Når en hel verden har gått fra vettet, trår jeg til og lanserer ukentlige poetiske makkverk, med sang som spesialfelt.
Tanken bak dette her er som følger; Når galskapen har tatt råderetten over verden, så gjenstår det jo bare for meg å se om jeg har det som trengs for å kunne gjøre den enda et hakk galere..
Sommeren er offisielt i gang, solen skinner riktignok ikke, og sommervarmen har latt vente på seg. Men lørdagen kommer nå åkke som, og med helgen kommer utfordringen.
For mitt vedkommende, står jo disse bygningene for det som er roten til all den menneskelige faenskapen som har blitt begått på planeten gjennom de siste 2000 år, så selv om jeg har bodd i denne byen i rundt 20 år, har jeg altså enda til gode å sette fot innenfor dørene i Askim kirke.
Det eneste som kan få meg innenfor disse dørene er en begravelse til mine aller, aller nærmeste, men det er også alt. Bryllup har ikke vært noe problem, da de i min krets gifter seg borgelig, om de i det hele tatt gifter seg. Men jeg tror faktisk jeg ville ventet utenfor..
Når det er sagt, er jo bygningene som sådan staselige nok.
Med plaskregnet lurende rett rundt hjørnet, valgte kattene å holde seg inne under den korte formiddagsturen til Leah. Men Leah visste råd, for med denne vrangviljen fra kattenes side, så tok hun med seg ‘ormen’ istedet, -som hun overrasket med å bære med seg for egen maskin fra start til mål!
Som sagt, var det riktignok ingen lang tur dette her, men det var nå uansett en tur, og ormen er vitterlig nok å drasse på når den er såpass lang at den subber i bakken.
Det var et par ganger hun slapp den, sammen med den vanlige henvendelsen til mutter’n om å ta den med resten av veien. Men i det jeg skulle til å ta den opp, ombestemte hun seg umiddelbart begge gangene, for så å bære den selv allikevel.
Dette blir dermed andre gang på rad som hun bærer sine egne remedier fra start til mål, og sånt gjør ho at en pelsbarnsmor irriterende stolt..
Første gang var da hun rett før 17 mai egenhendig bar ‘Gakka Vll’ hjem fra butikken. Dette ble dermed feiret og fetert med brask og bram som alt annet som gjøres for første gang.
Mitt forhold til monarkiet som styreform har vært temmelig ambivalent, -eller motstridende, om du vil. Rent prinsippielt, er jeg nemlig motstander av at man skal fødes til en opphøyet posisjon med alt dette innebærer av privilegier, samtidig som Harald V har vært så til de grader god i den kongejobben han fremdeles innehar at jeg har vurdert verdien av den han representerer for landet høyere enn det respektive rettferdighetsprinsippet. Det siste årets kongelige adferd har imidlertid gitt pipen en annen lyd. Dette pga at det som har fremkommet om kronprinsfamilien de siste 10 månedene peker i retning av at den fabelaktige representasjon for kongeriket vil utgå med den aldrende monarkens sorti
Den norske kongefamilien på ett brett den gang ingen en gang i sin villeste fantasi kunne forestille seg hvordan de skulle ende opp fullstendig skandalisert noen få år senere. (foto: Slottet) (foto: Slottet)
Nå er det imidlertid ikke bare så at kongen nærmer seg 90 med stormskritt (om jeg ikke husker feil, fylte han vel 89 i januar/februar en gang), men vi har også fått se sider ved det påtroppende kongeparet, altså kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit, som er alt annet enn verneverdig, for å si det sånn. For om så den, om ikke så alt for lenge, påtroppende kongens bonussønn, som han betrakter som sin egen, Marius Borg Høyby, selv er ansvarlig for sine ugjerninger, har like forbannet norges kronprinspar, ved hjelp av sine posisjoner, muliggjort at han har fått ture frem med vold, voldtekter og gud-vet-hva i gudene-vet-hvor mange år til ende. – Jeg vil faktisk gå så langt som til å hevde de har tilrettelagt for den nå 28 år gamle mannens vold- og voldtekt-spree, da de vel vitende om det meste har foret på ham med penger, for ikke snakke om at den eneste måten den fyren har kunnet få et diplomatpass på, er via hans rojale bonuspappa.
