7 punkter for psykisk styrke

Det finnes syv sjekkpunkter som indikerer hvor godt rustet en er psykisk/mentalt. Dersom svaret er ‘ja’ på samtlige av disse, er du i besittelse av en mental styrke på toppnivå! For de fleste av oss, er listen en sikker veiviser mht hvor en har sine svakheter, slik at en lettere får klarlagt hva en må jobbe med for å nå denne toppen. 

 

df-foto

 

  • Du kjenner igjen følelsene dine:  Du vet nøyaktig hva som må gjøres og hvorfor når du føler sånn eller slik. Videre vet du også hvordan du vil føle i bestemte situasjoner og/eller i møte med bestemte mennesker, og derav hvordan du skal håndtere det hele på best mulig måte.
  • Du klarer å legge feilsteg bak deg, samtidig som du legger de på minnet for å lære av de:  Du lar med andre ord ikke de feil du begår plage deg. Du mestrer kunsten i å legge ting du uansett ikke får endret på bak deg, for så å starte med blanke ark. Episoden vil dermed legges på minnet i læringsøyemed.
  • Du liker/er glad i deg selv, også når du er på ditt værste:  Dette punktet forutsetter på sett det foregående punktet med evnen til å legge ting bak seg. Du ser deg selv som en likandes person som du er glad i, selv i de stunder hvor du virkelig har ‘driti deg ut’. Du evner derav å skille den enkeltstående handlingen fra den du er som person. -Du lar den med andre ord ikke definere deg.
  • Du tror det er en mening med alt: Er du overbevist om at det er en mening med alt som skjer, vil du ha lettere for å gå videre etter å ha blitt rammet av en tragedie og/eller stor sorg enn de som ikke tror det er noen form for dypere mening bak hendelsene.
  • Du ser ting i perspektiv:  Du foretar valgene dine med tanke på hva som vil være mest fordelaktig i det lange løp. Dersom et alternativ vil gi flest fordeler i lengden, og/eller for de fleste, vil du enkelt kunne utstå et eventuelt ubehag der og da dersom dette tjener ‘the greater good’.
  • Du er motstandsdyktig:  (Da er vi forsåvidt kommet til min egen svakhet her..) Å mestre dette punktet innebærer at du innehar evnen å holde motet oppe, og kjempe deg igjennom dine vanskeligste perioder. Videre har du også lagt planer for hvordan du skal klare deg igjennom eventuelle tøffe tider så vel som akutte kriser/faresituasjoner.
  • Du er god til å kommunisere: Dvs at du er like dyktig på å lytte, for så å ta til deg den informasjonen som gis deg av andre som du er på å ordlegge deg selv. I tillegg mestrer du den ordløse kommunikasjonen, hvilket innebærer både det kroppsspråket som benyttes sammen med tale, og den lydløse kommunikasjonen (diskret tegn og/eller blikk).

 

 

 

Ytringsfrihetens begrensninger i sosiale medier

Ytringsfrihet innebærer som kjent at enhver privatperson, presseorgan, organisasjon, eller hva det måtte være fritt kan ytre sin mening, verbalt så vel som skriftlig. I dette, ligger det at også de mest ytterliggående synspunkter må innkluderes, om så et stort flertall betrakter disse som regelrett motbydelig. 

 

df-foto

 

Det er nå engang en bakside til absolutt alt, -selv ytringsfriheten, og denne har vi i bunn og grunn her. Ytringsfrihet er alikevel langt å foretrekke fremfor sensur, da fordelene ved dette veier hinsides mye tyngre enn ulempene.

En ser imidlertid stadig oftere at ulempen ved at ekstremister også innkluderes av ytringsfriheten blir forsøkt fjernet av selskapene som drifter de ulike talerørene og sosiale medier gjennom regelverk som legger begrensninger. Vi har faktisk kommet dithen at regelverket på de fleste sosiale medier så vel som nettforum med base i USA har passert hva som i videste forstand kan kalles ‘ekstremt’ og ‘ytterliggående’, da de gjerne feier med seg alt som kan være en smule betent, som f.eks religionskritikk og ‘parfymert språkbruk’. Dette er i mine øyne å betrakte som en logisk konsekvens av at de tillot avkortninger/begrensninger på ytringsfriheten i utgangspunktet. For i det en først er begynt, vil det nemmelig bestandig ‘spise seg’ innover, bittelitt av gangen, før det til slutt ender med å være redusert slik at det eneste som gjenstår nærmest er som et ‘skall’ av det som en gang var å regne..

