks rettigheter også på dette punktet. Men når det er sagt, sitter jeg med en sterk fornemmelse av at folk, og da spesielt ungdom, lar tidens trend ta styringen over deres egen, subjektive formening av hva som er vakkert og hva som er mindre flatterende, for å si det slik. Ofte er det imidlertid lettere å se realiteten presentert av- oh på en tredjeperson, og dette fører oss dermed til formålet med dette innlegget..

Så.. Hva er så DIN ærlige mening i sakens anledning?

50 år har gått siden de såkaldte 68’erne startet det som har vist seg å bli tabuenes endelikt. I dag er det knapt noen tabuer igjen. Vi snakker om sex like fritt som vi snakker om været, homofile/lesbiske har tilnærmet full aksept, onani har gått fra å forårsake blindhet og sinnsykdom til å bli tilnærmet livsnødvendig.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

[foto: VG]

Utviklingen som har skjedd i løpet av disse 50 årene er jo udiskutabelt særdeles positiv, og en stadfestelse av at det meste var virkelig ikke bedre før. Hva angår hetrofil sex i sin helhet, og en stadig større del av den homofile har vi imidlertid nådd dithen hvor nok er nok. -Vi vet alt vi trenger å vite, og ‘over-sharing’ inntreffer regelmessig i samtaler. Kvantespranget hva angår følgene av å onanere/unngå å onanere er et skoleeksempel på at den økte åpenheten resulterer i at det som faktisk er realiteten bare blir stående i en forbigående periode før det går videre ut og forbi sannheten til at det nærmest blir gitt å være ødeleggende for kropp og sinn dersom en ikke gjør det/gjør det ofte nok.

Med lanseringen av p-pillen og videreføringen av ‘abortloven’ fra 1960 som fra 1/1-1976 overlot det til kvinnen å ta avgjørelsen om svangerskapsavbrudd frem til utgangen av 12 svangerskapsuke, var ikke uønskede barnefødsler lenger noe problem.  [foto: ukjent/viralt}]

Sannheten, -at dette overhodet ikke er skadelig på noe vis, og faktisk har en positiv effekt på stress og derav stressrelaterte plager, har vært den samme til alle tider, og den vil heller ikke endre seg! Fakta forblir fakta uansett hvordan de etiske retningslinjer, tabuer og grenser fortoner seg i det aktuelle tidsrommet i den og den kulturen og aldersgruppen. Problemet er at vi er i full gang med å gå over til den andre ytterligheten i denne lovprisningen av onanien. Vi har allerede kommet dithen at folk vekselsvis ikke blir trodd eller at det er noe ‘galt’ med de dersom de ikke onanerer, og da er vi jo snart like langt ute på villspor igjen; Det er da vitterligen heller ikke slik at en ‘dævver’ av onani/orgasmemangel heller!..

Videre ser en utviklingen av en kultur, og da spesielt blandt de unge, hvor sex og følelser er i ferd med å rives fra hverandre som om de utgjorde hver sin side av et papirark. Her var utvilsomt en sprekk i glasset udelt positivt for å fjerne oss fra den moralske tvangstrøyen med jomfruelighet til ekteskapet, og den slags. Seriemonogami er så absolutt ikke å forrakte, da dette forhindrer at en blir tvunget til å bli værende i forhold som ikke fungerer, eller at en går til alters uten å kjenne hverandre på det intime plan i det hele tatt. Det er først når folk generelt og ungdom spesielt blir gitt den oppfatningen at grenser for hva som føles komfortabelt skal feies til side. -Verdien blir bestående i det å få prøve alt; Det er blitt et ‘try-seksuelt’ sex-press! Det er nemmelig en vesensforskjell på det udelt positive i å ha friheten til å prøve og kjøre på etter eget forgodtbefinnende uten nedlatenhet & stigmatisering, og det å føle et press på at dette er noe en bør/må gjøre. Da får vi atter igjen et unaturlig forhold til sex, bare på den andre ytterkanten.

