Kategori: Selvutvikling

23.10.2019 kl. 22:47

Vi er et moderne og frisinnet folkeferd hvor det med tiden er blitt svært så vanlig at vennepar inngår en overenskomst om å innkludere sex i relasjonen, men da kun for sexens skyld. Partene har ingen romantiske følelser for hverandre, ingen ønsker om å inngå noe forhold, og relasjonens status er og blir venner. Det er kun snakk om ‘fucking friends’ eller ‘friends with benefits’, om du vil, for en periode, før de igjen har alle intensjoner om å returnere til deres opprinnelige platoniske vennskap. -‘No strings attached’, nada følelser og nada forpliktelser. Problemet er bare at dette gang etter gang viser seg å være svært mye lettere sagt enn gjort..

Dette innlegget er inspirert av medblogger Ranja, som presenterte en del spørsmål rundt dette med uforpliktende sex mellom venner, hvorav det brått slo meg at dette har jeg langt bedre greie på enn jeg var klar over. Jeg har i det store og hele unngått denne typen relasjoner av den enkle grunn at jeg ikke evner å se hvordan noe slikt kan ende godt, forutsatt at begge parter ikke skulle finne ut at de elsker hverandre herfra til evigheten akkopagnert av spurvekvitter og kirkeklokker i det fjerne. Dette bunner igjen i at jeg rakk å se et par grelle eksempler i vennekretsen før det kan sies å ha blitt aktuelt for egen del, og jeg har bestandig hatt en kjærkommen evne til å lære like mye av å være vitne til andres feil som av å gjøre mine egne.

Når det er sagt, har jeg ikke holdt stien helt ren for ‘friends with benefits’ -relasjoner jeg heller, for jeg er nå vitterlig ingen helgen. Men jeg har da vært svært bevisst på hvordan det hele nærmest er programforpliktet til å ende, samtidig som jeg har vært bevisst på at jeg er like trolig til å reagere sånn eller slik som alle andre selv om jeg ikke ser for meg noe slikt der og da. Disse erfaringer til tross, er og blir imidlertid dette et område hvor jeg i det store og hele har lært av andres feil. – Og som nevnt innledningsvis; har jeg åpenbart lært en god del mer enn jeg selv var klar over..

Før vi går videre, må jeg presisere at jeg har overhodet ingen moralske motforestillinger i hht slikt som hvem og hvor mange folk måtte ligge med, eller hvordan de velger å utfolde seg, for den saks skyld. I mine øyne, er det for en naturlov å regne at ethvert individ er født med et fullstendig eierskap av eget liv og legeme, og er derav i sin fulle rett til å gjøre hva pokker en måtte ønske uten at andre har noe med å legge seg opp i/dømme dette. Frivillig sex mellom voksne mennesker er hverken til skade for andre eller utgjør noen risiko (i det minste ikke for andre enn de selv), så eventuelle moralister kan i bunn og grunn bare klappe igjen.

Det som imidlertid er problemet med ‘friends with benefits’ -relasjoner, er som sagt at det å holde alt av følelser utenfor har vist seg å være lettere sagt enn gjort. -Mye lettere sagt enn gjort.. For det som i utgangspunktet syntes å være en helt square overenskomst mellom venner om at sex kun skal være sex, -100% uforpliktende og no strings attached, har en lei tendens til å slå tilbake på (minst) en av partene. Uforpliktende sex syntes så enkelt; Du har en lekker person tilgjengelig uten å ha noen følelser for vedkommende på et tidspunkt i livet hvor du ikke ønsker noe forhold.. – Genialt, ikke sant!?.. – Men det kinkige med sex, er at uansett hvordan en vrir og vrenger på det, er og blir det det næreste en kommer et annet menneske, og det er ikke gitt at en er i stand til å legge alt av følelser rundt det tilside. Mitt inntrykk er at det ofte går helt fint inntil den ene av partene benytter sin frihet som singel til (også) å vie andre oppmerksomhet, eventuelt ‘hooke’ med en eller annen. Dette skaper gjerne en reaksjon hos den andre som denne ikke nødvendigvis så komme ‘by a long shot’, men som like fullt er reell. – Og om jeg ikke føler meg berettiget til å oppfordre folk til å unngå slike relasjoner, vil jeg iallefall råde de det måtte gjelde til å være seg disse ‘fallgruvene’ bevisst. Du kan nemmelig være hellig overbevist om at det ikke vil skje deg, men tro meg.. Det vet du ikke før situasjonen eventuelt oppstår! I mine øyne, er det å være bevisst på muligheten for å reagere uventet nærmest en forutsetning for at dette i det hele tatt skal kunne ha en mulighet til å funke. For om en er seg bevisst på at en faktisk kan komme til å reagere følelsesmessig på et irrasjonelt vis, vil en være forberedt, og dermed ha vesentlig større forutsetninger for å håndtere det.
Det klart beste, er om partene faktisk er såpass nære venner at de gjør seg bevisst på denne muligheten sammen, slik at de også kan være beredt på å stille opp som venn for den som eventuelt måtte ende som ‘den sårede/sjalu parten’ dersom situasjonen skulle inntreffe (hvilket den ut i fra mitt ståsted mest sannsynlig vil gjøre).

