I den norske offentligheten, råder det en ubrytelig uskreven regel om at enhver som har norsk pass skal omtales som nordmenn. Etterhvert som kriminaliteten har økt med antallet fremmedkulturelle innvandrere, har myndigheter så vel som pressen om mulig blitt enda mer konsekvent i hht å ilegge betegnelsen denne betydningen. 

Men hva ligger det egentlig i begrepet ‘nordmann’? Holder det virkelig med et norsk statsborgerskap/pass for å kunne ikle seg denne betegnelsen??

Annonsørinnhold

Tipsene som får bunaden klar til 17. mai

Kan vi ha et kongepar som dekker over voldskriminalitet?

En er jo ikke dummere enn at en skjønner at denne konsekvente bruken av betegnelsen ‘nordmann’ på alle som har klart å skaffe seg et statsborgerskap er for å tåkelegge hvor stor andel av borgere med fremmedkulturell tilhørighet som står bak den kriminaliteten som begås her til lands.

På den annen side, er det jo selvsagt ikke så at ‘alle’ av ikke-vestlig opphav er voldskriminelle og/eller terrorister. Og med tanke på de mange som faktisk er eksemplariske borgere, syntes det jo også galt å la deres opprinnelse være et livsvarig hinder for å kunne bli fullverdige medlemmer av det norske samfunn.  Men samtidig er det heller ikke til å komme utenom at hva som etter aller solemerker er et stort flertall av befolkningen har sett seg mektig lei av å bli forsøkt manipulert ved at det konsekvent avstås fra å omtale enhver med statsborgerskapet inntakt som ‘nordmenn’, uansett kulturell tilhørighet.

Som jeg tidligere har vært inne på, er det et åpenbart avvik mellom folkemeningen og den innvandringspolitikken som føres, av den enkle grunn at det å stemme frem ønsket innvandringspolityikk per d.d ikke lar seg gjøre uten at man også stemmer frem en økonomisk politikk en rett og slett ikke har råd til. Og i det man står ovenfor valget mellom innvandring og økonomi, tør de fleste, forståelig nok, ikke annet enn å la innvandringspolitikken vike til fordel for de alternativ en anser for best å ivareta ens økonomiske interesser.

Men det å måtte foreta et slikt valg, gjør jo ikke noe med misnøyen over den praksis som føres på innvandringsfronten. Og verre blir det jo etterhvert som kriminaliteten øker i den grad at denne befolkningsgruppen har ført til at vi har fått et mer utrygt samfunn, i tillegg til at deres kultur og religion blir gitt en stadig større plass i den norske offentligheten.

Ingen stiller seg likegyldig til å bli forsøkt manipulert, liksom de færreste kan stilletiende godta at grensene åpnes for folk som det ikke lenger kan benektes har en negativ innvirkning på samfunnet som sådan. Norge er ikke USA. USA er som kjent bygget opp av folk som har strømmet til fra alle verdenshjørner, med den følge at dette er en nasjon med blandingskultur som utgangspunkt. Norge- og Skandinavia, derimot, er bygget opp av en homogen, etnisk befolkning med en felles kultur og bakgrunn som strekker seg helt tilbake til vikingtidens spede begynnelse. – Et etnisk fellesskap som i 1814 ble forseglet i grunnloven. Følgelig, ligger det ikke i det norske folks natur å kunne anse tilkomne med en helt annen bakgrunn, kultur, religion og levesett for nordmenn.

Men så har vi jo altså dette med den tilhørigheten som nødvENdigvis må følge et statsboRgerskap på den andre siden..

Fra mitt ståsted, virker dermed den beste løsningen å være et slags kompromiss i form at at de omtales som noe slikt som norsksomaliere, norskpakistanere, osv. Om det ikke lar seg gjøre å finne den ideelle løsningen på dette issuet, er i det minste dette en løsning som tar hensyn til det norske statsborgerskapet, samtidig som det tilfredsstiller folks behov for å få forelagt hvilken tilhørighet de respektive omtalte har.

