Om jeg kan sies å angre noe hva yrkesvalg- og liv angår, så er det at jeg ikke ble frisør. For ikke bare syntes jeg hår er utrolig artig å drive med. Jeg har nemlig også vist meg, på ett eller annet vis, å kunne ta det som faller inn under denne profesjonen forbausende lett. Bla.a har jeg tilegnet meg en serie klippeteknikker ved å se noen gjøre det, liksom jeg alltid finner ut av hvordan en foretar ulike fletter og oppsett (som f.eks fiskebeinsfletten som er avbildet her) m.m.
Det mest oppsiktsvekkende ved dette her, er at jeg overhodet ikke har vist tegn til å være praktisk anlagt på noe annet område! Med unntak av denne friseringen, ligger nemlig min styrke i så måte ene og alene på det teoretiske plan.. – Dvs. med et mulig unntak, om en regner slikt som stedsans for en teoretisk egenskap, for der er det nemlig fint lite naturbegavelse å spore. Så kanskje denne hår-greia rett og slett er en naturens noe forkvaklede ‘replacement’ for den ikke-eksisterende orienteringsevnen??
Her i Norge, og forsåvidt Skandinavia forøvrig, blir det å fremme mistanker om at det kan forekomme korrupsjon eller annen lyssky aktivitet i maktens korridorer automatisk avfeid og latterliggjort som konspirasjonsteorier. At slikt skjer i andre deler av verden, er vi helt og fullt inneforstått med, men i kjølvannet av QAnon og COVID-19 ble det tydeligere enn noensinne at muligheten for at det minste ‘snusk’ skal kunne forekomme her på berget er fullstendig utelukket.
Jeg kan i den forbindelse derfor ikke unngå å spørre hvorfor? Hva er det som gjør oss annerledes enn de øvrige av verdens befolkninger i så måte?
For all del.. Nå mener jeg på ingen måte at en skal tro alt en hører, -eller leser, for den saks skyld. En SKAL være kritisk, og i disse fake news -tider mer enn noen sinne. Dessuten ER det unektelig vanskeligere å komme unna med uregelmessigheter, skjulte agendaer og annet som ikke måtte tåle dagens lys for våre styresmakter enn hva tilfellet er i de fleste andre land. For ikke bare har vi et fungerende demokrati, i betydningen av at folket står fritt til å velge blant de nominerte partier, for ikke snakke om at selve stemmeavgivningen foregår i de fredeligste former. Det faktum at borgertallet ikke teller mer enn drøyt 5 millioner, gjør vitterlig også sitt til at det blir kortere vei mellom de styrende og de styrte, for å si det sånn, gjør det etter alt å dømme enda vanskeligere å operere i det skjulte.
Men det er så langt i fra dermed sagt at kongeriket Norge er kjemisk renset for all form for maktmisbruk, korrupsjon og skjulte agenda, i den grad at vi nærmest er pålagt å stole blindt på de folkevalgte uansett. Dessverre er det nemlig ikke slik at vi uten omsvøp, trygt kan tillate oss å feie alle raporteringer om det motsatte til side, og ta det innkomne ‘heads-up’ for gitt å være gal-manns verk uten rot i virkeligheten what so ever. – Og bare for å eliminere mulige misforståelser først som sist, så er dette et beviselig fakta, og ikke et meningsuttrykk.
Bare se for deg at du for så kort tid tilbake som for et år eller to siden var blitt fortalt at norsk politi og påtalemakt hadde fingert bevis over en lav sko i en av etterkrigstidens mest graverende straffesaker, og det så til de grader at hele rettergangen var et eneste komplott for å få trumfet igjennom en domfellelse.. – Jeg tør vedde på at du faktisk ville blitt provosert av at folk kunne slenge rundt seg med slike påstander, samtidig som du ville gått løs på de antatte idiotene som kunne tro på at noe så spinnvilt kunne skje her til lands. – For sånt lar seg da vitterlig ikke gjøre her hos oss, må vite! Vårt land er jo demokratisk, åpent og bunnsolid integritet som råder fra ende til annen. Vi snakker tross alt om Norge her, og ikke fucking Uruguay!.. For på dette område, gjelder ikke den antirasismen på steroider som i samfunnet som sådan er i ferd med å gå fullstendig av skaftet. Når det kommer til egen statsmakt og organ, er policyen at vi, i motsetning til nær sagt det som måtte være av jordens øvrige folkeferd, av natur er som kjemisk renset for alt som lukter av korrupsjon. – For det er kun sånt som gjøres av DE. At VI skulle kunne ha noe lyssky aktivitet gående i de offentliges rekker, er derimot fullstendig absurd..
