Nå har altså værgudene hauset opp til skikkelig julestemning i ukesvis, for så å herpe dette her totalt i siste sekund. Jeg legger meg imidlertid ikke ned for å dö uten kamp, så jeg masjerer resolutt ut i sörpen i den hensikt å tviholde på inntrykket av hvit jul..
Et frosset julehjerte hadde i det minste de nevnte guder ansett meg forunt..
årets
STJERNESKUDD!
Nå er vi riktignok litt forsinket i årets program grunnet stort arbeidspress også utenfor bloggen i helgen som var, men non the less er nettet i ferd med å snøre seg sammen til morgendagens grand finale av årets gryXen-awards. Vi åpner derfor ballet med den prisen som i utgangspunktet var satt opp for lille julaften; Nemlig prisen for årets stjerneskudd.
Som tittelen antyder, går altså denne utmerkelsen til den bloggeren som har hatt størst fremgang det inneværende år. – Og her var vinneren klar som dagen; For prisen for ‘årets stjerneskudd’ kunne selvsagt ikke bli andre enn…
Klikk her for gårsdagens utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Det skulle ikke gå mer enn noen måneder fra vår nå abdiserte bloggerkonge og ‘kokkejævel’, Asbjørn, hadde sendt sitt siste innlegg ut i eteren før det brått, ja helt ut av det blå, egentlig, fyker en ny kokk rett til tops for å ta over der ‘gamlekokken’ slapp; Altså Toms matprat. Så om vi ser tilbake til årets begynnelse, er på sett og vis ringen sluttet med at vi nå går ut av dette året med ‘the same shit, different chef’,for å si det sånn.
Denne prisen har sin forklaring i form av topplisten den siste tiden, hvor det altså er kronet en ny konge av blogg-Norge. Vi undersotter vil derfor gi vår ærbødige hyllest til majesteten på denne lille julaften med et 3×3 hurra og leve kongen!
årets
MEDBLOGGER!
Også i dag blir det to prisutdelinger i hht å få tatt igjen det tapte etter helgens jobbmaraton i restauranten. Så mens vi tidligere i dag delte ut prisen for årets moteblogger, er det nå dags for å kåre årets medblogger. Hva som ligger i denne kategorien, er simpelthen det å være en forbilledlig kollega. Og forbilledlig bloggerkollega er vitterlig dagens vinner, hvilket hun ikke minst har vist til fulle gjennom genuint uttrykt glede og begeistring for samtlige av årets gryXen-vinnere, selv i de kategorier hun selv har vært blant de fremste kandidatene.
Og årets gryXen-vinner for beste medblogger er…
Klikk her for gårsdagens utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Dette er en av de få kategorier der kåringen ikke var foretatt i god tid før utdelingen fant sted, og en sentral årsak til dette, er nettopp fordi det er en kategori der det ble ansett nødvendig å få med en så stor del av gryXen-dagene som mulig inn i vurderingen.
For de av dere som enten selv er bloggere eller har en viss kjennskap til de fleste aktørene innenfor blogg.no vil etter etter alt å dømme stille dere noe undrende til hvordan det lot seg gjøre å foreta en slik kåring, da den respektive stallen er fylt til randen av tilsvarende kvalifiserte kandidater til denne prisen. I utgangspunktet var planen den at dersom ingen skulle utmerke seg i løpet av gryXen-dagene, på ett eller annet vis, skulle den gis til samtlige som har bistått positivt for miljøet som en ‘honerable mention’.
Men etterhvert som de ulike kåringene ble ferdigstilt, så var det en blogger som skulle bli den som akkurat ikke nådde opp i flere kategorier. Og når så den samme bloggeren er blant de aller fremste gratulanter til samtlige vinnere, så endte denne i utgangspunktet umulige kåringen med å nærmest bli for en ‘no-brainer’ å regne. For om en så aldri så mye ynder å regne seg selv som en storsinnet person som selvsagt unner andre de seire de får, og gleder oss hjertelig på deres vegne, om så de respektive seire har gått aldri så mye på bekostning av oss selv, så er det faktisk de færreste av oss som klarer å leve opp til en så total uselviskhet som dette innebærer.