Slik jeg ser det, holder det med bare å legge begrensninger for ekstremistene for at det ikke lenger kan sies å være ytringsfrihet. Enten så velger en det ene alternativet eller det andre, og da med alt som følger med. Så gjelder også her. Det finnes ikke noe ytringsfrihet-light! For hvem skal i såfall sette standarden for hvor grensen går for hva det skal være greit å mene!?? De på høyresiden?.. Venstre?.. – Eller noen av de som befinner seg et sted på midten?.. Hadde jeg f.eks hatt som oppgave å legge disse begrensningene i en slik samfunnsmodell, ville jeg gått for å kneble religiøse uttalelser, mens f.eks KrF’s Kjell I. Robstad ville gått for begrensninger på de områder jeg antagelig helst ville sett debattert til enda større ytterlighet enn de er i dag! Her er vi antagelig inne på det eneste området hvor jeg faktisk ikke ønsker å få viljen min, da konsekvensen av at jeg fikk det som jeg ville her, ville vært slutten på en av de grunnleggende prinsipp det norske samfunnet er bygget på.

 

 

YouTube oppdaterte nylig regelverket sitt, og hva som tilsynelatende høres svært så soledarisk, fint og flott ut, er i realiteten ikke annerledes enn tankespinnet i avsnittet over. YouTube melder nemmelig at det ikke lenger er adgang for bla.a hatytringer, ekstremisme som f.eks nazisme, osv. Videre meldes det at en rekke innlegg allerede er fjernet..

Her skal det imidlertid tilføyes at det er forskjell på det å ytre en ekstrem mening og å oppfordre til hat. Å gå ut med slikt som ‘la oss samles for besørge at XXX skal blø’ er ikke en meningsytring, men en oppfordring, og omfattes dermed ikke av ytringsfriheten i så måte. Lyder det derimot som følger; ‘Vi ønsker en lovendring som tillater voldelige reaksjoner mot XXX’, da har vi en meningsytring. Grensene kan nok sikkert være svært så flytende i enkelte tilfeller, men det gjelder bare å ‘holde tungen rett i munnen’, for å si det slik.

Saken er nemmelig slik at selv om jeg også ville ha innkludert nazismen i tankeeksperimentet tidligere, da dette en like motbydelig ideologi i mine øyne som nær sagt alle andres, er jeg helt på det rene med at dette ikke lar seg forene med ytringsfrihet. – Og for meg, veier fordelene ved å ha denne friheten så ekstremt mye tyngre enn ulempen som avstedkommer av at en og annen skarve nazi, kommunist, eller hva det måtte være sender ut noe dritt hist og her. For til syvende og sist, har hverken jeg, Kjell Ingolf i KrF, eller noen andre på planeten for den saks skyld, noen rett til å sette standarder for hva av meninger som kan tollereres.

 

Happy ending -mot alle odds!

Som annonsert i innlegget Pelskledt kjærlighet på poter, vil dere få stifte bekjentskap med hver enkelt av ‘pelsmobben’ som regjerer her i huset. Førstemann ut er Knerten, yngstemann i flokken, rett og slett fordi hans historie er den vanskeligste å fortelle. Jeg har nemmelig forsøkt flere ganger tidligere også, uten at jeg har klart å gjennomføre..  Knerten ble nemmelig funnet blandt søppla på dynga da han etter våre beregninger kun kan ha vært rundt 3 uker gammel.. 

 

 

Foranledningen var at vi hjalp ei venninne å flytte, hvorpå vi kjørte på natten i gjennom, for så å heller sove da jobben var gjort en gang ut på morgnen/formiddagen neste dag. Dette gjorde bla.a at det som skulle kastes var pakket og klart slik at det kunne kjøres til søppelplassen da denne var mer eller mindre tom for folk umiddelbart etter åpningstid. Min venninne hadde med seg kjæresten min for å hjelpe til med sjauingen, og de hadde såvidt kommet frem tilk den første konteineren da hun hørte deh hjerteskjærende pipingen til hva som viste seg være en bitte liten kattunge. -Livredd var det vel heller han som fant de i et desperat søk om hjelp..

 

Knerten viste full tillit allerede dagen etter ankomst.

