Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Langhårede Pepsi har en svært så brusende og flott hale å skyte i været der bak, det er det ingen tvil om. Problemet er bare at det virker som om hun har minimal- til nada kontroll over hvor den halen befinner seg i alle andre sammenhenger enn når hun altså kommer en i møte med denne pelspryden rett til værs.
Spiser hun, vil halen på ett eller annet vis bli lagt i maten (egen- eller en av de andres), vannskålen, eller begge deler. Siden hun liker å halvt sitte-halvt ligge på fanget med beina i været, er det tidsvis et svare styr med å få dandert den halen for å oppnå optimal comfort. Men det mest forsmedelige for en kattemor, er at den gjerne henger etter som et sånt påheng hun ikke helt later til å skjønne vitsen med, med det utkommet at hun soper med seg uforholdsmessig mye ‘dritt’ som så, like ubegripelig, må fjernes fra pelsen ved hjelp av den famøse børsten..
‘The pels’ angels’ er nemlig særs merksnodige når det kommer til den børsten. De kan nemlig kose max, -inntil de ser at det faktisk er den som er i bruk! Da er det bråslutt på kosen, for å si det sånn; Da går det nemlig direkte fra kosepus til ‘bloody murder! -Ring dyrebeskyttelsen, rabiskjerring er løs’.
Allikevel er det nok den ettårige Jack Russell -terrierens formening om at den flotte bbrusehalen er et leketøy som gir ‘Peps’en aller mest ‘hale-bry’..
Tidligere denne uken kunne NRK underrette oss om at en “kvinne” i 20 -årene er dømt for besittelse av flerfoldige tusen bilder og videoer med overgrep mot barn i Midtre Hålogaland tingrett. Dette later til å være ‘grei skuring’, ikke sant? – Hun idømmes sin fengselsstraff under samme vilkår som om det var en mann som sto tiltalt.
Men det kan en vel trygt slå fast at hun ikke ble, – til tross for at HUN i realiteten var en HAN!
So hold your horses, Ladies & Gents, and prepare for a shitstorm at a whole other level..
I utgangspunktet er jo et overgrep like forbannet et overgrep, og en pedo en pedo om det så dreier seg om en mann, en kvinne, eller en av de øvrige +/- 100 kjønnstilhørigheter som strengt tatt ikke har rot i virkeligheten. Men den gang ei, -iallefall ut i fra tingretten i Midtre Hålogaland. Tro det eller ei, men det har seg nemlig så at den angivelige “kvinnen” ikke ble idømt så mye som en dag i fengsel! Å inneha godt over 10.000 barnepornofilmer og 3 – 4000 bilder i samme kategori, samt vært en særdeles ivrig pådriver i hht å få andre til å forgripe seg på mindreårige, -bla.a sin egen søster(!) med ham selv som tilskuer, hvilket han også skal ha lykkes med i noen av tilfellene, ble altså utmålt til 420 timers samfunnstjeneste!! – Og bedre blir det vitterlig ikke når det også kan legges til at vedkommende skal ha skvaldret rundt om ønske om en dag å få egne unger å forgripe seg på!!!
Jeg mener..
WAF!??
Videre står det skrevet i domsavsigelsen at retten i utgangspunktet anså en fengselsstraff pålydende 4 år og 8 måneder som den rettmessige straffen for disse forholdene (hvilket i seg selv er horribelt, spør du meg) «dersom en ikke tok hensyn til omstendighetene».
‘Hva faen for omstendigheter??’ tenkte så jeg. Men det spørsmålet ble imidlertid ikke besvart. Istedet ble det opplyst at den passende straffen MED hensynet til disse ‘omstendighetene’, ble satt til 2½ år. At han så ender opp med en regelrett tragikomisk samfunnsstraff, forklares så med (hold dere fast, folkens!) «store, personlige utfordringer».
– HVA FAEN ER DETTE HER FOR SURREALISTISK HELVETE AV EN RETTERGANG??
Det er ett eller annet som skurrer noe veldig når det å være i besittelse av noen hekto med ‘funny-smoke’ e.l straffes hardere enn vold- og seksualforbrytelser. Og når det så viser seg mulig å unslippe fengselsdom i graverende overgrepssaker, er grensen for hva som kan ansees forenlig med en rettsstat overskredet med noe tilnærmet et lysår. (foto: Bent Roald)
Om ikke disse ‘personlige forholdene’ var ensbetydende med de ‘omstendigheter’ som fikk straffen tett innpå halvvert i første omgang, hva pokker er det da for ‘forhold’ som praktisk talt fritar dette freak-showet av et utyske for straffeansvar!?
– At den kvinnelige hannen var under 18 år en del av den perioden de respektive ugjerninger pågikk holder bare ikke. Så lenge han var over 15, eller hva det nå er som er den kriminelle- liksom den seksuelle lavalder vil det si han har passert grensen som er satt for når en ungdoms utvikling har nådd dithen at h*n er moden nok til å innta en voksen persons frihet under ansvar hva angår egen kropp- og de handlinger en velger å foreta seg. Så lenge en er inneforstått med forskjellen på rett og galt, samt konsekvensene av å forårsake skade og ødeleggelse, er dette i mine øyne synonymt med at vedkommende bør behandles som en voksen i strafferettslig øyenmed.
