Dagens Bilde!

‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Dagens bilde består (som den observante leseren allerede kan tenkes å ha fått med seg) av en collage bestående av fire enkeltbilder, – ett for hver årstid, tatt på et så tett opptil eksakt samme sted som overhodet mulig.

Noen av dere drar kanskje kjensel på de, da samtlige i sin tid er blitt presentert i denne spalten, slik at det dermed ble naturlig å avslutte denne smått diffuse ‘spalten i spalten’ ved å vise de alle fire på et brett.

Planen med det hele, er å få de utskrevet på fotopapir, for så å ramme de inn- og henge de opp som en bildecollage på veggen. I utgangspunktet var jeg usikker på hvorvidt de skulle settes sammen til et stort- eller enkeltvis i fire mindre bilder, men i skrivende stund, heller det altså mot sistnevnte alternativ.

MEN..

– For det er jo nær sagt bestandig et ‘men’..

Om så dette fremstår aldri så mye som en komplett ‘straight forward’ prosedyre der det etter alle solemerker skal bare være å slå på PC’en for å få omsatt ord til handling, så er realiteten den at det meget vel kan lure en durablig hindring der inne mellom de nevnte ord og handling; Nemlig meg, og min evinnelige perfeksjonisme på steroider når jeg først gidder noe. Jeg kan skilte med regelrett røntgensyn når det kommer til å spotte feil ved egne verk, og i dette tilfellet er ‘hang-up’et at vinterbildet bør dras en tanke ut til høyre..

Siden vinteren faktisk står for døren, tillater jeg meg imidlertid å ‘ta’ den, men så er det pokka nødt til å bli med det om ikke hele greia skal være kjørt. – Så da gjenstår det bare å se..

I bunn og grunn er jo hele dette pirket på steroider borderline et paradox, med tanke på hvor langt det er mellom hvert tilfelle hvor jeg gidder! For det er liksom ikke noe midt i mellom; Enten er det null interesse, eller så er det kun perfeksjon/best som gjelder. – Og med hhv best og perfeksjon, mener jeg ‘best’ og ‘perfeksjon’ i ordenes fulle betydning. Sånt som ‘kjempebra’ og den slags superlativer holder ikke by a long shot i forbindelse med de områdene hvor jeg har fått det fore å ‘gidde’, -det er ensbetydende med fullstendig ubrukelig! – Hvor dette her kommer fra måtte gudene vite, men det har regelrett tattovert seg inn i personligheten, og dermed bare noe jeg har måttet akseptere..

 

Novembertristessen svikter aldri!..

Det er jo litt merksnodig hvordan sommeren kan utebli i både ett og flere år av gangen, mens november ALDRI lar seg passere uten sin sedvanlige tragiske utgave! Men nå ble det i det minste en mykgjøring av den forbannede klokkestillingen i form av et par velsignede snødekte dager som lyste opp i elendigheten, så det er vel bare å bite tennene sammen og gjøre det beste ut av misterien.. 

Klissvått har det vært, og enda våtere er det utrolig nok klart å bli..

At disse dråpene skulle forbli i sin hvitfrosne form er jo for en utopi å regne. Men de gjør seg nå virkelig godt på bilder åkke som.

2023: Året da den objektive virkeligheten (bokstavelig talt) ble flytende..

Fattigdom i Norge vs. Afrika!

Jeg har jo ved talløse anledninger tatt opp hvordan den såkalte norske fattigdommen i mine øyne er fullstendig blottet for perspektiv (Jeg var vel så vidt innom dette emneområdet så sent som i dette innlegget)

 . Fra mitt ståsted er det faktisk hinsides navlebeskuende, og derav så pinlig at det er fysisk smertefullt å høre om fattigdom i forbindelse med nordmenn. Det er nemlig en vesensforskjell på det å ha dårlig råd og det å være fattig. Fattig er synonymt med nødlidende, og nødlidende er man først når en ikke har mulighet til å skaffe til veie nok til å få dekket primærbehovene til seg selv og sine barn; Altså mat/vann, livsnødvendige medisiner og et krypinn som beskytter mot alt fra temperaturer til angrep fra dyr og mennesker. – Og det er jo streng tatt temmelig langt mellom både sykehusinnleggelser og dødsfall grunnet slikt som sult, tørst og ihjelfrysing grunnet mangel på klær og skydd her til lands.. 