Ja, de fleste av oss evner å dytte det grønne monsteret effektivt til side i det vi klistrer på oss smilet og avgir våre gratulasjoner. Men herifra til å faktisk å legge igjen personlige hilsner til våre respektive overmenn etter å ha tapt på målstreken, er vitterlig mye lenger enn det høres ut!
Det er m.a.o gryXen -juryen en sann glede å få gi vår ærbødige hyllest til denne dronningen av en medblogger.
Det er vitterlig ikke bare terskelen for krenkelser som har blitt senket så lavt at det er absurd. For dette ville nemlig ikke kunnet la seg gjøre uten at terskelen for å ‘legge seg flat’ med uforbeholdne beklagelser foretok et tilsvarende nivåfall da det ene jo muliggjør det andre. Greia er bare at denne siden av saken er viet forsvinnende liten oppmerksomhet, hvilket er særs merksnodig, spør du meg. Jeg mener.. Det er jo helt utrolig at alt det iditiet som er blitt beklaget i riksdekkende media nærmest har fått passere i stillhet!..
I det jeg får se hva som ligger bak overskriften jeg klikket inn på av rent tidsfordriv, regelrett kastes jeg hodestups ut av den sløve tilstanden til den motsatte ytterlighet på brøkdelen av et sekund. Det som får fyrt opp det som er av plugger på dette viset, er at selveste NRK legger seg paddeflate i beklagelser etter at komiker Markus Nerby klarte å pådra seg et kobbel av krenkede etter å ha dratt en vits med referanser til (hold deg fast!..) hungersnøden som rammet 1800 -tallets Irland i humorprogrammet 24 strerners julekalender.
Spesifikt, besto den angivelige ‘dødssynd’ begått av den respektive komikeren av han i forkant av den inkluderte konkurransen den 16, sier følgende (jeg siterer):
– “Akkurat som i Irland i 1845: Sistemann til poteten har tapt”.
..- Hvilket refererer til hungersnøden som skal ha tatt livet av et sted mellom 1-3 mill. irer fra 1845 til 1849. Greit nok at dette var en tragedie uten sidestykke da den rammet, men at man skal kunne tas til etterretning etter å ha påberopt seg en krenkelse over dette her i Norge anno 2022/23, er faktisk så til de grader absurd at det oppleves surrealistisk; Jepp.. Jeg har altså måttet gå tilbake å dobbeltsjekke at dette faktisk hadde skjedd i virkelighetens verden, og ikke jeg som hadde blandet drøm og virkelighet.
Her er det jo klin hakke umulig å si noe om hva som er mest skrudd av å la seg krenke av en rundt 180 år gammel tragedie, eller å legge seg paddeflatt med de dypeste, uforbeholdne beklagelser ovenfor disse teflonhodene! For her ble det vitterlig beklaget, og det både dypt og indelig! (Jeg siterer):
– “Vi har fått inn et par klager på dette som går på at dette fortsatt er sårt for mange og ikke bør vitses med”, sier prosjektredaktør Mirja Minjares til Dagbladet, og legger til:
– “Vi er lei oss for å ha fornærmet folk med denne bemerkningen, det var ikke vår intensjon. Vi reagerte ikke på det underveis, da det pekte på en tragedie som skjedde for så lenge siden”.
Så dere reagerte ikke på at en såpass tilårskommen hendelse kunne avstedkomme krenkelser i dagens Norge, Mirja?..
– Neimen no shit, Sherlock! -sier nå jeg, for det er ikke bare at ingen ved sine fulle fem ville ofret dette en tanke. Det burde da vitterlig heller ikke kunne la seg gjøre å vinne frem med en klage som tar menneskelig idioti til et helt nytt nivå!
Jeg mener.. Nå må folk se å få et minstemål av ‘baller’ her! For at det beklages ovenfor disse krenkede her oppleves faktisk provoserende, da den åpenbare reaksjonen på dette her skulle vært å vist seg kapabel til å kunne stå inne for noe som helst ved å gi beskjed at ‘dette ser vi overhodet ingen grunn til å beklage- eller i det hele tatt la oss affisere av. Det er selvsagt ikke våre intensjoner at noen skal bli såret av uttalelsene våre, men vi er nødt til å operere med et minstemål av takhøyde’.
