Klikk her for siste bilde i denne serien!
Jammen har det blitt en god stund siden forrige utgivelse i dette konseptet, men tar altså opp tråden med denne rosen, hvilken er hjemmehørende på jobben.
De siste dagene kan oppsummeres med en enkelt setning; Særdeles pinlig å bevitne!..
Jørgine Massa Vasstrand åpner ballet i det hun (nok en gang) gikk ut med det hun selv betegner som et ‘fuck-you’ til dommerne etter å ha tapt finalen i årets ‘Skal vi danse’ mot Cengiz Al. Dernest klarer komiker Atle Antonsen å pådra seg en anmeldelse etter å ha fornærmet samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali med rasistiske kommentarer i fylla! I tillegg har vi sånt snåsnacks (forholdene tatt i betraktning) som Sophie-Elise Isaksens eskapader på Badeland i følge med Nora Haukland fra Love island, Donald Trump i kjent stil, og fotballstjernen Christiano Ronaldo som regelrett slakter klubben han spiller for, Manchester United, intervju med Pierce Morgan..
OK.. Så la oss begynne med deg, frk. Vasstrand:..
Er det noen som kan dette med å være dårlig taper, så er det meg. Så når du så klarer det umulige, -nemlig å utvise en adferd som faktisk er drøy nok til at selv min forståelse og sympati går tapt, er det nærmest beundringsverdig.. – Og du som så ut til å klare deg så bra denne gangen her, da du selv uttalte at du i denne all-star sesongen var forberedt på at du ikke nødvendigvis ville nå helt til topps, i tillegg til at du denne gang, i motsetning til ditt forrige finaletap, tok nederlaget med fatning i studio. At ‘kællen’ vel må sies å blamere seg i det han blir bedt om å dele sin reaksjon umiddelbart etter kunngjøringen får så være. Det skal uansett ikke gå på din kappe. For du opptrådte faktisk uklanderlig i et helt døgn til ende, så derfor så jeg virkelig ikke det mageplasket som så kommer på Instagram komme!
At du reagerer på den overvekten av mannlige vinnere i denne konkurransen, er imidlertid helt fair. – Det var jo ikke engang du, men Alexander Hetland, som bragte temaet på bane i utgangspunktet. Så at du så går ut og støtter opp om hans uttalelser i forkant av finalen, er det ingenting å si på. Problemet er at du tok opp denne tråden, for så å bruke dette poenget for alt det var verdt og mere til i det du påberoper deg å ha blitt disfavorisert av et dommerpanel som faktisk gav deg full pott på samtlige av dine opptredener! Spesifikt, mente du det ble lagt føringer til publikum ved at Trine Deli Kleve kommenterte at Als samba var god nok til en profesjonell dansekonkurranse, og at dette ikke ble bragt på bane i dine tilbakemeldinger. De som har fulgt med de siste ukene, har imidlertid fått med seg at dette, i tillegg til eksepsjonelt god dans, er grunnet i at Cengiz Al og partner Rikke Lund valgte en koreografi som er i tråd med nettopp konkurransedans, hvilket vil si at løft o.l er utelatt til fordel for rene danseferdigheter. Dine koreografier inneholdt imidlertid rikelig med show-elementer, hvilket dermed innebærer at de ikke var sammenlignbare med konkurransedans på samme måte.
Dessuten var det å komme med dette her i etterkant av konkurransen regelrett patetisk, da det jo faktisk mer enn antyder at han som har vært den klart beste sesongen igjennom ikke var verdig vinner, og det blir faktisk for meget selv for meg, -som f.eks har sett meg nødt til å slutte å spille kort da selv et tap i sånt som Spardam og Amerikaner får meg til på miste nattesøvnen..
Og så var turen kommet til deg da, Atle..