 

Som mandelen i en grøt av idioti..

 

Som jeg også har poengtert ved gjentatte anledninger, er jeg minst like forbannet over de prisøkningene vi har fått i løpet av det siste året som noen. Tilsvarende er jeg blant de sterkeste av kritikere til denne tragedien av en regjering vi er belemret med, da jeg mener Norge er i en økonomisk situasjon som medfører at vi med enkle grep kunne vært avskåret fra å lide nevneverdige konsekvenser av denne globale ‘dyrtiden’ vi nå er inne i. Samtidig er det imidlertid like fullt en nødvendighet å beholde et viss perspektiv her..

Når man nå til stadighet får ørene fulle av denne angivelige nøden som tilsynelatende rammer left, right & center nå i disse ulvetider, oppleves dette så til de grader respektløst og ikke minst navlebeskuende ovenfor de milliarder hvis levekår tilsier at de virkelig har fått kjenne hva nød er at det rett og slett er på sin plass med en kjapp sammenligning mellom den norske ‘nøden’ og den reelle nøden for å få satt det hele i et noenlunde reelt perspektiv;

 

I Norge er det såvisst folk som sliter med å ha dårlig råd, men fattigdom?? Det er vel strengt tatt enda ikke rapportert om noe tilsvarende dette bildet her på berget, så.. (foto: Aftenbladet)

 

‘Det daglige brød’… 

DE:  Ca 1 milliard mennesker lever under det som faller inn under begrepet ‘ekstrem fattigdom‘, hvilket vil si at de har under kr. 7,- pr. dag å klare seg på. – Og da snakker vi ikke engang etter at sånt som de faste utgifter er betalt, -men at det er det de har! Nasjonene med den mest ekstreme elendigheten i så måte, er Den sentral-afrikanske republikk, Eritrea, Somalia og Ghana.

OSS:  Kjapp hoderegning med utgangspunkt i den oppgitte ‘fattigdomsgrensen’ pålydende kr. 247 000,- tilsier at en, for å falle inn under det norske fattigdomsbegrepet, har under kr. 680,- pr. dag å leve for. Greit nok at en nok kan gå ut i fra en viss prisforskjell, for å si det sånn, men  jeg kan ikke engang se at dette kan ha den minste relevans når spriket er så hinsides som det vi ser her..

Sikkerhet/trygghet….

DE:  Til tross for at jeg aldri har satt fot i noe sånt som et slumområde i Mumbei, eller noe annet sted heller, for den saks skyld, føler jeg meg allikevel rimelig sikker i min sak når jeg sier at her finnes det ikke noe slikt som hverken statelige trygdeordninger eller et helsevesen. – Selv hjelpeorganisasjoner som f.eks Frelsesarmeen o.l er ikke-eksisterende fenomen i verdens virkelige helveteshull. Får du ikke skrapt i hopes et minstemål av et næringsinntak her, så ‘dævver’ du. -Enkelt og greit.

OSS:  At den praksisen som bedrives innen NAV og de norske trygdeordningene har et betydelig forbedringspotensiale er vel hevet over all tvil, men ikke desto mindre er det at vi faktisk HAR en sikkerhet der staten trer inn som ‘forsørger’ der en selv ikke evner å besørge den nødvendige innkomsten er for reinspikket utopi å regne for de fleste av verdens innbyggere. – For ikke snakke om det å ha et (tilnærmet) fritt helsevesen!..

Krav til levestandard…

DE:  ‘Fattig’ i den tredje verden, er synonymt med at en i beste fall lever fra hånd til munn bokstavelig talt, da alt av energi går med på å få skaffet det nødvendige for å holde seg selv og sin familie i live nok en dag. Her er m.a.o kravene til det vi kaller ‘levestandard’ ikke-eksisterende, da ‘luksus’ i disse delene av verden er å få tilgang til de nødvendige medisiner og legebehandling, og å ha en viss beskyttelse mot ytre farer i form av en leir- eller stråhytte. – For ikke snakke om at her er det ikke noe sånt som ikke å like den maten de måtte ha klart å skaffe til veie!

