Hvor langt kan man tøye grensene?
Allerede i dag fikk vi vite det jeg allerede visste; Den nasjonale lock-down perioden forlenges. Det nærmeste dette kommer en nyhet, i betydningen av å bli informert om noe jeg ikke visste fra før, er at forlengelsen ble annonsert såpass tidlig.. Hva lock-down angår, vil denne vedvare frem til ‘bermen’ forhåpentligvis en gang våkner av dvalen, og slutter å følge ‘bjellekua’. Så lenge størstedelen av allmennheten henger på, kommer det pågående helvetet med andre ord til å dras ut med stadig nye og mer tvilsomme begrunnelser…
For mitt vedkommende, ble det faktisk en lettelse i det jeg innså at det vil være allmennheten som avgjør hvor lenge denne unntakstilstanden vil vedvare, med den følge at jeg ikke lenger bryr meg med den rapporterte utviklingen av pandemien som sådan. I det jeg innså at virusets utvikling, smittetall, osv etter alt å dømme er tett opptil irrelevant, så legger jeg heller ikke opp til skuffelser m.h.t hvor lenge dette vil vedvare slik jeg gjorde tidligere. Så lenge de som sitter med makten evner å opprettholde den rette balansen med på den ene siden å rapportere om en sannsynlig slutt i såpass nær fremtid at en forledes til å tro en bare har sluttspurten igjen, mens det på den andre siden sørges for å holde redslen oppe, så vil folket dilte lydig etter.
Nå skal det sies at det er begynt å murre litt der det tidligere var taust som i graven, men dersom de styrende ikke skulle begå ei megatabbe som røsker folk ut av passiviteten, så ser jeg ikke noen umiddelbar fare for at den nevnte ‘bjellekua’ skal miste grepet sånn med det første, for å si det slik..
At ikke iallfall det faktum at vi nå har holdt den samme satans kursen i over et år uten at det har hjulpet et skvatt, -det har faktisk bare blitt verre og verre siden august, har skapt mer uro i rekkene er imidlertid fullstendig ubegripelig. Intet desto mindre, har jeg færre ‘melt-downs’ grunnet dette enn jeg ville hatt for bare et par-tre måneder siden. Om noe skal redde min mentale helsetilstand i gjennom denne perioden, så tror jeg faktisk det må være denne kapitulasjonen. Nå har jeg på et eller annet vis klart å gå over fra en normaltilstand bestående av frustrasjon og fortvilelse til heller å se på utviklingen i det psykologiske spillet som foregår mellom styresmaktene på den ene siden, og folket på den andre; Hvor langt kan myndighetene klare å strekke denne ‘strikken’ før den (forhåpentligvis) til slutt ryker??
Hva godtas glatt i dag som aldri ville gått hjem hos folk for ett år siden? – Og hva med situasjonen ett år inn i fremtiden??
Samtidig, er jeg meg bevisst på prioriteringen av egen helse ved bla.a å unngå alt av steder som krever munnbind, omgås likesinnede som om det var 2019, osv. Likeså føler jeg et slags ansvar om å være en av de få stemmene som utgjør motpolen til den policyen som bombarderer folk med dødsangst og krisemaksimering hver eneste dag. Det har så absolutt sin pris, men samtidig så ville det antagelig ikke vært spesielt behagelig å se seg i speilet etterpå dersom jeg skulle gi opp grunnet en sånn ‘det spiller ingen rolle hva jeg gjør uansett’ -innstilling.
Jeg har nemlig bestandig fundert over hvordan jeg ville reagert og opptrådt om jeg levde under krigen. Spesielt har spørsmålet om hvordan jeg hadde forholdt meg til den tilsynelatende frelsen Hitler presenterte for folket på sin vei til makten.. Ville jeg, i denne settingen, hatt ‘baller nok’ til ikke bare å se det gale i et styre som faktisk gagnet meg selv og mine så til de grader, men også å ha jobbet i mot dette, den skyhøye prisen og risikoen til tross, slik som min aller største helt og mest forbilledlige person som noensinne har bevandret planeten, Oscar Schindler?