Tegn som viser at en person er til å stole på!

03.10.2019 kl. 07:56

Om du er som meg, elsker du å stifte nye bekjentskaper med morsomme og interessante mennesker. Men denne åpenheten innebærer unektelig en risiko for at de du møter vil vise seg å ikke være den personen de har gitt seg ut for å være, men en du ikke kan stole på et sekund.. Heldigvis finnes det en rekke tegn å se etter som tilsier at vedkommende er en ‘keeper’..

⇒ De er seg selv, med et tilnærmet likt språk og uttryksform uansett setting og/eller hvem eller hvor mange som befinner seg i følget. Her er det ikke snakk om å ikle seg forskjellige ‘masker’ til de forskjellige situasjoner. Disse forblir de samme menneskene uansett hva eller hvem de måtte stå ovenfor.

⇒ De utviser ektefølt ydmykhet, omsorg og medfølelse. Disse egenskapene er klare bevis på at vedkommende syntes like godt om deg som h*n uttrykker, og de anser ikke seg selv som viktigere enn andre, men som likeverdige.

⇒ De respekterer andres grenser, og pusher overhodet ikke for å få deg med på noe de ønsker og/eller forsøker å tyne deg for pikante betroelser, da de ikke har noe behov for å styre menneskene de omgås.

⇒ De tyr til kompromisser som den naturlige løsning, og de forventer ikke godtgjørelser for bagateller.

⇒ De er klare på at de ikke er super-mennesker som mestrer alt på egen hånd, og både gir og mottar hjelp fra sine venner som den naturligste ting i verden. Videre uttrykker de bestandig sin takknemmelighet, og er nøye med å plassere kreds der den hører hjemme.

⇒ De betror seg til deg, og åpner opp om sine svakheter.

⇒ De er fint lite matrialistiske, og ville aldri kunnet finne på å gi ‘døde’ ting en høyere prioritering enn de mennesker og dyr de omgir seg med.

⇒ De utviser en 100% genuin glede og entusiasme på dine vegne når du oppnår noe, uansett om dette er noe de indelig ønsker seg selv.

⇒ De snakker ikke negativt om folk som ikke er tilstede (med mindre de står 100% inne for det).

⇒ De stiller like fullt opp for deg når du trenger hjelp og/eller støtte som du gjør for dem.

⇒ De har stort sett rett i alt de sier. Dette fordi de er genuine og sannferdige, og dermed går ‘all in’ i sin søken etter de respektive opplysninger og svar uten forbehold.

⇒ De er konstant på søken etter lærdom, og derav å få utvidet horisonten sin som mennesker. De er fritt tenkende individer, og bestandig åpne for nye input og vinklinger.

Fornærmet for alt!

27.09.2019 kl. 02:05

I mine øyne, er det alt for mange mennesker her i landet som lar seg fornærme av så alt for lite, og generelt skal det stadig mindre til for at folk skal la seg fornærme. I tillegg har det i løpet av de siste par tiårene dukket opp ting som samfunnet har satt seg fore at de det gjelder skal la seg fornærme av…

Spesielt ømtålige er folk når det kommer til religion/livssyn, utseende, seksualitet, foreldrerollen, og for ikke snakke om medisinske tilstander/sykdommer og deres trygderettigheter. Her er det faktisk gått så langt som til at vi nærmest er blitt programforpliktet til å la oss fornærme om noen (gud forby) skulle komme med en slengbemerkning som går på et eller annet ved oss innen et av disse områdene.