OSS:  Ja, hva skal en si?.. Her kaster folk fremdeles mat over en lav sko, liksom det ikke å like noe på smak er ensbetydende med at det er for uspiselig å betrakte. Forskjellene i fattigdomsstandard er m.a.o tilsvarende de som råder for levestandard, da vi stiller hinsides mye høyere krav til ‘livsnødvendigheter’ her på berget enn hva som strengt tatt er nødvendig for å holde seg i live; For slikt som PC, mobil og bolig med et soverom til hvert av barna er vel strengt tatt ikke for primærbehov å regne. – For ikke snakke om slalåmutstyr til vinterstid, dykkerutstyr til sommersesongen og ikke minst minst en utenlandsreise i året!

 

Dette er vel også et godt stykke under den bostandaren som råder hos selv den fattigste av nordmenn! (foto: NTB) 

 

Altså det jeg vil frem til her, er at Norge så visst ikke er perfekt på noe vis. Følgelig, nødvendiggjør dette i aller høyeste grad at vi skal jobbe for å utbedre de feil, mangler og urettmessigheter som råder. Men samtidig som vi erkjenner dette på egne vegne, er vi også nødt til å beholde perspektivet, da Norge, globalt sett, faktisk er så forbannet mye bedre enn praktisk talt ethvert annet sted på planeten. Og jeg mener.. Såpass må en da kunne forlange at et noenlunde oppegående individ med tilhørighet i et opplyst samfunn kan klare. – Eller??

 

Som mandelen i idiotgrøten!

Om noen for fem år siden hadde fortalt meg at jeg innen få år skulle befinne meg i den surrealistiske virkeligheten som råder i dette herrens (u)år 2023 , ville jeg ikke tilskrevet det noen nevneverdig større sannsynlighet enn at det brått skulle flakse bevingede villsvin over hustakene her. Så til de grader har altså den totale galskap gjennomsyret planeten at både jeg, og etter alt å dømme mine likemenn, ikke lenger engang føler spor av glede over å ha rett mens andre tar feil lenger. – Og når det går så langt som til å eliminere en edsvoren ‘besser-wissers’ gleden over å kunne dra en ‘I told you so!’, da er det alvor!.. 

 

Faen så feigt! 

 

Overlevelsestaktikken for mitt vedkommende, er å hele tiden søke det komiske i den galskapen jeg møtes med. Men samtidig har den globale galskap unektelig nådd et punkt der en ikke lenger kan komme utenom at det med jevne mellomrom avstedkommer med de reneste grand-mal anfall av frustrasjon. Selv om jeg (selvsagt) ikke er noen tankeleser, tilsier tingenes tilstand at jeg alikevel anser det trygt å kunne gå ut i fra at jeg neppe er den eneste blant oss med tilhørighet i det mindretallet som fremdeles klamrer oss fast i den reelle virkelighet som føler seg som den bittelille mandelen som hjelpeløs absorberes i den store gryten av idiotgrøt..

Så fundamentalt forskrudd er verden altså blitt at vi f.eks opererer med +/- hundre(!) kjønnsidentiteter, hvilke pr. dags dato later til å være fordelt på ni ulike pronomen. Dette topper seg så ved at det eneste pronomen jeg kunne gått med på å titluere en som erklærer seg kjønnsnøytral, flerkjønnet, og/eller faen hakke og hans oldemor av varianter som ikke er hun- eller han, -altså det kjønnsnøytrale ‘det’ faktisk er eliminert fra hele pronomenlisten i følge LGBTQ-osv, osv+++. Hva de norske oversettelsene av disse pronomoppgulpene måtte være, har jeg ikke den ringeste anelse om, og grunnet en totalt mangel på interesse for å finne det ut, får det bli med den engelske oversikten også for dere. Poenget er jo uansett å få galskapen fremlagt for at alle og enhver skal være inneforstått med hvor riv ruskende galt det faktisk er fatt:

 

(kred: LGBTQ+ resource center)

 

Ellers har vi jo denne antirasismen på steroider som på tilsvarende vis eskallerer stadig lenger utenfor alt av logikk, fornuft, vett og forstand- og inn i det hinsidige.. Eksemplene på galskapens grep formelig florerer jo også her, men bare sånn for å ta det siste som sendte meg hodekulls inn i den desperate frustrasjons grand-mal tidligere i dag, så blir jeg faktisk intet mindre enn livredd av tanken på å skulle tilhøre en ørliten minoritet som evner å se det respektive paradokset..