[foto: Christian R. Christensen / TV”] Mannen som i 2001 ble utsatt for det groveste justismord som er avdekket her til lands, Viggo Kristiansen
Men så fikk vi altså gjenopptagelsen av Baneheiasaken med den påfølgende frifinnelsen av Viggo Kristiansen i fleisen. Omfanget av det som ble gjort for å få Viggo Kristiansen dømt som hovedmannen i den rettergangen som fant sted i 2001 er altså så hinsides at det er borderline umulig å ta inn over seg. For her er det ikke snakk om ett- og annet ‘råttent eple’ som har slått sine korrupte pjalter sammen. Her snakker vi korrupsjon av et omfang som ikke lar seg gjennomføre uten at det gjennomsyrer hele forbannede politietaten og aktoratet! – Og som om ikke dette var mer enn nok, så er det kun et tidsspørsmål før et minst like graverende justismord blir rullet ut i all sin korrupte gru; Nemlig Orderudsaken..
Nå er det sikkert de av dere som fremdeles tviholder på troen om det utelukkende ‘rene melet’ i posen hva ministeriet, og forsåvidt også våre stortingsrepresentanter, angår. For av våre tre statsmakter, er det jo disse to vi forholder oss direkte til i det daglige. Følgelig tenker en nok som så at det er et vesenskille mellom våre styringsorgan i form av storting- og regjering, og politi- og påtalemakt, -ja rettsvesenet som sådan, for den saks skyld. Det følger jo vitterlig av instansenes natur at vi ikke har det innsyn i de avgjørelser som foretas i de sistnevntes virke som vi har i hht de bestemmelser som foretas av de folkevalgte organer.
De to regjeringene, Solberg- og Støre, som opererte under pandemien ansees for utelukkende å inneha de nobleste intensjoner i sin ærligste/redeligste form. Men ER det virkelig så idyllisk her på berget??
Til de som måtte være i besittelse av den illusjonen.. Om det er så gjennomgående nobelt i det norske ministeriet, lurer jeg noe grassalt på hvordan dette lar seg forklare i forhold til slikt som beslutningen om å forsegle deler av de handlinger- og beslutninger som ble foretatt, fortrinnsvis av regjeringen, i anledning COVID-19 og det respektive vaksineprogrammet!? Min logikk tilsier nemlig at det å forsegle informasjon i flerfoldige tiår til ende er ensbetydende med et av følgende to alternativ: A) At beslutningen er relatert til rikets sikkerhet, hvilket kan utelukkes i denne sammenheng, da dette hverken har med militære anliggende- eller potensiell terrorvirksomhet å gjøre what so ever. B) At dokumentene inneholder informasjon om lyssky foretagende i maktens korridorer som hhv vil svekke- eller eliminere folkets overbevisning om det respektive rene melet- bestående av noble intensjoner og fritt for løgner.
På bakgrunn av de eksempler som her er bragt på bane, må det altså trygt kunne konkluderes med at Norge slettes ikke innehar noen immunitet i forhold til ‘snusk’ i statsmaktenes korridorer. Spørsmålet er altså ikke hvorvidt slikt forekommer, men i hvilket omfang…
I tillegg til å ‘gjøre et nummer’ ut av alskens rusk og rask jeg finner ute, syntes jeg det er artig å eksperimentere med å se hva jeg kan få ut av ting og tang jeg måtte ha for hånden. -Og slikt som sminke er jo priceless i så måte.
Her er det rett og slett en mascara som er avfotografert på et papirark sammen med en flytende leppefarge som er blitt smurt litt hist og her på nevnte underlag, før jeg har brukt bakgrunnsfjerner med null i slingringsmonn slik at den lar alt av skygger være igjen for effektens skyld.