Som meningsytrer har jeg jo også lagt merke til hvordan så alt for mange trekker tilbake uttalelser etter selv det minste tilløp til krenkelser, hvilket faktisk er intet mindre enn en trussel for ytringsfriheten! Videre, mener jeg også at man på forhånd burde vite hvilke uttalelser som vil være potensielt ‘brennbare’, for så å tenke seg om to ganger i hht hvorvidt dette er noe en fullt og helt kan stå inne for før en kringkaster det respektive budskapet. Om en er usikker på om svaret på dette spørsmålet er ‘ja’, så er det ubestridte alternativet rett og slett å holde kjeft i utgangspunktet! Jeg er vitterlig ikke perfekt, men jeg har nå i det minste enda til gode ikke å kunne stå 100% inne for det jeg legger ut i offentligheten, uansett hvor kontroversielt dette måtte være i allmennhetens øyne..
årets
MOTEBLOGGER!
Den neste kategorien trenger neppe noen forklaring. Ei heller ser jeg noen grunn til å gå rundt grøten i hht den utkårede, da vinneren faktisk må sies å være like åpenbar som kategorien.
For i år, som i fjor, går gryXen -prisen for beste moteblogger til the one and only…
Klikk her for gårsdagens utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Moteblogger-kategorien går så langt tilbake som selve blogg-genren, og har derav selvsagt vært så rosa den kan få blitt. Men om du tror de rosa har tatt med seg glamouren ut av denne kategorien, så tar du skammelig feil!
For å begynne med dama selv, har, så vidt meg bekjent, ikke en eneste en av de rosa her til lands kunnet føre opp modell på CV’en. – Det kan vitterlig Anne! Få, om noen, kan nemlig skilte med et tilsvarende antall ukebladforsider- og opptredener på motesidene enn nettopp denne dama. – Og som ikke det var nok, holder hun fremdeles koken i det hun (utrolig nok) har bikket de 60! Ikke at det er det minste rart, da selv gryXen -juryen, som selv har lekt seg litt i denne bransjen, enda har til gode å møte på noen som overgår bildene til Anne..
Disse ferdighetene tar hun altså med seg inn i bloggen Annebe i tillegg til sin Instagramkonto i form av de lekreste antrekk til alle anledninger og årstider. Her kommer vi imidlertid ikke utenom det komiske ved Annes persona; Hun er nemlig fullstendig blind for det faktum at hun er lysår unna å representere normen innenfor egen aldersgruppe! Så her merkes innlegg og poster med slikt som ‘antrekk 60+’, mens hun i realiteten vel må kunne antas å appellere til flere 20 -somethings enn de over 60 hun henvender seg til i introene sine. Undertegnede jury har ved flere anledninger forsøkt å få denne dama til å få en ide om hvor oppsiktsvekkende stilig hun er, men dog tilsynelatende til et sted mellom minimal- til ingen nytte, da det like forbannet påpekes både rynker og det ene med det andre av skavanker det kun må være henne som mener hun har. For Anne er nemlig et av de menneskene hvis skjønnhet og eleganse øker med alderen.
GryXen juryen er ikke et øyeblikk i tvil om at Anne like forbannet vil være ønsket til å pryde magasincoverene når hun er 85 dersom hun skulle ønske det. Og skjønnhet blir som kjent virkelig noe å skrive hjem om når det indre er tilsvarende, hvilket vitterlig er tilfellet hva denne dama angår.
Så her er det bare for en borderline ‘lekemodell’ å bøye seg i støvet i all ærbødighet, og gi sin uforbeholdne hyllest til motedronningen av blogg-Norge.
De siste par tiårene, er den elementære retten til privatliv og anonymitet som er nedfelt i Grunnlovens §102 blitt redusert til et punk der den ikke kan sies å være stort mer enn en papirbestemmelse. Dette er grunnet i den tett opptil kollektive ideen om at innsyn og myndigheters invadering i ens private sfære kun er den til last som har ‘noe (ulovelig) å skjule’, hvilket er så manipulerende det kan få blitt i kraft av den hersketeknikken det utgjør i hht de som forsøker å ta til motmæle. Det begynte så ørlite og pent, men når en først har begynt å skrenke inn på en rettighet av denne typen, vil en fortsette å gnage seg innover til det ikke er mer igjen. – Hvilket det nå syntes hevet over all tvil at selveste ytringsfriheten er på god vei til å lide samme skjebne..