 

De han ble så tatt med til bilen, hvor han ble pakket inn i jakker og gensere for å holde varmen mens de fortet seg å bli kvitt skrotet, for så å få kjørt det lille nøstet hit til meg, siden jeg for det første iallefall hadde et snev av erfaring med håndmating, og for det andre at de håpen han ville bli akseptert av TwoFace som fremdeles ammet det drøye 2 mnd gamle ungekullet som ble født i juli..

Knerten en uke etter at han ble funnet og kjørt hit i de tidlige morgentimer den 17. september 2017.

 

Da Knerten kom, var det ene øyet fullstendig lukket, og vi tenkte som så at han kunne ha blitt plassert der fordi han var antatt blind på dette øyet, hvilket gjorde det hele om mulig enda mer hjerteskjærende. Han var jo så liten og redd denne lille karen, men overlevelsesinstinkt hadde han iallefall i stort monn! Erfaringsmessig, har ikke kattungene begynt å smake på fast føde før de er over en måned gamle. Det var dermed knyttet stor spenning til hvorvidt han ville evne å innta noe av den vellingen vi laget av ‘bløtmat’ most og blannet med vann og en liten skvett melk. Men dette var en kar som visste å ta for sef av matfatet! Han åpnet rett & slett bare munnen og pløyde seg bortover mens han svelget unna. Det var med andre ord en temmelig nedgriset liten pusegutt som så var klar for å introduseres for de øvrige av husets katter pluss hund, hvorpå det naturlige valget om å starte med ungene, skulle føre til det mest uventede så vel som rørende noen av oss hadde vært vitne til tidligere..

 

Knerten med sine dobbelt så store nye ‘søsken’ på ankomstdagen.

 

Hunders begrep om størrelsesforhold er praktisk talt ikke-eksisterende, hvilket fikk rørende søtt til et helt nytt nivå da han ofret sengen sin for den lille mens han selv lå inntil og passet på..

 

Samtlige av disse begynte nemmelig umiddelbart å vaske ham ren, for så å gni snutene inn i pelsen hans, hvilket vi fant ut måtte være for å ‘dynke’ ham med lukten sin for å innlemme ham i flokken. TwoFace så derfor bare rart på ham, men brydde seg ikke døyten om å ha fått en ekstra i kosten utover det. I de påfølgende dagene, gjorde også hun sitt m.h.t den lille ved å la ham amme alene mens de andre på denne tiden ble mer og mer opptatt av den faste føden som ble servert.

 

Med Tassen vinteren 2017/18

 

Samtlige syv firbeinte brøt fundamentalt med nedarvet adferds- og reaksjonsmønster i forbindelse med Knertens ankomst. Selv mannfolket hadde tårer i strie strømmer over det utrolige som foregikk forran øynene på oss i disse grytidlige morgentimene den 17. september for snart to år siden..

Med den lille trygt sovende i møljen av sin dobbelt så store nye søskenflokk, sloknet også vi tobeinte i hver vår stol/sofa. Jeg var den siste som våknet, vekket av en liten ‘knert’ som forsøkte å klatre opp via buksebeinet, -og som da jeg satte meg opp, så opp på meg med ikke bare ett, men TO vidåpne, friske øyne..

 

Knerten i dag.

 

Knerten har helt fra den dagen han kom til oss som et bitte-lite knøtt, hatt en enorm personlighet. Utgangspunktet var jo at vi skulle finne et godt hjem for ham også, slik som for de øvrige ungene, etter at ‘redningsarbeidet’ var vel utført. Men det tok ikke mer enn et par dager før det var fullstendig utelukket. En ting var vårt hurtig eskallerende bånding med ham, men han knyttet seg umiddelbart til oss så til de grader at hans plass i ‘familien’ på permanent basis bare var en selvfølge det hverken var noen vits i å vurdere eller diskutere.  De umenneskene som sørget for at han ble hensatt på dette fryktelige stedet, skulle visst hvilken gave og berikelse denne ugjerningen endte opp med å bli for oss. De skulle bare visst hva de gav avkall på i dette uber-søte vesnet!..

 


 

Å herregud, jeg er en MILF..

Det begynner faktisk å bli en stund siden nå, iallefall har sjokket lagt seg såpass at jeg han snakke om det.. – Sjokket som kun kan måle seg med første gang jeg hørte meg selv omtalt som ‘ho dama’ av et barn (hvilket gir det betydningen ‘en voksen’). 