Om ikke annet, så har jeg iallfall fått en typ ‘ultra light’ -versjon av en mulighet til å kunne finne ut hvorvidt jeg i det minste har et ørlite snev av Schindler i meg gjennom denne såkalte pandemien. Jeg risikerer jo så langt i fra hverken liv, lemmer eller millionformuer. Det værste som kan skje meg, er en dose kjeft, name-calling og kanskje litt forsøk på latterliggjøring på toppen. – Og takler jeg ikke å stå i dette for å bidra til å få satt en stopper for det jeg anser for å være den reelle trusselen for et betydelig antall menneskeliv, nemlig følgene av disse tiltakene, så vil jeg mest sannsynlig tape det jeg har av selvrespekt. Jeg ser til og med for meg noe tilnærmet en eksistensiell krise som en slags toppen av kransekaken, da det jo liksom er min greie dette med å synge ut min hjertens mening om jeg skulle finne på å ‘baile’ ut av dette her! For når alt kommer til alt, så er det faktisk slik at om jeg bare kan få ristet et eneste menneske ut av ‘dvalen’, vil all den pris jeg ender opp med å måtte betale være verdt det..
Juicy avsløring!
Da ser det ut til at teknikken har klikket igjen, slik at mitt siste innlegg ‘datt ut’ fra hjemmesiden. Det eneste en kan gjøre da, er å ‘pakke det inn’ i et nytt i betydningen at du kan lese det ved å klikke HER eller på bildet under.
Hemmelighet avsløres!
At jeg ikke eier ei kristen celle i kroppen, betyr ikke at jeg avskriver eksistensen til mannen religionen er bygget opp rundt. -Så langt derifra! Etterhvert som det dukker opp stadig fler bortstuede dødhavsruller av de som kjente ham, øker min facinasjon for fyren. For mennesket Jesus viser seg nemlig å ha hatt ganske så mange sider som ble redigert bort i det keiser Konstantin drøye 300 år etter hans død hadde behov for en religion som han kunne prakke på hele Romerriket for å få ro i rekkene.. Den aller største avsløringen hva angår Jesus’ virkelige liv, finnes i bibelhistorien omhandlende 1 påskedag..
Som kjent, har kristendommen gjort et ekstremt stort nummer ut av at Jesus skal ha avstått fra alle former for seksuelt snusk i tillegg til det som måtte være av synder forøvrig. Hans evne til selvkontroll ble da etter sigende satt på den ultimate prøve i det han møtte Maria Magdalena (heretter: ‘MM’). I biblen, nevnes ikke denne påståtte ‘sjøgen’ med et ord i den tiden som går mellom dette møtet og frem til Jesus er erklært død, og hun dukker opp i gjen nærmest som troll i eske i det hun, sammen med Jesus’ mor, Maria (heretter: ‘M’) toger av gårde for å foreta den nødvendige preparering av lik og gravplass, for så å oppdage at denne er tom..
I utgangspunktet, gir jo ikke denne deltagelsen i 1 påskedagshistorien noen grunn til å se dette som noe annet enn at dama forble en nær venn av familien, for å si det sånn. – Det morsomme, er at det viser seg å faktisk bety noe inni granskauen mye mer!..
En ting er de indikasjoner om at Jesus faktisk fikk pult som følger at det med tiden har fremkommet et hav av nedtegnelser fra nettopp MM, hvor hun forteller om sine opplevelser med Jesus. Spikeren i kisten settes imidlertid av en historiker kjent for sin ekspertise på de rådende forhold på den tid og det sted den angivelige gudesønnen levde. I følge ham, så var regelen nemlig at det kun var avdødes mor og kone som hadde tillatelse til å ta for seg graven etter en henrettelse!
– Og at det skal kunne ha blitt gjort noe unntak hva MM angår, er visstnok fullstendig utelukket. Dette var såvisst ikke en tid der det ble utvist slingringsmonn, for å si det slik, og når det i tillegg dreier seg om en fyr som har begått den verst tenkelige forbrytelsen på denne tiden; Gudsbespottelse, så er det større sjangser for meg å slå igjennom som vårherres datter enn det er for at det skal ha blitt sett igjennom fingrene på at noen med en annen relasjon enn den henrettedes ektefelle ble med inn til dette gravstedet. Ei heller finnes det noen mulighet for at de kunne ha greid å snike henne inn, da vaktholdet ved inngangen mildt sagt var massivt…
Jeg må jo si dette gjør ironien fullkommen hva den godeste Konstantin angår; Her har han jo gått ut av sitt gode skinn i arbeidet med å utelate hun som skal ha vært den viktigste personen i Jesus’ liv by far i det hun ikke passer inn i det at han faktisk skal konstruere en så ‘lettkjøpt’ religion at den umiddelbart kan gå inn å erstatte jødedommen på den ene siden, og solguden på den andre. Så lar han henne altså passere i det korsfestelsen har funnet sted, og han aner fred og ingen fare, også viser det seg at han slipper henne til i nettopp det scenariet der hennes tilstedeværelse innebærer at hun ikke kan ha innehatt noen annen rolle i hans liv enn hans ektefelle!
