Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Av en eller annen grunn blir jeg like overrasket over hvor tidlig morellene modnes hvert eneste år..
Med mine tidligere omtalte markjordbærstasjoner, er det nå som jeg får meg et reelt måltid på mine daglige turer med pels-gjengen!
Til eieren av dette- og andres bespiste frukttrær, kan jeg imidlertid forsikre om at all bespisning forsynes av de greiner som kan nås fra veien, av den enkle, men dog urokkelige grunn at et potensielt scenarie bestående av å bli fersket på fruktslang, er så forbannet langt under min verdighet at jeg kan garantere at dere ALDRI vil finne meg på innsiden tomtegjerdet! I tillegg er det mer enn nok å ta av fra utsiden, så det ville ikke engang hatt noen hensikt å ta for meg inne i hagen om så jeg ikke hadde innehatt denne verdigheten som strengt tatt burde innehas av ethvert boenlunde oppegående individ ved nådde myndighetsalder *hehe*
Vi har ikke før fått domfellelsen av Jan-Helge Andersen for Baneheiadrapene, så faller altså dommen i rettssaken mot mannen bak masseskytingen i Oslo 25.juni for to år siden, islamisten Zaniar Matapour. – En domfellelse som avstedkom med den lengste fengselsstraffen som noensinne er idømt i en norsk rettssal; 30 års forvaring, hvorav det også er ilagt en minimumstid på 20 år.
Dommen er m.a.o så korrekt som den kan få blitt i så måte, selv om han, fra mitt ståsted, strengt tatt burde fått 30 år til, da dette er et umenneske av verste sort som rett og slett ikke burde slippes løs blant folk igjen.
Islamisten Zaniar Matapur. (foto: Jonas Been Henriksen / TV2)
Når sant skal sies, burde samtlige med tilhørighet i Matapours IS -bevegelse- og tilsvarende islamistiske grupperinger enten ‘pælmes’ kjepprett ut av landet- eller bures inne av hensyn til rikets sikkerhet. De nærer et så altoverskyggende hat- og forrakt ovenfor den norske- og vestlige befolkning at de ikke engang bryr seg med å legge skjul på at de vil begå terrorangrep ‘left, right & center’ så snart en anledning byr seg, og i mine øyne burde vi vitterlig håndtere de deretter. (Hvilket i bunn og grunn også gjelder for de høyreekstreme som er ute i tilsvarende ærend, for å si det sånn). Om dommen så hadde vært pålydende 60 år, ville det m.a.o ikke vært en dag for mye, spør du meg.
Realiteten er nemlig den at sjansene for at Zaniar Matapour og hans likemenn er ‘rehabilitetbare’ vel må kunne sies å være ikke-eksisterende. Jeg anser m.a.o muligheten for at vi vil få se flygedyktige villsvin som større enn at Matapour, Arfan Bhatti og deres likemenn vil kunne overbevises om at de har tatt feil, hvorpå de går all in for å bidra til berikelse for samfunnet for å gjøre bot for skade. På bakgrunn av dette, burde det i det minste tas en seriøs debatt på hvorvidt det å besørge folk- og samfunns sikkerhet faktisk kan berettige å bure de som uten skygge av tvil er terrorister i påvente av den rette anledningen inne og ‘hive nøkkelen’.
Det blir spennende å høre hva Matapours bestekammerat, den viden kjente islamisten Arfan Bhatti, som her poserer på grensen mellom Pakistan og Afghanistan, idømmes for medvirkning. (foto: TV2)
Men for all del.. Jeg er selvsagt så fornøyd med den dommen som nå er falt som det lar seg gjøre å få blitt. Ikke minst gir den et klokkeklart signal om at slike handlinger overhodet ikke tolereres. – Hvilket vel ikke kunne kommet på noe bedre tidspunkt med tanke på den faenskapen vi ser disse hatgrupperingene skape i vesten generelt og i Sverige spesielt.
Som nevnt over, gjelder mitt syn i dette anliggendet i utgangspunktet tilsvarende for de av samme ulla med tilhørighet blant de høyreekstreme (eller hva det ellers måtte være). Samtidig ville jeg løyet dersom jeg ymtet frempå med noe annet enn at dette hatet- med det tilhørende ønske om å skade har et ekstra lag til seg i det islamistenes hat er rettet mot et land og et folk som har tatt de imot- og latt de få all tenkelig tilgang til de goder og ressurser som våre forfedre har kjempet seg frem til siden tidenes morgen. Jeg er, for all del, vel vitende om at dette ikke nødvendigvis er rettmessig, men like forbannet ligger denne følelsen der som ‘det lille ekstra’. Men for guds skyld.. Den verste forbrytelsen på Norsk jord, er fremdeles begått av høyreekstremisten Anders Behring Breivik! Så det er vitterlig ikke snakk om noen nevneverdig utslagsgivende greie, dette her!
Og når vi nå er inne på Behring Breivik, så har altså Zaniar Matapour nå blitt idømt en enda strengere sikringsdom enn den som ble idømt for 22.juli -massakeren. Da kommer en jo ikke utenom spørsmålet hvorvidt dette er rettferdig, tatt i betraktning at Behring Breiviks ‘killing-spree’ altså endte med å ta 77 liv- mens Matapours bersjerkgang tross alt “bare” endte med to liv som gikk tapt.