Jeg snakker om første gang jeg hørte meg selv omtalt som en MILF. – Eller M.I.L.F, om jeg skal være helt korrekt; Mother I‘d Like to Fuck.. 

 

df-foto

 

Begrepet ble innført med successkomedien American Pie, og er unge gutter/menns (eller lesbiske jenter/kvinner, for den saks skyld) uttrykk ei flott dame som teknisk sett kunne vært moren deres (aldersmessig). – Eller rett og slett ‘pulbar’, for å si det på godt norsk..

Jeg har jo, som jeg vil tro en del av dere har fått med dere fra tidligere, hatt ‘aldersangst’ siden jeg nylig var fylt 23, og raste rett fra gleden av å være gammel nok for samtlige nattklubber til panillalder grunnet en uskyldig replikk. Følgen er at jeg ikke engang fikser bursdager og det ene året lagt til alderen, for da å snakke om opplevelsen av å få en hel generasjon lagt til alderen! – Og ikke nok med det; Det var tross alt en MILF det var snakk om her, og ikke noe ‘classy’ i retning stilig og/eller vakker; Jeg fikk, rettet direkte til meg, betegnelsen MILF, – jeg var ‘Stifler’s mum’!! Det metaforiske knyttneveslaget traff midt i mellomgulvet..

WÆÆÆÆ!!! Hva-faen-i-fucking-satanshelvete!??? – WÆÆÆÆ!!!

 

df-foto

 

Her snakker vi regelrett knock-out, for jeg var så ute som en kan få blitt.. Gudsjelov og takk og pris så fant dette sted i en online samtale! Dersom det hadde skjedd ansikt til ansikt, f.eks stående på et utested, ville det nemmelig brått kunne gått fra krise til krise på et helt nytt nivå ved at jeg gikk rett i gulvet, med all den uønskede, og ikke minst pinlige oppmerksomhet det ville innebære. Sittende i sofaen med lap-top’en i min egen stue, gjorde at jeg i det minste slapp unna med å bli sittende som forsteinet i den tiden det måtte ha tatt fra bevisstheten forlot kroppen til den smått om senn vendte tilbake igjen..

At jeg skulle komme meg på beina igjen etter et slikt sjokk, anser jeg for intet mindre enn et lite mirakel å regne. Etter denne førstegangsopplevelsen i MILF -kategorien, har det nemmelig blitt fler, men jeg har imidlertid klart å bearbeide dette bedre enn noe annet av livets crap for det jeg kan huske.  Det har seg nemmelig slik at jeg faktisk har evnet å gjøre denne MILF -betegnelsen om til det komplimentet det tross alt er ment å være. – Og ikke minst, er det intet mindre enn en bekreftelse på at en fremdeles har samme tilgang til ‘sukkertøyskålen’, om behovet skulle melde seg, hvilket igjen er ubetalelig m.h.t aldersangsten; I’ve still got it! – Jeg er pulbar!..

Ulike retningslinjer for influencere med ulike målgrupper?

Når det snakkes om bloggere og influencere, og hvilke retningslinjer som anbefalles fulgt, henspeiles det utelukkende til unge bloggere i begynnelsen av 20 -årene med et publikum på samme alder og yngre. Hele debatten rundt dette, forutsetter at bloggeren/influenceren følges av tenåringer, og hvilket ansvar som følger. Men det er faktisk en langt større bredde i ‘blogg-Norge’, og skal vi ha en seriøs debatt, er det på høy tid å innkludere de øvrige gruppene også, og ikke bare denne ene. For de retningslinger som gjelder en blogger med tenåringer i sin målgruppe kan da umulig være de samme som for influencere som retter seg mot et voksent publikum?.. 

 

 

Som en voksen blogger/influencer, ville jeg for å være ærlig, ansett det overraskende nok om det skulle vise seg å være 18-22 åringer blandt leserne av denne bloggen. Om de skulle la seg påvirke av meg m.h.t klær, utseende, osv, ville jeg ikke bare ansett det for å være særdeles overraskende, -jeg ville tatt det for et desperat rop om akutt hjelp. -Pronto!! Jeg mener.. Når en faktisk er gammel nok til å være moren til de bloggerne hvis målgruppe de befinner seg, sier det seg i grunnen selv at de ikke faller inn under min. -Og det samme må det vel være lov å si gjelder for mine voksne medbloggere..

