Hele tiden tjates det om hvor mye bedre det var før; Før sosiale media tok over for personlig kontakt, og herpet vår mentale helse gjennom å trykke de glansbildelivene vi alle presenterer av oss selv for ikke å komme dårligere ut enn alle de som gjør akkurat det samme. – Før mobilens inntog gjorde oss tilgjengelige 24/4. – Før TV og data tok over for den gode samtalen, osv, osv. Jeg mener imidlertid dette er noe sprøyt fra ende til annen, da det tross alt er opp til enn selv hva en ønsker å benytte seg av, og hvordan. Dessuten glemmes de positive sidene ved faktisk å kunne nå folk 24/7, opprettholde kontakt med gamle venner, osv, osv. Men på enkelte områder, må også jeg innrømme ting var hakket bedre før.. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

->  Papirutgaven av bildene våre:  Nå mener jeg ikke ‘steinalderversjonen’ av et kamera, hvor en på død og liv ikke måtte få det minste lysglimt inn på filmen, osv. Likeså har det så visst sine fordeler å kunne lagre bildene på nett istedet for i en bankboks full av negativer. Ikke desto mindre savner jeg at bildene faktisk ble fremkalt, for så i verste fall å bli liggende i daterte mapper, mens de virkelig kom til sin rett i forseggjorte scrap-books. Man kan selvsagt bare printe ut bildene på fotopapir og gjøre det samme i dag, men hvem gidder å rote seg gjennom havet av mobil- og digitale kamerabilder for å finne scrapbook-materiale? Ikke jeg iallfall!.. Den ideelle ‘fotoalderen’ i mine øyne, er derfor den overgangsperioden hvor du leverte inn bildene til fremkalling, hvor du i tillegg til selve bildene fikk med en diskett eller noe for å legge de inn på data i tillegg.

->  Barneoppdragelsen:  Selv er jeg blant de aller siste som fikk en barndom hvis fysiske fostring gjorde at vi vokste opp til sterke og motstandsdyktige voksne. Vi var såvisst opptatt av hygiene, men ikke så til de grader at immunforsvaret ikke ble utsatt for den nødvendige dritten som kreves for en ideell utvikling, liksom vi ble passet på, men ikke så til de grader at vi ikke falt og slo oss med jevne mellomrom. Som de siste, får en jo en klar sammenligning med de første som vokste opp med overbeskyttelsen, der de kun unntaksvis ikke er så asmatiske og allergiske at de knapt nok enhver å puste mellom april og oktober, og har en fysikk så preget av mangelen på fysiske utfordringer at uttrykk som ‘dårlig rygg- og til bens’, ‘migreneplaget’, og den slags er vel indoktrinert i 18-20 åringers dagligtale.

->  Nærbutikken:  Et annet fenomen jeg akkurat rakk å bli født tidsnok for å minnes, er nærbutikken; Den lille dagligvarehandelen hvor betjeningen kjente nær sagt hver kunde personlig, og aldri hadde det for travelt til prat, personlig service, og i det hele tatt gi en følelsen av at det at akkurat du kom å handlet gjorde dagen deres.. Dette har faktisk preget med til den grad at jeg den dag i dag gjør mine butikkvalg ut i fra betjeningen, og hvor nært opptil barnehagealderens nærbutikkminner de kommer. Jeg går derfor glatt forbi Rema-butikken 50 m borte i gaten, uansett drittvær og hva det ellers måtte være, for å handle på Extra en km unna.

Da viser det seg at svikt i teknikken har sørget for at innlegget ikke dukket opp på hjemmesiden, slik at det ikke er annen råd enn å publisere det i ‘innpakket’ utgave. Dette innebærer imidlertid ikke noe mer omfattende enn et klikk HER, eller på bildet under, og du er der! 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Dette innlegget består i bunn og grunn kun av et enkelt spørsmål, spesielt rettet til dere som er foreldre, eventuelt jobber med barn:

Ville du klart å lese følgende bok for din lille sønn eller datter (i barnehagealder)?? 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Jeg hverken har, har planer om å få eller arbeider med barn, så dette med unger og oppdragelse er så langt i fra det jeg kan mest om, for å si det sånn. Men jeg kan allikevel si med 100% sikkerhet at dette her ville jeg aldri kunnet sitte å lese med barnestemme og ‘straight face’ med småfolk i barnehagealder som publikum!