Tja, hva skal en si?.. Liksom jeg er en elendig taper, har jeg faktisk opparbeidet meg et tilsvarende erfaringsgrunnlag i hht dette med å drite seg ut i fylla. Men liksom den omtalte treningsinfluenseren klarte å overgå selv mine reaksjoner på tap så til de grader, sto du for en tilsvarende prestasjon hva fylleangst angår i det du klarte å erte på deg den verst tenkelige personen i hht det å la deg få svi i etterkant! Sumaya Jirde Ali er blant de mest kjente profilene i hht antirasisme vi har her til lands, så her kan jeg ikke si annet enn at du har hatt en solid porsjon uflaks også. Generelt, er jeg overhodet ingen tilhenger av å gå til politianmeldelse før en har gitt vedkommende en mulighet til å forklare seg/rette opp i det som er blitt gjort når det kommer til saker der ingen store verdier er gått tapt, noen er kommet fysisk til skade eller andre grove overtramp av tilsvarende alvorlighetsgrad. Følgelig, er min personlige mening at Jirde Ali burde gitt deg en sjanse til å gjøre opp for deg i privat minnelighet, ikke minst fordi det følger såpass med tilleggsstraff for en med et kjent ansikt. Men nå går (dessverre) ikke verden etter min pipe, og nå har du jo vært kjendis såpass lenge at du burde vite hva du har å forholde seg til, liksom du har vært på planeten lenge nok til å kjenne deg selv. Følgelig, kan jeg bare ikke fatte og begripe hvordan du, av alle mennesker, ikke er såpass innforstått med egne tilbøyeligheter i fylla at du vet å begrense inntaket i det offentlige rom for å unngå ubehagelige overraskelser i nyhetene dagen derpå.
For det er jo liksom ikke måte på heller, da, i det du vet like godt som meg hvordan nettopp den rasisme-greia er tidens store ‘no-no’. Siden dette derfor har ført til at folk i realiteten er avskåret fra å gi uttrykk for sine meninger i hht fremmedkulturell innvandring generelt og muslimers plass- og synlighet i Norge, har jeg faktisk en viss forståelse for at dette fører til en oppsamling av frustrasjon som har så alt for lett for å slippe ut, og da på et så fundamentalt feil vis i fylla. Greia er bare at hver enkelt av oss er ansvarlige for at vi ikke drikker oss fra såpass med sans og samling at sperringene ryker så til de grader som de gjorde her, Atle! At dette skal kunne gå ut overjobben din, syntes jeg riktignok ville være så galt som det får blitt, da dette gjelder deg som privatperson- og har derfor ingen betydning i hht de rollefigurer du måtte spille. Men non the less har du driti deg ut på et så grasalt vis at det er fysisk smertefullt å være vitne til.
I dag tenkte jeg rett og slett å se om det var menneskelig mulig å få denne grå gjørmen av en møkkamåned til å fremstå i et flatterende lys..
Nå er altså rettssaken mot mannen som den 20 september i fjor angrep to av de ansatte ved NAV-kontoret Årstad i Bergen, hvis oppgjør jeg, så til de grader feilaktig, så for meg ville forløpe uten stort mer ‘fuzz’ enn en overskrift i det dommen var avsagt. At det i stedet skulle bli ‘anything but’, innså jeg vel allerede i opptakten til den respektive rettegangen, i det de pårørende til den drepte Marianne Amundsen har holdt en skyhøy medieprofil siden årsdagen. Følgelig er jeg stygt redd dette vil avstedkomme med noen mildt sagt uheldige ringvirkninger for ettertiden, da det fører til at det blir en ensidig vinkling av en hendelse som er alt annet enn ensidig…
Som seg hør og bør, omtalte jeg hendelsen da nyheten var fersk, hvorav de respektive refleksjoner er å finne i dette innlegget.
Det jeg refererer til innledningsvis, er kort fortalt at de pårørendes ‘forhåndsprosedering’ i media i forkant av den påbegynte rettssaken utelukkende har bestått av en uimotsagt argumentasjon for at NAV-konsulent er et høyrisikoyrke på høyde med fengselsbetjent i et amerikansk high security prison. I den anledning, har altså utspillene vekselsvis bestått av klaging på den ikke-eksisterende sikkerheten de mener muliggjorde angrepet på de to ansatte ved NAV-avdelingen på Årstad, og hva de anser nødvendig å innføre på de respektive avdelinger for å trygge de ansatte i fremtiden.
