Gry Henriksen STEP ASIDE BARBIE! -THERE'S A NEW DOLL IN TOWN..

Vi blir til stadighet oppfordret til å varsle om alt fra mistanke om kriminell virksomhet til kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Lovverket er svært beskyttende ovenfor de respektive varslere, hvilket i utgangspunktet er av det gode, slik at folk trygt kan si i fra uten frykt for represalier (hevn) i så måte. 

Problemet er bare at de respektive lovverk dermed også går svært langt i hht å beskytte de som f.eks sender bekymringsmelding til barnevernet for å gjøre livet surt for noen de har et horn i siden til, eller går til ledelsen med at det lukter alkohol av avdelingssjefen etter en reprmande.. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når sider i en sak får ta monopol på sannheten

At det norske samfunnet i en så stor grad er basert på tillit, fremgår særs tydelig i forbindelse med varsling. Av den uhorvelige mengden artikler, nyhetsreportasjer, debatter og gud vet hva som omhandler varsling i en eller annen form, er gjennomgangstonen så gjennomgående positiv at det ikke levnes tvil om at det råder en gjennomgående naivitet m.h.t de respektive varslernes motiv.

Her skal sies at også jeg er overbevist om at det store flertallet av de som varsler, det være seg til offentlige myndigheter så vel som til ledelsen på arbeidsplassen, er genuine. Også i de tilfeller der vedkommende viser seg å ha tatt feil i sine mistanker, velger jeg å tro at hensikten bak er gjennomgående nobel. Av den grunn, er det selvsagt viktig at en har et vern mot represalier, -eller gjengjeldelse, som det heter seg i lovverket, også i disse tilfellene, slik at folk ikke vegrer seg for å gå til de respektive instanser med sine mistanker i frykt for eventuelle konsekvenser dersom det skulle vise seg at de var grunnløse.

Samtidig har jeg bevandret denne planeten lenge nok til å vite at det også finnes de (angivelige) varslere som IKKE er genuine. Og selv om de, som nevnt, må antas å utgjøre et vesentlig mindretall, er de allikevel alt for mange til at den borderline totale ignoranse ovenfor deres eksistens kan forvares. For det er nå en gang så at en grunnløs varsling gjerne medfører betydelige- og ubehagelige konsekvenser for den som utsettes for dette. Blant det mest ekstreme i så måte, er de som urettmessig varsler barnevernet. I ‘beste’ fall, er det sladderkjerringer- og gubber som har det med å se spøkelser på høylys dag, mens det desverre også finnes nok av de som gjør dette for å skade/hevne seg på noen de har et horn i siden til, e.l.

Greit nok at slikt ikke er tillatt, men når man aldri vedkjenner seg disse tilfellene i debatten, uansett hvilken arena det gjelder, blir det jo heller ikke gjort noe i hht å kunne skille ut disse (forutsatt at de spiller kortene sine noenlunde riktig). Dette fordi vi i utgangspunktet har alt for få verktøy i hht å kunne motbevise påstander om at varslingen er gjort med edle hensikter. Samtidig sitter da den/de som f.eks har fått politi eller barnevern på døren, og derav i realiteten har måttet bevise sin uskyld, igjen med traumer og tapt trygghet. Siden de respektive varslerne er beskyttet av taushetsplikt på alle fronter, legges ytterligere stein til byrden ved at ofrene dermed heller ikke vet hvem som er ute etter å skade de. I brorparten av tilfellene må en vel kunne gå ut i fra at man klarer å resonere seg frem til hvem det dreier seg om, men samtidig er det slettes ikke alltid det er så.

Hvordan man best skulle kunne gå frem i slike anliggende, har jeg selvsagt ikke svarene på. Men jeg kan i det minste med sikkerhet si at disse tilfellene forekommer, og det i en såpass stor grad at det vitterlig bør legges ressurser i å hindre at slikt får skje- og derav utvikle metoder for i langt større grad å kunne avsløre falske/løgnaktige varslere.

Det er lørdag, våren 2025 er godt over halvveis inne i sitt aller siste døgn, og det er utfordring

-Og dagens oppgave ord, er:.. 

TO!