Den komplette vaksineforvirring!
Som om ikke det å oppleve at selveste ytringsfriheten er under ‘angrep’ var mer enn urovekkende nok, så angripes den på toppen av alt fra to sider;
1) Innskrenkninger i lovs form:
Dette punktet er representert ved innføringen av den såkalte ‘rasismeparagrafen’, der vi altså hadde et sett uttrykte holdninger et bredt lag av befolkningen tok avstand fra som så blir avskåret fra å inkluderes av ytringsfriheten ved at de vedtas redefinert til ‘hatytring’, mens det i følge de utspekulerte hoder kunne fastslå at det var kun meningsytringer som var omfattet av denne grunnleggende rettigheten. Her må jeg få presisere at dette overhodet ikke er en argumentasjon for- eller imot hva fremmedkulturelle og øvrige minoriteter angår, men en argumentasjon som ene og alene går ut på å skrenke inn på grunnleggende rettigheter.
For det har seg nå en gang slik her i verden at absolutt ALT har sin pris.. En får ikke engang slikt som demokrati- og ytringsfrihet uten å måtte betale en pris for det! Hva demokratiet angår, er det jo bare å se på hva som skjedde ved det amerikanske presidentvalget i 2016 i det den allmenne ignoransen viste seg så utbredt at idiotene fikk bestemme. – Og når det kommer til ytringsfriheten, har vi altså dette med at denne krever at det også gis rom for de mest avskyelige holdninger å få komme til uttrykk.
2) Låste plattformer å uttrykke seg på:
Her har vi den amerikanske modellen i et nøtteskall; Full ytringsfrihet, da absolutt alt fritt kan ytres uten restriksjoner what so ever. Problemet er bare at denne uinnskrenkede friheten til å utbasunere hva det enn måtte være ikke er verdt en dritt så lenge det ikke finnes en forbannet plattform å uttrykke seg på for de som faller utenfor de politisk korrekte rammer. Nær sagt alt av sosiale medier kjører jo sitt eget regelverk for hva som tillates uttrykt, både i hht enkeltsaker og hele emneknagger. Det mest urovekkende i mine øyne, er jo da det praktisk talt unisone forbudet mot å uttrykke seg kritisk til religion. Fra mitt ståsted, er dette ensbetydende med et forbud mot å rette kritikk mot hva som vitterlig er roten til alt ondt her i verden!
Men non the less, altså.. Hva er ytringsfriheten verdt der en utestenges fra de plattformer det er mulig å få ytret seg på??
Og som om ikke dette var nok, har vi i tillegg den berømmelige massesuggesjonen der en brått kan miste både jobb og anseelse dersom en ytrer seg på tvers av folkemeningen. I beste fall blir en presset til å trekke det respektive utsagn tilbake med en beklagelse, mens en i motsatt fall altså brått står uten jobb. – Hvilket overhodet ikke er betinget av noen sammenheng mellom det ytrede budskap og arbeidets karakter. Allikevel er det ikke en kjeft som reagererer på at dette ikke er i tråd med grunnlovens prinsipper, for det er da aldri vært snakk om at vedkommende skal holdes strafferettslig ansvarlig!
Og da kan jeg ikke annet enn å føle en nagende uro over hvor lavpannet denne primaten hvor vi har vår artstilhørighet faktisk er, når det tilsynelatende er nada kobling i hht at straff og forbud vitterlig ikke er begrenset til det rent juridiske!
Så kommer vi altså dithen at en må spørre hva som kan gjøres i hht til dette problemet. – Og beklageligvis kan jeg for mitt bare liv ikke komme opp med en dritt dersom ikke en betydelig del av befolkningen får kvittet seg med skylappene de går rundt med, og ser hva som faktisk skjer rett forran øynene deres..
årets
MATBLOGG!