At de pårørende har et, objektivt sett, endimensjonalt bilde av dette anliggendet, og derav argumenterer deretter, har min fulle forståelse, da det vitterlig ikke kan forventes objektivitet etter å ha mistet en av sine nærmeste på et så til de grader bestialsk vis. Greia er imidlertid at det er særdeles viktig at denne saken har flere sentrale aspekter det er særdeles viktig å få belyst på tilsvarende vis! I utgangspunktet burde jo denne ballansen være en smal sak å oppnå, da hverken pressen som sådan, de styrende, lokalt- så ve som nasjonalt eller i det hele tatt kongerikets øvrige 5,7 mill. innbyggere har tilhørighet i denne respektive gruppen av pårørende. Men like fullt, har altså denne i særdeleshet aktive pårørendegruppen blitt et monopol på sannheten til del, da det bildet av det respektive anliggendet som er presentert for det norske folk er et eksakt replika av deres, objektivt sett, endimensjonale oppfatning. Dersom ikke de som representerer sakens øvrige sider sporenstreks kommer på banen, vil utfallet av denne saken etter alt å dømme bli følgene av at følgende aspekter ignoreres;
1) Er virkelig det virkelig så at en ut i fra fjorårets hendelse ved NAVs avdeling på Årstad kan konkludere med at stillingen NAV-konsulent innebærer en generelt større risiko for å utsettes for voldsangrep enn den som foreligger i samfunnet forøvrig? Jeg kommer bare ikke utenom at vi kun har hatt en eneste nevneverdig voldsepisode i all den tid vi har hatt et sådant trygdevesen her på berget, hvilket avstedkommer med en mildt sagt forsvinnende liten risiko for at den enkelte konsulent skal ende sine dager som følge av en klients bersjerk-gang. For om vi skal følge den logikken som foreligger i hht å innføre de vannvittige sikkerhetstiltak som allerede er godt i gang på de respektive avdelinger over det ganske land, burde de samme utrustninger også inn i alt som er av statlige institusjoner som i gitte situasjoner kan skape frustrasjon hos folk! Videre har vi jo skolen (fra ungdomskolen og oppover), for butikkansatte, pressefolk, ansatte innen helse- og omsorgssektoren, de som opererer innen bank- og forsikring, for ikke å snakke om i restaurantbransjen, hvor jeg selv har min tilhørighet!..
2) Dernest gar vi kanskje det aller viktigste aspektet i dette anliggendet; Nemlig årsaken til at det til stadighet er folk som mister besinnelsen i møtet med NAV (hvilke vel og merke har begrenset seg til grov munnbruk i de øvrige tilfeller, men non the less, altså..)
For det er og blir en kjennsgjerning at det er en uforholdsmessig høy andel av de som har sitt virke innenfor denne statelige trygdeinstansen i beste fall har et betydelig forbedringspotensial i hht sin profesjon bestående av å bistå klienter i en svært vanskelig livssituasjon, hvorav de i verste fall innehar en regelrett forakt for de menneskene de er satt til å tjene. – Og de de er satt til å tjene, er mennesker hvis elementære livsnødvendigheter som mat, medisin, klær og husrom faktisk står og faller på den respektive konsulentens forgodtbefinnende. Følgelig, er en for å kunne danne seg et korrekt bilde av situasjonen hva de NAV-ansatte angår også nødt til å sette seg inn i klientens situasjon i det vedkommende får avslag på sin søknad om å få dekket sine primære behov! Jeg mener.. Det ville jo snarere vært rart om slikt som å måtte leve uten strøm midtvinters, og/eller være nødt til å ty til ‘dumpster-diving’ nattestid for å få mat i kroppen ikke avstedkom med en uttrykt desperasjon!
Nå har jeg selvsagt forståelse for at det blant NAV-klientellet er mer enn nok av regelrette ‘loosers’ hvis avstedkomne motvilje hos de respektive konsulentene har min fulle forståelse. Problemet er imidlertid at det er så alt for mange som behandler samtlige av sine klienter som slike håpløse tilfeller hvorav det faktum at samtlige av de navnene de har på listen sin faktisk er enkeltindivider med alt hva det innebærer.
I denne saken, kommer jeg heller ikke utenom at det nettopp var i Bergen denne voldsepisoden fant sted, da dette er kommunen som har stått for den mildt sagt hårreisende behandlingen av medblogger og venn Vivian Brosvik, aka Mamma på hjul. For den totale mangelen på forståelse og hjelpsomhet som hun har blitt møtt med i forbindelse med at hun er rammet av hva som må være den aller jævligste av alle verdens sykdomstilstander, nervesykdommen ALS, overgår alt hva jeg i det hele tatt kunne se for meg som menneskelig mulig. Og med den innsikten jeg er gitt hva NAV-konsulentene angår i dette tilfellet, så kan jeg ikke si annet enn at dette med årsakssammenheng syntes enda mer sentralt å gå inn på i dette tilfellet siden det fant sted i denne kommunen..
I kjølvannet av den siste tidens hyppige- og ikke minst heftige himmelske vannfall, popper det jo opp en del merksnodige soppevekster. Jeg ville blitt temmelig overrasket om noen av disse kunne spises, men non the less, er de iallefall noen artige representanter for sin livsform…
Brått så slår det meg; Det er jo jaggu ikke lenge til det er adventstid igjen! Hvilket vil si at det er på høy tid for å lodde stemningen for å fortsette det vi slapp i det den siste i rekken av GRYXEN-AWARDS 2021 ble utdelt på selveste julaften!
