I det jeg tar en pause fra protokollskriving og klikker inn på blogg.no’s hjemmeside, ramler blikket umiddelbart ned på bildet av egen trynesnylte. Den umiddelbare reaksjonen er at det har skjedd en eller annen feil, slik at ‘Kjerringa’ bak ‘Kjerringtanker’ sitt innlegg av en eller annen grunn har blitt belemret med profilbildet av meg, men her var ingen feil.. – Det kunne faktisk ikke vært mindre feil, sett fra mitt ståsted..
Det viser seg nemlig at bloggen har fått verdens flotteste omtale i innlegget Gryende hvilket avstedkom med noe så skjelden at jeg ble målløs. Jeg lar derfor Brit, alias ‘Kjerringa’ ta seg av snakkingen, hvilket skjer ved å klikke linken eller bildet over. Tusen takk til Brit for denne fantastiske fremsnakken av bloggen!
Min empati for offentlige personer som klager sin nød etter å ha opplevd baksider ved kjendiseriet, er mildt sagt begrenset. Det være seg Mads Hansen som mener seg forulempet i det huset hans er blitt avbildet i media eller Sophie Elise som i dag klager sin nød over ‘Gullbarbie’ – utnevnelsen på TV2 sine nettsider. – En utnevnelse som strengt tatt ikke burde komme som noen bombe etter å gitt faen i all kritikk for å ha fremmet kroppspress i år til ende..
De to eksemplifisert innledningsvis, er ikke bare svært så forskjellige mennesker som begge har sine virksomheter solid forankret i sosiale media. De er også to motpoler med fint lite til overs for hverandre: Mads Hansen er selvutnevnt (rosa)blogger og SoMe -politi såvel som dommer hvis straff utmåles i offentlig uthenging, og Sophie Elise Isaksen er yppersterepresentant for hans hakkekyllinger.
Motpoler til tross, har begge en utsøkt evne til å tilrane seg en mediedekning bred som ei låvedør i det de uunngåelige uønskede konsekvensene av handlingene deres inntreffer.
Etter å ha gjort seg til rikskjendis for å gå i strupen på bloggere av den mer rosa valøren og sosiale mediaprofiler på stadig tynnere grunnlag i en drøy treårsperiode, lanserte han i fjord høst selvbiografien ‘Min instastory’ med brask og bram. Av ubegripelig grunner, hadde Hansen faktisk frem til dette verket kom på markedet unngått at så mye som et knyst hva privatlivet angår hadde sluppet ut i offentligheten. Når han så selv får åpne denne døren, med skyhøy fortjeneste, går han imidlertid ut av sitt gode skinn i fornærmelse over å ha blitt invadert i det pressen flagget et bilde av huset hans. Jeg mener.. Fyren skal ha en IQ som ligger lysår over snittet, og da burde han så langt jeg kan se, være fullstendig inneforstått med at konsekvensen av å gjøre seg til kjendis, er at dette ikke er forenlig med ‘hemmelig’ familie og bosted! Fyren burde jo vitterlig evne å se hvor ufattelig billig han har sluppet unna ved kun å få et uautorisert bilde av huset etter tre år som A kjendis!
Mads Hansen lanserte det selvbiografiske verket ‘Min insta-story med brask og bram i fjord høst.
Selv om Sophie Elise Isaksens issues med presse og kritikere neppe kunne vært mer forskjellig fra Mads Hansens, er de like forbannet idiotisk selvforskyldt. Nå skal det sies at hun kunne vært spart for den dritthaugen som hun fikk slengt i fleisen av Kristin Gjelsvik under fjorårets Vixen utdeling, men helhetlig, får også hun akkurat det som hun må forvente. Jeg mener.. I den tid samfunnet er så hypet på dette med kroppspress, for ikke snakke om påvirkning i retning av utseendemessige inngrep, så burde en jo være kjent med konsekvensene i det en fyller Instagram-feeden til randen av bikinibilder i mykpornografiske positurer til offentlig skue for ens purunge målgruppe! – Og da spesielt i det den kroppen som legges ut er operert og innsprøytet med remedier etter alle kunstens regler! Så når dette toppes med å kjøre bakenden opp i kameraet foran det norske slott med direkte seksuelle hentydninger til en 15 år gammel guttunge som ikke bare er under den seksuelle lavalder, men også er kongeparets sønnesønn, ja da er slikt som Gullbarbie-utnevnelser å betrakte som selvsagte utkomme av ens handlinger.
