Ja, en kan vel si jeg har hatt mine fotoseanser hvor jeg har lekt meg igjennom å vise de mest banale ting fra sære vinklinger, liksom det også har forekommet regelrett sære motiver. Men denne gang har det tilsynelatende tippet fullstendig over..
Med utgangspunkt i et innfall om å finne noe helt nytt å fange inn i kameralinsen, endte det, bokstavelig talt, med bare (fugle)dritt fra ende til annen..
Jeg får liksom ikke bestemt meg om dette er hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon- eller som trekkplaster på en eller annen kunstutstilling..
..- Og forklaringen på det, er vel etter alt å dømme at det ikke later til å være noe motsetningsforhold mellom det som av de kulturelt fornemme anerkjenner som kunstverk og det jeg, som vel er nærmere en betegnelse a-la kulturelt/kunstnerisk tilbakestående, anser hjemmehørende i ‘La-laland’.
Jeg evner faktisk ikke å se for meg et scenario der jeg kommer levende ut av å ha fått en av disse påsatt direkte på huden.. Her snakker vi m.a.o fobi på maksnivå.
Hva er nå dette for idyll å poste i den her sammenhengen, tenker du sikkert nå! Men dette er det siste bildet i den vannpølen jeg anså som en gudegave i hht å få tatt mine favoritt-shooter i det våte element før den fatale dagen da jeg ble møtt av synet av en hærskare nyklekkede frosker uti her. Siden frosk/paddefobien er på samme nivå som sneglefobien, kombinert med at risikoen for at de brått kommer hoppende på en er betydelig større, ble dette faktisk såpass traumatiserende at jeg ikke engang midt på dypfryste vinteren har klart å bøye meg ned over dette vannet..
Nattsvermer og møll er også inkludert på listen over fobier.
..Liksom også det å komme i nærkontakt med disse to ville avstedkommet redselsskrik og panikkanfall på toppnivå her på berget.
Prinsesse Martha Louise skal, som kjent, om kort tid gifte seg med sin smått kontroversielle shaman, Durek Verret, i Geiranger. Og i den forbindelse, anser hun seg på den ene siden berettiget til å få et kongelig (hvilket jo innebærer statsfinansiert) vakthold, -på steroider, mens hun på den andre raser mot all omtale og offentlig innsyn i anledning den respektive begivenheten. For i den anledning påberoper seg brått retten til å avholde den respektive begivenheten like skjermet fra offentlig innsyn og omtale som enhver annen privatperson.
Sorry Martha.. Selv ikke DU kan få i pose og sekk her i verden..
Prinsesse Martha Louise & Durek Verret. (foto: Pmlkulturformidling Sara Abraham / NTB)
Jeg har heiet på prinsesse Martha Louise så lenge jeg kan huske; Først fordi jeg syntes det var urettferdig at hun, som førstefødt, ikke fikk arve tronen, og dernest pga. at hun hadde guts til å være seg selv med all sin annerledeshet i offentligheten, og ikke minst fordi hun har fremstått som et bra, likande- og jordnært menneske.
Men i kjølvannet av utvist adferd i forbindelse med det nært forestående bryllupet med den Amerikanske (selvutnevnte) shamanen, Durek Verret, har dessverre (må det være lov å si) pipen fått en ganske annen lyd..
Den jordnære, sjarmerende dama med den smittende latteren syntes nemlig å være totalt fraværende slik hun fremstår i forbindelse med det respektive giftemålet. Tilsvarende, later hun til å være totalt fremmed for hvordan ting og tang faktisk fungerer her på moderplaneten, da hun brått later til å ha blitt rammet av en vrangforestilling om at verden kretser rundt henne- og ikke solen slik som den faktisk gjør i virkelighetens verden. – Ja, nå har jo (selvsagt) ikke jeg noen psykologisk ekspertise som kvalifiserer meg til å utstede diagnoser på alvorlige mentale lidelser som strengt tatt gjør en hjemmehørende i toppetasjen på en mentalinstitusjon snarere enn på det kongelige norske slott, men samtidig trenger en vitterlig ingen ekspertise for å kunne fastslå at noe er hakkende galt i hht virkelighetsoppfatningen hos en person som med den største selvfølge påberoper seg å være så til de grader berettiget som det prinsessen gjør i dette anliggendet.