M.a.o; Er folket klare for GRYXEN-AWARDS 2022??
Ja, nå er det vel muligens en og annen nykommer som ikke har den ringeste anelse av hva dette her er for noe kviss-kvass;
Kort fortalt, ble GRYXEN-AWARDS lansert i fjor som et ‘fuck-you’ til dette uforholdsmessig høyprofilerte fesjå som var ment å være en bloggerpris, men som er blitt anything but; Nemlig Vixen..
Nå hadde dette konseptet irritert meg greit mye i flere år allerede, men da de i forbindelse med fjorårets nominasjon og påfølgende utdeling tok steget fra irriterende til regelrett korrupt, kunne jeg ikke annet enn å synge ut i et fullblods ‘rant’ i et innlegg i konseptet ‘en bloggers bekjennelser. Jeg mener.. Når de, som tidligere har opptrådt som de reneste nazis i hht å diskvalifisere kandidater som måtte ha hatt en eller annen forglemmelse ang. reklamemerking brått vraker kandidaturet til vår tidligere bloggerkonge, Asbjørn Sandøy, aka ‘Kokkejævel’ til fordel for Sophie-Elise Isaksen etter at hun nettopp var blitt dømt for ganske så graverende økonomiske misligheter i kategorien ‘årets buisiness’, så har en jo selve definisjonen av dobbeltmoral! – Og når de så skal vise seg å rangere et konsept bestående av ‘kukk og fitte’ som en større bidragsyter til folkeopplysningen enn vår egen Vivians innsyn i livet med kanskje den aller jævligste sykdommen et menneske kan rammes av, bare sånn for å nevne noe, så burde det jo si alt om dette idiotkonseptet.
Avslutningsvis, letter jeg imidlertid på stemningen litt ved å avslutte med at ‘dette var alt fra GRYXEN-AWARDS 2021’, eller noe i den duren, -og voila! GRYXEN-konseptet får bein å gå på!
GRYXEN-AWARDS 2021 ble utgitt i 24 kategorier, hvis utnevnelser ble foretatt daglig fra 1 – 24 desember. Disse er plassert i egen kategori og dermed enkle å finne for de som måtte ønske å ta en titt..
Som jeg vil tro en del av dere husker, har jeg ved flere anledninger gitt uttrykk for det avviket som foreligger mellom samfunnets fattigdomsbegrep vs. min egen ‘de fattige barna i Afrika’ -inspirerte forståelse av konseptet. Tidligere har dette imidlertid vært knyttet opp til den, i mine øyne, ikke-eksisterende problematikken vedrørende barn som vokser opp i den såkalte fattigdommen bestående av ikke å kunne finansiere slikt som dyrt sportsutstyr (alpint skiutstyr, sportsdykkerutstyr, o.l), merkeklær- og skolevesker, for ikke snakke om utenlandsferier. Men om det var aldri så galt, kan det se ut som det er i ferd med å gå fullstendig over stokk og stein nå; For nå har vi nemlig blitt presentert for hva jeg går ut i fra er de første i en uendelig rekke oppslag som, grunnet den siste tidens strømpriser kombinert med noe dyrere matvarer, redegjør for et Norge på vei mot en sultkatastrofe i obskure hastigheter. – Og da evner jeg bare ikke se det på annet vis enn at vi må ha mistet perspektivet fullstendig..
For all del.. Jeg er minst like forbannet over de prisøkningene vi har fått i løpet av det siste året som noen! Spesielt strømprisene provoserer meg vitterlig fra sans og samling siden jeg på det sterkeste vil argumentere at kostnaden for myndighetenes giganttabbe vedr. bortlovt energi ikke er innbyggernes å betale, og spesielt ikke i et land med kongerikets økonomiske ressurser. Men samtidig er det like fullt en nødvendighet å beholde perspektivet her!
Jeg leste nemlig i helgen en stor sak der de faktisk gikk så langt som til å fremstille matmangel for å ha blitt et samfunnsproblem, og da har det jo unektelig blitt dratt så hinsides ut av sine proposjoner at det en sitter igjen med ikke kan sies å ha rot i virkeligheten i det hele tatt. Jeg føler det dermed er på sin plass med en kjapp sammenligning mellom den norske ‘nøden’ og den reelle nøden;
‘Det daglige brød’…
DE: Ca 1 milliard mennesker lever under det som faller inn under begrepet ‘ekstrem fattigdom‘, hvilket vil si at de har under kr. 7,- pr. dag å klare seg på. – Og da snakker vi ikke engang etter at sånt som de faste utgifter er betalt, -men at det er det de har! Nasjonene med den mest ekstreme elendigheten i så måte, er Den sentral-afrikanske republikk, Eritrea, Somalia og Ghana.