Som en del av dere sikkert fikk med dere i innlegget Nå skal gjøkeredet styre asylet! på tirsdag, har jeg altså, på forespørsel, romlet meg inn i styret til Mental helse Øst, hvor jeg etter alt å dømme skal ikle jobben som kasserer/regnskapsfører. Da jeg senere denne dagen skule ta del i mitt første styremøte, klikket jeg meg inn på linken til det digitale møtelokalet, som seg hør og bør i disse koronatider, med et altoverskyggende mål for øyet: Å ydmykt ligge lavt og lytte til de øvrige møtedeltagerne i samtlige av de sakene som var på agendaen, hvorpå nebbet KUN skulle åpnes ved forespørsel/henvendelse. Om det så skulle bli med denne ene gangen i løpet av mitt liv; Nå måtte jeg da for en forbannet gangs skyld kunne klare å holde de meninger jeg garantert ville danne meg underveis inne!..
Men klarte jeg det? – NEI! Ikke engang i et selskap som dette, lot det seg altså gjøre for meg å holde brødsaksen lukket.. Siden møtet åpnet med en introduksjon av meg, skulle jeg jo selvsagt ta ordet i min munn under denne seansen. Da min tid i oppmerksomhetens sentrum var omme, og turen var kommet til sakene på agendaen, hvorpå min oppgave som fungerende møtesekretær var å notere de bestemmelser som ble gjort, holdt jeg hevd gjennom de første to punktene. Sannheten er at det i bunn og grunn var den tid det tok å komme såpass i siget hva notatføringen med ditto henvisninger til de respektive oppføringer i møteagendaen at det ikke var altoppslukende hva fokus angikk, slik at det ble rom for å ta inn over meg det som ble sagt.
– Og med denne gjenvundne evnen til å ta til meg de synspunkter som fremkommer i det noe er oppe til diskusjon, ja da gikk det rett åt skogen med alt som var av både ydmykhet og gode prinsipper, for å si det sånn.. Det eneste jeg kan si til egen begunstigelse i hht den oppsatte linjen jeg skulle holde, er at jeg i det minste klarte å utvise såpass med selvbeherskelse at jeg var mindre bardus i hht fremleggelsen av disse meningene som jeg da ikke evnet å holde inne med alikevel. Det er iallfall noe!
I full kapitulasjon m.h.t å innse at jeg rett og slett ikke er fysisk i stand til å holde kjeft, klarte jeg heller ikke la vær å fiske etter hint om hvordan min i aller høyeste grad delaktige styredebut var blitt mottatt da jeg etter seansen var slutt kom på tomannshånd med personen bak hva jeg ynder å kalle denne head-huntingen av ‘yours truely’. Selv om skammen over manglende selvdisiplin og troskap mot egne prinsipper var relativt uberørt av svaret på dette spørsmålet, var derimot lettelsen påtagelig da min, atter igjen, i overkant høye profil, viste seg å ha blitt svært så godt mottatt mottatt! Derav er målet videre nå å gå all in for et likeså ydmyk presentasjon i det jeg uttrykker mine hjertens meninger. – For det må da i det minste kunne gå an, selv for meg!?..
Siden det tross alt er helg, smittevern begrensninger til tross, tenker jeg å trå til med et lettere ‘rosa’ innlegg i dag også.. Det viser seg nemlig at det er så lenge siden sist gang jeg delte hacks at jeg i ettertiden har funnet frem til flere favoritter som aldri er blitt delt!