foto: df-foto 

Hva jeg mener helt konkret, er at det allerede er i ferd med å utvikle seg en norm på at en er ei ‘snerpete og innskrumpet kjærringspetakkel’, eventuelt dødskjedelig ‘goodie-two-shoes’ som ikke har ‘levd’ uten å ha hevet seg rundt på både trekanter & fler-kanter, dratt i vei med en ‘Nordtug’ som overhodet ikke er relatert til kappløp på snødekke, høstet erfaring med homofil/lesbisk sex som hetro & hetrofil sex som homo, for ikke snakke om de nevnte kanter med ymse kjønnsinndelinger. Endeløse erfaringsutvekslinger m.h.t steder, situasjoner & stillinger gjør at de av oss med en noe begrenset fantasi i kombinasjon med en gitt dose bluferdighet det har vist seg vrient å bli kvitt har marginalt å bidra med. Hjelpemidler & ‘leketøy’ får et stadig villere design, og nyheter enhver med respekt for seg selv må forsøke for så å elske popper opp som paddehatter.. Med en gang noe blir stemplet ‘unormalt’ i negativ betydning, bør en reagere, for da er det mest sannsynlig en uheldig utvikling på gang.

Jeg må innrømme at jeg syntes det meste av sexleketøy ser ut som regelrette torturgjenstander jeg ikke ville turt prøve om livet mitt sto på spill..   [foto: kondomeriet]

Sannheten er jo at vi alle har ulike behov, preferanser og grenser, og at det dermed er langt ut til de ytterkantene hvor vi kan begynne å snakke om avvikere. Det er jo her vi bør holde oss, og ikke konstruere avvik der det ikke finnes. Betegnelsen ‘avvik’ burde forbeholdes uakseptabel/ulovelig seksuell adferd, mens andre variabler burde plasseres i kategorien ‘individuelle forskjeller der de hører hjemme.

___________________________________________________________________________________________________

– The perfect tan in 2 minutes! Share the code BRONZED15 that gives your followers a 15% discount and earn 15-20% per sale. ✔︎ A natural result without stains. ✔︎ Caring for the skin Does not clog pores. ✔︎ Easy application and beautiful scent without bad odor.

Reklame | Adviral

I følge den politisk korrekte kutyme det siste tiåret, skal Norge være et flerkulturelt land. Våger en ymte frempå med noe annet, følger beskyldninger om rasisme umiddelbart..

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Men er det virkelig så galt å ønske at Norge skal beholde sin norske kultur? -At det skal forbli norsk?..

Ikke sånn å forstå at vi ikke skal ta i mot, og hjelpe de som trenger det så langt det lar seg gjøre. Det er overhodet ikke det det er snakk om. Ei heller at de som kommer ikke skal få den samme frihet til å være seg selv, utøve sin religion og fremme sine verdier som resten av oss. Videre er det en selvfølge at alle skal behandles likt uansett etnisk opphav. Det det er snakk om, er imidlertid om deres kultur skal innlemmes i den offisielle norske. Skal f.eks moskeer og muslimske helligdager likestilles med vår kristne kulturarv?..

It doesn’t matter if you’re black or white.. 

Nå skal det sies at jeg ville foretrukket at all religionsutøvelse ble undratt fra staten, og derav måtte finansieres med egne midler. Men deres kulturelle ‘etterlatenskaper’, som helger & helligdager er jo noe ganske annet. -Jul feires like fullt om vår herre og hans sønn ikke ofres en tanke, for å si det slik, nettopp fordi denne høytiden er blitt en sentral del av den norske kulturarven. Mennesker med en annen kulturarv skal selvsagt få markere de også, men i mine øyne er det dog ikke rom for å bevilges ferier og fridager i så henseende. Ei heller er jeg interessert i å måtte leve med bønnerop flere ganger om dagen. Videre skal vi i mine øyne få beholde våre matvaner. Når det f.eks ikke serveres mat inneholdende svinekjøtt på skoler som Stovner videregående, hvor det er en høy prosent elever med muslimsk bakgrunn,,blir jeg faktisk provosert. All respekt for ikke å spise dette, men dette får de rett & slett ta ansvar for selv. Her i norge er det tradisjon å spise svin, ergo skal baguetter med ost og skinke tilbys ved norske skoler.