Men selv om vi ikke retter vår påvirkningskraft mot aldersgruppen under 25, er vi imidlertid like fullt influencere, bloggere, og/eller hva vi kalles i disse dager! Vi påvirker bare innenfor vår egen målgruppe istedet, -altså voksne! Derfor syntes det for meg å være i overkant snevert (for å si det mildt) når vårt virkeområde kun omtales i hht de yngste i debattsammenheng. Jeg kan ikke huske å ha sett så mye som en antydning til at de samme retningslinjer kanskje ikke burde gjelde for alle. Disse kjørereglene for hvordan en bør bete seg i den rollen vi alle innehar burde vel så absolutt tilpasses de målgrupper de forskjellige bloggerne henvender seg til!?

For mens vi tilhørende min kategori neppe vil gjøre noe fra eller til ved å fronte en slankekur eller vise før og etterbilder fra en botox-behandling, ser jeg såvisst ikke bort fra at det også er de områder hvor det er vi som vil være tjent med å utvise en viss varsomhet. Hvor denne skoen eventuelt trtkker, vet vi imidlertid ingenting om, untatt det en viss livserfaring har forsynt oss med av sunt folkevett, da det kun er blitt utarbeidet retningslinjer som forutsetter at ungdom som målgruppe!

Når en istedet retter seg inn mot et publikum på 30+, er det selvsagt helt andre forutsetninger som gjelder, og derav retningslinjer som burde følges.

Hva syntes dere? – Skal det være et sett felles kjøreregler som gjelder for samtlige bloggere/influencere, eller burde disse tilpasses målgruppen den respektive utgiver henvender seg til?..

Mamma-politiet = Nett-troll i forkledning!

Selv jeg som ikke har barn, og dermed heller ikke leser stort av ‘mamma-blogger’ har fått med meg hvordan dette såkaldte ‘mamma-politiet’ går inn og på skinnhellig vis går løs på folks omsorgsevne. Bare i går kveld, ble det meg bekjent at både ‘Pilotfrue’ og Jessica Eneberg, som er innehaver av bloggen ‘Mamma som 16’ var blitt angrepet på en måte som ikke kan sees på som noe annet enn nett-mobbing på lik linje med den mer grovkornede sorten. 

 

df-foto 

 

Selv jeg, som hverken har- eller har noe ønske om å få barn, og dermed ikke har den største innsikten i morsrollen, for å si det slik, har full forståelse for hvordan disse kommentarene på hvordan den respektive forelderen velger å oppdra og/eller ta seg av barna sine. I de nevnte tilfeller, var det i ‘pilotfruens’ tilfelle et bilde av deres roterbare barnesete vendt fremover, og ikke motsatt vei, slik forskriften sier en trygger barn i bil. At de sto parkert, og etter alt og dømme var i ferd med å frakte ting inn eller ut av bilen ble ikke tatt til etterretning. For Jessica Eneberg sin del, gikk ‘synden’ helt enkelt ut på at de hadde barnet i barnehagen når de selv ikke skulle avgårde på jobb/skole.

I begge tilfeller er kritikken så åpenbart uberettiget at det sett utenfra fremstår direkte latterlig. Samtidig har jeg ingen vanskeligheter med å relatere meg til hvordan en lett vil kunne ta ting innover seg, uansett hvor uberettiget det måtte være, når det kommer til nettopp dette med omsorgsevnen. Jeg trenger jo faktisk ikke gå lengre enn til meg selv og hvor ‘touchy’ jeg er når det kommer til de firbeinte! Her stilles jo betydelig mindre krav som sådan, da disse både spiser, sover om natten, og trengs ikke å skiftes på, men de er nå uansett det kjæreste jeg har, hvilket medfører at deres ve og vel har høyeste prioritet.

Vi syntes å ha dannet oss et alt for ensidig bilde av ‘nett-trollet’ som direkte og grov i sin fremtoning. Vi forbinder de med fornærmelser som går på utseendet, forsøk på å så splid i forhold, samt i enkelte tilfeller rene trusler. I mine øyne, er imidlertid slike som ‘mamma-politiet’ like fullt nett-troll, om ikke enda værre. Disse er langt mer utspekulerte i sin fremferd, hvorpå de evner å treffe svært hardt, både m.h.t at de går på folks omsorgsevne, men også at de benytter seg av fakta, slik at det kan være vanskelig å se det irrasjonelle i det de sier.