For det er jo blitt så at hvite karakterer og rollefigurer ikke lenger skal øremerkes sånt som hvite skuespillere. – Og her snakker vi selvsagt ikke bare om å åpne døren for andre etnisiteter heller, hvilket jo i seg selv er galt nok, men snarere farer utviklingen i ekspressfart i retning av at man prioriterer fargede i disse rollene i nyoppsetninger. Som seg hør og bør, grunnes jo dette her i det allsidige likeverdet. Ergo har vi nå fått se den første sorte skuespilleren figurere i et Ibsen-drama, hvilket selvsagt ikke kunne blitt mer malplassert, og derav ødeleggende for hele innlevelsen. For all del, det går ikke på skuespillerjobben! Det går helt enkelt på at handlingen i disse stykkene er lagt til Norge flere hundre år tilbake i tid, -og da skulle man lete forbannet lenge for å finne blandingsekteskap her på berget, for å si det sånn! Tilsvarende, skal selvsagt det samme skje hva angår slikt som Annie, Pippi Langstrømpe, Espen Askeladd, osv, osv.

Men så har det seg jo unektelig så at på samme måte som enkelte karakterer er gitt å være av nordisk herkomst, er det de hvis etniske utseende er farget. Følgelig tilsier jo den ovenfor nevnte logikk som benyttes for å kvitte oss med det faktum at det finnes hvite karakterer at disse fargede rollene/karakterene på tilsvarende vis skal fratas sin etnisitet grunnet dette mangfoldet på steroider! Men DEN GANG EI!! For med en gang vi beveger oss over til denne siden, er det ikke lenger så at å øremerke en etnisitet til en karakter er rasistisk med stor R! Her blir det isteden snudd fullstendig på hodet ved å rasismestemple enhver hvit tilnærming! Så langt har det altså gått at uforholdsmessig mange nå i kjølvannet av Halloween har gått ut i mot de som enten selv- eller barna valgte å kle seg ut som karakterer som f.eks Disney-prinsessen Pokahontas!!

 

Denne fargede versjonen av ‘selv’ sammen med normalutgaven ble i utgangspunktet laget for å illustrere tåpeligheten i disse etniske grupperingene. Når den så etter alt å dømme er for rasistisk på toppnivå å regne, beholder jeg den som et uttrykk for at jeg nekter å gi etter for reinspikket galskap.

 

Dette her er jo kun toppen av isfjellet! Av øvrig idioti, har vi da f.eks en ny runde med den stadig mer avsindige kostholdsmafiaen, Sophie-Elise som er skamløs nok til å gå ut mot en journalist som hadde spurt henne om noen graviditetsrykter. Hun skal i det minste ha kred for å klare å prestere å fremstå forurettet til beinmargen etter å ha vært utsatt for det mest uakseptable som tenkes kan etter selv å ha kringkastet hva som var en regelrett reklameplakat for ‘bruspulver’, røykt, drukket, spist og klint i et nakenbadorgie i en offentlig svømmehall, og kommet med smertefullt pinlige uttalelser i midtøstenkonflikten i løpet av det siste halvåret!

For ikke glemme at landets informasjonskanaler av en eller annen ufattbar grunn har funnet plass til å opplyse om at en eller annen Anniken Jørgensen har gått fra å heller bryte ut av forholdet enn å få barn, til å ønske barn. – Hva i helvete skal jeg- og den øvrige befolkning som ikke kjenner dette kvinnemennesket med den informasjonen?? Jeg har jo ikke engang den ringeste anelse om hvem denne figuren er!

Stopp verden, jeg vil av!!

Dagens Bilde!

‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Jeg har jo, som jeg vil tro en god del av dere har fått med dere, lagt ut en rekke fotoreportasjer og lignende fra den flotte Askimparken. Denne skiller seg altså ut som en regelrett severdighet i denne ellers særs lite severdige lille ‘harrytassen’ av en småby som en lanterne i novembermørket. Absolutt alt fra andedam til beplantning- til skate-park er ytterst smakfullt, i tillegg til at beliggenhetens samsvar med hva som var maaarkedsplassen til de lokale vikinger i sin tid er gitt sin rettmessige plass på grøntarealet.