Men dette er altså kun min personlige mening, om så den deles med aldri så mange andre. Spørsmålet som behandles i dette innlegget, er jo hva som faller inn under begrepet ‘nordmann’, og for å få dette besvart, er en faktisk nødt til å ty til fasiten; Hvilket i denne sammenhengen innebærer definisjonen av begrepet;

«nordmann substantiv
BØYNINGen; nordmannen, nordmenn
UTTALE[no´rman]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI av norrønt norðmaðr ‘nordgermaner; nordmann’, motsatt suðmaðr ‘sydgermaner’
BETYDNING OG BRUK
1 person av norsk nasjonalitet ; innbygger av Norge | jf. normann

Hverken nordgermaner eller norsk nasjonalitet passer.

nasjon substantiv
BØYNINGen; nasjonen, nasjoner
UTTALE[naʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI fra fransk nation, av latin natio (genitiv nationis), grunnbetydning ‘fødsel’, avledet av nasci ‘bli født’
BETYDNING OG BRUK
1 gruppe mennesker med en felles (historisk, kulturell, språklig) identitet»

Her har vi altså den ubestridte fasiten, i sin helhet klippet ut av ordboken. Og her fremgår det klart og tydelig at man på den ene siden har dette med statsborgerskapet, mens det også ligger et krav om en felles historie, kultur og språk i denne betegnelsen.

På bakgrunn av definisjonen av begrepet, syntes det mer enn rett å foreta et viss skille i hht titlueringen av en etnisk nordmann og en sådan av utenlandsk/fremmedkulturell opprinnelse/tilhørighet. Selvsagt vil dette provosere de politisk korrekte, da denne tilsier at vi skal stikke hodet i sanden og late som om vi alle er like- og at kriminelle innvandrergjenger- og muslimske fundamentalister ikke finnes. Men i en verden der man i stadig større grad fornekter realiteter og åpenbare sannheter, er de av oss med virkelighetsoppfatningen noenlunde på stell nødt til å ta tyren ved hornene- og kalle en spade for en spade, så får det være opp til den enkelte hva de eventuelt vil kalle meg..

Liksom ugresset i siste fotodropp, er også soppen ofte utskjeldt og uvelkommen, men samtidig har vi jo også en del arter som benyttes i føden selv om det ikke er matmangel.

Når sant skal sies, kan vel all sopp spises. Forskjellen er bare hvorvidt du er like frisk, -eller i live en time eller to etter inntaket!.. 

Vill, hvit & våt.

Fin i fargen, men neppe noe fin i magen..

↑ Knust ↑

&

↓ Knekt! ↓

Black’ish

Her var det ‘soppsomt’!

Muligheten for at det skulle komme et oppfølgingsinnlegg til den reaksjonen på voldssiktelsen mot Kronprinsesse Mette-Marits sønn, Marius Borg Høiby, som jeg utgav i kjølvannet av at nyheten ble publisert, var ikke engang i mine tanker. Men det som har fremkommet i ettertiden, er ikke bare en 100% match i hht de slutninger som ble trukket. Det innebærer også at det er nødt til å ha blitt begått en massiv innsats fra kongefamilien generelt og kronprinsfamilien spesielt i hht å dekke over alvorlige voldsforbrytelser som strekker seg over mangfoldige år.. ‘

At kronprinsfamilien ikke har vært klar over at kronprinsessens sønn, Marius Borg Høiby, ved gjentatte anledninger utøvde psykisk og fysisk vold igjennom hans fire år lange forhold til den anerkjente modellen Juliane Snekkestad, er usannsynlig nok. At de ikke har fått med seg at det respektive mønstret gjentok segt i hans relasjon til influenseren Nora Haukland, er imidlertid klin umulig. For i sistnevnte tilfelle, bodde de to nemlig sammen i kronprinsparets residens på Skaugum mesteparten av tiden..

Greit nok at det er all grunn til å gå ut i fra at lydisoleringer på stell, samt at den respektive bygningen strekker seg over et temmelig høyt antall kvadratmetre- liksom den rager over flerfoldige etasjer. Men forutsatt at det som har fremkommet har rot i virkeligheten, hvilket det etter alle solemerker har, tør jeg allikevel påstå at det ikke lar seg gjøre å komme unna med alt fra knyttneveslag i ansiktet til kasting- og knusing av gjenstander- til roping og skriking på menneskestemmens max-nivå ved gjentatte anledninger når mor, stefar + to søsken tross alt befant seg under samme tak. Når en i tillegg kan legge til to hunder, så er Norges kommende konge og dronning pokka nødt til å ha vært fullt klar over at fyren var fullstendig ute av kontroll. Og med denne vissheten, følger det uungåelig at de dermed også er nødt til aktivt å ha sørget for å dekke over den vold og skadeverk fyren begikk opp i gjennom..

