Debatten rundt hjemmefødsler raser over det ganske land, uten at jeg kan verken fatte eller begripe annet enn at dette burde ha vært en ‘no brainer’. Å velge bort den sikkerheten, både for ens egen del og barnets som følger av å føde på et sykehus assistert av det ypperste av medisinsk personell for i stedet å føde hjemme med minimal assistanse, er beyond me.
Greit nok.. Jeg verken har født barn, kommer til å føde barn, eller har nonsinne hatt noe ønske om verken å føde- eller å ha barn. Følgelig forstår jeg de som eventuelt måtte mene at jeg ikke har noe jeg skulle sagt i dette anliggendet, og derav burde vite å holde kjeft. Men forståelse betyr ikke nødvendigvis at jeg er enig i at erfaring er en ‘betingelse’ for å kunne ha en mening i anliggendet som er like valid som den mest erfarne ‘babyprodusent’. For så langt jeg kan se, dreier dette seg simpelthen om sunn fornuft basert på uttalelser fra folk med ekspertise innen nettopp graviditet og fødsel.
Å bli født- så vel som å føde er blant de aller mest risikable opplevelsene i et menneskeliv. I følge anestesilege Trond Nordseth, er nemlig et barn praktisk talt druknet i fostervann i det det blir født. Oksygen og næring har jo blitt tilført gjennom navlestrengen, og det er den stimuli den nyfødte får gjennom selve fødselen som gjør at de som følger ‘oppskriften’ trekker pusten for første gang i det de kommer ut. Dette første åndedraget åpner lungene, og sørger for at det fostervannet som har samlet seg der presses ut og over i blodsirkulasjonen. Som følge av dette, reduseres blodstrømmen fra navlestrengen til et minimum, for med det at blodet istedet strømmer til lyngene for å frakte det innåndede oksygenet rundt til kroppens celler.
Problemet er imidlertid at en fødsel slett ikke er gitt å følge den respektive ‘oppskriften’. Rundt 15% av de nyfødte foretar ikke dette første åndedraget av egen maskin, og er dermed helt avhengig av assistanse for å overleve. Om det svikter her, vil ungen helt enkelt drukne i fostervann, da tilstrømningen fra navlestrengen ebber ut, samtidig som intet åndes inn. Av disse igjen, er ca en av 20 nyfødte avhengig av aktiv pustehjelp fra sykehuset. – Og slikt utstyr er jo ikke akkurat noe en har på lur ute i boden, for å si det sånn!..
I tillegg har man en hel serie av andre ting som kan vise seg å bli prekære under en fødsel. For min egen del, gjorde den iboende latskapen seg gjeldende allerede i mors liv, da jeg rett og slett ikke gadd å sette i gang et sånt styr når jeg hadde det helt fint der jeg var. Dermed bar det på fødestuen på dato for regelrett ‘utkastelse’. Dette syntes jeg åpenbart var uhørt. så jeg motsetter meg utkastelsen såpass at jeg måtte dras ut med hva jeg mener å huske (for ordens skyld vil jeg presisere at denne husken dreier om hva jeg er blitt fortalt- og ikke selve opplevelsen) var tang. Når en i tillegg kan legge til at jeg er et utkomme av en Rh- mor og en Rh+ far, så hvis mutter’n hadde vært blant dagens ‘back to the nature’ -fantaster, er sjansene store for at jeg enten ikke ville overlevd- eller levd med en hjerneskade.
Når så broder’n finner det for godt å ankomme verden ‘mooning’, -altså med ‘ræva’ først, med den følge at det blir vakuumfødsel, i tillegg til at den nevnte Rh+/- miksen førte til at han hadde gulsot ved ankomst, så trenger jeg faktisk ikke å ha født selv for å være vel så kvalifisert til å uttale meg i dette anliggendet som en hvem som helst flermarnsmor.
Og mens vi først er inne på den fødende, er det vel neppe noen som har behov for at jeg informerer de om at det å skulle skvise ut et ferdig utviklet ca ½ meret langt- og 3-4 kg tungt menneske der nedenfra. Man trenger jo vitterlig ingen ekspertise på feltet for å skjønne at det å skvise en melon uskadd igjennom et nøkkelhull er gitt å by på visse utfordringer..
Kort oppsummert, innebærer altså en barnefødsel en reell risiko for at moderne medisinsk assistanse vil vise seg nødvendig for å berge eget- og/eller barnets liv og helse. Det er her det altså blir ubegripelig for meg å gå ut med krav om hjemmefødsel under påskudd av ønsket om en ‘naturlig’ fødeopplevelse, trygge omgivelser, og den slags piss. – Jepp, det er piss, da disse såkalte ‘behovene’ for ethvert tenkende menneske vel er så underordnede de kan få blitt. Om en har faglig assistanse under hjemmefødselen, -javel, men de kommer da for pokker ikke med alt det av apperatur og utstyr som kan vise seg å bli nødvendig i håndvesken! Jeg mener.. Get real!
Om det kun var eget liv det sto om, be my guest. Men nå er det faktisk snakk om at det også dreier seg om dette fiks ferdigutviklede barnet sitt liv, helse, og ikke minst det å få vokse opp med sin mor, for ikke snakke om å få slippe å leve med den byrden av at ens mor døde som følge av at det ble født..