Hva det resterende av ‘personlige forhold’ og ‘omstendigheter’ det dreier seg om, står det iallefall intet om i den artikkelen jeg leste, men jeg kunne satt en god chunk penger på at en betydelig del av denne straffeelimineringen er grunnet i at vedkommende er en transperson. – Altså en ‘hann-hunn’, som det het på godt norsk før dette her ble påtvunget en allmen aksept med en ditto forfining av benevnelsene som et naturlig utkomme. Siden dette ikke er annet enn kalkulert gjetning fra min side, er det selvsagt ikke å anse for en faktaopplysning i så måte. Samtidig kan jeg ikke for mitt bare liv se for meg at en mannlig overgriper som benevnes med ‘han’ som hadde gjort seg skyldig i en tilsvarende liste over horrible forhold komme unna med noen skarve timer samfunnsstraff. – Og takke faen for det, for all del! Greia er imidlertid at INGEN som utgjør en så til de grader trussel for samfunnet som dette utysket burde slippes løs i samfunnet i det hele tatt, uansett hva de måtte være- og hva de måtte identifisere seg som av kjønn eller annet.
Og det verste er at denne antatte trans-greia forhåpentligvis er korrekt! For alternativet vil jo være at overgrep i realiteten kun er straffbart for menn, -og så langt jeg evner å se, vil dette være typ sharia på steroider..
I det vi nå er på vei inn i sluttmåneden av 2024, har det endelig begynt å komme noen ærlige gjennomganger av det som ble foretatt av tiltak under koronaperioden. Fra mitt ståsted, er dette særdeles interessant, da jeg hele veien stilte spørsmålstegn rundt hvorvidt de smittevernstiltakene som ble foretatt var verdt prisen verdens befolkning måtte betale ved å gjennomføre de..
At lockdowns, 1-2 metersregler, munnbind og det som ellers måtte være, iallefall samlet sett, begrenset spredningen ac COVID-19, er hevet over all tvil. Dermed er det heller ingen tvil om at disse tiltakene førte til færre tilfeller av alvorlig sykdom og død. Denne biden er m.a.o klar som dagen.
Spørsmålet er imidlertid hvorvidt det antall som ansees å ha blitt reddet fra de respektive tiltakene overgår den prisen, i form av forringet helse, økonomisk ruin og ikke minst død, som vi har måttet betale ved å gjennomføre disse tiltakene. -Og det er her min skepsis i så måte har vært rettet siden dag en.
Det som skurret for mitt vedkommende, var at jeg ikke fikk de tallene over alvorlig sykdom og død ut i fra tallet over registrerte smittetilfeller som ble oppdatert daglig, til å stemme overens med gjennomføringen av såpass graverende tiltak. For om en så bort fra kriseformuleringene og dommedagsoverskriftene, og kun trakk ut den informasjonen som faktisk ble formidlet, satt jeg igjen med en andel av alvorlige sykdomstilfeller på snaue 2% ut i fra antallet registrerte tilfeller. Om en så også tok de x-antall uregistrerte smittetilfellene med i betraktningen, blir dermed den respektive prosentandelen enda lavere.
Det store issuet her, er jo at disse inngripende tiltakene som ble gjennomført har hatt sin pris. En pris som jeg i sin tid altså antok at mest sannsynlig ville bli for høy i forhold til de goder en oppnådde ved å gjennomføre de. – Og det er altså svaret på dette spørsmålet (fra troverdige hold) jeg nå har registrert så smått har begynt å dukke opp hist og her. Om jeg skal være helt ærlig, må jeg vel si meg litt positivt overrasket, da jeg trodde baksiden ved de tiltakene ville bli lagt lokk over, og derav at innsats ville bli lagt ned i å forhindre at dette ville komme ut.
Dessverre peker de rapporter jeg har klart å grave frem i anledning dette innlegget på at jeg i det store og hele hadde rett i mine mistanker om at prisen vi måtte betale ville bli for høy vs. de goder som ble oppnådd..
En ting er nå den prisen vi har måttet betale her i Norge- og andre velstående velferdsland. Den har unektelig vært mer enn høy nok. Men dette her var jo, som kjent, en global pandemi, slik at det hele dermed må sees på fra et globalt perspektiv. For da det fremdeles er en betydelig andel av befolkningen i vår del av verden som stiller seg bak de tiltakene som ble gjennomført, hvorav et sentralt argument som blir benyttet er at det var riktignok kjipt- og en psykisk belastning, men vi fikk da dekket de nødvendige utgifter i hht mat, medisiner og husvære for å holde hodet over vannet. Dette har de jo forsåvidt helt rett i, -men dog kun ut i fra vår egen situasjon.
Jeg husker godt hvordan land som India, Sierra Leone, og flere andre lut fattige nasjoner ble skrytt opp i skyende over hvor godt gjennomførte tiltak som ble gjennomført. Spesielt India, som tross sin status som verdens mest folkerike land med sine 1,3 milliarder innbyggere greide å nærmest hermitisere hele forbannede landet. Problemet var bare at staten India ikke eier nåla i veggen, og en gedigen andel av den gastronomiske populasjonen lever fra hånd til munn, og dermed er avhengig av å få jobbet for føden hver eneste dag.