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Klikk her for forrige ukesutfordring

Det første som slo meg når jeg så ukens oppgave, var selvsagt radarparet Leah (Jack Russell -terrier) og Knert (katt). Knert var den første Leah så da hun ankom ‘casa Henriksen’ i januar i fjor, og de båndet der og da. Leah ville gått i krigen for den pusen, og Knert vet å sette pris på sin logrende BFF gjennom masse kattekos.

2 x Kvakk!

Intet er mer likt enn to dråper vann!

Den franske etterretningstjenesten har offentliggjort en rapport angående organisasjonen Det muslimske brorskaps angivelige ambisjoner om å ta over Europa.. 

Bør Nikab forbys?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Når det er så galt at Saudi-Arabia har gått ut med at Det muslimske brorskap er en terrororganisasjon, bør en vitterlig ta de på alvor. (foto: Majdi Fathi / TPS)

I denne raporten hevdes det at Det muslimske brorskapet har jobbet med det mål for øyet å ta over Europa i flerfoldige tiår allerede. Den siste tiden later det imidlertid til at konflikten mellom Hamas og Israel har ført til at de har fått skikkelig blod på tann, godt hjulpet av Europas påståtte islamofobi.
Den respektive rapporten skal ha blitt bestilt av den franske regjeringen, og karakteriseres (og det med rette, må det vel være lov å si), for sjokkerende. Ikke bare for Frankrike, men for vest-Europa i sin helhet. På den annen side, må en imidlertid spørre seg hva man egentlig kunne forvente, når man har praktisert en berøringsvegring uten sidestykke i hht den faenskap IS og tilsvarende organisasjoner ikke engang har forsøkt å skjule, liksom de ambisjoner om verdensherredømme de regelrett flagger. Istedet for å ta de røde flaggene som har poppet opp left, right & center fra den islamske fundamentalismen, har man dratt rasisme- og islamofobkortet ovenfor ethvert tilløp til kritikk av den rådende innvandringspolitikk. Følgelig har man kneblet de fleste som har forsøkt å ta til orde for hva som meget vel kan bli et helvete av et problem om et par tiår eller så. .

Rapporten forteller ikke bare hva dette brorskapet bestående av islamske fundamentalister angivelig sikter seg inn mot, men også hvordan dette forløper seg i praksis. Taktikken som føres er, i følge den franske etterretningstjenesten, å infiltrere de respektive nasjonene ved å engasjere seg i politikken, tilsynelatende spredt utover hele det politiske landskapet, for så å samles i et parti så snart de i samlet antall blir i flertall på Stortinget. Og så snart de kommer hit, vil demokratiet avvikles til fordel for full sharia. Forøvrig, tar de sikte på å ta grep om skoleundervisningen- i tillegg til generelt ‘misjonsarbeid’ for å få samlet det som måtte være av islamske ekstremister for et felles mål. M.a.o er dette muslimske brorskapet med sine langtidsplaner ansett for å utgjøre en langt større trussel enn den faenskap som utføres av jihadister rundt om i vesten.

Som nevnt, er altså ikke denne rapporten utarbeidet på vegne av Frankrike alene, men på vegne av vesten generelt- og deres allierte i NATO spesielt. Ergo kan jeg ikke skjønne annet enn at den like gjerne kunne ha vært utarbeidet her i Norge.  Hvorvidt det skrekkscenarioet som blir oss presentert er reelt- eller overdrevet, kan jeg selvsagt ikke uttale meg om. Men at det er all grunn til å ta den på alvor, bør vel være hevet over all tvil for alle og enhver. For mitt vedkommende, gikk tankene direkte til den vedtatte byggingen av hva som så idyllisk, fint og flott blir referert til som en «åpen moské for alle i Norge, som rett og slett vil fungere som et litteraturhus» til den angivelige sum av kr. 300 000 000,- Altså 300 millioner norske kroner, en sum som i hovedsak er bestående av våre skattepenger. Det ville jo vært interessant å se hvor langt den ‘åpenheten for alle’ strakk seg om jeg, en etnisk nordboer uten dekke av verken hår eller ansikt, kom valsende inn der for å delta i en fredagsbønn e.l.. – Tror nok disse her bør takke Allah for at jeg har etablert religion såpass langt oppe i halsen at jeg ikke setter så mye som et bein innenfor noen form for gudshus.