Jeg er vitterlig ikke den som drar frem pekefingeren i tide og utide, for å si det sånn. Ut i fra allmenhetens ståsted, befinner jeg meg nok snarere på den motsatte ytterkanten. Men dette gjør muligens også sitt til at når grensen først er overskredet for mitt vedkommende, så evner jeg heller ikke å utvise nevneverdig forståelse- og enda mindre med omtanke ovenfor den/de respektive gjerningspersonen/e. Og voldelige angrep på folk, er definitivt å overskride denne grensen. Men et sett ugjerninger, om enn aldri så mye av det uakseptable slaget er ukomplisert å forholde seg til. Det er som det er, hvorav det følger en bred enighet om at bør straffes deretter. Ukomplisert er imidlertid det siste som kan sies i hht at en som Norges fremtidige statsoverhode, -om enn den bestemmelsesretten som følger denne betegnelsen stort sett er på papiret, må ha gått ut av sitt gode skinn i hht å dekke over gjentatt voldskriminalitet over flerfoldige år.

Ut i fra hva jeg evner å se, er det ei heller å komme utenom at også selveste kongeparet må antas og i det minste ha hatt en viss innsikt i hvordan det har vært fatt med det respektive bonusbarnebarnet, hvorav det derav følger en betydelig sannbsynlighet for at også de har bistått til at dette har fått foregå på dette viset..

Men siden sistnevntes innblanding ikke kan fastslås som 100% sikkert, skal jeg imidlertid utvise såpass storsinn at jeg lar den ballen få ligge død inntil videre. Ikke minst fordi det er mer enn nok å skulle svelge det ubestridelige faktum at kronprinsparet, -men den regelrett ufeilbarlig fremstående kronprins Haakon i spissen; Tronarvingen som selv som ungdom fremsto så til de grader prektig at han faktisk glatt kom unna med å valfarte fra det ene rave-partyet til det andre uten at dette avstedkom med så mye som et ymt i retning av at det å være ‘nykter’ på disse innebar at en kun var på speed..

Håkon, som imidlertid ikke bare syntes å ha holdt sin sti ren, men regelrett sterilisert i all den tid som har gått i ettertiden, har altså, sammen med sin tidligere enda mer utagerende, for så å bli troende kronprinsessehustru, aktivt dekket over bonussønnen Marius’ voldskrimionalitet, med den følge at han faktisk har satt menneskers liv i fare.. Om du syntes dette lyder i overmåte dramatisk, så spør deg selv hvordan du ville ha reagert om din datter, søster eller whatever nære kvinnelige relasjon hadde presentert selveste kronprinsessesønnen som sin nye kjæreste før hans sanne jeg kom for en dag for under to uker siden! Jeg tør vedde på at du ville vært henrykt, for hvem kunne vel i sin villeste fantasi ha forestilt seg noe annet enn at denne i utgangspunktet englevakre unge vestkantgutten kunne være noe annet enn en svoren gentleman og skikkeligheten selv som vitterlig hadde ‘shit’en sin på stell’ i det juli gikk over i August!? – Ingen!

Og det er nettopp dette som har gjort ham livsfarlig. – Hvilket altså Norges fremtidige konge og Dronning åpenbart må ha gitt flatt faen i av den hensikt at de selv- og institusjonen skal fremstå plettfri, hvorav ‘problemet’ i så måte besto av den smått eksentriske søsteren og den hinsides eksentriske tilkomne ektemannens brudd på prookoll og etikette..  Om du fremdeles ikke tror meg, så kan jeg jo minne om den berømmelige pulverposen Haukland ble avbildet med, uten at dette rokket en tomme ved disposisjonsretten til leiligheten i kronprinsresidensen på Skaugum. – Hvordan kan det så ha seg, tror du??

I Norge, har vi, som kjent en grunnlovsbestemmelse (Grunnlovens §100) som gir borgerne rett til å gjøre seg opp sine egne meninger, og gå ut med disse i offentligheten.

Paralelt med denne, har vi siden 2005 vært underlagt et forbud som går på nettopp dette med retten til å fritt få ytre seg i offentligheten; Nemlig den såkaldte ‘rasismeparagrafen’ (Straffelovens §185), som forbyr diskriminerende/hatfulle ytringer rettet mot noens hudfarge/etnisitet, religion. seksuelle legning, kjønnsidentitet og/eller funksjonshemning. 