Jeg sier på ingen måte at det er greit å bedrive hersketeknikker for å få folk til å føle seg underlegne, eller i værste fall verbal sjikane og/eller mobbing. Men jeg mener nå bestemt at det er en vesensforskjell mellom det å utføre verbal sjilane og trakasering på den ene siden, og det å lire av seg en slengbemerkning. Jeg mener.. Noe må vi ta for pokker kunne tåle! Det er faktisk ikke slik at nær sagt enhver anerkjennelse av at en person er farget/er av utenlandsk opprinnelse er rasistisk betinget, da det gjerne er nøyaktig like lite vondt ment som en bemerkning til meg om at jeg ikke veier mer enn en halvliter pils e.l. Det samme gjelder seksuell legning. På disse områdene er vi så opptatt av å være innkluderende, aksepterende og frie for fordommer at den minste lille spøk om noe slikt i de det gjelders nærvær, sjokkerer tilhørerne som om det skulle ha slått ned ei bombe 20m bortenfor. Ironisk nok, virker dette mot sin hensikt, da aksept i mine øyne, ikke bare dreier seg om å godta, men også å forholde seg naturlig til den respektive faktoren. -Og en vesentlig del av det å forholde seg naturlig til noe, er å kunne forholde seg til dette på samme vis som en forholder seg til alt annet, -hvilket innkluderer sporadisk fleip på samme nivå som det fleipes med hva det måtte være hos andre.

En kan si så mangt om realityserien Ex on the beach, men årets deltagere skal jammen ha cred for en ting; Nemmelig den naturlige måten de frholder seg til de homofile deltagerne på, for ikke snakke om hvordan disse selv legger opp til måten de andre forholder seg til dem og deres seksualitet på. Spesielt befriende er det å se hvor naturlig guttene ter seg ovenfor disse, da majoriteten av hetrofile gutter og menn unektelig har problemer med å håndtere homofile på en naturlig og avslappet måte. Jeg kan faktisk ikke huske å ha opplevd en hetro gutt/mann sette pris på et kompliment fra en homofil før jeg begynte å følge årets verson av denne ‘guilty pleasur’en av en skandalereality..

Videre har en jo også de utsagn og handlinger som faller inn under betegnelsen fornærmende. En skal ikke finne seg i alt. Eksempelvis, syntes jeg det er uakseptabelt å påpeke at jeg selv eller andre er ‘for tynne’, på samme måte som det ikke er greit å komme med bemerkninger den andre veien. Men når det er sagt, har en også et valg som går på hvor mye vi faktisk skal legge i det. Selv har jeg gjort det til vane å slå tilbake med at de som kommenterer min tynnhet har lagt på seg, e.l, for så å gå uanfektet fra episoden. Da har vedkommende både fått klar beskjed om at slike bemerkninger ikke er greit samt at slike hersketeknikker ikke virker på meg, samtidig som jeg ikke tillater det å forsure så mye som et minutt av min tilværelse. Det samme gjelder det som kommer fra såkaldte ‘nettroll’. Hva enhver blogger trenger å vite, er at de som virkelig ikke har sansen for hvordan en person ser ut, vil aldri finne på slenge det i ansiktet på vedkommende! Hvorfor? Fordi det har de ingen grunn til!

All dritt som slenges på nett hva utseendet o.l angår munner nemmelig ut i en eneste ting; Misunnelse. -Og hva er det å misunne et utseende en ikke har sansen for? -Ingenting! – Så derfor heller ingen grunn til å disse vedkommende for det.. Om folk klarte å la være å la seg affisere av slike ‘oppgulp’, tror jeg faktisk vi vil kunne ha et lønnlig håp om å få bukt med utysket. At folk lar seg såre og fornærme er nemmelig selve drivkraften til disse menneskene, så tar vi fra de dette, tar vi også fra de poenget med å drive på som de gjør.. Det er iallefall verdt å tenke på, eller hva?..

10 tegn på at du blir manipulert

23.09.2019 kl. 19:56

Enkelte mennesker ser på andre kun som ‘verktøy’ som kan brukes til å skaffe og/eller oppnå det de måtte ønske og behøve. Problemet er at de som regel er særdeles gode til å skjule sine intensjoner, slik at offret gjerne ikke har en anelse om hva de står ovenfor, og ender opp med å bli fullstendig knust. Heldigvis er det visse fellestrekk ved disse menneskenes oppførsel som avslører dem..