Det var en gang for… – Ikke lenger siden enn i formiddag, faktisk, at ‘casa Henriksens’ to pelsprinsesser sørget for å fremskaffe den regelrette idyll i solskinnsværet. 

Kun et par irettesettelser fra katten Pepsis side, grunnet Jack Russell-terrieren Leahs utfall mot de langhåredes kinnpels og hale, som altså IKKE er hundeleker. Men pilen gikk umiddelbart rett opp på trivelig igjen etter et velberettiget fres og poteveiving som er best oversatt til «Ikke prøv deg, Leah!!» Med kos istedet for uberettigede fres i etterkant, så kan en pelsbarnsmor vitterlig ikke komme nærmere idyllisk enn det.. 

Fra dovendyr til rabiater på sekundet!

Pepsi og Leah er, til tross for en like stor dose av rojal attitude, allikevel hverandres motpol i lynne. I praksis vil det si at Pepsi er like rolig og forsiktig som Leah er uredd og vilter.

Siden det vanskelig skal la seg gjøre å kaste ball- og ta bilder av en løpende hund i en og samme operasjon, måtte vi ty til et par inne-leker for aktiviseringen.

Pepsi er den by far vanskeligste å få brukbare bilder av. Når det i dag faktisk lyktes å få flere, er det intet mindre enn en sensasjon da det gjerne går år mellom de gangene så skjer.

Den store tigerbamsen i bakgrunnen har imidlertid blitt uteleke etter at hodedelen ble ‘slaktet’. – Hvilket er forklaringen på de hvite ‘flekkene hist og her på plenen *hehe*.

Pepsi koser seg noe veldig når hun først går ut. Men hun er særdeles picky i hht været for at så skal kunne skje. Denne frøkna setter nemlig ikke så mye som en pote utenfor døren dersom det er vått, kaldt, blåst, eller gud forby alt på en gang.

Dette var ment å skulle bli et nydelig bilde som rørte dere alle til tårer med kommentaren ‘She’s holding my heart’. Istedet klarte hun å få reist på hodet akkurat i det jeg trykket på utløseren, slik at det istedet ble nok en artig-variant. Om ikke annet, er det iallefall talende for den lille logrerens personlighet!

‘Pepsen’ er også hinsides hjemmekjær. Her er det vitterlig ikke snakk om å gå ut på noen tokt, nei! Det lengste hun kan strekke seg, er å bli med på en liten skogstur, men de gangene hun har fulgt med ut av boligfeltet, har det vært til såpass intens klaging at det bare har vært å bære henne trygt hjem igjen.

Sveits fulgte Danmarks eksempel ved å forby plagg som dekker ansiktet fra 1.januar i år, Frankrike forbyr all bruk av religiøse plagg og symboler i grunnskolen, mens Norge forbyr bruk av religiøse plagg og symboler til politiuniform, samt ansiktsdekkende plagg i landets utdanningsinstitusjoner (barnehage, skole og universitet).  

Spørsmålet er om vi ikke burde følge Danmark og Sveits’ eksempel og forby heldekkende religiøse gevanter i sin helhet..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Overlagt justismord

Hvorvidt også Norge bør følge Danskenes eksempel fra 2018 i hht å forby plagg som helt eller delvis skjuler ansiktet, er et svært kinkig spørsmål. Norge er jo et fritt land! Friheten til å kunne bestemme over eget liv utgjør, sammen med demokrati og ytringsfrihet, selve fundamentet dette landet er bygget på. Ut i fra dette grunnprinsippet, skulle jo dette spørsmålet vært en ‘no-brainer; Den dagen vi begynner å forby folk å ikle seg visse gevanter simpelthen fordi majoriteten ikke liker de- og/eller hva de symboliserer, opphører også det herredømmet over eget liv og legeme som har stått som en av grunnpilarene i vårt samfunn siden innføringen av Grunnloven.

Hva du og jeg måtte syntes og mene om hvordan man burde te seg og kle seg i det man velger å flytte til et annet land som har en helt annen kultur enn den man er født inn i, er faktisk fullstendig irrelevant i forhold til loven som sådan. På bakgrunn av dette, vil jeg først og fremst angripe denne problemstillingen fra et rent juridisk perspektiv.