Hvordan denne loven ikke skal ende med å utgjøre en reell trussel mot den friheten som utgjør en betydelig del av hele landets fundament, er dessverre utenfor min fatteevne. 

(det) Hvite Husevisa!

Altså: Den respektive lovbestemmelsen er etter alle solemerker vedtatt i beste mening, og ut i fra de tilfeller jeg har fått med meg at den er blitt praktisert, har det ikke vært noe problem å se hvor grensen går mellom det som pr. def er en meningsytring- og derav er beskyttet av grl.§100, og det som er for en sådan hatytring som omfattes av str.l §185 å regne. Retten har, og det vitterlig med rette, lagt listen særs høyt i hht hva som kreves for at en ytring skal omfattes av denne lovbestemmelsen.

Men så er det nå engang sånn at rettsvesnet ikke kan føre en praksis på siden av det som står og gjelder i samfunnet forøvrig. Rettspraksis er m.a.o nødt til å utvikle seg i takt med samfunnet som sådan. Om så ikke var tilfelle, ville vi jo brått kunne dømmes etter kriterier som i samfunnet forøvrig er gått inn i historien forlengst, så slik er det utvilsomt nødt tril å være. Samtidig, er jo intet i denne verden sort-hvitt, hvilket betyr at intet gode kommer uten at det også følger med ett og annet onde. Og ‘ondet’ i dette tilfellet, er at det dermed også er begrenset hvilken grad rettsvesnet kan stå i mot innføring av en rettspraksis som er en følge av en negativ samfunnsutvikling.

Altså; Verden har udiskutabelt gått kollektivt fra vettet, og en del av denne galskapen går på at det er en kraftig økning i saker og ting som erklæres for å være hhv krenkende og/eller diskriminerende, samtidig som listen for hva folk lar seg krenke av, senkes for hver dag som går.  Ergo er vi kommet dithen hvor den uskrevne versjonen av str.l §185 strekker seg langt utover det en (hittil) har kunnet bli rettslig dømt for.

I praksis, innebærer dette at det i følge ‘folkedomstolen’ for lengst er erklært strengt forbudt å kritisere minoriteters kulturelle praksis, for ikke snakke om sakelig begrunnede meningsytringer i hht hvorfor en anser den respektive praksis for ‘giftig’ i hht sammenblanding med vår, vestlige kultur. Strafferammen for slikt, er hittil ‘merkelapper’ som for mange kan få fatale konsekvenser, og det er vel strengt tatt kun et tidsspørsmål når også rettspraksis vil begynne så smått med en lemping av sine vilkår.

Som nevnt ovenfor, er det intet gode som ikke har det minste lille av onde med seg, og for ytringsfriheten sion del, består dette ondet av at den også gir fritt leide for meninger som av mange ansees for fullstendig uakseptable og/eller regelrett forkastelige. – Hvilket jo i betydelig grad må sies å være de holdninger som omfattes av str.l. §185. Så langt jeg evner å se, er derfor hele loven i seg selv grunnlovsstridig. Samtidig ser jeg det skillet mellom det som per d.d er definert som en meningsytring, og det som altså er for en hatytring å regne som ligger til grunn for at Stortinget i sin tid kom til motsatt konklusjon i dette anliggendet. Ergo hadde jeg kunnet leve med bestemmelsen slik den praktiseres i dag. Problemet er bare at jeg ikke evner å se hvordan praksis ikke skal bli utvidet, og dermed ende opp med å redusere ytringsfriheten til en papirbestemmelse..

Som sist uke, ble også denne ukens helgeutfordring fra Ut i Friluft nødt til å vente til helgen starter i min lettere forskrudde verden; Nemlig på mandag. Og denne gang, lyder oppgaven LITEN & STOR. 

Klikk her for forrige ukes bidrag i dette konseptet!

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Hva som er lite- og hva som er stort, er jo så relativt det kan få blitt. I den store sammenhengen, er jo sånt som en kløver en liten plantevekst. Men om vi så går ned til deres nivå, har vi brått en verden med de reneste giganter sammenlignet med de minste av sitt slag.

På samme vis, blir et grantre som strekker seg over mine 1,72m knøttlite i forhold til kjempen ved siden av på gud-vet-hvor-mange meter.

Men elendig bildekvalitet til tross, er det ingen vakrere løsning på denne utfordringsoppgaven enn dette snart 7 år gamle bildet av Rusken som gir trygghet og varme til en knøtt-liten Knert..