👠 Nude leppefarger er en trend som slettes ikke later til å avta med det første. Selv har jeg imidlertid opplevd det som stein hakk umulig å finne en kledelig variant, så for mitt vedkommende, var nude fargede lepper betinget av at jeg selv klarte å komme opp med en løsning.. Etter å ha prøvd ut x-antall potensielle muligheter med bruk av ulike former for pudder over leppestift, tok jeg mer eller mindre på måfå og påførte en glossy leppestift, for så å påføre en liten ‘dærsj’ med concealer (oppe og nede) og blendet denne forsiktig inn(uten å dra), – og voila!
Nude lip-color a-la Gry
👠 Min evner innen high-light og contour hva nesen angår, var mildt sagt mangelfull før jeg kom over YouTube videoen som viste trixet som er like enkelt som det er genialt: Du tar rett og slett en gaffel, og legger denne ned over neseryggen. I den mitterste åpningen (mellom tennene på gaffelen) legger du så inn ei stripe med high-lighter, mens du i åpningene på hver side av midten, striper opp med contour. Du har nå den perfekte opptegning, slik at det bare er å blende ut disse, og du har en nese-sculp som er en Kardashian verdig!..
👠 Leppestiften fungererypperlig som substitutt for rouge der en føler for å friske opp make-up’en i løpet av dagen/kvelden! Bare dra en stripe ned langs kinnbeinet på hver side, og blend inn ved hjelp av lette strøk med hårene. Selv har jeg virkelig hatt nytte av dette når det har vært travle dager på jobb, for å si det sånn!
Helseminister Høye varsler atter igjen at nye og selvsagt enda strengere tiltak vil iverksettes fra mandag, iallefall i Oslo-området. At de kan holde dette gående i hva som jeg etterhvert har måttet innse er det uendelige, gir meg en følelse av at hvor mange av oss som etterhvert vil bukke under pga disse tiltakene er de fullstendig likegyldig. Våre liv er med andre ord ikke verdt en dritt..
Stadig oftere slår det meg at jeg skulle ønske jeg befant meg på samme mentale ståsted som folk flest: Så til de grader redd for koronavirus et at det overskygget alt. Dette er en redsel som virker langt å foretrekke fremfor den som følger stadig å finne nye huller av inkonsekvens, selvmotsigende paradox og ikke minst rene løgner i form av brutte løfter. Hadde jeg bare kunnet dele majoritetens bilde av situasjonen, ville nemlig tilliten til selve staten og dens styre fremdeles vært noenlunde på stell. Jeg ville fremdeles gått rundt i salig uvitenhet om hvordan det føles at ens liv og helse ikke er verdt en dritt. – For ikke glemme at det også for mitt vedkommende hadde eksistert et ‘når dette er over’ innen overskuelig fremtid..
Jeg evner nemlig ikke lenger å se noen mulighet for at de vil slippe dette grepet før de er tvunget til det, hvilket ikke vil skje før et solid flertall har våknet opp og innsett at dette går bare ikke lenger. – Og per i dag, har koronadiktatorene fremdeles massen i sin hule hånd..
På den annen side, er jeg i det minste beredt på å gå i overlevelsesmodusda det Norge og den verden jeg kjenner kan være historie..
Nå er jo jeg langt i fra noen fan av å utgi spesifikke make-up tips, slikt som hvilke farger som tar seg bra ut, liksom hvordan en skal legge rouge og highlighter, osv, da realiteten er slik at hvilke farger som gir de vakreste leppene og hvordan en skal gjøre conturene i ansiktet er individuelt. Poenget med make-up er jo ikke å skape et ansikt, nærmest som om man skulle lage en byste ut av en leirklump, men å få frem det vakre i det ansiktet man har! Når det er sagt er det imidlertid visse almenne ‘kjøreregler’ innen make-up som gjelder like fullt for alle og enhver, til alle tider og alle anledninger..
