Kunstnerisk tilbakestående..

Jeg ser at det for tiden avholdes en utstilling av kvinnelige utstillere av samisk herkomst. Men hvilken gruppetilhørighet kunstnerne har er ikke det relevante her, for hva jeg har å si ang. dette her kunne like gjerne vært sagt i forbindelse med hvilken som helst annen gruppering av utstillere; 

Jeg skjønner ikke en dritt av disse symbolikkene deres, da det for meg bare fremstår som en eneste stor smørje av viderverdigheter med sporadiske morbiditeter.. 

 

Poseskammen er over oss!

 

Det er ikke bare så at jeg har det med å være politisk ukorrekt. Jeg er nemlig om mulig enda lenger unna å få innpass blant de kulturelt korrekte; De som altså innehar det minstemål av dybde som kreves for å kunne anerkjenne et sterkt emosjonelt kunstverk når de ser det. Om det så dreier seg om en tekst, bilde, skulptur, eller hva det ellers måtte være, er jeg så til de grader grunn at jeg ikke evner å se noen symbolikk i noe som helst. Her må det være rene ord for pengene for at jeg skal kunne forstå noe som helst! Kort fortalt, er jeg rett og slett kunstnerisk tilbakestående..

Og like sikkert som disse påminnelsene om egen enkelhet dukker opp med jevne mellomrom, følger spørsmålet; Hvor vanlig/uvanlig er denne formen for tilbakeståenhet, om en kan kalle det det? Er det meg som er utpreget grunn, eller er denne manglende evnen til å se annet enn hva en ser vanligere enn som så?

Jeg mener.. Hvordan en får disse fortolkningene ut av den smørjen av en gjenstand, er altså beyond me:

(foto: Nord-norsk kunstmuseum) 

Altså; Over, ser dere et bilde av kunstverket ‘Fittemakt’. I utstillingskatalogen står følgende å lese i den forbindelse:

«…verket er opprør mot den patriarkalske undertrykkelsen av flytende kjønnsidentitet som fulgte koloniseringen og kristningen av den samiske befolkningen…».

Jeg mener.. – Hæ??

Eller hva med dette verket, som er titulert ‘Objekt for forskning’, hvilket etter sigende refererer til «den groteske rasebiologiske forskningen samene var gjenstand for, fra siste halvdel av 1800-tallet og frem mot 1940»

(foto: Nord-norsk kunstmuseum) 

Er det flere enn meg som ikke evner å se annet enn en smått morbid greie bestående av hva som ved første øyekast så ut til å skulle forestille menneskehjerner, men som ved nærmere ettersyn viste seg ‘bare’ å være hele hoder? For selv med ‘fasiten’ i hende, er dette like forbannet hva jeg klarer å få vridd ut av dette her.

Så til de grader grunn er jeg faktisk at jeg krever at det respektive verk er et vakkert skue for at jeg skal kunne anerkjenne det. Mørkt ‘crap’ av følelser som er uttrykt igjennom fargesmørjer på et lerret eller uformelige gjenstander, derimot, forblir i et evig mørke av manglende skjønnhet blandet med manglende forståelse i dette grunneste av menneskesinn som er mitt eget..

 

Er det slutt alt??

 

Å befinne seg i den syvende himmel har det med å ende i noen brutale kræsjlandinger, så også her.. 

For mens det, iallefall på papiret, er sommer noen uker til, har de første tegnene på den høsten som står på trappen til å melde sin ankomst allerede vist seg. Flott og fargerikt, javel, men jeg er overhodet ikke klar da jeg knapt nok føler vi har fått begynt på sommeren! 

 

Dixieroses fotoutfordring: Lek!

I det vi nærmer oss slutten av denne fotoutfordringen arrangert av Dixierose er det konseptet ‘lek’ vi skal bryne oss på.. 

 

Klikk her for gårsdagens oppgaveløsning!

Det første jeg assosierer med ordet ‘lek’ er ‘the furry five’. – Eller.. Dvs. deler av de. Dolly og Knert er desidert mest lekne, mens Tufsa og Pepsi lar seg rive med når laserleken eller tilsvarende leksaker i toppklassen er fremme. Rusken derimot, anser slikt som lysår under hans verdighet.

Men jeg kan jo jeg også. – Og på Frodit’ens maskeutfordring tidligere i år, tok jeg fullstendig av etterhvert, og endte opp med følgende ‘Bloggorama’..

Poseskammen er over oss!

I tillegg til flyskam, kjøttskam, bensinskam og gud-vet-hva -skam, har vi nå endelig fått innført poseskam (aka plastposeskam & bæreposeskam).. 

 

Snøhvit og de 7 politisk korrekte kompanjongene

 

Skammen ble nylig innført med brask og bram ved at samtlige dagligvarekjeder vedtok en felles kostnad pålydende kr. 4,24 pr. pose (inkl. moms á 50 øre), hvorav kr. 2,50 går til handelens miljøfond.

Jeg, derimot like skamløs som jeg var da posene gikk opp 2 kroner i 2022, og da de ble satt opp til kr. 2,- et år eller to før det.