Herav kan vi m.a.o erklære hijaben, som kun består av et skaut som dekker håret, off limit, og den heldekkende drakten chador, der ansiktet er åpent, må også tillates. Problemet i så måte, oppstår først når det er snakk om de plaggene der også ansiktet dekkes. – Altså de plaggene som forbys i Danmark og Sveits.

For i tillegg til den grunnleggende norske friheten til å råde over eget liv og legeme, har det med tiden også vokst frem et tilsvarende prinsipp om åpenhet. (En åpenhet jeg, personlig, mener har gått for langt i form av slikt som fritt innsyn i hverandres inntekts- og formuesforhold, bostedsadresser (om ikke denne er skjult av sikkerhetsgrunner), osv, men non the less, altså..) – Og en del av denne åpenheten, består av at vi er gjenkjenbare for hverandre, hvilket i praksis innebærer synlige ansikter. 

Altså.. Ingen med vett og forstand noenlunde på stell ville støttet ubegrenset bruk av finlandshetter og den slags. Og et lovverk som setter betydelige begrensninger for bruk av finlandshetter i offentligheten er nødt til å være like konsekvent som enhver annen lov; Forbyr man å dekke ansiktet, så forbyr man å dekke ansiktet, uavhengig av om det er ved hjelp av en finlandshette eller en nikab, så enkelt er det.

Følgelig, mener jeg det rett og slett ikke lar seg gjøre å sette begrensninger som borderline forbyr all bruk av slikt som finlandshetter uten at det samme gjelder bruk av nikab (og burka), og at dette derfor burde spesifiseres i lovs form.

Men så kommer vi altså til konsekvensene for brudd på en sådan bestemmelse..

I Sveits syntes det iallefall å være brukeren som blir bøtelagt, og jeg vil tro det samme gjelder i Danmark. Problemet, slik jeg ser det, er at det ikke er de kvinnelige brukerne som kan klandres, men de mennene som tvinger de til det! Fra mitt ståsted, blir det dermed en fullstendig feilplassering av skyld om en lar brukerne bære skylden for dette her. – Slik jeg ser det, vil det å bare innføre en lov mot disse plaggene medføre en betydelig risiko for at disse kvinnene ikke tillates å gå ut i det hele tatt når de ikke får dekket seg til på dette viset. Da spiller man m.a.o kortene rett i det allerede giftige patriarkiets hender!

For at en slik lov skal funke etter hensikten, er man m.a.o nødt til å komme opp med en måte å få tatt det onde med roten, for å si det sånn; Man må m.a.o gå hardt og direkte på den mannlige befolkningen innad i denne kulturen.

Forøvrig er jeg av den oppfatning at religiøse plagg ikke har noe i yrkesuniformer å gjøre. I Norge har vi vår kultur, ergo er det de nyankomne som skal tilpasse seg oss og vårt levesett, og ikke vi som skal rette oss inn etter dem. Om vi så tar steget ut fra det rent lovregulerte og over i ren, skjær respekt for land og folk, mener jeg en burde kunne forvente at de som får innpass i dette landet utviser den samme respekt i hht dette folket at man bestreber seg på å kle seg- og te seg på et vis som matcher den rådende kultur og levesett. – På samme vis som jeg ville passet på å kledd- og tedd meg i tråd med befolkningen om jeg kom på besøk til deres land.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gjenstår nok fremdeles en del på teknikken.. 

Som eneste ‘hund i kurven’ av katter, kommer en ikke utenom en viss kursing i jaktteknikk. (- Selv om de respektive katter er aldri så fremmede for deres naturlige måte å skaffe mat som disse her).

Taktikken benyttes jo like fullt til å snike seg innpå hverandre i lek, i tillegg til at Dolly, og en ytterst sjelden gang også Tufsa, kan glimte til innimellom, bare byttet er utfordrende nok. Følgelig har Leah vært offer for nok bakholdsangrep- i tillegg til de hun har sett blitt utført av- og mot sine respektive ‘kattesøsken’ til at hun forlengst har skjønt prinsippet bestående av å ligge lavt mens man sakte men sikkert sniker seg innpå.

Men som det fremgår av bildet, er det fremdeles en del å hente på teknikken før hun kan erklæres en sertifisert kattejeger!..