Om vi (enda) ikke kan skryte på oss å ha slått England, så er vi i det minste helt oppe ‘å nikker’ hva rojale skandaler og opphøyd faenskap angår. – Og vi har klart det på rekordtid! 

Menn i kvinneidretten

Blir det kronprinsessesønnen Marius som skal få bleknet Martha og Dureks skandalestempel??

Det ser jaggu slik ut i skrivende stund. Selv ikke Dureks ekstremsjamanisme, Marthas englekonversasjoner, ginlansering med kongelig varemerke og okupasjon av Geiranger kommune i tre dager til ende på statens regning kan måle seg med en 27 år gammel manns fysiske angrep på en kvinne krydret med rasering av en hel leilighet.

Da jeg først hørte nyheten om at den tidligere ‘lille Marius’, som noen-og-tyve år senere så visst ikke er liten lenger var i hardt vær, mistenkt for vold, antok jeg først at han hadde kommet i bråk på byen, eller noe i den duren. – Sånt skjer i den maskulinje verden, så jeg arkiverer dermed hele greia i bevissthetens bakre gemakker som Se & hør -fjas aka oppblåst storm i et vannglass.

Først da det kommer for en dag at det slettes ikke dreier seg om å ha gitt en likeså full, kokainfylt og kranglevoren fyr ‘en på trynet’ ut i de små timer, men en kvinne tysk presse navngir som Rebecca Helberg-Arnesen, han på toppen av alt skal ha hatt en relasjon til, tar saken form av en reell nyhet for mitt vedkommende. Men der dette skulle ha kommet som.. – Ja, om ikke akkurat som et sjokk, så iallefall som en betydelig overraskelse, feier istedet et gammelt minne om en annen episode der kronprinsessesønnen innehadde en av hovedrollene inn fra venstre og totalt elimimerer overraskelsesmomentet. – En episode som faktisk sjokkerte meg, og som jeg til dags dato ikke kan fatte og begripe fikk passere ‘just like that’..

Nå er det blitt noen år siden det respektive anliggendet, men det dreide seg om en YouTuber med såpass mange følgere at det er for et mirakel å regne at det ikke kom pressen for øret. Vedkommende hadde noen dager i forkant av den videoen jeg snublet over fortalt om en eller annen uheldig episode med en ikke-navngitt mann. Denne anonymiserte herremannen blir så, av en eller annen grunn, tippet å være Marius Borg Høiby, -hvilket det i dette tilfellet altså ikke var. Greia er imidlertid at den godeste herremannen klikket så til de grader på denne stakkars YouTuberen, som jo ikke kunne noe for at det var folk som hadde gått til urettmessige antagelser i hht hvem den ukjente mannen hun snakket om var. – Og det jeg ser, er altså videoen hun gikk ut med der hun viser screen-shots av samtalen hun så har med Borg Høiby i kljølvannet av dette her etter at grensen for hva hun finner seg i til slutt er overskredet.

– La meg bare si det sånn at det som ble sagt fra hans side, mens hun gikk så langt ut av sitt gode skinn i å beklage det inntrufne at det hadde passert irriterende med god margin, var vitterlig ikke pent.. Bare det å kunne varte opp med en språkbruk som selv JEG ble sittende med bakoversveis av, sier jo vitterlig sitt!

Fyren gikk så langt iver streken det er mulig å komme, og da i saker hvor den respektive mottakeren faktisk HAR skyld i anliggendet, -for ikke snakke om i denne anledningen hvor vedkommende overhodet ikke kunne klandres i det hele tatt.

Som nevnt, gikk altså denne episoden utrolig nok under radaren. Men ikke desto mindre, røsket nyheten om at Borg Høiby er siktet for vold mot en kvinnelig bekjent episoden opp fra bevissthetens bakre gemakker, med den følge at det inntrufne altså ikke avstedkom med så mye som et hevet øyenbryn. Det som imidlertid slår meg, er at NOEN må ha vært klar over denne ugne siden av kronprinsessesønnens personlighet, for det som fremgikk i den nevnte videoen avslørte et så til de grader ukontrollert temperament at det umulig kan ha unngått oppmerksomheten til de som har med fyren å gjøre. Fra mitt ståsted tilsa det som fremgikk i den videoen, kombinert med antallet følgere denne jenta hadde allerede den gang at det ikke hadde skulle kunnet unngå presseoverskriftene. Jeg husker jeg undret meg over dette i lang tid etterpå, hvorav jeg også gikk tilbake for å se om det kunne være lagt ut en eller annen form for oppfølging, uten å finne en dritt. Jeg fant ikke engang tilbake til videoen jeg hadde sett! Og i slike tilfelle, blir jo jeg nysgjerrig på hvorfor- og hvordean dette kan ha seg.