Videre, er det blitt skrevet talløse spaltemetre om hvordan prinsesse Martha Louise, sammen med sin kvakksalver av en ektemann, bruker sin prinsessetittel kommersielt. Selv kan jeg imidlertid ikke skjønne annet enn at kongehuset som sådan, i tillegg til de øvrige prinser og prinsesser i denne familien, er en tvers igjennom kommersiell institusjon. For like lite som Martha ville ha kunnet håve inn penger på sitt temmelig kontroversielle virke, ville vel f.eks hennes bror ha sittet på et gjeldsfritt Skaugum gods, gull og glitter, i tillegg til en årlig fortjeneste som de fleste av oss bare kan drømme om dersom han ikke var født arveprins. – Og slik fortsetter det..
Etter endt militærtjeneste, ble nummer to i den respektive arverekken, prinsesse Ingrid Alexandra, forært nok en skreddersydd bunad fra stedet hun tjenestegjorde som hun kan føye til den etterhvert temmelig rikholdige samlingen sin av folkedrakter fra forskjellige steder av landet. Hver enkelt verdsatt til flerfoldige titalls tusen kr. for oss vanlig dødelige som pent må betale for klærne våre selv.
Dette er imidlertid bare for en bagatell å regne i forhold til at hun nå skal få dra på studietur til utlandet, nærmere bestemt til Australia på statens regning, med tak på svimlende 500 000 norske kroner. At hun kunne fått en fullverdig samfunnsfakelig utdannelse her i Norge, – på universitetet i Bergen, for å være presis, syntes det, i allefall så langt jeg evner å se, ikke å ha blitt tatt høyde for. Nå er denne halve millionen riktignok bare for lommerusk å regne i hht den ufattelig rike nasjonen Norge. Men med en regjering som ikke har vist tegn til å ta noe som helst av de rikdommer som fosser inn over kongeriket 24/7 til verken å opprettholde landets sykehus, fikse på forfallende skolebygninger, sikre velferden til våre eldste og sykeste, for ikke snakke om å ta regningen for den ‘dyr-tiden’ som har blitt en realitet grunnet den krigen AS Norge profitterer big-time på, så blir den allerede i overmåte godt bemidlede arveprinsessens studiereise på statens regning satt i et helt annet- og langt grellere lys, spør du meg.
Basert på det som er fremkommet ang. kronprinsfamilien, er det fra mitt ståsted intet som lenger taler for å beholde monarkiet som styreform. (foto: NRK)
Dersom de kommende generasjoner kongelige, med kronprinsparet i spissen, hadde gitt inntrykk av å kunne føre den fabelaktige kongearven videre, kan det godt være at jeg hadde kunnet se mellom fingrene på slikt som denne halve milionen som dedikeres til datterens Australiatur. Men med alt det som har kommet frem i anledning Marius Borg Høibys psykopatiske eskapader, blir jeg rett og slett kvalm av absolutt alt som sies- og/eller skrives som minner meg på den enorme rikdommen- med de ditto enorme privilegier som kommer medlemmene av denne familien til del fra fødselen av. – Og i bakgrunnen lurer altså kongsdatterens utnyttelse av sine privilegier, hvilke ene og alene er henne blitt til del pga den prinsessetittelen hun innehar som datter av Norges regjerende monark.
Videre hjelper det vitterlig ikke på en oppfatning av kongefamilien i fritt fall at de dann og vann kommer med uttalelser som peker i retning av at de ikke har snøring på hvor priviligerte de respektive prins- og prinsessetitler gjør de i forhold til oss andre. Eksempelvis, kan nevnes prinsesse Martha Louises forsvar av sin kommersielle virksomhet som gikk ut på at det var umulig å kunne leve på hennes daværende årlige apanasje (altså den hun mottok før hun frasa seg sin posisjon som ‘kongelige høyhet’, og jobbet som representant for kongehuset) pålydende kr. 160.000,-. I utgangspunktet lyder jo dette både rett og rimelig, da det faktisk vanskelig skal kunne la seg gjøre å leve på 160.000,- i året før skatt. Men det hun imidlertid ‘glemte’ å ta med i det respektive resonementet, var jo at hun besitter massive verdier som hun mottok som arv etter sin bestefar, Kong Olav V. I arveoppgjøret etter ‘gamlekongens’ død da hun var i 18-19 årsalderen, ble både enorme godseiendommer og annet høyst berikende ‘snax’ hennes til odel, eie, og frie disposisjon. Et salg eller to her, og dama er sikret for livet etter den standard som råder hos ethvert annet menneske med vett og forstand noenlunde på stell.