Som vi har vært inne på ved flere anledninger i denne utgivelsen, er ytringsfriheten truet som den ikke har vært siden verifikasjonen av Grunnloven i 1814. En del av årsaken ligger hos våre styresmakter som har klart å innføre visse begrensninger gjennom å vri visse former for ytringer til ikke å omfattes av denne. Men hovedsakelig er det de uskrevne lover, sammen med de ulike plattformenes egne begrensninger som utgjør denne trusselen..

Hvorfor er ikke religionene offisielt avsannet?

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Meta (altså selskapet som bla.a er eier av Facebook og Instagram) har et maskineri som, oversensitivt uten sidestykke, er programert til å sensurere først og behandle feilrapporteringen etterpå. Youtube er av det inkonsekvente slaget ved at de f.eks ikke har noe problem med innhold av typen som f.eks redegjørelser for at den engelske kongefamilien er en blanding av reptiler og mennesker, mens slikt som leger som uttrykte velbegrunnet uenighet i COVID-anliggende ble sensurert over en lav sko. Og slik fortsetter det. Selv her på norske Blogg.no er det bloggere som har sett seg nødt til å flytte over til et privat dommene utelukkende pga at plattformen ikke tillater ytringer, 100% lovlige sådan, som politi og/eller andre offentlige institusjoner med en viss ‘pondus’ ikke liker.

Dernest har vi de begrensninger som borgerne selv står for, hvilket kanskje utgjør den største trusselen av de alle; Nemlig der den ene siden i et anliggende får tilrevet seg monopol på sannheten, hvorav de som måtte våge å uttale seg på tvers av disse oppleste og vedtatte sannheter er fritt vilt. I enkelte tilfeller står denne ene siden så sterkt at det å uttrykke uenighet i de respektive anliggende glatt kan koste en jobben, ens karriæremuligheter, sosiale anseelse og i det hele tatt. Av eksempler fra eget dommene, altså nettutgivelser, kan nevnes sånt som at det å blogge om livet som småbarnsforeldre på nulltid gikk fra å være blant landets mest leste- til at man, bokstavelig talt, ble erklært persona non grata dersom en skulle komme i skade for å poste et bilde hvor ens mindreåriges ansikt kunne skimtes. – Og gud være nådig den som kunne finne på å omtale arvingen ved navn, og ikke sånt som ‘lillegull’, ‘prinsessen’, osv. Sånt som at unger er like forskjellige som personer som vi voksne, at foreldrene er de som kjenner de respektive ungene bedre enn noen annen og dermed er de mest skikkede til å kunne avgjøre hva som er til deres beste var- og er fullstendig irreleevant etter at det ble tatt monopol på sannheten i dette anliggendet. Om man som forelder i dag så mye som ymter frempå om at ungen faktisk såres av å være ekskludert fra mamma- eller pappas blogg, Instagram, eller whatever, kommer slakten i form av at ungen vil bli traumatisert i fremtiden.

Valget av å bruke nettopp dette som eksempel, er for at det vel er her jeg overhodet ikke kan sies å mele egen kake av den enkle grunn at ikke engang lock-down fikk meg til å kjede meg til den grad at jeg klikket inn på de (med unntak av Livet med Vesla, som er mammabloggen som bryter tvert med mamma/pappablogger forøvrig). Greia er imidlertid at hvorvidt jeg liker noe eller ikke er fullstendig irrelevant. Verden består ikke av sort-hvitt, og ytringsfriheten er helt avhengig av at det gis et tilsvarende rom for å ytre sin mening for de som går på tvers av flertallsoppfatningen som de som tar til orde for den allmene.

Men intet har vært- og til en viss grad fremdeles er så graverende i hht dette med sannhets- og meningsmonopol som C19 -anliggende. Å ytre seg på tvers av det som var opplest og vedtatt under pandemien, gjorde en til intet mindre enn en folkefiende. Sånt gjorde man bare ikke uten å være beredt på at det ville ha en pris..

Stilte en spørsmålstegn ved noen av de logiske brister og reinspikke de paradoks som en ble seg bevisst i dette anliggendet, var en erklært konspirasjonsteoretiker QAnon-style. Her var det kun de med medisinsk ekspertise som var tillatt å ha en formening, hvorav de innenfor denne gruppen hvis uttalelser ikke var i tråd med den vedtatte oppfatning ble sensurert over en lav sko. – Og her refereres det selvsagt ikke til de som benektet de uomtvistelige faktiske forhold, men om de som opptrådte innenfor det som er selve kjernen av det norske; Nemlig å stille spørsmålstegn der en oppfattet logiske brister, og det å uttrykke uenighet i hht hvordan en forholdt seg til det som forelå.