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

De er ‘passive-aggressive: Manipulatorene unngår åpen/direkte konfrontasjon etter beste evne. Istedet lar de gjerne sin frustrasjon komme til uttrykk gjennom en tredjeperson, som ved at en felles venn forteller deg at ‘X er ikke særlig fornøyd med deg for tiden. Du burde virkelig ta en prat med ham/henne’. Dette er manipulativt fordi X har alt ansvaret over på deg til å få skværet opp mellom dere.
De lytter aldri til det du har å si: Samtalene dere har dreier seg skjelden om deg og ditt liv, og når de en skjelden gang gjør det, har du en sterk fornemmelse av at de ikke hører etter. De kan f.eks sitte å trykke på telefonen, eller så går de rett og slett inn og avbryter med noe som ikke har noe med saken å gjøre. Uansett forholder de seg til deg på et vis som tilsier at det du har å si er fullstendig uinteressant, -eller i allefall langt fra er langt fra så interessant som det de har å berette.
De er maktsyke og sørger for å ha overtaket: De vil bestandig være den som har ‘øverste kommando’. Av den grunn sørger de gjerne for å be deg hjem til seg, og/eller gjøre ting hvor h*n føler seg på hjemmebane. Videre har de en tendens til å lure/presse deg med på ting som er utenfor din komfortsone for å sette seg i en sårbar posisjon, og derav måtte ty til ham/henne for veiledning/hjelp.
De går rett i forsvar om de konfronteres for sin oppførsel: Når en konfronterer en manipulator med noe de har gjort eller noe ved deres oppførsel, går de rett i forsvar, og utviser ingen intensjoner om å høre din side av saken. De tyr imidlertid ofte til følelsesutbrudd i slike situasjoner for å dra fokus vekk fra det respektive problemet som tas opp til deres nåværende tilstand, eller så klandrer de gjerne en tredjeperson og/eller en spesiell hendelse e.l for at de har opptrådt sånn eller slik. Altså; Føler du at du ikke når igjennom når du tar opp ting med vedkommende, er det meget mulig at du blir manipulert.
De spør om en masse tjenester: En skal bestandig gjøre sitt ytterste for å hjelpe sine venner, det er ikke dét, men dersom det bestandig kommer noe i veien/ikke passer når det er du som måtte trenge en hjelpende hånd, er det grunn til uro..
De trekkes mot folk med makt/posisjon til å hjelpe de opp/frem: De enesta gangene en manipulator stiller opp for andre, er når de har noe å vinne på det på sikt. Å stille opp for deg passer aldri, men med en gang en som er i posisjon til å kunne hjelpe de opp og frem, er det ikke måte på hvor langt de kan strekke seg.
De ‘jatter’ med, og sier bare det du vil høre: Om de ikke finner noen/noe å legge skylden på, og det heller ikke finnes noen andre utveier, ‘jatter’ de gjerne med, og sier akkurat det de vet du vil høre uten å ha noen intensjon om å endre sin oppførsel. Dette innebærer at dersom du har ‘fått snakket ut’ med en sannsynlig manipulator, og kommet frem til en løsning på problemet, bør du vente å se om de faktisk følger opp det dere er blitt enige om i praksis, slik at du ikke tar seieren på forskudd.
De benytter seg av kompliment og smiger for å få deg på gli: Et av mankipulatorens beste våpen, er å ta i bruk noe flatterende om deg for å få deg på gli, som f.eks: ‘Du som er så engasjert i kampen mot fattigdom i u-land, hvordan kan du i det hele tatt vurdere ikke å hjelpe denne gutten som befinner seg i din egen bakgård!?’
De ‘guilt-tripper’ til den store gullmedaljen: Manipulatoren er også ekspert i å spille på følelsene dine generelt og samvittigheten spesielt for å få deg til å danse etter deres pipe.
De spiller dumme og hjelpesløse: Dette er et så vanlig triks hos den kvinnlige manipulatoren at det ofte ikke engang gjøres bevisst. Like fult er og blir det manipulasjon når de får deg til å gjøre ting for de ved å si slikt som f.eks: ‘Jeg er jo helt håpløs på slikt! -Jeg kommer jo bare til å rote til alt.. -Please, du må bare hjelpe meg!..’

10 tegn på at du er høysensitiv (empat)

20.09.2019 kl. 06:27

Ca 20% av befolkningen er høysensitive, eller ampater, som det også kalles. Selv ofret jeg ikke engang muligheten for at jeg kunne være blandt disse før en dag jeg av ren kjedsomhet tar en test..