Hvorfor?

Først og fremst fordi vi manipuleres til å tro at dette faktisk vil utgjøre en reell forskjell i hht mengden plastavfall i havet, når det i realiteten ikke vil gjøre en dritt fra eller til. Siden dette dreier seg om Norge, vil følgelig de respektive posene havne hos det norske renovarsjonsvesnet. Til tross for at en god del av disse vil havne i restavfallsdunken inneholdende, – ja de respektive husstanders restavfall, istedet for i plastdunken, har vi gode metoder for å bli kvitt dette her på berget. – Ikke nødvendigvis uten forbedringspotensial, men ikke desto mindre kjøres det ikke kanossagang med digre lastebiler mellom landets søppelfyllinger og nærmeste kai på vestkysten, for å si det sånn.

Det samme kan vitterlig IKKE sies om Filipinene, som innehar verstenoteringen i verden i det de dumper svimlende 356,371 tonn – eller 3 563 710 kg. plastikk i havet hvert eneste år! Dernest følger India med å skippe 126,513 årlige tonn plastikkavfall rett ut i vannet, mens Malaysia tar den ytterst shady bronseplassen med 73,098 tonn pr.år. Disse tre verstingene er faktisk ansvarlig for mer av den plasten som dumpes i havet enn hele verden forøvrig! – Og bare sånn for at samtlige skal være fullt på det rene med hva ‘resten av verden’ innebærer, så har vi bla.a USA (- og her er det jo som kjent rikelig med plastikkforbruk), Kina, og hele forbannede Europa, Afrika, Oseania (Australia & New Zealand), latin- og sør-Amerika.

 

(foto: WWF.org) Det blir dumpet ufatterlige mengder plast i havet hvert eneste år.

 

Ergo tror jeg vi trygt kan slå fast at det ikke er Norge som er problemet her! – Og her vil selvsagt argumentet om at alle monner drar komme på banen, og ja, teoretisk sett så gjør de jo forsåvidt det. Greia er bare at det samlede antall nordmenn ikke monner mer enn at det vil ta både ti- og hundre år før den respektive monn i det hele tatt kan sies å utgjøre en dråpe i det årlige top-tre -enorme plastikkhavet. Og da tenker jeg som så at det mest formålstjenelige her, vil være å komme opp med mulige løsninger for tiltak rettet mot nettopp disse lendene kontra det å benytte den respektive ekspertise på å klekke ut sånt som blodavgift på bæreposer.

Men sånn ‘for the sake of the argument’.. Sett nå at dette med å redusere poseforbruket ved innføring av blodpris hadde hatt noe for seg..

Like forbannet, ender tett opp til samtlige av de bæreposer som tas med hjem fra det norske folks butikkturer som søppelposer. Mengden restavfall pr. husstand forblir den samme om antallet medbrakte poser fra Rema, Kiwi & co reduseres, -eller om så det skulle opphøre fullstendig, for den saks skyld. Så hva gjør en da, -når en brått står der uten pose til søppeldunken?

Jo, da kjøper en ruller med plastposer istedet! – Og voila, så går brått kvanta av plastavfall i tiden før- og etter avgiftsinnføringen i beste fall ut i 0.

 

(foto: Paulo Oliviera / Alamy)

 

Ei heller kan jeg overse det faste issuet i hht avgiftsbelagt skam; Nemlig at det kun er de dårligst stilte som blir sittende igjen med svarteper ved disse tiltakene. – Hvilket ironisk nok er de som har minst skyld i de respektive miljøskader som kan tilskrives kongeriket! For folk flest her til lands, er selvsagt bemidlet nok til å gi flatt faen i om de så ble avkrevd kr.10 pr. pose, liksom jo mer formuende folk er, dess mindre har alt fra bensin- til flypriser å si for deres gjøren og laden. Og jeg evner bare ikke å se dette hverken som rettferdig fordeling av byrder- eller formålstjenelig på noen som helst måte.

Dette innebærer på ingen som helst måte at jeg er likegyldig til at havområdene forsøples! Snarere mener jeg dette er det aller mest prekære av alt hva miljøødeleggelser angår, sammen med nedfellingen av reinskogen! Hva det innebærer er imidlertid at det faktisk må handles, i betydning av at ressurser må legges dit problemet hovedsakelig ligger, istedet for at de legges i tiltak som snarere gir illusjonen av at det handles..

Dixieroses fotoutfordring: Sommer!

Veien ruller videre i Dixieroses fotoutfordring, og i dag er det sommer som er tema.

 

Klikk her for gårsdagens tolkning av ‘frisyrer’

Sommer er blomster.

Sommer er badeliv.

Sommer forbindes gjerne med sol..

..selv om den så alt for ofte regner bort.

Dixieroses fotoutfordring: Frisyrer!

Vi tar sats og spenster videre i Dixieroses fotoutfordring, hvilket denne gang innebærer å ta en titt på ulike hårfrisyrer!

 

Klikk her for gårsdagens tolkning av oppgaaaveordet ‘fugler’

I det store og hele foretrekker jeg å ha håret ned, hvorav hårlengdene har variert mellom bob/skulderlangt og langt.