Aldri har verden vært så skremmende som under den perioden. Ikke pga sykdommen som sådan for mitt vedkommende, men fordi det brått var straffbart å uttale seg imot styresmaktenes policy. Men selv om pandemitiden er passé, og verden tilsynelatende har gjeninntatt normalen, så fjerner ikke det den vissheten man fikk ang. hvor fort ens grunnlovfestede rettigheter kan feies til side ved neste korsvei.

Dessuten har det jo poppet opp saker hvor nye sannhetsmonopol har blitt kuppet; I en periode ble en slaktet om en lærte barna sine at det finnes to kjønn; gutt/mann og jente/kvinne, og en var forpliktet til å omtale folk med de pronomen de måtte ønske, om så disse var aldri så mye egenproduserte.

Ytringsfrihet er faktisk, per.def. at det gis rom- og aksept for alle å uttrykke sin mening, -selv de en selv måtte anse som regelrett forkastelige. For mitt vedkommende, innebærer det f.eks å respektere de som støtter politikken til Donald Trump, og i ytterste konsekvens de som tramper på dyrs rettigheter, for ikke snakke om de som taler for en reinspikket islamisme. Ingenting i denne verden kommer uten visse negativer, og disse negativer er vi faktisk nødt til å ta for å kunne nyte av det mye større godet som følger det å stå fritt til å ytre sin mening i det offentlige rom.

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

Skal det være et glass smågodtsaft?

Jeg så virkelig ikke det komme at jeg skulle være restruktiv til å prøve en nylansering med smågodtsmak. Jeg er nemlig som et barn når det kommer til søtsaker. Men når de ledende saftprodusentene som Fun light, Zero, osv pøser ut godterismaker som f.eks seigmenn, skum, krokodiller, etc, så kan jeg ikke hjelpe for at jeg blir i overmåte skeptisk. Dette her ville jo vært merkelig nok i væskeform selv MED sukker, men når de attpåtil er sukkerfrie, så mister de meg.

Smågodt uten sukker er jo simpelthen ikke smågodt! Sånn er det bare.

I forbindelse med høstens valg, har brått dette nye partiet for Fred og rettferdighet (FOR) kommet feiende inn fra venstre. I utgangspunktet er jo nye, reelle alternativ som musikk i ørene for mitt vedkommende.

Etter å ha lest igjennom partiprogrammet er det vitterlig ikke hvorvidt partiet skal få min stemme som er spørsmålet jeg satt igjen med, men om partiprogrammet er utarbeidet av barn alderen 9-13..

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Hvem vil lede Norge mot svenske tilstander?

Dette partiprogrammet er faktisk så ufatterlig naivt at dersom det var blitt lagt fremfor meg uten at jeg på forhånd visste det var reelt, ville jeg virkelig tatt det for gitt at det var utkommet av et skoleprosjekt for et klassetrinn innenfor det innledningsvis nevnte aldersspenn. – En alder der man har modnet såpass at en har begynt å snappe opp en del av det som skjer rundt om i verden, samtidig som man fremdeles har et stykke igjen før en i det hele tatt begynner å ane noe av kompleksiteten.

Av eksempler kan nevnes slikt som (jeg siterer):

«Militærstøtten til Ukraina burde stanses, og krigen bør bli avsluttet gjennom forhandlinger.»

WAF!???

Om denne konflikten lot seg løse gjennom fredsommelige forhandlinger, ville hele greia vært løst i 2014 en gang. Men det lar seg ikke gjøre å løse en konflikt bestående av at en diktator beordrer hele sitt krigsmaskineri til å brase inn over en stats landegrenser gjennom forhandlinger! Ut i fra denne logikken, burde m.a.o Norge tatt i mot Hitlers utstrakte hånd om typ æresmedlemskap i det tredje riket mot at de lot landets jøder slippe med livet i behold, eller noe i den duren.