OSS: Kjapp hoderegning med utgangspunkt i den oppgitte ‘fattigdomsgrensen’ pålydende kr. 247 000,- tilsier at en, for å falle inn under det norske fattigdomsbegrepet, har under kr. 680,- pr. dag å leve for. Greit nok at en nok kan gå ut i fra en viss prisforskjell, for å si det sånn, men jeg kan ikke engang se at dette kan ha den minste relevans når spriket er så hinsides som det vi ser her..
Sikkerhet/trygghet….
DE: Til tross for at jeg aldri har satt fot i et slumområde i Eritrea, føler jeg meg allikevel rimelig sikker i min sak når jeg sier at her finnes det ikke noe slikt som hverken statelige trygdeordninger eller et helsevesen. – Selv hjelpeorganisasjoner som Frelsesarmeen der det er fullstendig krise er ikke-eksisterende i disse jordiske helvete! Får du ikke skrapt i hopes et minstemål av et næringsinntak her, så ‘dævver’ du. -Enkelt og greit.
OSS: At den praksisen som bedrives innen NAV og de norske trygdeordningene har et betydelig forbedringspotensiale er vel hevet over all tvil, men ikke desto mindre er det at vi faktisk HAR en sikkerhet der staten trer inn som ‘forsørger’ der en selv ikke evner å besørge den nødvendige innkomsten er for reinspikket utopi å regne for de fleste av verdens innbyggere. – For ikke snakke om det å ha et (tilnærmet) fritt helsevesen!..
Krav til levestandard…
DE: ‘Fattig’ i den tredje verden, er synonymt med at en i beste fall lever fra hånd til munn bokstavelig talt, da alt av energi går med på å få skaffet det nødvendige for å holde seg selv og sin familie i live nok en dag. Her er m.a.o kravene til det vi kaller ‘levestandard’ ikke-eksisterende, da ‘luksus’ i disse delene av verden er å få tilgang til de nødvendige medisiner og legebehandling, og å ha en viss beskyttelse mot ytre farer i form av en leir- eller stråhytte. – For ikke snakke om at her er det ikke noe sånt som ikke å like den maten de måtte ha klart å skaffe til veie!
OSS: Ja, hva skal en si?.. Her kaster folk fremdeles mat over en lav sko, liksom det ikke å like noe på smak er ensbetydende med at det er for uspiselig å betrakte. Forskjellene i fattigdomsstandard er m.a.o tilsvarende de som råder for levestandard, da vi stiller hinsides mye høyere krav til ‘livsnødvendigheter’ her på berget enn hva som strengt tatt er nødvendig for å holde seg i live; For slikt som PC, mobil og bolig med et soverom til hvert av barna er vel strengt tatt ikke for primærbehov å regne. – For ikke snakke om slalåmski og årlig sydenferie!
Altså.. Det er ikke sånn å forstå at jeg ikke er inneforstått med at det er folk som har langt mindre enn andre å rutte med her til lands, for å si det sånn. Likeså har jeg full forståelse for at det tar på å leve i konstant usikkerhet for at pengene ikke skal strekke til, liksom det å komme i økonomisk uføre ikke er synonymt med egen ‘skyld’. Det er enormt med tilfeldigheter som bistår m.h.t det livsløpet et menneske ender opp med, så det at enhver er sin egen lykkes smed, og that’s it, må du lenger ut på landet med. Men når det er sagt, kan jeg heller ikke si annet enn at i et overveldende flertall av de tilfeller jeg har vært vitne til, direkte- eller indirekte, så foreligger det dårlig disponering i en eller annen grad, slik at de dermed må sies å ha en skyld i form av å ikke foreta visse grep i hht prioritering- og disponering av det de har til rådighet.