Men dette var før bloggens tid, så når intet var å finne, gjaldt det jo ikke akkurat verdensfreden, slik at interessen sakte men sikkert dabber av, for så med tiden bare å ha bleknet bort i skyggen av stadig nye hendelser og anliggende av langt mer allment relevant karakter. Det eneste som imidlertid forble værende, var at ‘lille Marius’ aldri ble søt igjen, for å si det sånn.

De spørsmål om hvorfor og hvordan fra den gang, har imidlertid blusset opp igjen nå, for med dette blir det jo et spørsmål om hvordan denne siden til unge Høiby har kunnet holdes skjult i all denne tiden, for ikke snakke om HVEM som har besørget at den har fått passere så til de grader under radaren, og ikke minst kan det ha vært denne/disse hvem som kan ha sørget for å ha fått det respektive Marius’-materialet fjernet fra YouTube den gangen??

Jeg vet ikke. Men det jeg vet, er at en fyr som utøver vold grov nok til å sende ei dame på sykehus med hjernerystelse og hodeskader, samt å totalrasere en leilighet, hvorav kronen på skadeverket var å kjøre en kniv inn i veggen, har vært farlig og ukontrollert sint flere ganger enn to i løpet av livet! For min del, driter jeg langflatt i alkoholreklame, bruk av prinsessetitler og en virksomhet som er så ‘far out’ at de som går på det som selges her selv må ta ansvar for egen dumhet. At en rabiat kan tenkes å ha fått fly fritt rundt i samfunnet, er imidlertid noe ganske annet, slik jeg ser det.

Bare det at en katt følger med på tur vekker gjerne oppsikt, så en kan jo bare tenke seg hvordan det reageres de gangene jeg blir observert med både hund- og katter i flertall gående gatelangs i flokk og følge! 

Awww-overdose!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Bestevennene Leah & Knert, aka “Kneah” har en allmenn ‘awww-faktor’ uten sidestykke når de koser og leker. I tillegg veksler reaksjonen mellom lettere forbauselse og latter når de sees i sine sedvanlige søskenkrangler med gjengens andre radarpar, Dolly og Tufsa, aka “Dofsa”.

‘Gladtjukken’ in person. – Eller det blir vel snarere ‘in pusen’..

Tufsas unike utseende vekker oppsikt i seg selv.

Gjengens kjeftesmelle ‘in the flesh’.

Storebror og ubestridt gjengleder, Rusken, passer på at samtlige er med. Om noen skulle ta en avstikker som drøyer såpass at han ser seg nødt til å gå å hente de, vanker det gjerne et realt potespark i den lodne bakende. Men å få noe greie på den konstante kranglingen mellom duoene ‘Kneah’ og ‘Dofsa’, har selv Rusken bare måttet gi opp. Knerts jaging og frontalangrep på Dolly, og Leahs lugging i Tufsas ‘kinnskjegg’ får dermed passere med et lettere oppgitt uttrykk. For makan til oppførsel på de der!

Pepsi er også tidvis offer for Leahs oppheng i langhåret ansiktspels, som altså kommer til uttrykk i form av ufin napping og lugging. Hva Ruskens angår, ble det, forståelig nok, kun med det første forsøket.. Hva Leah og Rusken angår, er det gjerne han som erter Leah ved å legge seg ned forran henne og sprelle med beina. Av en eller annen, i allefall for oss tobeinte, ubegripelig grunn, avstedkommer dette med et bjeffeleven uten sidestykke og full ‘bloody murder, ring dyrebeskyttelsen, rabieskatt er løs!!’ -stemning.

Litt forsinket grunnet jobb, men det er nå engang bedre sent enn aldri, så her har vi altså Ut i frilufts helgeutfordring på en mandag.. 

Og oppgaveordet denne gang, er:

INSEKTER!

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Klikk her for sist ukes bidrag til denne Ut(fordringen) i ftiluft

Blomsterfluen har festet seg i bevisstheten som vepsen som ikke stikker fra barndommen.