Eksemplet de så trekker frem for å backe opp dette her, er faktisk ‘right up this ally’ hva naiv idioti angår. (Jeg siterer):

« At en krig ender med at en stat oppgir territorium, er ikke nytt. I Sudan var Norge blant de som presset på for å få en avtale som innebar at Sudan oppga den sørlige landsdelen, som ble til landet Sør-Sudan i 2011.»

Seriøst!??

For det første var krigen i Sudan en borgerkrig, og for det andre ble den avtalen Norge var med på å presse frem ensbetydende med å gå fra asken til ilden! Konfliktene som rådet mellom de ulike grupperingene i dette tidligere landet var nemlig alt for dype og alt for kompliserte til å løses ved å kutte  av den nedre delen av landet og erklære det for den nye staten Sør-Sudan.

Videre er de bla.a imot NATO, og mener seriøst vi istedet burde legge penger og ressurser i FNs fredsarbeid. Av dette følger selvsagt at vi bør ruste ned alt av våpenlagre, stoppe våpenproduksjonen, og heller legge pengene i økt velferd.

Dette med å gjenopprette/øke velferden er jeg jo i utgangspunktet enig i, men dog ikke på bekostning av ivaretagelsen av landets sikkerhet! Vi har nemlig mer enn nok penger til beggge deler og mere til, så det vi burde prioritere i dette valget, er jo å få et styre som er villig til å bruke penger til folkets beste og etter folkets vilje.

Og slik fortsetter det altså, fra begynnelse til slutt. Etter å ha lest igjennom, evner jeg bare ikke å kvitte meg med dette indre bildet av en utvalgt 12 åring av det fremmelige slaget som leser opp dette her forran x-antall av landets ministere og partiledere med en sånn der irriterende besser-wisser stemme som får selveste Greta Tunberg som tenåring til å fremstå med ydmykhet og perspektiv..

Det hele er i det hele tatt så pinlig naivt at det er fysisk smertefullt å bevitne.

Godt under fire måneder igjen til neste stortingsvalg, er valgkampen i gang for fullt, og blant kjernesakene denne gang, er selvsagt den økende barne- og gjengkriminaliteten. I utgangspunktet lyder jo dette både fint og flott, -for ikke snakke om ansvarsbevisst! 

Men realiteten er desverre at det som fremkommer i debatten snarere peker i stikk motsatt retning. For brorparten av partiene kan ikke vedkjenne seg hvilke befolkningsgrupper det dreier seg om, og de forslagene som er knyttet opp mot det eneste aspektet i anliggendet som ansees som sikker grunn, -altså rustiltak, har feilet like massivt i Sverige og dets likeland som innvandrings- og intergreringspolitikken deres.. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Endelig et snev av fornuft!

Som vi har vært inne på ved flerfoldige anledninger, skorter det vitterlig ikke på berøringsvegring ang. innvandringskriminaliteten blant våre politikere. Og når det kommer til fortielsen av de problemer den økende andelen fremmedkulturelle innvandrere har ført- og fører til, har det berømmelige rasismekortet vært riktig så effektivt i hht å stagge befolkningen- så vel som å lede flertallsoppfatningen også her.

Men det vi har opplevd- og opplever her, er allikevel for peanuts å regne i forhold til hvordan det har vært i Sverige, Tyskland, og de øvrige lendene som fremdeles ligger et godt stykke forran oss i løypa når det kommer til ødeleggelse av samfunnet. I Sverige og Tyskland spesielt, har man vært totalt avskåret fra å kunne ta til orde mot følgene av de tett opptil åpne grensene som har rådet siden langt tilbake på 90 -tallet, for politikere så vel som for privatpersoner. Gjorde man det, fikk det påfølgende rasismestemplet gjerne betydelige konsekvenser for alt fra jobb- og karriæremuligheter til den sosiale aksept og anseelse. Etterhvert som problemene økte, samtidig som at den totale fortielsen i hht hvem som sto bak den hurtig eskallerende volds- og vinningskriminaliteten, måtte de jo tilslutt pinne det til noe. – Og dette ‘noe’ kunne dermed ikke bli annet enn rusen.

Sverige er en nasjon av fjotter hvis søknad om NATO -medlemskap for et par år siden faktisk var første og eneste gangen de har tatt stilling til noe som helst av de konflikter som til enhver tid har foregått rundt om i verden siden napoleonskrigen. De har konsekvent latt seg føre med vinden.

