Klikk her for det sist utgitte bildet i dette konseptet!
Dagens bilde består (som den observante leseren allerede kan tenkes å ha fått med seg) av en collage bestående av fire enkeltbilder, – ett for hver årstid, tatt på et så tett opptil eksakt samme sted som overhodet mulig.
Noen av dere drar kanskje kjensel på de, da samtlige i sin tid er blitt presentert i denne spalten, slik at det dermed ble naturlig å avslutte denne smått diffuse ‘spalten i spalten’ ved å vise de alle fire på et brett.
Planen med det hele, er å få de utskrevet på fotopapir, for så å ramme de inn- og henge de opp som en bildecollage på veggen. I utgangspunktet var jeg usikker på hvorvidt de skulle settes sammen til et stort- eller enkeltvis i fire mindre bilder, men i skrivende stund, heller det altså mot sistnevnte alternativ.
MEN..
– For det er jo nær sagt bestandig et ‘men’..
Om så dette fremstår aldri så mye som en komplett ‘straight forward’ prosedyre der det etter alle solemerker skal bare være å slå på PC’en for å få omsatt ord til handling, så er realiteten den at det meget vel kan lure en durablig hindring der inne mellom de nevnte ord og handling; Nemlig meg, og min evinnelige perfeksjonisme på steroider når jeg først gidder noe. Jeg kan skilte med regelrett røntgensyn når det kommer til å spotte feil ved egne verk, og i dette tilfellet er ‘hang-up’et at vinterbildet bør dras en tanke ut til høyre..
Siden vinteren faktisk står for døren, tillater jeg meg imidlertid å ‘ta’ den, men så er det pokka nødt til å bli med det om ikke hele greia skal være kjørt. – Så da gjenstår det bare å se..
I bunn og grunn er jo hele dette pirket på steroider borderline et paradox, med tanke på hvor langt det er mellom hvert tilfelle hvor jeg gidder! For det er liksom ikke noe midt i mellom; Enten er det null interesse, eller så er det kun perfeksjon/best som gjelder. – Og med hhv best og perfeksjon, mener jeg ‘best’ og ‘perfeksjon’ i ordenes fulle betydning. Sånt som ‘kjempebra’ og den slags superlativer holder ikke by a long shot i forbindelse med de områdene hvor jeg har fått det fore å ‘gidde’, -det er ensbetydende med fullstendig ubrukelig! – Hvor dette her kommer fra måtte gudene vite, men det har regelrett tattovert seg inn i personligheten, og dermed bare noe jeg har måttet akseptere..