F.eks formelig kryr det av bruktbutikker her til lands der en får alt fra klær til sportsutstyr for en slikk og ingenting. Jeg har selv jobbet i en av de, og har dermed egenhendig solgt poser med klær for en 50-lapp (jepp, kr. 50,- for hele dritten), sykler og fullt slalåmutstyr til priser mellom kr. 150,- til 300,- osv, osv. – Og her må det også presiseres at det strømmet inn så til de grader store mengder at varesorteringen (altså hva som ble lagt ut i butikken og hva som ble kjørt til søppeldyngen) ble foretatt ved at alt som kunne se brukt ut ble forkastet, slik at alt som ble lagt ut i butikken følgelig ikke kunne skilles fra det en får kjøpt i ordinære forretninger. For min egen del kan jeg røpe at jeg må ha hatt byens dyreste garderobe i denne tiden, da det ble uaktuelt å ta med noe som ikke var designer-brand.
Ei heller er det en livsnødvendighet å ta opp lån på millionvis av kr. for det å på død og liv skulle eie egen romslige og fasjonable og smakfullt innredede (les; perverst dyrt møblerte) bolig. Sliter en med å få endene til å møtes, -og iallefall der det er spå til de grader dårlig stilt at det kuttes måltider, er det, iallefall så vidt meg bekjent, faktisk ingen unger som har tatt skade av å dele soverom. Videre, kan en, uansett opphøyde samfunnskrav, fremdeles kun kan sitte på en plass av gangen, hvis komfort og funksjonalitet på det respektive møblementet det sittes i ei heller er avhengig av å ha det design som trender i tiden, for å si det sånn. – Og hva mat angår, tappes min sympati som ei sil der det kjøpes ordinære merkevarer der det finnes fullgode alternativ fra butikkjedenes egne merker som Prima (Rema 1000), First Price (Kiwi & Meny) og Extra (Coop Extra). Jeg mener.. I mine øyne, er det regelrett idiotisk å f.eks kjøpe en L’oreal sjampoo til en 50 -lapp når du får en minst like stor flaske som gjør håret like rent til rundt en 10’er, eller å betale 60-70 kr. for en pose med kjøttkaker når en kan få en tilsvarende vare i en hakket mindre fargesprakende pose til kr. 39,-
Den innledningsvis nevnte artikkelen, tok utgangspunkt i en alenemor med en normalinntekt som oppgav å ha kr. 17,- igjen 14 dager før neste lønnsutbetaling. Dette er jo unektelig en overskrift som er for en empati-booster på steroider å regne, for en trenger jo så visst ikke være noen rakettforsker for å være helt på det rene med at det er klin hakke umulig å brødfø seg selv og et par unger i hele to uker til ende med en disponibel formue pålydende17 kroner. For den summen, får en jo knapt dekket transportutgiften for å komme seg til butikken!
Men, som seg hør og bør, viste jeg meg atter igjen ute av stand til å bare la det passere som den tragiske situasjonen det ble gitt å være slik som det faller seg for normale mennesker, da det ikke gikk mange sekundene før det første kritiske spørsmålet poppet inn; For en alenemor forsørger da vitterlig ikke det respektive avkommet kun på egen arbeidsinntekt, da denne vitterlig subsidieres av både barnetrygd, barnebidrag og det som ellers måtte være. – Og når jeg først oppdager en ‘feil’ i hht de gitte faktaopplysninger, er det kjørt..
I praksis innebærer dette en kjapp hoderegning i hht hva som anslagsvis måtte avstedkomme av innkomne beløp pr. mnd for denne husstanden bestående av en voksen + 2 barn, for så at jeg ikke kan få dette her til å rime med det å være fullstendig pengelens etter at kun halve lønnsperioden er gått! Jeg mener.. Lønnsnivået i kongeriket Norge innebærer vitterlig at en ‘normal-lønn’ for en fulltidsansatt + de respektive innkomster som følger ungene fint skal kunne holde måneden ut der det føres en normal livsførsel/forbruk. At det skal gå så kjepprett til helvete som dette her, kan jeg m.a.o ikke skjønne annet enn må avstedkomme et avsindig forbruk på ett eller annet område. Jeg mener.. Greit nok at det har vært noen horrible strømpriser det siste året, i tillegg til at det har vært en upassende prisøkning på dagligvarer i samme periode som unektelig har ført til at en del har merkbart hatt mindre å rutte med. Men hva som avstedkommer dette her er allikevel hinsides unna å kunne dekke opp for at jeg skal kunne ‘kjøpe’ at en norsk normalinntekt brått skal ha gått fra å inneha verdens høyeste kjøpekraft av sitt slag til å ikke dekke de primære behov for å overleve i hht mat, medisin, husly og varme! – Om så er, så vil jeg iallefall kunnet sette en god sum penger på at det selvforskyldte ligger i et strømforbruk hinsides alt av vett og fornuft!