For på den ene siden, krever hun altså intet mindre enn at hele forbannede Geiranger kommune stenges(!) for vanlige, lavererangerte skattebetalende borgeres frie ferdsel, hvis krav herav skal besørges overholdt av Møre- og Romsdalspolitiet. – Hvilket jo er en offentlig/statlig instans, og derav finansieres med våre, -altså vi utestengte skattebetalende borgeres midler. Selv ikke de mest rojale av de rojale, britiske prins William og hans frue, prinsesse Catherine (‘Kate’) kunne så mye som funnet på å begynne å forlange å få avstengt områder utover de lokaliteter de befant seg, fra den frie ferdsel under sitt storslagne bryllup i 2011, bare sånn for å få satt ting i perspektiv her!
Prinsessebryluppet skal avholdes på (mildt sagt) fasjonable Hotel Union i Geiranger. (Foto: Kristian Haug Hansen / TV2)
Begivenhetens sentrum, er altså det særdeles fasjonable Hotel Union, hvilket paret har leid med rubb og rake i anledning den respektive bryllupsfeiringen, -og mer pompøst, storslått og praktfullt lar det seg simpelthen ikke gjøre å få blitt. Hele opplegget er m.a.o gjennomsyret av kongelig pomp, prakt og uforestillbar luksus. Hvilket åpenbart innebærer at vi her snakker noe totalt annerledes enn de gjengse norske bryllupsfeiringer som typisk blir avholdt på ett eller annet klubbhus med et sted mellom 50-100 gjester. Full råderett over et helt forbannet luksushotell i landets fremste turistkommune, er (åpenbart) forbeholdt de som måtte være særdeles rikt bemidlet, for å si det sånn. Uten at jeg har gått til det skritt å hente inn priser for leie av en sådan lokalitet i sin helhet med de respektive fasiliteter inkludert, så anser jeg det allikevel trygt å kunne slå fast at vi her snakker en kostnad som tilsier at prinsessen nok har fått ‘pappa kongen’ til å ta en god del av regningen, med mindre prinsessestatusen har blitt benyttet til fulle i hht prisnedsettelse ned til noe tilsvarende driftskostnadene alene mot at hun så lar hotellfasiliteten i sentrum av den kongelige glans krydret av x-antall A-listede Hollywoodstjerner..
Vel.. Poenget her er at prinsesse Marthas bryllupsfeiring er gjennomsyret av de kongelige privilegier, -og når hun så har valgt å omfavne de goder som avstedkommer en kongelig herkomst, så innebærer dette at hun også er pokka nødt til å bære over med de ulemper som følger den rojale tilhørigheten; Nemlig offentlighetens interesse. Velger du den kongelige luksusen, kan en ikke samtidig avkreve sivilistens rett til privatlivets fred. – Det går bare ikke! – Og her går det altså så langt som til at hun på den ene siden anser seg berettiget til en statelig beskyttelse i form av å adgangsregulere en hel forbannet kommune, mens hun påberoper seg den vanlige borgers krav i hht privatlivets fred på den andre. Prinsessen later altså ikke til å se det minste motsetningsforhold mellom et krav på å stenge/begrense tilgangen til et kommunalt område som faktisk er i de norske borgeres eie for DERES regning, samtidig som hun krever retten til å unngå alt fra omtale til innsyn! Sorry, Martha. Det er ikke slik det fungerer her på planeten Jorden..
For min egen del, så provoserer denne avkrevde berettigelsen, kombinert med de instanser som faktisk danser med til hennes pipe (som f.eks Møre og Romsdalspolitiet) så til de grader at jeg seriøst vurderer å ta turen vestover i anledning denne begivenheten ene og alene av den hensikt å kreve min grunnlovsgitte rett til fritt å kunne krysse kommunegrenser og i det hele tatt ferdes fritt i dette som i nøyaktig samme grad som Martha, er mitt fedreland. Dette her er rett og slett langt over grensen for hva jeg syntes vi skal finne oss i.