Arfan Bhatti (t.v) og Zaniar Matapour. (foto: Tv2 og politiet)
Her må det først og fremst fastslås at denne ulikheten har oppstått fordi Behring Breiviks straff er for lav, -og ikke at Matapours er for hard. Sannheten er at de begge er livsfarlige fullblods psykopater som i mine ølyne altså burde vært buret inne for godt. Selv om det er en vesensforskjell i antall ofre mellom de to, så kan jeg ikke se annet enn at de innehar den nøyaktig samme graden av ondskap- så vel som hat og onde hensikter. Matapour lot seg så langt i fra stoppe av sambvittigheten, for å si det sånn! Den mannen gikk utvilsomt ut i den hensikt å få plaffet ned så mange som overhodet mulig, hvilket også ville blitt utkommet dersom det ikke var for at det tilfeldigvis befant seg personer hvis mot viste seg så grenseløst at de faktisk gikk fysisk til verks mot en bevæpnet ‘gale-mathias’ på ‘killing-spre’. Ulikheten i forvoldt skade har dermed snarere sin årsak i at Behring-Breiviks massakre etter alle solemerker var langt bedre planlagt. Følgelig utgjør de begge en tilsvarende fare for samfunnet, liksom de begge også må ansees for å være borderline umulige å rehabilitere.
M.a.o gis all kred. til retten for å ha avsagt en 100% rettmessig kjennelse ut i fra det den hadde hjemmel til.
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
Kjærligheten mellom bestevennene Knert og Leah, alias “Kneah” lyser opp selv de dårligste dager. Det er rett og slett umulig ikke å la seg varmt og gledelig påvirke av synet av disse to her vise sin grenseløse hengivenhet til hverandre.
Og i går kveld, ble Leahs lojalitet til Knert tatt til et helt nytt nivå..
I likhet med sine ‘katte-søsken’, har Leah all respekt for eldstemann i flokken, ‘kattekjempen’ Rusken. Når Rusken setter poten ned, så adlyder man. Men respekt er jo noe helt annet enn å være direkte redd for noen! Og om Leah ikke er direkte redd for Dolly, slik som Knert gjerne blir når hun legger ørene baklover og freser i vei som et lemen på rohypnol utelukkende fordi han går forbi, så har heller ikke hun våget å nærme seg når husets kjeftesmelle er på krigsstien, selv om hun aldri så mye er minst av alle.. – Dvs inntil i går kveld:..
For i det den sort-hvite gladkjukkens ferskenfargede nemisis kommer opp på siden av de to ved matplassen, hvor hun så avleverer sitt mest mugne fres med tilhørende ‘eye-stab’, som seg hør og bør når hun får Kvert innenfor potelengdes avstand, -og enda litt når Leah er med på ‘kjøpet’..
Knert rygger som vanlig tilbake over det (i hans øyne) fullstendig uprovoserte utbruddet fra dette ustabile kattedyret, men der Leah har opptrådt enda mer tilbaketrukket i så måte, hørte jeg istedet et riktig så bestemt ‘VOFF!!’. Og i det jeg snur meg, ser jeg at hun står som en pålesånn beskyttende på skrått forran Knert.. Hun hadde altså ingen intensjoner om å mukke med den ilske lille frøkna på egne vegne når hun er på ‘freser’n, men når det ‘køddes’ med Knert, da var tydeligvis grensen hennes oversteget!
Ja, da har altså endelig dommen falt.. Tross et forsvarer-team på nivå med OJ Simpson’s ‘dream-team, var ikke retten i tvil om at det faktisk var Jan-Helge Andersen alene som sto bak den bestialske drapene på Lena S. Paulsen og Stine S. Sørstrønen den 19.mai I 2000.
Selv om det utvilsomt var en påkjenning for den nå frikjente Viggo Kristiansen å bli hovedpersonen i denne rettssaken mot sin tidligere bestekammerat, der han ironisk nok, ikke sto tiltalt for noe som helst, så sørget faktisk Andersen’s brilliante forsvarer-team, bestående av Svein Holden og Celine Krogh Furness, for at hans uskyld nå bør være hevet over all tvil..
Retten har talt; Den er ikke I tvil om at Baneheiadrapene ble utført av Jan-Helge Andersen alene. (foto: Politiet)
Som tidligere nevnt, har jeg, paralellt med håpet og troen på at rettferdigheten endelig skulle skje fyllest I denne saken, paradoksalt nok, ikke kunnet unngå å heie på forsvarer-teamet, da dette ledes an av en gammel treningskompis fra Fredrikstad, Svein Holden. Det er jo ikke til å komme utenom at en gledes av å se folk en kjenner brilljere pā sine respektive felt, uansett anledning. Men non the less, var det jo hevet over all tvil at denne rettssaken vitterlig burde ende med at Andersen ble kjent skyldig.