Herregud, dette er jo nødt til å gå kjepprett til helvete! tenkte jeg, for her finnes verken en smule i reserve- eller en stat som kan bistå med så mye som en krone! Her er jo en dag i lockdown synonymt med en dag uten mat, hvilket igjen innebærer at x-antall dager, uker, og/eller måneder i lockdown blir tilsvarende det samme tidsrom uten verken mat, medisiner eller å få betalt det som kreves for å kunne ha tak over hodet.
Om vi har måttet betale en i overmåte høy pris for gjennomføringen av pandemitiltakene her på berget, er det ingenting i forhold til følgene som disse fikk for befolkninger i land som f.eks India. (foto: Hindustian times)
Og det som er fremkommet, peker altså i retning av at dette ikke bare gikk som det måtte gå, men at det sannsynligvis har gått verre enn som så; For med sulten, kommer desperasjonen, og med den, valfartet horder til de mer rurale strøk for å finne ett og annet det gikk an å spise. Dette igjen er antatt å ha forårsaket såpass med smitte at det meget vel kan vise seg å matche- eller til og med overgå det antall smittetilfeller som ble spart i form av tiltakene. Ut i fra de respektive gjennomganger jeg har kommet over, har det altså begynt å tegne seg opp et klart bilde her, til tross for at det så vidt meg bekjent enda ikke har blitt oppgitt noe konkret i hht antallet døde som følge av tiltakene (direkte eller indirekte) vs. anslått antall liv spart som følge av gjennomføringen. Om noe slikt vil fremkomme i løpet av min levetid, er jeg stygt redd det vil føre til en rimelig stor oppstandelse, for å si det sånn..
Selv om vi ikke er i nærheten av å ha måttet betale de priser de har måttet betale for gjennomføringen av lockdown i verdens mer fattigslige områder, syntes det for meg åpenbart at det også her på berget er all grunn til å gå igjennom det som ble foretatt i forbindelse med pandemien med et kritisk blikk, etterfulgt av en ditto diskusjon. Den skurringen jeg opplever i forhold til dette her, blir jo heller ikke noe mindre av at en atter igjen får regelmessige påminnelser om hvor forbannet lite et liv syntes å være verdt under normale omstendigheter. For det ligger jo unektelig et paradox i at vi levde med lockdowns og munnbind i over to år til ende, med alt hva det innebar av herpet mental helse, økonomisk ruin og uoppdagede/sent oppdagede sykdomstilstander for å redde oldemor fra COVID-smitte, for så at det gis flatt faen i om oldemor stryker med som følge av at hun ikke får betalt den høye strømprisen. – Eller tilsvarende i hht den med kronisk kreftsykdom e.l, for så at en skarve million blir ansett for dyrt i hht livsforlengende behandling, -eller i ytterste konsekvens en mulig kur med begrunnelsen at det ikke kan ansees som sikkert at den vil virke.
Det skal iallefall bli særdeles interessant å følge med på det som vil fremkomme fremover angående dette her; Vil det fortsette i samme retning som den som har fremkommet til nå, så må de som har iverksatt dette her stilles til ansvar, det er iallefall helt sikkert!
..- Den kan heldigvis se ut som er på vei tilbake igjen etter et par grå og novembergjørmete dager. Tidligere i dag så det imidlertid langt i fra like lyst ut, da det var rett før vi druknet i leire og sølevann både kjerring og vofs..
Men så lenge det er vann, er det i det minste håp om å få skrapet sammen et fotoinnlegg der naturen fremstår hakket vakrere og mer idyllisk enn realiteten er for den miserien som utspilte seg utenfor stuevinduet i formiddagstimene..
Det som er så facinerende med dette vannet, er at det ikke bare fremstår i ulike farger alt ettersom fra hvilken vinkel lyset treffer, men at jeg som regel ei heller med sikkerhet kan fastslå fargen det fremkommer i på bildene!
Her mistenker jeg vel i grunnen at dette er noe de som faktisk er formelt skolerte innen fotokunsten lærer seg. Men når sant skal sies, tror jeg faktisk at jeg foretrekker ikke helt å kunne forutsi hvordan vannet vil fremstå i de respektive bildene, da det ligger et sånt lite overraskelsesmoment her som jeg syntes er artig
Jeg har jo bare utviklet min egen ‘greie’ i form av å presentere de mest banale ting i et litt annet lys enn de vanligvis fremstår, hvilket jo innebærer at disse konstante skiftene i naturen spiller en vesentlig rolle i denne fremstillingen.
En har jo fått høre dette med at gresset ikke er grønnere på den motsatte siden av de gjerder en måtte befinne seg ved fra barnsben av, men hvorvidt det samme er tilfelle for kløveren, er det imidlertid ikke ytret et eneste ord om, så vidt meg bekjent!..
Da regjeringen proklamerte at retten til kontantbetaling skulle lovfestes for et sted mellom halvannet til to år siden, ble dette mottatt med glede og takknemlighet av de fleste, -meg selv innkludert.