I det moderne samfunn generelt og i den vestlige kulturen spesielt, har det vokst frem en vrangforestilling som har tatovert seg inn i folks bevissthet som en sannhet til tross for at vi har beviset for at det er det motsatte som faktisk er tilfelle rett foran øynene hver eneste dag..
Og her kan jeg like gjerne ta tyren ved hornene først som sist ved å forsikre samtlige om at dette overhodet ikke er grunnet i noen form for krenkelser, aldrende kjerringer som nekter å se realiteter i øynene, eller tilsvarende. For realiteten er nemlig så at det er særdeles få menn forunt å eldes på den såkalte distingverte måten som verden av en eller annen grunn har fått for seg er en slags norm for menn. George Cloney og Brad Pitts aldring er ikke norm, for å si det sånn! Sannheten er vel snarere at det er et rimelig høyt antall tusen menn med hentesveis, ølvommer og ‘man-boobs’ på 40+ mellom hver av de som lever opp til illusjonen av den mannlige aldringsprosessen!
Nå skal det selvsagt, i all rettferdighet, presiseres at det visst pokker ikke er mange av oss jenter forunt å matche fremtoningen til Vendela Kirsebom heller, for all del! MEN det å matche nevnte fru Pilgaard i hht å ikke tape seg utseendemessig med alderen, er faktisk langt vanligere enn som så! Det er intet mindre enn absurd hvordan vi hver eneste dag facer ett eller annet presseskriv, hører snakk om- eller ser med egne øyne, for den saks skyld, en eller annen dame hvis alder og utseende bryter fullstendig med det bildet av den forfalne kvinnen på 40+ vi er blitt foret på med som en sannhet. På sett og vis er det så mange som bryter så til de grader med denne menneskeruinen av et bilde at jeg faktisk heller mot å tro det på sett og vis er nettopp dette fundamentale bruddet med hva samfunnet har satt seg fore som en sannhet som, paradoksalt nok, utgjør en stor del av forklaringen på at det respektive vrengebildet opprettholdes!
Med Vendelas hudpleie vel i boks (bokstavelig talt), så får en bare krysse alt av fingre for at også mutter’n og fatter’n har levert varene i hht overlevert genmateriale!.. Nå fikk broder’n rubb og rake av det misunnelsesverdige kunstnertalentet, så om det i det hele tatt finnes et minstemål av rettferd i dette anliggende, så burde jeg vitterlig bli rikelig fordelt her for iallefall å demme opp for NOE av den respektive skjevfordelingen.
Greia er nemlig at ingen fungerende menneskehjerne ville plassert en av de mange ukjente ‘Vendela’er der ute i den aldersgruppen de er hjemmehørende! De som bare passerer oss på vår vei, med den følge at alderen deres forblir ukjent, plasserer seg jo selvsagt i langt lavere aldersgrupperinger, og blir jo dermed heller ikke å bistå til noe endring av oppfatningen av norm i den gruppen de HAR sin tilhørighet!
Ethvert menneske er selvsagt et blandingsprodukt av arv og miljø. Arven er jo grei; Det er utkommet av den genpakken vi har fått med oss fra fødselen. Miljøbiten, derimot, inkluderer derimot et ganske så bredt spekter av faktorer bestående av alt fra det rent fysiske miljøet, som klimaforhold, etc til livsstil til hvor mye av egenpleie den enkeltes økonomi har rom for.
Om jeg er aldri så mye en ihuget forkjemper for å bli kvitt dette aldersdiskriminerende stigma som råder ovenfor kvinner, og herav aldri så mye står fjellstøtt i min oppfatning om at skjønnhet ikke er gitt å forfalle- men snarere endres med alderen, så kommer en heller ikke utenom den realitet at den hvis genetikk har ført til den unges prinsesseaktige skjønnhet, så kommer jo denne (mer eller mindre) ‘gratis’ i så måte, mens det å få denne til å utvikle seg til skjønnheten av en ‘dronning’ krever en viss egeninnsats, om så forholdene ligger aldri så godt til rette genetisk. Og bare så det skal være klinkende klart; Her snakker jeg IKKE om hva som ev. kan oppnås ved inngrep, -det være seg kirurgiske- så vel som ved hjelp av fillers, men utelukkende om ‘egenpleie’ i form av ivaretagelse av kroppen med kosthold og trening, kombinert med gode hudpleierutiner. Dette er også grunnen til at jeg valgte å bruke nettopp Vendela Kirsebom som eksempel på den voksne skjønnhet, da hun er selve yppersterepresentanten på nettopp dette.