I motsetning til Orderudsaken, der jeg har vært hellig overbevist om de antatte hovedmennene, Per og Veronica Orderuds, uskyld siden domsavsigelsen, var jeg, i likhet med tett opptil resten av kongerikets befolkning, ikke øyeblikk I tvil om Viggo Kristiansens skyld i Baneheiadrapene Det streifet meg ikke engang som en mulighet at det bildet vi fikk forelagt av Viggo Kristiansen som den gjennomgående onde hovedmannen som hadde tvunget den stakkars tufsen av et ‘side-kick’ til å bistã ham i utførelsen av det som har blitt stående som et av de mest bestialske drap vi har i nyere norsk historie ikke var korrekt. Det var først da jeg var blitt gjort kjent med innholdet i denne siste gjenopptagelsesbegjæringen, som altså skulle bli innvilget med et nødsskrik, at det rokkes ved min klokketro på en korrekt domsavsigelse I den saken.
Viggo Kristiansen (t.v) og Jan-Helge Andersen slik de så ut ved pågripelsen i 2000.
Det har nå i ettertid, når alt tilsynelatende endelig er opp og avgjørt, vært interessant å gå tilbake til det innlegget som ble sendt ut over eteren 30. November, 2019 (hvilket kan leses ved å Klikkeher). Her luftes nemlig de tankene som avstedkom umiddelbart etter at det virkelighetsbildet vi hadde levd med i tett opptil 20 år brått var nært ved å revne fullstendig..
Derfra økte troen på at vi kunne stå ovenfor et justismord på et helt nytt nivå her til lands for hver eneste nye opplysning som fremkom I saken. Det hele kulminerte så i at jeg kunne si meg tett opptil overbevist da den ene DNA-analysen etter den andre viste seg å tilhøre Jan-Helge Andersen, samtidig som det verken på på ofte eller åsted ble funnet så mye som en forbannet hudcelle under en fingernegl fra Kristiansen.
Og nå kan jeg trygt erklære at den aller siste spikeren er dunket inn den berømmelige kisten i så måte..
For når retten ikke engang evnet å se en, i realiteten, teoretisk mulighet for at Kristiansen befant seg i Baneheia da drapene ble begått, -etter at Holden og Krogh Fornes hadde gjort absolutt alt som i det hele tatt er menneskelig mulig i hht å muliggjøre Kristiansens delaktighet, kan det trygt erklæres for ugjenkallelig bevist at han vitterlig ikke var delaktig i denne ugjerningen.
Når det kommer til dette med juss- og retterganger, har vi jo fått prentet inn dette sort-hvite bildet som tilsier at den ene siden vinner, mens den andre siden taper. Strafferettslig, tilsier altså dette at dersom tiltalte blir kjent skyldig, er det aktoratet (påtalemakten) som går av med seieren, hvorav da forsvarer-teamet blir stående igjen som den tapende part på vegne av sin klient. I dette rettsoppgjøret, er imidlertid det bildet jeg sitter igjen med hakket mer nyansert..
Viggo Kristiansen, som i fjor ble frikjent etter å ha sonet en forvaringsdom i drøye 20 år, på vei inn for å vitne mot sin tidligere kamerat, Jan-Helge Andersen. (foto: Terje Pedersen / NTB)
For det innledningsvis nevnte paradokset i hht gleden over å se noen en kjenner brilljere på sine felt, hvilket i dette tilfellet var synonymt med Andersen’s forsvarer, og ønsket om en korrekt, og ikke minst rettferdig dom, lot seg surrealistisk nok forene..
Når et helt folk har vært hellig overbevist om et spesifikt hendelsesforløp i over 20 år til ende, så vil det for mange av oss, naturlig nok, være på grensen til umulig å legge denne virkelighetsoppfatningen til side. (Å svitsje fra en sannhet til en annen, just like that, er jo langt enklere når en grunnet et iboende tillitsproblem har utfordret etablerte sannheter fra barnsben av *hehe*). I allefall har en svært stor andel av de jeg har snakket med i større eller mindre grad vært av den oppfatning at det å dømmes på feil grunnlag ikke er synonymt med uskyld, om en kan si det på den måten. Ergo har jeg oppfattet det slik at det igjennom hele den prosessen som altså begynte med den innvilgede gjenopptagelsesbegjæringen, for så å ender med frifinnelse, har rådet en generell tvil om Kristiansen virkelig er uskyldig, eller om han ‘bare’ ble urettmessig dømt. Så når vi så fãr en dom i en sak der forsvarer-teamet brilljere på nivå med drømmelaget til OJ Simpson, så er jo realiteten den at det respektive forsvaret har bistått like mye til at rettferdigheten altså skulle skje fyllest som det som kan tilskrives aktoratet. I det Viggo Kristiansens angivelige uskyld faktisk sto seg igjennom den ultimate prøvelsen som den nå har vært igjennom denne rettssaken, kan jeg ikke skjønne annet’ enn at selv den mest inngrodde overbevisning om Kristiansens skyld nå har mãttet vike for hva som faktisk skjedde denne fatale maidagen for 24 år siden
Siden det I det minste blomstrer bra når sommerværet er dårlig, gidder vi ikke å forlate blomstringen riktig enda. Ergo bare dundrer vi på videre ved å ta et utvalg av våre velkjente sommerblomster nærmere I øyesyn..