Den ordrette betydningen av begrepet ‘influencer’, er noe eller noen som utøver innflydelse på/påvirker andre. Hva som påvirkes, er alt fra meninger og holdninger til hva som ansees for å være pent. Hva hvem som påvirker andre angår, er svaret på dette i realiteten alle, i form av at vi alle har en innflydelse over de vi omgås. Men når det er snakk om å være en influencer, eller påvirker, om du vil, krever det at en, i kraft av ens yrke og/eller posisjon i samfunnet har en større påvirkningskraft og/eller når ut til flere mennesker enn hva tilfellet er for andre. Ergo, er alt fra lærere (og da spesielt på videregående), trenere og ledere innen idrettsforeninger, ungdomsklubber, osv, politikere, og journalister å betrakte som påvirkere i tillegg til bloggere og SoMe-profiler.. 

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Nå har imidlertid verden enda til gode at en journalist, skuespiller, lærer, eller noen andre for den saks skyld har tatt i bruk denne influencer-tittelen. Dette er en tittel som kun henviser til de som utøver innflydelse gjennom blogg og/eller sosiale media. – Dvs. de innenfor disse virksomheter som så seg berettiget til en opphevet status/stillingsbetegnelse. For mitt vedkommende, liksom jeg far forstått også gjelder de fleste andre, var ‘influencer’ kun den engelske betegnelsen for en som utøver sin innflydelse på omverden/omgivelsene, hverken mer eller mindre, før det plutselig, fra den ene dagen til den andre braste inn i vokabularet som en erstatning for det som inntil da hadde gått under begreper der den respektive virksomheten hører hjemme; SoMe-profil, YouTuber, Instagram-profil, blogger, osv.

Personlig, anser jeg innføringen av dette begrepet for å være blant de aller tåpeligste begrepsinnføringene i løpet av min fartstid på planeten. Demonstrativ som jeg er, har jeg faktisk sluttet å følge folk etter at de har tatt i bruk denne betegnelsen for sitt virke. Javel, det er kanskje litt i overkant drastisk, objektivt sett, men jeg klarer bare ikke respektere folk som søker å heve status i form av en tittel.

Med tiden, har imidlertid også jeg på sett og vis tilegnet meg en viss aksept av at influencer-begrepet nok er kommet for å bli, men det burde da vitterlig settes visse krav til den innflydelsen som utøves for å kunne titluere seg som ‘influencer’. Jeg mener.. Når en såpass stor andel av befolkningen faktisk er i en posisjon hvor de i større eller mindre grad påvirker omverdenen, burde det da i anstendighetens navn kreve ‘noe ekstra’ for å kunne passere under denne betegnelsen..

Med dette, mener jeg først og fremst at de som insisterer på å gå under betegnelsen ‘influencer’ burde underlegges visse betingelser i hht hvordan de benytter stemmen sin. For å inneha en tittel som tilsier at en geskjeftiger seg med å påvirke andre mennesker, bør det rett og slett dreie seg om noe som har en viss ‘tyngde’, for å si det sånn.. Her må jeg bare skyte inn at det overhodet ikke er min mening å underminere det arbeid som legges ned i mote, skjønnhet & personlige blogger. Jeg mener bare at ordets betydning, sammen med alt det som finnes av andre innflydelsesrike grupper, posisjoner & stillinger forøvrig, blir malplassert som betegnelse for de hvis virke dreier seg om slikt som å vise omverdenen hva de har på seg den aktuelle dagen, selfies iført bikini og undertøy, eller baguetten de er i ferd med å innta. Påberoper du deg å være profesjonell påvirker, bør det faktisk dreie seg om verdier, meninger og holdninger i en eller annen form. De forut nevnte passer imidlertid som hånd i hanske til sine opprinnelige titler som nettopp livsstil/mote/skjønnhetsblogger, Instagramprofil, YouTuber, etc. uten at dette betyr at det ene er gitt å ha noen overordnet status over det andre av den grunn. -Det er bare mer passende i forhold til det virket som faktisk bedrives!