M.a.o har vi en regelrett oase av smakfullhet i en ellers fint lite flatterende drabant til Oslo. Og i mine øyne ville det neppe vært menneskelig mulig å dra noen skarpere grense mellom ‘innenfor’ og ‘utenfor’ dette parkområdet enn med det makkverket av en skulptur som er plassert rett på utsiden gjerdet. Nå er jeg riktignok hva som best kan betegnes som kunstnerisk tilbakestående, men cocky som jeg er, anser jeg snarere dette som et tegn på et realistisk virkelighetsbilde med en ditto dømmekraft m.h.t hva jeg faktisk ser enn som et lyte. Nå husker jeg ikke akkurat hva denne opphausede metallsnurr var titulert, men ikke desto mindre skal det forestille flygemønsteret til ett eller annet insekt (jeg har en fornemmelse av at det var enten bie eller humle). – Og jeg mener.. Det er jo uansett samme faen om det så skulle være ei flue, møll eller veps, da intet kan gjøre noe fra eller til på det totale idiotiet som denne angivelig uforskammet anerkjente kunstneren så ‘raust’ har forært byen.

Seriøst.. Enhver rørlegger lager da flerfoldige (insekt)-flyvningsmønstre hver eneste dag, uten at jeg noensinne har hørt det har blitt tilkjennegitt å skulle forestille noe som helst fra den kanten! De bare utfører sitt håndtverk med den ypperste ekspertise, for så å plassere de respektive rørganger fra de respektive toalett- og sluk og ut i kloakken der de hører hjemme. – No fuzz, what so ever!. .

 

Hvit Høst!

I det siste fotofroppet, var det våte element i fokus, mens det sedvanlige himmelske fossefallet som har preget det siste halve året brått skulle overraske med å nedkomme i sin frosne form langt tidligere enn forventet. For min del, kunne det umulig passet bedre at vinteren gjorde sin anmasj enn på den dagen denne fordømte tilbakestillingen av klokken har det med å gjøre en allerede så alt for mørk mørketid uforholdsmessig mye mørkere.

– Om bare verden kunne forbli hvit frem til våren..  

 

Det er unektelig et særdeles vakkert skue med snødekkede høstløv.

..Mens de snødekte gran- og furutrærne jo er en vinterlig klassiker som aldri går av moten, for å si det sånn.

Alternative svar på Hvordan står det til?

Av en eller annen grunn, har vi mennesker utviklet en praktisk talt ufravikelig sosial norm som tilsier at åpningsreplikken i ethvert møte mellom mennesker skal bestå av spørsmålet ‘Hvordan står det til?’ for så at dette skal besvares med et ‘Takk, bare bra’. 

Dette er like tåpelig som det er intetsigende og dørgende kjedelig, spør du meg.

Jeg har dermed tatt skjeen i egen hånd, og klekket ut noen alternative svar som ‘spicer’ opp denne floskelen en smule.. 

 

Produktadvarsler tilpasset det menneskelige idiotiet!

 

Så…

Hvordan står det til? 

 

..- Jeg jodler meg nå igjennom livet, jeg!  Joddel-da-tjo-ho-og-hei

..- Som en brunstig elg i en glassforretning!

..- Kan ikke klage, men gudene skal vite at jeg prøver så godt jeg bare kan!

..- Kan virkelig ikke klage. – Jeg har nemlig forsøkt ved hver eneste mulighet som har bydd seg i flere år nå uten at jeg til dags dato har lykkes i å finne en eneste en som er interessert i å høre på!

..- Bedre enn fortjent iallefall!

..- Langt bedre enn jeg ser ut iallefall!

..- Helt topp etter at jeg fant frem til den ideelle ballansen mellom undertrykt sinne, emosjonell ubalanse, mental ustabilitet og fornektelse!

..- Jeg har i samråd med min advokat besluttet å avstå fra å besvare dette spørsmålet.

..- Jeg nærmer meg døden for hver eneste dag som går..

..- Oppsiktsvekkende godt hva det ytre angår, med tanke på fraværet av indre kvaliteter..

..- Om bare ikke alt som var godt, gøy og behagelig her i livet var erklært umoralsk, ulovlig, kreftfremkallende eller fetende, så…

..- Takk, bare ræva. – Og du?

..- Jeg er nå den samme ‘waste of space’ jeg alltid har vært og trives med det.

..- Enten er livet på topp for tiden, ellers så er det antidepressiva’en som snakker..

..- Fine & dandy, sweet as candy.

..- Mye bedre nå som du dukket opp!

…- Aldeles glimrende, om jeg ikke var blitt slått personlig konkurs samtidig som jeg mistet jobben,  kona/mannen hadde gått fra meg, kroppen hadde verket og det var håp om igjen å kunne få et sexliv..