Men lover som ikke håndheves er imidlertid ikke engang verdt papiret de står skrevet på. For hva gjør en lov om retten til å foreta ens betalinger kontant fra eller til når det som skjer i praksis er at stadig flere nekter å ta i mot kontant betaling uten at noen griper inn!?
Fra mitt ståsted, var denne innføringen av en lovbestemt rett til å kunne betale kontant det første (og fremdeles det eneste) av gode som har avstedkommet fra den sittende regjering. Men selv ikke i dette ene anliggendet, later det altså til at de evner å få satt noe av det gode for folket ut i livet. For hva pokker gjør vel et lovvedtak fra eller til dersom det respektive lovverket ikke håndheves på noe vis?
– Ingen verdens ting!!
Det blir like dumt som å ha 30 og 50 -soner i trafikken uten at det avstedkommer med det minste av følger om det kjøres i både 80 og 100 i disse. – Eller at man har et forbud mot å begå tyveri av annenmanns eiendom, etc, etc uten at et brudd på dette fører til noe som helst, for den saks skyld. En lov er og blir fullstendig fåfengt dersom den ikke iverksettes i praksis.
I den tiden som har gått etter at regjeringen, på sine egne nettsider, gikk ut med denne lovbestemte retten til å få betale med ‘rene penger’, har nemlig, ironisk nok, stadig flere bedrifter og foretak satt ned foten for kontantbetaling. I første rekke er jo dette hårreisende behandling av de som av ulike grunner ikke har den nødvendige innsikten i den digitale verden til å forholde seg til elektronisk pengeoverføring. Videre krever det da ikke noe finansgeni for å skjønne såpass at et elektronisk betalingssystem, der absolutt alt av overføringer må gå via bankene er et særdeles sårbart system. Slik verden har blitt nå, burde det vel strengt tatt vært åpenbart for alle og enhver at en kun trenger å få kuttet strøm/nettforbindelsen i et system der praktisk talt alt av overføringer skjer digitalt, og hele forbannede samfunnet vil ramle sammen som et korthus!
(foto: Elisabeth Sandve)
Om alvoret er enklere å ta inn over seg ved å ta det fra hele samfunn- og ned til den enkelte av oss, vil dette si at et kutt i den elektroniske/digitale forbindelsen med banken din er synonymt med at du er fucked. Da brytes tilgangen til alt du eier og har, og dermed står du følgelig på en så til de grader bar bakke at du skal ha forbannet flaks om du i det hele tatt klarer å sope sammen de 20 kronene eller hva nå det koster for et brød fra First Price, Extra eller det tilsvarende merket til Rema 1000 jeg ikke kommer på hva heter, og ikke syntes relevant nok for å gidde å slå opp. Dernest blir det å leve på det av spiselige røtter, blader, rotter og annet knask som en måtte få fatt i inntil systemet atter igjen er oppe og går, -om det da ikke er herpet ‘beyond repair’..
Videre, gir dette påtvungne digitale betalingssystemet bankene både så alt for stor makt- og en alt for stor rikdom.
Altså.. For å begynne med makten..
Dere husker sikkert da våre emminente styresmakter finner det for godt at vi pliktes å re-legitimere oss i banken midt under den verste lock-down -perioden i 2020? – Hvorav dette her så blir krinkastet ut til det norske folk i form av en regelrett ufin trusselmelding om frysing av kontoer, og det som verre var..
Jeg var da en av de mange hvis pass hadde utgått, men hvor jeg hadde alle intensjoner om å vente til pandemien var over med å fornye det, da jeg ikke ville få brykt for det under de rådende omstendigheter uansett. Dessuten var jo køene for å få utført en fornyelse av pass hinsides. Det var jo måneders ventetid for oss som sogner til Follo politidistrikt, i tillegg til at tog og bussavganger var tett innpå ikke-eksisterende. Jeg, -og tydeligvis forbannet mange med meg, tror da at det holder å melde i fra at passet er utløpt, og at det var praktisk talt umulig å få fornyet under de rådende omstendigheter. Men den gang ei. Brått var tilgangen til mine egne, opparbeidede midler, ervervet ved eget arbeid, avstengt.. Etter uforholdsmessig mye ringing og kjefting, ordnet det seg da til slutt, men der og da var jeg faktisk nødt til å låne penger av foreldrene mine til livets opphold som da ble tilgjengelig via en tredjepersons konto. Det var da jeg for alvor innså at myndighetene via bankene- eller bankene alene faktisk kan sulte deg ihjel, om en tar det til ytterste konsekvens. Etter den dagen, har jeg inntatt mind-set’et til en 100 -åring i hht penger. Her tas det ut penger for å betale så mye som mulig i cash kontant, for jeg stoler ikke en tøddel på et system som faktisk står fritt til å nekte meg tilgang til mine egne midler etter eget forgodtbefinnende.
Videre, har vi altså dette med at bankene tjener seg uforholdsmessig rike på dette her. Dette lyder kanskje ikke så skrekkinngytende i utgangspunktet, men det vil nok endres så snart følgende får sunket inn;
Tenk deg at vi skrur tiden tilbake noen år, og betalinger fremdeles foregikk via kontanter.