Til keiserens store hell historisk sett, er det imidlertid såpass sterke krefter som holder slike avsløringer tilbake fra å blåses opp som de sensasjonene de er, så enn så lenge, klarer den katolske kirken brasene med å redde imaget til dette religiøse senteret, men det gjør det jo vitterlig ikke noe mindre morsomt å vite!
Quotes til Kvelds!
Hvor går grensen??
Av en eller annen grunn, ble det å lyve på seg en graviditet nærmest som en bølge å regne hva årets aprilspøk angår, hvilket har forårsaket stor ståhei i kommentarfeltene hos de respektive bloggere og SoMe-profiler. Norge har vel knapt vært mer delt i hht hva som ikke er greit å spøke med vs. hva man må kunne tåle noensinne..
På den ene siden, har man de som reagerte med avsky, sorg og sinne. Disse mener fleip med graviditet er alt fra et hån til regelrett traumefremkallende for de som måtte være ute av stand til å bli gravide, har gjennomgått en eller flere spontanaborter/dødfødsler, eller har mistet et barn. I deres øyne, blir sånt som årets 1 april -‘graviditeter’ dermed som å pøse på med salt i disse dypeste av sår for et betydelig antall mennesker over det ganske land, og dermed noe en som et medmenneske vitterlig bør holde seg for god til.
Nå har jo jeg aldri hatt verken ønsker eller noe biologisk behov hva graviditet og fødsler angår, men jeg har jo forstått at det ikke å kunne få barn er noe av det aller vondeste man kan oppleve som menneske dersom en har ønsker og behov i den retningen (- altså at en er som folk flest, og ikke som tuppelura fra østlandet som glemte å få med seg sånt som biologiske behov inn i livet). Dette lagt til grunn, så forstår jeg meget vel hvorfor de reagerer som de gjør.
Spørsmålet er imidlertid hvorvidt de kan forlange at andre etterfølger deres ønske. – Det dreier seg med andre ord om man skal kunne forlange at folk avstår fra å fleipe rundt visse emner fordi dette vil føre til sterke negative reaksjoner hos en gruppe med mennesker?
For på motsatt side av bordet, har vi nemlig de som avfeier de nevnte reaksjoner med at det ikke kan forlanges at en hel nasjon skal måtte ta hensyn til at enkelte blir krenket av fleip rundt det respektive emnet. ‘Norge er blitt en nasjon fylt med krenkende sytepaver’, er omkvedet fra denne kanten..
Isolert sett, er det nærliggende å gi de førstnevnte sin støtte i denne saken, i det en tenker det ikke er for mye forlangt å avstå fra akkurat dette emnet i det en vet det vil føre til at det er folk som blir såret. Problemet er imidlertid at en slettes ikke kan se på dette ‘isolert sett’, for det er nemlig et ganske så stort antall emner som vil frembringe sterke følelser i negativ forstand hos en gruppe av befolkningen; Trygdemottakere har f.eks sitt såre punkt der det spøkes om NAV og såkalte ‘NAVere’ m.h.t å føle seg mindreverdig, uthengt og mistenkeliggjort, å parodiere mennesker hvis etnisitet er noe annet enn den europeiske viste jo vinterens ståhei rundt dette med rasisme i form av ‘black-face’ med all mulig tydelighet følgene av, liksom fleiper om funksjonshemmede, 2 verdenskrig, religioner, steriotyper innen bestemte yrkesgrupper ++ er garantert å avstedkomme med ramaskrik av enorme proposjoner.
Greia er helt enkelt at dersom vi skulle gitt etter for alle disse gruppenes reaksjoner (hvor reelle, forståelige og i aller høyeste grad genuint vonde disse enn måtte være), så vil det brått være fint lite igjen av emneområder med ‘carte blanc’ for å tulles med! Vi må ikke glemme at det tross alt er ytringsfrihet og fri presse her til lands, og en følge av denne friheten, er at vi faktisk må bite i oss ytringer (det være seg i den ene eller den andre formen) som fyller oss med avsky, gjør oss rasende, oppleves traumatiserende, m.m. Mitt inntrykk er at nær sagt alle har et eller annet som frembringer så sterke negative følelser i oss at vi blir nødt til å fjerne oss ut av hørevidde, da det som ytres rett og slett er fysisk smertefullt å høre. Men dette kan det faktisk ikke tas hensyn til av omverdnen, og blir dermed noe som den respektive tilhøreren er nødt til å håndtere på egen hånd..