Monarkiet har m.a.o rast fra å bli assosiert med Harald V som fantastisk representant for landet til en institusjon av giftig opphøydhet i løpet av et skarve år. Derfor er det noe tilnærmet en tragedie at det neppe lar seg gjøre å avskaffe styreformen i praksis før prinsesse Ingrid Alexandra, som den foreløpig yngste i arverekken, tar kvelden en gang i fremtiden, grunnet kombinasjonen av tid det tar for å få endret grunnlovsbestemmelser- og dens paragrav mot at vedtatte lover ikke skal ha tilbakevirkende kraft. Når den var sterk nok til å få Martha Louise ‘pælmet’ ut sidelinjen i hht arveretten til tronen som monarkens førstefødte, vil den også være nødt til å beskytte den arveretten Ingrid Alexandra besitter pr. i dag.
Når sant skal sies, tror jeg den også vil strekke minst en generasjon etter henne også, da det så langt i fra er det 2/3 stortingsflertall som kreves for å få avsatt noe kongehus pr. d.d. Samtidig ville en sådan grunnlovsendring uansett vært et altoverskyggende statement i forhold til at nasjonen Norge er klar for å få parkert opphøyd adlighet i historien, der den hører hjemme. Følgelig, kunne det jo også være vi hadde flaks, ved at den/de som måtte være beskyttet av forbudet mot tilbakevirkende kraft hadde såpass skam at de frasa seg retten til den respektive konge/dronningtronen..
Noe må iallefall gjøres i dette anliggendet, da jeg er drittlei av å være med på å betale for det som nå syntes å være redusert til en adlet giftighet.
Etter å ha fått summet meg litt fra gårsdagens bildedropp, har jeg denne gang tatt et realt steg ut av komfortsonen bestående av boosting av de minste ting! Det er vitterlig ikke ofte så skjer, ‘but every duck has its day, også her, så da bærer det altså av gårde for å se ting i et litt større bilde enn hva som er norm her på berget..
En kort stund, rett før solen tar til å synke ned bak horisonten, får naturen et regelrett magisk lys.
Trærne blir mer og mer rødglødende av det spesielle lyset i det solnedgangen tar til.
Etter det rødglødende har nådd sin topp, begynner skyggene å falle på nærmest umiddelbart.
Psykologer har i flerfoldige årtier hatt en etisk regel som går ut på ikke å diagnostisere personer de ikke har hatt til behandling. Nå mener imidlertid mange at denne regelen er utdatert, og at det dermed er fullt mulig å foreta en kvalifisert evaluering av en fremtredende person, som f.eks en nasjonal- og eller gjobal lederskikkelse, sin mentale tilstand basert på vedkommendes taler og offentlige uttalelser, umiddelbare reaksjoner, utgitte artikler og ikke minst handlinger og beslutninger. På bakgrunn av dette, ble en rekke psykologer med på å foreta en studie av dagens globale lederskikkelser, og resultatet må vel sies å være like hårreisende horribelt som det var høyst forventet..
USA og Russland besitter verdens to største atomparker, og er styrt av to presidenter med alvorlige personlighetsforstyrrelser. (foto: Michail Klimentyev/AFP/Getty Images)
Dette behovet for evaluering av dagens globale lederskikkelser, koker jo ikke overraskende ned til hva som av mange ansees som et presserende behov for en klargjøring av hva vi faktisk har med å gjøre når det kommer til Donald Trump og Vladimir Putin; Altså de to som bestyrer planetens to største atomparker.
Den respektive ekspertisen foretok selvstendige evalueringer basert på en 12 punkts skala for mental funksjonalitet der de respektive lederne ble rangert fra 1-5 på hvert av disse punktene, der 1 var den dårligste karakteren (hvilket dermed er ensbetydende med elendig mental funksjonalitet), mens 5, som den beste karakteren ble gitt der de ble gitt å fungere ditto upåklagelig, Karakterene 2, 3 og 4 ble dermed gitt i hht funksjonalitet imellom topp og bunn.