Selv om jeg ikke vil utelukke noe som helst, må alikevel sannsynligheten for at globale kriser, som f.eks pandemien, var iscenesatt med vitende og vilje, sies å være forsvinnende liten. Men ikke desto mindre er det like forbamnet et faktum at den farmasøytiske industrien har vært forberedt til å gripe den muligheten som avstedkom denne for å profittere big-time. – Lik som de øvrige av verdens ledende industrier profitterer på de kriser og katastrofer som intreffer på deres respektive områder på det mest kyniske vis..
Det mest graverende eksemplet på kynisk utnyttelse av nød og lidelser for profitt, er imidlertid den som begås i forbindelse med krig. – En ting er den profitt som må kunne karakteriseres som slumptreff, i form av at et krigsutbrudd fører til en prisøkning på enkelte varer grunnet i en reduksjon av tilgangen på det/de respektive remedier. Det jeg snakker om, er de aktører som livnærer seg på det faktum at verdensfreden syntes å være et fullstedig uopnåelig fenomen; Hvilket vil si våpenindustrien.
For Norge sin del, innebærer altså dette i praksis at oljefondet ikke er å klandre profittering på den utskjeldte profitteringen som er blitt dette til del grunnet Russlands angrep på Ukraina. Hva den fortjenesteøkning som blir Kongsberg våpenfabrikk til del , vil det imidlertid være hinsides naivt å tro det ikke er timet- og tilrettelagt for i et omfang av uante proposjoner.
Om det så blir aldri så fortiet, så er faktisk Kongsberg våpenfabrikk en av verdens ledende foretak innen en av verdens mest innbringende industrier, og avstedkommer derav en innkomst til kongeriket som ligger tett opp til den som avstedkommer den viden kjente olje/gassproduksjonen. – Og er det noe som er sikkert her i verden, så er det at en ikke når toppen av den globale tinde hva våpenutvikling angår uten en policy bestående av den absolutte kynisme, for å si det sånn!
En av utallige drapsmaskiner av abnorme proposjoner som avstedkommer fra Kongsberg våpenfabrikk.
Men hvor forkastelig enn våpenutviklingen er i hht å profittere på lidelse, så kan en i det minste ikke si annet enn at de spiller med åpne kort, da det aldri er lagt skjul på virksomhetens hensikt; Å skape ødeleggelse og å ta liv i enorme omfang. Av den grunn, anser jeg dermed farmasøytindustrien for å være den den ypperste av all verdens kynisk profittering, da denne gir seg ut for å være grunnet i formålet om å redde liv og begrense lidelse, mens den i realiteten kun er ute etter å gjøre profitt. Dette fremkommer ved at det f.eks ikke legges noe arbeid ned i å finne en kur mot kroniske sykdommer, da det er hinsides mye mer å hente ved medisiner som fører til at folk kan leve med sykdommen..
Om farmasøyt- og våpenindustrien ansees som de værste, er de imidlertid så langt fra de eneste, da det er rekke tilsvarende områder, som f.eks energileverandørenes profitt på å få strømprisene til å øke så mye som mulig så lenge som mulig, bankenes profitt på renteøkning og inflasjon, osv osv.
Dette er realiteten i verden i dag. Dette er altså hvordan menneskeheten er blitt. For selv om C19 ikke ble konstruert, for så å bli plantet av personer på farmasøytindustriens lønningsliste, eller at Putins angrep på Ukraina ble kjøpt og betalt av adm.dir i Kongsberg våpenfabrikk, så fører det faktum at de utgjør verdens økonomiske stormakter til at de må sies å styre verden. – Hvilket de gjør med en jernhånd på steroider..