7 bevis på løgn!
Avhørseksperter og psykologer med ekspertise på emnet har visse tegn de ser etter som røper at det som sies er løgn..
Rask blunking: Mens en normalt blunker en gang pr. 10-12 sekund, gjør det økte stressnivået som følger å fortelle en løgn at det gjerne kan blunkes en 5-6 ganger på rappen.
Defensivt kroppsspråk: En løgner vil ubevisst ‘gjemme seg’ i form av slikt som å krysse armene, holde en hånd opp til munnen, fikle med håret, o.l
Unngår å besvare spørsmålet ditt: Under en utspørring/konfrontasjon, unngår gjerne en løgner å besvare spørsmålet ditt ved å stille et motspørsmål.
Personen fremstår mer stresset enn normalt: Løgn øker som nevnt kroppens stressrespons, hvilket medfører at de puster raskere, svetter mer og får høyere puls.
Ser opp og til høyre: (For venstrehendte er det motsatt). Om en (høyrehendt) person ser opp til venstre etter å ha blitt spurt om noe de ev. har sett, forsøker vedkommende å komme på hvorvidt de har det, og hva de ev. har sett. Ser de derimot opp til høyre, ‘koker de opp’ løgnen de skal servere.
Rister på hodet: I det en lyver har en en sterk tendens til ubevisst å riste på hodet, mens en nikker når det som sies er sant.
Unødvendig detaljrikdom: En som lyver, innkluderer som regel unødvendige detaljer i svaret/forklaringen sin. Om f.eks spm. ‘Hvor har du vært’ besvares med typ: ‘Jeg så vi trengte noalettpapir, så da tok jeg en tur i jernvarehandelen og kjøpte noen skruer til garagehyllene og litt smårask i samme slengen’. Var det sant, ville vedkommende nøyd seg med ‘I butikken’.
Verdens rikeste fattigdom??
For meg, har fattigdomsbegrepet i bunn og grunn forblitt uendret siden barndommen, der dette fikk uoppløselige assosiasjoner til bildene fra sultkatastrofene i Afrika som rullet over de norske TV-skjermer i praktisk talt hver eneste nyhetssending på 80-tallet. Den norske definisjonen på fattigdom begynner imidlertid lysår før man kommer dit, for i følge den, har vi såvisst også fattigdom her til lands! Jeg vil imidlertid aldri klare å skvise en velfødd nordmann inn i mitt fattigdomsbegrep..
Du er ikke fattig selv om du ikke har råd til å foreta shoppingen din hos Chanel..
I dagene før påske, ble bildene av den rekordlange køen utenfor ‘Fattighuset’ i Oslo slått stort opp i landets nyhetskanaler. Her var alle typer mennesker med dette ene til felles; De hadde behov for bistand til mat og hygieneartikler, hvilket jo er tragisk. Jeg bidrar, som så mange andre, til Frelsesarmeens arbeid på dette området, da jeg er fullt inneforstått med at vi alle kan havne i et slikt uføre hvor vi faktisk trenger bistand til de nødvendige livsmedier. Men for meg, strekker begrepsbetegnelsen seg alikevel ‘bare’ til ‘ekstremt dårlig råd’, nettopp fordi vi har slike ordninger, både offentlige og privte som gjør at vi slipper å ende opp som de utmagrede menneskene som i unge år brente seg inn på netthinnen, og er årsaken til at jeg den dag i dag unngår å kaste mat så godt det lar seg gjøre.
De har som kjent hverken trygdeordninger eller hjelpeorganisasjoner som Fattighuset og Frelsesarmeen hverken i Rwanda, Den vestafrikanske republikk eller noen av de talløse andre land. De har ikke engang rimeligere alternativer til den maten kun de priviligerte har penger til! For disse menneskene her, både var- og er den nødsituasjonen de måtte havne i noe absolutt i den betydningen at den er utenfor deres kontroll. Det er ikke en dritt de kan gjøre fra eller til for å forbedre egen situasjon!
Her i Norge, er det imidlertid ikke bare hjelp å få, for det er faktisk også muligheter til å hjelpe seg selv, for å si det sånn.
Hver jul, blir vi f.eks minnet på at langt fler enn man tror ikke har råd til å gi ungene sine de tingene klassekammeratene deres har. I den norske fattigdommen, omfattes sånt som ikke å ha penger til skiutstyr, data o.l. Det som for meg syntes en smule merkelig i denne sammenhengen, er at det aldri er snakk om annet enn å handle de respektive produktene i butikkene. Hvorfor i heiteste ingen går ut med det faktum at bruktbutikker over det ganske land bugner over av alt fra særdeles pent brukte klær til data og sportsutstyr til få-pris! Her i byen, får du f.eks sånt som slalomski som ikke ser ut som om de er brukt en dag til kr. 150,- hos Frivillighetssentralen!