Du har da en tusenlapp som du gir den lokale kjøpmannen i betaling. Denne overføringen skjer ikke bare umiddelbart, men verdien av denne tusenlappen har forblitt den eksagt samme. Dernest benytter så den respektive kjøpmannen denne tusenlappen til å betale meieriet for melkeforsyningen til butikken, -hvilke igjen betaler den til bonden for den råmelken som disse så formidler videre etter å ha blitt pasteurisert, homogenisert, og gudene vet hva. Dernest tar så den respektive bonden med seg denne tusenlappen til klesbutikken der du er ansatt, for så at den gis i lønn til deg, -og ringen er sluttet. Gjennom alle de leddene denne tusenlappen har vært igjennom, er verdien av den altså like forbannet kr. 1000,-
(foto: Sparebank1)
MEN.. Når vi så fyker tilbake til vår egen digitale tidsalder, vil det hele istedet begynne med at du betaler dagligvarene med kort, for så at butikkeieren betaler meieriet via nettbank, osv. For hver eneste av disse transaksjonene, vil banken ‘spise’ bittelitt av den tusenlappen som betaling for disse tjenestene vi altså mer eller mindre er tvunget til å benytte oss av. Følgelig, vil den tusenlappen vi hadde i utgangspunktet så visst ikke lenger inneha verdien av kr.1000,- når den har vært igjenom de respektive transaksjoner! – Og den andelen som har forsvunnet på veien, går altså uavkortet i bankenes lomme.
Det begredelige ved dette her, er at de nasjonale økonomiske forhold i bunn og grunn innehar de samme elementer som de vi har i privatøkonomien, bare med større summer: En har m.a.o de hvis formue som går i pluss, de som er nedtynget i gjeld- og derav går i minus, og de hvis inntekt og forbruk går opp i opp. Disse midlene som ethvert land altså innehar- og dermed har til sin disposisjon, regnes så ut i fra en felles verdimålestokk, slik at denne blir stående uendret uavhengig av hvor mye penger som produseres av den respektive nasjonalbank. Produseres det for mye penger i forhold til de fastsatte midler, synker så pengeverdien deretter, mens den stiger tilsvarende om det produseres lite. Midlene til nasjonens rådighet forblir altså status squaw.
Videre, er en gitt andel av disse midlene penger som er i omløp. Dvs. den samlede sum som benyttes til kjøp og salg av stort og smått.
I det en for stor andel av den summen som altså er i omløp samler seg hos for få eiere, -hvilket altså vil si at de blir steinrike, blir de ‘parkert’, da disse rett og slett vil få inn mer penger enn hva de klarer å forbruke! Og som kjent, avler penger mer penger i form av renter, aksjeutbytter, osv. Ergo blir en stadig større andel av den potten som altså blir værende i sirkulasjon redusert i takt med de som blir stående fast på en eller annen overfylt konto. – Og desto mindre penger som faktisk er i sirkulasjon, dess mindre blir det jo å fordele på oss andre..
Dette f.eks er årsaken til at den amerikanske økonomien gikk kjepprett til helvete som følge av regjeringen Bush i sin tid. Alt for mye endte opp hos så alt for få, med den følge at det ble for lite igjen i sirkulasjon for å dekke de øvrige behov. Og dette her er vitterlig ikke forbeholdt USA som følge av presidenter hvis økonomiske politikk så til de grader har tjent de ytterst få som allerede sitter på en så alt for stor andel av nasjonens samlede midler som er i sirkulasjon. Det vil like forbannet skje i gode, gamle Norge som følge av at et sett alt for lite konkurranseutsatte banker med en alt for stor makt gis ‘carte blank’ for å hove inn penger på hver eneste forbannede transaksjon som blir foretatt over hele jævla landet.
Og hvem er det nå dette til syvende og sist vil ramme??
Jo, det er selvsagt de som allerede har minst; Altså de som den sittende regjeringen gikk til valg på å skulle tjene- og beskytte..
Følgelig, later det altså til at de vil ende opp med å komplettere det sviket ovenfor velgerne sine som de har holdt gående perioden igjennom ved at de gir blaffen i å håndheve den vedtatte beskyttelsen- og gudegitte retten folket har til å inneha en viss beholdning av kontanter, – liksom å benytte seg av kontant betaling for enhver som måtte ønske det.
DenneUt(fordringen) i Friluft var tenkt publisert på søndag, men en lettere hjernerystelse satte en effektiv stopper for både dette og alt annet som var ment å skulle gjøres de siste dagene, så da blr det i dag istedet..
Som forrige ukes utfordring, er også denne rundens oppgaveord temmelig ironisk i forhold til årstiden. Stikkordet denne gang, er nemlig..
Det er igrunnen litt surrealistisk å tenke på at det ikke engang har gått et halvår siden det var så varmt at vi holdt på å krepere. Leah fikk kombinert nedkjøling og lesking av strupen i parkens fontenebasseng.
Her er det imidlertid jeg som har hoppet i elven!
Men ingenting varmer bedre enn sånt som å se Rusken gå på tvers av sin natur som hannkatt, og vokte resten av ‘the pels angels’ som en smed, og det selv å bli overøst av pelsvarm kjærlighet.