Nå gjelder jo selvsagt de samme prinsipper i stor grad for mannen. Saken er bare den at han møter flere hindringer på veien i hht å kunne eldes som den ‘fine vinen’ som illusjonen tilsier; Her kan nevnes alt fra hårtap til tidligere utvikling av dypere rynker på uflatterende steder som f.eks ‘sinnarynken’ i pannen, og sist, men så avgjort ikke minst; det økende magevolumet som for så mange menn syntes borderline umulig å unngå samme pokker hva de måtte gjøre. At så mange unge skjønnheter går for disse godt voksne menn som rent utseendemessig befinner seg hinsides under deres liga, har selvsagt sin enkle forklaring; Penger.
Realiteten er at det selv i 2024 er pinlig mange hunnkjønn som trakter etter økonomisk velstand uten å jobbe for det. (Her er dette med ‘å jobbe for’ selvsagt et definisjonsspørsmål, m.h.t at det å ‘gifte seg rik’ jo uunngåelig krever en viss omgang med den respektive finansmannen, direktøren, eller en eller annen stjerne i underholdningsbransjen, men ‘non the less, altså’..) For ‘let’s face it’.. En typ 26 år gammel modell, influencer e.l med en relativt begrenset suksess men med utseendet på stell som har ambisjoner om å klatre opp til den sosiale rangstigens toppetasje, tar den feite kjendisen med penger foran den hotte bonden, fabrikkarbeideren, eller whatever ‘every day of the week’. For ikke snakke om at det er jævlig langt mellom de tilsvarende utseende trailersjåfører som kan sees trekkende på en dame av tilsvarende utseendemessig kaliber, – det være seg ung eller eldre!
Vendela Kirsebom er et forbilde med stor ‘F’ både i hht å ivareta seg selv og sitt utseende på en sunn måte, og for å ha gått i den sunneste retningen som gåes kan i hht sin relasjon med den 13 år yngre Petter Pilgaard. (foto: Vidar Ruud, NTB)
En voksen skjønnhet, hvorav denne ikke er grunnet i at hun er blant de som har giftet seg til penger, har gjerne ikke bare opparbeidet seg en høyst levbar økonomi på egen hånd, men er også innehaver av et mind-set som innebærer at det å skulle involvere seg i en de ikke var tiltrukket av, ansees lysår under hennes verdighet. Dann og vann, benytter hun seg imidlertid av muligheten for å inngå en relasjon som er hinsides mye sunnere m.h.t partenes alder; Nemlig at HUN er den eldste i forholdet!
Igjen ser vi altså at samfunnets norm går på tvers av hva som er realiteten, og her går altså denne ‘realiteten’ på hva som er sunt- og usunt i hht forhold;
Kvinners forventede levealder er betydelig høyere enn menns i utgangspunktet, så når han da har langt flere år på baken i utgangspunktet, tilsier dette at sannsynligheten for at hun ikke bare blir lengstlevende, men forblir enke over ganske så lang tid, er såpass høy at de faktisk konsekvent omtaler lengstlevende som ‘hun’ i forbindelse med utformingen av selveste lovverket! Da kan en jo trygt slå fast at det er en real ubalanse i regnskapet her, for å si det sånn!
Mens menns potens jo raser nedover fra de når middagshøyden, har derimot kvinnen en tendens til å forbli like lystig- eller enda lystigere langt inn i alderedommen, hvilket jo unektelig tilrettelegger for en serie av skjær i sjøen.
I mine øyne, er det aller sterkeste argumentet for at de sunneste relasjonene er de hvor hun er eldst at en får en utgjevning av maktbalansen i forholdet. For der han er eldst, så kommer han inn både med sitt medfødte testosteron- pluss den myndighet som ligger i økt livserfaring og høyere oppnådde trinn på karriærestigen. I motsatt fall, så veier imidlertid hennes livserfaring opp mot den myndighet som naturlig avstedkommer hans testosteron.