Du er 13 år gammel, og sitter på skolebenken og aner fred og ingen fare, mens læreren messer i vei om noe sånt som gangen i en setningsanalyse, for så at uniformert politi braser inn døren, ens ærend for å hente deg. Det neste som skjer, er at du skjaues inn i politibilen som er parkert rett utenfor, og dere kjører av gårde uten at noen vil si et kløyva ord om hva som skjer. Følgelig, aner du ingen verdens ting i det du livredd blir ført inn i et avhørsrom, og den ventede avhørslederen setter i å spørre regelrett absurde spørsmål ang. moren- eller faren din, mens de nekter å svare deg på hvor de er, og om de er OK. Du ikke skjønner bæret av hva dette dreier seg om, annet enn at her er det ett eller annet horribelt som er i ferd med å skje..
Da det ovenfor nevnte scenario skjedde Tonje Omdahl, viste det seg snart at her hadde de ‘køddet’ med feil unge.. (foto: Tonje Omdahl, priv.)
Nå vil sikkert mange av dere anta at dette enten er en hendelse fra et eller annet terrorvelde av en diktaturstat, eller rett og slett et tenkt scenario, men den gang ei.. Dette er begynnelsen på en uendelig lang- og enda mer sjokkerende kamp mot et norsk barnevern, hvis hensikt er å verne og beskytte samfunnets mest sårbare som ikke er i stand til å beskytte seg selv, som istedet for å trygge et barns rettigheter benytter sin myndighet til det stikk motsatte.
Lokaliteten er en bygd uenfor Stavanger, og den da 13 år gamle jenta heter Tonje Omdahl, som i dag har rukket å bli 21, og er en av landets fremste såkaldte barnevernsmotstandere. Jeg sier såkaldte, da betegnelsen er ganske så misvisende i hht ordlyden. Det som kjempes for er jo vitterlig ikke et bortfall av barnevernet, men et barnevern som fungerer i tråd med sitt formål over hele landet.
For å ta opp tråden der vi slapp innledningsvis; 13 åringen, som vi nå altså kjenner som Tonje, blir så sittende fast i det respektive avhøret i et gudjammerlig antall timer. Men selv i en setting som overhodet ikke er hjemmehørende noe sted ovenfor et barn, viste dette barnet seg å inneha en driftighet langt over sin unge alder; Hun sikrer seg nemlig et opptak av denne seansen, slik at det som i utgangspunktet ville gått langt utenfor det den gjengse mann og kvinne ville vært i stand til å tro skjedde i Norge, er dokumentert til det uomtvistelige.
Etter at hun endelig slipper ut av det traumatiske avhøret, hvor det etterhvert går opp fopr henne at de av en eller annen ubegripelig grunn har fått det for seg at faren, som var eneforsørger for henne- og hennes to brødre, har misbrukt sine egne barn, så kjøres hun langt ‘faen-i-vold’ for å innlosjeres i et beredskapshjem. – Fremdeles uten å ha fått noe nevneverdig med svar på spørsmålene ang. sin far og familien forøvrig, kulminerer det hele med at også den siste forbindelsen med omverdenen blir brutt i det de kutter tilgangen til internett..
(illustrasjon: Adressa.no)
Dette utgjør så opptakten til en hinsides kamp mellom familien Omdahl med Tonje i spissen på den ene siden, og den lokale barnevernsinstitusjonen med støtte fra alt som ellers måtte være av offentlige institusjoner på den andre. Selv jeg, som har en temmelig begrenset tillit til det offentlige- og deres myndighetsinstitusjoner enn folk flest, ville faktisk ikke ha sett muligheten for at de avsindige overgrep som så skal ramme denne familien i årene som kommer kunne skje her til lands om ikke alt hadde vært dokumentert ned til minste detalj. Siden dette tross alt er et blogginnlegg og ikke ei bok, blir det for omfattende å gå inn på de enkelte av disse hendelsene her, i tillegg til at en historie bestandig er best- og mest korrekt fortalt av den som eier den, så jeg anbefaller dermed å lese seg opp på Tonjes historie via Facebook-siden hennes, og/eller på bloggen Tonjeomdahl.blogg
For en tragisk andel av de unger som, rettmessig- eller urettmessig, er blitt tatt ut av foreldrehjemmet, og dermed er under barnevernets varetekt, så er, ironisk nok, denne omsorgsovertagelsen vindkastet som skal igangsette den berømmelige snøballens rulling i hurtig eskalerende hastighet kjepprett til helvete. Når et barn i denne alderen ikke har noe å si i anledning sine egne liv, reagerer de så alt for ofte med å gjøre opprør i form av bruk av alkohol og det som ellers måtte være av rusmidler, kriminalitet, og the whole bloody escalada. Men Tonje valgte en annen vei. Tonje valgte istedet å ‘ta’ de på deres egen arena, for å si det sånn. Hun kritiserte, anmeldte, og konfronterte allerede som barn i en slik grad som skremte livskiten ut av de involverte. Absolutt alt av grep er satt inn for å få henne kneblet, uten at noen av de har lykkes..