Som sagt.. Jeg er vel til og med over gjennomsnittet harm over de folkevalgte generelt og den sittende regjering spesielt, da jeg er blant de som går lengst i å mene staten, grunnet sin avsindige rikdom, skulle tatt disse kostnadene, da AS Norge så avgjort har råd til det! – Og da spesielt siden strømprisene tross alt har sin årsak i de respektive forvalteres massive ‘fuck-up’. Greia er imidlertid at en må kunne kombinere det å argumentere dette her samtidig som en faktisk gir det sanne bildet av situasjonen, for ikke snakke om at en beholder perspektivet på ting! Ja, jeg er så visst blant de som ikke ønsker den minste reduksjon i hht egen kjøpekraft, og derav raser over den rådende økonomiske politikken, men samtidig er jeg klinkende klar over at jeg er født med den berømmelige sølvskjeen stappet godt inn i ‘kjeftamentet’ med den følge at jeg er gitt å kunne påberope meg en levestandard som ikke engang kan sammenlignes med den som avstedkommer det å være født de fleste andre steder i verden.
Nå har vi kommet dithen hvor den kule, fargesprakende delen av høsten er i ferd med å gå over i den grå elendigheten som preger den siste delen før snøen gjør sin anmasj. Jeg akter imidlertid ikke å la meg dra ned i dritten uten kamp, så som den vaskeekte, værbitte nordmann jeg er, trosset jeg alt av piskende regn til vind og faenskap med det mål for øyet å ‘booste’ den misserien som utspilte seg utenfor stuevinduet..
Verdens forskere er fremdeles langt unna å komme til bunns de mysterier som er relatert til drømmene våre. Men en del har de nå klart å avdekke, og her er det vitterlig mye rart som vel må sies å stille en rekke nye spørsmål!..
Du kan ha minner fra et parallelt univers!
→ Alt av drømmer foregår i underbevisstheten, -altså i den ubevisste delen av hjernen!
→ Alt av ansikter som åpenbarer seg i drømmene dine, er ansikter du faktisk har sett! Dette er imidlertid ikke sånn å forstå at du kan huske å ha sett de, og langt mindre kjenne de igjen, men at du HAR sett de, er en absolutt nødvendighet for at de skal kunne åpenbare seg i drømmen din.
→ Fordi drømmene, som sagt, kun foregår i den ubevisste delen av hjernen, vil du aldri hverken kunne lese- eller skrive i drømme, da dette er egenskaper en har tilegnet seg i den bevisste delen av hjernen.
→ Ei heller lar det seg gjøre å se seg selv i speilet! Ethvert forsøk på sådan, vil enten avstedkomme et fullstendig tåkelagt/blurred speilbilde, eller det vil transformeres til et helt annet ansikt enn ditt eget.
→ Drømmen stanses umiddelbart i det noe fanges opp av sansene våre; Det kan være alt fra en plutselig lyd, lukt, eller at en må tisse, for den saks skyld, da dette kobler på den bevisste delen av hjernen, hvilket er ensbetydende med at den underbevisste drømmeverdenen slås av.
→ 50% av drømmene dine er negative.
→ Det er såpass med oppsiktsvekkende tilfeller av sanndrømthet som er rapportert at det er noe forskerne er sett seg nødt til å ta seriøst.
→ Likeså har en rekke av verdens mest banebrytende oppdagelser/oppfinnelser sitt utgangspunkt i en drøm.
→ Noen drømmer i sort-hvitt.
→ Det finnes en spesiell form for drømmer; Lucid dreams, de en faktisk kan kontrollere de!
→ Drømmer, spesielt de gjentagende, kan avstedkomme fra angst, stress og/eller ubearbeidede hendelser.
→ ALLE drømmer, enten en husker de eller ei.
Om du tenker at dette må være såkalt ‘psaudo-science’ i ordets fulle betydning, så har du min fulle forståelse, da tanken på at jordkloden tilhørende et annet, nærmest identisk univers på ett eller annet vis skal ha kommet i klinsj med eget hjem-univers unektelig gir assosiasjoner til hhv dårlige sci-fi -filmer og/eller konspirasjonsteorier på steroider. Men hvor surrealistisk det enn må lyde, er dette faktisk en av de fremste hypotesene det jobbes etter for å finne forklaringen på det fenomenet som har fått betegnelsen ‘THE MANDELA EFFECT’..