Det var bare ikke til å komme utenom ‘the furry five’ hva denne dagens bilde angår heller, da dette bildet av Pepsi som koser inntil Tufsa er ubetalelig motiv for en ‘kattemor’. Å få brukbare bilder av slike kosestunder er nemlig lettere sagt enn gjort. For det første, har de en egen radar når det kommer til kameraer pekende i deres retning som de har det med å benytte seg av til ren bildesabotasje. Dessuten er gjerne såpass store deler av ansiktene deres skjult at utkommet av forevigelsen gjerne ikke blir annet enn en pelsball der en ikke engang ser hva som er foran og bak. Men dann og vann, så vil det seg altså med å få tatt bilder som dette, som viser hvor hinsides herlige de er
En av grunnene til at jeg har valgt å vie mitt daglige virke til restaurantbransjen i tillegg til bloggen, er faktisk dette med å slippe å måtte opp i de grytidlige morgentimer. Men dann og vann, så kommer ei heller jeg unna å måtte opp- og ut i morgen-rushet, hvorpå jeg utgjør en regelrett voldsrisiko ovenfor den horden som på død og liv må ut i rush-tiden uten at det ligger noe tidsbestemt oppmøte til grunn..
Igjennom hele mitt yrkesaktive liv har jeg irritert meg grenseløst over at folk som ikke har noe de må rekke på død og liv må ut å gjøre sine ærender og gud vet hva i rushtiden. Inn på busser, t-baner og tog skal de, med all den tid de tar å få karet seg inn med alt fra barnevogner og skrøpelige bein i følge med rullator og faen hakke og hans oldemor slik at fremkomstmidlet forsinkes. Om mulig enda mer provoserende er vissheten om at de også drar ut for å bistå i å gjøre bilkøen enda lengre og mer saktegående enn den allerede er i kraft at at store deler av byen skal i samme retning på samme tid. I biltrafikken, er de imidlertid ikke identifiserbare, så dermed blir ikke irritasjonen rettet mot denne gruppen, men mot køen som sådan.
Det samme kan såvisst ikke sies i det man går over i de gåendes rekker, da de sørger for at ferdselen fra A til B blir den reneste hinderløypen i det de vralter av gårde, for så å stanse opp å virre litt rundt på et vis som utgjør en uforskammet stor andel av den respektive veibanen. Fullstendig uberørt av alle de som med ville, flakkende blikk og stressnivået til langt over hodet desperat søker etter en åpning de kan smette igjennom for å unngå ytterligere forsinkelser.. Det hele kulminerer så i det de gjerne dominerer køen som møter en i det en haster inn på en eller annen sjappe for å røske med seg en kopp espresso, en Redbull og et yoghurtbeger for med dette å ha håp om å kunne unngå at en går inn i de forryktes rekker også denne dagen..
(foto: samferdsel.toi.no)
At dette foregår før klokken har nådd de tosifrede tall, booster det hele med den iboende aggresjon som er kronisk før kl. 11, har ført til episoder der jeg rett og slett har ‘mistet det’ og derav ikke lenger evnet å opptre sivilisert, i det jeg har latt min mening om sånt som unødvendig tidsbruk for betaling, o.l slippe ut fra mine lepper. Enda verre er det kanskje at jeg med vilje har brast borti arm, skulder eller siden på en ‘fortausvralter’ som foretar en særs uautorisert stans, eller på annet vis vekker morragrettenhetens mistanke om med vitende og vilje sperre ferdselen for de av oss som faktisk HAR noe ute å gjøre på de respektive tidspunkt, slik at de bør ta et hint om den ‘waist of space’ de utgjør. Max uttelling her, innebærer at de har et drikkebeger e.l som skvulper over i sammenstøtet.
Visste du forresten at konseptet ‘road-rage’ forekommer like fullt på både sparkesykkel, tråsykkel og til fots, for den saks skyld som i bil? For det gjør det nemlig i aller høyeste grad!..
(foto; vy)
Sjokkerende, regelrett ondsinnet adferd, borderline psykopatisk, sier du?.. – Ja, visst faen er det ikke mye hensynstagen og nestekjærlighet å spore i dette her! – Jeg har da vitterlig ikke lagt noen føringer i den retning, har jeg vel!? Ei heller plager det meg det grann! For om det er dette du ønsker fra dine medmennesker du møter på din vei, så går du da for faen ikke ut i rush-tiden før kl. 10 om morgenen dersom du ikke har noe du må rekke! Da holder du deg hjemme til klokken har passert 11, for så, ideelt sett, igjen å skygge banen mellom kl 15:00 -17;30.