Tonje er rett og slett det by far tøffeste mennesket jeg har æren av å kjenne. – Eller kjenne til, for den saks skyld.. Jeg ble kjent med henne igjennom bloggen det året hun fylte 15, da hun var tilknyttet denne plattformen inntil hun flyttet til eget dommene da de begynte å sensurere i tråd med politiets anmodninger. Jeg har selv blitt vist begrunnelsen for sensurene fra blogg.no, der de sier rett ut at de til syvende og sist driter i hvorvidt en ytring- og/eller et dokument (som f.eks en lydfil) er tillatt etter loven, da de velger å følge politiets anmodninger uavhengig av om disse er hjemlet i det norske lovverket. – Hvilket Blogg.no, i likhet med enhver annen plattform, hårreisende nok er i sin fulle rett til å gjøre.
Det trengs ingen ekspertise for å se de fatale følger som avstedkommer når allerede traumatiserte unger sendes rett inn i en ny overgrepssituasjon i barnevernets regi. (foto: Lisbeth Michelsen / Redd barna)
Men dette var nå kun for et nærmest umerkelig ‘hick-up’ på veien frem til i dag, hvor Tonje Omdahl er et navn som er kjent av stadig flere, i det hun er blant landets fremste forkjempere for et fungerende barnevern- og ikke minst for å gi de som lider under et barnevern som ikke fungerer den stemmen hun selv ikke hadde. Tonje har kort fortalt viet sitt liv til bekjempelse at den slags overgrep/maktmisbruk hun selv var utsatt for som barn. Det er jo ikke til å komme fra at jeg blir uendelig stolt på vegne av den så alt for voksne ‘jentungen’ jeg i sin tid gikk inn for å oppmuntre til å ikke gi opp, og at den valgte måten var den rette måten å gjøre opprør på, osv som i dag, rundt 6-7 år- og et utall husransakelser, anmeldelser etterfulgt av frifinnelser, arrestasjoner og beslag senere er blitt en stemme å regne med.
Til forskjell fra de øvrige aktualitetssakene jeg tar opp, er det denne gang hva som vel må kunne sies å være et avtalt innlegg med hovedpersonen selv som følge av at jeg ønsket å se om det var noe jeg kunne bidra med etter å ha lest DENNE artikkelen. -Hvilket som er en artikkel så vinklet i den statelige myndighets retning det vel lar seg gjøre å få blitt.. Følgelig har vi her et lærebokeksempel på hvor viktig det er å være seg bevisst på at den informasjonen vi mottar kan være formulert i den hensikt å manipulere mottakeren til å innta et viss standpunkt i det respektive anliggendet. En sak har som alltid to sider, så om du leser denne- eller noe tilsvarende andre steder, anbefaler jeg på det sterkeste og følge opp med å lese deg opp på den andre siden via FB og bloggen som er linket over, før du danner deg en mening.
Avslutningsvis, må det påpekes at denne slakten av norske barnevernsinstitusjoner selvsagt ikke gjelder alle. Jeg har også fått førstehåndsberetninger om folk som ved henvendelse har blitt møtt av et barnevern som virkelig har ‘vært der’ og gitt ubetalelig hjelp i situasjoner de respektive foresatte ikke mestret på egen hånd. Videre er det selvsagt talløse tilfeller der barn rettmessig er tatt i barnevernets varetekt. Problemet er bare at det etterhvert er blitt åpenbart at det slettes ikke er alle avdelinger som fungerer til barnets beste. Og det er bekjempelsen av slike Tonje Omdahl og hennes kampfeller kjemper for.
Det var en gang for.. vel.. ikke så veldig lenge siden, egentlig, hvor lille ‘prinsesse nysgjerrig-Lises’ mor var svanger med en kommende søster eller bror. Nyheten ble selvsagt besvart med spørsmålet om hvordan denne lille som skulle vise seg bli en bror, hadde klart å få kommet seg inn i mors mage der han altså for tiden bor?
Som seg hør og bør i dette Norske middelklassens trygge barndomshjem, var policien at ærlighet er veien som fører frem. Problematisk var denne forplantningslæren for 3-åringer dog ei, da hun for lengst var blitt fortalt at utovertiss er gutt- mens innovertiss er jente, slik som du og jeg. Fornøyelig lød den dog ikke, den akt som innebar at den siste puslebiten som forklarte min brors tilblivelse på sin plass skulle klikke. Men selv om en bare hadde bebodd pklaneten i skarve tre år, var det nada pronlem å forstå at utover ble innsatt i innover, og hei og hå, som det går, om ni måneder en liten bror du får..
Moder’ns oppdragelse var nærmest kjemisk renset for de ‘platene’ man vanligvis forer de minste med. Men den sannheten hun sto ovenfor å overlevere, var en ganske annen enn den som dagens foreldre pålegges å fortelle sine nyklekkede avkom..
I disse ulvetider er nemlig den læren som i sin tid kun besto av hht bier og blomster, hvorav avkom produseres som følge av at disse to liker hverandre både blitt utvidet ut i det hinsidige- så vel som blitt komplisert ut av denne verden. For i 2020 -.tallets lære om biene og blomstene, så stopper det så langt i fra med disse to aktørene som liker hverandre..
Nå har vi også fått bier som liker bier, og blomster som liker blomster, -hvilket jeg ikke kan si annet enn er på sin plass at ble innkludert. Videre er jeg en kvinne av min tid som også ønsker de bier og blomster som liker både bier og blomster inn i varmen.