Planen var at årets Gryxen-nomineringer skulle blitt lagt ut på søndag. MEN..
Søndagen kom, jeg var ute og gikk, og det gikk ikke bare fremover, men også tett innpå så galt det kunne gå.. For i det jeg satte beina på en uoppdaget speilglatt ‘flekk’, forsvant brått beina fra underlaget, med det utkommet at skolten smalt i asfalten og pådro seg en aldri så liten hjernerystelse.
Og dette forskyver dessverre årets gryxen-awards en smule..
Fjordårets utdelte GRYXEN -utmerkelser på ett brett!
Nå har imidlertid denne skrotten atter igjen utvist en upåklagelig restitusjonsevne, da det har gått fra maltraktert i går til å være oppegående allerede i dag, så det er ikke noe stress sånn sett. Men i tillegg til det rent praktiske, i form av at nomineringsprosessen eventuelt ville blitt avkortet med flere dager, er jeg bevisst på at dette tross alt er en hodeskade, og hodeskader faktisk ikke er til å kimse av. Så med tanke på hvor vannvittig hektisk det var å kjøre Gryxen her, paralellt med at julebordsesongen pågikk for fullt i restauranten, så tør jeg rett og slett ikke ta sjansen på et tilsvarende race med dette her.
Nå kan det godt være jeg er fullstendig restituert innen en ukes tid, for all del, men det kan like godt være at dette vil innebære en viss svekkelse i form av at jeg vil orke mindre enn jeg normalt ville gjort. Til syvende og sist, koker det altså ned til at det altså er en hodeskade, slik at det dermed er greit å være føre var..
Nå har jeg jo også vurdert en slik utsettelse før dette skjedde. Både på grunn av arbeidsmengden som avstedkommer i form av at det altså kjøres paralellt med julebordsesongen, og fordi folk flest faktisk har langt bedre tid til å engasjere seg om oppstarten legges til romjulen istedet. Dermed blir altså det som potensielt skulle ut i livet til neste år utprøvt i år i stedet. Kanskje det viktigste argumentet for en slik utsettelse, har jo vært æresgryxen, som inntil nå har blitt utdelt på selveste julaften. Problemet er bare at de færreste har vist seg å ha tid til blogg-awards på julaften, slik at det dermed blir for få som får med seg selveste rosinen i gryxen-pølsa..
I praksis vil dette si at GRYXEN-awards 2024 igangsettes 1.juledag, mens nominasjonene legges ut en av de nærmeste dagene.
Beklager at denne utsettelsen kommer så brått på, men jeg kan bare ikke se noen annen måte å gjøre det på for ikke å spille russisk rulett med helsen..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Rundt hver tredje til fjerde uke, er det dags for en tur til dyrebutikken for å skaffe nye forsyninger, og da får Leah være med. Dyrebutikken er i leahs øyne, er nemlig først og fremst gnagepinnenes Mekka, så at ‘moder’n går for å finne maten først forgår ikke uten en grad av protest fra den lille logreren, for å si det sånn.
Når vi så endelig har fått kommet oss frem til ‘pinne-avdelingen’, hvor all verdens ulike varianter av gnagepinner og ‘rarter’ er spredt utover i hyllene fra gulv til rundt menneskelig øyehøyde, -hvilket altså innebærer et par-tre lengderoppover er innenfor Leahs rekkevidde, er det imidlertid at det virkelig krever sitt å ha med en ‘kid’ som er pokker så mye raskere enn deg selv ‘in a candy store’. Så lenge hun vet jeg følger med, oppfører hun seg eksemplarisk, men det minste lille øyeblikk oppmerksomheten glipper, er hun der som et olja lyn..
Denne gang, hadde hun imidlertid tatt seg vann over hodet, da det hun hadde sett seg ut, var ett eller annet slags bein som var omtrent like stort som henne selv, slik at hun ikke engang kunne oppdrive et gap som var stort nok for å få et grep på den.
Men det aller beste, er nok når vi kommer hjem igjen, og det kan gyves løs på posen med godsaker! Kattene, derimot, har av en eller annen grunn aldri brydd seg med sånt godteri. For Pepsi og Knert sin del, skyldes det nok i bunn og grunn at de spiser seg så fra sans og samling mette på maten at det rett og slett ikke blir plass til noen godbiter.
Mange vil nok tenke jeg må være fullstendig gal som går rundt og gleder meg til snøen kommer allerede fra midten av oktober. For meg, innebærer den imidlertid slutten på den grå gjørmen som er så typisk for senhøsten. Alt som trengtes for å få løftet sinnsstemningen til normalnivå, var et tynt lag med hvitt som lyser opp i tilværelsen, om en kan uttrykke det på dét viset.
‘
Med vinterkulden kom også istappene!
Bare et syltynt lag snø på greinene, og julestemningen vekkes til live med en gang.
De resterende høstfargene står i kul kontrast til det hvite dekket.
Her har jeg tatt turen utenfor egen ‘fotoboks’, for å si det sånn, men den lave solen laget så stilige farger at jeg ble nødt til å innkludere det til tross for at landskapsbilder ikke er min greie.
Storebror til ‘Knerten’?