Da nazistene vendte nesen nordover på begynnelsen av 2.verdenskrig, og alt pekte i retning av en snarlig tysk seier, og Norge befestet sin stilling med et brak da kokkens velplasserte kanonkule senket Blucher, jobbet de svenske styresmakter på spreng for å tilrettelegge for den tyske ankomsten (som altså aldri kom). Når så vinden snudde i kjølvannet av D-dagen, snudde svenskene i takt med den, hvorav angiveriet av allierte opphørte i takt med dette ‘vindomslaget’. Jeg mener.. Selv Vidkun Quisling, Henry Rinnan og Knut Hamsund, for den saks skyld, klarte nå i det minste å ta stilling under den krigen!

Den samme mentaliteten ser vi altså igjen i forbindelse med at muslimske fundamentalister strømmer inn i landet og tar for seg etter alle kunstens regler. Når de så blir nødt til å adressere problemene de besørget, hadde se selvsagt ikke baller til å ta tyren ved de politisk ukorrekte hornene, og går da selvsagt for den globalt feirede og feterte kampen mot rusmidlene. Alt fra simelt gress til afghansk heroin er allerede vel etablert i den samme fy-fy -boksen som har fått sekkebetegnelsen ‘narkotika’, der det selvsagt ikke er en kjeft som slår på tankebryteren i eget hode og stiller spørsmål ved noe som helst. Narkotika er det mest politisk korrekte å erklære samfunnsfiende nummer en, så svenskene har faktisk gått all in for den intensiveringen i ‘kampen mot rusen’ som syntes å bli flagget fra alle hold i denne valgkampen.

Altså; Svenskene har m.a.o bedrevet denne klappjakten på rusmidler, og det med tett innpå ubegrensede ressurser i all den tid problemene med den gjengkriminaliteten som er i ferd med å herpe landet fullstendig har eskallert i et stadig økende tempo. Og med det trenger en da vitterlig ingen universitetsgrad innen kriminologi og den slags for å være helt på det rene med at den flaggede klappjakten overhodet ikke fungerer, og dermed ikke er veien å gå om vi skal kunne unngå å stupe ned i samme avgrunn som våre naboer i øst. Her skal jo også nevnes at all den erfaring vi selv har gjort i denne ‘kampen mot narkotikaen’ har feilet like massivt som den har gjort i verden forøvrig.

Hva faen er det så som får politikerne til å tro at det å pøse ressurser inn i politirazziaer med hunder, pisse- og spyttprøver brått skal være tiltaket som stanser den negative utviklingen her når det, uten unntak what so ever, har feilet massivt i samtlige av verdens nasjoner til nå??

Jeg klarer ikke å bestemme meg for hva som er mest urovekkende av de to alternativene som så foreligger:

A) At de faktisk ikke har et grann videre perspektiv på dette her enn at de selv tror på den politikken de fremmer i dette anliggendet, eller

B) At de, med alle sine tilgjengelige fagressurser og ekspertise selvsagt har det hele og fulle virkelighetsbildet, men av en eller annen grunn velger å avstå å handle ut i fra dette.

For det hele bildet består, kort oppsummert, av at disse det her er snakk om ikke begår sine ugjerninger på grunn av at de er rusede, men at de ruser seg for å oppnå den ønskede fryktløshet og kompromissløshet når de skal utføre den brutaliteten de har satt seg fore. Det er to vidt forskjellige utgangspunkt!

Jeg mener for all del ikke å si at det er noe positivt ved at folk ruser seg fra sans og samling, men ikke desto mindre er det en kjennsgjerning at det ikke er rusen som er roten til ondet, men mind-settet! Ergo er det dette mind-settet som må til livs! Setter man ressursene inn på en klappjakt på rusmidler, vil det bare føre til at blodet får sprute i en eskallerende volds-spree mens politiet løper beina av seg i jakten på grammere av mariuana på den ene siden- og for å ta dagsdosene til heroinistene på den andre. Sluttproduktet vil da kun bli en økt politiforrakt og frykt, som igjen vil føre til at de skremmer bort sentrale vitner til de voldsepisodene som det da vil bli nærmest fritt frem for. Så forbannet enkelt er det, og derfor blir det enda mer skremmende at våre kandidater til det kommende storting syntes unisont enige om å unngå å ta problemet med roten.