Studien avstedkom med følgende resultat for planetens to mektigste personer:.
De har begge utpreget dårlige evner i hht: Selvkontroll, fokus/oppmerksomhet-span, læring (både generelt og læring fra erfaring), tilstedeværelse og behandling av informasjon.
De har begge et svært begrenset følelsesregister og dårlige kommunikasjonsevner, både i hht å gjøre seg forstått- og til å forstå andre.
De har begge dårlige evner hva angår refleksjon og mental fordypning, liksom de begge har svært begrensede evner til å vurdere både egen og andres mentale tilstand, – der evnen til å se saker fra andres perspektiv er innkludert
De har begge dårlige evner til å skille seg selv og sine behov fra andres, til å skille mellom fantasi og virkelighet- hvilket innkluderer det å kunne skille indre forestillinger fra reelle ting, til å skille mellom fortid, nåtid og fremtid og til å å kunne skape- og opprettholde en stabil/konsekvent persona (altså en egen identitet).
De er begge dårlige på å utvise intimitet.
De er begge dårlige til regulere eget selvbilde (hvilket i deres tilfelle innebærer at dette er uforholdsmessig grandiost).
De har begge dårlig impuldkontroll.
Begge har dårlige evner i hht håndtering av defensive situasjoner, da de ikke evner å foreta reelle vurderinger av kritikk, og ei heller evner å regulere engstelse og uro. Negative tilbakemeldinger, kritikk og den slags går rett på selvfølelsen deres, hvorpå de responderer med slikt som å blånekte uansett bevis, projisere (overføre) egen skyld over på andre, gå inn for å skape splittelse hvorav de idealiserer og devaluerer alt etter som..
De har begge dårlig tilpasningsevne, de er lite motstandsdyktige, liksom de ei heller evner å holde hodet kaldt i stressede situasjoner, hvilket gir seg utslag i at de ikke takler slikt som uventede begivenheter og endrede omstendigheter.
De har begge dårlig selvinnsikt, liksom de har svært begrensede evner i hht å foreta den selvransakelse og til å utvise den objektivitet som kreves for å kunne opparbeide seg en sådan innsikt..
Begge har dårlig evne til å opprettholde og benytte seg av idealer, etikk og moral i hht å foreta konsekvente standpunkt og avgjørelser.
Begge har dårlig evne til å verdsette liv, samt varetagelse av interesser for fremtidige generasjoner.
Personer som scorer under 70 poeng på denne evalueringen, er ansett for å være uskikkede til lederstillinger. Dermed er det jo i utgangspunktet særdeles bekymringsverdig at Russlands president, Vladimir Putin ender på den nette sum av 41 poeng, mens Donald J. Trump, president of the United States og derav tilsynelatende lederen av den frie verden faktisk tok uskikkethet til et helt nytt nivå i det han endte opp med sjokkerende 25(!) skarve poeng..
Til sammenligning, endte den tredje lederen som ble evaluert, Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj med en samlet score pålydende 91 poeng!
Både Trump og Putins score i denne undersøkelsen er innenfor det som klassifiseres som intet mindre enn «alvorlig mentalt forstyrret»
Mange vil sikkert syntes det er påfallende at Trump faktisk er enda mer dysfunksjonell enn Putin, -og det med en ganske så klar margin. Selv syntes jeg også det var oppsiktsvekkende med det samme jeg hadde lest resultatene. Men ved nærmere ettertanke er det faktisk intet ved denne testen som ikke er helt i tråd med det de respektive lederne sier og gjør. For det første, er det jo hevet over all tvil at Putin er langt mer intelligent enn Trump, og for det andre, har Putin selvsagt rukket langt mer faenskap i løpet av sine 25 år i embetet enn Trump har i løpet av sine til sammen 4½ år i det hvite hus.
Dessuten gjorde de manglende demokratiske tradisjoner i Russland det langt lettere for Putin å ta makten på permanent basis enn for Trump, som tross alt har et eviglangt demokrati å knuse før han (eventuelt) kan smykke seg selv- eller sin utpekte etterkommer med en diktatortittel.