Jeg er stolt av min norske kulturarv, hvilket også inkluderer det og raust dele av våre goder. [foto: norges turistforening]

Videre syntes jeg virkelig ikke norske jenter skal behøve å bli sett ned på, eller langt værre, å risikere voldtekt fordi vi går i korte skjørt. Å komme fra en annen kultur er overhodet ingen formildende omstendighet i så måte, da jeg anser det som de nyankomnes ansvar å tilegne seg den nødvendige kunnskapen om kulturen og levesettet på stedet, og derav ta i mot den hjelpen som tilbys i hht intergrering. Dersom dette levesettet ansees forkastelig, ja, da får de rett og slett bare dra herifra. Vi skal ikke behøve å finne ut etnisitet, og rette oss etter disse når vi hilser på folk. Er håndtrykk å anse som pornografisk, eller det å tiltale en av motsatt kjønn for den saks skyld, -take it or leave it! Slik gjør vi det her, og da har de som kommer bare å infinne seg med dette om de ønsker å bli boende. -Enkelt og greit. Jeg forlanger full respekt i eget land, slik jeg respekterer andre.

Om folk anser det for å være rasisme, får det være opp til de. Jeg nekter å la meg styre, og ikke minst kneble av redsel for negativt ladede merkelapper. Hva som måtte følge av slikt, er noe jeg fint kan leve med, da det både er særs viktig for meg personlig å kunne gi uttrykk for mitt syn, i tillegg til at det er av avgjørende betydning for ytringsfriheten som sådan at folk ikke kvier seg for å ytre sine standpunkt.

Reklame | Adviral

Mullah Krekar er sannsynligvis landets mest forhatte innbygger vedsiden av mannen bak 22 juli-massakeren, Anders B. Breivik. En samlet nasjon vil ha ham sendt ut av landet, hvilket jeg ikke kan forstå annet enn skal være fullt mulig juridisk sett. Hva våre folkevalgte angår, later det derimot til å være en tverrpolitisk enighet om å beholde utysket i landet. – Forstå det den som kan..  

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mullah Krekar klarte å sno seg inn i ferdrelandet som kvoteflyktning en gang tidlig på 90 -tallet, for deretter å få karret til seg rettighetene til en norsk statsborger ved at hans kone og barn får innvilget norsk pass. Jeg har faktisk såpass peiling på juss at jeg vet hvilke hindringer statsborgerskapet innebærer i hht å få ham utsendt. Videre har jeg like fullt forståelse for det juridisk umulige i å utlevere ham til nasjoner hvor han risikerer dødsstraff.

Men.. – Og det er faktisk ikke bare et ‘men’ her..

Vel.. La oss begynne med en kjapp gjennomgang av mannens historie her i landet:

For det første, fikk Krekar som nevnt innvilget sitt opphold her på berget som kvoteflyktning, og mens familien bosatte seg permanent, for så å ende opp som norske statsborgre, lever husets herre en ‘long distance’ pendlertilværelse mellom kongeriket og gamlelandet. Her hadde han en sentral rolle i oppbygningen av fundamentalistiske terrorgrupper/celler, som på begynnelsen av 2000 -tallet slår seg sammen til den organisasjonen Krekar så er blitt kjent for å fronte; Ansar al-Islam.  Ansar al-Islam er vel kjent for sine tette bånd til al Qaida, og Krekar har vært oppført på FN’s liste over nevnte organiserte terroristgruppering siden 2006.  Organisasjonens hovedfunksjon var å være bindeledd mellom al Qaida og Saddam Hussein.