Jeg mener dermed at det bør bli et økt fokus på denne gruppen. Det er nemmelig så langt fra bare den direkte mobbingen som må bekjempes etter beste evne, men den subtile, kamuflerte ondskapen er minst like viktig å komme til livs!..

 

 

 

Fra A til Å

Hiver meg på nok en blogg-trend jeg klikker inn på hos andre; Her har dere meg, fra A til Å! 

 

df-foto

 

Astronomi: Min store interesse så langt tilbake jeg kan huske. Som voksen, er det spesielt kosmologi-delen jeg har festet meg ved.

Barnløs: Jeg hverken har barn, eller noen ønsker om å få barn.

Cravings: Jeg går ‘all in’ og dytter innpå uten restriksjoner ‘what so ever. Utvilsomt fordelen ved min kroppstype/bygning.

Diskusjon: Var blandt de som ledet an i diskusjonstimene fra 1 klasse og ut gymnaset, og evner fremdeles ikke å la min mening være usagt..

Empat: Jeg er etter alt å dømme en såkaldt empat (også kaldt hypersensitiv), men heldigvis med evnen til å skille egne fra andres følelser.

Fobi: Fobien for enkelte innsekter og kryp er såpass at den påvirker livsutfoldelsen, og dermed faller inn under sykdomsbegrepet.

Grynet mitt: Hva min mor pleide å kalle meg som barn [og fremdeles kan dukke opp fra tid til annen].

Humor: Jeg er god på å få folk til å le gjennom satire og presentasjon av dette og hint fra en annen vinkel enn hva som er vanlig.

Idrett: Jeg er atletisk som få, og ble ansett for å være et kjempetalent innen løping. Men interessen for fest & gutter vant drakampen om unge Gry..

Jålete: Har klart å bli kvitt avhengigheten av å legge full make-up hver dag, men vil alltid ha behov for å ta meg godt ut.

Klarinett: Spilte i Hauge skolekorps fra 3.klasse og helt til jeg var i 15 års alderen.

Liberalist: Jeg er en ihuget forkjemper for frihet under ansvar, og koker nærmest over for hver nye lov som går på ens personlige frihet.

Modell: Er så heldig at jeg fremdeles får ett og annet oppdrag innen dette som er blandt det aller morsomste jeg gjør.

Norge: Jeg er ytterst stolt av mitt land, folk og min arv, og ekstremt ydmyk ovenfor de som har ofret livet for de goder vi nyter godt av i dag.

 

 

 

Original: Mine bestrebelser i oppveksten til tross; Jeg klarte aldri å passe helt inn i ‘normalboksen’, hvilket jeg i dag har lært å verdsette.

Psyke: Typ kjærringa mot strømmen. Nærmest uovervinnelig på områder de fleste syntes er vanskelig, og fikser dårlig det folk flest anser problemfritt

Queen: Ikke bare er Queen mitt absolutte favorittband, men jeg innehar også betegnelsen ‘dronningen’ blandt venner.

Regn: Jeg elsker å gå ute i øs pøs regnvær, -uten regntøy. Intet er mer forfriskende enn en skikkelig regndusj!

Spydig: Jeg kan være skikkelig spydig når jeg blir sint/provosert.

Tolleranse: Dette er noe jeg er oppdratt til, og så absolutt viktig. Samtidig er det er grenser for hvor langt jeg er villig til å strekke meg i så måte.

Ulykke: Jeg har mesteparten av livet slitt med en form for vrangforestillinger som går på å vokte meg vel for ikke å gjøre ting som bringer ulykke.

Venner: De nærmeste er for familie å regne i mitt tilfelle.

www: Er fullstendig avhengig av internett!

Xylofon: Favorittleketøy som barn, og noe jeg fremdeles syntes det er kjempeartig å spille.

Yndig: Er en annen ting jeg ikke evner å være..

Zoo: Har i stedet for barn en voldsom omsorgstrang ovenfor dyr. Husstandens firbeinte representanter teller nå en hund + 6 katter. – Det reneste zoo.

Ærlig: Jeg er kjent for å kunne være brutalt ærlig i mine uttalelser.