Tror aldri jeg har kommet over en kongle med slike fargeelementer før!
Igjennom hele menneskehetens historie, har våre håp og drømmer spunnet rundt en verden av godhet, ærlighet og generell medmenneskelighet. Paradoksalt nok, taler imidlertid den samme verdenshistorien sitt tydelige språk i hht at det å kunne nå toppen, -hvilket historisk sett er synonymt med lederskap, praktisk talt er betinget av en betydelig grad av kynisme og egoisme.
Hva pokker er greia med dette her?? Hvorfor evner vi ikke å utnevne et lederskap hvis mål er å skape det samfunnet vi alle ønsker å leve i? – Eller for å si det på en annen måte; Hvorfor i helvete lar vi de mest egoistiske kynikerne blant oss, som derav vil skape et stikk motsatt samfunn av det ønskede, innta lederposisjonen igjen og igjen verden over?
Det krever jo vitterlig ikke en IQ a-la Einstein for å skjønne at et mønster som har gjentatt seg over hele verden siden tidenes morgen er nødt til å ha sine røtter i menneskets natur. At det altså er nedarvede menneskelige egenskaper som ligger til grunn for at vi åpenbart ikke evner å skape det samfunn et så overveldende flertall av oss ønsker. Men dette forteller oss jo ikke et døyt utover at det er noe menneskelig som ligger til grunn for det som har gått som en rød tråd igjennom menneskets historie. ‘What else is new, Sherlock?..’
Liksom dette paradokset har fulgt oss til alle tider, har man også vært det bevisst, -om ikke nødvendigvis til alle tider, så i det minste i flere hundre år. Under ‘gravingen’ for svar på de spørsmål som følger dette her, bet jeg meg spesielt merke til den italienske filosofen Niccoló Machiavelli. Denne fyren ankom planeten så langt tilbake som sent på 1400 -tallet, for så at han begynner å gjøre seg bemerket tidlig på 1500 -tallet.
Det som slo meg, var at Machiavelli beskrivelse av de faktiske forhold er like forbannet spot on i forhold til verden anno det 21. århindre som i forhold til verdenssamfunnet slik det var på hans egen tid. Machiavellis virke var sentrert rundt hvordan ting er ment/ønsket å skulle være i motsetning til hvordan de faktisk er.
Og det han så går ut med i forbindelse med sitt virke, levner ingen tvil om at dette var en fyr med ‘baller’ ut av en annen verden..
Det springende punktet for Machiavelli, var at fremtoning = fasade. Utgangspunktet hans, var den kristendommen som domminerte i samfunnet i 1500 -tallets Europa. I middelalderen var jo kristendommen altoverskyggende. Bibelens budskap ble satt over alt annet, slik at en persons godhet og verdi ble fastslått basert på det som fremgår av de hellige skrifter, og da fortrinnsvis det nye testamentet med Kristus i spissen. Jesus var do den udiskutable kongen over alle konger, -selve gudesønnen som selv ikke døden klarte å beseire. M.a.o anså man Kristus som den ultimate seierherren, og dermed bibelhistorien som en ubetinget suksesshistorie.
Machiavelli var imidlertid av den stikk motsatte oppfatning. Fra hans ståsted, var nemlig bibelhistorien snarere en historie om nederlag, grunnet i at Jesus aldri oppnådde noen kongemakt, men i stedet endte opp med å bli torturert og drept. Videre, var han så spot on som det vel kan få blitt i det han kunne fastslå at den kristne etikken ble benyttet for alt den var verdt i hht å dekke over den ‘shady’ naturen til de som gikk sterkt ut i hht å fronte den. De som virkelig bestrebet seg på å leve opp til den kristne standarden var garantert å tape for de hvis nobelhet kun var en fasade.
Og sånt som dette falt jo vitterlig ikke i god jord i middelalderen.. Dermed gikk det jo som det måtte gå; Niccoló Machiavelli blir idømt fengselsstraff, og boken hans, ‘The prince’, som utkom i 1513, ble selvsagt forbudt grunnet ‘kynisme’. Men Machavelli lar seg ikke stoppe av å måtte tilbringe noen år bak lås og slå. Han var snarere riktig så produktiv under denne tiden.
Brorparten av verdens psykopater/narcissister sitter ikke i fengsel for grov kriminalitet, men er snarere høytfungerende verdsatte medlemmer av samfunnet. En urovekkende høy andel av verdens ledere- og bedriftsledere, rager høyt oppe på dette spekteret.
Han fortsetter m.a.o arbeidet sitt uavbrutt, hvor han så kan fastslå at de ansett beste lederne, er de som forsvarer sitt rike og dets interesser med alle midler, i begrepets fulle betydning. Å lykkes som leder forutsetter m.a.o at en må være villig til å handle på tvers av alt av etikk og moral. Machiavelli er jo ubehagelig spot on i det han kan slå fast at det å kunne nå helt til topps er betinget av at en innehar den nødvendige kynismen. En er m.a.o nødt til å kunne valse over alt og alle som står i veien under ens ferd mot toppen uten å la seg affisere av empati og medmenneskelighet ovenfor de en så passerer.