Konklusjonen her er altså det åpenbare; Det er vitterlig på tide at vi legger idiotiet til side, åpner øynene, og derav begynner forholde oss til de faktiske forhold her i verden.
Jepp, da anser jeg offisielt husets bjeffende representant for offisielt like hakke gal som sine pelskledde ‘søsken’ med tilhørighet i katteslekten.. Herav må det vel også bare erkjennes at det kun er snakk om tid (- og da snakker vi kort tid. – MEGET kort tid) før ethvert ‘pelsbarn’ som kommer meg i hende går fullstendig fra forstanden hva artstypisk adferd angår..
Det er f.eks ikke lenger ‘bare’ appelsinsaften som ikke får stå urørt med denne lille frøkna i hus. Et par dager før 17.mai fant jeg henne nemlig med hodet stappet ned i kaffekoppen, i full sving med å slurpe i seg de siste dråper av det rundt halvfulle kruset..
Det er iallefall ikke noe å si på appetitten på den maten hun SKAL spise! Valpeforet går nemlig ned på høykant, for ikke snakke om at hun har et helt vanvittig forbruk på gnagepinner/bein! Det snodige er alt det hun higer etter i tillegg som er så hinsides fjernt fra hva en hund skal anse for spiselig som det kan få blitt.t
Det var en gang for et par måneder siden hvor jeg, mitt naive fjols, anså noe så ‘normalt’ som at hun går t av sitt gode skinn for en jafs av kattematen (mens kattene selvsagt like forbannet går etter Leahs) for å være en særhet av ypperste merke..
Men den illusjonen ble kjapt feid kjepprett ‘åt skogen’ i det det gikk opp for meg at overraskelsene over de tomme saftglassene på bordet ikke var utkomme av egen glemsomhet, men at husets logrende prinsesse faktisk hadde lagt sin elsk på denne drikken. – Hvilket jo ikke hører noen sted hjemme i hht hva en hund er gitt å skulle anse for drikkbart.
Her er det imidlertid trepinnene som får gjennomgå.
Og selv om det nettopp av den grunn ikke engang ble ansett bryet verdt å begynne å lete etter informasjon vedrørende hunder og saftdrikking, så har jeg enkelt og greit valgt å gå ut i fra at hunder helst bør holde seg til hhv. de matvarer som er produsert for nettopp hunders næringsbehov, med vann- og eventuelt en tår kattemelk dann og vann til drikke. Ergo blir saftglassrutinene endret deretter, hvorpå jeg (selvsagt) tenker jeg i det minste er ‘home free’ på drikkefronten.
Gjensynsgleden for radarparet Knert og Leah, -aka ‘Kneah’, etter et par timer er som om de skulle ha vært borte fra hverandre både vinter og vår!
Men det skulle vitterlig ikke gå lenge før ‘Eva’ ble pælmet på hue ut av denne hakket mer shabby, men dog høyst levelige hagen også. Når sant skal sies, gikk det vel knapt et par uker fra saftpreferansene ble avslørt, til at jeg altså finner henne i ferd med å besørge at det respektive +/- halvfulle kruset blir kjemisk renset for sine siste kaffemolekyler..
Og her blir jeg faktisk ganske så skremt, da kaffe tross alt er en koffeinholdig drikk, hvilket jo er et sentralstimulerende (eller hva det nå heter) middel som jeg vitterlig ikke trenger noen offisiell informasjon i hht hundeernæring for å være helt på det rene med IKKE er inkludert i så henseende. Men til alt hell, så forblir selv magen stødig som et fjell etter dette inntaket. Ikke desto mindre, var altså kaffe så til de grader fjernt fra hva jeg så for meg en hund kunne se noe drikkbart i, så jeg hadde nå et lønnlig håp om at det respektive inntaket snarere ble gjort på tross av smaken, -altså utelukkende grunnet i muligheten til å få stjålet til seg en dose forbuden frukt, enn på grunn av smaken.