Økonomisk: Bruker mye på unødvendigheter i perioder med god råd, men vet også å klare meg på langt mindre enn de fleste ville klart i motsatt fall.

År: Jeg oppgir av prinsipp aldri alderen min frivillig, da det rådende aldersfokuset er den faktoren som irriterer meg aller mest i dagens samfunn.

 

 

DEN følelsen..

Vi opplever vel alle fra tid til annen DEN følelsen i det vi ser oss selv i en aller annen lettere absurd sammenheng og/eller fra en litt snodig vinkel.. 

 

df-foto

 

Etter å ha tatt en titt på hva jeg har lagt ut på sosiale medier i løpet av det siste året, samt tatt en liten ‘trip down the memory lane’, har jeg kunnet samle sammen en aldri så liten kolleksjon av mine opplevelser som har frembragt DEN følelsen..

 

…- Den følelsen når noe vannvittig gledelig skjer, og en setter alle krefter til for å hindre den boblende gleden som følger i å ta overhånd av redsel for hva en har for seg dette vil innebære m.h.t å ‘jinxe’ det hele big-time -med både tilleggsrenter og mva.

…- Den følelsen når en innser at en ikke har peiling på hvorvidt noe har skjedd/blitt sagt i en drøm eller i virkeligheten.

…- Den følelsen når en innser at ens latskap er så altoverskyggende at en går ‘all in’ for noe så til de grader usmakelig som å finne en gjenglemt sneip i askebegret for å få utsatt den 150m lange turen til butikken.

…- Den følelsen når en innser det absurde i den stressituasjonen som oppstår ved at det gedigne lasset en har av klær gjør det klin umulig å finne noe å ha på seg.

…- Den følelsen når en oppdager at en har gått rundt på jobb og betjent kunder med tennene fulle av leppestift, øyensminke på kinnene, e.l. uten at det er blitt lagt merke til (eller i allefall ikke påpekt) av kolleger (eller andre, for den saks skyld) før det er nødt til å ha vært slik en god stund.

 

…- Den følelsen når en innser at en har glemt igjen solbrillene på jobb, og det eneste reserveparet som lar seg oppdrive er av den typen som får en til å ligne på ei flue i kjempeformat.

…- Den følelsen når et blogginnlegg (eller hva det enn måtte være) en har lagt  masser av tid og arbeid i av en eller annen grunn ender opp med å bli slettet rett før det er ferdigskrevet.

…- Den følelsen når en går ute tilsynelatende mutters alene sent på kveld eller nattestid, og hva som startet som nynning eskallerer via det å synge lavt (om en kan kalle det sang i mitt tilfelle) til gauling av full hals i det det plutselig dukker opp et annet menneske i ens umiddelbare nærhet.

…- Den følelsen når en møter personen som en etter sigende skal være svært lik av utseende, og det viser seg å stemme så til de grader, selv i egne øyne.

…- Den følelsen (av skam) når en innser hvordan en brått kan havne i en situasjon hvor de “kvaler” en har hatt for å være ‘flatbrystet’ (for mitt vedkommende), eller hva som enn måtte være av tilsvarende kompleksområder for andre, erstattes med de [reelle] kvaler som følger det å ha en kropp som ikke lenger fungerer.

 

 

 

  

To drink or not to drink.. (that’s the question)

Mens kampen mot kropps- og utseendepress har pågått for fullt i godt over et år nå, må vi ikke glemme at det også finnes andre områder hvor det utøves utilbørlig press i dagens samfunn. Et av de mest utbredte, og ikke minst alvorlige i så måte, er et stadig økende drikkepress, både blandt ungdom og voksne.. 

 

 

Inspirasjonen til dette innlegget kom etter å ha sett innslaget på TV2 -programmet ‘Sommeåpent’ med medblogger, Martine Halvorsen fortalte om sine opplevelser som avholdskvinne i samtale med programleder Petter Pilgaard.

Det er ikke til å stikke under en stol at det forventes at en drikker alkohol i festlig lag, iallefall om en ikke har dedikert sitt liv til en eller annen religion hvor det råder full fordømmelse over alt som er gøy. Folk tenker ikke over at det faktisk er fullt mulig å være tilhenger av ‘gøy’ samtidig som en ikke har sansen for alkoholholdige drikker og/eller rusen som følger. Følgen er at de som velger å være avholds regelrett må ‘stå til rette’ for sitt valg. Mange tyr til og med til løgnhistorier om medisinkurer, sykdom, og til og med alkoholisme for å få slutt på maset..