For best å kunne fatte Trumps løp i så måte, drar vi heller sammenligningen til hans tyske idol ved navn Adolf Hitler, som i sin tid klarte å knuse det tyske demokratiet på 6 måneder. Så langt har faktisk Trump en ganske solid ledelse i hht den tid det har tatt ham å komme dit han er i dag. Ergo gjenstår det dermed å se hvorvidt Donald J. Trump vil klare å holde strak kurs mot målet, og derav knuse det amerikanske demokratiet raskere enn det halvåret Adolf Hitler brukte på å ta over makten i 30-tallets Tyskland..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt. ‘The pels’ angels’ utgjør unektelig en stor del av denne spalten, men det dukker nå opp andre glimt inn i Grys gale verden også.
Tufsa er like unik som hun er vakker. Og når husets primadonna først leverer på fotofronten, så leverer hun så til de grader. Ikke bare har hun en greie med å stille/sette seg til rette på rett sted og i rett lys, men den spraglete, mangefargede pelsdrakten gjør henne generelt betydelig enklere å ta vellykkede bilder av enn de mørke, mer eller mindre ensfargede.
Og i går overgikk hun vel faktisk nesten seg selv da hun stilte seg opp i denne restansen av et tre i vaskeekte Lion-king -positur som om hun skulle fått betalt for det.
Gudene måtte vite hvor mange ulike arter av insekter og krypdyr som kryper og flyr rundt oss nå i sommersesongen. Selv om det slettes ikke er alle som er like glad i de, er de like fullt en absolutt nødvendighet for at livet skal opprettholdes på denne planeten, oss selvsagt innkludert. Selv fotograferer jeg de som eksponeringsterapi for å i det minste kunne redusere fobien, bortsett fra slike som humlen, da, som rett og slett er et yndet fotoobjekt fordi jeg syntes den er søt.
Sommeren har kommet, hvilket betyr at det jobbes på spreng i maurtuene.
Zoomet til et sværing!
Når en først begynner å se etter, dukker det til stadighet opp nye insektarter en verken har sett/lagt merke til tidligere- eller kan navngi.
Han ble riktignok foreviget for ei uke eller to siden, men når vi først er inne på ‘nyoppdagelser’ på krypdyrsfronten, kommer en jo bare ikke utenom denne kamuflasjekaren.
..Men at det vi ser her, er en flue, kan jeg nå i det minste slå fast (avbildet med- og uten HDR, that is)..
Mitt forhold til krypdyr og insekter er vel så forkvaklet det får blitt, da humlen, som faktisk stikker, er den eneste av de avbildede jeg verken har fobi for eller syntes er ekkel. Null, niks og nada logikk å spore her, altså..
Den første oljefunnet på norsk sokkel var ‘Balder’ i 1967, for så at oljepengene for alvor tok til å fosse inn over kongeriket med ‘Ecofisk’ to år senere.
At oljen så fører til enorm rikdom for Norge, mens britenes utkomme fra de funn som ble gjort på deres side i havområdet mellom vestlandet og østsiden av de britiske øyer, skyldes unektelig at innkomsten ble forvaltet på et ansvarlig og fremtidsrettet vis. Spørsmålet er imidlertid hvorvidt vi, med oljefondet har tatt det ‘ansvarlige og fremtidsrettede’ såpass ut av alle proposjoner at det er ensbetydende med å kaste böttevis av trilliarder kroner ut vinduet..
Oljefondets verdi stiger hvert sekund, 24/7, 365 gdr i året. Men hva skal vi med en rikdom vi mest sannsynlig aldri vil få dratt nytte av?
Storbritania gjorde altså i sin tid, som nevnt innledningsvis, tilsvarende funn som Norge. Men dårlig ressursforvaltning, førte til at Storbritania aldri kom så mye som i nærheten av den fortjenesten Norge har hatt- og fremdeles har som følge av nordsjøoljen. Årsaken er rett og slett at britene, med Tatcher-regjeringen i spissen, ‘fyrte av’ stort sett det som kom inn fra de første funnene, mens det her ble ført en fornuftig og fremtidsrettet politikk hva den nyervervede rikdommen angår. Følgelig, ble en del av pengene fra de første funnene brukt til en oppgradering av utstyr, slik at vi kunne gjøre nye funn, dypere ned. Vi brukte m.a.o en del av pengene for å kunne tjene mer penger. Så langt er jeg 100% med på notene.