Så var det altså dags for kategorien hvor GRYXEN -juryen stilte med dårligst utgangspunkt m.h.t kjennskap til de aktuelle utgivelser. Dette kan nok i utgangspunktet syntes noe paradoksalt, tatt i betraktning dennes virke i restaurantbransjen, men det er nettopp dette som grunner de manglende besøk hos landets matblogger, da tilgangen til mesterkokker gjør kokkelering unødvendig.
Men skal en utføre en kåring med respekt for seg selv, så har en pent å lese seg opp, hvilket så nevnte jury har gjort til fulle, slik at den dermed har klart å evaluere seg frem til at beste matblogg i det herrens år 2022 er…
Klikk her for gårsdagens utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Matbloggene er så til de grader i vinden for tiden at de nærmest er blitt for de nye rosa å regne, så her var det vitterlig mange om beinet, for å si det slik. Men til tross for det høye antallet utgivelser av upåklagelig kvalitet, så avstedkom utvelgelsen, til juryens forbløffelse, overraskende greit, da den umiddelbart innså at det var ett eller annet ved Mors middag som gjorde at den skilte seg ut fra de øvrige av sitt slag. Når sant skal sies, var det nærmest mer hodebry i hht å få satt fingeren på hva det faktisk var som utgjorde dette ‘lille ekstra’ ved akkurat denne bloggen.
For det var faktisk ikke de flott forklarte lekre, men dog folkelige oppskriftene som utgjorde tungen på vektskålen denne gang, for her syntes igrunnen de fleste å være såpass jevne at dersom en ikke hadde hatt noe annet å gå etter, ville en kåring vært borderline umulig. Det Mors middag hadde i større grad enn de øvrige, var imidlertid at de respektive fremgangsmåter og ingredienser var formidlet iform av en tekst, snarere enn den oppramsing som er normen hva denne genren angår. En føler m.a.o at en faktisk blir litt kjent med ‘mor’ selv igjennom disse oppskriftene, uten at det noe sted går utenfor tema. Det er rett og slett som om bloggeren forteller akkurat DEG som leser hvordan en går frem for å fremskaffe de ulike rettene, og ikke x-antall lesere. M.a.o er formidlingen på forbløffende vis gjort personlig, samtidig som den ikke inneholder spor av ‘svada’.
Dersom den dag kommer, hvor gryXen -juryen brått er etterlatt til seg selv m.h.t å fremskaffe en middag utover det å koke/varme opp hel- og halvfabrikata, så settes kursen definitivt straka vegen til Mors middag Da tror jeg nemlig ikke følelsen av å være alene ute på syltynn is vil være så fremtredende, da jeg med denne damas utgivelse ved min side vil føle at jeg har denne trygge og gode morsskikkelsen i ryggen som med kjærlig omsorg styrer den evneveike eleven trygt igjennom.
Så med dette kan altså denne i overmåte bortskjemte juryen med sitt umistelige kokkepar bare gi sin ærbødigste hyllest til denne middagsdronningen som forbarmer seg over den mindre heldigstilte øvrigheten..
årets
BOKBLOGG!
Kategorien ‘årets bokblogg’ gir seg vel igrunnen selv; Dette er altså prisen for den bloggen som har kunnet skilte med det mest rikholdige- og varierte av bokanmeldelser i løpet av året som er gått. Og prisen for beste bokblogg 2022 går til..
Klikk her for siste utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Altså… En har leseglade/beleste mennesker, en har særs leseglade/beleste mennesker, -og en har Mariann S. Tokle, aka Lilla sjel. Aldri ville jeg en gang ha ansett det for menneskelig mulig å få med seg så mye av det som utgis på bokfronten som det denne dama kan skilte med! – Og alle som en blir inkludert i form av en 100% proff anmeldelse i Lilla sjel etter siste side er fullført, sammen med utfyllende linking til de siste anmeldelser slik at det greit lar seg gjøre å holde titt selv om en ikke rekker å få lest alt av blogger hver eneste dag.