La enten lepper eller øyne være blikkfang. – ALDRI begge: Går du for typ sotede øyne, bør du velge en helt plain og nøytral leppefarge, som f.eks nude. Går du derimot for en sensuell munn med røde lepper, er det øyensminken som må tones ned. Her vil duse bruntoner i skyggen og kun et lag eller to mascara på de øvre vippene, eventuelt umalte påsatte/løsvipper som helst ikke bør gå utover det som kan passere under naturlig. Velger du å legge fokus på enten øyne eller munn, er du nærmest garantert et vellykket resultat; Cluet er en look som gjør deg sexy og sensuell på classy vis. Er imidlertid både lepper og øyne markant sminket, blir det nesten garantert for mye av det gode, og en blir rett & slett seende litt ‘billig’ ut.
Velg foundation som er så tett opp til hudtonen på innsiden armen din som mulig: Dette fordi huden gjerne er en ørliten tanke lysere her enn i ansiktet, og det er nettopp det som er det ideelle fargevalg når det kommer til foundation. Årsaken er helt enkelt at mens denne såvidt det er lysere nyansen vil gjøre det til en smal sak å få skillene ved hals og hårfeste fullstendig usynlige. Videre vil du aldri ende opp ‘skjollete’, hvilket nærmest er som en naturlov å regne dersom tonen er aldri så lite mørkere enn ansiktshuden i det make-up’en begynner å bli en tanke slitt utover dagen/kvelden.
Den perfekte rouge og contour: legg en rett pen, blyant, spisepinne e.l. fra der øret begynner (øverst), og nedover i retning mot munnviken. Legg rougen over blyanten (eller hva det måtte være) fra enden ved ørets begynnelse, og ned dit blyanten glipper opp fra huden, mens du legger contouren under etter samme prinsipp.
Det heter high-lighter og rouge, ikke krigsmaling og/eller spray-paint: Dette er spesielt viktig når det kommer til dagmake-up. Husk at disse er ment for å skape liv og glød til huden din, og helst se så lite ppåmalt ut som mulig. Tidligere var det rougebruken som hadde en tendens til å gå over stokk og stein, mens det nå til stadighet er å se folk med hvite/lyse streker langs neseryggen, osv..
Primer og setting-spray/setting-pudder er nøkkelen til å kunne holde seg fresh gjennom hele dagen/kvelden: Make-upens holdbarhet med- og uten disse produktene er som natt og dag. Hva setting-spray/setting (løst)-pudder angår, overlater jeg det til den enkeltes smak og behag hvorvidt de bruker en av delene eller begge i make-up’en sin. På generelt grunnlag, kan en imidlertid opplyse om at en typisk dagmake-up, der en gjerne sikter seg inn på en naturlig look, vil nok sprayen alene være å foretrekke for de fleste. Ellers kan en fort ende med et mer pudret uttrykk enn man foretrekker Skal en imidlertid sminke seg/andre for fest, photo-shoot e.l går jeg gjerne over med pudderkvasten først, for så å spraye over verket for å sørge for at sminken sitter dønn en gang for alle.
Tilhørigheten til et samfunn på grensen til det overseksualiserte til tross.. Selv ikke med den horden av seksuelt relaterte opplysninger vi utsettes for daglig i vår del av verden, har klart å eliminere det som måtte være av feiloppfatninger og vranglære på denne fronten; Som om ikke det var nok, dreier disse hinsides seiglivende mytene seg ene og alene om de mest grunnleggende ting hva sex angår. -Myter som på mirakuløst vis har klart å bestå som ubestridte sannheter hos et folkeferd der dette i utgangspunktet skulle vært tilnærmet umulig..