Men i forbindelse med at de enorme pengesummene tok til å fosse inn over landet som en forbannet tsunami, ble det også bestemt at det skulle settes enorme pengesummer for å sikre velstand for de fremtidige generasjoner. Dette klinger så til de grader ansvarlig, bra, og gud vet hva slik det blir fremlagt at jeg fremdeles har til gode å høre en eneste kritisk røst i dette anliggendet for det jeg kan huske. – Og da er min umiddelbare reaksjon at her syntes det å være ett eller annet som skurrer.
At det kan råde en regelrett unison enighet angående forvaltningen av godt over 2000 milliarder, -hvilket vel vil si 20 trilliarder kroner, er jo i seg selv mer enn galt nok. Men om jeg begynner å røre rundt dette spørsmålet, blir det på nåværende tidspunkt bare løse spekulasjoner, uten nevneverdig nytteverdi what so ever. Det jeg imidlertid KUNNE ta tak i på et faktabasert vis, var hvorvidt opprettelsen av dette fondet, hvis penger vi faktisk har klart å avskjære oss selv fra å få tilgang til, ER et slikt et ubestridt gode som denne unisone enigheten skulle tilsi.
Fullt klar over at det å begynne å røre i denne gryta som praktisk talt har fått stå urørt siden opprettelsen av fondet ble vedtatt, er sånt det meget vel kan bli bråk av, skrides det altså til verket. (Fra mitt ståsted, ville faktisk intet vært bedre enn at det endelig BLE bråk i dette anliggendet).
Altså.. Om vi skreller av den skinnende flotte yten, står vi faktisk igjen med en konto bestående av x-antall trilliarder kroner som vi, på ett eller annet vis, har klart å sperre tilgangen til. Og med ‘sperre tilgangen’, mener jeg at det vil ta flerfoldige år fra vi ev. måtte ombestemme oss- til gjenåpningen av kontoen iverksettes i praksis. Bare dette er i seg selv en såpass ‘big deal’ at jeg mener det er fullstendig ufattelig at det verken var- eller er noen hørbar uenighet rundt opprettelsen- så vel som opprettholdelsen av dette fondet .
Men VIRKELIG interessant blir det først når vi lar dette ligge å lure i bakgrunnen mens vi ser nærmere på hvorvidt det å sette av penger til fremtidige generasjoner rett og slett er ensbetydende med å kaste formuen rett i ‘dass’..
Ikke sånn å forstå at jeg på ett eller annet vis har skaffet meg et anslag over hvor mange generasjoner frem i tid det er tatt sikte på med dette fondet, men poenget er snarere at vi snakker temmelig langt frem i tid her. – Og med ‘langt frem i tid’ snakker jeg ikke om en sånn noenlunde håndgripelig fremtid som ens barnebarns pensjonisttilværelse og den slags. Dette dreier seg nemlig om en langt fjernere fremtid enn som så, for her snakker vi århundre, og det i flertall. – Og det er her det skjærer seg fullstendig for mitt vedkommende..
Oljefondet er altså avsatt til å strekkes ut m.h.t å sikre velferden til nordmenn av en rimelig fjern fremtid.
Med dette som grunnlag, er vi nødt til å ta en titt på verdenshistorien her. Siden intet sikkert kan fastslås om fremtiden, er det nærmeste vi kommer en vitenskapelig anerkjent fremtidsvisjon den sannsynlighetskalkuleringen som fremkommer ved å se på de mønstre som er blitt fulgt av menneskeheten frem til nå.
– I praksis, vil dette si at det hele koker ned til et spørsmål om hvor lenge et land/et område av verden noensinne klart å unngå å havne i en eller annen form for krig, -det være seg om det kriges innbyrdes- eller nasjoner imellom, med det utkomme at landegrenser flyttes, landområder ligger i grus, noen landområder okuperes- mens nye nasjoner oppstår på andre, osv, osv??
Og svaret på det spørsmålet er at det, i historisk perspektiv (selvsagt), har pokker ikke vært lange tiden!!