Men for all del.. Jeg er da ikke helt urimelig heller, så bare du venter med å forsinke den offentlige transporten for å foreta din daglige vralting og loffing i bygatene til etter kl. 11, så får du til gjengjeld oppleve meg som vennligheten selv med en utvist nestekjærlighet som vil gi deg assosiasjoner til selveste ‘Mother fucking Theresa’!
Ved første øyekast fremstår Ruskens langhårede pels fremdeles praktfull. Men med ett en tar en ekstra titt på bakre halvdel, så har det pelshavariet som følger hver eneste vår nå begynt ved at de første knutene er måttet tas..
Rusken sin pels har nemlig en helt annen struktur enn de andres. For mens både Pepsi & Tufsa også er langhårede, og dermed får en og annen knute, så går Rusken sin fra å være regelrett striglet til å bli en eneste kjempeknute over natten. Vi børster derfor og steller som gale med det mål for øyet å redde så mye som mulig, men knuter som innebærer klipp- og/eller barbering dannes uansett hva en måtte gjøre..
Det by far viktigste her, er imidlertid å unngå å måtte ta en (mer eller mindre) helbarbering. For det å få på den her pusegutten noe som beskytter mot vårsolen i det denne øker i styrke, har nemlig feilet massivt ved hvert eneste forsøk..
Kjendiser og andre som har nådd sine drømmers mål, det være seg innen idrett eller i yrkeslivet generelt, går ut av sine gode skinn for å fortelle verden at alle drømmer kan nås ved hardt og dedikert arbeid. – Hvilket de forsåvidt har rett i, da innsats som regel ER en forutsetning for å kunne nå toppen. Men det som imidlertid later til å ha gått de hus forbi, er at det å kunne oppnå ens drømmers mål faktisk er vel så avhengig av en durabelig porsjon flaks! I disse tider er det tilsynelatende ingen som later til å kunne vedkjenne seg det faktum at INGEN når toppen med hardt arbeid alene, om en så er aldri så dedikert. – Uten flaks er det uansett kjørt..
Jeg mener.. Om du tror at den enorme fattigdomsprosenten i Afrika er grunnet i at de med tilhørighet i denne verdensdelen ikke har det i seg å legge tilsvarende innsats i det å kunne komme seg opp og frem her i livet, så tar du skammelig feil! – Tilsvarende er det vitterlig på tide å få utvidet horisonten sin om en går rundt i den tro at det skorter på drømmer- og vilje til innsats bak de heldekkende burkhaene som beveger seg rundt som ansiktsløse skygger i Afghanistans gater. Ei heller er det en unison motvilje mot å skaffe seg en innbringende utdannelse som forklarer at det er borderline umulig for den oppvoksende slekt å komme seg ut av slumstrøket i en eller annen amerikansk storby..
Årsaken til de forsvinnende få suksesshistoriene i disse befolkningene, er simpelthen at de var gitt de mest elendige kort fra fødselen av!
Så når Kim & co i familien Kardashian går ut med at de er såkalt ‘self made’, ved at alt de har oppnådd er takket være beinhardt arbeid, så får jeg fullstendig fnatt. For all del.. Det står så absolutt ikke på arbeidsinnsatsen hos denne familien, da de virkelig er hardtarbeidende som få. Greia er imidlertid at de ikke vedkjenner seg den megaflaksen som ligger til grunn for muligheten til å nå til topps på den globale arena. For det er ikke bare at de er født og oppvokst i de rike og berømtes mekka, Beverly hills. Hva som virkelig fikk åpnet dørene på vidt gap, er jo familiens nære tilknytning til OJ Simpson, hans avdøde kone Nicole, og førstnevntes rolle i sistnevntes endelikt. Kris Jenner grep så den muligheten dette gav til, gjennom beinhardt og målrettet arbeid, å nå helt til topps for seg selv og sin familie. Som sagt, står det såvisst ikke på innsatsen, men om så mutter’n så hadde gått enda hardere til verks i hht å gjøre megakjendiser av meg, så ville hun neppe ha kunnet oppnådd noe stjernestatus for sin likeså talentløse datter som strakk seg utover svinesundsgrensen en gang! At den antydede nasjonale kjendisstatus hadde vært innenfor rekkevidde, har sin forklaring i at hun også har et avkom som faktisk HAR talent, -altså min bror..