.- Aldeles glimrende frem til du dukket opp og forsuret dagen.

..- Om ekteskapet ryker og jobben suger, har jeg iallefall noen lekre bein!

..- Hensatt til den syvende grad av helvete. – Og du?

..- Fremdeles vertikalt stående, levende og gående.

..- Jeg lever drømmen! – Ikke den søteste drømmen, vel og merke, men ikke det totale mareritt heller, så..

..- Så bra at det grenser til umoralsk.

..- Kun et par stykker igjen på drapslisten, så vil det ikke være en sky igjen på himmelen!

 

Å syte som et barn løser ingen problemer!

Ja, ministeriet Støre ‘suger’. 

Ja, Norge har en økonomi og inntjening som gjør at de globale nedgangstider heller ikke i mine øyne burde gjort nevneverdige utslag på den jevne borgers privatøkonomi.

OSV, OSV.

MEN.. For det første, er det ting som helt eller delvis må tas på egen kappe, og for det andre er det ting en selv kan gjøre for å bedre situasjonen. Er det noe som iallefall ikke hjelper en dritt, er det å sette seg ned å syte som et sutrende barn i treårstrassen.. 

 

Erna vs. Anniken 

 

For å starte med den evinnelige renten, -hvilken jeg er fullstendig enig i er så alt for høy. Samtidig kan jeg ikke la være å undres over hvordan alle de som tok opp sine respektive lån under pandemien ikke tok høyde for at et slikt rentehopp ville skje i det verden atter igjen satte i å rulle sin vante gang? Jeg mener.. Jeg er sånn ca. et lysår fra å kunne tilskrives noen ekspertise innen økonomi og finans, men selv jeg så faktisk denne smellen komme da nedstengningen førte til kombinasjonen høye boligpriser (grunnet lite bygging) og lave rentesatser. – Og når jeg, som er totalt blottet for ekspertise, -og interesse, for den saks skyld, og verken har hatt, har, eller vil etter alt å dømme ha noen planer om noen boliginvestering, evner å se den logiske følgerekken i dette scenariet ‘just like that’, burde da vitterlig de hvis interesser det faktisk er snakk om her kunne se det samme. – I det minste burde da bankene, som har tilgodesett de respektive lån, ha sett det!

Men gjort er nå engang gjort, og spist er spist, som det så metaforisk fint sies. Jeg skal så visst ikke dømme noen for å ha latt seg rive med i øyeblikkets korttenkthet! Om så jeg ikke har akkurat dette med hasardiøse boliglån på CV’n over idiotiske valg og begåtte mageplask, har jeg mer enn nok tåpligheter selv på den merittlisten, for å si det sånn. Jeg kan m.a.o fint relatere til de som da lot seg friste til å investere i den drømmeboligen som så fint lot seg finansiere ut i fra koronaperiodens rentesatser.

Men så kommer vi altså hit hvor den søte kløe har blitt til den akk så sure svie, i form av en renteoppgang som gjør at drømmeboligen ikke lenger en gang kan sies å være i nærheten av å kunne la seg finansiere. – Og det er her min forståelse går ad dundas hos mange.. For når man ikke har penger nok til mat med norske lønnssatser, da er det etter alt å dømme noe himla galt et sted hva disponeringen angår. – Og det hima gale syntes i en i overmåte stor andel av tilfellene å skyldes at en bor over evne. Jeg mener.. Om vi, for enkelhets skyld, tenker oss en husstand hvis månedlige netto utbetaling ligger på kr. 50 000,- hvorav dens samlede boutgifter utgjør typ kr. 45 500,- krever det ingen ekspertise for å se hvor skoen trykker, for å si det sånn! Om en da opplever de resterende kr.4500,- en har å rutte med for uholdbart, -hvilket man etter alt å dømme vil gjøre, er man rett og slett nødt til å bytte ut ‘drømmeslottet’ i en bolig hvis standard er hjemmehørende i virkelighetens verden.