Av en eller annen, for meg, ubegripelig grunn, later det til at en urovekkende stor andel av befolkningen lever med et virkelighetsbilde som tilsier at Norge på ett eller annet vis har fått et slags fritak for alt av elende, som f.eks et angrep utenfra. Og dette til tross for at det kun er 80 år siden det var krig på norsk jord, og landet stort sett lå i ruiner! Det er m.a.o ikke lenger siden enn at det fremdeles lever mange som har denne krigen friskt i minne! De som kjempet denne krigen, var for mitt vedkommende faktisk ikke fjernere forfedre enn at det dreide seg om mine egne besteforeldre. Min farmor, som jeg vokste opp med, var blant de mange som var preget av okupasjonstiden livet ut. Agget mot tyskerne ble kun overgått av agget mot landssvikerne, mens jeg måtte et godt stykke opp i tenårene før jeg til fulle klarte å forstå den svenskeforrakten som lå og ulmet i bakgrunnen sammen med den tilnærmede helliggjøringen av britene.
I det vi går enda et hakk lenger bakover, var en krig med Sverige ansett for uungåelig i forbindelse med unionsoppløsningen i 1905. Så skråsikre var man på at en bare ikke kunne røske et landområde fra nasjonen som var ervervet igjennom oppgjøret etter napoleonskrigen på fredsommelig vis at det avstedkom med et nasjonalt sjokk da svenskene viste seg å bare gi etter for kravet. Det vi i dag kjenner som Norge, var tross alt et landområde de var blitt tildelt fair and square. Ergo er de respektive 80 år som er gått siden okupasjonstiden det lengste de skandinaviske landegrenser har fått bestå uendret noen sinne. For om en går tilbake til tiden før Norge, Sverige og Danmark slo seg sammen til ett rike en gang mot slutten av 1300 -tallet (hvorav Sverige takket for seg et sted på 1500 -tallet), så kriget vi jo left, right & center, hvorav kongeriker ble erobret og opprettet over en lav sko.
Hva verden forøvrig angår, har det jo ikke vært noe mer stabilt å finne der heller, så en kan m.a.o trygt slå fast at hyppige endringer av landegrenser har vært regelen som helt uten unntak har rådet gjennom hele menneskehetens historie..
(foto: Stockmarket)
Så hva i granskauen er det som gjør både ministre og menigmenn så skråsikre på at de skarve 80 årene som er gått siden siste krig er synonymt med hva som er gitt å skulle bestå i det uendelige? Eller for å legge det frem på en annen måte; Hva pokker er det som tilsier at denne fredstiden skiller seg ut fra andre fredstider, og at Norge fremdeles vil være dagens Norge om vi bare ser et skarve århundre frem i tid?? – Altså ikke lenger enn at det er plenty av dagens småbarn som fremdeles vil være i live. Og når oddsene taler imot at dagens fred og fordragelighet skal kunne vedvare i ett eneste århundre, så skal vi liksom tilrettelegge med utgangspunkt i at det fredelige rikmannsnasjonen skal vil forbli uberørt i ytterligere 1, 2, 3, -ja kanskje til og med 4 århundre frem i tid!?
Jeg mener.. Det er jo usikkert nok om menneskeheten som sådan vil eksistere om 1-400 år, for ikke snakke om nasjonen Norge!
Og oddsene for at denne nasjonen vil bestå nevneverdig langt inn i fremtiden øker jo vitterlig ikke av at menneskeheten er blitt rammet av en kollektiv galskap, der den ene absurditeten etter den andre brått blir avkrevd ansett som en sannhet, slikt som f.eks mannlige graviditeter, menstrasjon og barnefødsler, anslagsvis 98 ikke-eksisterende kjønnstilhørigheter, at flettet hår er for rasisme av verste sort å regne, -hvilket forøvrig også gjelder for humorkarakterer, salt lakris og hermetiske kjøttboller, for å nevne noe. Videre kan nevnes at stormakten USA har satt egen utvikling i revers, for så å toppe det hele i form av at de altså har klart å gjeninnsette en dømt seksualforbryter, valgfusker og gud vet hva i presidentembetet; En tomsing som har kommet seg opp og frem ved hjelp av kombinasjonen massiv farsarv og den totale kynismen som avstedkommer den sosiopatien han i følge et tyvetalls psykologer anser seg sikre på at han innehar. – En maktsyk faen som behersker sitt eget morsmål på et nivå som er å forvente hos en gjennomsnittelig 9 åring, som tar seg til rette der han så visst ikke har noen rett å ta, lyver så det renner, Og det som skjer i USA, smitter selvsagt over til våre trakter, med den følge at det også her finnes de som lever i den tro at Trumps politikk (hvis en kan kalle det dét) tilsvarer noe sånt som et amerikansk fremskrittsparti.