– Men det er vitterlig så langt i fra bare Kim & co som later til å være fullstendig i det blå ang. flaksens avgjørende rolle for deres plass på toppen av samfunnets tinde. Jeg har f.eks ikke tall på de ganger jeg har himlet med øynene over prinsesse Martha Louise i det hun sprekkeferdig av stolthet skryter av sine døtres suksess. Igjen må det presiseres at både Maud- og Leah virkelig ER oppsiktsvekkende gode på hhv tegning/maling og make-up og design. Det er bare at det garantert er en mengde andre tilsvarende talent hvis vei til å nå dit disse jentene er i god tid før fylte 20 i beste fall er noe grassalt mye lenger! For oss nordmenn, har vi faktisk hatt såpass flaks i utgangspunktet at vi er født inn i et såpass priviligert samfunn at muligheten for å nå toppen i det minste er til stede. I Norge kan nok alle nå toppen om tilstrekkelig innsats nedlegges dersom en satser på riktig hest, for å si det sånn. – Og dette er faktisk hinsides hva størstedelen av verdens befolkning kan skilte med.
(foto: Entrepreneur) Kim Kardashian er blant de som har gått knallhardt ut med at suksessen er grunnet i hardt arbeid alene.
Som tidligere antydet, vil jeg faktisk gå så langt som å hevde at arbeidsinnsatsen ‘kun’ stort sett en betingelse for suksess, mens flaks er en absolutt nødvendighet. Eksempelvis fikk jeg selv oppleve selve ungpikedrømmen på steroider da jeg i sin tid ble ‘oppdaget’ av en agent for et modellbyrå på et diskotek i Fredrikstad. Nå ble det riktignok så langt i fra noen toppmodell av globale proposjoner av meg, men non the less var dette alså for den ultimate drømmen å regne i sin tid, og jeg gjorde vitterlig ikke en dritt for å oppnå den. Men hadde jeg vært hakket mer koordinert, og i det hele tatt hatt et potensial til å tilegne meg cat-walkens bevegelsesmønster, er det en betydelig mulighet for at det iallefall kunne ført meg et greit stykke opp i det nasjonale hierarkiet, for å si det sånn. Men non the less, om den så aldri ledet til at det ble noen storhet av meg, avstedkom den unektelig med en massiv berikelse av livet mitt som sådan. På bakgrunn av dette, er dette en historie som gjør at dette med flaksens rolle i oppnådde drømmer er et fenomen som også føles selvopplevd. For uansett hvordan en vrir og vrenger på det, så kom dette deisende ned i fanget på meg som manna fra himmelen. – Og det at så skjedde meg, gjør meg også sikker i min sak i forhold til at dette også skjer andre som trakk et fødestedenes vinnerlodd.
Her kan nevnes tidligere idrettsutøvere i fleng som brått blir tilgodesett med de mest lukerative TV-jobber, folk som har lagt ut et eller annet op SoMe som slumper til å bli sett av rette vedkommende, osv, osv. Utkommet er like forbannet kjempesuksess som praktisk talt utelukkende skyldes flaks. Så det er altså intet mindre enn trangsynt arroganse å pøse ut paroler om at suksess er gitt i andre enden for enhver som er villig til å jobbe for det. For verden er faktisk fylt til randen av folk som kan jobbe 24/7 365 dgr i året uten mulighet til å oppnå mer enn å holde seg i live!
‘On the rocks’ kan jo både ilegges den bokstavelige betydningen ‘på en stein’, så vel som isbiter i whiskey-glasset. Nå er det riktignok dårlig med forevigede drinker i dagens fotoinnlegg, men ikke desto mindre må overskriften kunne sies å være dekkende hva angår begge betydninger..
Kvinnedagen holder vitterlig stand fremdeles, om så det mildt sagt begynner å tynnes i rekkene av de kampsaker som i sin tid var utgangspunktet for å dedikere 8 mars til planetens hunnkjønn her på berget. Når sant skal sies, ville jeg valgt de områder som gjenstår på likestillingsfronten for oss kontra de som rammer det motsatte kjønn any day of the week..