Vel.. Vi får vel begynne med begynnelsen, -som faktisk var tilnærmet så ‘jalla’ som parallelt univers-teorien lyder;
Så sent som i det herrens år 2010, blir nemlig fenomenet ‘Mandela-effekten’ (the Mandela effect) for første gang definert som en egen ‘greie’ av (selv-erklært) paranormal consultant, Fiona Broome. Fenomenet består kort og godt i falske minner som av en eller annen uforståelig grunn går igjen hos en uforholdsmessig stor del av befolkningen. Navnet ‘Mandela-effekten’, som skulle gi fenomenet sitt internasjonale gjennombrudd, ble imidlertid ikke gitt før flere år senere. For dette stammer nemlig fra det allmenne feilminnet som vekket den seriøse vitenskapens interesse for dette her; Hvilket dreier seg om et globalt gjennomgående feilminne vedrørende Nelson Mandelas død…
Den Sør-Afrikanske apartheid-aktivisten, Nelson Mandela, satt, som jeg vil tro de fleste kjenner til, fengslet fra 1962 til 1990. Dernest får han heldigvis oppleve friheten, hvorpå han får se fruktene av sin innsats frem til han dør ved årsskiftet 2013/14, 95 år gammel. Men det merkelige er at en betydelig andel av verdens befolkning husker klart, detaljert og tydelig at Mandela døde mens han fremdeles satt fengslet en gang på 80 -tallet!
– Og med ‘husker’, snakker vi her husker i ordets fulle betydning, for det er nemlig langt mer omfattende enn et feilminne som går på at han døde, og ikke med nød og neppe overlevde, det sykeleie som faktisk var alvorlig nok da det rammet. For her huskes faktisk både gravfølget, hvordan nyheten ble presentert, osv, osv, -og det eksakt samme feilminnet går igjen hos en betydelig andel av befolkningen, over hele forbannede verden!
Selv var jeg imidlertid blant de som hadde minnet om Mandelas livsløp på stell. Men som sagt, slo dette fenomenet ned som ei bombe i vitenskapens verden, slik at det i kjølvannet av at det nevnte globale feilminnet ble kjent er blitt avdekket en rekke andre feilminner av samme uforklarlige unisone rekkevidde, hvorav også jeg skulle få mine WOW -opplevelser. For det skulle nemlig vise seg at jeg innehar riktig så mange klare minner om ting og tang som aldri har funnet sted, hvilket nærmest er garantert også vil gjelde dere. Her følger et par eksempler på ting som avstedkommer det nøyaktig samme feilminnet hos en uforholdsmessig stor andel av verdens befolkning:
Monopol-mannen:
Dette er feilminnet som gjorde at jeg virkelig fikk øynene opp for det ‘spooky’ ved dette fenomenet. Jeg kan nemmelig enda ikke begripe at den versonen av figuren over jeg så skråsikkert mente å huske som den som figurerer på esken til det berømte spillet ikke er den rette! – Om du også er en av de mange som er skråsikre i sin sak, så er det slettes ikke usannsynlig at du er i ferd med å få deg en real overraskelse i det jeg kan røpe at den rette versonen av ‘monopol-mannen’ er:…
…- versonen til venstre. -Altså uten monokkel!
Pikachu’s hale og ‘We are the champions’:
Videre kan nevnes at fenomenet virkelig gjør seg gjeldende når det kommer til rockebandet Queen’s velkjente ‘We are the champions’, da ‘alle’ er skråsikre på at de siste ordene i denne låta lyder; ‘..of the world!’, mens den i realiteten faktisk ender med ‘We are the champions!’
Dernest forekommer det dessuten et massivt feilminne i hht hvorvidt haletuppen til denne karen er sort eller ei:
Som i de to foregående eksemplene, tok jeg feil også her, da jeg var skråsikker på at denne særdeles velkjente Pokemonfiguren hadde sort haletupp, -hvilket den såvisst ikke har..
Dette er altså bare et par av de stadig flere ting og hendelser hvor den globale hukommelsen har blitt forkvaklet på dette viset. Hva fenomenet skyldes, er det altså til dags dato ingen som har funnet ut av, men den hypotesen som har vunnet den aller største interessen blant forskerne verden over, er altså hvorvidt det kan være grunnet i en eller annen form for interaction med et parallelt univers, hvor minnet om de ulike fenomen og hendelser fra de to tilnærmet identiske jordklodene har blitt mikset opp.
Selv elsker jeg alt som avstedkommer denne hypotesen, for når sant skal sies, kan jeg vel ikke engang forestille meg noe som kan være kulere enn hva som måtte følge dette her..