Men når det dukker opp bier og blomster som liker både bier og blomster som forlanger sin egen legning som skiller seg fra det å ‘bare’ være bier og blomster som liker både bier og blomster- til bier og blomster som liker både bier og blomster pgs måten de respektive bier og blomster er, og ikke hvordan de ser ut. Da snakker vi bier og blomster som liker både bier og blomster av en helt annen legning enn de bier og blomster som bare liker både bier og blomster, og that’s it.
Videre så har vi bier som faktisk er en blomst, blomster som på tilsvarende vis i realiteten er en bie i blomsterformat, og det er de bier og blomster som både er bier og blomster på en og sammne gang, liksom vi har bier og blomster som ikke er hverken bier eller blomster.
Som følge av dette her, er det ikke lenger slik at den med utovertiss.. *ehh* brodden er bien, og den som innehar den åpningen brodden er skapt for å stikkes inn i er blomsten, slik den udiskutable sannhet har vært for jordens liv siden den første kjønnede formering fant sted for milliarder av år siden. Nå har det nemlig blitt sånn at de blomstene som har beholdt sin biebrodd kan motta frø som de lager babybier og babyblomster av på samme vis som en hvilken som helst broddløs blomst med frømottak- og rugeevne, -selv om dette faktisk ikke lar seg gjøre i det hele tatt. Men at dette ikke går an for blomster som har biebrodd er det strengt forbudt å si, for vi må vise de blomstene og biene som identifiserer seg som bier og blomster respekt og aksept ved å late som det er sånn, for da kan det være at vi faktisk ender med å glemme at det ikke er sånn i det hele tatt!..
** puhh..**
– Lykke til med å forklare den til en treåring, moder’n anno 2024, tenker nå jeg!!
Det er vel knapt noen i den opplyste delen av verden som ikke har hørt om ‘Illuminati; The new world order’. Men samtidig som alle vet hva det er, er det samtidig ingen som vet hva som er fakta og hva som er fiksjon i hht mytene som spinner rundt denne organisasjonen..
Den berømmelige logoen til det hinsides mektige brorskapet som er kjent under betegnelaen ‘Illuminati, the new world order’.
Om det så var aldri så mange konspirasjonsteorier rundt fenomenet Illuminati, eller The new world order (NWO) som det også er kjent under, tidligere, tok det helt av i forbindelse med pandemien. – Og oppmerksomheten rundt dette her har vel ikke blitt nevneverdig mindre i den tid som har gått etter gjenåpningen heller, hvilket hovedsakelig er grunnet i at verden rett og slett har gått fra vettet..
NWO fasinerer like mye som det er gjenstand for forargrelse. For mens man på den ene siden hardnakket påstår at de endringer- og den galskapen som verden har gjennomgått fra 2020 og frem til i dag er beviselige steg på veien mot den nye verdensordningen som Illuminati hevdes å stå i sentrum for, er man på den andre siden tilsvarende overbevist om at dette her kun er konspirasjonsteorier QAnon-style.
En ting kan iallefall sies med sikkerhet; I og med det dreier seg om lyssky konspirasjonsvirksomhet, dreier det seg unmektelig om en konspirasjonsteori. MEN.. I motsetning til folk flest, som definerer konspirasjonsteori utelukkende som ‘oppkok’ uten rot i virkeligheten, er jeg blant de som ilegger begrepet en bokstavelig betydning; Altså at det dreier seg om en teori om lyssky virksomhet blant våre makthavere på de ulike arenaer som kan vise seg å enten være hold i- eller det kan være bare ‘oppkok’ i tråd med flertallsoppfatningen. Om vi ser på totalen av slike teorier, er jo de sistnevnte i et klart flertall. Samtidig er det like korttenkt som det er livsfarlig å ha den rigide innstillingen ovenfor det som måtte fremkomme der myndighetenes intensjoner trekkes i tvil, der dette automatisk feies til side som reinspikket oppspinn. For om riktignok så er at det meste av det som fremkommer av slike opplysninger er bare vås, er det like forbannet urovekkende mange slike varsler som unektelig har fremstått som åpenbare ‘fake news’ av verste sort. Her kan nevnes slikt som at f.eks alarmen som ble slått om at røyking er kreftfremkallende var ansett for en sådan konspirasjonsteori til langt ut på 1970 -tallet, for ikke snakke om at de som feide varslet om at det var utviklet et våpen som innebar å kunne skyte på folk dødelig hjerteinfarkt har min fulle forståelse, da dette fremdeles lyder ganske så villt! Men som vi alle vet, er røyking faktisk skadelig, og tilsvarende ble det respektive infarktvåpnet en realitet rundt 1975..
Hva som er tilfelle- og hva som er oppspinn rundt Illuminati, vites imidlertid ikke. Men det jeg i det minste KAN gjøre, er å redegjøre for de fakta en HAR angående dette her;
Først og fremst kan det slås fast at denne organisasjonen, foreningen, eller hva en skal kalle det, er reell. Illuminati finnes m.a.o i virkelighetens verden, – og makten som finnes innenfor denne grupperingen er også hevet over all tvil.
Her må det sies at en del av meg forbanner den siden av meg som er ute av stand til å la noe ligge, – som på død og liv må grafse etter å finne ut av alt mulig. – Selv de områder der jeg så avgjort ville levd best i lykkelig uvitenhet..