– Som om ikke vi har mer enn nok egenprodusert galskap! Av eksempler kan nevnes sånt som at et medlem av kongehuset, godt beskyttet av både politi og rojale foreldre, fritt har fått forgrepet seg seksuelt- og bedrevet storstilt voldsutøvelse i tillegg til å farte rundt i verden med diplomatpass.. Ellers kan nevnes at kongsdatteren har giftet seg med en kvakksalver som selger plastmedaljonger som kreftkur, og en arbeiderpartiledet regjering som ikke har gjort annet enn å fatte vedtak som går stikk i strid med egne interesser. Videre skrumper ytringsfriheten inn as we speak fordi vi simpelthen ikke lenger evner å respektere uenighet, liksom det fremdeles tas inn fremmedkulturelle innvandrere over en lav sko til tross for at motstanden mot dette er i overveldende flertall. M.a.o blir demokratiet undergravet også her på berget ved at landet islamiseres stikk i strid med folkeviljen.
Forøvrig kan nevnes at Putin har gått bananas på kontinentet, NATO lendene i Europa + Australia er på kollisjonskurs med Donald Trump ang. militær støtte til Ukraina grunnet Trumps nyetablerte ‘bromance’ med den russiske diktatoren. Xi Jinping har vi ertet på oss for lengst, og de er vel ikke ubetinget begeistret for oss i Israel lenger heller. Kim Jong-un har hittil nøyd seg med å torturere eget folk, og true andre, men gudene vet hvor lenge det vil vedvare, og tilliten til Afghanistan, og dets like i hht muslimsk fundamentaliststyre strekker seg ikke lenger enn jeg klarer å kaste en ball (-hvilket vitterlig ikke er lange biten). Forøvrig krydres det hele av at vi raser mot en wipe-out grunnet overbefolkning, der det eneste spørsmålet er om denne vil foretas av naturen selv- eller om de selverklærte guder iblant oss rekker å komme den i forkjøpet, og derav få bestemme hvem som skal få overleve, og hvem som sendes ned i dødens dragsug.
– Og Norge skal liksom være trolig til å stå standfast gjennom de fremtidige århundre oppe i denne røren her??
Jeg mener.. – Get real..
Slik jeg ser det, burde vi se å få åpnet den sperren så fort som faen, for med det å iallefall sørge for å få dekket de behov som har oppstått som følge av de besparelser som foretas her og nå. Hva i himmelens navn er det som kan forsvare at folk i en fremtid så usannsynlig at jeg vil si den grenser til hypotetisk skal tilgodesees med såpass av våre, 21 århundre-mennesker, opparbeidede midler at de er sikret på områder vi ikke lenger gis mulighet til å sikre oss selv? – Og dette til tross for at historien er klokkeklar i sin tale om at den nette sum av kr..
..- i realiteten vil bli spylt rett i dass ved å drive å ruge på de gjennom dette fondet.
Nå har jeg utelukkende argumentert ensidig i dette innlegget, hvilket selvsagt innebærer at det også er tilsvarende fullgode argumenter for å bevare oljefondet som det er. Jeg ser imidlertid ingen vits i å legge frem argumenter samtlige allerede er viden kjent med! Det er at denne oljefondmedaljen også kommer med en bakside som de færreste er seg bevisst! Og siden jeg så absolutt mener denne baksiden er betydelig nok til at det bør tas opp som et et jevnlig diskusjonstema, og derav at det er under enhver kritikk at det har fått glorifisere seg uimotsagt i folkesjela slik det har fått gjort, så er det altså bare å gjøre det eneste en kan gjøre for å få noe på agendaen; En må gjøre det selv.
Og med det gjort, kastes så ballen videre over til dere.
Fremdeles inne i årets første sommerdøgn, er vi fremdeles i det fjærlette hjørnet, bare at de mange løvetannfjær som var rede til å bli båret av sted med vinden, er byttet ut i falne fuglefjær..
I følge ordtaket, skal jo et fjær bli til fem høns.. Gjelder dette også for måkefjær, mon tro?..
Jeg er vitterlig ingen ekspert verken på fugler eller fjær, me jeg ville blitt svært overrasket om dette skulle vise seg å være noe annet enn kråkefjær.