(foto: df-foto)
♥ Gutter/menn er mer ‘sexfokusert’ enn jenter/kvinner… Tro det eller ei, men begge kjønn tenker faktisk like mye og ofte på sex!
♥ Sex med kondom er ‘som å spise sjokolade med papiret på’… Det er i mine øyne helt utrolig at dette imbasile argumentet fremdeles holder stand i den opplyste delen av verden anno 2019. Følgen er altså at folk villig vekk ikke bare risikerer uønsket graviditet og greit kurerbare kjønnsykdommer, men varige, -og til og med livstruende sykdommer ved tilfeldig sex av redsel for tap av Casanova-imaget ved eventuell småfikling ved påføringen!..
♥ Manglende sexlyst (i kortere eller lengre perioder) er i bunn & grunn et kvinnefenomen, mens det gjengs over er utroskap som ligger til grunn når dette inntreffer hos menn.. En katastrofal missoppfatning/vranglære som ofte fører til alvorlige samlivskriser.
♥ Ved påvist kjønnssykdom, pliktes en (etter beste evne) å gå igjennom den, for mange, særs traumatiske ringerunden til samtlige sexpartnere gjennom X-antall år… For det første, kommer en eventuell opplysningsplikt helt an på hvilken sykdom det dreier seg om, og om det så skal være, finnes det faktisk folk her du kan bes henvist til som kan foreta disse opprigningene for deg. -Helt anonymt.
♥ Manglende orgasmer = dårlig sex… Dette er faktisk IKKE tilfelle, -hverken for menn eller kvinner!
♥ Mens noen er gode, er andre ‘dårlige i senga’… Det er faktisk ingen målbare standarder som kan legges til grunn for å generalisere folks skills mellom laknene, for å si det slik. Dette går mer enn noe annet på personkjemi, så mens en person oppleves som en seksuell tragedie av den ene, har vedkommende brått legendestatus hos den andre.
Ethvert menneske har jo sine smlleå særegenheter og sider ved seg omverdnen ikke engang hadde kunnet forestille seg i sin villeste fantasi. Noen har imidlertid flere særheter ved seg enn andre, hvorpå en også har de som skiller seg ut ved å ha mange flere særheter ved seg enn de fleste, og det er vel her jeg er redd en finner meg..
Her følger et aldri så lite utvalg av de særheter og særeggenheter som hefter ved min person..
->> Jeg ELSKER å fly, og det så til de grader at oppåholdet på bestemmelsesstedet i større eller mindre grad blir å anse som der jeg skal tilbringe tiden mellom flyturene. Om ikke dette er sært nok, så har jeg enda til gode å møte et annet menneske som ikke bare har et mindset som lyder ‘jo mindre fly, dess bedre’, for ikke snakke om at opplevelsen max’es dersom flygningen krydres med noe real turbulens!..
->> Mens andre drømmer om å reise til Australia, Hawaii, Cruise i Caribien, osv, osv, er min absolutte drømmereise å forlate planeten.. I mine øyne, kan intet komme opp i mot hvordan det ville vært å se ned på jorden som den usigelig vakre planeten den er.. Og galskapen stopper ikke her, da jeg, i et tenkt fremtidsscenario der en gruppe ble sendt avgårde for å kollonisere en annen planet, etter alt å dømme hadde takket ‘ja’ på dagen (forutsatt at ‘pels-pøblen’ min fikk følge med på reisen).
->> Som jeg vil tro de fleste leste mellom linjene i punktet over, er jeg ‘space-geek’ på elitenivå, men ikke at den virkelig store ‘passion’en innen astronomien er den delen av dette som går under navnet kosmologi. Kort fortalt, omhandler dette det aller særeste og mest ekstreme som eksisterer. Dette er fagområdet til rollefiguren Sheldon Cooper fra komiserien The big bang theory, med den følge at jeg faktisk er en av de få som faktisk vet hva sånt som the string theory, dark energy/matter, osv går ut på.