Jeg er ikke det en kan kalle totalavholds, men har redusert det til å kun dreie seg om små mengder (typ et-to glass champagne) ved spesielle anledninger etter nærmest å ha drukket hver hver helg tidligere. Årsaken? Den får du her:..

En ting er at jeg ikke liker smaken. – Men samtidig elsker jeg virkningen..

Jeg bruker presensformen bevisst, for det er intet nytt under solen på dette området. Å drikke for kosens skyld, har dermed aldri vært min greie. At det f.eks er menneskelig mulig å kose seg med slikt som rødvin, for ikke snakke om Wiskey, er over min fatteevne. For min del, har det stort sett gått i øl i yngre dager, for så å gå over til rusbrus etterhvert som økonomien ble romsligere. Rusbrusen er slettes ikke vond, men kommer heller ikke opp mot slikt som Cola og Solo smaksmessig. Jeg har drukket for virkningen, og den frie, sorgløsheten ved å være brisen. Men samtidig som jeg ikke har en bekymring i verden i festlig lag, for å si det slik, er angsten som slår ned som et knyttneveslag i det jeg våkner ‘dagen derpå’ horribel. Dessuten opplevde jeg at de ‘black-out’ene som for mange av oss har en tendens til å inntreffe et sted mellom slutten av vorspielet og den første tiden på byen både kom stadig oftere, og stadig ble lenger. Til slutt ble prisen for noen timers ‘eufori’ rett og slett for høy, da angsten gjerne ikke slapp taket før godt utpå mandagen..

Det skal også nevnes at jeg er såpass jålete at alkoholens innvirkning på utseendet også har vært en medvirkende faktor i så måte. Det er imidlertid ikke snakk om hverken graviditet, medisinering, sykdom eller sykelig alkoholisme i mitt tilfelle. Sannheten får pent holde, både for meg så vel som for alle andre som ikke drikker, eller drikker svært lite og/eller skjeldent. Folk må huske på at de faktisk ikke har noe ‘krav’ på en forklaring i det hele tatt, da dette ene og alene er et personlig valg som slett ikke innebærer at en hverken er kjedelig eller religiøs ‘mørkemann’ og fanatiker.

 

 

 

Det er så himla rart å tenke på!..

Nå og da, ser en plutselig en eller annen sammenheng en ikke har sett før, eller det kan være at ett eller annet åpenbarer seg fra en annen vinkel enn hva som er normalen. At det respektive fenomenet er en realitet, -at det er et bevist faktum er hevet over all og enhver tvil. Det er bare at en blir helt satt ut av tanken på dette som gjerne syntes like absurd som artig! Her følger noen gullkorn å bryne seg på:.. 

 

 

  • Alt som er, ikke bare på jorden, men i hele universet, er enten en gulrot eller så er det ikke en gulrot..
  • Den personen nærmest til venstre for en, er faktisk like fullt den som er lengst unna en på høyre side [-og her snakker vi på planeten]..
  • En som studerer og/eller forsker på atomer, er i realiteten en haug av atomer som forsøker å finne ut av- og/eller forstå seg på seg selv..
  • Teknisk sett, var det hjernen som bestemte at ordbetegnelsen for seg selv..
  • Dersom den ene i et sett eneggede tvillinger er skikkelig prematur og fødes en 6-7 uker for tidlig, mens den andre lar vente på seg til godt over termin, vil det være ca to måneders aldersforskjell på de. Det må være rimelig surrealistisk å oppleve ens barns utvikling to ganger som om en hadde skrudd tilbake tiden..
  • Like absurd er tanken på at et norsk barn som fødes i samme sekund som et barn i USA meget vel kan ha fødselsdagen sin dagen før det amerikanske barnet (grunnet ulike tidssoner)..
  • Det befinner seg flere atomer i et glass vann enn det antallet glass med vann som finnes i alle verdens hav..
  • Det gikk mye lengre tid fra pyramidene ble bygget til Cleopatras tid, enn det har gått fra Cleopatras tid og frem til i dag..
  • Vi har alle som en opplevd å være verdens yngste!..
  • En standard kortstokk har flere potensielle legg enn jordens samlede antall atomer..