Fremdeles gjenstår en liten bit for at jeg, som kvinne, og den jeg angivelige mannen et fotoredigeringsprogram har anslått jeg ville ha vært..
Kvinnedagen… Hele internettet later til å være fylt til randen av alt fra gratulasjoner og hyllester til kvinner generelt så vel som navngitte kvinner spesielt, til bastante meningsytringer omhandlende den slumpen som måtte restere av kvinnekampen.
Som blogger, hvis utgivelse på toppen av alt i stor grad er basert på meningsytringer, forventes det jo at jeg føyer meg inn i denne rekken. Samtidig kan jeg knapt tenke meg noe mer dørgende kjedelig og ‘waist of space’ enn å kjøre i vei på den samme plata som allerede ruller og går verden over, for å si det sånn.
Samtidig, er det jo ingen tilsvarende dag dedikert til den mannlige befolkningen, til tross for at det, som nevnt innledningsvis, er flere områder hvor det råder en ganske så graverende forskjellsbehandling av menn. Så på bakgrunn av dette, så tenkte jeg at det rett og slett kunne være på sin plass å dedikere dagens kvinneprat til menn..
For mens det i skrivende stund lyder et unisont kor med krav om å få tettet igjen det etterhvert ganske så beskjedne ‘gapet’ som gjenstår for å kunne tilskrive oss full likelønn, lider fremdeles menn en betydelig overlast i barnefordelingssaker. Selv om vi har kommet et betydelig stykke på vei til å jevne ut den durabelige skjevheten som rådet med annenhver helg- i tillegg til onsdager for de heldigstilte, er det fremdeles kvinnene som trekker det klart lengste strået i hht den daglige omsorgen for barna etter samlivsbrudd.
Samtidig som vi kvinner på denne dag kreve å få en slutt på den forskjellsbehandlingen i hht respekt som kan anes i hht hvordan kvinner og menn som ytrer seg og viser engasjement, er det menn som opplever både psykisk- og fysisk mishandling av sine partnere uten å se noen vei ut av helvetet. -For det er fremdeles lysår igjen før menn innehar den samme beskyttelsen som oss kvinner fra rettsvesenet i mishandlingssaker utenom på papiret.
Logoen for den internasjonale kvinnedagen, som i sin tid ble designet av den amerikanske forfatteren Robert Morgan.
Videre, idømmes gjerne menn strengere straffer enn kvinner for samme forbrytelse, liksom vi slipper unna med gudjammerlig mye mer enn vårt mannlige motstykke. Dette kommer jo i særs stor grad til uttrykk i hht sedelighetssaker, hvilket har tatt fullstendig av etter at #MeToo -kampanjen gikk overboard, med den følge at menn i dag fritt kan henges ut til spott og spe og herpet liv for de latterligste ting, liksom uten bevis what so ever. For ikke bare stiller vi kvinner med en hinsides større troverdighet i disse sakene enn den mannen på tiltalebenken som det så fint heter seg kun skal kunne dømmes dersom skylden er hevet over rimelig tvil. I realiteten, er det oftere og oftere så at han snarere må bevise sin uskyld slik at denne er hevet over all tvil. – Dessuten er en slettes ikke avhengig av å gå til anmeldelse en gang for å få noen dømt, da samfunnet som sådan faktisk har det i seg å straffe hardere enn den noe norsk fengselsvesen kan skilte med..
Jeg sier på ingen måte at de skjevheter som rammer oss kvinner ikke er verdt å ta tak i, for det er de i aller høyeste grad! Samtidig er det ikke til å stikke under en stol at det også er minst like mange områder i dagens samfunn der menn lider overlast. – Områder som fra mitt ståsted altså syntes å være verre enn de som rammer andre veien. Derfor tenker jeg det kanskje snarere er på tide å inkludere menn i den markeringen som per i dag har et kvinnelig monopol, slik at det istedet blir å være en likestillingsdag? – En rettferdighetsdag, rett og slett!..