->> Paralellt med slike supersære interessefelt som nevnt over, innehar jeg den likeså markante side ved meg som vel må sies å være like ‘harry’ som den er tomhjernet; Nemlig den som proppfull av forventning benker seg forran TV-skjermen for å la meg innhylle i søppel-realityenes vidunderlige usmakelighet og den slags nedrigheter..
->> Hva som begynte som små opprør mot samfunnets oppheng i dette med folks alder, hvilket faktisk irriterer meg mer enn noe annet, tok etterhvert helt av, slik at det i dag nesten er blitt som et slags varemerke å regne at jeg aldri oppgir alderen min bortsett fra (dog høyst motvillig) til myndighetene.
->> Jeg har på en eller annen måte stilt spørsmålstegn ved min egen sinnstilstand så lenge jeg kan huske. I voksen alder, oppstår det stadig situasjoner hvor denne usikkerheten hvorvidt jeg i realiteten er hakke gal, men på ett eller annet vis har klart å holde en relativt normal front utad. I slike stunder, er det nettopp denne tvilen rundt egen forstand som er holdepunktet for det moitsatte; -At jeg faktisk er ved noenlunde sans og samling..
->> Om det (av en eller annen absurd grunn) skulle tippes hvilken blondine over det ganske land som ville hatt størst mulighet til å komme helskinnet fra en spasertur gjennom Bronx’ bakgater etter å ha foretatt et minibank-uttak, ville jeg faktisk svart meg selv uten å nøle. Jeg har nemlig vist meg å ha en absurd kjemi med de tilhørende det mest utagerende av hva menneskeheten har å tilby..
At det følger en god posjon rariteter ved min person, burde jo være klart for enhver som har dumpet innom denne bloggen på ett eller annet tidspunkt.. At det etterhvert også er blitt noen snodige faktorer knyttet til selve bloggen, er det vel imidlertid neppe noen som kjenner til!..
->> Denne bloggen har (til dags dato) aldri plassert som nr.100 på topplisten.
->> Det høyeste antall sidevisninger i løpet av et døgn som er blitt registrert på denne bloggen, fant faktisk sted så langt tilbake som til en av mine aller første ‘uparfymerte’ utblåsninger! Saken var den st jeg i forbindelse med at årsdagen med de anonyme grågrønne røykpakkene hadde passert, og jeg benyttet denne anledningen til å øse ut all min frustrasjon over røykeloven generelt, og de siste idiotiske tilføyelser spesielt. Dette utbruddet skulle vise seg å avstedkomme med en interesse jeg aldri hadde kunnet se for meg i min villeste fantasi.. Jeg husker ikke det nøyaktige antall, da jeg kun hang meg opp i at det bikket 1000..
->> Med tanke på hvordan denne utgivelsen i stor grad består av ‘uparfymerte’ meningsytringer, der det brytes med det politisk korrekte over en lav sko, og kontroverser følger på løpende bånd, er det vel intet i bloggsammenheng som overrasker meg mer enn fraværet av uttrykt harme i kommentarfeltet.. Spesielt etterhvert som bloggen har vokst, og kommet opp på et viss nivå, -hvorpå jeg på toppen av alt fronter en holdning til smittevern og koronapolitikk som er intet mindre enn et synonym til bråk og sinn i kok..
->> At bloggen er linket under navnet ‘gryende’, og dermed også står oppført under dette navnet på topplisten, er at den ble åpnet under navnet ‘Gryende Tider’, før jeg etter kort tid foretok navnendringen til mitt fulle navn uten ‘dikkedarer’. Årsaken var rett og slett viten om at bruk av eget fulle navn var veien å gå for at bloggen skulle sprette frem ved googling av navnet mitt.