I farta!!

Fluer er noe herk uansett form, farge og størrelse.

Her begynner vi imidlertid å snakke panikk..

• – Og her er det full krise, for å si det sånn! Bildet er tatt med skjelvende hender til tross for at den er død som en sild..

Selv om jeg faktisk trodde problemet med oppkommet av de talløse kjønnstilhørighetene var løst i idrettssammenheng, kom det så avgjort ikke som et sjokk at det skulle oppstå en situasjon der det stilles spørsmålstegn ved hvorvidt OL-deltagere som stiller som kvinner i realiteten er menn.. 

Sextrakasserte statuer!

Annonsørinnhold

I butikk: Vårskoene du går for

Dette med udefinert kjønnstilhørighet i OL-sammenheng, ble for alvor et issue ved bokseren Imane Khelif. Hun er imidlertid ikke den eneste (angivelig) kvinnelige bokseren hvor det råder en uklarhet ang. kjønnstilhørigheten, da det samme gjelder Lin Yu Ting fra Taiwan. Men det respektive issuet, gikk altså viralt som følge av at italienske Angela Carini trakk seg etter bare 45 sekunder ut i kampen fordi hun, ut i fra sitt ståsted, sto med en mannlig motstander.

Årsaken til kontroversen, er rett og slett at det internasjonale bokseforbundet, IBO, som inntil nylig hadde den fulle styring hva amatørboksing angår, nektet de to å delta i fjorårets VM. Så ble dette altså endret, slik at Den internasjonale olympiske komité, IOC, har det endelige ordet ang. hva som står og gjelder innen idretten, og IOC kom altså til den motsatte slutningen hva de to boksernes kjønnstilhørighet angår.

Nå har ikke jueg satt meg inn i Lin Yu Tings tilfelle, men i Khelifs, later det til åp dreie seg om at h*n skal være blant de ytterst få der kjønnsorganer ikke stemmer helt overrens med de respektive kjønnshormoner. M.a.o skal Khelif etter sigende ha blitt påvist kjønnshormonene Xy, og være født med ‘innovertiss’, for å si det på godt norsk. Utover dette, skal det imidlertid ikke ha fremkommet en dritt av relevans hva klargjøring av denne kjønnstilhørigheten angår. Og når sant skal sies, er mitt engasjement i forhold til amatørboksing mildt sagt minimalt, med den følge at jeg ikke bryr meg nevnevefrdig om hva utkommet i de to sakene vil bli. Samtidig, er det hevet over all tvil om at dette her med kjønnstilhørigheter må diskuteres og evalueres på et sakelig nivå og på et vitenskapelig grunnlag, for så at det vedtas et reglement som gjør det klinkende klart hva som gjelder i de ulike tilfeller som gjelder kjønnstilhørighet innen idretten.

Ut i fra det jeg har sett i norsk presse, er det imidlertid ingen sakelig objektivitet å spore. I NRKs OL-studio, gikk programlederne ut av sine gode skinn i tro krenkelsesånd på vegne av Khelif, hvorav det ble lagt ut i det vide og brede om hvor fryktelig det er at kjønnstilhørigheten til vedkommende ble betvilt. Dette følges så opp av Jan-Petter Saltvedt sin artikkel på statskanalens nettsider.

Altså legges det rene føringer i hht hvilket standpunkt man fra den offentlige presses side skal ta i anliggendet. Man åpner m.a.o overhodet ikke for det faktum at dette her så langt i fra syntes å være like sort-hvitt som de respektive jornalistene fremstiller det som.

Saltvedt skal imidlertid ha en viss kred for at han faktisk evnet å frembringe et lite blaff av overraskelse i det han benytter den amerikanske svømmeren ‘turned activist’ for kvinneidretten, Riley Gains, som senter i sin argumentasjon. Men dette blaffet feies nærmest umiddelbart ut over sidelinjen til fordel for en mix av oppgitthet og provokasjon som følge av at han rett og slett er så usakelig man kan få blitt.

Jeg deler så langt i fra Gains’ ultra-kristenkonservative politiske ståsted, men jeg har nå fått med meg mer enn nok av saken som ligger til grunn for hennes engasjement til å få biologiske menn ut av kvinneidretten til å kunne la Saltvedts karakteristikk av henne som at hun har benyttet en ‘påstått offerrolle’ for å skaffe seg oppmerksomhet til å kunne la den passere uimotsagt. Jeg mener.. Rett skal nå være rett, uansett hvor en måtte befinne seg politisk..