Det er imidlertid ikke bare mengden i form av antallet bøker som omtales på bloggen som er lagt til grunn for at det nettopp ble Lilla sjel som skulle trekke det lengste strået hva denne kategorien angår. For antallet ville jo ikke hatt all verdens verdi i hht den objektiviteten som kreves for at en utgivelse skal kunne være GRYXEN-aktuell om det ikke hadde vært for at man her finner en tilsvarende bredde i hht genre. – I Lilla sjel finner en nemlig alt som tenkes kan av genre i skjønn forening; Romantikk, drama, historisk drama, biografi, krim, thriller, fantasy, fakta & fiction. – You name it, Mariann’s got it! Vi vanlig dødelige har jo gjerne våre favorittgenre, liksom vi har de vi overhodet ikke har noe til overs for, men her har vi imidlertid såvisst ikke med en vanlig dødelig å gjøre hva litteratur angår, for her får vi, som sagt, servert alt som er i bøtter og spann!
Så som den leseglade, dog vanlig dødelige GRYXEN-juryen jeg er, kan jeg bare gi min ærbødigste hyllest til blogg-Norges ubestridte litteraturdronning, Mariann S. Tokle, aka. Lilla sjel.
årets
FAMILIEBLOGGER!
Etter noen dagers opphold grunnet abnorme arbeidstider i GRYXEN-juryens øvrige virke i restaurantbransjen, er vi nå tilbake for den første av dagens to kåringer; Utmerkelsen for beste familieblogg av året.
Dette er en kategori hvor det på et lett gjenkjennelig vis fortelles fra et familielivs gleder, sorger, kaos, og komedier. Og den som har utmerket seg i størst grad i så måte i løpet av året som er gått, er ingen ringere enn..
Klikk her for gårsdagens utmerkelse!
Juryens begrunnelse:
Prisen for årets familieblogger er den andre utmerkelsen som er blitt til del igjennom publikumsnominasjoner, kontra de øvrige som er avgjort av GRYXEN-juryen alene, hvilket innebærer at her er det en dokumentert allmenn enighet allerede i utgangspunktet. Og det skulle vel i grunnen bare mangle om det ikke skulle hagle inn med nominasjoner for nettopp denne dama når noe slikt først ble innført i forbindelse med denne 2 sesongen av GRYXEN-awards, for dette er vitterlig en blogg som leverer!
Janne Nordvang er først og fremst en ukesblogger, i det hun hver søndag utkommer med et referat fra hennes eget- og familiens liv og virke i løpet av de siste 7 dager. – Hvilke ukentlige perler har gledet stadig flere lesere i løpet av en årrekke som strekker seg lenger enn de fleste som opererer i dette gamet. Janne klarte m.a.o å slå seg opp som voksen familieblogger midt i de rosabloggende 20 -åringers glansperiode, og det burde jo si det meste om hvilken storhet vi har med å gjøre. For like sikkert som søndagen følger lørdagen, er det at Janne Nordvang leverer varene i form av et gjennomført referat i form av alt fra tekst og bilder til egenkomponerte illustrasjoner fra uken som gikk. Og er det noe som kan slås fast hva familien Nordvang angår, er det at de iallefall aldri er kjedelig! I disse ukesreferatene blir vi i tillegg til en (tilsynelatende) konstant ostepop-gumlende Janne også kjent med hennes mann, tre særdeles fartsglade sønner og familiens katter, hvis liv skildres med en humoristisk snert og selvironi som er helt unik for denne bloggeren. Det geniale med denne bloggen, er best forklart ved at det er den perfekte hverdagslivsskildringen grunnet dens uperfekte fremstilling, hvilket gjør den til en blogg hvis berettelser har noe vi alle kan kjenne oss igjen i!
Blogg-Norge ville m.a.o vitterlig ikke vært det samme uten Janne Nordvangs ukentlige berettelser som gjør at også søndagen er blitt en dag å se frem til. Så med det, gjenstår det bare å gi vår ærbødige hyllest til ostepop’ens dronning, Janne Nordvang.
Bylandskap er ikke akkurat det jeg gjør mest av på fotofronten, men i det jeg var relativt tidlig ferdig på jobb i dag, tenkte jeg det kunne være artig å prøve seg på litt ukjente trakter også. Dessuten passer det jo bra med en aldri så liten serie urban julestemning nå, etter et par doser snøkledt natur på rappen..