->> I det jeg startet å blogge, så jeg hverken for meg at det ville utkomme hverken personlige berettelser eller typiske ‘rosa’ innlegg omhandlende slikt som skjønnhet, hår, mote og make-up.Jeg så for meg utgivelsen som et talerør for meningsytringer og refleksjoner knyttet til dagsaktuelle saker og samfunnsrelaterte fenomen. Ikke sånn å forstå at bloggen ikke i vesentlig grad bærer preg av denne opprinnelige misjonen, men dog ikke i større grad enn at jeg anser det for trygt å kunne klassifisere den som en variert utgivelse.
Min uenighet, så vel som vrangvillighet i hht den fremdeles i aller høyeste grad pågående pandemi har jo fått en bred dekning her på bloggen. Hva som imidlertid har fått passere under radaren uten å bli nevnt med et eneste ord, er at jeg, sikkert til manges (om ikke de flestes) overraskelse, utviser forskriftsmessig samarbeidsvilje hva vaksineprogrammet angår..
Jeg har jo fra første stund vært ihuget motstander av den smittevernspolicy’en som bl.a Norge har lagt seg på. I mine øyne er rett og slett prisen vi må betale, både i kroner og øre så vel som de skader/den skaderisiko som påføres de av oss som ikke tilhører noen risikogruppe i hht COVID-19, er for høy i forhold til dødligheten. Spesielt det at folk faktisk tvinges til å sette egen helse på spill i det parolen så ironisk lyder at ‘hensynet til liv og helse må gå forran alt’, da all den helse som går fløyten som følge av et helt år til ende med lock-downs og sosial distansering ikke tas hensyn til i det hele tatt! Jeg var lenge hellig overbevist om at det fantes en grense for hvor lenge denne unntakstilstanden kunne holdes gående. -At man til slutt ville nå et punkt der man bare var nødt til å gi slipp; Det gikk hit, men nå går det bare ikke lenger.
Denne overbevisningen er en saga blott, for å si det slik! – Og følgen av et slikt syn, er jo unektelig en hyppig forekommende vrangvillighet i hht å gå med på dette og hint.
Men samtidig respekterer jeg de som er av en annen oppfatning, for ikke snakke om at jeg så visst ikke er noe mindre ivrig i hht å få en slutt på elendet innen forutsigbar fremtid. I bunn og grunn, er det eneste som skiller meg fra folk flest at jeg avstår fra de tiltakene som innebærer å utsette min egen helse for risiko (så fremt dette lar seg gjøre).
Og det er her vi kommer til sakens kjerne; Ut i fra de data og faktaopplysninger jeg har evnet å oppdrive både i hht egen helse, så vel som de vilkår som må oppfylles for at en vaksine skal godkjennes her på berget generelt og hva angår den respektive vaksinen spesielt, så vil min helsetilstand være fullstendig uberørt av at jeg lat meg injisere. La for all del det være sagt; De som har kommet frem til den motsatte konklusjon på bakgrunn av sin helse primært og generelle oppfatninger sekundært, har min fulle og hele respekt for det valget de har tatt om å avstå fra vaksinering. Uansett egne valg, vil jeg like fullt støtte andre i å foreta sine valg.
Men ikke desto mindre, kan jeg altså ikke se noen grunn for at jeg skal la være å la meg vaksinere. Hvorvidt jeg anser vaksinering av meg og mine likemenn for nødvendig, og at de ressurser som settes inn i så måte kanskje kunne bli benyttet på en bedre måte, får så være. Det stiller jeg meg når sant skal sies fullstendig likegyldig til. For mitt vedkommende, er det eneste relevante i dette sammenhengen at jeg, ved å føye meg inn i rekken av de som lar seg vaksinere, gjør mitt for å nå det antallet som kreves for denne allmenne immuniteten som jeg har forstått er den metaforiske nøkkelen for å få åpnet døren til det normale. Å kunne nå dithen hvor den pågående galskapen ikke lar seg pushe lenger, ville faktisk glatt oppveid bivirkninger som et par uker med influensasymptomer om så skulle være. Denne tar jeg gladelig for laget ved at