Videre er han helt klar på at respekt er noe en oppnår igjennom en grad av fryktsomhet. Hva det å klare seg i verden, vurderer han det å bli fryktet høyere enn det å bli elsket, men å bli hatet er derimot det desidert minst gunstige i så måte.
Den legendariske russiske forfatteren, Dostroevski, hvis mest kjente verk, romanen ‘War and Punishment’, uttrykte det på en annen måte igjennom sitt forfatterskap. Kort oppsummert, verdsatte han godhet der dette var mulig. For i utgangspunktet forbinder en jo godhet med å ha det bra i et godt og velfungerende samfunn. Imidlertid gjorde han oppmerksom på at godhet faktisk slettes ikke er gitt å være av det gode i praksis! Og her tenker nok mest sannsynlig som meg at ‘hva faen er det her for noe vrøvl!?’
Men dette tilsynelatende absurde blir brått noe ganske annet så snart det blir satt i kontekst. For i et samfunn der det gode, snille, hensynsfulle og etisk korrekte råder, kreves det at alt av egne tanker, meninger og oppfatninger blir lagt lokk over, gjemt og fortiet for å unngå at noen skal bli fornærmet.
Hva som iallefall kan sies om den menneskelige natur, er at om så denne i utgangspunktet er god, ond, eller nøytral i så måte, så er den innstilt på at vi skal bestrebe oss på å oppnå en umiddelbar tilfredsstillelse av våre behov. Følgelig, er du ‘kjørt’ dersom du ikke er beredt på å forsvare deg og ditt mot andres kynisme/egoisme. Samtidig er det blant de respektive forståsegåpere en bred enighet om at det ikke dermed er sagt at en skal bli som disse kynikerne en må være beredt på å beskytte seg mot. Greia er altså at en bør unngå unødvendig kynisme, samtidig som en har det i seg å kunne være kynisk nok til forhindre å bli offer for andres kynisme.
I denne sammenhengen, kommer vi heller ikke utenom den britiske forfatteren George Owell (f.1903). -Hvilket er identisk med mannen som skrev den viden kjente Animal farm (1945) og 1984 (1949).
George Orwells fiktive Oceania er nærmest spot on det regimet som så skal oppstå i Nord-Korea.
I førstnevnte bok, har vi altså disse gårsdyrene, hvilke representerer de menneskelige erketyper, som gjør opprør mot den onde bonden, og derav selv overtar styringen med grisene som deres nye lederskap. Det som skjer, er imidlertid at denne nyvunne makten fører til at grisene utvikler seg til å bli like kyniske i sitt lederskap som det menneskene i sin tid var. Dette scenarioet er jo spot on i hht den russiske revolusjonen, der de kvittet seg med tsar-regimet bare for å ende opp med Stalins ufattelige kynisme og ondskap kort tid senere. Og russerne er vitterlig ikke de eneste hvis revolusjon bare har endt opp med at situasjonen går fra ille til verre. Dette har nemlig gjentatt seg i enhver kultur til alle tider.
Dernest, rakk Orwell akkurat å få ferdigstilt 1984, hvilket er den boken som virkelig fenger for mitt vedkommende, før han døde i 1950. Her følger vi hovedpersonen Winston Smith som lever i det fiktive diktaturet Oceania, der partiet Big Brother råder på et vis som er nærmest spot on det som råder i Kim Jong-uns Nord-Korea. Her pøses det på med propaganda i vaskekte Jong-un-style, liksom det også i denne fiktive verden råder et totalforbud mot tanker som på noe vis innebærer skepsis til regimet. Fasinerende nok, har regimet i Orwells Oceania til og med innkludert de språkelige avkortninger som i Nord-Korea har ført til at det ikke finnes noen ord å benytte for å uttrykke sannheten menneskene imellom. I virkelighetens Nord-Korea, har de faktisk fått dratt det så til de grader langt at de ikke engang har et ord for ‘jeg’, -det eneste som dermed eksisterer i så måte, er et ‘vi’.
Hvorvidt følgen av dette på det individuelle plan også i virkeligheten matcher den Orwell beskriver i 1984 vites jo ikke, da nord-koreanerne ikke får uttrykt noe som helst. Men jeg er tilbøyelig til å tro at de også i virkeligheten får en delt oppfatning av virkeligheten, der den ene består av deres egen sannhet; Altså den indre visshet om at dette her er ondskap satt i system, samtidig som det på den andre siden råder en aksept av det de får bombardert inn, og tvinges til å godta som sannhet.
Bokens tragiske slutt setter så kronen på verket. For mens den begynner med Winstons dagboknotat der han skriver ‘DOWN WITH THE BIG_BROTHER PARTY!!’, slutter den med at han, med tårer rennende ned over ansiktet, skriver følgende i dagboken; ‘I’ve finally won the victory against myself; I LOVE the Big-brother party’..
Formålet er ikke å frata folk håpet, men snarere å advare mot det som ligger til grunn for en potensiell håpløshet. Orwell beskriver m.a.o følgene av menneskenaturen slik som det faktisk er, liksom at veien å gå for å kunne forhindre slike helvete av noen samfunn, er å unngå at for mye penger og for stor makt blir sentrert hos for få personer.