Gaines er nemlig identisk med kvinnen som bragte tilfellet Lia Thomas på banen. Thomas (f.1999) var inntil noen få år siden en ganske så middelmådig amerikansk svømmer ved navn William Thomas for ett eller annet college-lag, for så at h*n altså redefinerer seg som kvinne og herav endrer navn til Lia Catherine. Siden Gaines også var svømmer for et college-lag, gikk det så som det måtte gå; De to møtes. – Ikke bare som rivaler i bassenget, men også i garderoben..

Saken er den at Thomas er vitterlig ingen Emma Ellingsen, for å si det sånn. Ikke bare gjennomgikk h*n sin mannlige pubertet til fulle før hormonbehandlingen settes i gang, men transformasjonen var jo vitterlig ei heller fullført i det Thomas altså skrider inn i kvinnegarderoben, hvor det så er alt annet enn et kvinnelig kjønnsorgan som fremkommer i det de respektive deltakerne skifter og dusjer..

Og med tanke på at selv jeg nok ville følt et viss ubehag i en sådan setting, kan en vel knapt begynne å forestille seg hvordan dette her utspiller seg hos en pietistisk amerikansk kristenkonservativ. For mitt vedkommende, ville imidlertid det hele ha passert uten varige, traumatiske mén, men det er ikke dermed så at man bør ‘kappe hodet av’ Gaines i det hun gir uttrykk for sin opplevelse i anliggendet. Men ikke desto mindre, deler jeg imidlertid Gaines syn 100% ang. den urett hun så utsettes for i den respektive konkurransen. For Railey Gaines skulle nemlig vise seg å være riktig så god innen sin idrett. Så god at hun ender opp med å klokke inn likt som Lia Thomas, slik at det dermed blir en delt seier mellom de to. Arrangøren har imidlertid ikke tatt høyde for at noe slikt som en delt seier kan inntreffe, slik at det kun fantes ett trofé, hvilket så de avgjør på stedet skal tilfalle Thomas, grunnet hans/hennes unike situasjon som første transvinner av NCAA 1st Division.

Her er det angivelig at grensen til Gaines er overskredet. Hun uttrykker nemlig forståelse for at det ikke er Lia Thomas som har laget reglene, hvorpå hun ei heller klandrer ham/henne som person. Videre var hun, i følge egne utsagn, åpen for at de kunne trekke om hvem som fikk ta med seg vinnertrofeet hjem. Det hun, fullt forståpelig, IKKE kunne akseptere, var altså at den manns-kvinnelige konkurrenten får forrang ovenfor henne, – til tross for at det tross alt er HUN som må sies å ha stått for den største idrettslige prestasjonen her ved å klokke inn likt som en, etter alle fysiske solemerker, mannlig konkurrent.

Kort oppsummert, så får altså Riley Gains skapt nok furore rundt dette her til at det ender med at det til slutt vedtas et lovverk som forbyr transkvinner som har gjennomgått en mannlig pubertet å delta i kvinneidrett i de fleste grener. – Ikke bare i USA, men i verden forøvrig. Derfor blir det fra mitt ståsted både for dumt-, respektløst- og regelrett forkastelig å marginalisere Gains, for, på toppen av alt, å argumentere for en side utelukkende basert på sympati på det viset sportsjornalist Jan-Petter Saltvedt gjør i sin artikkel. Gains har, om en liker det eller ikke, egenhendig fått endret hva som i hennes øyne var en urett, og det burde da i det minste avstedkomme med et minstemål av respekt, spør du meg. Og det hele inntar så de giftigste av proposjoner i det denne marginaliseringen gjøres i den hensikt å fremme en side i en sak man ikke er i nærheten av å ha tilstrekkelig med faktaopplysninger til å kunne gi et noenlunde begrunnet svar på. Testgrunnlaget som ble lagt til grunn for IBOs avgjørelse om å nekte de to bokserne VM-deltagelse, er nemlig blitt holdt avstengt for innsyn hittil, så det kan m.a.o umulig sies hvorvidt det er IBO eller IOC som har ‘rett’ i disse anlighgende. – Og rett skal nå uansett være rett, -uavhengig av ens eventuelle sympatier eller dissympatier ovenfor de involverte.