I denne perioden, gjør disse organisasjonene, med Krekar i en sentral rolle, seg skyldig i en massakre mot de Kurdiske selvstyremyndighetene i nord-Irak, og det er her vi støter på problemet med å sende ham tilbake ‘dit han kom fra’.  Greia er imidlertid at Krekar fikk sitt opphold innvilget som kvoteflyktning i 1991, og har dermed brutt vilkårene som hefter ved nettopp dette gjennom å returnere til hjemlandet i etterkant!

Av mullaens ‘merrittliste’ på hjemmefronten, kan nevnes at han i løpet av to(!) skarve marsdager i 2012 rakk å bli dømt til 5 års fengsel for draps- og terrortrusler, før han dagen etter(!) blir huket inn av Politiets sikkerhetstjeneste [PST].  Tre år etter, blir han atter pågrepet og siktet, denne gangen for oppfordring til straffbar handling, hvilke ble fremsatt i selveste Dagsrevyen.  – Og herfra har det bare ballet på seg med en endeløs rekke av brudd på straffe/terrorlover og rettssaker om utkastelse og utleveringer, uten at noe av betydning har skjedd uten at vi står på stedet hvil, for å si det slik..

Selv hadde jeg faktisk et lønnerlig håp om endelig å bli kvitt mannen da den nåværende regjeringen tok over for den rød-grønne 1 2014, men den gang ei..  Nå skal det sies at regjeringen med Sylvi Listhaug i spissen, i mine øyne har gjort mye bra i hht å holde innvandringen nede, men her kommer vi til det punktet hvor det ‘strander’ fullstendig for mitt vedkommende.. – For mens vi fremdeles er belemret med dette utysket av en terrorist som i tillegg til beviselig, og med vitende & vilje å ha brutt med vilkårene for oppholdstilatelsen, ble det ikke nølt et sekund med å regelrett feie det norske statsborgerskapet til Mahad Mahamud, som ikke har vært annet enn en ressurs for landet siden han kom hit som statsløs fra Syria. For denne velintegrerte praktborgeren samt hele hans familie, ble imidlertid alt juridisk knyttet til dette med statsborgerskap feid tilside under påskudd av løgnaktige opplysninger uten noen som helst form for lov, dom eller hva det ellers måtte være. [Her vil jeg benytte anledningen til å gi kred til medblogger Sofie-Elise Isaksen for hennes engasjement for å få saken frem i lyset].

For meg, fremstår det fullstendig ubegripelig at det til dags dato ikke har latt seg gjøre å bli kvitt en verdenskjent terrorist, som ikke er innvilget statsborgerskap, knyttet til organisasjonen som sto bak 11 september -massakren i USA, og derav er en trussel mot rikets sikkerhet, mens  statsborgerskapet til en mønsterborger er blitt fjernet med et pennestrøk! Og på toppen av det hele har terroristen som sagt også systematisk brutt vilkårene for sitt opphold, -med forsett!..

Og det værste av alt, er jo at galskapen på langt nær stopper her!  For mens jeg forstår den juridiske begrunnelsen for at den norske stat i sin tid ikke kunne utlevere mullaen til USA grunnet landets praktisering av dødsstraff, fremstår det komplett ubegripelig at vi ikke kunne anse oss rause nok til å innfri italienernes ønske om å få faenskapen tilsendt i 2015! Så vidt jeg vet, er risikoen for dødsstraff i Italia nemmelig ikke større enn den er er, hvilket vil si ikke-eksisterende. Hva er da problemet!? Hvorfor i himmelens navn kan vi ikke sende Mullah Krekar til Italia etter brudd på vilkår for opphold, trussel mot rikets sikkerhet, bøttevis av domsavsigelser på at han skal landsforvises, og ingen risiko for dødsstraff eller annen fare for sikkerheten enn den han løper hvor enn han måtte bevege seg!? Det er rett & slett mer enn jeg er i stand til å begripe..