..Da den innledningsvis nevnte testen slo ut ‘positivt’ på at jeg faktisk var høysensitiv, avfeide jeg det med latter og himlende øyne, for så å google meg frem til det mest omfattende og anerkjente innen slike tester jeg kunne oppdrive. – Og da denne også var klokkeklar i sin ‘tale’, begynte jeg seriøst å lure på hva dette var for noe tull, og utvider søket fra norske testsider til engelskspråkelige, hvorpå valget til slutt falt på en eviglang sak av en eller annen anerkjent psykolog. -Positiv igjen! Men jeg har da for pokker ingen problemer med å skille egne- fra andres følelser, tenkte jeg, men nå var jeg alikevel tvunget til å lese meg opp på emnet istedet for å gå for atter en test for avkreftelse..

– Og det var da jeg først ble klar over at det fantes flere ulike typer for høysensitivitet at bitene brått falt på plass! For selv om de som har problemer med å skille egne følelser fra andres utgjør den største gruppen, utgjør de så langt fra den eneste..

På bakgrunn av dette tenker jeg det antagelig finnes flere som meg der ute; Folk som har visse særtrekk ved sin personlighet de aldri har forstått seg på. -Og kanskje noen av disse er lesere av denne bloggen! Jeg har derfor listet opp 10 punkter, hvorpå det å kunne svare ja på de fleste, innebærer at en har all grunn til å teste seg for å finne ut hvorvidt en kan være en høysensitiv, eller empat som det også kalles..

Du kjeder deg skjelden alene, og har et rikholdig ‘indre liv’.
Du er ømfintlig ovenfor ett eller flere sanseorgan. Dvs en kan være lysømfintlig, lydsensitiv (hvilket er min ‘greie’), ha lav smerteterskel, osv.
Du trenger mer søvn enn folk flest.
Du er god på å ‘lese’ andre mennesker, og blir lett påvirket av andres kroppsspråk, humør og følelser (glede, sorg, smerte, osv).
Du utfører ditt arbeid med samvittighetsfull flid, og er svært opptatt av ikke å gjøre feil (prestasjonsangst).
Du blir fort overstimulert (sliten, stresset, osv) fordi du sanser mer enn andre.
Du føler deg ‘annerledes’, uten helt å kunne sette fingren på hva som ligger til grunn for denne følelsen (spesielt fremtredende i oppveksten).
Du har behov for å trekke deg tilbake etter travle dager eller overhveldende opplevelser for å være alene, skjermet for ytre stimuli.
Du mister fokus og blir irritabel når du er sulten, og/eller du er sensitiv ovenfor effektene av slikt som koffein, sukker, alkohol, osv.
Du kan bli svært beveget av kunst, musikk, litteratur, skuespill/film, osv.

Tegn på et perfekt vennskap

3 kommentarer

03.09.2019 kl. 20:29

Kjærester kommer og går mens vennskap består.

Dette må imidlertid sies å være en sannhet med visse modifikasjoner, da de fleste av oss tross alt opplever utskiftninger på vennefronten i løpet av livet også. Men er en så heldig å treffe den ‘perfekte’ vennen, er ingen avstand for stor, og ingen livssituasjon så forskjellig at det rokker ved denne relasjonen. Her følger et utvalg elementer som indikerer at du har et slikt ideelt, livslangt vennskap..

♥ Hun/han behøver slettes ikke å ha møtt- og/eller snakket med den personen du har kommet på kant med, da dine følelser for vedkommende innebærer automatisk ‘svartelisting’, og vice versa. -No questions asked.

♥ Han/hun har aldri, i all den tid dere har hatt sammen, ymtet frempå med så mye som det minste lille pip hva angår det de er blitt fortalt i fortrolighet, og vice versa.

♥ Han/hun fyrer seg opp til ditt forsvar ved det minste ymt av negativitet/kritikk i omtalen av deg, og vice versa. Om dere så er aldri så enig i den kritikken som måtte komme til uttrykk, har det overhodet ingen betydning for hva dere tillater blir sagt om den andre. Kritikken som måtte foreligge, , har dere, slik dere ser det, monopol på å ta dere av på tomannshånd.

♥ Han/hun slipper hva det måtte være de har i hendene, og kommer ilende til din unsetning i krise, og vice versa; Er dere på på andre siden av planeten når den andre opplever et brudd, innebærer det første fly hjem, jobb får være jobb, og unger åker rett til naboen, svigemor, eller hva en måtte ha for hånden, om klokken er halv 4 om morgnen har ingen relevans. Er det krise, så er det krise.

♥ Han/hun støtter og oppmunter deg på din vei ‘opp og frem’, og er ekstatisk lykkelig på dine vegne når du gjør success, og vice versa. -Uansett hvor misunnelsesverdig det en har oppnådd er.