Tidligere har jeg samlet mine blogganbefalinger i samlet tropp, men denne gangen tenkte jeg å gjøre litt mer ut av det ved å ta for meg en om gangen (i mer eller mindre alfabetisk rekkefølge). Først ut, har vi ‘søppelkaninen’ selv, BUNNYTRASH (alias Roger). Kort fortalt, har det seg nemlig slik at dersom det skulle finnes en mannlig versjon av meg, så vil det etter alt å dømme være Roger (Jeg mener.. Fyren deler jo til og med min dragning til menn)..  

Annonsørinnhold

Vårens aller fineste sneakers til henne

Ut i fra innledningen, er det vel i grunnen unødvendig å presisere at denne metaforiske gnageren, alias Roger, er blant de jeg virkelig har funnet tonen med i denne bloggverdenen, i tillegg til å være en jeg også har et ønske om å møte ‘in person’. Mannen er kort og godt et av de mest interessante mennesker jeg har vært borti.

Roger innehar nemlig denne spesielle dybden, om en kan kalle det dét; Den litt uhåndgripelige visdommen og interessante fremtoningen som gjerne følger de hvis livsløp har vært alt annet enn en pikknikk. Videre, er dette en mann som sitter på like mye kunnskap som han har sterke meninger, hvilke har en sterk tendens til å sammenfalle med mine, liksom det heller ikke her finnes noen restriksjoner i hht å bryte med de politisk korrekte rammer. Dette er en mann som ikke går av veien for å banne i kirken, for å si det sånn!..

Dette blir imidlertid virkelig interessant i det vi så ofte taler samme sak, men i og med vi begge er glødende opptatt av å gjøre oss opp meninger på selvstendig grunnlag med ditto fremskaffing av saksfakta på egen hånd, blir det ofte at vi benytter oss av ulike argumenter for å tale samme sak. Følgen er at jeg har lært enormt fra å følge denne bloggen, og selv om du ikke nødvendigvis deler hans syn, vil jeg like fullt anbefale utgivelsen på det varmeste dersom du er blant de som ser på det som en berikelse å få et videre perspektiv på ting.

Men denne hardtslående samfunnsynseren har også en langt mykere side, hvilken så til de grader kommer til uttrykk der det er snakk om hans ‘bedre halvdel’ som går under det smått ironiske tilnavnet ‘Snuppen’. Det har seg jo, som jeg var inne på innledningsvis, at ‘Snuppen’ såvisst ikke er den vevre kvinneskikkelsen som jeg vil tro de fleste ville assosiert et sådant tilnavn med, for ‘Snuppen’ er intet mindre enn en røslig kar som hverken later til å ha noe vevert, sart eller kvinnelig over seg, og det er nettopp dette paradokset som gjør det så fullkomment.

Jeg anbefaler dermed på det varmeste å la turen videre gå til Bunnytrash, hvor du lett kan komme ved å klikke HER.

Det er ikke mer enn noen få uker siden jeg hadde et innlegg om at blogg-Norge er i endring. Grunnen til at jeg er inne på samme tema allerede nå, er at ting later til å ta fullstendig av her!..

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

I løpet av måneder, har blogg-Norge gått fra å være dominert av ’20-something’ rosabloggere til snart å være fullstendig overtatt av samfunns- og temabloggere! La meg for all del få presisere at jeg på ingen måte er misfornøyd med denne eksploderende økningen i variasjon hva denne genren angår, for det er både en berikelse for blogg-konseptet som sådan, og en masse mer som interesserer meg!