Men jeg har også sansen for fancy fletter, og da gjerne rufset opp litt.

Ofte er det imidlertid utfordringen i å få til en ny utgave som driver, og dann og vann er de såpass at jeg må ty til frisørdukke..

Alternativt, blir det en ‘messy bun’.

Dixieroses fotoutfordring: Fugler!

Når en blogger er midt i en utfordringsperiode, er det så visst ingen ‘kjære mor’. Følgelig, er et nytt oppgaveord fra Dixierose klart til fortolkning, og det er ‘FUGLER’. 

 

Klikk her for gårsdagens tolkning av ordet ‘kosedyr’

decor

Her kan en trygt si jeg var ‘saved by the ducks’! Var det ikke for at jeg har fått med meg en og annen forevigelse av en and- eller to de gangene jeg har snublet over noen i parken, tror jeg denne oppgaven brått kunne blitt svært så stusslig besvart.

Fugler er jo vitterlig ikke mitt ‘varemerke’ hva fotokunst angår. Fuglefotografering for mitt vedkommende, ville, når sant skal sies, brått kunnet fortone seg som et regelrett barbari! Greit nok at de respektive fugler ikke har en tøddel å frykte hva Pepsi og Knert angår.

Tufsa og Rusken utgjør nok heller ikke store risikoen, mens Dolly vel kan utgjøre noe slikt som 50% av norm. Men det stakkars fjærfeet har jo ikke den ringeste anelse om at disse ‘smultbollene’ av noen pelspøbler ikke ville brydd seg om de så la seg på rygg forran de med et skilt med påskriften ‘spis meg’ rundt halsen!

Dermed er gårdsplassen erklært ‘fredløst område’ i fugleverden, og denne tobeinte- med de ‘furry five’ firbeinte merket med fjærfeets svar på ‘høyspent – livsfare’. Et unntak, er det imidlertid vært; Den her fantasifuglen bestående av is- og gress hadde nemlig intet å frykte i så måte..

 

Himmelriket!

Fra himmelske nedfall tar vi fullstendig av her, og fyker ‘raka vegen’ opp til selveste himmelriket! 

 

Dagmånen viser seg riktignok ikke så alt for ofte, men når den først dukker opp leverer den imidlertid ‘big-time’ forran kameraet!

Solnedganger blir aldri feil!

En temmelig surrealistisk utseende himmel grunnet en såkalt ‘optical illusion’ som først fremkom på bildet.

 

 

Dixieroses fotoutfordring: Kosedyr!

I denne femte runden av Dixieroses fotoutfordring, er det oppgaveordet ‘kosedyr’ som skal tolkes.

 

Klikk her for å se min tolkning av oppgaveordet ‘hobby’

Hva kosedyr angår, så tenker jeg jo i første rekke på ‘the furry 5’, -her representert ved Pepsi.

Men så har det seg faktisk så at jeg også er tøykaninmor! En del av dere drar nok kjensel på ‘Bunny-Blue’ fra tidligere, da han har gjort seg bemerket i bloggs form ved flere tidligere anledninger..

Og for mange, så er det vel nettopp DENNE typen dyr som går under betegnelsen ‘kosedyr..

Men nå har jo jeg imidlertid aldri sett noe problematisk ved det å kunne få ting i både pose og sekk! Derfor kjører vi like greit på med kosedyret i plush-format, Bunny-Blue i KOSelig lek med Dolly, -som er den eneste av ‘the furry 5’ som gidder bry seg det minste om den lille blå.

Knerten i høystakken…

Knerten min er så visst ikke en pusegutt som har det med å posere i tide og utide, og når han så først skal ha et av sine ytterst skjeldne øyeblikk, kunne det jo ikke vært mer typisk enn at det skjer der han knapt nok syntes! Her poserer han altså i det perfekte lyset sittende midt i en åker av tett , halvmeter høyt gress! 

Men noe ble det da heldigvis ut av det etter en runde med luking og dandering.. 

 

Livet i et pelsdiktatur.. 

Altså.. Det her blir jo nesten som å finne Kverten i høystakken!..

Her begynner en i allefall å se konturene av en lodden herremann..

Ingen skal kunne innbille meg at katter ikke har humor, og at denne har en tendens til å foregå på vår bekostning! Eksempelvis, var Knert sin umiddelbare velt over til siden i samme sekund som fri sikt til ansiktet var oppnådd, slik at det brått ble fri sikt til bakparten istedet..

..- For det var jo ikke så at han hadde tenkt å forbli i denne stillingen! Straks ansiktet atter igjen var udekket, spratt han nemlig rett tilake til den opprinnelige stillingen! Men nå er det i det minste såpass at det blir et noenlunde brukbart bilde av en pusegutt i en gresseng.

Og tror du jammen ikke at han umiddelbart etter det forrige bildet er tatt, så setter han seg opp, for så å la meg få dette før han erklærer shooten for avsluttet.. Han mangler iallefall ikke personlighet den her pusen, det er ‘snickers & twist’!