♥ Han/hun gir seg komplimenter både for det du gjør, måten du er på, og på utseende ut i fra et genuint ønske om å styrke selvfølelsen din, og vice versa.

♥ Han/hun har kanskje egen nøkkel, og kan uansett fritt valse rett inn og forsyne seg fra kjøleskapet eller hva det måtte være, og vice versa. Her råder ‘mi casa es su casa’ -prinsippet i dets fulle betydning.

♠ Han/hun skryter uhemmet av deg og vennskapet deres til alt av familie, venner og kjærester/ektefeller, og vice versa.

♥ Han/hun er nærmest i stand til å lese tankene dine, da kun et lite blikk er nok til at de vet nøyaktig hva som gjelder, eller frembringer de mest halsbrekkende latterkramper uten at et eneste ord er blitt ytret, og vice versa.

♥ Han/hun anser deg for å tillhøre sin aller nærmeste familie, på lik linje med foreldre, ektefelle og barn, og vice versa.

3 kommentarer

Kunsten å si nei!

31.08.2019 kl. 07:12

Vi jenter spesielt har ofte problemer med å si ‘nei’, og ender ofte opp med å slite oss ut, og/eller sette oss selv i ei økonomisk knipe pga. at vi har påtatt oss for mange forpliktelser. Problemet er grunnet i en regelrett selvdestruktiv frykt for å skuffe og/eller fornærme folk. -En frykt en virkelig bør ta tak i både av hensyn til livskvaliteten, og for å forhindre at en til slutt rett og slett ender med å ‘møte veggen’..

Er du en av de mange som til stadighet ender opp med å si ‘ja’ til ting på bekostning av din egen trivsel og egne behov? Her følger et knippe tips som kan være til stor hjelp dersom du ønsker å kvitte deg med dette evinnelige ‘flink pike -syndromet’..

⇒ Svar kjapt og direkte: Si ‘nei’ så snart det lar seg gjøre. Desto lenger du lar de legge ut ang. det aktuelle emnet, dess mer kreves det m.h.t begrunnelse for ditt avslag. Gå i stedet rett på sak, vær direkte og kortfattet, typ; ‘Jeg har desverre ikke mulighet til å bli med denne gangen fordi jeg har lovet meg bort på annet hold’.

⇒ Hold fokus på saken, og ikke på personen: Ha et konstant fokus på at det faktisk kun er den respektive forespørslen du avviser, og ikke personen bak.

⇒ Vær positiv: Vi er nærmest programert til å assosiere svarordet ‘nei’ med negativitet og vrangvilje, mens det i realiteten faktisk ikke er annet enn det ene av to svaralternativer. Det er derfor fullt mulig å avslå samtidig som en uttrykker positivitet, samt at en setter pris på å ha blitt spurt. Eks; ‘Jeg skulle så gjerne ha bidratt, men desverre tillater ikke økonomien det denne måneden’.

⇒ Vær ærlig: Om du takker nei fordi du rett og slett ikke orker, så er det nettopp dette du oppgir som grunn (dersom du oppgir noen). Løgnaktige unskyldninger som at du skal ditt eller datt, er ei den frelsen vi har en tendens til å tro. For mens løgnhistorier både kan vekke mistanke, og derav misnøye der og da, i tillegg til at de kan slå tilbake på en ved en senere anledning, er det nærmest garantert full aksept og forståelse dersom du f.eks svarer noe slikt som; ‘Jeg beklager, men jeg må nok bare få ha den til gode jeg altså, for jeg er rett og slett helt utkjørt i dag’.

⇒ Kom gjerne med alternativer (om du har): Dette forutsetter imidlertid at en faktisk har et reelt alternativ på hånden, og at en har førstehåndsopplysninger som bekrefter at dette er noe vedkommende (høyst sannsynlig) ønsker å være med på.

⇒ Ikke ta ansvar for andres følelser: Vi har denne hangen til å gå på akkort med oss selv fordi vi ikke vil være årsaken til at andre blir skuffet, lei seg, eller hva det måtte være. Men en er faktisk nødt til å sette en grense for den hjelp en er i stand til å yte andre uten at dette går ut over det ansvar en har for å ta vare på en selv. Om den respektive personen skulle reagere negativt på ditt avslag, så viser faktisk denne totale manglen på forståelse og aksept at du etter alt og dømme er best tjent med å få vedkommende på en armlengdes avstand, om så ikke helt ut av livet ditt, alikevel.