 

Mat må man ha, om så det går på bekostning av ‘drømmeboligen’. (foto: visomharsolgt.com)

 

Nå er det imidlertid også de som sliter med å få det til å gå rundt uten å ha tatt seg vann over hodet på noe som helst slags vis. Og her er selvsagt en god del som ikke kunne gjort noe som helst annerledes. Men samtidig kommer jeg heller ikke utenom at det er en oppsiktsvekkende liten prisbevissthet blant en uforholdsmessig høy andel av de som klager over en skranten økonomi. – Altså:

A) Påfallende mange har alt av tilbud til alle tider fullstendig på stell, samtidig som de av en eller annen grunn later til å være fullstendig fremmed for konseptet lavprisalternativ. Selv har jeg faktisk aldri skjønt hvorfor noen velger å kjøpe den kjente merkevaren når en har det nøyaktig samme produktet på hyllen under til ca 40% lavere pris!

B) Tilsvarende opplever jeg at det knapt er noen av de som klager over dårlig økonomi som ser sin egen kjøpekraft  utover det som tilbys nytt i butikkene! For landet bugner jo av bruktbutikker, hvorav noen selvsagt er mer økonomisk innrettet enn andre, men hvor samtlige iallefall kan tilby fullgode varer til en brøkdel av den prisen som gjelder i standarforretningene. Jeg har selv jobbet i en bruktbutikk hvis inntekter går til Frivillighetssentralen, og kan dermed ut i fra egen opplevelse meddele at sorteringen av inkomne varer foregikk under følgende policy; Alt av klær og annet bruksutstyr som ser det minste brukt ut, går rett i søppelhaugen. Og prisene? Eksempelvis kan nevnes en bærepose med klær kr. 100,- / fullt alpinutstyr kr. 500,- / leketøysartkler (dukker, teddybjørner o.l, biler, osv, osv) kr. 15,- / servise, glass, etc fra Hadeland, Magnor, etc kr. 20,- pr stk, bare sånn for å nevne noe.

Som nevnt, er jeg like oppgitt over den sittende regjerings manglende evne til problemhåndtering, for ikke snakke om hvor hinsides langt fra å innfri den respektive valgkampparolen ‘vanlige folks tur’ de har vist seg å innfri. Det er bare at når verden er snudd på hodet, er man rett og slett pokka nødt til å ta sjeen i egen hånd for å få til en endring i positiv forstand.

Vannfall!

Fra høst til lands til høst til vanns. 

Vannfall fra oven, fører jo unektelig til en del ‘løvfall’ i vannet, så.. 

 

Det ene kan brått vise seg å ha dratt det andre med seg på et vis som ender opp som rene og skjære severdigheter, slik som her!

Inne iblant høstens fargerikdom, finner en også et og annet i hvitt. Men hvitt passer jo heldigvis til alt, så.. *hehe*

Naturens egen fotoeffekt!

Dagens Bilde!

‘Dagens bilde’ er et aldri så lite ‘bli kjent’-konsept, bestående av at blogg-dagen avsluttes med et utvalgt hverdagsbilde sammen med historien rundt.

 

Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet! 

 

Det er jo ikke til å komme utenom at sommeren virker uendelig fjern når en ser dette bildet fra et par måneder tilbake når en sitter her ved inngangen til november..

Men om så det er aldri så forsmedelig for en pusegutt som elsker å leke- så vel som å ligge å la seg underholde av omgivelsene i det skjulte å måtte vente helt til neste vår før det blir noe mer av den slags, er det allikevel aldri så galt at det ikke er godt for noe.. For om veslepusen i flokken (-som slettes ikke er noen ‘vesle’ lenger, men en riktig så røslig fullvoksen pusegutt som nettopp har bikket seks år), elsker å være i gresset aldri så mye, og om han er aldri så søt der han titer frem mellom stråene, blir det noe durablig med flåttbitt av det. Desidert verst er det imidlertid i et par måneders tid fra månedskiftet mai/juni, for så at det roer seg utover i august. Selv med nypåført flåttampulle er det aldri (og da mener jeg ALDRI) at han kommer inn uten at man finner minst en jævel som har trosset ‘motgiften’ og bitt seg fast. Og det står jo klart og tydelig i introen at det må gå min. 4 uker mellom hver påføring, så mot slutten av virketiden, er det full krise. Normalt er det helt ferdig ut i september, senest begynnelsen av oktober, men i år dukket det jaggu opp to stykker etter at både den første- og den andre frostnatten var passé, og det har vi aldri opplevd før! Så jeg kan ikke si annet enn at det også er en lettelse at sommeren er langt unna, for en kan si mye om mørketid og kulde, men det gir en i det minste et insektfritt halvår!