Men på den annen side, så ville disse skremmende og/eller ubehagelige realiteter like fullt ha eksistert uavhengig av min ev. kjennskap til de. Og sett fra den siden, så snus det hele på hodet, for å si det sånn, i det følgene av det respektive fenomenet inntrer. For da er det unektelig en umåtelig stor fordel å stille forberedt på det som måtte komme.
Dette paradokset gjorde seg nemlig virkelig gjeldende i hht hva jeg har klart å grafse frem av faktaopplysninger etter jeg begynte å gå illuminati-fenomenet nærmere etter i sømmene. For det ER virkelig en masse ‘disturbing shit’ i hht dette fenomenet, for å si det sånn!
Logoen til ‘The new world order’ har de samme elementene som baksiden abv det velkjente ‘Great seal of the United states’. Den latinske frasen ‘Novus ordo seclorum’ oversatt til engelsk er ‘New order of the ages’, hvilket på norsk blir noe slikt som ‘Tidenes nykommende orden’.
– Illuminati har sitt utspring i Tyskland, men har sin base ved det kjente amerikanske universitetet Yale.
– De verver sine nye medlemmer ut i fra de studenter som de anser som ‘top of the pops’ i hht en samlet vurdering. – En vurdering hvis kriterier består av egnethet for å kunne nå de ypperste av posisjoner innen politikk og næringsliv. Og med tanke på brorskapets renomé, så er et medlemsskap her den ultimate døråpner til det som måtte være av toppstillinger innen politikk, finans og næringsliv. Dette kombinert med de respektive studenters ambisjoner og familierelasjoner, så blir naturlig nok utkommet at en satans mye makt befinner seg innenfor dette brorskapet. Her bør det så presiseres at dette brorskapet er vitterlig ikke en sånn der ‘frat-club’ amerikanerne typisk joiner i studietiden, for så at en automatisk løses fra de respektive bindinger til disse i det en er uteksamisert. – Hva Illuminati angår, forblir man like bundet i sitt medlemskap livet ut.
– I dette ligger altså sånt som f.eks at tilsynelatende politiske erkerivaler, – hvilket topper seg med presidentkandidater på hver sin side, er med i dette brorskapet. – Et brorskap hvorav medlemmenes lojalitet til foreningen/brorskapet overgår alt annet.
(- La den få synke inn før du fortsetter..)
Dette her adder fullstendig opp med et spørsmål som ble gitt nettopp en toppolitiker med presidentambisjoner som jeg kom over for en tid tilbake; Vedkommende ble nemlig konfrontert med det felles brorskapet til sin politiske erkerival, hvorav de på toppen av det hele var av samme årskull, og dermed innlemmet samtidig.. Brått skiftet da stemningen i intervjuet fra lett og ledig til at ansiktet til det respektive objektet lukket seg pronto, hvorav han med fast og bestemt mine slo fast at det som skjedde innenfor der, forble innenfor der!.
– Man vet ikke eksakt når det ble startet, men det man vet i så måte, er at grupperingen har eksistert i minst 180 år.
– Det opprinnelige navnet er ‘The brotherhood of death, skulls & bones’.
– Brorskapet har sikret seg for lekkasjer og frafall på det mest effektive vis; Medlemmene forplikter seg nemlig til å foreta såkalte confessions med jevne mellomrom, hvilke blir nedskrevet til minste detalj, for så å oppbevares i hvelvet til evig tid. Altså er greia her at de involverte er pliktig å tilstå alt det shady de måtte ha foretatt seg, – på samtlige av livets områder. Underforstått, syntes det å bestå i at du enten forteller det selv, ellers er det andre som avslører selv dine mest private ekskapader på typ 5 min som vil fortelle det for deg.. Her vil det m.a.o være mer enn nok av alt fra lovbrudd til seksuelle krumspring til å være garantert at ingen våger å åpne kjeften, vel vitende om hva som da vil skje..
– Logoen deres inneholder bla.a det ‘magiske’ tallet 322, som er gitt å representere hele menneskeheten som sådan. Ikke sånn å forstå at det står skrevet inn svart på hvitt, men det skal etter sigende være meislet inn på ett eller annet kryptisk vis en enkel, ‘rett frem’ kind of person som meg antagelig ikke ville vært i stand til å se- eller skjønne bæret av om så det ble brettet ut med detaljforklaring i farger forran meg.. Men non the less, altså, skal dette tallet representere den dualismen som følger mennesket på alle måter; Kroppslig (to armer, bein, sider, osv), våre to kjønn, våre relasjoner bestående av parforhold, osv, osv. I tillegg skal 3-tallet være representativt for noe sånt fødsel/begynnelse -greier.
I mine øyne, syntes dette imidlertid bare ä være en litt sånn artig kuriositet, for…
– Langt mer urovekkende enn 322 i logoen, føler imidlertid jeg det er at mottoet deres; ‘New order of the ages’ står på den amerikanske dollar-seddelen, -hvilket er intet mindre enn den mest betydningsfulle pengeseddelen på planeten..