Videre har vi billigalternativene i dagligvaren; ‘Extra’ i Coop-kjedene, ‘First price’ hos Kiwi & Meny, osv. Disse er 100% likestilt de kjente merkevarene, bare nær 40% billigere! Selv handler jeg konsekvent disse, da jeg rett og slett mener det er idiotisk å betale nesten 40% mer når alternativet er akkurat det samme. Også her opplever jeg at det skorter for mange.. Det er som om de lever i et virkelighetsbilde hvor sånt som makrell i tomat er og blir den fra Stabburet og smørpakken må være fra Tine!
Jeg sier ikke at det ikke er tragisk at nordmenn skal ha så lite å rutte med at de er avhengig av hjelp for det aller nødvendigste. Det jeg imidlertid mistenker, er at mange har svært mye å hente når det kommer til dette med økonomiske disposisjoner, og bevisstheten på de alternativer som finnes!
Quotes til Kvelds!
Jeg dømmer sesongens trender!
Heldigvis, vil jeg nå si, er jeg blant de som har opprettholdt evnen til selv å fastsette hva jeg syntes er fint og hva som ikke er fint ut i fra egen smak og hva som er kledelig. Følgen er at dersom jeg syntes noe er usmakelig, vil jeg aldri iføre meg dette uansett hva trendsettere eller såkalte ‘influencere’ måtte finne på å utbasunere. Jeg tenkte derfor det kunne være artig å gi min ærlige mening om dette og hint som dominerer trendbildet våren og sommeren dette herrens år 2021..
Miniskjørt/kjoler:
Dette er jo right up my alley, i uttrykkets fulle betydning, for å si det sånn. En liten heads-up bør imidlertid tilføyes når det kommer til korte skjørtelengder, nemlig at valget av en sexy underdel (i betydningen å ‘vise hud’) krever en ‘tekkelig’ overdel (og omvendt). Årsaken er helt enkelt at dersom en både har kort skjørt og trang topp med dyp utrigning, blir en fort seende ‘billig ut’. Det blir rett og slett for mye! Men velger en en av delene, denne være hur sexy som helst, og du vil være på trygg grunn.
Firkantede ‘tåsko;
Jeg har vel knapt sett noe så gyselig i mitt liv.. Jeg har generelt ikke sansen for sko med åpen tå, da føtter aldri kan bli vakkert i mine øyne. Når en i tillegg får en flat, firkantet form som denne, blir det hele mer skrekkelig enn ord kan beskrive.
‘Fancy’ utskjæringer:
Ei heller kan jeg si jeg har spesielt sansen for hva som ,for meg ser ut som om noen vekselsvis har klippet tilfeldige hull og revet biter av plagget uten mål og mening. Eksempelvis ville kjolen på bildet over vært rålekker dersom det ikke var for det ødeleggende hullet under halsen..
‘Bulkete/boblete’ yter:
Det store på veskefronten, er slike ‘boblete’ yter. Såfremt farge og design ellers er klassisk og stilrent, som hos Chanel, gir denne detaljen det ‘lille ekstra’ som gjør st vesken virkelig kommer til sin rett som tilbehør.
Fargerik makeup:
Som en kontrast til den fortsatt aktuelle nude-looken, er rougen tilbake for fullt, sammen med sånt som knall rosa og blå øyenskygge. I år, blir vi dermed introdusert for blå sotede øyne.. I mine øyne, er utkommet av dette helt avhengig av tid og sted, og ikke minst hvorvidt vedkommende kan kunsten å sminke seg, og ikke minst velge kledelige farger. Selv om en skal fronte farger, er det fremdeles ikke flatterende å gå rundt som en vandrende palett!..
Munnbind:
Den mest opplagte av årets trender, er jo de forseggjorte ansiktsmaskene. Hva jeg syntes om disse, har jeg vel forlengst uttrykt i klartekst, så det er vel neppe mer å si om den saken..
Bob og myke krøller:
Hva hårklippen angår, er det bob med sideskill i tillegg til myke krøller som er det store i vår og sommer. Videre er den høye hestehalen i vinden som aldri før, samt at trenden med buns og fletter består. Hårmoten er rett og slett så perfekt for tiden at den skulle vært tattovert inn i evigheten.