Dette håpet ble vel i grunnen skrinlagt før det i det hele tatt hadde rukket å ta form ved at hun fulgte opp med å gripe hånden med den nykokte kaffen i med poten, for så å dra den i retning munnen. Følgelig har altså kaffekopplasseringen måttet underlegges enda strengere sikkerhetsrutiner her i galskapens høyborg..
Som om ikke den gammelkristelige pietismen fikk råde mer enn lenge nok på overtid i hht å holde alt fra lovforbud- til legalisert diskriminering av homofili, så har Ålesund kommune i dette herrens år 2024 vedtatt at kommunens skoler ikke får heise regnbueflagget. I følge kommunalsjef Hildegunn Pedersen, er vedtaket grunnet i at «flaggingen er noe enkelte syntes er problematisk».
Hva da med de som vil ha problemer med at det IKKE blir regnbueflagging ved Ålesundskolene??
Konstituert rektor ved Blindern ungdomsskole hengte opp det forbudte flagget i protest i dag morges. (foto: Hallgeir Buseth)
Til tross for at jeg ikke har noe som helst av data som ‘backer det opp’, tillater jeg meg allikevel, uten omsvøp, å si at jeg tviler sterkt på at de som det altså tas hensyn til i dette anliggende er flere enn de som nå vil vise seg å ha problemer med at det IKKE får heises regnbueflagg i pridemåneden på kommunens skoler.
Altså.. Jeg skal ikke komme her å påstå jeg hadde holdt kjeft dersom dette var vedtatt på bakgrunn av en folkeavstemming e.l, da sjansene vel må sies å være relativt store for at jeg ville ha avlevert et par velvalgte ord om gamnmelkristelig pietisme hundrevis av år på overtid, liksom hva jeg generelt syntes om å legge føringer for hvordan den enkelte velger å leve livet sitt. Men om jeg så var aldri så uenig i en sådan flertallsavgjørelse, ville jeg i det minste ha respektert den som den demokratiske avgjørelsen den ville vært. Slik den avgjørelsen som nå er fattet fremstår, er det imidlertid null, niks og nada respekt å mane frem i så måte. Dette syntes også de respektive skolenes ledelse å støtte helhjertet oppunder, da de jo vitterlig svarer på tiltale ved å heise det fargerike flagget i forkant av junimåned istedet, da flaggnekten kun er satt for Pridemåneden, og ikke måneden før.
Jeg kan iallefall med stolthet meddele at Pride markeres på jobben med et flagg på hver side av pubinngangen hver eneste juni, samt at ølkranen er prydet med en stor sløyfe i det respektive design for å vise at alle er inkludert året rundt.
Med begge beina solid plantet i liberalismens ideologi bestående av at hver enkelt må få gjøre hva faen de måtte ønske med eget liv og egen kropp så fremt de ikke er til skade for andre, eller utøver en uforholdsmessig risiko for å forvolde sådan, kombinert med å være religioinsmotstander på min hals, blir selvsagt enhver begrensende innblanding i andres gjøren og laden (innenfor de nevnte begrensninger) særs dårlig mottatt her på berget. Derfor er det dét at de nektes å flagge med regnbueflagget, snarere enn at de ikke pålegges å flagge dette i Pridemåneden der skoen virkelig trykker for mitt vedkommende. Altså at de m.a.o ikke engang er demokratiske nok til å overlate den respektive avgjørelsen om hvordan Pridemåneden skal markeres til den enkelte skole!