Sum à summarum innebærer altså dette at jeg pr. d.d ikke har noe håndfast hva angår spm. hvorvidt det er et typ Matrix i form av en virkelighet som bryter fundamentalt med den som utgjør det rådende virkelighetsbildet i hht hvordan verden fungerer, eller om det ‘kun’ opereres innenfor de samme rammer som utgjør verdensbildet som oss andre. Men når det er sagt, er det altså noe ved disse politiske erkefiendene som, når alt kommer til alt, først og fremst er deler av et felles brorskap som innebærer en lojalitet til dette, -og derav til hverandre, som overgår absolutt alt annet og alle andre… I den forbindelse, står familien Bush frem som ‘Illuminati-familien’ over alle i vår tid. Denne familien har i lang tid representert det respektive brorskap i rikt monn. – Og som kjent har både far og sønn George Bush (hhv. sr og jr) innehatt presidentembetet i USA i hhv én- og to perioder. Nå skal det imidlertid sies at seniors presidentskap neppe ville blitt husket av andre en spesielt interesserte om det ikke var for at sønnens 8 årige presidentskap noen perioder senere avstedkom som anything but. Men ikke desto mindre, innebærer det å inneha det amerikanske presidentembetet at en for folk flest er for verdens(!) mektigste person å regne. (Personlig vil jeg nå si at NATO -lederen, – hvis tittel lyder ‘The secretary general of the North Atlantic Treaty Organization, er vel så mektig, men non the less, altså..)
Her ser du altså hvordan det respektive brorskapet preger verdens mest betydningsfulle pengeseddel, da både logo- og motto pryder den amerikanske dollarseddelen!..
Bush-familiens tilknytning til ‘The brotherhood of death, skulls & bones’, og da fortrinnsvis George W. jr. tas imidlertid til et helt nytt nivå i det en adder hans valgkampmotstander i 2004, John Kerry, til denne miksen. For Kerry er nemlig også med i dette brorskapet!!
Ikke bare er dette mildt sagt oppsiktsvekkende i hht at den atmosfæren/stemningen som ble frontet mellom de to i denne valgkampen var alt annet enn broderlig. Det faktum at de to kamphanene fra den gang faktisk har svoren sin uforbeholdne lojalitet til det samme brorskap setter så det allerede så paradoksale faktum bestående av at Kerry faktisk stemte for det angrepet på Irak før han så gjør en angivelig motstand mot dette angrepet til en hovedsak i valgkampen, i et ENDA mer shady lys enn det som var i utgangspunktet! – Og disse to er så langt i fra de eneste som deler dette tilsynelatende paradoksale båndet. Her er det nok å ta av for å si det sånn! Jeg kunne m.a.o lagt ut eksempler på mektige medlemmers påfallende interactions i så måte, men nå er nå dette kun et blogginnlegg og ikke en bok, så..
Men non the less, altså.. Her er det noe som skurrer, spør du meg!! Hva det er, og i hvilket omfang, kan jeg som sagt ikke si noe om, men jeg kan jo ikke si annet enn at en mä være hinsides naiv om en går rundt og tror at dette her, med disse talløse paradoksale lojalitetsbåndene kombinert med den ufattelige makten som befinner seg innenfor dette brorskapet ikke innebærer en reell makt som, i en eller annen grad, styrer verden under andre prinsipper enn de som er inkludert i det allmenne virkelighetsbildet..
Hverdagsbildet er rett og slett et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.
De siste årene har en vært heldig om en bare får smaken av markjordbær i løpet av sommeren her på berget, men i år har jeg formelig snublet over det ene stedet etter det andre hvor det er mengder av busker. Så nå leves det herrens glade dager i så måte, med minst en ‘gumlepause’ innlagt i hver eneste gåtur.
Det ene av de to virkelig store områdene, har det imidlertid vist seg å være x-antall frekkaser som frekventerer, da mange bær er observert fjernet fra stilken hver eneste dag *haha*, men det andre later imidlertid til å være tilnærmet utelukkende bespist av meg. I begynnelsen, ble disse spisepausene møtt med en relativt snarlig utolmodighet fra det firbeinte følget, men nå er de vlitt så vant til dette her at de bare setter seg til på de respektive stedene, for så at de nesten blir litt paffe i det den gunlende ‘moder’n endelig har gjort sitt, og annonserer at fremdriften gjenopptas.
Fra å ha tatt for oss av skogens merksnodige røtter, roter vi oss videre til et harem av angivelige prester, som visstnok skal hete ‘Daisy’ alle som en, i ens ærend for å ta kragene deres nærmere i øyesyn. – Forstå det den som kan!
Hvordan det kan ha gått for seg at denne blomsten ble oppkalt etter denne latterlige krepp-platen med hull i prestene går rundt med når de utfører sine prestegjerninger, er hinsides min fatteevne.
Selv foretrekker jeg det engelske ‘daisy’ istedet, da dette navnet er en av våre aller flotteste villblomster langt mer verdig i mine øyne.
Jo større de er, dess mer dekorative er de.
Men også hva disse blomstervekstene angår har jeg (selvsagt) min særegne forkjærlighet for ‘feilvarene’..
Selv om det i blomsterverden holdes åpent hus med gratis pollen for alle, er det alltids en og annen idiot som ikke har fått med seg anmerkningen til de besøkende om å utstyre seg med medfødt sugerør..
En god bukett fikk så æren av å få bli med å pryde ‘casa Henriksen’ for resten av sine dager.