Min reaksjon, skyldes det besynderlige i at alle disse rosabloggerne gir opp sin årelange gesjeft mer eller mindre på likt! Jeg har jo forstått at de har vanskeligere å få spons for tiden, og siden virksomhetene deres har vært linket til SoMe, og da spesielt Instagram, skal det være mer å hente der. Men alikevel.. En god chunk av insta-følgerne deres, har jo unektelig kommet deres vei grunnet bloggen! Så selv om de virksomhetene som er tjent med å sponse de ‘rosa’ virksomhetene later til å prioritere Instagramprofiler for øyeblikket, slik at denne derfor syntes mer lønnsom enn bloggen, burde vel noen ha fortalt de at selv om bloggen ikke nødvendigvis er så himla inndrivende akkurat nå, så har dere jo selv linket plattformene deres så til de grader sammen at bloggen vil øke verdien på Instakontoen i form av flere besøkende.. – Men det blir ikke meg, -utover dette innlegget i en blogg jeg tviler på har den helt store apellen til 18-24 -åringer.. – Jeg er nemlig såre fornøyd akkurat slik det er! (Ikke sånn og forstå at jeg vil de ‘rosa’ til livs, for de utgjør en viktig del av mangfoldet. Det jeg mener å fremme, er en ballanse, både i hht innhold/tematikk, målgruppe, kjønn, osv, osv).

Dette til tross, har jeg nå en nagende følelse av at frafallet i betydelig grad har sin årsak i at gruppen det her er snakk om, fremdeles befinner seg i en alder der man higer etter å gjøre som ‘alle andre’, -eller ‘alle’ blir vel litt feil å si, da det nå som før dreier seg om de andre som er kule. -De en ønsker å identifisere seg med.. Får bare håpe de vokser det av seg, for vi har da virkelig ikke behov for at en ytterligere større andel av befolkningen slutter seg til den berømmelige ‘bermen’ som dilter etter den politisk korrekte ‘bjellekua’..

I desember (2020) blir en mann funnet død i leiligheten sin. Man kan selvsagt umiddelbart konstantere at han ikke akkurat døde i går, for å si det sånn.. Men i det man tar en titt på melkekartongen, blir sjokket fullkomment, for datostemplingen på denne viste at innholdet var best før ett eller annet tidspunkt i det herrens år 2011! Hvordan er det mulig at et menneske kan ligge død i en Osloleilighet, hvor det er både naboer og vaktmester, i nesten 10(!) år?? 

Greit nok at mannen var pensjonist, slik at penger tikket inn på kontoen hans månedlig, og boutgiftene ble trukket automatisk. Virkelig absurd blir det først når det kommer til at samtlige rundt ham (eller burde ha vært rundt ham) har kunnet holde det gående i et helt tiår uten å reagere! Om ikke annet så må det jo ha vært en god periode hvor det har luktet noe helt for jævlig i den oppgangen, for det er jo ingen dør som kan klare å blokkere for den stanken som etterhvert må ha utviklet seg der inne!

Videre svarer naboene de gikk ut i fra at fyren enten hadde flyttet eller havnet på en eller annen institusjon. Deres passive holdning til at en leilihet i oppgangen deres forblir urørt i all denne tiden, er i seg selv hinsides all galskap. Men at gården på toppen av alt hadde vaktmestertjeneste, tar det surrealistiske i denne tragedien til et helt nytt nivå. Det var nemlig i forbindelse med at han måtte inn for å foreta en eller annen form for rutinearbeid som førte til at denne døren til slutt ble åpnet, og mannen funnet, og jeg har mer enn nok erfaring med vaktmestertjeneste til å vite at en bygår hvor vaktmesteren ikke har vært nødt til å komme inn i leilighetene på et helt tiår til ende må være verdensrekord med hinsides margin! Herregud, selv i min 4 år gamle leilighet er det jo ett eller annet flere ganger i året; Alt fra at vannet er frosset vinterstid til oppdatering på brannsikkerhetsutstyr! Hva med utskiftinger av vinduer? Sikringsskap??

At fyren var en enstøing, er jo åpenbart, men han hadde nå en gang vært gift hele to ganger, hvilket har resultert i flere barn. I dette ligger jo at han har hatt en greit stor familie, hvorpå han på ett eller annet vis har greid å få til det kunststykket ikke å være på talefot med noen(!) av de! – Så til de grader har de altså kommet på kant med ham at de har ekskludert ham fra livene sine så til de grader at ikke en eneste en av de hverken har forsøkt å få fatt i ham, om så bare av rent formelle grunner, og ei heller har noen reagert på at de ikke har hørt så mye som et pip fra ham på hva som minst må ha vært en tiårsperiode!

Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan noe slikt kan ha vært mulig..