For all del.. Rett skal nå være rett; Kommunalsjef Pedersen presiserer nå at skolene står fritt til å markere Pride på annet vis. Men så langt jeg evner å se, ville hun faktisk vært bedre tjent med å holde kjeft i stedet for å lire av seg hva som ikke er annet en svada og meningsløse floskler. Når hun fronter et vedtak som innebærer et gedigent ‘set-back’ for de respektive ungdommene i hht å bekjentgjøre ovenfor seg selv så vel som for omverdenen at de er hhv homofile, bifile eller lesbiske i en periode av livet som er mer enn vanskelig nok for de av oss som følger den straighte norm i så måte, kunne hun i det minste holdt seg for god til å ‘gni det inn’ med sånt piss. Ved å nekte denne flaggingen, er- og blir dette synonymt med at en legger et skammens slør over det å ha tilhørighet i en av de seksuelle minoriteter, og et slikt tilbakesteg til ugne tider trodde jeg, tross alt, virkelig jeg skulle bli spart for å bevitne til i det 21.århunderets Norge. Dagen i dag er m.a.o en tragediens dag, og jeg kan derfor ikke annet enn å kondolere samtlige av den tenkende delen av kongerikets befolkning, samtidig som jeg sender et massivt F.Y til kommunestyret i Ålesund, og hvor ellers det eventuelt måtte vedtas tilsvarende uhyrligheter.
..- selv om det jo fremdeles er en del som holder stand.
Men hvem bryr seg vel om spilt melk når den her brått dukket opp sånn helt ut av det blå!?
– Selv ikke en creepy blindpassasjer fikk skremt meg bort herifra! Men særlig lenge våget jeg nå allikevel ikke å bli værende siden planten er giftig, og jeg hadde med meg den lille firbeinte som er trolig til å begynne å gnafse på hva som helst om en ikke passer på.
17.mai er riktignok over for denne gang, men jeg kommer bare ikke utenom å si noen ord i anledning etterdønningene..
For det jeg så ettertrykkelig påpekte man vitterlig burde holde seg for god til på denne gledens dag, har det såkalte ‘unadspolitiet’ (selvsagt) tatt til et helt nytt nivå; Nemlig å legge seg opp i andres bekledning..
Det er faktisk de som går så langt som til å mene Kristin Gjeldsvik burde idømmes fengselsstraff for ‘feil’ bunadbruk! (foro: K.Gjeldsvik)
Jeg ville løyet om jeg antydet noe annet enn at jeg fryder meg glugg over hvordan den nye trenden med å ‘spice’ opp bunadene med fargerike skjorter o.l fremkaller spasmer hos det såkalte ‘bunadspolitiet’. Men ambivalent nok, er jeg like forbannegrenseløst irritert over at disse som altså er frekke nok til å sette seg til døms over hvordan andre velger å kle seg blir gitt såpass med plass i den offentlige debatten. Og sist, men så visst ikke minst, har den drittstormen influencer Kristin Gjeldsvik har fått i fleisen etter at hun valgte å bytte ut bunadforkledet med et palestinaskjerf provosert meg fra sans og samling.
Hvorvidt en er enig eller uenig i Gjeldsviks syn i hht krigen mellom Israel og Palestina/Hamas, er faktisk fullstendig irrelevant her, slik jeg ser det. For uansett hvor en står og mener i den konflikten, er Kristin Gjeldsvik både i sin fulle rett til å både mene akkurat det hun føler for, liksom hun er til å uttrykke denne meningen på det vis hun føler for, for ikke snakke om at hun er i sin fulle rett til å bruke de klærne hun er eier av etter eget forbannede forgodtbefinnende!
Så galt har det altså blitt at det er mennesker i blant oss som faktisk mener seg så til de grader berettiget til å bestemme over andres liv og eiendeler at de mener hun burde idømmes fengselsstraff(!) for ikke å bruke bunaden sin i tråd med deres egne preferanser. Selv kan jeg ikke si annet i sakens anledning enn at dersom noe skulle kriminaliseres i dette anliggendet, så er det de som setter seg til døms i anliggende som overhodet ikke er deres business å legge seg opp i!
Til tross for at jeg aldri har vært noen utpreget bunadelsker (de er riktignok fine nok, men ikke så fine at jeg har syntes de er verdt å legge så inn i granskauen mye penger i), så er disse folka så forbannet irriterende at jeg faktisk vurderer å investere i et slikt plagg allikevel, bare for å bruke det på et vis som provoserer disse mest mulig..
Som en del av dere sikkert har fått med dere, har jeg fulgt Baneheiasaken med argusøyne etter at innholdet i Viggo Kristiansens siste gjenopptagelsesbegjæring ble kjent på slutten av 2019. Og nå har vi altså kommet dithen hvor det kun er sluttprosedyrene som gjenstår i rettssaken der Jan-Helge Andersen står tiltalt for å ha stått bak drapene på begge de to jentene den 19.mai 2000. I det denne dommen så faller, vil vi også få svar på hvorvidt Viggo Kristiansen er renvasket for all mistanke eller ei..
Kun slutytprosedyrene gjenstår nå i saken mot Jan-Helge Andersen før retten skal ta stilling til hvorvidt det ansees for hevet over rimelig tvil at han var alene om å drepe de to jentene i Baneheia den solfylte maidagen i 2000. (foto: Norsksonen.no)
Personlig, lot jeg meg overbevise om Kristiansens uskyld da svarene på DNA-analysene som ble utført i forbindelse med den utvidede etterforskningen som ble igangsatt som følge av at gjenopptagelsesbegjæringen hans ble innvilget i 2020 utelukkende var tilhørende Jan-Helge Andersen. Fra mitt ståsted, er det simpelthen umulig at en angivelig hovedmann i en forbrytelse det her er snakk om lar seg gjennomføre uten å etterlate seg så mye som ei hudcelle under en fingernegl, for å si det sånn, mens DNA’et til han som i følge den opprinnelige rettssaken i 2001 praktisk talt ble tvunget med kicking and screaming påvises all over the place.
Men hvorvidt retten ser det på tilsvarende måte, gjenstår altså å se. For om jeg er aldri så mye overbevist om Andersens skyld i dette her, og dermed håper han blir dømt ‘point blank’, så kommer jeg bare ikke utenom den svært ambivalente- og ikke minst paradoksale heiingen på Jan Helge Andersens forsvarer, Svein Holden, som er en gammel treningskamerat av meg fra ungdommen. – For uansett hvordan dette går, så har han vitterlig gjort en kjempejobb for å så den nødvendige tvil om hvorvidt hans klient var alene om å drepe Stine Sofie Sørstrønen og Lena Sløgedal Paulsen den gangen. Og for å i det minste ha den minste mulighet om å gjøre så, har de gått den eneste veien de kunne gå i så måte; Nemlig mot frikjente Viggo Kristiansen..
Et av de ytterst få bildene av Jan-Helge Andersen som er blitt fremklagt offentligheten etter løslatelsen (foto: Politiet)
Forholdene tatt i betraktning, tror jeg at jeg iallefall ikke er spesielt ‘biased’ når jeg sier at forsvaret virkelig har overgått seg selv i hht å få skviset det maksimale ut av praktisk talt ingenting; I tillegg til å kjøre på Andersens forklaring fra 2001 kombinert med å forsøke sitt ytterste i hht å gjenopprette bildet fra den gang av Jan Helge Andersen som en tufsete stakkar som ikke våget å sette seg opp i mot den svært dominerende Viggo Kristiansen, så har de selvsagt vært nødt til å gjøre sitt ytterste for å så tvil rundt DNA -bevisene..
Hadde dette innlegget vært skrevet i forkant av den siste frifinnelsen i Birgitte Tengs-saken, ville jeg (på samme vis som jeg gjorde i forkant av denne dommen) gått ut med at dette her var en ‘no-brainer’, -at retten m.a.o umulig kunne se forbi DNA -funn på ofrene. Når det så skulle vise seg at forsvaret på mirakuløst vis klarte å trumfe igjennom nok tvil på bakgrunn av muligheten for at dette var overført annetstedsfra, så er jeg, klok av skade, så langt i fra like kjepphøyt sikker i min sak denne gang. Men når det er sagt, burde nå allikevel påvisningen av Jan-Helge Andersens DNA en rrekke steder på både jentene og åsted, -.samt at flere av funnene er gjort på steder ‘forbundet med overgrep’ være en hardere nøtt å knekke enn et ørlite DNA -funn nede på beinet av Tengs strømpebukse. Så til tross for et forsvar i OJ Simpson -klasse, ser jeg bare ikke hvordan det vil kunne ansees for den minste tvil om at disse ugjerningene var Andersens verk, og Andersens alene. Hvorvidt jeg vil få rett i mine antagelser denne gang, gjenstår imidlertid å se..
